Referat utvalg miljø. Fredag 13.desember 2013 Sted: Norsk olje og gass: Forus og Majorstua (video) og Det norske - Trondheim

Transkript

1 Referat utvalg miljø Fredag 13.desember 2013 Sted: Norsk olje og gass: Forus og Majorstua (video) og Det norske - Trondheim Tilstede: Eimund Garpestad ConocoPhillips Ingvild Skare Exxon Mobil Trym Edvardsson Shell Erik Bjørnbom Eni Norge Edgar Furuholt Det norske (video fra Trondheim) Øyvind Karlbom Ml-Swaco Jens Petter Aabel PGNiG (for SOL-nettverket) Tor Eivind Moss NOFO (sak 3) Administrasjonen: Egil Dragsund Einar Lystad Pia Martine Wold Benedicte Solaas Tore Killingland Erling Kvadsheim Bjørn Harald Martinsen (sak 4) Hildegunn T. Blindheim Forfall: Ottar Minsaas Nina-Elise Breivik Jacobsen Kåre Ludwig Jørgensen Total E&P Statoil NOFO 1. Referat fra forrige møte Vedtak: Referatet godkjennes 1

2 2. Valg av leder og nestleder i utvalget Utvalget takker Ottar Minsaas for innsatsen som leder i utvalg miljø. Nestleder Eimund Garpestad foreslås som ny leder av utvalget og Nina Breivik Jacobsen foreslås som ny nestleder av utvalget. Vedtak: Utvalget støtter forslaget og velger Eimund Garpestad som leder og Nina Breivik Jacobsen som nestleder ved akklamasjon. 3. Miljøsak v/tor Eivind Moss, NOFO Som del av et ønske om å få en bedre oversikt over alt det gode arbeidet som gjøres av FoU på miljø i selskapene, vil et selskap presentere seg per møte i Utvalg miljø. Denne gang er det NOFO som presenterer resultater av Olje på vann øvelsen. Presentasjonen legges ut på medlemssidene. Vedtak: Utvalget tar informasjonen til etterretning 4. Konjunkturrapporten v/ Bjørn Harald Martinsen Norsk olje og gass konjunkturrapport 2013 har fått tittelen «Fortsatt høy aktivitet i en fortsatt usikker verden. Høy aktivitet i norsk petroleumsnæring de siste årene har bidratt til at Norge har hatt en langt bedre utvikling enn våre handelspartnere i etterdønningene av finanskrisen. Næringen har bidratt positivt i en tid hvor markedsutsiktene for vår tradisjonelle eksport har blitt stadig svakere. Bjørn Harald Martinsen, fagsjef økonomi i Norsk olje og gass presenterer rapporten for utvalget. Presentasjonen legges ut på medlemssidene. Vedtak: Utvalget tar informasjonen til etterretning 5. NOx- rettsaken Høyesterett ga Statoil medhold i at ordlyden i forskriften ikke ga adgang til å kreve at operatørene var avgiftsansvarlig for mobile rigger. Domspremissene var vedlagt sakspapirene. Høyesterettsavgjørelsen gjelder i prinsippet kun skattesak for Det er derfor ikke gitt at Toll og avgiftsdirektoratet (TAD) trenger å rette seg etter dommen dersom de endrer ordlyden i forskriften slik de har foreslått i høringsrunden til oppdatert særavgiftsforskrift. Høringsrunden for oppdatert særavgiftsforskrift der TAD gir operatøren ansvaret for mobile rigger stiller seg allikevel i et underlig lys siden den ikke i det hele tatt diskuterer mulige konsekvenser av at Høyesterett ga medhold til Statoil. Statoil har i samarbeid med Norsk olje og gass startet en vurdering for å få i gang en dialog både mot politikere og eventuelt et møte mellom administrasjonen, NOx-fondet og Rederiforbundet for å sondere hvordan saken tas videre i praksis. Riggeierne avventer nok signaler fra forbundet. 2

3 Norsk olje og gass vil vurdere hvilke møter det er naturlig å ta med politikere og eventuelt departementer. Det er enighet om at et eget møte med Miljødepartementet ikke er nødvendig, men leder av juridisk utvalg vurderer å ringe MD som en oppfølging av siste møtet og minne om konsekvensene av at riggene eventuelt ikke skulle melde seg inn i fondet. Norge klarer ikke sine Gøteborgprotokollforpliktelser, og MD leter etter reduksjonsmuligheter. De bør derfor være interessert i at riggene melder seg inn i fondet. NOx-fondet er nok også interessert i å få inkludert rederne i fondet, og siden både administrasjonen og Rederiforbundet sitter i fondets styre er det å anta at dette blir en styresak. Vedtak: Administrasjonen følger opp saken videre med myndighetene for å få endret praksis i tolkning av NOx-forskriften. Selskapene sender eventuelle innspill til prosess til administrasjonen v/oluf Bjørndal eller Hildegunn T Blindheim 6. Arbeidsprogram 2014 Administrasjonen presenterer utkast til arbeidsprogram for Utkast til arbeidsprogram var vedlagt sakspapirene. Utvalget hadde forslag til noen tilleggs-punkter. Utvalgets medlemmer kan sende innspill skriftlig til administrasjonen senest innen utgangen av januar Administrasjonen vil da innarbeide disse og sende ut revidert arbeidsprogram til diskusjon på første utvalgsmøte i Vedtak: Utvalgets medlemmer bes sende sine innspill til arbeidsprogrammet til administrasjonen innen 31.januar Prosjektforslag «Norge som energinasjon, sårbarhet og omstilling» Norsk olje og gass har blitt forelagt et prosjektforslag, vedlagt sakspapirene. Prosjektet er initiert av Thema Consulting Group, Fridtjof Nansens Institutt og Carbon Limits. Flere bak forslaget har lang erfaring fra blant annet petroleumsbransjen. Prosjektet skal analyserer hva som skjer med norsk økonomi og samfunn dersom et tiltakende stramt globalt karbonbudsjett i økende grad slår inn i politiske beslutninger og internasjonale energimarked. Forslaget er også sendt til flere sentrale aktører innen energi, fornybar energi, Statkraft, Statnett og Statoil. UD og OED er også forespurt om å være med som observatører. Det skal først gjennomføres et forprosjektstudie innen to måneder fra prosjektstart. Forstudien skal danne basis for en workshop med partnerne i prosjektet med sikte på å etablere rammene for et større prosjekt av varighet opp til et år. Vedtak: Utvalget er positive til at Norsk olje og gass deltar i forprosjektet. Eventuell deltagelse i hovedprosjekt blir vurdert ved utgang av forprosjektet. 8. EU-saker a framework for climate and energy policy ett eller fire klimamål? Spenningen i EU om dagen er knyttet til 2030-rammeverket. Det kommer en melding, ikke et lovforslag, 22. januar som vil gi en mer tydelig pekepinn på veien videre. EU har allerede et rammeverk for energi og klimapolitikken fram til 2020 som skal redusere klimagassutslipp, sikre energiforsyning og bygge opp om vekst, sikre konkurransedyktige arbeidsplasser på en 3

4 teknologisk, kostnads- og ressurseffektiv måte. De overordnede målene omhandler reduksjon i 1) klimagassutslipp, 2) fornybar energi og 3) energisparing. EU har en god prosess for å nå disse målene, men for å skape et indre marked for energi og for å møte andre målsettinger i energipolitikken er et nytt rammeverk for klima- og energipolitikk i 2030 blitt utarbeidet rammeverket må være tilstrekkelig ambisiøst for å sikre at EU kan møte langsiktige klimamål. Dette rammeverket må i tillegg ta høyde for konsekvensene av finanskrisen, budsjettutfordringene og vanskelighetene med å mobilisere langsiktige investeringer. I tillegg skal rammeverket ta inn over seg utviklingen i det globale energimarkedet, sikre overkommelige energipriser både for husholdninger og bedrifter samt møte utfordringer i hht. forpliktelser og ambisjoner hos internasjonale partnere mht å redusere klimagassutslipp. Diskusjonen går derfor for fullt om hvor mange mål som skal nedfelles i 2030-rammeverket og i hvor stor grad de skal være juridisk bindene. De foreslåtte målene omhandler: 1. Reduksjon av klimagassutslipp 2. Energieffektivisering 3. Andel fornybar energi 4. I tillegg er det krefter i EU som arbeider for et fjerde klimamål som omhandler CCS og infrastruktur OGP støtter ett mål som tar inn over seg framdrift i internasjonale klimaforhandlinger og reflekterer rundt eksisterende og framtidige forpliktelser hos internasjonale samarbeidspartnere, samt forpliktelser blant andre store og viktige handelspartnere. For å sikre at et framtidig EU klimagassutslippsmål blir møtt og delt økonomisk, i tillegg til EU ETS, må det etableres juridisk bindende arbeidsdelingsmål på medlemsstatsnivå som dekker ikke- EU ETS utslipp. Som en del av en internasjonal avtale kan EUs klimaambisjoner for 2030 innlemmes i bindende internasjonale mål. Miljøorganisasjoner ønsker en strukturell reform av EU ETS for å sikre en stabil og økende karbonpris. I tillegg ønsker de å intensivere utslippsreduksjonen, lavkarboninvesteringer og innovasjon i såkalte «clean technologies». Videre ønsker miljøorganisasjonene at det skal være klare, ambisiøse og juridisk bindene mål for både fornybar energi, energieffektivisering og CO2 fangst og lagring for 2030-rammeverket. Dette fordi de er opptatt av å øke konkurransedyktigheten og sikre en politisk forutsigbarhet for investorer. Til slutt understrekes det at det er viktig med en helhetlig tilnærming som sikrer at målene for å redusere klimagassutslipp med % innen 2050 er gjensidig støttende og forsterkende. Regjeringen leverer i disse dager sitt innspill til EUs 2030-rammeverk hvor de går inn for ett klart mål som omhandler størrelsen på klimautslipp med et ambisjonsnivå som samsvarer med det togradersmålet krever. Regjeringen mener at et overordnet utslippstak er mest kostnadseffektivt og man unngår overlappende mål og virkemidler. Norge støtter Europakommisjonens arbeid med å stramme inn kvotemarkedet og ønsker at flest mulig sektorer skal inkluderes i kvotehandelen. Meldingen som kommer 22. januar vil gi en mer tydelig retning på hvordan EU ønsker å utforme 2030-rammeverket. 4

5 ETS/Backloading EU ETS skulle være verktøyet for å redusere industrielle utslipp i EU på en kostnadseffektiv måte. Direktivet ble lansert i 2003 og skulle ha tre såkalte «trading periods», altså perioder hvor man kunne overføre klimakvoter. Den første 3-årsperioden fra januar 2005 fikk medlemsstatene overføre 95 % av kvotene uten kostnader og i andre periode fra fikk medlemsstatene overføre 90 % av kvotene uten kostnader. Siden 2008 har utslippene blitt redusert med 10 %. Den opprinnelige intensjonen var at markedsbaserte mål skulle stimulere karbonprisen som igjen skulle bidra til investeringer i lavkarbonteknologi og fornybar energi som igjen føre til reduserte utslipp. Men, utslippsreduksjonen fom kan kun tilskrives finanskrisen og redusert økonomisk aktivitet og produksjon i unionen. Til tross for reduserte utslipp fungerer ikke EU ETS optimalt. Finanskrisen, kombinert med stor tilførsel av eksterne utslippscredits fra the Clean Development Mechanism, samt regulatoriske forskrifter om tredje «trading period» ( ) har ført til et stort overskudd av kvoter. Mot slutten av 2011 var det et overskudd av 955 millioner kvoter. Dette er ventet å øke ytterligere. Som et resultat har karbonprisen har falt fra 30 /tonn CO2 til mellom 5-7 /tonn CO2. Den lave karbonprisen har dermed redusert insentivet til å investere i lavkarbonteknologier og øker risikoen for å låse EU inn i en karbonintensiv infrastruktur. Disse problemstillingene har medført behov for å ta både kort- og langsiktige grep. Parlamentet vedtok 10. desember 2013 med 385 mot 284 stemmer at EU Kommisjonen kan tilpasse den planlagte auksjoneringen av kvoter for tredje periode. Men, den skal begrenses bare til spesielle omstendigheter slik som EU ETS nå står overfor. Og for å sikre at stabiliteten og forutsigbarheten i EU ETS ikke undergraves foreslås det at tilpasningen av den planlagte auksjoneringen av kvoter for tredje periode bare kan gjøres en gang i løpet av perioden, altså fra 1. januar Dette er et kortsiktig grep som gjøres for å sikre stabiliteten i EU ETS inntil de nødvendige langsiktige og strukturelle løsningene er på plass.det er ventet at den nye lovgivningen vil gjøres gjeldende tidlig i b. Status Offshore Safety Så lenge Günter Oettinger i energikommisær i EU er det ikke ventet at Offshore Safety vil komme til å bli tatt opp til diskusjon hvorvidt direktivet er EØS-relevant eller ikke. Dette fordi Oettinger i etterkant av første møte med Tord Lien uttalte at han hadde et avslappet forhold til at den nye regjeringen opprettholder posisjonen om at direktivet ikke er EØS-relevant. Oettinger sitter som energikommisær i to år til. Imidlertid er EU i ferd med å utarbeide et felles rapporteringsformat til Kommisjonen om EUs offshoredirektiv. Flere Key Performance Indicators er foreslått og de omhandler bl.a.: Utilsiktet utslipp av olje og gass eller andre skadelige stoffer Feil på kritiske sikkerhets- eller miljø bestanddeler Tap av strukturell integritet eller beskyttelse mot brann eller eksplosjoner eller stasjoner i relasjon til en mobil installasjon Fartøy på kollisjonskurt og faktiske kollisjoner med en offshore installasjon 5

6 Helikopterulykker på eller nærme offshore installasjoner Dødelige ulykker Seriøse skader på 5 eller flere personer i samme ulykke Evakuering av personell Store miljøulykker Disse ivaretas imidlertid så langt vi kan se av RNNP per i dag, men likevel viktig å følge utviklingen på dette området og være forberedt på at dette kan bli gjort gjeldende også i Norge. Vedtak: Utvalget tar informasjonen til etterretning 9. Mediasaker Mediesaker siden sist møte i utvalget vil bli presentert for diskusjon. Vedtak: Utvalget tar informasjonen til etterretning 10. Orienteringssaker a. Samordnet aksjonsledelse ved ekstreme hendelser på sokkelen Utkastet til brodokument ble testet ut i en table-top øvelse med Statoil som arrangør. Ferdigstilling av brodokument bør prioriteres så snart som mulig for oversendelse Miljødirektoratet. Neste table-top planlagt 1. kvartal 2014 Fullskala øvelse planlegges i uke 37, i kombinasjon med en av de to store samhandlingsøvelsene som NOFO planlegger i løpet av Ikke avklart enda hvilken operatør som påtar seg dette. b. Landsmøte Norges Fiskarlag Norges Fiskarlag avholdt landsmøte i Trondheim november. I årsmøtetalen til avgående leder Reidar Nilsen, ble den direkte kontakten mellom fiskeri og olje svært positivt omtalt, spesielt om Statoils engasjement i forhold til seismikkinnsamling på Vestlandet. c. Fisk seismikk seminaret 2014 Seminaret skal være i Trondheim (Britannia Hotell) Februar 2014 (lunsj til lunsj). Det er ingen begrensninger for deltagelse fra petroleum slik det har vært tidligere år. d. Utslipp av smøreoljer fra neddykkede pumper Etter Klif/Miljødirektoratets saksbehandling av en neddykket pumpe på Draugen som er designet til å lekke små mengder smøreolje, har Miljødirektoratet bedt Norsk olje og gass om å følge opp dette for å kartlegge omfanget av denne typen utslipp på sokkelen. 6

7 Miljødirektoratet er helt klare på at dette skal inn i utslippstillatelsene og vi antar derfor dette vil bli prioritert i deres tilsyn fremover. Operatørene bør derfor gjennomgå hva slags pumper som er på de ulike felt og sørge for at det foreligger utslippstillatelser for disse. e. Kortlivede klimadrivere Miljødirektoratet la fram sitt forslag til nasjonalhandlingsplan og tiltak for kortlivede klimadrivere i et frokostmøte 6. desember. For petroleumsindustrien ble to tiltak nevnt: reduserte utslipp av nmvoc og metan ved bøyelasting og montering av partikkelfilter på dieselaggregater på mobile rigger. På møtet ble det kommentert at man visste lite om utslipp av kortlivede klimadrivere fra offshore og at vurderingene derfor inneholdt stor usikkerhet. f. COP19 Warszawa FNs årlige klimatoppmøte ble holdt i Warszawa i november. Tre viktige tema ble vedtatt: Videre prosess og tidsplan fram mot en ny klimaavtale Beslutning som indikerer vilje til kollektiv opptrapping av klimafinansiering til utviklingsland fra industriland En internasjonal mekanisme for tap og skade relatert til konsekvenser av klimaendringer Det ble i tillegg vedtatt retningslinjer for regnskog og biologisk mangfold. For å få med alle land ble ordlyden nå endret til at alle skal melde inn sine «bidrag» og ikke «forpliktelser» til utslippskutt. g. Nullutslipp og oppfølging av RBA OSPAR Norsk olje og gass har utarbeidet et svarbrev til Miljødirektoratet på vegne av operatørene gjennom Arbeidsgruppe Utslipp til sjø. Det kom inn spesifikke kommentarer til utkastet fra ConocoPhillips, Statoil og Marathon. Norsk olje og gass sammenfattet kommentarene og tok en oppklaringsrunde med Tone Frost som har stått myndighetene svært nær i dette arbeidet, til dels representert dem i RBA. Brevet ble oversendt iht fristen innen den 1. des. h. NOU Økosystemtjenester Norsk olje og gass arbeidsgruppe Helhetlige forvaltningplaner har arbeidet med dette. Trond Gulbrandsen (Statoil) og Einar Lystad har utarbeidet en tekst som nå er på høringsrunde og kommentar i gruppen. Vi har også deltatt i et internt NHO-møte om temaet, hvor vi søker å dele kunnskap om emnet. Arbeidsgruppen vil levere høringskommentarer i uke 51. Høringsfrist er den 1. jan i. PROOFNY Siste møte i referansegruppen var den 19. november, Gruppens innstilling ble oversendt programstyret, som avgjør hvem som mottar støtte. Dette var siste behandling. Prosjektet løpet ut Det er flere store satsinger som avsluttes i Forskningsrådet vil komme med forslag til nye programmer våren Petroleumsindustrien vil bli invitert til deltakelse. j. Varmebehandlet borekaks Vurdering fra Torgeir Bakke, NIVA 7

8 Torgeir Bakke har laget et notat basert på resultater fra prosjektet og kunnskap fra tidligere arbeider med utslipp av vannbasert borekaks. Konklusjonene er blant annet: Det er derfor ingen grunn til å forvente at et lag på 5,5 µm av TCC- eller WBM-kaks utgjør en risiko fysisk skade på sedimentlevende organismer. Siden begge kakstypene omfatter et bredt spekter av partikkelstørrelser og -form avhengig av formasjonene som bores, og siden TCC-prosessen ikke synes å endre formen på kakspartiklene entydig, vil vi anta at det ikke er noen slik forskjell og derved heller ikke en systematisk forskjell i eventuelle effekter av partikkelform på bunnfauna. Sammenfattede resultater fra 400 toksisitetstester på WBM indikerer også at toksisiteten av TCC og WBM-kaks i suspensjon er på samme nivå, men det må tas forbehold om denne sammenlikningen siden detaljer om testene ikke er godt nok kjent. Dette kan indikere at de testede TCC-prøvene etter sedimentering gir en noe sterkere effekt enn WBM-kaks, men forskjellen er liten og beregningene usikre. 11. Eventuelt a) MOD Miljøovervåkingsdatabasen for sedimentovervåking trenger QA og oppdatering. Foreligger i dag på Access-database, som fremstår som utdatert. Basen trenger QA på data og endring av plattform. DNVGL leverer skisse på nyåret, forventelig til SQL plattform. b) SEATRACK et fire års program for kartlegging av sjøfugl utenfor hekkeperioden. Klima- og miljøverndepartementet har bevilget penger for dette og Utenriksdepartementet har signalisert at de også går inn med en betydelig støtte. Men UD har også signalisert at deres støtte vil avhenge av et industriengasjement. c) Love.Statoil.com. I forrige uke var det åpning av havobservatorium ved Hovden i Vesterålen. En rigg med foto, video, målerutstyr for temperatur, saltholdighet, SDCP for strømhastighet i ulike skikt i vannsøylen, ekkolodd, klorofyll m.m. er montert på om lag 260 meters dyp, ca. 17 km fra land. Gir flotte resultater og muligheter til å se på torskeinnsig, larvedrift, samt variasjoner i korallrevet på stedet. d) Brannskum. Utfasing av ulike typer brannskum. Industrien har frist til 14. januar, 2014 med å frembringe HOCNF. Administrasjonen kontakter Lars Ystanes hos Statoil for en oppdatering og en vurdering av fremdriften. Administrasjonen ønsker å fremme dette som en egen sak på nyåret etter at det har vært diskutert i relevante arbeidsgrupper. Neste møte er 14.februar Administrasjonen legger frem forslag til møtedatoer i Administrasjonen inviterer til middag 13. februar, på kvelden, som markering for Ottar Minsaas avgang som utvalgsleder. 8