BEFOLKNINGSOVERSIKT 2015 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Transkript

1 BEFOLKNINGSOVERSIKT 2015 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer

2 Innhold 1. Innledning Sammendrag Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand Kildeoversikt Vedlegg 1 Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) Vedlegg 2 Forskrift om oversikt over folkehelsen Vedlegg 3 Folkehelseprofil 2015 Askim Vedlegg 4 Folkehelseprofil 2015 Østfold Vedlegg 5 Folkehelseprofil 2015 Bærum

3 1. Innledning Denne befolkningsoversikten er Askim kommunes andre. Den første ble presentert for bystyret i oktober I henhold til folkehelseloven (Lov om folkehelsearbeid 2011) er det kommunens ansvar å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse gjennom lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Videre skal kommunen medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltakelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. 5 i Lov om folkehelsearbeid pålegger kommunen å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I tillegg til å ha løpende oversikt over helsetilstanden, skal det hvert fjerde år utarbeides et samlet oversiktsdokument for å identifisere folkehelseutfordringene i kommunen. Dokumentet skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Et slikt dokument kalles i noen sammenhenger en helseoversikt. Vi har valgt å kalle det en befolkningsoversikt. God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringene, og nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Helseoversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. I sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 skal kommunen fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer den står overfor. Kommunen pålegges å iverksette nødvendige tiltak for å møte sine folkehelseutfordringer. Forskrift om oversikt over folkehelsen setter i 3 krav til oversiktsdokumentets innhold. Det skal vise datamateriale eller informasjon fra følgende seks områder: 1. Befolkningssammensetning 2. Oppvekst- og levekårsforhold 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 4. Skader og ulykker 5. Helserelatert atferd 6. Helsetilstand 3

4 Hvert område bør ifølge forskriften og Helsedirektoratets veileder til oversiktsarbeidet, inkludere følgende: 1. Statistikk og annen informasjon om helsetilstanden 2. Vurdere årsaker og konsekvenser 3. Identifisere lokale folkehelseutfordringer og ressurser Når man skal vurdere helsetilstanden til befolkningen i en kommune, vil det være nødvendig å sammenlikne med andre kommuner og hele landet. Absolutt forekomst av et helseproblem vil kunne si noe om hvilket omfang behandling og hjelpetiltak bør ha, men det er viktig å vite om kommunen har spesielle problemer innen enkelte områder, særlig for å vurdere hvorfor det er slik og om forebyggende tiltak er aktuelle. Når vi har kartlagt helsetilstanden i Askim, har vi valgt å sammenlikne med hele landet, Østfold fylke og nabokommunene i indre Østfold. Det kan være vanskelig å finne kommuner som likner mest mulig på Askim når man skal vurdere helsetilstanden i befolkningen. Vi har valgt å bruke nabokommunene fordi man da ut fra lokalkunnskap lettere kan vurdere mulige forklaringer på eventuelle helseforskjeller mellom kommunene. Østfoldhelsa har utviklet en mal for folkehelseoversikten, og denne har vært viktig for hvordan oversiktsdokumentet for Askim er utformet. Den gir blant annet innspill om hvilken statistikk som er tilgjengelig på kommunenivå, noe som igjen er til stor nytte når man skal sammenlikne kommuner. Folkehelseprofilen som årlig utgis av Folkehelseinstituttet, gir et visuelt oversiktlig bilde av enkelte sider ved folkehelsen i kommunen. Folkehelseprofilene 2015 for Askim, Østfold og Bærum ligger som vedlegg til dette dokumentet. De viser hvor store forskjeller det er mellom folkehelsen i ulike kommuner i Norge, blant annet avhengig av befolkningens utdannelsesnivå og gjennomsnittlige inntekt. Dette vil også være et utgangspunkt når vi vurderer funn ved ulike sider av folkehelsestatistikk for Askim sammenliknet med landet og andre kommuner. Noen nye indikatorer er tatt med i profilene for 2015, sammenlignet med i fjor: - Utdanningsforskjeller i forventet levealder - Utvidet indikator på drikkevann - Laveste mestringsnivå i regning - Overvekt blant kvinner - Antibiotikabruk Denne andre utgaven av befolkningsoversikten for Askim kommune kommer bare et snaut år etter den første. Det sier seg selv at mye er likt i de to utgavene. Ny statistikk foreligger ikke ennå på alle felt, og det er derfor heller ikke alltid gjort nye vurderinger. Arbeidet med utgaven har foregått etter følgende prinsipper: Oppdatere eksisterende statistikk Sette inn noe ny statistikk og evt. fjerne noe av den gamle Gi utdypende informasjon om enkelte områder i oversikten Gi en lokal virkelighetsbeskrivelse på enkelte områder Askim kommunes arbeid med oversiktsdokumentet er tenkt å være under kontinuerlig utvikling. Endringene i denne utgaven er gjort etter innspill fra innbyggere, frivillige organisasjoner, virksomheter, politikere og ulike kommunale og regionale fora. Dokumentet skal være et levende verktøy for oss alle, slik at vi sammen kan gjøre Askim til en god by å bo og jobbe i for alle innbyggerne. 4

5 2. Sammendrag Askim oppleves av de aller fleste som en god kommune å bo i. I spørreundersøkelsen Østfold Helseprofil svarte 94 % av deltakerne fra Askim at det var god tilgjengelighet på det man trenger i hverdagen (butikker, bank, post etc.), og 90 % svarte at det var gode muligheter for fritidsaktiviteter (svømmehall, turstier, sportsanlegg etc.) i Askim. På begge områdene var dette klart de mest positive tilbakemeldingene blant alle kommuner i Østfold. Askim har en god struktur med et godt fungerende sentrum med stor handelsaktivitet og et variert boligtilbud. I samme undersøkelse svarte 77 % at de opplevde gode muligheter til å treffe naboer eller andre mennesker på offentlige møteplasser, også dette høyest i Østfold. Helsetilstand og levekår i Askim preges av at de aller fleste er friske og trives godt i kommunen, men det er også en del av befolkningen som ikke har det slik. Denne andelen synes noe større i Askim enn i landet gjennomsnittlig, og også større enn i våre nabokommuner. Det blir derfor viktig å utarbeide statistikker og tabeller slik at gjennomsnittstall ikke tildekker denne todelingen av helsesituasjonen innen befolkningen i Askim. Det er godt dokumentert, også i nasjonale folkehelserapporter, at sosial ulikhet medfører til dels store forskjeller i befolkningens helse. Utdanningsnivået i en befolkning er den faktoren som påvirker folkehelsen mest. Det betyr mer enn økonomiske forhold. Askim har hatt og har fortsatt et forholdsvis lavt utdanningsnivå sammenliknet med resten av landet. Innen aldersgruppen år (som relativt nylig har fullført sin utdanning) er det i Askim 28 % som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, mot 17 % for hele landet. Tilsvarende er det i samme aldersgruppe i Askim 27 % som har høyskole eller universitetsutdannelse, mot 46 % for hele landet. Det store frafallet i videregående skole i Norge bekymrer mange. Dette frafallet er ekstra høyt i Askim (31,9 %), og utgjør sannsynligvis et av de største folkehelseproblemene i kommunen. Denne ungdomsgruppen har stor overhyppighet av atferdsproblemer, psykiske problemer og rusproblemer. Urovekkende mange får etter hvert langtidsstønad fra NAV. Heldigvis ser vi at frafallet i videregående skole i Askim har blitt noe redusert de siste årene. Hvis vi ser på utdanningssituasjonen i Askim i tiden fra 1970 og frem til i dag, så var utdanningsnivået i Askim mest likt landsgjennomsnittet i 1980, senere har forskjellene økt. Utdanningsnivå og frafall i videregående skole vil være viktige medvirkende årsaker til at helsetilstanden i Askim på mange områder er dårligere enn i landet for øvrig. Samtidig er det svært positivt at elevene i Askimskolen trives, det er ganske lite mobbing og elevene mestrer like godt eller bedre enn i landet for øvrig. Askim kommune har en overordnet strategi for tidlig innsats. God barnehagedekning, oppfølging av barna gjennom helsestasjonsarbeidet, tiltak i skolen og fra Familiens hus er viktige virkemidler. En ytterligere styrking av helsesøster og skolehelsetjeneste vil være viktig i årene fremover. Østfold er det fylket i landet som har størst andel uføretrygdede, og Askim er blant kommunene i Østfold med relativt flest uføretrygdede. Andelen uføretrygdede i Askim er høyere enn i landet for øvrig i alle aldersgrupper, men det er mest uttalt i aldersgruppen år, der 30 35% har uføretrygd. 5

6 Befolkningssammensetningen i Askim har endret seg betydelig de siste 15 årene, mest ved økt innvandrerandel. Innvandrere utgjør nå ca. 20 % av befolkningen, og uten vekst i innvandrerbefolkningen ville det knapt vært noen befolkningsøkning i Askim i denne perioden. Kommunens innbyggere har en alderssammensetning som er ganske lik gjennomsnittet i Norge. Som resten av landet vil vi få en betydelig økning i antall eldre fra 2025 og fremover. Dette vil kreve god planlegging og innsats for å bygge ut nødvendige kommunale tjenester. Særlig innen demensomsorgen må innsatsen økes betydelig, slik det også fremgår av kommunens planer. Befolkningen i Askim er lite fysisk aktiv slik som nordmenn flest. Dette får betydning for folkehelsen. Det er viktig at man allerede tidlig i livet utvikler kroppen på en god måte, og økt regelmessig fysisk aktivitet i skolen bør absolutt prioriteres høyt for å bedre folkehelsen. Heldigvis er det slik at de som har det dårligste utgangspunktet, har mest nytte av slik systematisk fysisk aktivitet. Gjennomsnittlig levealder i Askim er lavere enn for hele landet. Selvopplevd helse er også dårligere i Askim enn i våre nabokommuner og i Østfold. I aldersgruppen 0-74 år er det årlig ca. 10 dødsfall mer i Askim enn tilsvarende for hele landet. Omtrent halvparten skyldes overhyppighet av kreftsykdommer. Noe av dette kan forklares med stor andel røykere i befolkningen tidligere. Andel røykere har svært direkte sammenheng med utdanningsnivå, og det er helsemessig uheldig at Askim fortsatt har en noe større andel røykere enn i våre nabokommuner. Det er vanskelig å få full oversikt over sykdomsforekomst i en befolkning. Vi vet ikke sikkert hvor mange i Askim som har ulike typer sykdommer eller plager. Noe vet vi fra spørreundersøkelser, noe kan beregnes ut fra nasjonale statistikker. Vi kan også få inntrykk av sykdomsbildet ut fra hvor mange som kontakter fastlegen og hvilke sykdomsdiagnoser som blir registrert. Sammenliknet med hele landet er det en større andel av befolkningen i Askim i aldersgruppen 0-74 år som kontakter fastlegen for psykiske plager, hjerte- karsykdommer og muskel- skjelettplager. Det er også flere som bruker legemidler for disse samme sykdomsgruppene. Legemiddelforbruket generelt er høyt i Askim, og særlig for psykiske lidelser. Mange av elevene som sliter i skolesituasjonen, har problemer med å konsentrere seg, er urolige og preget av impulshandlinger. Dette forkortes til ADHD. Det finnes medikamenter som kan ha god effekt på denne tilstanden, men det er omdiskutert om medisiner alltid er det riktige tiltaket. Alle kommunene i indre Østfold har langt flere brukere av medisiner for ADHD enn ellers i landet; % over landsgjennomsnittet. Det er ikke slik i resten av Østfold. Det er lite sannsynlig at høy forekomst av ADHD i indre Østfold er forklaringen på dette forholdet. I løpet av et år vil 72 % av befolkningen i aldersgruppen 0-74 år ha fått utlevert medisiner på resept en eller flere ganger. Bruk av legemidler er blitt en del av det normale livet, og i hovedsak er det en positiv utvikling at man kan få hjelp for ulike plager. Tiltak for å bedre folkehelsen vil ofte være tiltak for å bedre livssituasjonen generelt i befolkningen. Samlet sett er mange av de oppgavene en kommune har, viktige virkemidler for å påvirke folkehelsen. Det ytre miljøet betyr mye, hvordan byen og kommunen oppleves som et sted å være og fungere i sosiale sammenhenger. I tillegg er det viktig å planlegge og iverksette tiltak som særlig kan bedre situasjonen for deler av befolkningen med spesielle problemer. For å bedre folkehelsen i Askim i årene fremover blir det viktig å arbeide både med tiltak som virker bredt i befolkningen, og samtidig med mer begrensede og målrettede tiltak. Forebyggende tiltak tar ofte lang tid før man ser virkningen, og man bør derfor både tenke seg godt om før man iverksetter tiltak, og være tålmodig for å bedømme virkningen. Helseoversikten skal være et grunnlagsdokument inn i slike prosesser. 6

7 3. Befolkningssammensetning Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne type informasjon er viktig i vurderingen av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen. Ikke minst vil utviklingen i befolkningssammensetningen kunne påvirke strategiske veivalg, som inkluderer folkehelse. Befolkningssammensetning og prognoser for fremtidig utvikling (Kilder: Kommunehelsa statistikkbank og Kommuneprofilen) Tabellen viser befolkningen i Askim i 2014, fordelt på aldersgrupper og sammenliknet med hele landet, Østfold og Eidsberg. Den viser antall innbyggere i de ulike aldersgrupper, og hvor stor andel i prosent hver aldersgruppe utgjør av hele befolkningen. Hele landet Østfold Askim Eidsberg Total befolkning 0-14 år år år år 65 74år år 80 + Antall Andel % Antall Andel % 18,2 17,6 18,1 17,8 Antall Andel % 13,1 12,6 12,4 13,1 Antall Andel % 27,5 25,2 25,7 25,3 Antall Andel % 25,3 26,8 27,2 26,2 Antall Andel % 9,0 10,1 9,9 10,1 Antall Andel % 2,6 3,0 2,5 2,8 Antall Andel % 4,3 4,6 4,2 4,8 7

8 Askim har en befolkning som aldersmessig er ganske lik gjennomsnittet i Østfold og i landet forøvrig. Aldersfordelingen er også ganske lik situasjonen i Eidsberg, men det er en noe eldre befolkning i Eidsberg. For de andre kommunene i indre Østfold har Hobøl en noe yngre befolkning, mens Marker har den eldste befolkningen. Gjennomsnittsalder i Askim i 2014 var 40,3 år, i Østfold 40,8 og i landet 39,4 år. Gjennomsnittsalder i Marker var 43,7 år og i Hobøl 38,9 år. Fordelingen på de ulike aldersgrupper gir mer nyttig informasjon enn gjennomsnittsalder for å kunne vurdere behov for kommunale tjenester. Befolkningsutvikling i Askim fordelt på aldersgrupper (Kilde: SSB) Tabellen viser befolkningsutviklingen i perioden totalt, og fordelt på aldersgrupper. Fordelingen på to av aldersgruppene er sammenliknet med gjennomsnittstall for hele landet (Norge = 100) Alle aldre 0 17 år Antall Antall Andel % 25,6 24,3 23,3 22,9 23,2 22,8 22,0 I forhold til Norge Antall Andel % ,6 Antall Andel % 2,8 3,2 3,7 3,9 4,5 4,4 4,2 I forhold til Norge Tidligere hadde Askim en noe yngre befolkning enn gjennomsnittet i Norge, og med relativt færre innbyggere over 80 år. Dette har gradvis endret seg slik at aldersfordelingen nå er svært lik gjennomsnittet for landet. Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder (16 66 år) i Askim er 66,9%, og er svært lik tallene for landet og Østfold. Dette har endret seg lite de siste årene, men andelen vil avta noe i årene som kommer, etter hvert som andel eldre i befolkningen øker. 8

9 Sivilstand i befolkningen pr (Kilde: SSB) Ugift Gift Enke / enkemann Skilt Separert Hele landet 51,7 34,7 4,6 7,7 1,2 Østfold 47,1 36,7 5,2 9,4 1,5 Askim ,2 5,0 10,2 1,6 Eidsberg 48,1 35,5 5,4 9,5 1,5 Hobøl 50,2 37,3 3,4 8,0 1,1 Marker 43,8 40,2 6,5 8,3 1,1 Skiptvet 48,5 36,8 5,2 8,2 1,2 Spydeberg 47,5 38,1 5,4 7,6 1,3 Trøgstad 46,4 36,0 6,2 10,0 1,4 Tabellen inkluderer hele befolkningen, slik at gruppen ugifte også gjelder barn og unge, ikke bare ugifte voksne. Det er generelt høyere andel gifte i Indre Østfold, og høyest i Marker. Andelen skilte er også generelt høyere i våre kommuner, og særlig i Askim og Trøgstad. Forskjeller i andel enker/enkemenn avspeiler i hovedsak ulik alderssammensetning i kommunene. Antall fødsler Forholdstall: Norge = 100 (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Hele landet Antall Forholds tall Antall Forholds tall Antall Forholds tall Antall Forholds tall Østfold Askim Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad Antallet fødsler i Norge har vært synkende i denne perioden. Fødselstallene i kommunene i indre Østfold har med få unntak vært lavere enn gjennomsnittet i Norge i hele perioden. 9

10 I perioden var det 2554 fødsler og 2078 dødsfall i Askim. Fødselsoverskuddet i perioden var 351. Det ble født 6 % flere gutter enn jenter. Dette tilsvarer gjennomsnittet i hele landet. Årlig fødselstall varierte fra 135 til 196, og dette kan ha betydning for planlegging av kapasitet i barnehager og barneskoler. Kjønnsfordeling i ulike aldersgrupper i Askim (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Totalt Menn Kvinner Alder Antall % Antall % Antall % 0-17 år , , , , , ,1 I alderen 0-17 år er det et lite overskudd av menn, mens det blant de eldste er betydelig flere kvinner. I gruppen over 80 år er 63,1 % kvinner. Kjønnsfordelingen i kommunene i Indre Østfold. Tall for (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Menn Kvinner Overskudd menn Hele landet Østfold Askim Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad Kjønnsfordelingen i befolkningen er ganske lik, men med noen særtrekk. Som regel er det overskudd av kvinner i urbane strøk. Slik sett er Norge fortsatt et bygdesamfunn, mens det ikke er slik i Østfold. Bykommunene dominerer her. I Askim er det et kvinneoverskudd, og også i Eidsberg. Mest uttalt underskudd på kvinner er det i Trøgstad. 10

11 Endring i befolkningen i Askim i perioden (Kilder: SSB og Kommuneprofilen) Tabellen viser endring i befolkningen i perioden fordelt på etnisk norske og innvandrere. Antall i Askim Endring fra Andel i % av hele befolkningen Befolkning totalt Innvandrere totalt Innvandrere ikke vestlig Innvandrere vestlig Norske (etnisk norske) Antall Økning i % , ,7 8,8 19, ,6 4,3 9, ,9 4,5 9, ,1 91,2 80,8 I perioden har befolkningen i Askim økt med 14,1 %. Av dette er det en beskjeden økning av etnisk norske, mens innvandrerandelen har økt fra 8,8 % til 19,2 %. Uten utenlandsk innvandring ville det knapt vært noen befolkningsøkning i Askim i denne perioden. Askim er nå den kommunen i Østfold som har størst andel innvandrere. Befolkningsutvikling i Askim , antall med innvandrerbakgrunn. (Kilde: SSB) Økning Samlet befolkning Innvandrerbefolkning Etnisk norske Utviklingen fra 2000 med at befolkningsveksten i Askim har bestått av nesten bare personer med innvandrerbakgrunn, er ytterligere forsterket de siste årene slik at det nå har vært en reduksjon av antall etnisk norske de siste 5 årene. 11

12 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Antall og andel av befolkningen (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Antall Andel i % Antall Andel i % Antall Andel i % Hele landet , , ,9 Østfold , , ,6 Askim , , ,2 Eidsberg , , ,3 Hobøl 460 9, , ,4 Marker 261 7, , ,1 Skiptvet 257 7, , ,8 Spydeberg 355 6, , ,0 Trøgstad 311 6, , ,7 Antallet innbyggere med innvandrerbakgrunn øker i alle kommunene i indre Østfold, men det er store innbyrdes forskjeller mellom kommunene. Askim er blant kommunene i landet med størst andel innvandrere. Innvandrerbefolkningens opprinnelsesland pr. 1. januar (Kilde: SSB) Innvandrere Vestlig Norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere Ikke-vestlig Norskfødte med innvandrerforeldre Andel vestlige av innvandrerbefolkningen Hele landet ,1% Østfold ,6% Askim ,1% Eidsberg ,9% Hobøl ,6% Marker ,2% Skiptvet ,6% Spydeberg ,3% Trøgstad ,8% 12

13 Vestlige land : EU, EØS, USA, Canada, Australia, New Zealand Ikke vestlige land : Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania ( unntatt Australia og New Zealand), Europa utenom EU/EØS Askim har en langt større andel ikke-vestlige innvandrere enn de andre kommunene i indre Østfold. Fordelingen i Askim er ganske lik den vi finner i Østfold, og dette avspeiler situasjonen i byene i Østfold. I de kommunene i indre Østfold med relativt sett færrest ikke-vestlige innvandrere, er det også klart færre norskfødte av ikke-vestlige foreldre. Det er sannsynlig at disse ulikhetene i innvandrerbefolkningen også vil ha innvirkning på oversikter over utdanningsnivå og levekårsforhold i hver enkelt kommune. Endring i befolkningen i Østfold perioden (Kilder: SSB og Kommuneprofilen) Tabellen viser endring i befolkningen i perioden fordelt på etnisk norske og innvandrere. Antall i Østfold Endring fra Andel i % av hele befolkningen Antall Økning i % Befolkning totalt , Innvandrere totalt ,2 5,8 14,6 Innvandrere ikke vestlig Innvandrere vestlig Norske (etnisk norske) ,9 2,2 6, ,5 3,5 8, ,1 94,2 85,4 Det er tydelig forskjell på befolkningsutviklingen i Østfold og i Askim. En klart større andel av befolkningsøkningen i Østfold er etnisk norske, men også i hele fylket er hoveddelen av befolkningsøkningen innvandrere. 13

14 Årlig vekst i befolkningen i Askim og i nabokommunene (Kilde: SSB) Tabellen viser antall årlig netto tilvekst i befolkningen, og tilveksten som prosent av hele befolkningen Hele landet Østfold Askim Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad Antall % 1,2 1, ,1 1,1 Antall % 1,2 1,2 1,3 1,3 1,1 0,8 Antall % 1,1 0,3 1,3 1,5 0,8 0,5 Antall % 1,1 1,1 1,0 1, ,3 Antall % 1,7 2,3 1,2 1,4 4,2 3,0 Antall % 0,5 0,1 1,2 2, ,5 Antall % 1,4 1,0 1,5 1,0 1,6 0,1 Antall % 0,4 1,9 1,6 2,4 2,7 1,3 Antall % 0,9 1,0 1,5 1,0 1,8-0,4 Den årlige prosentvise tilveksten i befolkningen i Askim i perioden er stort sett tilsvarende veksten i Østfold og i hele landet. Det er stor variasjon i tilvekst i kommunene i indre Østfold. Størst vekst i antall er i Askim, og størst prosentvis vekst i Spydeberg og Hobøl. Samlet var det tydelig mindre vekst i befolkningen i indre Østfold enn i årene før. Når Askim har en årlig vekst på innbyggere, får dette stor betydning for boligplanlegging og utvikling av kommunale tjenester. 14

15 Innflytting og utflytting til og fra Askim og de andre kommunene i indre Østfold Dette gjelder bare innenlands flytting. Tall for (Kilde : SSB) Inn Ut Netto Inn Ut Netto Inn Ut Netto Askim Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad Netto tilflytting Indre Østfold Det er en betydelig årlig innflytting til Askim fra andre kommuner, og tilsvarende omtrent like stor utflytting fra Askim. Dette er ikke innvandrere fra utlandet, men innbyggere i Norge som flytter til andre kommuner. Det er ganske likt i mange kommuner at til sammen ca. 10 % av befolkningen flytter inn eller ut av kommunen hvert år. En stor del av befolkningen er stabil over mange år, mens en mindre del flytter ofte. Dette avhenger også av alder, flytting for å ta utdannelse etc. Askim kommune har nesten hvert år en liten netto innflytting. Den eldre del av befolkningen er mest stabil, og man kan derfor både planlegge og vurdere tiltak innen folkehelsen over tid for den eldre del av befolkningen. For yngre må man ta i betraktning at tiltak igangsatt for en gruppe på et bestemt tidspunkt, ikke vil omhandle samme gruppe individer over særlig mange år. Det er stor variasjon mellom kommunene og fra år til år. Samlet sett en klar reduksjon i netto tilflytting til indre Østfold i Befolkningsutviklingen vil i tillegg avhenge av fødselstall, antall dødsfall, innvandring fra utlandet og utvandring til utlandet. Fremtidig befolkningsutvikling i Askim (Kilde: SSB) Prognose basert på antatt middels nasjonal vekst Hele befolkningen Antall år Antall Andel % ,7 21,5 21,2 20,4 20,2 19, Antall Antall Andel % 4,0 3,9 4,6 6,2 7,3 7,8 15

16 Fremtidig utvikling av befolkningen i Askim vil i stor grad antas å følge mønsteret for Østfold og for hele landet. Det antas en middels økning av befolkningen i alderen 0-17 år, som må være utgangspunkt for planlegging av barnehager og skoler. En ganske betydelig økning av antall eldre over 80 år kan forventes, særlig fra 2025 og utover. Dette vil få betydning for utvikling av eldreomsorgen. Denne «eldrebølgen» har vært mye omtalt, og det er foreløpig vanskelig å si sikkert hvor store behov for kommunale tjenester som vil utvikle seg. Forskning viser at andel eldre som trenger omfattende pleie- og omsorgstilbud, avtar. Så selv om antallet eldre totalt vil stige, vil sannsynligvis ikke pleie- og omsorgsbehovet øke like mye. Det er særlig den siste tiden av livet vi trenger mye hjelp, eventuelt sykehjemsplass, og varigheten av denne perioden synes ikke å øke, den bare forskyves oppover i alder. Eldres helse i Norge og Europa (Kilde: OECD Health at a Glance, 2011) Norge Europa Kvinner Menn Kvinner Menn Forventet levealder 83,5 år 79,0 år 82,2 år 76,7 år Antall år gjenværende forventet levetid ved 65 års alder Antall år med forventet god helse ved 65 års alder Forventet antall år med helseproblemer 21,1 18,0 20,5 17,2 14,0 13,5 9,0 8,8 7,0 4,5 11,5 8,4 Norge har altså spesielt mange friske eldre sammenliknet med andre land i Europa, også sammenliknet med land som har lenger gjennomsnittlig levealder enn vi har. Det økte antallet eldre i årene fremover vil sannsynligvis i stor grad medføre økte behov innen hjemmebaserte tjenester, slik at eldre kan bo hjemme på en trygg måte. Forekomst av demenssykdommer Demenssykdommer øker ganske forutsigbart med økende alder. Tidligere befolkningsundersøkelser har anslått nedenstående tall for hyppighet (prevalens) av demens i befolkningen fordelt på aldersgrupper. Alder Hyppighet av demens år 0,005 % år 0,3 % år 4 % år 23 % % Hos eldre over 90 år vil nesten halvparten ha påvisbare demensforandringer. 16

17 Beregnet antall personer med demens i Askim (Kilde: SSB) År Totalt Dette vil kreve betydelig økt kapasitet i demensomsorgen i Askim i tiden etter 2025 med gode hjemmebaserte tjenester, egnede botilbud og institusjonsplasser. 17

18 4. Oppvekst- og levekårsforhold Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold, og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeid omfatter blant annet tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygdede. Utdanningsforhold omfatter f.eks. andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. Økonomiske forhold Prosentandel personer som lever i husholdninger med lavinntekt (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) (Inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU- skala) 0-17 år Alle aldre 0-17 år Alle aldre 0-17 år Alle aldre 0-17 år Alle aldre Alle aldre Hele landet 8,4 9,6 9,0 9,4 9,5 9,6 10,2 10,1 10,5 Østfold 10,2 10,1 12,1 10,3 12,9 10,7 13,5 11,4 12,1 Askim 11,2 10,3 14,7 11,2 16,1 11,9 15,6 11,7 12,3 Eidsberg 11,4 11,0 14,5 12,0 16,1 12,6 16,1 12,9 14,6 Hobøl 7,6 7,9 9,7 8,7 10,2 9,0 9,0 8,8 9,5 Marker 12,7 11,8 12,3 10,8 11,9 10,9 10,9 10,6 10,5 Skiptvet 9,6 9,4 8,6 7,7 10,7 8,9 14,3 10,7 10,1 Spydeberg 7,1 7,0 7,4 7,1 9,3 8,3 9,2 9,2 9,6 Trøgstad 8,7 9,8 11,4 10,2 10,8 9,6 10,9 10,7 11,9 I denne perioden har det i Askim vært en klar økning av både barn og voksne som lever i husholdninger med lav inntekt, både i antall og som andel av befolkningen. Det har også vært en økning i hele landet, men ikke så uttalt som i Askim og Eidsberg. Vi ser også av tabellen at det er stor forskjell mellom kommunene i indre Østfold, og med størst andel lavinntektshusholdninger i Eidsberg. Det mangler statistikk for aldersgruppen 0-17 år for Medianinntekt for husholdninger var i 2012 i Askim var kr % tilsvarer ca. kr

19 Antall eneforsørgere som mottar utvidet barnetrygd og andel av alle som mottar barnetrygd. (Kilde: SSB) Årlig gjennomsnitt for 3-årsperiodene. Forholdstall : Norge = 100. Antall Andel % Antall Andel % Forholdstall Forholdstall Hele landet Østfold Askim Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad Antall eneforsørgere har avtatt i hele landet i tiden fra Tallene for de fleste kommunene i Indre Østfold er høyere enn landsgjennomsnittet, og høyest i Eidsberg. Prosentandel som er barn av eneforsørgere (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Dette gjelder andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn 0-17 år som det utbetales barnetrygd for Hele landet 15,0 16,6 15,9 15,8 15,5 Østfold 17,1 18,2 18,2 18,1 17,9 Askim 18,9 19,3 19,6 19,4 19,4 Eidsberg 14,8 19,7 21,1 21,1 20,9 Hobøl 13,5 15,8 18,3 18,3 17,0 Marker 11,8 12,2 12,2 11,7 13,2 Skiptvet 14,7 15,4 14,2 14,9 15,1 Spydeberg 13,2 18,0 19,4 19,8 18,9 Trøgstad 13,5 17,0 18,8 18,6 18,6 Andel barn av eneforsørgere i Askim er høyere enn i resten av landet, men omtrent på samme nivå som i de fleste kommunene i indre Østfold. 19

20 Prosentandel sosialhjelpsmottakere i aldersgruppene år og år (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) år år år år år år år år Hele landet 7,1 3,9 7,6 3,9 5,7 3,3 5,8 3,3 Østfold 8,0 4,8 9,1 4,9 7,2 4,0 7,6 4,1 Askim 7,0 3,9 10,6 4,3 8,0 3,6 8,4 3,7 Eidsberg 7,5 4,7 9,4 4,9 9,0 3,9 12,1 4,9 Hobøl 6,4 3,6 5,8 3,9 5,6 2,2 3,9 2,5 Marker 5,3 5,0 8,0 5,4 9,5 5,2 7,8 5,2 Skiptvet 7,5 3,9 6,2 4,3 5,4 3,1 5,4 2,3 Spydeberg 4,2 3,4 5,9 3,6 6,5 3,3 9,4 3,6 Trøgstad 6,5 4,5 9,3 4,5 4,3 2,7 4,8 2,4 Prosentandel som mottar sosialhjelp i Askim har ikke økt merkbart i denne perioden. For aldersgruppen år har andelen sunket i hele landet og også noe i Østfold, mens den har økt i Askim sammenliknet med gjennomsnittsnivået i perioden Det er ganske store forskjeller mellom kommunene i indre Østfold, med høyest andel unge sosialhjelpsmottakere i Eidsberg de siste årene. Unge sosialhjelpsmottakere har en betydelig overhyppighet av både psykisk og somatisk sykdom ( Ungdoms levekår, SSB 2013). Hvis vi ser på andel sosialhjelpsmottakere for hele aldersgruppen år, foreligger det nyere statistikk. (Kilde: SSB) Hele landet 4,5 3,9 3,8 4,0 Østfold 5,4 4,7 Data ikke tilgjengelig Askim 5,3 4,5 5,0 5,5 Eidsberg 5,0 5,8 6,2 6,4 Hobøl 4,3 3,4 3,1 3,6 Marker 5,9 5,9 5,6 5,4 Skiptvet 4,0 3,4 2,8 3,5 Spydeberg 4,3 5,0 4,6 5,0 Trøgstad 5,6 3,2 3,3 3,3 I hele landet har det vært en reduksjon i andel sosialhjelpsmottakere i perioden I de fleste kommunene i indre Østfold har det ikke skjedd en tilsvarende reduksjon, heller en viss økning. Særlig i Eidsberg har det vært en tydelig økning. Hjelp til mennesker med levekårsutfordringer (Kilde: Frelsesarméen i Askim og virksomhet Kultur) Frelsesarméen i Askim har i en årrekke hjulpet mennesker med levekårsutfordringer,først og fremst i Askim, men også i Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad. De melder at julen 2014 kom det inn rundt 20

21 kroner i julegrytene i Spydeberg og Askim, et beløp som var litt lavere enn det som kom inn i I tillegg bidro bedrifter og privatpersoner med ca kroner. Pengene brukes til å hjelpe mennesker gjennom hele året. De går til mat, klær, leker og i noen tilfeller til å hjelpe folk med å betale strøm og ved. For Askim melder Frelsesarméen følgende tall for 2014: - Ca 220 matutdelinger til familier eller enslige - Ca. 10 familier fikk hjelp til å dekke klær, skolemateriell, husleie, ved eller strøm - Bare i julen 2014 ble 65 husstander hjulpet med rekvisisjoner for å handle klær og julemat Askim kommune har etter søknad mottatt midler fra Barne, ungdoms- og familiedirektoratet. Kommunen har til disposisjon ca kroner for Disse midlene skal fordeles videre til barn og unge i Askim. Tilskuddsordningen har som formål å motvirke og/eller dempe fattigdomsproblemer blant barn og ungdom.den skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at de kan få delta på viktige sosiale arenaer, uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Det kan søkes om å få dekket utgifter i forbindelse med ferie-og fritidsaktiviteter, som for eksempel nødvendig utstyr og medlemskontingent. Lag, foreninger og virksomheter kan søke kommunen om midler på vegne av enkeltpersoner. Boforhold (Kilde: Boligkontoret i Askim kommune) Tilflytting Askim har en netto tilflytting pr. år på ca. 150 personer. Dette er i tråd med målet som er beskrevet i visjonsplanens innledning, at Askim bør ha en befolkningsvekst på personer i året. Kommunen er en attraktiv tilflyttingskommune. En årsak til dette er nærheten til Oslo og til Sverige, med gode tog- og bussforbindelser. Dessuten er forskjellen i boligpriser mellom Askim og Oslo en viktig årsak. Prisskillet er på drøyt kroner pr. km. Innvandrere utgjør en stor del av tilflyttingen til kommunen. Ca. 20 % av innbyggerne er innvandrere eller barn av to innvandrerforeldre, og befolkningsveksten i denne gruppen ligger på i underkant av ett prosentpoeng pr. år. Mange av disse innbyggerne har bodd lenge i Norge, og flytter til Askim fra andre kommuner. Det private utleiemarkedet Dette markedet er for tiden mer presset enn noensinne personer møter opp på visning av ledige averterte utleieboliger. Det er utleiers marked. Når det gjelder personer som kommunen skal hjelpe med bolig, kommer disse ofte i siste rekke her. Prisnivået på det private utleiemarkedet ligger for tiden kroner høyere enn normalsituasjonen. Overprisen i markedet skyldes at det er for få boliger til utleie. Eksempler: Bolig 55 m2 med ett soverom: Kommunal: kr ,- Privat: kr ,- Bolig 85 m2 med 2-3 soverom: Kommunal: kr ,- Privat: ca. kr ,- Kommunale boliger Kommunen har 300 boliger: eldreboliger (for personer over 60 år) - 60 boliger knyttet mot base (psykiske og fysiske lidelser) - 90 boliger til alle de andre (bosatte flyktninger, vanskeligstilte barnefamilier, rus og psykiatri) 21

22 I tillegg har Askim kommune 100 langtids sykehjemsplasser på Løkentunet. Status i dag I de kommunale boligene er det ca. 70 inn- og utflyttinger pr. år. Av de 70 som får tildelt bolig, er 55 eldre. Gjennomsnittlig botid i de kommunale boligene (inkl. omsorgsboligene) er 2 3 år. Boligkontoret har ca. 250 henvendelser / søkere til kommunal bolig hvert år. I overkant av 150 søkere får avslag av ulike årsaker, og må selv skaffe seg bolig. Tildeling av kommunal bolig i Askim foretas av et tverrfaglig tildelingsteam. Ved tildeling av bolig til vanskeligstilte jobbes det systematisk med gjeldsrådgivning. Etter 2 5 år er målet å komme over fra kommunal bolig til egen bolig ved hjelp av startlån / boligtilskudd. De tre tiltakene boligtildeling, gjeldsrådgivning og bostøtte er i tillegg til fast jobb eller uføretrygd inngangsbilletten til å få startlån / boligtilskudd. Kommunen har et underskudd på ti boliger for enslige. For tiden er det 30 enslige eller familier som mangler tilfredsstillende boforhold. Dessuten gjenstår bosetting av fire flyktninger i år. Boligsituasjonen har blitt betydelig vanskeligere i løpet av det siste året. Mange er svært frustrert over at det finnes for få boliger i kommunen. Bolig og økonomi er viktige faktorer i arbeidet med å forbedre folkehelsen, og slik situasjonen er nå, er det vanskelig å tenke seg hvordan vi kan frigi nok boliger til å kunne møte fremtiden. Antall nye boligenheter av ulike typer i Askim innen angitte tidsperioder (Kilde: SSB) Enebolig 2-manns bolig Rekke-hus Boligblokk Før Boligutbyggingen i Askim er preget av ulike faser fra 1900 og frem til i dag. I begynnelsen var det mest eneboliger og noen 2-mannsboliger. I tiden fra 1946 og frem til 1990 ble det bygget mye eneboliger. Fra 1990 avtok dette merkbart. I den første tiden etter 2. verdenskrig ble det også bygget mye 2- mannsboliger, mens det på 1970-tallet var en utbygging med mye rekkehus. Helt frem til år 2000 ble det bygget ganske lite boligblokker i Askim, mens det nå har blitt den dominerende boligtypen for utbygging de siste ti årene. Dette betyr at lokalsamfunnet endrer karakter, og det påvirker tilflyttingen til kommunen. 22

23 Gjennomsnittlig m 2 - pris for eneboliger i 2014 (Kilde: SSB) Kvadratmeter pris Hele landet Østfold Askim Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad Personer 67 år og eldre som bor alene i private husholdninger. Tall fra (Kilde: SSB) Tabellen omfatter ikke personer som bor i institusjon (f.eks. sykehjem). Tabellen viser antall i ulike grupper, og andelen i prosent innen hver aldersgruppe som bor alene eller sammen med andre. Bor alene Bor sammen med andre Hele landet år år 80 + Antall % Antall % Antall % Antall % Østfold Askim Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad

24 Det er nesten overraskende små forskjeller mellom landet, Østfold og de fleste kommunene i indre Østfold. Det er minst andel av dem over 80 år som bor alene i Hobøl, og det er størst andel i Spydeberg. I Askim er det til sammen 764 personer over 67 år som bor alene. Det er viktig at det er muligheter for gode sosiale nettverk for å redusere eventuelle helseproblemer som kan være knyttet til ensomhet. Prosentandel personer over 18 år inndelt etter samlivsform i 2012 (Kilde: SSB) Gjelder personer som bor i privathusholdninger. Par gift Par samboende Ikke i par Hele landet 43,6 16,1 40,3 Østfold 46,9 14,6 38,5 Askim 45,5 15,6 38,9 Eidsberg 45,8 14,6 39,6 Hobøl 47,7 15,8 36,6 Marker 51,8 13,8 34,4 Skiptvet 48,7 18,3 33,0 Spydeberg 49,5 14,4 36,1 Trøgstad 46,0 16,7 37,3 Oslo 33,8 17,2 49,0 Nesten halvparten av den voksne befolkningen lever i par som gifte. Samlivsmønsteret er ganske likt i indre Østfold og hele landet. Til sammenlikning er tatt med tall for Oslo som viser et annet bilde. Arbeidsforhold Sysselsatte i 2013 (Kilde: Kommuneprofilen) 2013 Antall sysselsatte Sysselsatte pr. 100 innbyggere Sysselsatte pr. 100 innbyggere i aldersgruppen år Hele landet ,3 77,2 Østfold ,3 72,5 Askim ,4 72,1 Andel sysselsatte i Askim i 2013 var noe lavere enn landsgjennomsnittet, men svært lik tallene for Østfold. I Askim var 72 % sysselsatte, 14,5 % hadde uføretrygd, ca. 3,5% var arbeidsledige, og de resterende hadde andre ytelser, var under utdanning eller var hjemmeværende. 24

25 Sysselsetting 2005 og 2013, registerbasert. Sysselsatte i prosent av befolkningen år, og fordelt på aldersgrupper. (Kilde: SSB) Hele landet Askim Alder Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner ,6 65,2 71,5 65,6 69,5 60,9 67,3 58,9 34,2 35,3 32,2 34,9 30,4 33,0 24,9 29,1 70,8 70,1 68,0 65,9 72,6 63,9 65,8 67,0 84,2 77,5 83,5 77,8 82,5 74,4 82,6 71,9 85,0 80,3 85,2 81,7 81,7 75,0 81,2 73,8 68,8 58,6 72,1 63,2 67,4 53,4 65,3 56,3 20,2 10,2 29,4 14,7 19,3 8,2 25,2 13,3 En hovedårsak til lavere sysselsettingstall for Askim er en større andel uføretrygdede. Særlig gir dette utslag i høyere aldersgrupper. For hele aldersgruppen er sysselsettingsgraden omtrent uendret i landet gjennom perioden fra 2005 til 2013, mens sysselsettingsgraden har avtatt i Askim til tross for en økning hos de eldste. Både i landet og i Askim er det en tydelig økning fra 2005 til 2013 av andel sysselsatte etter vanlig pensjonsalder på 67 år, mest uttalt for menn. Pendling inn og ut av kommunene i 2013 (Kilde: Kommuneprofilen) Sysselsatte med bosted i kommunen Pendlere ut av kommunen Utpendlere som andel av sysselsatte bosatt i kommunen (%) Pendlere inn i kommunen Innpendlere som andel av sysselsatte med arbeidssted i kommunen (%) Askim , ,6 Eidsberg , ,1 Hobøl , ,9 Marker , ,9 Skiptvet , ,8 Spydeberg , ,4 Trøgstad , ,9 25

26 Askim har en stor andel som pendler til jobb, og mange til Oslo (1284 eller 31 % av alle utpendlere). Det er slående å se hvordan andel som pendler ut av kommunen, øker jo nærmere kommunen ligger til Oslo-regionen. Alle kommunene i indre Østfold har større andel utpendlere enn gjennomsnittet for Østfold. Når en stor andel av befolkningen i kommunen pendler ut, mange med forholdsvis lang reise, vil det også kunne påvirke folkehelsen. Samtidig er det en fordel at befolkningen i kommunen kan forholde seg til et stort og variert arbeidsmarked. Askim preges av både stor utpendling og ganske stor innpendling, slik at kommunen både er en forstadskommune til Oslo-regionen, men samtidig har en sentrumsfunksjon i indre Østfold. Av totalt som pendler inn til Askim, kommer (68%) fra de 6 nabokommunene i Indre Østfold. Andel arbeidsledige år (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank) Hele landet 1,6 2,5 2,3 2,2 2,3 Østfold 1,8 3,2 3,2 3,2 3,4 Askim 1,9 3,1 3,5 3,1 3,0 Eidsberg 1,4 2,3 3,1 3,4 3,5 Hobøl 0,7 2,1 2,3 1,8 2,1 Marker 0,9 2,0 2,1 2,1 2,6 Skiptvet 1,3 2,4 2,4 1,9 1,8 Spydeberg 0,9 2,2 2,2 2,5 1,5 Trøgstad 1,2 1,9 2,3 2,3 2,3 Arbeidsledigheten både i Norge og i Askim er svært lav, også for denne aldersgruppen. Det har vært en tendens til en litt større økning i andel arbeidsledige i Askim enn i landet for øvrig. Antall arbeidsledige må vurderes i sammenheng med hvor mange som mottar sosialhjelp, har uføretrygd eller langtidssykmelding. Denne helheten beskriver bedre gruppen yngre i Askim med vanskelige levekår. Andel arbeidsledige i Askim for alle i yrkesaktiv alder (15 67 år) var 3,4 % i 2013, og 2,6 % i hele landet. Ledigheten blant de unge i Askim er altså ikke større enn for resten i yrkesaktiv alder. Uføretrygd (Kilde: NAV) Antall og prosentandel av befolkningen i aldergruppen år som har uføretrygd pr Antall Antall Prosentandel Hele landet ,4 Østfold ,4 Askim ,5 Eidsberg ,4 Hobøl ,6 Marker ,0 Skiptvet ,4 Spydeberg ,5 Trøgstad ,5 Asker ,8 Bærum ,9 26

27 Østfold er det fylket i landet med størst andel av befolkningen som har uføretrygd, og Askim ligger 3. høyest i Østfold. I denne tabellen og i de fleste oversikter over uføretrygdede skiller man ikke mellom dem som har full trygd og dem som har gradert trygd. Det var i alt i Norge i % som hadde gradert trygd. Marker hadde høyest andel uføretrygdede i Østfold, deretter Hvaler, og på 3. plass Askim. Hobøl hadde den laveste andelen av alle kommuner i Østfold. Til sammenlikning er tatt med tallene for Asker og Bærum. Antall og prosentandel av befolkningen som har uføretrygd fordelt på aldersgrupper (Kilde: NAV) Personer under 18 år eller over 67 år har ikke rett til uføretrygd. Tall for Askim Østfold Norge Aldersgrupper Antall Prosentandel Antall Prosentandel Antall Prosentandel , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Totalt , , ,4 Askim har høyere andel med uføretrygd i alle aldersgrupper sammenliknet med hele landet, og særlig stor forskjell for gruppene fra år. Det er mange forhold som påvirker andel uføretrygdede i befolkningen. Både sykdomsforekomst, arbeidsmarked og utdanningsnivå spiller inn. Man har vært særlig bekymret for antallet unge med uføretrygd. I gruppene fra år har Askim relativt færre enn i Østfold, mens det er klart flere enn tilsvarende i hele landet. Det er flest kvinner blant de uføretrygdede ca. 58 %, og det er samme fordeling i Askim som i hele landet. Andel uføretrygdede fordelt på aldersgrupper i Askim sammenliknet med hele landet, og utviklingen over tid. Andel uføretrygdede i % av hele befolkningen i hver aldersgruppe. (Kilde: NAV) Aldersgruppe Askim Norge Askim Norge ,7 0,9 1,3 1, ,6 1,5 3,4 1, ,4 2,3 3,7 2, ,6 3,7 4,7 3, ,1 5,9 8,4 5, ,8 9,1 13,9 9, ,3 13,7 19,5 13, ,1 22,3 28,6 18, ,1 33,7 37,4 27,7 27

28 I 2005 var andelen uføretrygdede i Askim i alderen år ganske lik andelen i hele landet, mens særlig andelen fra år var vesentlig høyere i Askim. I 2014 er andelene uføretrygdede i aldersgruppene år i Norge ganske lik situasjonen i 2005, mens det har økt ganske betydelig i Askim. Andelen uføretrygdede i høyere aldersgrupper er avtatt tydelig i Norge, reduksjonen er mindre uttalt i Askim. Uføretrygdede fordelt på hovedgrupper av diagnoser. (Kilde: NAV) Muskelskjelett Psykiske Muskel- Psykiske Muskel- Psykiske Muskelskjelett lidelser skjelett lidelser skjelett lidelser Psykiske lidelser Hele landet 33, , ,1 32,4 Askim Sykdommer innen muskel-skjelettsystemet og psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser utgjør til sammen over 60% av alle diagnoser hos uføretrygdede. I 2000 var det i Askim klart flere som hadde uføretrygd på grunn av muskel-skjelettplager enn i landet helhetlig, og samtidig færre som var trygdet med diagnoser innen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. I tiden frem til 2012 har bildet i Askim gradvis nærmet seg situasjonen i landet. Denne tabellen gjelder ikke diagnosefordeling hos nye mottakere av uføretrygd, men av alle som har trygd det aktuelle året. Det vil derfor være en stor treghet i denne endringen i en slik oversiktsstatistikk sammenliknet med hvordan fordelingen er hvis vi ser på bare dem som er nye uføretrygdede hvert år. Årlig antall nye mottakere av uføretrygd, og som andel av befolkningen i aldersgruppen år (Kilde: NAV) Beregning av andel av befolkningen er korrigert for dem som allerede har uføretrygd når det gjelder hele landet, men ikke for Østfold og Askim. Tallene for Østfold og Askim gir derfor noe lavere andel nye trygdemottakere enn hvis det var korrigert som for hele landet. Hele landet Østfold Askim Antall % andel 0,90 0,98 1,06 0,99 0,80 1,07 Antall % andel 0,97 1,47 1,30 1,57 1,19 1,54 Antall % andel 1,38 1,22 1,03 2,06 1,18 1,33 Dette vil si at hvert år får ca. 1 % av befolkningen i alderen år innvilget uføretrygd, tallene i Østfold og Askim er noe høyere. Tallene for Askim vil variere fra år til år, men det er ingen tydelig tendens i retning av flere eller færre nye trygdemottakere for hvert enkelt år. Østfold og Askim har klart flere nye trygdemottakere enn gjennomsnittet for hele landet. 28