Vi ber om at fråfall vert melde snarast råd til politisk sekretariat på e-post eller tlf /

Transkript

1 ULSTEIN KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Administrasjonsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: Tid: 14:00 Vi ber om at fråfall vert melde snarast råd til politisk sekretariat på e-post eller tlf / Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gi melding, slik at varamedlemmer kan kallast inn. Varamedlemmer som får saksdokumenta til orientering, får ei særskilt melding når dei skal møte. Møtet er ope for publikum, bortsett frå når det eventuelt skal behandlast saker som er unnatekne offentleg innsyn. Saksdokumenta er publiserte under «Politikk og val» på Dei kan lesast i servicetorget på rådhuset. 1

2 2

3 SAKLISTE Saksnr Tittel Arkivsaknr PS 17/1 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 17/2 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE PS 17/3 MELDINGSSAKER PS 17/4 DELEGERTE SAKER RS 17/1 REFERAT - ARBEIDSGRUPPE OM HEILTIDSKULTUR 2016/ RS 17/2 SJUKEFRÅVÆR I ULSTEIN KOMMUNE 2017/599 RS 17/3 10-FAKTOR - RESULTAT FOR ULSTEIN KOMMUNE /746 RS 17/4 ÅRSRAPPORT BEDRIFTSHELSETENESTE 2017/287 RS 17/5 ÅRSMØTE FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR SØRE SUNNMØRE 2017/740 Eventuelt Ulsteinvik, Knut Erik Engh leiar Kari Marie Øvrebøe møtesekretær 3

4 4

5 PS 17/1 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 17/2 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE PS 17/3 MELDINGSSAKER PS 17/4 DELEGERTE SAKER 5

6 Saksnr Løpenr. Referent: Møteleiar: 2016/ /2016 KRI MØTEREFERAT REFERAT - ARBEIDSGRUPPE OM HEILTIDSKULTUR Dato og møtestad: Tilstades: Møterom Hasund Vegard Sæter Gurskevik, Ann Christin Bonde Helliksen, Gunn Sætre, Hilde Ringen Hofseth, Hege Sandnes, Kari Riise Bakgrunn: I protokollen frå årets sentrale lønnsoppgjer, står det slik: Hovedtariffavtalen legger til grunn at det som hovedregel skal tilsettes i hel stilling og at det skal utarbeides retningslinjer med formål om å øke antall heltidstilsatte. De sentrale parter er gjennom «Heltidserklæringen» enige om at heltid er viktig for arbeidsmiljø, effektivitet og kvalitet i tjenesten, og anmoder partene lokalt i hver kommune om å arbeide for heltidskultur. Heltidskultur utvikles gjennom forankring, involvering, gode prosesser og kunnskap om hva heltid innebærer for den enkelte, for ledelse og for tjenesten. Partene sentralt har utarbeidet en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Det anbefales at veilederen tas i bruk for å sikre gode lokale prosesser. Rådmannen har peika ut desse til å utarbeide lokale retningsliner for heiltidskultur i Ulstein kommune: Hilde Ringe Hofseth (Fagforbundet), Hege Sandnes (NSF), Gunn Sætre (soneleiar i helse og omsorgsetaten), Ann Christin Bonde Helliksen (barnehagekonsulent), Vegard Sæter Gurskevik (administrasjon oppvekst) og Kari Riise (personalleiar). Tidsplan og møtefrekvens: Mål: Ferdig utarbeidd lokale retningsliner for heiltidskultur 15.juni 2017 Møtefrekvens: Vi startar med å gjennomføre månadlege møte; kvar andre måndag i månaden. Møta kan bli flytta dersom vi får forfall. Meld frå i god tid!! Avgrensing: Arbeidsgruppa skal ha fokus på den delen av arbeidsstokken som arbeider deltid utan å ha permisjon eller redusert arbeidstid på grunn av sjukdom eller omsorgsoppgåver som er heimla i Arbeidsmiljølova eller i avtaleverket. Arbeidsgruppa skal utarbeide og foreslå tiltak uavhengig av om deltidsarbeid er uønskt eller ønskt. Aktuelle tema: - Turnusordningar kortvakt langvakt - Delte stillingar - Komprimert arbeidstid for fagarbeidar/assistent/sekretær ved skulane - Utlysingspraksis/ tilsettingsrutine - Deltidspermisjon - Oppseiing av delar av stillinga 6

7 Side 2 av 2 Prosess: - Involvering av leiarguppa - Politisk forankring Til neste møte: - Kari lagar ei oversikt over omfanget av deltid i Ulstein kommune (inklusive oversikt over deltid grunna helse eller omsorg som er heimla i lov/avtaleverk). - Alle orienterer seg om heiltidskultur på desse nettstadane: Kari Riise personalleiar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Postadresse: Informasjonen: postmottak@ulstein.kommune.no Org. nr: NO Telefon (dir): Bankgiro: Telefax: 7

8 NOTAT Til: Administrasjonsutvalet Saksnr. Løpenr. Sakshandsamar Dato 2017/ /2017 KRI SJUKEFRÅVÆR I ULSTEIN KOMMUNE I 2016 greidde vi endeleg å nå målet om eit sjukefråvær på 7% eller lågare (IA-avtalen). Samla sjukefråvær er 6,99% - som er ein reduksjon på heile 1,26 prosentpoeng frå Begge dei to store etatane har gode resultat og ein tydeleg nedgang frå Resultat for 2016: Avdeling Totalt fråvær Korttidsfråvær Langtidsfråvær Folkevalde 0,17 0,17 0 Sentraladm. 4,62 1,66 2,96 Oppvekst 6,05 1,99 4,06 Kultur og idrett 7,94 2 5,94 Teknisk etat 4,04 1,85 2,19 Helse og Omsorg 9 2,59 6,41 Sum 6,99 2,18 4,81 Resultat for 2015: Avdeling Totalt fråvær Korttidsfråvær Langtidsfråvær Folkevalde 0,24 0,24 0 Sentraladm. 4,51 1,53 2,99 Oppvekst 7,49 2,14 5,35 Kultur og idrett 3,42 0,72 2,7 Teknisk etat 1,37 1,33 0,04 Helse og Omsorg 11,02 2,51 8,51 Sum 8,25 2,15 6,1 Dette er tal henta frå vårt eige system/program. Tala viser samla sjukefråvær både eigenmeldt og legemeldt fråvær er med. Alle tilsette inklusive vikarar og korte/lange engasjementstillingar er med i dette grunnlaget. 8

9 Side 2 av 2 Vi kan sjå at tal frå KS og tal frå NAV kan vike frå det vi legg fram sjølve. Etter grundig gjennomgang av talgrunnlaget gjennom fleire år, vel vi å halde fram med presentere og samanlikne resultatet vi får fram frå eigne rapportar. Det er svært gledeleg å sjå at sjukefråværet no er det lågaste det har vore sidan Særleg positivt er det at omsorgsetaten har redusert fråværet med 2 prosentpoeng siste året. Vi vel å tru at dette er eit resultat av godt arbeid frå leiarar, tillitsvalde, verneombod og tilsette sjølve. Små og store tiltak der brukaren står i sentrum er viktig for å sikre arbeidsglede, stoltheit, ansvarskjensle og gode arbeidsmiljø. Vi veit også at sjukdom og fråvær kan råke uavhengig av alt dette og at det er mange faktorar både interne og eksterne - som påverkar vårt sjukefråvær og arbeidsnærvær. Kari Riise personalleiar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Postadresse: Informasjonen: postmottak@ulstein.kommune.no Org. nr: NO Telefon (dir): Bankgiro: Telefax: 9

10 10

11 10-FAKTOR KS' medarbeiderundersøkelse Ulstein Faktor Navn Ulstein Norge Faktor 1 Oppgavemotivasjon 4,2 4,3 Faktor 2 Mestringstro 4,2 4,3 Faktor 3 Selvstendighet 4,1 4,2 Faktor 4 Bruk av kompetanse 4,1 4,2 Faktor 5 Mestringsorientert ledelse 3,8 3,9 Faktor 6 Rolleklarhet 4,1 4,3 Faktor 7 Relevant kompetanseutvikling 3,5 3,7 Faktor 8 Fleksibilitetsvilje 4,4 4,4 Faktor 9 Mestringsklima 4,0 4,1 Faktor 10 Nytteorientert motivasjon 4,5 4,7 11

12 Beskrivelse Motivasjonen for oppgavene i seg selv, det vil si om oppgavene oppleves som en drivkraft og som spennende og stimulerende. (Også kalt indre jobbmotivasjon) Mestringstroen gjenspeiler hver enkelt medarbeiders tiltro til egen kompetanse og mulighet til å mestre utfordringer i jobbsammenheng. Medarbeidernes opplevelse av å ha mulighet til å jobbe selvstendig og gjøre egne vurderinger i jobben sin, basert på egen kompetanse, og innen en definert jobbrolle. Medarbeidernes opplevelse av å få brukt egen jobbrelevante kompetanse på en god måte i sin nåværende jobb. Ledelse som vektlegger at den enkelte medarbeider skal få utvikle seg og bli best mulig ut fra sine egne forutsetninger, slik at medarbeideren opplever mestring og yter sitt beste. Høy rolleklarhet innebærer at forventningene til den jobben medarbeideren skal gjøre er tydelig definert og kommunisert. Relevant kompetanseutvikling er avgjørende for at medarbeiderne til enhver tid er best mulig rustet til å utføre sine oppgaver med høy kvalitet, og er avgjørende for kvaliteten på de tjeneste som leveres, uansett hvilken type tjeneste vi snakker om. Medarbeiderens villighet til å være fleksibel på jobb og tilpasse sin måte å jobbe på til nye behov og krav. I et mestringsklima motiveres medarbeiderne av å lære, utvikle seg og gjøre hverandre gode, fremfor å rivalisere om å bli best. Motivasjon for å gjøre noe nyttig og verdifullt for andre, også kalt prososial motivasjon, er en viktig drivkraft for mange og har en rekke godt dokumenterte, positive effekter. 12

13 Faktor Navn Ulstein Landssnitt for alle enheter som er registrert som:kommune Faktor 1 Oppgavemotivasjon 4,2 4,3 Faktor 2 Mestringstro 4,2 4,3 Faktor 3 Selvstendighet 4,1 4,2 Faktor 4 Bruk av kompetanse 4,1 4,2 Faktor 5 Mestringsorientert ledelse 3,8 3,9 Faktor 6 Rolleklarhet 4,1 4,2 Faktor 7 Relevant kompetanseutvikling 3,5 3,7 Faktor 8 Fleksibilitetsvilje 4,4 4,4 Faktor 9 Mestringsklima 4,0 4,0 Faktor 10 Nytteorientert motivasjon 4,5 4,6 13

14 Beskrivelse Motivasjonen for oppgavene i seg selv, det vil si om oppgavene oppleves som en drivkraft og som spennende og stimulerende. (Også kalt indre jobbmotivasjon) Mestringstroen gjenspeiler hver enkelt medarbeiders tiltro til egen kompetanse og mulighet til å mestre utfordringer i jobbsammenheng. Medarbeidernes opplevelse av å ha mulighet til å jobbe selvstendig og gjøre egne vurderinger i jobben sin, basert på egen kompetanse, og innen en definert jobbrolle. Medarbeidernes opplevelse av å få brukt egen jobbrelevante kompetanse på en god måte i sin nåværende jobb. Ledelse som vektlegger at den enkelte medarbeider skal få utvikle seg og bli best mulig ut fra sine egne forutsetninger, slik at medarbeideren opplever mestring og yter sitt beste. Høy rolleklarhet innebærer at forventningene til den jobben medarbeideren skal gjøre er tydelig definert og kommunisert. Relevant kompetanseutvikling er avgjørende for at medarbeiderne til enhver tid er best mulig rustet til å utføre sine oppgaver med høy kvalitet, og er avgjørende for kvaliteten på de tjeneste som leveres, uansett hvilken type tjeneste vi snakker om. Medarbeiderens villighet til å være fleksibel på jobb og tilpasse sin måte å jobbe på til nye behov og krav. I et mestringsklima motiveres medarbeiderne av å lære, utvikle seg og gjøre hverandre gode, fremfor å rivalisere om å bli best. Motivasjon for å gjøre noe nyttig og verdifullt for andre, også kalt prososial motivasjon, er en viktig drivkraft for mange og har en rekke godt dokumenterte, positive effekter. 14

15 Diagrammer Ulstein Faktor 1 - Oppgavemotivasjon 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Oppgavemotivasjon Faktor 2 - Mestringstro 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Mestringstro Faktor 3 - Selvstendighet 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Selvstendighet 15

16 Faktor 4 - Bruk av kompetanse 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Bruk av kompetanse Faktor 5 - Mestringsorientert ledelse 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Mestringsorientert ledelse Faktor 6 - Rolleklarhet 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Rolleklarhet 16

17 Faktor 7 - Relevant kompetanseutvikling 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Relevant kompetanseutvikling Faktor 8 - Fleksibilitetsvilje 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Fleksibilitetsvilje Faktor 9 - Mestringsklima 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Mestringsklima 17

18 Faktor 10 - Nytteorientert motivasjon 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Nytteorientert motivasjon 18

19 Enhet: Ulstein Undersøkelse: 10-FAKTOR KS' medarbeiderundersøkelse Faktor: 1 - Oppgavemotivasjon Gjennomsnitt: 4,2 Gjennomsnitt Norge: 4,3 Svarfordelingskurve: Oppgavemotivasjon 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Oppgavemotivasjon Informasjon om Oppgavemotivasjon Motivasjonen for oppgavene i seg selv, det vil si om oppgavene oppleves som en drivkraft og som spennende og stimulerende. (*Også kalt indre jobbmotivasjon) Regnes ofte som den viktigste formen for motivasjon. Lav oppgavemotivasjon skyldes ofte: - Lav selvstendighet (autonomi). - Svakt mestringsklima. - Utilfredsstillende ledelse eller lav mestringstro. Eksempel på måleindikator: - Mine arbeidsoppgaver er i seg selv en viktig drivkraft for meg. 19

20 Enhet: Ulstein Undersøkelse: 10-FAKTOR KS' medarbeiderundersøkelse Faktor: 2 - Mestringstro Gjennomsnitt: 4,2 Gjennomsnitt Norge: 4,3 Svarfordelingskurve: Mestringstro 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Mestringstro Informasjon om Mestringstro Mestringstroen gjenspeiler hver enkelt medarbeiders tiltro til egen kompetanse og mulighet til å mestre utfordringer i jobbsammenheng. (*Fagbegrep: også kalt subjektiv mestringsevne. (Engelsk: self-efficiacy.)) Avgjørende for: - Bruk av kompetanse. - Innsats og ytelse. Lav mestringstro skyldes ofte: - Lav selvstendighet (autonomi). - Svak mestringsorientert ledelse. Eksempel på måleindikator: - Samme hva som skjer i jobben min, er jeg vanligvis i stand til å takle det. Les mer om denne faktoren på 20

21 Enhet: Ulstein Undersøkelse: 10-FAKTOR KS' medarbeiderundersøkelse Faktor: 3 - Selvstendighet Gjennomsnitt: 4,1 Gjennomsnitt Norge: 4,2 Svarfordelingskurve: Selvstendighet 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Selvstendighet Informasjon om Selvstendighet Medarbeidernes opplevelse av å ha mulighet til å jobbe selvstendig og gjøre egne vurderinger i jobben sin, basert på egen kompetanse, og innen en definert jobbrolle. (*Også kalt jobbautonomi.) Avgjørende for: - Oppgavemotivasjon (indre motivasjon). - Bruk av kompetanse, innsats og ytelse. Lav opplevd autonomi skyldes ofte: - Lav rolleklarhet. - Svak mestringsorientert ledelse. Eksempel på måleindikator: - Jeg har mulighet til å tenke og handle selvstendig i jobben min. Les mer om denne faktoren på 21

22 Enhet: Ulstein Undersøkelse: 10-FAKTOR KS' medarbeiderundersøkelse Faktor: 4 - Bruk av kompetanse Gjennomsnitt: 4,1 Gjennomsnitt Norge: 4,2 Svarfordelingskurve: Bruk av kompetanse 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Bruk av kompetanse Informasjon om Bruk av kompetanse Medarbeidernes opplevelse av å få brukt egen jobbrelevante kompetanse på en god måte i sin nåværende jobb. (*Også kalt kompetansemobilisering (engelsk: perceived competence mobilization, skill utilization). Avgjørende for: - God (dårlig) bruk av kompetanse har mange positive (negative) effekter for medarbeidere, grupper og organisasjon. Lav bruk av kompetanse skyldes ofte: - Lav selvstendighet (autonomi). - Lav oppgavemotivasjon (indre motivasjon). - Svak mestringsorientert ledelse. - Svakt mestringsklima og/eller lav mestringstro. Eksempel på måleindikator: - Jeg får brukt det jeg kan (dvs. mine kunnskaper, ferdigheter og evner) slik jeg forventet da jeg tok denne jobben. Les mer om denne faktoren på 22

23 Enhet: Ulstein Undersøkelse: 10-FAKTOR KS' medarbeiderundersøkelse Faktor: 5 - Mestringsorientert ledelse Gjennomsnitt: 3,8 Gjennomsnitt Norge: 3,9 Svarfordelingskurve: Mestringsorientert ledelse 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Mestringsorientert ledelse Informasjon om Mestringsorientert ledelse Ledelse som vektlegger at den enkelte medarbeider skal få utvikle seg og bli best mulig ut fra sine egne forutsetninger, slik at medarbeideren opplever mestring og yter sitt beste. (*Fagbegrep på engelsk: mastery oriented leadership, mastery oriented supervisor support.) Mestringsorienterte ledere gir: - Retning hvor skal vi (mål og rolleavklaring) - Mening hvorfor skal vi dit (motivasjon) - Individuell oppmerksomhet Eksempel på måleindikator: - Min nærmeste leder gir meg nyttige råd og støtte slik at jeg kan forbedre meg. Les mer om mestringsorientert ledelse i supplerende veiledningsmateriell på 23

24 Enhet: Ulstein Undersøkelse: 10-FAKTOR KS' medarbeiderundersøkelse Faktor: 6 - Rolleklarhet Gjennomsnitt: 4,1 Gjennomsnitt Norge: 4,3 Svarfordelingskurve: Rolleklarhet 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Rolleklarhet Informasjon om Rolleklarhet Høy rolleklarhet innebærer at forventningene til den jobben medarbeideren skal gjøre er tydelig definert og kommunisert. Avgjørende for: - Bruk av kompetanse - Aksept for lavere selvstendighet (autonomi). Eksempel på måleindikator: - Jeg vet når jeg har prioritert tiden min på jobb riktig. Les mer om denne faktoren på 24

25 Enhet: Ulstein Undersøkelse: 10-FAKTOR KS' medarbeiderundersøkelse Faktor: 7 - Relevant kompetanseutvikling Gjennomsnitt: 3,5 Gjennomsnitt Norge: 3,7 Svarfordelingskurve: Relevant kompetanseutvikling 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Relevant kompetanseutvikling Informasjon om Relevant kompetanseutvikling Relevant kompetanseutvikling er avgjørende for at medarbeiderne til enhver tid er best mulig rustet til å utføre sine oppgaver med høy kvalitet. Faktoren er også avgjørende for kvaliteten på de tjeneste som leveres, uansett hvilken type tjeneste vi snakker om. Faktorene vi måler i 10-FAKTOR er avgjørende, kompetansemessige holdninger og oppfatninger som ofte utelates i kompetansearbeid - men som kan utvikles. Individnivå: - Oppgavemotivasjon - Mestringstro - Opplevd selvstendighet - Muligheter til bruk av kompetanse - Rolleklarhet - Opplevd mulighet til relevant kompetanseutvikling - Fleksibilitet - Nytteorientert motivasjon Gruppenivå: - Mestringslima Ledernivå: - Lederen er viktigste premissgiver for de fleste faktorene. Eksempel på måleindikator: - Opplæringen/kompetanseutviklingen jeg får muligheter til å delta ved er tilpasset mine oppgaver. Les mer om denne faktoren på 25

26 Enhet: Ulstein Undersøkelse: 10-FAKTOR KS' medarbeiderundersøkelse Faktor: 8 - Fleksibilitetsvilje Gjennomsnitt: 4,4 Gjennomsnitt Norge: 4,4 Svarfordelingskurve: Fleksibilitetsvilje 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Fleksibilitetsvilje Informasjon om Fleksibilitetsvilje Medarbeiderens villighet til å være fleksibel på jobb og tilpasse sin måte å jobbe på til nye behov og krav. Avgjørende for: - Bruk av kompetanse og tjenestekvalitet. Lav fleksibilitetsvilje skyldes ofte: - Lav nyttemotivasjon (prososial motivasjon) - Lav rolleklarhet - Lav selvstendighet (jobbautonomi). Eksempel på måleindikator: - Jeg er villig til å gjøre ting på en annen måte enn jeg pleier, hvis min leder ønsker det. Les mer om denne faktoren på 26

27 Enhet: Ulstein Undersøkelse: 10-FAKTOR KS' medarbeiderundersøkelse Faktor: 9 - Mestringsklima Gjennomsnitt: 4,0 Gjennomsnitt Norge: 4,1 Svarfordelingskurve: Mestringsklima 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Mestringsklima Informasjon om Mestringsklima I et mestringsklima motiveres medarbeiderne av å lære, utvikle seg og gjøre hverandre gode, fremfor å rivalisere om å bli best. (*Fagbegrep på engelsk: Mastery climate, mastery oriented motivation climate.) Et godt mestringsklima kjennetegnes ved - Vekt på læring og samarbeid. - Vekt på å bli god, dvs. best mulig ut fra egne forutsetninger. - Fokus på læring og utvikling. - Gjøre hverandre gode og dele kompetanse. Et mestringsklima gir vesentlig bedre resultater enn et prestasjonsklima. Eksempel på måleindikator: - I min avdeling/arbeidsgruppe blir medarbeiderne oppmuntret til å samarbeide og utveksle tanker og ideer. Les mer om denne faktoren på 27

28 Enhet: Ulstein Undersøkelse: 10-FAKTOR KS' medarbeiderundersøkelse Faktor: 10 -Nytteorientert motivasjon Gjennomsnitt: 4,5 Gjennomsnitt Norge: 4,7 Svarfordelingskurve: Nytteorientert motivasjon 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Nytteorientert motivasjon Informasjon om Nytteorientert motivasjon Motivasjon for å gjøre noe nyttig og verdifullt for andre, også kalt prososial motivasjon, er en viktig drivkraft for mange og har en rekke godt dokumenterte, positive effekter. Avgjørende for: - Innsats for å gi brukere gode tjenester. - Fleksibilitetsvilje. - Mestringsklima. - Og en rekke andre positive effekter, herunder ressursutnyttelse og måloppnåelse. Eksempel på måleindikator: - Det er viktig for meg å kunne jobbe med noe som er til nytte for andre Les mer om denne faktoren på 28

29 Bedriftsnavn: Stamina/NIMI Årsrapport 2016 for Ulstein kommune RAPPORT FRÅ STAMINA HELSE Oppdragsgjevar Ulstein kommune / Kari Riise Distribuert til Kari Riise, personalleiar Lars Inge Breivik, hovedverneombud Utarbeidd av Anja B. Dahl Sendt over til kunde: Stamina Helse // staminagroup.no 29

30 1. Innleiing Årsrapporten er ei oppsummering av dei tenestene Stamina Helse har hjelpt med gjennom året. Tenesta skal dekkje verksemda sine behov for HMS-oppfølging og bistand i høve til Arbeidsmiljølovas 3-3, Forskrift om organisering, leiing og medverknad kapittel 13, og Forskrift om systematisk HMS-arbeid 5. Rapportar/notat som skildrar utførte oppdrag er sendt over løpande i året som er gått. 2. Rådgjevarar frå Stamina Helse Kundeansvarleg i 2016 har vore Kristine V. Rishaug og Anja B. Dahl Andre rådgjevarar som har hjelpt i 2016, er: Ragnhild Garshol, bedriftssjukepleiar Odd Jonny Telseth, verneingeniør Marita Rogne, bedriftssjukepleiar Tove Reitan, bedriftssjukepleiar Elisabeth Heimro Remme, bedriftssjukepleiar Christina Aasen-Helvig, bedriftssjukepleiar Ligita Laimina, bedriftslege Britt Helen Rognstad, bedriftsfysioterapeut Håvard Ramsli, bedriftslege Mimmi K. Ulstein, helsesekretær Stamina Helse // staminagroup.no SIDE 2 30

31 3. Aktivitetsoversikt for Systematisk HMS Sjukefråvær Livsstil Arbeidshelse Ergonomi Psykososialt/organisatorisk Fysisk/kjemisk/biologisk Krisehandsaming Kurs/undervising Diagram 1: Viser leverte tenester i 2016 i kroner for dei ulike tenesteområda. Grøne søyler beskriver HMS-leveransar for abonnement og lilla søyler det som er tilleggsfakturert. Følgjande avdelingar i kommunen har fått HMS-leveransar frå Stamina: Kommuneadministrasjon ( handtering/oppfølging av samarbeid bedrift/bedriftshelseteneste) Helse og omsorgsetat Oppvekst- og kulturetat Teknisk etat 4. Skildring av aktivitetar, med utgangspunkt i handlingsplanen Systematisk HMS: Handlingsplanarbeid Årsrapport AMU-møter Halvårsstatus Synfaring av lokale til feiarar + rapport Sjukefråversarbeid: Oppfølgingssamtale/støttesamtale Stamina Helse // staminagroup.no SIDE 3 31

32 Arbeidshelse: Støttesamtalar Helsekontrollar Helsesertifiseringar Yrkesvaksinering Ergonomi: Arbeidsplassvurdering Prosjekt «treningsveiledning» Psykososialt arbeidsmiljø Støttesamtalar Prosjekt «vald og truslar» Fysisk, kjemisk og biologisk arbeidsmiljø Kurs Livsstil Prosjekt «treningsveiledning» Undervisning/kurs Førstehjelpskurs Tabell 1: Viser avtalte og gjennomførte aktivitetar i 2016, med utgangspunkt i avtalt handlingsplan. Tenesteområde Avtalt aktivitet Gjennomført aktivitet Systematisk HMS-arbeid Handlingsplanmøte Desember/januar kvart Fleirårsplan revidert år Oppfølging av plan Kvartalsvis rapportering og Revisjonar Revisjon av Løpande handlingsplan etter kvartalsvis rapportering HMS-kartlegging/ Etter behov vernerundar Rådgjeving Deltaking AMU Etter behov og ved tilsyn frå AT Årsrapport Innan Sjukefråvær Individoppfølging Ved behov Gjennomført Dialogmøte Einingane kaller inn etter behov Livsstil og helsetiltak Målrettet tiltak for å , , og Stamina Helse // staminagroup.no SIDE 4 32

33 Tenesteområde Avtalt aktivitet Gjennomført aktivitet Anna følgje opp og forebygge sjukefråveret BHT har ønske om å delta på IA-møter Livsstil og helse, helsefremjande tiltak Livsstilskonsept Fysisk aktivitet Arbeidshelseoppfølging Arbeidsmiljøkartlegging Helsekontrollar Prosjekt «treningsveiledning» Kommuna køyrer eigen medarbeiderundersøkelse. BHT bistår ved behov Omsorg: Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Tilbod om helsekontroll alle nattevakter Helsesertifisering Brannmannskap April og sept 2016 Vaksinering/ Ved behov Gjennomført reiserådgjeving Støtte- /avklaringssamtalar Ved behov Gjennomført Ergonomi Kartlegging/ risikovurdering Ergonomiopplæring Arbeidsplasstilpassing avdeling Arbeidsplasstilpassing individ Rådgjeving Ønske om å ha fokus på dette i etat omsorg Ønske om å ha fokus på dette i etat omsorg Nytt Bygg (USAS) Stamina bør delta for å sikre gode ergonomiske løysningar for dei som skal bruke bygget Oppstart og blir fullført i 2017 Endra til at etaten sjølv tilbyr nattevaktene helsekontroll med Stamina og nattevaktene bestiller sjølv. Gjennomført Gjennomført Psykososialt arbeidsmiljø, organisasjonsutvikling Arbeidsmiljøkartlegging Anna Høgt sjukefråver pga Prosjekt «vald og trusler» Stamina Helse // staminagroup.no SIDE 5 33

34 Tenesteområde Avtalt aktivitet Gjennomført aktivitet arbeidsmiljø i nokre soner i omsorgsetaten. OBS dette i forhold til HMS-leveransar Fysisk, kjemisk, biologisk arbeidsmiljø og inneklima Rådgjeving Event sjå kva ein kan gjer med ventilasjonsanlegga Kurs Førstehjelpskurs Sundgotmarka barnehage Gjennomført 5. Måloppnåing og samarbeidet i 2016 Dei områda det har vore mest samarbeid om i 2016 har vore arbeidshelse og psykososialt arbeidsmiljø Stamina Helse opplever eit godt og aktivt samarbeid. Handlingsplanen vart stort sett gjennomført etter plan. Nokre HMS-leveransar har blitt justert eller avlyst etter behov og andre leveransar har kome i tillegg. 6. Tilrådingar for 2017 Stamina Helse ønskjer å bidra til at de når dei måla de set dykk for HMS-arbeidet. Vi ønskjer at de skal oppleve ein best mogleg effekt og god utnytting av dei rammene som ligg til grunn i avtalen, og at dei tiltaka som blir gjennomførte er målretta og bidreg til opplevd meirverdi. Dette ønskjer vi å vektleggje også i komande periode. Det er planlagt handlingsplanmøte På vegner av Stamina Helse takkar eg for samarbeidet i året som gjekk, og ser frem til eit godt, helsefremjande og konstruktivt samarbeid i Referansar Arbeidsmiljølovas 3-3 Forskrift om organisering, leiing og medverknad kapittel 13 Forskrift om systematisk HMS-arbeid (internkontrollforskrifta) 5 Stamina Helse // staminagroup.no SIDE 6 34

35 Hei J Vedlagt finn dokke årsrapporten for Vi snakkes på onsdag J Med venleg helsing Anja B. Dahl KAM/koordinator cid:image001.png@01d1bce5.2f

36 Bestilling/endring av timer/oppdrag: Sentralbord Ålesund: Sentralbord Ulsteinvik: Sentralbord Ørsta:

37 Invitasjon til Ordførar, Rådmann, kommunalsjefar, medlemsbedrifter, styremedlemar og vara til årsmøte i OPPLÆRINGSKONTORET FOR SØRE SUNNMØRE for året 2016 Ulsteinvik Dato: Måndag 27. Mars 2017 Tid: Kl Stad: Thon hotel Fosnavåg Vi startar med lunsj. (må ha tilbakemelding om ein skal ha lunsj) Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling 2. Val av referent og to til å signere 3. Årsmelding Rekneskap Budsjett Fastsetjing av tilskotet som skal fordelast på lærebedriftene. 7. Fastsetjing av årsavgift for medlemskap i Opplæringskontoret 8. Styrehonorar til den kommuna som har styreleiar 9. Endring i vedtekter. 10. Val av styrerepresentantar med personlige varamenn 11. Val av valnemnd Styret håper på god deltaking på årsmøtet, og ber om at medlemsbedriftene sender påmeldingar til årsmøtet til Opplæringskontoret seinast Torsdag 23. mars. Med helsing OPPLÆRINGSKONTORET Kari Riise Anne-Mari 37

38 38 Årsmelding 2016

39 Føremål På vegne av medlemsbedrifter på søre Sunnmøre, er føremålet til Opplæringskontoret å legge til rette opplæring for lærlingar og lærekandidatar i tråd med Opplæringslova. Opplæringskontoret er eit samarbeidsorgan mellom fleire bedrifter som har teke på seg opplæringsansvar i samsvar med fastsette læreplanar i aktuelle fag. Opplæringskontoret skal koordinere og støtte medlemmane si fagopplæring og medverke til at opplæringa held god fagleg kvalitet. Kontoret skal representere kommunane og medlemsbedrifter ut mot elevar i vidaregåande skule, samt vere bindeledd og kontaktperson mellom skule og lærebedrift. Kontoret skal aktivt arbeide med informasjonsformidling på opplæringsstaden. Kontoret skal gje råd om opplæringstilbod, analysere opplæringsbehov og utvikle planar for opplæring. Administrasjon Anne-Mari Pilskog er tilsett som dagleg leiar. Ho er tilsett i 100 % stilling. Kontoret leiger lokale med Ulshav AS i Ulsteinvik. Opplæringskontoret brukar Nordea som bankforbindelse og Herøy Kommune har ansvar for føring av rekneskap. Revisjon vert utført Søre Sunnmøre Kommunerevisjon ved Bodil Skeide. Styresamansetting 2016 Styret for Opplæringskontoret har sju medlemmar og sju varamedlemmar. Kvar kommune har ein representant i styret. Arbeidstakarorganisasjonane har ein representant. Dei private bedriftene har i året 2016 ikkje vore representert i styret. Dette p.g.a. at ingen i dei private bedriftene ønska å stille i styret. På årsmøte i 2015 vart det vedtatt å ha med ein lærlingrepresentant i med i styret. Utdanningsavdelinga i fylke har møte- og talerett. Styreleiar: Kari Riise Ulstein kommune Vara: Cato Hansrud Nestleiar: Trude Kristin Dalen Hareid kommune Vara: Mariann Båtnes Styremedlem: Øystein Johansen Sande kommune Vara: Elin Muren Rokstad Styremedlem: Sigrid Marie Lillebø Vanylven kommune Vara: Janita Nybø Wefring Styremedlem: Gro Anette Frøystad Voldsund Herøy kommune Vara: Jan Vidar Dammen- Hjelmeseth Styremedlem: Gabrielle Kopparstad Lærlingrepresentant Vara: Anni- Marie Nordhaug Arbeidstakarorg: Hilde Ringen Hofseth Vara: Eli Karin Kvalsund Valkomiteen: Jan Vidar Hjelmeseth og Oddbjørn Grimstad Styret har i 2016 hatt 4 ordinære styremøte og årsmøte for

40 Saker som styret har handsama/blitt orientert om Rekrutteringsarbeid. Karrieredagar på Høgskulen i Volda Fylkesmeisterskap i Helsearbeidarfaget Budsjett, økonomi og årsmelding Kurs for instruktørar Kurs og samlingar som dagleg leiar har deltatt på Samlingar for lærlingar Generell informasjon om Opplæringskontoret Medlemsbedrifter og lærlingar i Pr er der 15 medlemsbedrifter og 42 aktive lærlingar registeret i Opplæringskontoret, dette er ei auke på ein bedrift og sju lærlingar frå Opplæringskontoret har gjennom sine lærebedrifter godkjenning av 7 ulike lærefag. Tal på lærekontraktar fordelt på fag. 2 40

41 Ulstein kommune Hareid kommune Herøy kommune Sande kommune Vanylven kommune Solsikka barnehage Blåtinden barnehage Sætra barnehage Høddvoll barnehage Troll-lia barnehage Gnist barnehage avd. Myklebust Gnist barnehage avd. Holstad Sunnmøre folkehøgskule Møre barne og ungdomsskule. Datawaves AS Kontraktar pr Lærefag Kommune/bedrift Kontrakt Merknad Barn og ungdomsarbeidarfaget Hareid kommune 3 Ulstein kommune 1 Vanylven kommune 1 Herøy Kommune 2 Troll-lia bh 1 Blåtinden barnehage 1 Gnist Holstad 1 (opplæringskontrakt) Sum 10 Helsearbeidarfaget Hareid kommune 4 (1 i permisjon) Ulstein kommune 11 Herøy kommune 7 (1 i permisjon) Sande kommune 2 Vanylven kommune 3 Sum 27 Institusjonskokkfaget Hareid kommune 1 Ulstein kommune 1 Herøy kommune 0 Vanylven kommune 0 Sunnmøre folkehøgskule 1 Sum 3 IKT- servicefaget Herøy kommune 1 Sum 1 Logistikkfaget Ulstein kommune 1 Sum 1 Total sum

42 Likestilling Diskrimineringslova sitt formål er å fremje likestilling, sikre like moglegheiter og rettar, samt å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Opplæringskontoret arbeider målretta for å fremje lova sine formål innanfor vårt arbeid med å sikre eit godt opplæringstilbod til ungdommar. I styret er det 5 kvinner og 1 mann, 3 av 6 varamedlemmar er menn. Det bør vere ei oppgåve for valnemnda og årsmøtet å få ein betre kjønnsbalanse i styret. Arbeidsmiljø Det er i perioden ikkje registrert yrkesskade eller uhell som har ført til skade. Sjukefråværet har i perioden vore lågt. Det fysiske arbeidsmiljøet er vurdert som trygt. Personalregelment for Herøy kommune vert nytta som personalreglement for Opplæringskontoret. Styret har arbeidsgivaransvar for dagleg leiar. Forureining Gjennom den daglege drifta av Opplæringskontoret, blir det ikkje registeret noko forureining. Men sidan Opplæringskontoret har fleire medlemsbedrifter som ligg i andre kommunar enn der Opplæringskontoret leiger kontorlokale må ein må bruke bil for å kome seg til. Utifrå målsettinga til Opplæringskontoret med å vere tilgjengelig for både lærling, instruktør og lærebedrift, er det vanskeleg med å kunne unngå den bruk av bil for å kunne forflytte seg mellom lærebedriftene. Men i den store samanheng er ikkje dette noko som ein vurderer som ein risiko. 42

43 Økonomi, rekneskap og årsresultatet Herøy kommune har ansvaret for føring av rekneskapen til Opplæringskontoret. Søre Sunnmøre Kommunerevisjon ved Bodil Skeide har revisjonen for Opplæringskontoret. Økonomien til kontoret har vore stabil dei siste åra. På årsmøtet i 2016 vart det vedtatt at ein skulle ha ei overføring på kr pr. halvår pr. lærling til lærebedriftene. Årsrekneskapen viser følgjande : alle tal i 1000 Driftsinntekter kr Driftsutgifter kr Brutto driftsresultat kr Renteinntekter kr 1 1 Netto driftsresultat/årsresultat kr Omløpsmidlar (bank og fordringar) kr Kortsiktig gjeld kr Langsiktig gjeld kr 0 0 Eigenkapital kr I 2016 var tilskotet betalt ut til lærebedriftene i to omgangar, kr vart tilbakeført våren og kr tilbakeført for hausten Dette var summen som vart fordelt mellom medlemsbedriftene. At kvar kommune aukar talet på lærlingar, er med på å styrke økonomien til kontoret i framtida. Disponering av overskotet/dekking av underskot Styret vil tilrå at overskot i 2016 pålydande kr ,35 blir overført til disposisjonsfond. Og det skal gå vidare til Utvikling og ev. auke av årsverk i Opplæringskontoret for søre Sunnmøre. Vidare drift. Opplæringskontoret driv godt og har god økonomi. Grunnlaget for vidare drift er tilstade og det er ingen signal om endring av drifta.. 43

44 Lærlingar knytt til Opplæringskontoret i 2016 Pr hadde vi totalt 35 lærlingar. Lærefag Kommunar /bedrifter Kontraktar Helsearbeidarfaget Hareid 2 Ulsteinvik 9 ( 2 opplæringskontrakt) Herøy 5 ( 2 i permisjon) Sande 1 Vanylven 2 Sum Helsefag 19 Barn og ungdomsarbeidarfaget Hareid 3 Ulstein 3 (1 opplæringskontrakt) Herøy 0 Sande 0 Vanylven 1 Solsikka barnehage 1 Troll-lia barnehage 1 Møre barne og ungdomsskule 1 Sum BUA 10 Institusjonskokkfaget Ulstein 1 Sunnmørefolkehøgskule 1 Herøy 1 Hareid 1 Vanylven 1 Sum kokk 5 IKT Servicefaget Herøy 1 Sum 1 Totalt sum 35 Oversikt over tilskot gjennom året Gjennom året 2016 har Opplæringskontoret for søre Sunnmøre behandla 56 kontraktar. Av desse 56 kontraktane er 37 Basis 1 og 19 basis 2. Basistilskot 1 Tilskot til lærebedrifter som signerer lærekontrakt eller opplæringskontrakt etter opplæringslova 4-5. Basistilskot 1 for 2016 er på kroner per lærling eller lærekandidat for eit år med fulltidsopplæring. Det gis ikkje tilskot for verdiskapingsdelen, men tilskotet fordelast jamt over heile læretida i bedrift, dvs. også for verdiskapingsdelen. Kontrakten er tilskots beretninga frå den dato læreforholdet begynner. Basistilskot 2 Tilskot til bedrifter som signerer lærekontraktar etter opplæringslova 4-5 tredje ledd, og for lærekontraktar signert av lærlingar som tidlegare har brukt opp sin rett til vidaregåande opplæring. Satsen for basistilskot 2 for lærekontraktar er kroner per lærling per månad i heile læretida i bedrift, totalt kroner i året. Eit år vert rekna som 12 månader. I denne ordninga er det ikkje skilnad på opplæringstid og verdiskapingstid. Av desse 56 lærlingane, avslutta 16 læreforholdet i løpet av Medan 26 signerte lærekontrakt i av dei andre var inn i sitt første og andre læreår, dei avsluttar læretida i

45 I løpet av året 2016 gjekk 15 lærlingar opp til fagprøve ( 2 kompetanseprøve) Lærefaga Oppmeldte Resultat Barn og ungdomsarbeidarfaget 5 2 ikkje bestått( 1 bestått på prøve nr 2, den andre sendte klage og fekk den godkjent på formelle feil av prøvenemnda ny prøve i veke ) 1 bestått kompetanseprøve 2 Bestått meget godt Helsearbeidarfaget 9 2 Bestått meget godt 7 Bestått Institusjonskokkfaget 1 Bestått Vi hadde 3 kontrakthevingar i løpet av 2016 Lærefag Hevingar Institusjonskokkfaget 1 Barn og ungdomsarbeidarfaget 2 Sum

46 I 2016 vart det signert 25 nye lærekontrakter. Nye kontraktar dei siste 10 åra. 3 46

47 Kontraktar pr Lærefag Kommune/bedrift Kontrakt Merknad Barn og Hareid kommune 3 ungdomsarbeidarfaget Ulstein kommune 1 Vanylven kommune 1 Herøy Kommune 2 Troll-lia bh 1 Blåtinden barnehage 1 Gnist Holstad 1 (opplæringskontrakt) Sum 10 Helsearbeidarfaget Hareid kommune 4 (1 i permisjon) Ulstein kommune 11 Herøy kommune 7 (1 i permisjon) Sande kommune 2 Vanylven kommune 3 Sum 27 Institusjonskokkfaget Hareid kommune 1 Ulstein kommune 1 Herøy kommune 0 Vanylven kommune 0 Sunnmøre folkehøgskule 1 Sum 3 IKT- servicefaget Herøy kommune 1 Sum 1 Logistikkfaget Ulstein kommune 1 Sum 1 Total sum

48 Tilsetting av lærlingar Dei fleste lærlingane startar i august, men ein kan gjerne starte lærekontrakten på eit anna tidspunkt. I 2016 vart det signert 25 nye kontraktar det 8 fleire enn i Tilsyn Dagleg leiar fører tilsyn med opplæringstilhøva for den einskilde. Dette vert gjort på ulike måtar som til dømes SMS, e-post, telefonkontakt, samtalar og besøk på arbeidsplassen i løpet av året. Alle lærlingar får besøk på sin arbeidsplass minst ein gong kvart halvår. Halvårssamtalar blir dokumentert. Notat frå anna kontakt med lærling og arbeidsplass blir lagt i mappa til lærlingen. Nokre lærlingar treng meir oppfølging enn andre, og truleg gir tett oppfølging betre læring. Opplæringskontoret skal vere berre ein telefon unna og det vert lagt vekt på å vere tilgjengelig for både lærling, instruktør og lærebedrift. Dette innebere å kunne reise på bedriftsbesøk på kort varsel og kunne rydde tid til å ta imot lærlingar og instruktørar på kontoret utan at dei nødvendigvis må ha avtale på førehand. Dagleg leiar har god oversikt av opplæringssituasjonen til den enkelte lærling. Kontakta med medlemsbedriftene, instruktørar og dei faglege leiarar er med på å kvalitetssikre opplæringa og gi lærlingar ein god start i arbeidslivet. Fråvær Lærlingane er inkluderte av IA- avtalen. Det kan sjå ut til at stort fråvær på vidaregåande skule også fører med seg høgt sjukefråvær som lærling. Det betyr truleg berre at nokon har større helseproblem enn andre i periodar av livet. Likevel må ein fokusere på dette i intervju, samlingar og samtalar. Det er og viktig at dei som arbeider i lag med lærlingen syter for at lærlingen blir mint om krava i arbeidslivet. Oppmøte, pausar og fråvær må takast alvorleg frå starten av. Den enkelte har gjerne gode og rettmessige grunnar til fråvær, men arbeidsplassen må vite at ein kan rekne med dei tilsette. For dei fleste er ikkje oppmøte noko problem. Men for enkelt lærlingar fører fråvær til ein del ekstra arbeid for Opplæringskontoret og arbeidsgivar. Ein må bruke tid på samarbeid med PPT, NAV, barnevernstilsette og andre instansar. Av og til har unge menneske store personlege problem. Fråvær kan vere ein indikasjon på det. I slike tilfelle er det viktig at dei unge får tilbod om hjelp av ulikt slag. Her prøver Opplæringskontoret å vere aktiv og tidvis kreativ på å løyse problema Kurs og samlingar for lærlingar I løpet av to år er det ynskjeleg at lærlingane får ta del på nokre kurs. Det betyr at enkelte kurs kan arrangerast annakvart år / to årsrullering. Nokre samlingar er for alle lærlingane i tillegg til samlingar for faggruppene. Nokre samlingar / kurs er knytt til den enkelte kommune. Informasjon om eigen kommune, arbeidsmiljølova kan vere aktuelle tema på desse kursa. Ein bør arbeide for å ha ca. 9 samlingar i året. Det betyr om lag ein gong i månaden. Ein bør maks bruke ein halv arbeidsdag pr. samling. I 2016 vart det gjennomført 6 ulike samlingar og kurs for lærlingar. I tillegg har lærlingane i Helsearbeidarfaget i Ulstein, Hareid og Herøy fri anna kvar onsdag frå kl frå sine avdelingar, slik at dei kan jobbe med lærlingpermen/kompetansemåla. 5 48

49 Rekruttering Arbeidet med rekruttering har blitt gjennomført på ulike måtar. Som skulebesøk til Ørsta vidaregåande, Herøy vidaregåande, og til Herøy ungdomsskule. Stand på Karrieredagar i Volda som vart gjennomført september. Stand på Jobbmesse i Ørsta i regi av Nav, 30 mars. Årets rekrutteringspatrulje for Helse og Oppvekstfag har vore 2 lærlingar og 1 tidlegare lærling. Desse flinke jentene har besøkt nesten alle 10- klasser på søre Sunnmøre, dei har også besøkt vg1 Helse og Oppvekst, vg2 Helsearbeidarfaget og vg2 barn- og ungdom og fortalt om yrka sine. I fjor vart det oppretta fleire vg1 Helse og Oppvekst klassar i Ørsta og Herøy, om arbeidet som Rekrutteringspatrulje gjennomførte i 2015 var vore med på å påverke søkartala er vanskeleg å sei. Opplæringskontoret hadde også ein stor auke i søkjartala, dette gir ein positiv effekt som fagopplæringa. Instruktørkurs Instruktørane er ansvarlege for den daglege oppfølginga av lærlingane, vise dei til rette på arbeidsplassen og samarbeider med lærling om planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringa. Derfor er det viktig at dei får bli med på instruktørkurs. 27.September hadde Opplæringskontoret i samarbeid med Ørsta og Volda kommune og Ørsta vidaregåande skule eit 6, 5 timar kurs for nye instruktørar. 37 instruktørar deltok på kurset. Med eit slikt samarbeid, vert det ei større fagleg breidde på kurset. Kvalitetssikring Tett oppfølging av lærlingane og instruktørane er viktig for å sikre kvalitet i opplæringa. Læreplanen i faget og arbeidsoppgåvene på den enkelte arbeidsplass legg rammene for innhaldet i opplæringa, og det er viktig med jamleg vurdering av lærlingen si utvikling i forhold til måla i læreplanen. For at vi skal vere ei god lærebedrift som sikrar eige rekrutteringsgrunnlag og gir lærlingane god opplæring, er det viktig at vi kontinuerleg driv vurdering og ser på korleis vi som lærebedrift planlegge, gjennomfører og evaluerer opplæringa. I samband med innføringa av Kunnskapsløftet har Opplæringskontoret utforma nye loggbøker til lærlingane. Ved å føre logg får lærlingane dokumentert opplæringa si og utføringa av arbeide sitt gjennom skrifteleg planlegging av enkeltoppgåver. Dette er med på å kvalitetssikre opplæringa som blir gitt av medlemsbedriftene. 6 49

50 Profilering Opplæringskontoret har ei nettside, denne blir dessverre ikkje oppdatert slik ei nettsida skal. Opplæringskontert har prioritert å bruke opplæringskontoret si eiga Facebook side, dette er enklare måte å nå ut med informasjon. I 2016 kjøpte Opplæringskontoret annonseplass i avisa som kom ut i samband med Karrieredagane på søre Sunnmøre. Det vart også kjøpt annonse plass i Regionavisa om ledige læreplassar i februar. I tillegg lyste vi ut på Ørsta vgs, Herøy vgs, Borgund vgs og Fagerlia vgs. Det vart også laga brosjyre som Ingvild Mork utforma, desse skal brukast på skulebesøk og messer. Vidaregåande skule Dagleg leiar, i samarbeid med medlemsbedrifter bør jobbe meir med å forsterke samarbeidet med dei vidaregåande skulane i vårt distrikt. Yrkesfagleg fordjuping tidlegare prosjekt til fordjuping er den arenaen medlemsbedriftene kan bruke for å rekruttere til dei ulike yrka i kommunesektoren. Vi har mykje å hente på å skape kontakt med unge som kanskje vil søkje til ledige læreplassar, eller som på anna vis kan vere attraktive som arbeidstakarar. Kommunane må gå nye vegar for å finne dei som skal rekrutterast i åra framover. Utdanningsavdelinga i fylket Opplæringskontoret sin viktigaste samarbeidspartnar er Utdanningsavdelinga i fylket. Opplæringskontoret deltok i 2016 på ulike samlingar og møter i regi av Utdanningsavdelinga, og opplever samarbeidet med fagkonsulentane og andre tilsette som godt og viktig for kontoret. Forum for Yrkesfag Forum for yrkesfag er eit samarbeidsorgan for Opplæringskontora i Møre og Romsdal. Forumet arbeider særlig med marknadsføring av yrkesfaglege utdanning og elles saker der opplæringskontora har felles interesse. Forumet representerer dessutan Opplæringskontor i samarbeid med utdanningsavdelinga. FFY administrerast av eit styre med 4 representantar frå ulike opplæringskontor. 7 50

51 Yrkesopplæringsnemnda Dagleg leiar for Opplæringskontoret er KS sin representant i yrkesopplæringsnemnda i Møre og Romsdal. Gjennom året har dagleg leiar vore på 4 møter på fylkeshuset i Møre og Romsdal. Fagnettverk i Helse og Oppvekstfag Dagleg leiar har også i år vore med i arbeidsgruppa for nettverket i Helse og Oppvekst i Møre og Romsdal.. I 2016 var nettverket ansvarleg for planlegging og gjennomføring av Fylkesmeisterskap i Helsearbeidarfaget. Det vart gjennomført 21 januar på Borgund vidaregåandeskule. Der vart 5 deltakara med i konkurransen. Opplæringskontoret hadde med ein deltakar det var Thea Moe Larsen, lærling i Ulstein kommune, ho kom på ei flott andreplass, den som gjekk av med sigeren var Julie Eiksund lærling i Ålesund kommune. Ho gjekk vidare til NM i Bergen oktober, der fekk Julie Eiksund sølvmedalje. Til slutt Dagleg leiar har fridom til å kunne utvikle Opplæringskontoret og lærlingordninga knytt til medlemsbedriftene. Samarbeidet med styret, skulane, instruktørane og dei mange involverte fungerer godt. Lærlingordninga i kommunal sektor er noko som kan vere med å sikre og heve kompetansen i heile regionen. Å skape forståing for denne muligheita er ei stor oppgåve for dagleg leiar. Styret og dagleg leiar vil framover vidareføre arbeidet med å byggje opp og kvalitetssikre samarbeidet om lærlingordninga på søre Sunnmøre. Å ha ei velfungerande lærlingordning er eit viktig bidrag til å sikre framtidig rekruttering Lærlingordninga er vinn - vinn for den enkelte, for lokalsamfunnet og storsamfunnet. Ulsteinvik. Kari Riise Anne-Mari Pilskog Styreleiar Dagleg leiar 8 51

52 Hei. Sender her invitasjon til Årsmøte for Opplæringskontoret for søre Sunnmøre. Sjå vedlegg. Med vennleg helsing Anne Mari Pilskog Opplæringskontoret for søre Sunnmøre Smårisevadet Ulsteinvik OKSS_logo_brev.jpg Mobil: