UnderUtdanning. Pedagogstudentene under lupen. Spesialnummer. Stor reportasje Landsmøtet hektisk men givende. Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar!

Transkript

1 P e d a g o g s t u d e n t e n e s m e d l e m s b l a d UnderUtdanning No Spesialnummer Pedagogstudentene under lupen Stor reportasje Landsmøtet hektisk men givende Hvert år i midten av mars avholder Pedagogstudentene sitt landsmøte Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar!

2 Pedagogstudentene Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: Faks: Leder Knut Eri Bjelland Nestleder Erik Nygaard 3 6 Innhold 3 6 En fagorganisasjon for fremtidige pedagoger i utdanningssystemet En levende organisasjon 10 Arbetsutvalg Karl Reksten Tellefsen Aksel Stridh Rita Sirirud Strandbakke Arbeidsutvalget arbeidshestene Under Utdanning et speilbilde Lokallaget der DU er aktiv! Under utdanning Redaktør Øystein Wormdal Ansvarig redaktør Reidun Blankholm Redaksjonen Jens-Erling Soløy Odd Eirik Broen Rita Sirirud Strandbakke Øystein Wormdal Lokallaget ved Høgskolen i Bergen Landsstyret Høstleiren Regionalt seminar regsem Landsmøtet hektisk men givende 12 Tips oss redps@utdanningsforbundet.no Bidragsytere Ann Mari Milo Lorentzen Knut Eri Bjelland Design bybrick Trykkeri Westerås Media Produktion LISTEN Nordisk forbrødring Faglig påfyll Fordelen av å være medlem! Opplag

3 Pedagogstudentene: En fagorganisasjon for fremtidige pedagoger i utdanningssystemet Pedagogstudentene er en politisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar pedagogiske fag. Det er en organisasjon av og for pedagogstudenter. Det fulle navnet er Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, men vi sier gjerne bare Pedagogstudentene, eller vi forkorter det til PS. Tekst: Øystein Wormdal Foto: Pedagogstudentene

4 Pedagogstudenter på tur Den som venter på noe godt Pedagogstudentene som organisasjonen er ikke gammel. Den ble opprettet i 2002 på Hønefoss, med grunnlag fra eldre lærerstudentorganisasjoner. Forløperen var Norsk Lærerstudentlag, tidligere kjent som Landslaget for Norges Lærerstudenter(LNL). Tatt i betraktning at PS ikke har levd så lenge ennå, må den sies å ha vokst seg stor og levedyktig på få år. Foreningen har i dag ca medlemmer, og medlemmene våre fordeler seg på flere av landets utdanninger, det være seg førskolelærer, allmennlærer, faglærer, yrkesfaglærer, spesialpedagogikk eller praktisk pedagogisk utdanning ved universitetene. PS er studentorganisasjonen til Utdanningsforbundet Organisasjonen PS er studentorganisasjonen til Utdanningsforbundet. Lederen for PS sitter i sentralstyret i Utdanningsforbundet, der hun eller han har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Foruten lederen er to medlemmer av PS representanter med tale- og forslagsrett ved Utdanningsforbundets landsmøte. Mens PS er en forening for studenter som skal bli pedagoger, er Utdanningsforbundet en fagorganisasjon for de som allerede er yrkesutøvere i skolesystemet. Når man er medlem av PS er man også Generelt kan man si at alt det som angår en pedagogstudent, det er noe som PS kan jobbe med. medlem i Utdanningsforbundet. Blant annet mottar man deres medlemsblad Utdanning i posten og man får de samme fordelene og medlemstilbudene som Utdanningsforbundet tilbyr. Unntaket er hjelp i jobbsammenheng, som man må være betalende medlem for å ha rett til hjelp. Når man er med i PS, er man også medlem i Utdanningsforbundet gratis det første året man er i jobb. Pedagogstudentene jobber for enkeltstudenten PS engasjerer seg i og jobber med saker som angår de som går ved en pedagogisk utdanning. Mange av områdene som PS skal jobbe med kommer frem av det gjeldende arbeidsprogrammet. Generelt kan man si at alt det som angår en pedagogstudent, det er noe som PS kan jobbe med. For eksempel kan det tenkes at studentene er misfornøyd med en vurderingsform; hvis man da er medlem i PS, kan man ta kontakt med dem, og PS kan prøve å jobbe for å endre det som er gjeldende. Organisasjonen jobber med saker som gjelder for alle utdanningsinstitusjonene der det er mulig å ta en pedagogisk utdanning. Det er også mulig for PS og da gjerne for et lokallagsstyre å bistå i saker av mer enkeltstående karakter. Og da gjerne saker som gjelder ett enkelt studie, eller én enkelt student. Studentutvalget eller tilsvarende ved den enkelte skole bistår

5 ta ansvar i sånne saker, men i noen tilfeller kan også PS hjelpe til. Spesielt i saker som angår enkeltstudenter skiller PS seg fra diverse Studentutvalg, da disse må ta hensyn til alle studentene når de tar avgjørelser. Pedagogstudentene som organisasjon har flere viktige dokumenter å forholde seg til, der to skiller seg ut: Arbeidsprogrammet og prinsipprogrammet. Både arbeidsprogrammet og prinsipprogrammet blir vedtatt av PS på landsmøte, og mens arbeidsprogrammet blir vedtatt hvert år, blir prinsipprogrammet vedtatt for tre år om gangen. Arbeidsprogrammet Arbeidsprogrammet handler, som navnet antyder, om hva PS skal jobbe med. Det forteller hvilke saker organisasjonen PS skal jobbe med den kommende perioden. Det forholder seg til prinsipprogrammet, med det som står der som bakgrunn. Arbeidsprogrammet fungerer også som en arbeidsmal for lokallagene når de skal sette opp sitt eget lokale arbeidsprogram. Arbeidsprogrammet vedtas på det årlige landsmøtet, hvor delegater fra alle av landets pedagogutdanningsinstitusjoner har talerett, forslagsrett og stemmerett. På den måten kan vi si at demokratiet er godt ivaretatt i Pedagogstudentene. Pedagogstudentene skal være en fagforening for alle pedagogstudenter! Prinsipprogrammet Prinsipprogrammet inneholder organisasjonens langsiktige mål, hvilke standpunkt organisasjonen har i ulike utdanningspolitiske saker, og de prinsippene organisasjonen legger til grunn som en interesseorganisasjon for lærerstudenter. Prinsipprogrammet har klare likheter med et partiprogram for et politisk parti, ved at det forteller om hvilke standpunkt organisasjonen har, og om ulike meninger og holdninger man står for. For engasjerte og for andre I Pedagogstudentene fins det mange engasjerte og aktive sjeler. Man kan jobbe aktivt i PS både på nasjonalt og lokalt plan. Videre i bladet kan du lese mer om de ulike vervene. Noen ganger kan det virke som Pedagogstudentene er en forening som bare passer for engasjerte studenter, og at andre ikke har noen grunn til å melde seg inn der. Dette stemmer overhodet ikke. Alle som studerer for å bli pedagog, bør være med i Pedagogstudentene. Man trenger ikke engasjere seg aktivt for å være medlem. Som passivt medlem får man tilbud om den samme hjelpen som de som jobber aktivt med det. Pedagogstudentene skal være en fagforening for alle pedagogstudenter!

6 En levende Grasrota Medlemmene er grunnlaget for Pedagogstudentenes (PS) eksistens. Flere medlemmer gir oss større gjennomslagskraft for våre meninger og økt troverdighet til vårt arbeid. Sjansen for å fange opp ildsjelene som engasjerer seg som aktive medlemmer øker selvsagt også i takt med medlemstallet. I PS finnes det en plass for alle som vil engasjere seg i arbeidet med skolepolitiske spørsmål, eller bare gjøre en innsats for studenters rettigheter generelt. Aktive medlemmer involverer seg gjerne først i lokallagsarbeid, for så å eventuelt senere stille til mer sentrale verv. Lokallagstyret Alle medlemmer hører hjemme i et lokallag, men det er dessverre ikke alle steder som har et lokallagsstyre. Lokallagsstyret er satt sammen av engasjerte medlemmer som ønsker å yte påvirkning, samt gi et ekstra tilbud i form av hjelp, foredrag eller andre arrangementer ved lærestedet. Et av medlemmene i lokallagsstyret er landsstyrerepresentanten. Landsstyret Landsstyrerepresentantene fra de forskjellige lokallagene samles til landsstyremøter. Hit bringer de med seg lokallagets innspill til, og standpunkter i, aktuelle saker. Landsstyret består også av Arbeidsutvalget (AU). Kontoret PS har kontor i Utdanningsforbundets lokaler i Hausmannsgate i Oslo. Ansatte ved kontoret er leder, nestleder og administrasjonskonsulenten. Disse tar seg av den daglige driften av PS. 6

7 En hensiktsmessig struktur er et av kjennetegnene på en sunn og sterk organisasjon. Her får du et innblikk i hvordan Pedagogstudentene henger sammen. Tekst: Jens-Erling Soløy Foto: Pedagogstudentene organisasjon Utdanningsforbundet PS er underlagt Utdanningsforbundet. Her har vi både muligheten til å få støtte for saker som er viktige for oss, og samarbeide om arrangementer og kursing. Vi får også mange av medlemsfordelene Utdanningsforbundets betalende medlemmer har. Landsmøtet Dette er PS høyeste organ. Her velges det ledelse, Arbeidsutvalg, redaktør og valgkomité. Organisasjonens generelle holdninger fastsettes også i form av prinsipprogram og arbeidsprogram. Arbeidsutvalget Ved hvert landsmøte velges det tre medlemmer til AU-representanter. AU består også av leder og nestleder fra kontoret. Til tider hektisk på kontoret

8 Arbeidsutvalget arbeidshestene Et utvalg av flittige arbeidsmaur Arbeidsutvalget (AU) i PS er det øverste organet mellom hvert landsstyremøte. Det er AU som forbereder saker til landsstyret og iverksetter de vedtak som landsstyret gjør. Tekst: Rita Sirirud Strandbakke Foto: Pedagogstudentene AU består av leder og nestleder av PS, samt tre andre medlemmer. Alle velges på landsmøtet som avholdes en gang i året. Leder og nestleder sitter i perioden 1. juli tom 30. juni, mens resten av AU sitter fra et landsmøte til det neste. I tillegg velger landsstyret en vararepresentant som stepper inn dersom et av AU-medlemmene ikke har mulighet til å fortsette i sin stilling eller ikke har mulighet til å komme på enkeltmøter. Vararepresentanten skal være tilstede på landsstyremøtene, derfor er det ofte en landsstyrerepresentant som blir vara-au. På landsstyremøtene er det kun leder som har stemmerett, men vedkommende stemmer på vegne av hele AU. AU har i forkant av møtene alltid kommet med en innstilling til sakene, men det hender ofte at forslagene til vedtak blir forandre som en følge av diskusjonen under møte.

9 En som valgte å la seg velge Arbeidsoppgaver AU er som nevnt det øverste organet i organisasjonen mellom hvert landsstyremøte. Oppgavene til et AU er i hovedsak å forberede og komme med innstilling til saker i forkant av landsstyremøtene de innkaller til. AU møtes jevnlig for å forberede saker. I tillegg er AU, og da spesielt leder og nestleder de som sørger for å iverksette de vedtakene landsstyret fatter. Hele AU har møterett og plikt på landsmøtet, landsstyremøtene og i egne møter i organisasjonen. Leder og nestleder jobber fulltid i PS og har kontor i Utdanningsforbundet sine lokaler i Oslo. Resten av AU-medlemmene er studenter som har tatt på seg verv ved siden av studiene. Så langt det lar seg gjøre skal sammensetningen i AU omfatte alle lærerutdanninger, samt ha en regional spredning. Mens leder og nestleder er kontakt for hele landet har hver av de tre andre AU-medlemmene sitt regionale område de er hovedkontakt for. De skal fungere som et kontaktledd for de lokallagene som tilhører regionen, svare på spørsmål, bistå med hjelp i lokale utdanningspolitiske saker, hjelpe til med verving osv.

10 Under Utdanning et speilbilde Medlemsbladet er både Pedagogstudentenes ansikt utad og en informasjonskanal til medlemmene. Målet er å være et representativt speilbilde av aktiviteten i organisasjonen. Tekst og foto: Jens-Erling Soløy Heftig innsats fra redaksjonen Bladet Innholdet i Under Utdanning (UU) skal bestå av stoff som er interessant for alle som er involvert i en pedagogisk utdanning. Vi vil omhandle i hovedsak politiske temaer og være en informasjonskanal til medlemmene om hva som skjer i organisasjonen. Likevel vil man finne enkelte innslag av rent faglige artikler. Målgruppen er først og fremst den jevne pedagogstudent, men vi ønsker også å nå ut til et bredere publikum. Dette for å promotere organisasjonens arbeid og holdninger ovenfor våre samarbeidspartnere så vel som andre aktuelle instanser. Redaksjonen Redaksjonen består av 3-4 redaksjonsmedlemmer og redaktør. Disse fordeler artikler og reising seg imellom slik det passer seg best. Det avholdes jevnlige redaksjonsmøter og kurs for å kvalitetssikre innholdet i bladet. Redaksjonen har anledning til å delta på alle arrangementer i regi av Pedagogstudentene. Alle ansatte på kontoret jobber med korrekturen, og grafisk utforming av bladet har vi et designstudio til. Leder for Pedagogstudentene er ansvarlig redaktør og har siste ord når det gjelder hva som kommer med i bladet. Full åpenhet UU skal i stor grad være et blad av og for medlemmene. Medlemsbladet baseres nesten utelukkende på frivillig innsats. I tillegg til at nettopp du har muligheten til å bli medlem av redaksjonen er enkeltartikler fra medlemmene meget velkommen i bladet. Vi i redaksjonen er smertelig klar over hvilket uutnyttet potensial som ligger i medlemsmassen. Send inn forslag til artikler eller gode oppgaver dere har skrevet som handler om aktuelle temaer. Man trenger ikke journalistisk utdanning for å få stoff på trykk i UU! 10

11 Du velger selv om du vil stikke deg frem i lokallaget Lokallaget der DU er aktiv! Du har kanskje hørt snakk om at Pedagogstudentene har lokallag rundt omkring, men hva er det egentlig? Tekst: Rita Sirirud Strandbakke Foto: Pedagogstudentene Årsmøtet Lokallaget Et lokallag består av alle medlemmer av Pedagogstudentene (PS) ved samme utdanningsinstitusjon. Det vil si at alle medlemmer ved samme høgskole eller universitet tilhører samme lokallag. Som regel er det vanskelig for alle disse medlemmene å gå sammen om å arbeide med PS interesseområder. Derfor er det ganske vanlig å opprette et lokallagsstyre ved hver utdanningsinstitusjon der medlemsmassen gir grunnlag for det. Lokallagsstyret Ved de fleste aktuelle undervisningsinstitusjonene finnes et styre, men aktiviteten, størrelsen og alderen på styret varierer ganske mye. Noen styrer har mange medlemmer, andre har få, og ved noen høgskoler eller universitet finnes det ikke et styre i det hele tatt. Hvilke verv som finnes i styrene er opp til styret selv å avgjøre, men alle har en styreleder. Ellers er det vanlig med sekretær og økonomiansvarlig. Landsstyrerepresentanten sitter også i styret. PS sentralt jobber med å opprette og opprettholde lokallagsstyrene rundt omkring i Norge. Aktiviteter Styrets arbeidsoppgaver er først og fremst å oppdatere medlemmene ved sitt lokallag om hvilken aktivitet som er i PS. Dette er vanligvis i form av en infotavle eller lignende. Mange velger også å bruke flygeblad, studentaviser eller andre media. Samtidig skal styret fungere som hjelp og kontaktledd for sitt lokallag og bistå når medlemmer trenger hjelp eller svar på spørsmål om deres utdanning. Lokallagsstyret må også avholde årsmøte der alle medlemmer har møte og stemmerett. Mange lokallag er flinke til å holde både pedagogiske og sosiale arrangementer som fagdager, foredrag eller filmkvelder. Styrene jobber også ofte opp mot administrasjonen ved utdanningsinstitusjonen. De kan også samarbeide med andre studentorganisasjoner eller studentorgan ved sin høgskole eller sitt universitet. Det samarbeides også en hel del med lokallagene til Utdanningsforbundet. Som nevnt varierer mengden og typen aktiviteter fra styre til styre, men alle er glade for tips og innspill, og alle medlemmer har mulighet til å bli med i sitt lokallagsstyre dersom de ønsker det. Alle lokallagsstyrer er pliktige til å avholde årsmøte før 15. februar hvert år. På årsmøtet skal leder og resten av styret velges. Samtidig skal det velges Landsstyrerepresentant og delegater til Landsmøtet. Antall landsmøtedelegater et lokallag kan sende til Landsmøtet regnes ut fra hvor stor medlemsmassen ved utdanningsinstitusjonen er. På årsmøtet i lokallaget er det også viktig å informere om hva PS jobber med og hvilken aktivitet som skjer ved lokallaget. Rita Sirirud Strandbakke 11

12 Lokallaget ved Høgskolen i Bergen Organiseringen Organiseringen av lokallaget ved HiB er spesiell. Det består av de nevnte 12 styremedlemmene, men det er internt i styret satt ned ulike grupper som jobber selvstendig med sine områder. I gruppene kan hvem som helst delta uten å ha tilknytning til lokallagsstyret på HiB. Lederen for de enkelte gruppene må sitte i lokallagsstyret, da de øvrige i styret på hvert lokallagsstyremøte skal få en oppdatering om hva som foregår, sier Daniel David Olsen, leder for PS ved HiB Per i dag har lokallaget fire aktive grupper. Disse er solidaritetsgruppen, dramagruppen, fagdagsgruppen og engasjementsgruppen. Gruppene arbeider for å forbedre utdanningen, og/eller å stimulere studentene ved HiB til økt aktivitet og refleksjon rundt egne studier. Solidaritetsgruppen jobber nå sammen med Hjelp Moldova og jurist Hans Haddal for å opprette et ressurssenter for lærere og lærerstudenter i Moldova, sier solidaritetsgruppens leder Trinelise Eriksson. Planer om å starte en friluftslivsgruppe er under utgreiing. Saker som angår allmennlærer- og førskolelærerutdanningen blir vurdert fortløpende av hele styret. Eksempler på slike saker kan være nye lovforslag og påpekte mangler ved utdanningen på HiB. Fagdag Fagdagen i fjor hadde tittelen Møter mellom mennesker. Alle studentene hadde fri slik at de kunne delta på de forskjellige foredragene. Vi fikk støtte fra PS sin restpott, altså de pengene lokallagene ikke hadde brukt opp i 2004, og kunne dermed leie inn MOT, Marit Hermansen, Margreth Olin og Kari Pape for å holde foredrag, sier fagdagsansvarlig Camilla Sandstøl. Den 23. september holdes neste fagdag, og da kommer blant andre Senter mot incest og Brit Neumann. 12

13 Kontortid i Bergen Stimulerende miljø Årsakene til at HiB har organisert styret slik er flere. Filosofien som ligger bak er at folk som blir med i lokallagsstyret skal i størst mulig grad skal få arbeide med det de har lyst til å jobbe med, såfremt det kan forsvares i PS sitt prinsipprogram. PS, HiB har også vedtatt sin egen strategiplan som skal sikre aktiviteten de kommende årene. Der står det blant annet: PS, HiB skal bidra med saker og reportasjer til medlemsbladet Under Utdanning. På denne måten kan man jobbe mot langsiktige mål uten at alle i styret til en hver tid må trekkes inn i arbeidet. Dette gjør at nye styremedlemmer får en inspirerende begynnelse i styret, og veien fra å være inspirert omkring en sak til å jobbe videre med andre av PS sine områder er kort, sier styremedlem og leder for dramagruppen, Sindre Titlestad Westgård. Styret har som målsetning å møte en gang i uken, da gjerne i lunsjpausen en av skolehverdagene. Det er dessverre ofte vanskelig å finne en enkelt dag hvor alle kan møtes i lunsjen, så da forsøker man å holde møte på kveldstid dersom det foreligger viktige saker. For at et slikt møte skal bli så hyggelig som mulig, er det vanlig at kveldsmøter holdes hjemme hos et styremedlem, gjerne med mat som en eller flere lager. Etterpå finner ofte styret på noe sosialt sammen, sier økonomiansvarlig Anlaug Fantoft Grutle. 14

14 Fakta om PS, HiB Det største lokallaget i PS med ca 1350 medlemmer Styret består av 12 personer Styret er organisert i mindre ad hoc grupper, som jobber innenfor hvert sitt interessefelt Kontakt med relevante grupperinger Lokallaget har også god kontakt med de andre lokallagene som befinner seg i Bergen, på Universitetet i Bergen (UiB) og Norsk Lærerakademi (NLA). Dette samarbeidet består i å dele informasjon, samt møter om felles saker om det trengs. Sommer- og juleavslutningen feires også sammen Eksempelvis er studentrepresentanten i HUK (høgskolenes og universitetenes kompetansesenter) fra UiB, og hun videreformidler også HiB sine synspunkt. Folk fra HiB hjelper også til om det trengs hjelp til for eksempel verving. Det er også enkelte fra disse lokallagene som er med i de forskjellige gruppene, påpeker leder Daniel. Samarbeidet med Utdanningsforbundets klubb på skolen, samt andre studentgrupperinger som studentrådet og studentparlamentet er av stor betydning for lokallaget. Studentrådet og Utdanningsforbundets klubb jobber ofte med de samme sakene, og på denne måten har lokallaget en mulighet til å fremme sitt syn i begge disse forumene. Vi har også god kontakt med HiB sin administrasjon, og har møter med dem når vi ser at det trengs. Eksempelvis når vi skal arrangere fagdag, må denne dagen settes av slik at studentene har fri denne dagen, sier styremedlem Karl Reksten Tellefsen Verving Verving foregår hovedsakelig på høsten. Engasjementsgruppen har ansvaret for å komme opp med en spennende vervekampanje, men noe går igjen år etter år. Vi holder en tale til alle de nye studentene på åpningsdagen. Da det er mange som skal si noe, er det viktig at talen blir kort, og gjerne avsluttes med en sang a-la funky chicken. På den måten skiller vi oss ut i forhold til mange av de andre talerne, forklarer Karl. Etter noen uker går representanter fra lokallaget rundt i alle klassene, da nye studenter til den tid har vent seg til de ulike systemene på skolen. Tanken er at ved å gå rundt i klassene og gi hver enkelt en verveblankett i hånden, får man flere til å melde seg inn og studentene får satt ansikt på de forskjellige i styret. Samtidig får de enkelte studentene muligheten til å stille spørsmål, og dermed få oppklart hva PS som organisasjon kommer til å bety for dem i fremtiden. Denne verveuken har også lokallaget en stand utenfor kantinen hvor PS sine flotte verveartikler deles ut til dem som vil melde seg inn. Lokallaget er i tillegg på utkikk etter potensielle styremedlemmer gjennom høsten, da kontinuiteten i styret må opprettholdes. Det er hvert år noen som slutter, og det er tidligere blitt erfart at lokallaget mer eller mindre må bygges opp på nytt grunnet frafall uten å få inn nytt blod i styret. Noen studenter bemerker seg på et tidlig stadium, og vi forsøker å få dem med i lokallagsstyret før de blir aktive i andre studentorganisasjoner. Høstleiren og konferansen er positive forsterkninger i dette arbeidet, sier LISTEN-representant og medlem av lokallaget Ståle Nordøen. Fagdagen og eventuelle infomøter omkring relevante temaer gjør også at engasjerte studenter får et innblikk i PS som organisasjon. Når det blir arrangert noe for alle studentene er det vanlig at dette følges opp ved at alle studentene får en invitasjon til et styremøte noen dager etter. På den måten vet potensielle nye styremedlemmer hvordan de kan få kontakt med styret. Hva veien videre blir for dette lokallaget er uvisst, men med god fokus på rekruttering og videreføring av det som har fungert i fortiden, vil nok lokallaget holde en synlig profil både i Bergen og i PS nasjonalt i mange år fremover. 15

15 På Landås, under Ulrikens majestetiske åsyn, ligger Høgskolen i Bergen, avdeling lærerutdanning (HiB). Dette er landets nest største utdanningsinstitusjon for allmennlærere og førskolelærere med ca 2000 studenter. Lokallaget til Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) har ved denne skolen over 1350 medlemmer, og styret består i skrivende stund av 12 studenter. Tekst og foto: Knut Eri Bjelland 13

16 Landsstyret Landsstyret består av arbeidsutvalget og landsstyrerepresentantene fra hvert lokallag. Det kunne kanskje vært litt greit å vite hva de holder på med og hvorfor akkurat de som sitter der gjør det. Tekst: Rita Sirirud Strandbakke Foto: Pedagogstudentene 16 Møtevirksomhet Møtevirksomhet Landsstyret (LS) er Pedagogstudentenes (PS) øverste organ mellom hvert Landsmøte. LS avholder møter fem ganger hvert år. Arbeidsoppgavene til LS er å styre organisasjonen i overensstemmelse med vedtektene og vedtak fattet på Landsmøtet. Det betyr at de skal ta avgjørelser om hva PS skal gjøre i de saker som enten er videresendt fra Landsmøtet eller som kommer til PS i løpet av året. LS er beslutningsdyktige når det er innkalt til møte med minst to ukers varsel og når minst 50 prosent av representantene er til stede. Noe av arbeidet LS beskjeftiger seg med er å jobbe med resolusjoner og fatte vedtak i aktuelle saker som angår PS. LS skal også innstille saker til behandling under landsmøtet. Ofte får arbeidsutvalget eller kontoret i oppgave å ta sakene videre på bakgrunn av LS` beslutninger. Landsstyrerepresentantene får også i oppgave å ta med saker tilbake til sitt lokallag. Bindeledd = ansvar Bindeledd = ansvar Landsstyrerepresentantene fungerer som bindeledd mellom lokallagsstyret og arbeidsutvalget og har blant annet i oppgave å ta med saker fra lokallagsstyret til LS-møtene eller ta med saker tilbake til lokallagsstyret sitt. Lokallagsstyrene kan få i oppgave å undersøke forhold ved sin utdanningsinstitusjon på bakgrunn av hva LS har diskutert. Det er viktig at Landsstyrerepresentanten informerer godt til sitt lokallagsstyre om hvilke avgjørelser som er tatt på LS-møtene. Slik kan lokallasstyret informere videre til medlemmene i sitt lokallag. Det ligger en del ansvar på skuldrene til en landsstyrerepresentant. Samtidig som det stilles krav til å holde seg oppdatert om hva PS til enhver tid jobber med og informere godt tilbake til lokallagsstyret, vil en landsstyrerepresentant få mye utbytte av jobben han gjør. Man møter representanter fra alle kanter av landet og vil kunne bli mer oppmerksom på hva som skjer i lærerutdanningene rundt omkring. Det er svært interessant og lærerikt. Hvem som sitter som landsstyrerepresentant fra hvert lokallag bestemmes på årsmøtet som avholdes i lokallagene. Der velges denne representanten som sitter for ett år av gangen. I tillegg velges en vararepresentant slik at lokallaget er sikret å være representert ved LS-møter. Alle medlemmer av PS har anledning til å stille til valg som LS-representant dersom de skulle ønske det.

17 Høstleiren Høstleiren er ett av mange arrangement som Pedagogstudentene arrangerer. Den finner sted én gang i året, altså hver høst. Det varierer fra år til år hvor i landet høstleiren arrangeres, hvor et av PS sine lokallag tar på seg oppgaven med å avholde høstleiren. Tekst: Øystein Wormdal Foto: Pedagogstudentene Høstleiren kan minne litt om regionalt seminar (regsem) i innhold og form. Mens regsem arrangeres regionalt, dekker høstleiren hele landet. Dermed får man møte PS-medlemmer fra hele Norge på høstleiren. Høstleiren tar for seg Pedagogstudentene som organisasjon og gir deltagerne en innføring i organisasjonsarbeid. Mange nye medlemmer kan ha god nytte av høstleiren, det blir for dem en kjekk innføring i hva PS er. Det er jo også mye av meningen bak høstleiren: å lære opp PS-medlemmer. Engasjement! Mye av grunntanken med høstleiren er å skape engasjement blant medlemmene.mange PS-medlemmer er engasjerte i utgangspunktet, det er gjerne grunnen til at de holder på med Pedagogstudentene i det hele tatt. Alikevel blir mange enda mer engasjerte i det de holder på med, etter å ha vært med på høstleiren. Dette er på mange måter mye av essensen i høstleiren; det skal være morsomt å engasjere seg i Pedagogstudentene! Det er ofte mange nye og relativt uerfarne medlemmer med på høstleiren. Det er aldri noe problem å komme som ny inn i PS, alle blir godt tatt vare på og inkludert i fellesskapet. PS har, i tillegg til faglig innhold, mye sosial hygge. På kveldstid blir det arrangert quiz og debatter. Overnattingen skjer på skolen i klasserom og gymsaler. Vi skal lære om PS En annen tanke er å skolere og lære opp de nye styremedlemmene. Ofte har flere lokallagsstyrer fått nye medlemmer i løpet av året, og det er helt klart gunstig at disse får komme og får oppleve hvordan PS kan være og får lære hvordan PS fungerer. Deltakerne får lære masse om hva PS er, hvordan det er bygd opp og hva arbeidet består i. Det er gjerne også masse gode tips å hente her fra andre lokallag, om hvordan lokallaget kan drives godt og hvordan man kan engasjere flere til å ta aktivt del i lokallaget. Det kan også holdes taleog debatteknikkurs og det er gjerne debatt. Samtidig med høstleiren avholdes det også et landsstyremøte. Nyttig og morsomt Høstleiren kombinerer nytte og hygge på en glimrende måte. Der lærer man mye nyttig om PS, samt at man får treffe andre engasjerte medlemmer. Mye lærdom, mye hygge! Mye sosialt samvær i PS Og andre viktige ting 17

18 regsem Regionalt seminar Skolering i forkant av landsmøtet er mye av tanken bak regsem. Hensikten er å skolere dem som skal på landsmøtet: typisk delegatene, men også landsstyrerepresentanter og andre tillitsvalgte. Ved å arrangere et regionalt seminar i forkant av landsmøtet, slipper man å bruke tid på slike praktiske og formelle ting på landsmøtet for eksempel hva en dagsorden er, eller hvordan man jobber med de forskjellige sakene. Tekst: Øystein Wormdal Foto: Pedagogstudentene Regsem arrangeres i forskjellige regioner, som også ligger i benevnelsen regionalt seminar. I utgangspunktet har vi tre regioner: Nord, vest og syd-øst, men det har skjedd at seminarene har blitt arrangert etter en annen gruppering også. Dette kan eksempelvis være kun to seminarer, siden man er avhengig av oppslutningen og interessen rundt det regionale seminaret. Mye skal læres Deltakerne på regionale seminarer får prøve seg på det aller meste av det som skjer på landsmøtet. De får først lære om taleteknikk og alt som skjer rundt debatter, og senere prøve det selv i praksis. Forskjellen er imidlertid ganske stor fra slik det foregår på landsmøtet: mens debatten på landsmøtet er preget av ganske stor grad av alvor, er debatten på regsem mye løsere og mindre alvorspreget. Deltakerne får eksempelvis utdelt lapper, hvor det står hva de mener om en konkret sak. Der står det hva de skal snakke om, og litt om hva som kan være lurt å argumentere med. Det står også et hint om noe som kan benyttes til replikk på en annen persons innlegg. Virkelighetsnære opplevelser På regionale seminarer lærer man mye om arbeidsprogrammet og prinsipprogrammet. Det legges opp til et fruktbart gruppearbeid, der deltakerne får reflektere rundt arbeidsprogrammet og komme med forslag til endringer. Etter å ha jobbet med dette i grupper, går de som har endringsforslag opp på talerstolen etter tur, og taler for sine forslag. Dernest voteres det over forslagene, og vi får i denne forbindelse en god følelse av hvordan avstemninger foregår på landsmøtet. Mange kan føle at ting på landsmøte skjer skremmende fort, og at man dermed risikerer å stemme for eller mot noe man ikke har fått med seg hva gjelder. Regionale seminarer søker å forhindre at dette skjer på landsmøte, og er dermed en meget lærerik og morsom opplevelse. Nyttig samling For de som skal til landsmøtet, er regsem utvilsomt en veldig nyttig samling å bivåne. Mange får en ny inspirasjon og et større og sterkere engasjement etter å ha vært med her. Landsmøtet 18

19 Landsmøtet er Pedagogstudentenes høyeste organ. Her legges føringer for vår politikk, viktige verv skal fylles, og nye kontakter knyttes. Tekst: Jens-Erling Soløy Foto: Pedagogstudentene Toppsaker Landsmøtet 2005: Prinsipprogram Deltagere Alle vanlige medlemmer av Pedagogstudentene (PS) kan stille til valg som landsmøtedelegater. Medlemmer som innehar visse andre verv kan ikke stille som delegater. Hvert lokallag får et visst antall delegater, basert på medlemstallet ved undervisningsinstitusjonen. Hvem som får dette store privilegiet avgjøres under årsmøtet i det enkelte lokallag. Arrangører LM arrangeres av landsstyret, med god hjelp fra et lokallag som melder seg frivillig til å ta på seg denne store oppgaven. Å arrangere LM krever både god organisering og mange frivillige. Derfor er det gjerne de mest aktive lokallagene som står for akkurat dette arrangementet. AU og kontoret er også sterkt delaktig i organiseringen av LM. For ikke å glemme at ordstyrere og protokollførere er en helt nødvendig del av maskineriet. Programmet Under LM skal aktuelle saker tas opp, debatteres og stemmes over. Det er LS som innstiller sakene, som LM så behandler. Slik har hvert enkelt lokallag muligheten til å påvirke organisasjonens politikk gjennom sine delegater. Noen eksempler på aktuelle saker som har vært oppe på LM er kunnskapsløftet, friskoler og kristen formålsparagraf. En annen viktig funksjon for LM er å fastsette Prinsipprogram og Arbeidsprogram med jevne mellomrom. Dette er også en ypperlig anledning til å fremme resolusjoner siden disse er meget kraftige meningsytringer når de kommer fra LM. Stemningen Å være tilstede på et LM er en helt egen opplevelse. Å skulle gå sammen om å ta viktige avgjørelser skaper et godt samhold i utgangspunktet, og PS sterke sosiale element gjør ikke saken verre. Her kan man både vinne venner, kontakter, og personlige seire ved å oppleve adrenalinkikket det er å stå på talerstolen for første gang. Noen debatter vinner man også, mens andre ikke alltid munner ut i det vedtaket man har mest sansen for. I det hele tatt en berikende opplevelse som stimulerer til økt engasjement. Arbeidsprogram Evaluering av organisasjonen Toppsaker Landsmøtet 2006: Allmennlærerutdanningen Evaluering av PS Solidaritetsarbeid Holdninger for fremtiden ORG 2006 hektisk men givende 19

20 LISTEN Nordisk forbrødring LISTEN er et samarbeid mellom lærerstudenter i Norden. Her har lærerstudentorganisasjonene i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island kommet sammen og dannet en paraplyorganisasjon for utveksling av kunnskaper om hvordan utdanningen er tilrettelagt og fungerer i de forskjellige landene. Tekst: Odd Eirik Broen, Ann Mari Milo Lorentzen Den norske delegasjonen viser fram norsk mat Lärarstuderande I SamarbeTE i Norden Opprinnelsen LISTEN (Lærerstuderande I SamarbeTE i Norden) ble grunnlagt i 1993 på initiativ fra den norske lærerstudentorganisasjonen LNL. Dette skulle etter hvert vise seg å bli et meget godt forum for samarbeid på tvers av landegrensene i Norden. Hvordan utdannelsen og pedagogikken er lagt opp, hvordan den fungerer i praksis i de ulike nordiske landene og hvordan vi utveksler ideer og erfaringer, er vesentlige deler av dette samarbeidet. Hvem? Hva? Hvor? Listen arrangerer en faglig konferanse annet hvert år, hvor ca personer fra hvert land i tillegg til arrangører og ledelse deltar. Hvert land har to representanter i Listen. De velges for to år av gangen. Siden mye av arbeidet kan være komplisert og tidkrevende, og ikke minst er noe som kommer i tillegg til studiene, er det overlapping slik at det alltid vil være en representant som allerede har sittet i et år og kan veilede den nye som blir valgt inn. Lynkurs i islandsk En moderne lærer Lærerorganisasjonene i de respektive landene kommer sammen annet hvert år til konferanse, og august 2006 ble den sjuende LISTEN-konferansen for nordiske lærerstudenter avholdt. Dette skjedde i den flotte byen Trondheim, sentralt plassert i Norge, på Høgskolen i Sør-Trøndelags avdeling for lærerutdanning Rotvoll. Tittelen på konferansen var Education for All, hvor hver dag hadde egne undertitler. 20