Saksframlegg. Trondheim kommune. BRUK AV SKOLELINUX I TRONDHEIM FORELØ PIG VURDERING Arkivsaksnr.: 04/14702

Transkript

1 Saksframlegg BRUK AV SKOLELINUX I TRONDHEIM FORELØ PIG VURDERING Arkivsaksnr.: 04/14702 Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Saksfremlegg arkivsak 04/

2 Saksutredning: Bakgrunn I formannskapsmøte den ber formannskapet Rådmannen om følgende: Rådmannen bes gjøre en reell evaluering av "gratis alternativer" når det skal gjøres beslutninger/innkjøp av standardisert programvare. I forbindelse med ankaffelse av kontor programvare (i grunnskolen) bes rådmannen teste ut en løsning med (for eksempel) OpenOffice (evt også Skolelinux) på en av skolene, med evaluering og påfølgende rapportering om erfaringene. I tillegg til pedagogiske og driftsmessige erfaringer fra skolene, bør rådmannen innhente relevant informasjon om totale levetidskostnader ved kommersiell programvare vs. "gratis alternativer". Skolene oppfordres til å melde seg som "forsøksskoler", og den/de skolen(e) som velges får disponere den (eventuelle) økonomiske gevinsten over eget driftsbudsjett. Rådmannen bes avslutte evalueringen innen , og rapportere til formannskapet før videre tiltak iverksettes. Innledning Linux er operativsystem for PC e r. Kontorpakken heter OpenOffice.org og inneholder følgende enheter: tekstbehandler, regneark, presentasjonsprogram, tegning av diagrammer, html redigerer. Skolelinux inneholder de fleste programmene som trengs i skolehverdagen. Dette er nettlesere, tekstbehandler, regneark og en god del pedagogisk programvare. Videre er de viktigste programmene på norsk, nynorsk og samisk. Programvaren er gratis tilgjengelig over internett. Utvikling av programvaren skjer ved at interesserte gir sine bidrag til forbedringer. Denne type programvare er utviklet på ikke kommersiell basis. All koding av programvaren er åpen, og det er derfor enkelt å gjøre tilpasninger i programvaren etter behov. Det er ingen firma eller enkeltpersoner som er eier til programmene. Selve programvaren er altså gratis, men nødvendig datautstyr, installasjoner, kurs, opplæri ng og drift av systemene vil ha en kostnad. Skolelinux er utviklet på dugnadsbasis, men en god del av programvaren utvikles av firmaer som lever av å gi support til disse programmene. Som eksempel på dette så finnes den kommersielle utgaven av OpenOffice.org, Star Office som utvikles og selges av Sun Microsystems. Fakta for å få en reell utprøving av OpenOffice.org / skolelinux ønsket Rådmannen at den / de skolene som ble valgt kun skulle ha denne programvaren tilgjengelig, altså ikke tilgang til kommersiell programvare som f. eks. Microsoft sine produkter. Av to interesserte skoler var det bare Selsbakk som aksepterte denne forutsetningen. Denne avklaringa skjedde i slutten av januar Skolen måtte da kobles fra Elevnett som er standard for de øvrige skolene i Trondheim, og det måtte etableres et eget lokalt nettverk for denne skolen. Flere firma ble bedt om å gi tilbud på etablering av Skolelinux på Selsbakk skole. Firma Linpro ble valgt. Dette firma leverte nødvendig hardware og sto ansvarlig for installasjonen. Installasjonen var ferdig i april. Opplæ ring av personalet og systemansvarlige på skolen var ferdig før sommeren Fra skoleårets start høsten 2003 kunne elevene ta i bruk det nye nettverket med ny gratis programvare. Ø konomi Med en lokal nettverksløsning på Selsbakk skole var det påkrevet å etablere en sentral s kolenettløsning. Skolenett gir skolene tilgang til kommunens infrastruktur for IKT inkl. gratis bruk av internett. Etablering av sentral skolenettløsning har hatt en kostnad på kr Dette gir mulighet for alle skolene til å etablere lokale nettverk som suplement til Elevnett. Kostnader spesifikk for Selsbakk skole: Etablering av lokal skolenettløsning for Selsbakk: kr. Hardware: Egen server, switcher mm: kr Saksfremlegg arkivsak 04/

3 Installasjon: kr ( introduksjonstilbud) Kurs for systemansvarlige og læ rere på Selsbakk: kr Oppfølging og tilpasninger etter installasjonen: kr. Samlet kostnad ca. kr lokalt på Selsbakk kr Med formannskapets vedtak var det ikke skissert økonomiske rammer. Kostnadene med skolenettløsning og hardware er dekket av driftskostnadene for Elevnett, mens kurs er dekket av kompetansemidlene for skolene. Andre økonomiske forhold: Kommunen betaler lisensleie til Microsoft basert på telling av PC e r i Elevnett en gang pr. år. For MS office + frontpage inkl. MS windows koster det 604 kr pr. år pr. PC i leie. Lisenser for programvare på Selsbakk skole ville kostet: 19 PC er x 604 = kr Driftutgifter til Telenor for PC er i Elevnett pr år: 19 x 880 = kr Samlet besparelse på årsbasis på denne skolen utgjør ca kr. Serveren som er installert har kapasistet til å håndtere ytterligere 25 PC er. Med flere PC er og full utnyttelse av serveren ville besparelsene væ rt større. Det har vær t enkelt å bruke ulike PC modeller i Skolelinux nettverket. Dette er svær t positivt og vil kunne gi store besparelser ved at for eksempel gaver med eldre PC er kan nyttiggjøres i skolene. Dette kan gi lengre levetid for PC ene, men samtidig er det større driftsproblemer med eldre utstyr. Programvare med lyd / bilde / animasjoner vil ikke fungere på en tynnklientløsning med gamle PC er. Skolene vil også væ re avhengig av å ha en del nyere utstyr med tykk klientløsning. Med Elevnett løsningen har skolene begrenset ansvar og oppgaver knyttet til drift av PC ene. I en skolelinuxløsning vil skolen måtte ha egne ansatte som har ansvaret for all drift og installasjoner med mer, evt. må disse tjenesten kjøpes eksternt. Kostnadene med dette vil sannsynligvis væ re større enn kostnader med drift og vedlikehold av Elevnett. Selsbakk skole har i denne perioden hatt personer på tiltak og sivilarbeider på skolen som har hatt ansvar for drift av Skolelinux nettverket. Skolen har således ikke blitt belastet ekstrautgifter med eget driftspersonale, noe som normalt vil væ re situasjonen. Det har så langt altså ikke væ rt noen økonomisk gevinst ved denne etableringa på Selsbakk skole hvis man ser etableringskostnadene i sammenheng med de besparelser som er oppnådd på så kort tid. Noen faktorer slår postivt ut økonomisk i forhold til skolelinux løsninger, mens andre ser ut til å kunne gi merkostnader. Det er svæ rt vanskelig å tallfeste dette. Skolelinux løsninger vurderes spesielt i arbeidet med en ny avtale for drift av IKT system for skolene. Ø konomi blir da en faktor i tillegg til funksjonalitet, driftsstabilitet med mer. Funksjonalitet for bruk for lærer e og elevene Vurderingstjenesten ble bedt om å lage en evaluering av funksjonaliteten ved bruk av open office / skolelinux på Selsbakk skole. Rapporten derfra følger som utrykt vedlegg. Hovedpunktene er som følger: elevene kan generelt gjøre det samme med gratisprogrammer som med windows programvare i hovedsak brukes tekstbehandler og internett og det fungerer fint i og med at elevene er mest vant med windows kunne de også tenkt seg dette tilgjengelig på skolen Linux oppleves som mer driftsstabilt enn windows Linux fungerer til formålet og er tilfredsstillende til det systemet er tiltenkt Saksfremlegg arkivsak 04/

4 Ikke all programvare støttes av Linux ( spill med mer) De viktigste programmene i skolelinux finnes på både norsk, nynorsk og samisk. Teknisk løsning Den tekniske vurderinga baserer seg på utsagn fra systemansvarlige på Selsbakk skole. I tillegg refereres det til rapport fra Statskonsult om bruk av skolelinux. Det er også innhentet opplysninger fra IT ansvarlige i Sør Trøndelag fylkeskommune og NTNU, samt fra Orkdal og Brundalen videregående skoler om deres erfaringer med Linux / OpenOffice.org. Selsbakk: skolen har meget gode erfaringer med Linux. kapasiteten på maskinene og serveren er meget god. det er stor driftsikkerhet. Tidsbruken til å drifte selve serveren og det øvrige systemet er svæ rt begrenset. Systemet er meget stabilt. Pedagogiske programmer et utarbeidet med utgangspunkt i Windows, men det er fullt mulig å konvertere de fleste pedagogiske programmene, slik at Linux kan benyttes som operativsystem. Sikkerheten med systemet er godt ivaretatt, da det er en egen server på enheten og at alle terminalene er tynnklienter. Det bidrar til at det blir enklere å vedlikeholde nettverket og samtidig hindre hacking på programvaren som er til disposisjon i systemet. ( Forklaring: tynn klient vil si at programmene kjøres på selve serveren i nettverket og at PC en kun fungerer for overføring av skjermbilde. På tykk klient kjører programmene lokalt på den enkelte PC. ) I følge administrasjonen ved skolen, er kostnadene ved bruk av dette systemet langt lavere enn ved bruk av nåvæ rende Elevnett, men det er ikke foretatt en direkte sammenligning. Både administrasjonen og datateknisk personale opplyser at å drifte Skolelinux på egen enhet vil gi mange fordeler. En av fordelene som nevnes er at datateknisk kompetanse alltid er tilgjengelig. I et pedagogisk miljø, der elever skal utvikle seg innen databruk og datateknologi, vil det væ re åpenbare fordeler at skolen selv har den nødvendige kompetanse for å kunne ivareta disse oppgaver. Et eksternt støttesystem vil i følge ledelsen ved Selsbakk skole ha begrensede muligheter til å ivareta disse oppgaver på en tilfredsstillende måte. IT tjenesten i Sør Trøndelag fylkeskommune: Orkdal videregående skole og Brundalen vgs ( delvis) bruker Linux / open office. Hver skole har sitt eget datasystem som driftes av den enkelte skole. Linux egner seg ikke som sentral løsning for alle skolene da systemet krever meget stor båndbredde. Det er ikke aktuelt å bruke Linux / open office i det administrative systemet da dette vil kreve store tilpasninger av alle fagprogrammene som brukes. Orkdal videregående skole: Har 90 PC er + 40 bæ rbare i Skolelinuxnett og 15 PC er i windowsnettverk. De bærbare fungerer dårlig, men det har mer sammenheng med hastigheten / kapasiteten i trådløs løsningen enn skolelinux. Bruker windowsnettverket for å kjøre en del programvare som ikke fungerer i skolelinux. De gamlepc e ne skolen har fungerer godt i skolelinux. Dette er avhengig av tynnklientløsning og god kapasitet på serveren. Skolen har med skolelinux kunnet øke PCtetteheten for elevene. Skolelinux fungerer godt for de vanligste oppgavene elevene bruker IKT til. Saksfremlegg arkivsak 04/

5 Brundalen videregående skole Har lokalt nett for skolelinux, men bruker windowsnettverk for å kunne bruke fagprogrammene på de ulike studieretningene. Slike fagprogram er oftes programmert for å fungere i forhold til andre windowsprogram. Har en del bærb are PC er. Bruker windows som operativsystem på disse, men med open office som standardprogram. ( Linux har ikke godt nok operativsystem for bærb are PC er) Med en skolelinuxserver drifter de PC er med tynnklientløsning. Dette er en rimelig løsning. Har god erfaring med bruk av Skolelinux. Systemet er driftsstabilt og elevene håndterer bruken av programmene godt. NTNU Enkeltlæ rere og enkeltstudenter har installert Linux / open office på sine PC er, men NTNU har ikke noen strategi for overgang til gratis programvare. Begrunnelsen er at selv om man sparer lisenskostnader blir det merkostnader med tilrettelegging, opplæ ring og brukerstøtte. Samlet vil det derfor ikke væ re noen økonomisk gevinst i dette. Statskonsults rapport 2003:24 Erfaringer fra bruk av Skolelinux Skolelinux er et godt produkt for skoler, og tilfredsstiller i all hovedsak skolenes behov. Det er rimelig, stabilt og kan brukes sammen med andre læ ringsplattformer og læ ringsportaler. Skolelinux har tatt handlingsplanen for IKT på alvor og laget et produkt som er tilpasset skolehverdagen og de ressursene skolen har. Konseptet Skolelinux bygger på, med tynne klienter og sentral administrasjon av en tjenermaskin på skolen, forenkler driften og bør i større grad tas i bruk av skolene. Enkelte pedagogiske program mangler på skolelinux, og noen læ ringsplattformer virker dårlige sammen andre nettlesere enn Internet Explorer. Den sentrale opplærin ga av lære re baseres på windows. Dette gjør det vanskelig for skolene å velge noe annet enn windows baserte løsninger. Opplærin ga av lær erne må bli mer fleksibel. Vurderinger Det er tre forhold som er viktig å vurdere i forhold til valg av IKT løsninger for skolene. Det er generelt betenkelig at en leverandør (Microsoft) har tilnæ rmet monopol på levering av operativsystem og kontorprogramvare. Alternativer som f. eks. Linux og OpenOffice.org må ønskes velkommen. Det skaper konkurranse og bidrer til utvikling på sikt som vil komme brukerne til gode. Det andre er økonomi. Kommersiell programvare har en lisenskostnad, mens Skolelinux er gratis. Men det er bare selve programvaren som er gratis. Etablering av nye systemer, datautstyr, kurs, opplæ ring, brukerstøtte, tilpasning av program osv har en kostnad. Det er derfor viktig å se på totalkostnaden i denne sammenheng, ikke bare programvarekostnaden. De fleste skolene i landet er av en slik størrelse og har en geografisk plassering som gjør det nødvendig å etablere nettverksløsninger på den enkelte skole. Trondheim som en storby med fullt utbygd bredbåndstilgang for skolene (etablert 98/99) har helt andre muligheter til å drifte felles IKT løsninger for alle skolene enn de fleste andre kommuner. En fellesløsning for skolene som Elevnett vil sannsynligvis væ re mer økonomisk gunstig enn drift av egne datasystem (Skolelinux) på hver av skolene. Det tredje vurderingskriterium er funksjonalitet. Det er et ønske at elevene har tilgang til datasystemer og programvare som gjør dem i stand til å bruke IKT i læ ringsarbeidet i tråd med retningslinjene i læ replanen. Programvaren i en skolelinuxløsning er god nok til at elevene kan gjøre hoveddelen av oppgavene sine, men det er fremdeles nødvendig med tilleggsløsninger / annen programvare. Saksfremlegg arkivsak 04/

6 Når det er snakk om IKT løsninger for skolene kan man se for seg 3 ulike løsninger: 1) En felles nettverksløsning for alle skolene Rådmannens strategi for etablering av Elevnett som felles løsning for skolene i kommunen var at felles drift av datanettverk for skolene gir stordriftsfordeler fremfor etablering og drift av lokale nettverk på den enkelte skole. ( Det er 54 skoler i kommunen) Felles innkjøp av utstyr og programvare og like systemer på alle skolene forenkler, og gjør driften rasjonell og rimelig. Etablering av Elevnett har bidratt til å jevne ut de store forskjellene det tidligere var mellom skolene på dette området. Det pedagogiske personalet skal i hovedsak konsentrere seg om bruk av IKT i læ ringsarbeidet fremfor å bruke tid til drift av skolens datasystemer. Fra Etablering av Elevnett i 98/99 og frem til 2004 var det ikke økonomi til innkjøp av mer datautstyr eller annen utvikling av Elevnett. Samtidig med en generell rask utvikling av programvare og IKTutstyr og økt bruk av IKT i skolene ble det er gap mellom det Elevnett kunne tilby skolene og det skolene ønsket. En standarisert løsning som Elevnett ga heller ikke skolene mulighet til å gjøre egne tilpasninger / installasjoner i nettverket. Mange skoler har derfor i denne perioden etablert egne lokale nettverk (tilknyttet skolenett eller andre løsninger) Med økt satsing på IKT utstyr i 2004 er 500 av de eldste PC ene i Elevnett skiftet ut, 600 brukbare PC er blir oppgradert og ungdomstrinnet har fått over 600 nye PC er. Sammen med oppgradering av operativsystem og annen programvare i Elevnett + omfattene kablingsarbeid på noen skoler representerer denne satsinga en stor forbedring for skolene. 2) Skolene har ansvar for egne lokale nettverk Egne nettverk på hver skole kan vær e en skolelinuxløsning eller windowsbasert løsning. Med lokale nettverk på hver skole må det etableres løsninger med egne servere og nettverksutstyr. En slik løsning vil gi skolene gode muligheter til å tilpasse nettverk, installere programvare osv som er tilpasset skolens behov. Løsningen krever kompetent driftspersonale på den enkelte skole. 3) Et tredje alternativ kan væ re et felles nettverk + mulighet for egne lokale nettverk. Det er dette alternativet som best samsvarer med situasjonen i dag. Alle skoler har tilgang til Elevnett. ( Unntak: Huseby skole som har eget MAC nettverk) De fleste skolene benytter kun Elevnett som skolens nettverksløsning. Noen skoler har i tillegg skolenettløsning. Dvs at de benytter infrastukturen i Elevnett inkl. internettilgang, men har eget nettverk. Dette er positivt for de skolene som har behov for f. eks. tilpasset programvare for sine elever. Med en slik løsninger det mulig å utnytte stordriftfordelene med en fellesløsning for alle skolene og etablere Skolelinux som tillegg på en del av skolene ( ungdomstrinn?) Med Skolelinux som tilleggløsning ville elevene fått god generell IKT kompetanse ved å forholde seg til flere programvareleverandører, PC tettheten kunne økes betraktlig ved bruk av eldre utstyr, og skolene kunne hatt frihet til lokale installasjoner og utvikle teknisk kompetanse på drift av IKT løsninger. Oppsummering: Bruk av skolelinux har mange fordeler: programvaren er gratis og basert på åpne standarder. elevene kan gratis installere OpenOffice.org hjemme eldre PC er og ulike PC modeller fungerer godt i skolelinuxløsning de viktigste programmene finnes på norsk, nynorsk og samisk virusproblematikken er mindre i Linuxløsninger nettverkene er driftsstabile men det er også ulemper: Saksfremlegg arkivsak 04/

7 man må kjøpe tjenester hvis programvaren skal tilpasses, for drift, brukerstøtte, opplæri ng med mer. skolelinux kan ikke brukes som felles nettverksløsning for alle skolene. Det må etableres lokale servere på hver skole skolelinux vil vær e avhengig av eget driftspersonale på den enkelte skole, evt. kjøp av slike tjenester det er usikkert hvordan utvikling av gratis programvare vil vær e på sikt, og om annen kommersiell programvare tilpasses Linuxløsninger. Det er svæ rt vanskelig å gjøre økonomiske anslag for besparelser og kostnader med bruk av Skolelinux fremfor nåvær ende Elevnett løsning for skolene. Noen faktorer teller på pluss siden og andre på minus siden. Trondheim som storby med et bredbåndsnettverk mellom skolene har en infrastuktur som er lagt til rette for stordrift. En Elevnettløsning vil av den grunn sannsynligvis gi rimeligere driftskostnader enn IKT løsninger lokalt på den enkelte skole. Veien videre Det er viktig å få samlet erfaringer over tid med bruk av skolelinux, både fra Selsbakk skole og fra andre skoler med samme nettverksløsning. Skolelinux er forholdsvis nytt og det er bare 81 skoler i Norge som har registrert seg som skolelinux brukere. Det reelle tallet er sikkert mye høyere. Det er aktuelt å prøve ut Skolelinux på flere skoler i Trondheim, i første omgang som tillegg til Elevnett. Kommunens avtale med Telenor om drift av Elevnett går ut i 2004 (men med mulighet for forlengelse ut 2005) Avtalen med leie av Microsoftlisenser varer ut I forbindelse med anbud på ny driftsavtale har Rådmannen etablert ei gruppe med representanter fra Rådmannen, IT tjenesten og rektorene som arbeider med en skisse for hvordan Elevnett skal utvikles de nær meste årene. Det har væ rt, og vil væ re nær kontakt med andre kommuner om erfaringer med, og valg av fremtidige IT løsninger før nytt anbud for Trondheim sendes ut. I dette arbeidet blir skolelinux løsninger viet spesiell oppmerksomhet Konklusjon: Rådmannen mener at det er viktig å få erfaring med Skolelinuxløsninger over tid, både på skoler i Trondheim og ellers i landet. Rådmannen ønsker mer bruk av Skolelinux, og vil ta initiativ til at flere skoler prøver ut dette, i første omgang som tilleggsløsning til Elevnett. Skolelinux vil også bli vurdert ved inngåelse av ny avtale for drift av skolenes IKT systemer. Rådmannen i Trondheim, Ingrid Finboe Svendsen kommunaldirektør Brage Risstad rådgiver Utrykt vedlegg: Vurdering ved bruk av operativsystemet skolelinux ved Selsbakk skole Saksfremlegg arkivsak 04/