Robert Svarva ordfører

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 17:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold Side PS 11/09 Referatsaker 2 PS 12/09 Ny beredskapsplan for IUA Inn-Trøndelag. 4 PS 13/09 Evaluering Festiviteten - sluttrapport fra prosjektgruppen 7 PS 14/09 Reguleringsplan Okkenhaugvegen 20 og deler av 18 - Sluttbehandling 13 PS 15/09 Reguleringsplan Ekne Avløpsrenseanlegg 23 PS 16/09 Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning - 2. gangs behandling 27 PS 17/09 Eldrepolitisk program for Nord-Trøndelag PS 18/09 Tilskudd til politiske parti - ny fordelingsordning 46 PS 19/09 Salg av festetomt i Kirkegata 77 og 77A 48 PS 20/09 Gjennomgang rapporter mv./ perioderapportering 50 PS 21/09 Kontrollutvalget årsrapport FO 5/09 FO 6/09 FO 7/09 Interpellasjon fra Hanne E. H. Lilleberg (SV) - I anledning Kulturminneåret 2009 Interpellasjon fra Karl Meinert Buchholdt (V) - Innfør bestillingstransport i Levanger Spørsmål fra Heidi Flaten (V) - Økt støtte til skole og voksenkorps for spilling 17. Mai Før møtet settes gjennomføres åpen spørretime Spørsmål til ordføreren angående muligheter for utvikling av boligområde på Ytterøy fra Per E. Aunan. Se vedlegg. Orienteringer: Ny offentlighetslov v/kommuneadvokat Jarle Øra Levanger, den 25. februar Robert Svarva ordfører OBS, OBS!!! VEDLEGGENE TIL SAKENE ER UTSENDT VED TIDLIGERE BEHANDLINGER I FORMANNSKAP/KOMITEER. ELLERS ER DE TILGJENGELIG HOS GRUPPELEDERNE, FORMANNSKAPSSEKRETÆREN OG PÅ KOMMUNENS HJEMMESIDE:

2 PS 11/09 Referatsaker RS 2/09 Kontrollrapport skatteoppkreverfunksjonen i Levanger kommune 2 av 65

3 3 av 65 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

4 Levanger kommune Sakspapir Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Ny beredskapsplan for Inntrøndelag interkommunale utvalg mot akuttforurensning. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Idar P Lundemo idar.p.lundemo@levanger.kommune.no Arkivref: 2008/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /08 Levanger kommunestyre /09 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Framlagt beredskapsplan Inntrøndelag interkommunale utvalg mot akuttforurensning (Inntrøndelag IUA) med tilhørende samarbeidsavtale vedtas. Rådmannens forslag til innstilling: Framlagt beredskapsplan Inntrøndelag interkommunale utvalg mot akuttforurensning (Inntrøndelag IUA) med tilhørende samarbeidsavtale vedtas. Vedlegg: 1 Beredskapsplan for Inntrøndelag interkommunale utvalg mot akuttforurensning. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Beredskapsplan overordnet del. 2. Samarbeidsavtale forholdet mellom deltakende kommuner og beredskapsstyret. Saksopplysninger: Med henvisning til Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall har SFT inndelt Norge i flere beredskapsområder i forhold til å aksjonere ved akutt forurensning. I denne sammenheng tilhører Levanger kommune Inntrøndelag IUA i tillegg til kommunene Verdal, Inderøy, Mosvik, Verran, Snåsa og Steinkjer. Under k.sak 118/97 vedtok Levanger kommunestyre beredskapsplan for Inntrøndelag IUA. Av planen fremgår det at samarbeidet skal sette ovennevnte eierkommuner i stand til å møte kravene til kommunal beredskap mot akutt forurensning. Samarbeidet skal gi eierkommunene den mest kostnadseffektive beredskap. Steinkjer kommuner ble utpekt som vertskommune. 4 av 65

5 Organiseringen av beredskapen skjer gjennom et beredskapsstyre som skal ivareta kommunenes beredskapsansvar og består av 7 politisk valgte representanter, en fra hver medlemskommune, alle med stemmerett. Beredskapsstyret har som overordnet myndighet ansvar for planlegging, gjennomføring og rapportering, herunder finansiering, årsbudsjett, årsrapport og internt tilsyn. For å finansiere driften av beredskapen, herunder kjøp av utstyr og kompetanseheving, betaler hver kommune en lik årlig avgift pr. innbygger/år. Beredskapsstyret har i tillegg ansvar for at det til enhver tid foreligger en hensiktsmessig beredskapsplan og at denne revideres ved behov, minst hvert 4. år og alltid ved endret miljørisiko. Med denne bakgrunn fikk sekretariatet for Inntrøndelag IUA pålegg av beredskapsrådet høsten 2007 om å utarbeide en ny plan mot akutt forurensning for vårt virkeområde. Det ble her nedsatt en arbeidsgruppe som besto av brannsjefene i Levanger og Verdal kommune, brannsjefen ved Norske Skog, havnedirektøren i Indre Trondheimsfjord havn, representant fra Nord-Trøndelag politidistrikt samt representant fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Forslag til ny beredskapsplan. Forslag til ny beredskapsplan for Inntrøndelag IUA ble behandlet i beredskapsstyret den 14. mai 2008 under sak 01/08 og vedtatt sendt ut på offentlig høring. Beredskapsplanen ble lagt ut til offentlig høring ved eierkommunenes servicetorg og i tillegg ved Inn- Trøndelag sitt kontor på Steinkjer. Ved høringsfristens utløp den 14. juni 2008 var det ikke kommet inn noen merknader til planen. I tillegg til at planen tar for seg hvordan en akutt forurensningssituasjon skal behandles innenfor samarbeidsområdet, inneholder den også forslag til samarbeidsavtale mellom kommunene. Planen forutsetter at det er beredskapsstyret som er ansvarlig for driften av IIUA. Medlemmer av beredskapsstyret bør bestå av ordfører/varaordfører. Beredskapsstyret er ansvarlig for å utarbeide budsjett for kommende driftsår og å vedta regnskap for forrige år. Dessuten skal beredskapsstyret tilse at det til enhver tid finnes en oppdatert beredskapsplan og at denne skal etterleves. Beredskapsstyret skal avholde minimum 1 møte pr. år. Den daglige driften av Inntrøndelag IUA er tillagt vertsbrannvesenet/sekretariatet ved Inn-Trøndelag brannvesen som også er ansvarlig for å følge opp planarbeidet, samt utarbeide budsjett og føre regnskap for virksomheten. Det operative organet ledes av brannsjefen i Inntrøndelag brannvesen. Leder stab/operatsjonsleder er brannsjefen i Levanger mens skadestedsleder land er brannsjefen i Verdal og skadestedsleder sjø er havnedirektøren i Indre Trondheimsfjord havn. Arbeidsoppgaver til det operative organet i IIUA er å forestå ledelse ved aksjoner på nivå 3 samt komme med innspill til planverket, forslag til øvelser og beredskapsmateriell. Det operative organet skal avholde antall møter pr. år som ansees nødvendig for at beredskapssamarbeidet skal fungere etter hensikten. Vurdering: Forslaget til ny beredskapsplan ble behandlet i beredskapsstyret møte den under sak 08/08. 5 av 65

6 Her ble det fattet enstemmig følgende vedtak: Beredskapsstyret i IUA Inn-Trøndelag innstiller ovenfor kommunestyrene i eierkommunene om at forslag til ny beredskapsplan for region IUA Inntrøndelag vedtas som fremlagt. Det kan ellers opplyses at leder for beredskapsstyret er ordfører Robert Svarva. 6 av 65

7 Levanger kommune Sakspapir Evaluering Festiviteten - sluttrapport fra prosjektgruppen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Alf Birger Haugnes alf.birger.haugnes@levanger.kommune.no Arkivref: 2009/237 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /09 Levanger formannskap /09 Levanger kommunestyre /09 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Driftskomiteens innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Sluttrapport for forstudie og forprosjekt Evaluering av Festiviteten kulturhus og kino 2008 tas til etterretning. 2. De foreslåtte strakstiltak inkl. digitalisering av kinoen, økte leieinntekter ved utleie til studentene (SiNoT) og kontorer, gjennomføres. 3. Evaluering av de gjennomførte tiltak og eventuell ombygging innenfor eksisterende bygningsmasse legges fram i egen sak. Når det blir aktuelt å vurdere framtidig bruk av Festiviteten, ser kommunestyret på Alt 1B med installering av nytt, moderne teleskopamfi som et godt alternativ for å øke bruksverdien av anlegget. Mulighet for flatt gulv i salen er etterspurt av mange lokale arrangører og vil kunne gi økte inntekter. Når det er avklart hvorvidt det blir framtidig kinodrift i Festiviteten, kan det være interessant å utrede Alt 2A. 4. Eventuelt tilbygg til Festiviteten (liten kinosal og sceneutvidelse) legges fram for politisk vurdering når det foreligger en avklaring mht. de private planer for kulturhus kino og kulturhusfunksjoner. Oversikt over de totale investeringer og driftsutgifter framlegges. Saksprotokoll i Driftskomiteen i Levanger Forslag i møte: Per Anker Johansen (DNA) fremmet følgende tilleggsforslag til innstillingens pkt. 3: Når det blir aktuelt å vurdere framtidig bruk av Festiviteten, ser DK på Alt 1B med installering av nytt, moderne teleskopamfi som et godt alternativ for å øke bruksverdien av anlegget. Mulighet for flatt gulv i salen er etterspurt av mange lokale arrangører og vil kunne gi økte inntekter. 7 av 65

8 Når det er avklart hvorvidt det blir framtidig kinodrift i Festiviteten, kan det være interessant å utrede Alt 2A. Avstemning: Rådmannens forslag, pkt. 1, enstemmig tiltrådt. Rådmannens forslag, pkt. 2, enstemmig tiltrådt. Johansens endringsforslag pkt. 3 tiltrådt med 9 mot 2 stemmer som ble avgitt for rådmannens forslag pkt. 3. Rådmannens forslag, pkt. 4, enstemmig tiltrådt. Rådmannens innstilling, med endringer, ble deretter enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Sluttrapport for forstudie og forprosjekt Evaluering av Festiviteten kulturhus og kino 2008 tas til etterretning. 2. De foreslåtte strakstiltak inkl. digitalisering av kinoen, økte leieinntekter ved utleie til studentene (SiNoT) og kontorer, gjennomføres. 3. Evaluering av de gjennomførte tiltak og eventuell ombygging innenfor eksisterende bygningsmasse legges fram i egen sak. Når det blir aktuelt å vurdere framtidig bruk av Festiviteten, ser DK på Alt 1B med installering av nytt, moderne teleskopamfi som et godt alternativ for å øke bruksverdien av anlegget. Mulighet for flatt gulv i salen er etterspurt av mange lokale arrangører og vil kunne gi økte inntekter. Når det er avklart hvorvidt det blir framtidig kinodrift i Festiviteten, kan det være interessant å utrede Alt 2A. 4. Eventuelt tilbygg til Festiviteten (liten kinosal og sceneutvidelse) legges fram for politisk vurdering når det foreligger en avklaring mht. de private planer for kulturhus kino og kulturhusfunksjoner. Oversikt over de totale investeringer og driftsutgifter framlegges. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Sluttrapport for forstudie og forprosjekt Evaluering av Festiviteten kulturhus og kino 2008 tas til etterretning. 2. De foreslåtte strakstiltak inkl. digitalisering av kinoen, økte leieinntekter ved utleie til studentene (SiNoT) og kontorer, gjennomføres. 3. Evaluering av de gjennomførte tiltak og eventuell ombygging innenfor eksisterende bygningsmasse legges fram i egen sak. 4. Eventuelt tilbygg til Festiviteten (liten kinosal og sceneutvidelse) legges fram for politisk vurdering når det foreligger en avklaring mht. de private planer for kulturhus kino og kulturhusfunksjoner. Oversikt over de totale investeringer og driftsutgifter framlegges. Vedlegg: Rapporten Evaluering av Festiviteten kulturhus og kino Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Med bakgrunn i de økonomiske problemer mht. å holde budsjettene de siste årene, fant rådmannen i samarbeid med den nye enhetslederen det nødvendig med en gjennomgang 8 av 65

9 av driften på Festiviteten med sikte på å bringe denne i ballanse. Følgende mandat ble gitt for utredningen: 1. Status dagens drift. Det skal foretas: En kritisk økonomisk gjennomgang av dagens drift av Festiviteten både mht. besøk/attraktivitet og realistiske inntekter og utgifter. Komme med forslag til tiltak slik at Festiviteten kan drives i balanse iht. dagens rammer. Anslå nødvendig rammebevilgning slik at Festiviteten med dagens driftform kan ha en forsvarlig drift. 2. Det skal innhente erfaringer fra andre sammenlignbare steder med kinodrift og de utfordringer de her står ovenfor: Nye trender mht. folks kinovaner Filmtilbud Evt. behov for driftstilskudd Digitalisering, krav til lokaler og teknisk utstyr, framvisning, lyd etc. Andre forhold. 3. Det skal framskaffes en grov oversikt over kulturlivets behov for arenaer: Produksjonslokaler inkl øving Arenaer for visning/ framføring 4. Det vurderes om hvordan Festiviteten og andre aktuelle lokaler i Kulturkvartalet (Festiviteten, Musikkens Hus og lokalene i Kirkegata 11) kan benyttes og mulig samordning av bruken. 5. Nødvendige tiltak for å opprettholde kinodrift ved Festiviteten vurderes: Bruk av bygningsmasen slik den i dag er Ombygging og evt. tilbygg for å oppnå kostnadseffektiv drift Aktiviteter i tilknytning til kinodrift for å få en attraktiv og framtidsrettet kino Muligheter for sambruk/fleksibel bruk av lokalene på Festiviteten 6. Det lages et oppsett over alternativ bruk av Festivitetens bygningsmasse. 2-3 alternativer velges. Valget skill beguines. 7. Det lages et grovt budsjett for drift av de valgte alternativer (pkt. 7) samt investeringsbehov. 8. Prosjektets vurderinger og grunngitte anbefalinger skal framgå av egen rapport. Drift av Festiviteten skal skje innenfor dagens rammer for kulturenheten. Prosjektleder har vært enhetsleder Odd Håpnes. Det vises ellers til vedlagte rapport hvordan prosjektet har vært organisert og deltakere. Rapporten er bygd med en gjennomgang av arbeidet, kort historikk for Festiviteten og en analyse over driften hvor denne er sammenlignet med andre kinoer og kulturhus i de større byene i fylket. Rapporten har tatt for seg det enkelte mandatpunkt og svart på disse. Det henvises til rapporten vedrørende de funn og konklusjoner som er gjort. En direkte sammenligning med de andre kinoer/kulturhus i fylket er vanskelig da innholde er forskjellige både mht. aktiviteter og bygninger. Dette framgår av flere oppstillinger i rapporten. Tallene viser at Levanger kommune har forholdsvis små bevilgninger til drift av bygninger knyttet til kulturaktiviteter. Pkt. 1 i mandatet hadde fokus på dagens drift. Her skulle gruppa komme med forslag til tiltak for å få dagens drift i ballanse. I vedlegg til rapporten har gruppa kommet med følgende forslag til strakstiltak. Deler av disse tiltakene ble igangsatt i slutten av Følgende tiltak ble bl.a. foreslått: 9 av 65

10 1. Reduksjon av operativt personale fra 4.1 stilling til 3.6 stilling (fra 1. januar 2008) Effekt: Reduksjon lønnsutgifter på ca ,-. Sykelønnsrefusjon gir ikke full kompensasjon for reduserte lønnsutgifter som i praksis for 2008 er redusert med ca Innmelding i det nasjonale digitaliseringsprosjektet (Juni 08- digitalisering tidligst 2009) 3. Engasjering av filmkyndig person i 50% stilling som del av 100% sykmelding. Tettere dialog med og oppfølging av filmselskapene/utleiebyråene 4. Iverksetting av attraksjonsutvikling i form av ukentlig lørdagskafe (fra oktober 2008) uten ekstra ressursbruk og i samarbeid med kulturorganisasjonene på Musikkens Hus 5. Planlegging av enkel oppussing av foajé for modernisering mot kinodrift samtidig som foajeen som enkelt konsertlokale/arrangementslokale styrkes (planer pr nov 2008) 6. Det er etablert dialog med studentene på HiNT for å få dem tilbake som leietakere studentkro fra 1. januar 2009 Andre tiltak til vurdering: Mer ungdommelig stil, øke fleksibiliteten for foajeen som intimt konsertlokale. Ivareta sittekomfort for ulike anledninger og aldersgrupper Sette opp trådløst nett for konferansedelen Se på kjelleren som kurslokale. Evt. fast/temporær kunst-/plakatutstilling. Evt lysere vegger i Kroa og garderobe Styrke markedsføringsdelen gjennom bedre og mer funksjonell hjemmeside. Bedre utvendig skilting mv. Brosjyre for utleie, konferanser mv utarbeides (august) Sikre at billettsalg kino kan gjennomføres hele døgnet og at svar på spørsmål fra publikum kan ivaretas fra 0800 til 1530 i tillegg til når Festivitetens personale er til stede. Orientering om parkering Skilt på P-plass bak kirka (til kulturhus og kino) Lage feks brosjyre for kulturvirksomhet i sentrum. Sette inn program på infokiosk ved Rådhuset. Evt etablere infokiosk ved Festiviteten. Prosjektet har valgt å vurdere følgende alternativer nærmere: Alt 1 A: Bruksområder som i dag med digitalisering av kino og enkel oppussing av foaje. Alt 1 B: Som idag inkl digitalisering av kino og oppussing av foaje samt installering av nytt teleskopamfi. Alt 2 A: Som alt 1 B samt bygging av ny, liten kino med sitteplasser. Fastamfi i liten sal og teleskopamfi i stor sal. Alt 2 B: Som alt 2 A (ny, liten kino og teleskopamfi) og i tillegg utvidelse av scenerommet bakover mot naboeiendommen. Fast amfi i liten sal og teleskopamfi i stor sal. Det mest omfattende og helhetlige alternativet som også krever størst investeringer. Alt 3: Festiviteten etableres som et rent kulturhus med teleskopamfi. Styrker kulturhusdelen i betydelig grad, men kan ikke ivareta de funksjonene er nytt, større kulturhus på Levanger vil ivareta. Kinodrift flyttes til andre lokaler på Levanger nytt kulturhus. Kinodrift må opprettholdes som et tilbud i Levanger bla pga vertskommunefunksjon for studenter og som del av kulturell infrastruktur. 10 av 65

11 Vurdering av det enkelte alternativ er nærmere beskrevet i rapporten. Med bakgrunn i de vurderinger gruppa har foretatt, har den kommet med følgende konklusjon (kap. 5.2): Levanger har et meget billig kino- og kulturhuskonsept sammenlignet med andre større kommuner og får mye kultur innenfor ressursbruken. Rammen for 2009 og 2010 må opprettholdes uten videre redusering av bemanning. Det er betydelig arbeidspress og samtidig god ressursutnyttelse på personalsida ved driften av Festiviteten. Det er lite å spare i 2008 og 2009 på å redusere eller legge ned deldrift på Festiviteten, det medfører lavere inntekter og mindre bruk. Et personale på 3.6 er en minimumsbemanning og vil ikke ivareta aktivitetsøkning i betydelig grad. Det er flyttet en 50% stilling fra allmennkultur til Festiviteten pr okt 2008 som strakstiltak for å styrke bemanning og redusere utgifter. Digitalisering av kino gjennomføres snarest og seinest ved årsskifte 2009/2010 Digitalisering vil lette presset på personalet i betydelig grad og bedre økonomisk drift gjennom økt besøk. Digitalisering er helt avgjørende for at det skal være kinodrift i framtiden, uavhengig av hvilke alternativer for Festiviteten som velges. Det monteres et nytt, moderne teleskopamfi i nær framtid for å styrke flerbruken innenfor kulturhuskonseptet samtidig som kurs- og konferansedelen blir styrket i betydelig grad. Teleskopamfi inngår i alle alternativene unntatt alternativ 1A. Det er vanskelig å se for seg en framtidig kinodrift på Festiviteten uten å etablerere en sal to (liten sal) Dersom kino flyttes til andre lokaler, kan Festiviteten framstå som et attraktivt, lite kulturhus i sentrum for behov som ikke vil dekkes av et framtidig kulturhus i kombinasjon med Trønderhallen. Alternativ 1A er dårligste alternativ innenfor eksiterende bygningsmasse for å ivareta og øke inntjening fra kulturhusdelen. Alternativ 1B betyr en betydelig styrking av Festiviteten som kombinert kulturhus og kino gjennom installering av teleskopamfi og krever ikke utbygging. Alternativ 2A gir et lite kulturhus i kombinasjon med to-sals kino. Alternativ 2B gir et komplett lite kulturhus med utvidet scenerom og en to-sals kino. Alt 2B krever de største investeringene, og kan bli relativt store investeringer for små forbedringer. Dersom kinodrift flyttes til et framtidig kulturhus, blir alternativ 2A og 2B uaktuelle. Alt 1B og alt 3 er de beste alternativene dersom man velger minst mulig investeringer i anleggene, rasjonell drift og best mulig utnytting av dagens bygningsmasse. Det må tas valg i nær framtid mht videre sambruk mellom kino- og kulturhusdrift. Dersom kinodrift flyttes ut fra Festiviteten, vil alternativ 3 bli det beste, varige alternativet. Alt 1B blir da en overgangsløsning til nytt kulturhus kommer på plass. Vurdering: Rapporten er godt og oversiktlig oppbygd. Selv om den ikke fullt ut svarer på alle mandatpunkter, anser rådmannen at de svar som blir gitt, er tilfredsstillende for de vurderingene som en i første omgang foreta Det største problemet for å få budsjettet i ballanse, er et høyere kinobesøk. Dette er for det første avhengig av filmer som drar et stort publikum og at filmene blir satt opp så tidlig som mulig. Digitaliseringen er her helt avgjørende får filmene på premieredato og kan kjøre disse så lenge publikum ønsker dette. 11 av 65

12 Strakstiltakene er delvis og blir gjennomført så raskt som mulig og så langt økonomien tillater. Gjennom disse håper rådmannen at Festiviteten igjen kan utvikles til en møtearena som igjen gir større utleieinntekter og større kinobesøk selv om digitaliseringen kan ta litt tid. Gruppa har hatt sterkt fokus på gjeninnføring av teleskopamfi. Rådmannen har forståelse for at dette gir en mer fleksibel bruk av Festiviteten og at kulturlivet har et sterkt ønske om dette. Det faste amfiet ble montert i Installering av et teleskopamfi vil medføre et forholdsvis stort investeringsbeløp som må gi økte inntekter for at dette skal forsvares spesielt etter så kort tid etter installering av det faste amfiet som ikke er nedbetalt iht. de planer som ble lagt den gang tiltaket ble igangsatt. Rådmannen vil derfor ha en evaluering på hvordan Festiviteten vil fungere ved gjennomføring av de foreslåtte strakstiltak. Utleie til studentene (SiNoT) og utleie av ledige kontor vil styrke økonomien ved Festiviteten. Rådmannen håper derfor at de tiltak som er igangsatt og vil igangsettes vil bringe budsjettet i ballanse. Ved digitalisering vil også gi gevinst i begge ender ved at filmene både kommer hurtigst mulig til publikum og at de kan vises så lenge det er etterspørsel utgiftsreduksjon samt økte inntekter. Det må derfor arbeides svært aktivt for at digitaliseringen kommer så hurtig som mulig komme fram i køen. Rådmannen slutter seg ellers ti de vurderinger som er gjort. For at sambruken mellom kinodrift og andre kulturaktiviteter/arrangement skal bli bedre større fleksibilitet i bruken, vil nok en utbygging/ombygging med en mindre kinosal og utvidelse av scenen være nødvendig. Rådmannen vil foreslå at dette blir tatt opp etter at virkningen av strakstiltakene er vurdert og en avgjørelse mht. det private initiativet vedr. bygging av et kulturhus på havna, foreligger. 12 av 65

13 Levanger kommune Sakspapir Reguleringsplan Okkenhaugvegen 20 og deler av 18 - Sluttbehandling Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune kirstine.karlsaune@innherred-samkommune.no Arkivref: 2008/ /L12 Saksordfører: Geir Tore Persøy, FRP Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /08 Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /09 Levanger kommunestyre /09 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Det gjøres følgende endringer i reguleringsbestemmelsene: a) 2.2, tilføyelse etter første punktum: Lekeplassen FL1 skal skjermes med vegetasjon mot parkeringsplassen i sydøst. Det kan gjennomføres nye støyberegninger for om mulig å redusere omfanget av støyskjermen. b) 5.4 Felles grøntanlegg tas ut. Reguleringsplan for Okkenhaugvegen 20 og deler av 18, med plankart datert , rev og bestemmelser rev. i hht. Plan- og utviklingskomiteen vedtak i sak 102/08, samt med endring som anført ovenfor, vedtas i hht. plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. Utbygger bør tilrettelegge for alternativ oppvarming basert på fornybare/ miljøvennlige energikilder. Det må ivaretas nødvendig areal til renovasjon. Rådmannens forslag til innstilling: Det gjøres følgende endringer i reguleringsbestemmelsene: a) 2.2, tilføyelse etter første punktum: Lekeplassen FL1 skal skjermes med vegetasjon mot parkeringsplassen i sydøst. Det kan gjennomføres nye støyberegninger for om mulig å redusere omfanget av støyskjermen. b) 5.4 Felles grøntanlegg tas ut. 13 av 65

14 Reguleringsplan for Okkenhaugvegen 20 og deler av 18, med plankart datert , rev og bestemmelser rev. i hht. Plan- og utviklingskomiteen vedtak i sak 102/08, samt med endring som anført ovenfor, vedtas i hht. plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. Utbygger bør tilrettelegge for alternativ oppvarming basert på fornybare/ miljøvennlige energikilder. Det må ivaretas nødvendig areal til renovasjon. Vedlegg: 1 Planbeskrivelse Plankart , rev Reguleringsbestemmelser, rev. i hht. PUKs vedtak i sak 102/08 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 4 Reguleringsplan m/best. for Leiraområdet, vedtatt Saksopplysninger: Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn, i hht. Plan- og utviklingskomiteens vedtak i møte den , sak 102/08. Offentlig ettersyn ble kunngjort den og berørte parter ble varslet med brev av Høringsfristen var satt til Følgende uttalelser er mottatt i fbm. offentlig ettersyn: Nr. Fra, dato 1 Sametinget, NTE Nett AS, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Eldres Råd, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Levanger boligforvaltning KF, kommentar til uttalelse nr. 3 7 Barnerepresentanten, Statens vegvesen er minnet om høringsfristen, men pr har vi ikke mottatt noen uttalelse fra dem. Endringer siden offentlig ettersyn På bakgrunn av uttalelse nr. 3 og 7 ble plankartet revidert den Fire parkeringsplasser er snudd for å bedre gangadkomsten til lekeplassen FL1, som samtidig har blitt noe større. En oppnår dermed en bedre forbindelse til lekeareal FL1. Vurdering: 1 Sametinget, Sametinget kan ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. De har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml) 8 annet ledd. Sametinget forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. De minner videre om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kml. 4 annet ledd. 14 av 65

15 Kommentar: Uttalelsen tas til etterretning, og forventes fulgt opp av tiltakshaver. 2 NTE Nett AS, Ingen merknader. NTE viser til kartutsnitt som viser deres strømanlegg i og omkring området, som må hensyntas ved evt. utbygging. Kommentar: Uttalelsen tas til etterretning, og forventes fulgt opp av tiltakshaver. 3 Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Det bemerkes at BYA-60 % er en høy utnyttingsgrad, når det samtidig skal være plass til bakkeparkering, leikeareal, atkomst- og gangareal m.v. Dette gir seg blant annet uttrykk i svært knappe marginer omkring parkeringsplassene, manglende areal til avfallsstativ m.v. Når det gjelder leikeareal er det avsatt ca 50 m 2 pr bolig, og dermed tilstrekkelig i fht. kommunens vedtekter. Imidlertid vil område FL1, som er det største leikearealet, bli omgitt av en 2,5 m høy støyskjerm på tre sider, grense direkte mot parkeringsplass på den fjerde, og blir i tillegg oppdelt av en eksisterende uthusbygning. Området synes dermed å bli svært lite egnet til leikeareal. Område FL2 er plassert sentralt i området og dermed aktuell som småbarnslekeplass. Deler av området benyttes i dag som atkomstområde for boligene i B2, som har inngang mot leikearealet. I praktisk bruk antar vi derfor at leikearealet må bli redusert som følge av behovet for atkomst til eksisterende boliger. Når en ser på planområdet sammen med regulering av tilstøtende areal ser en det ulogiske i at FL1 ligger midt inne i et parkeringsområde; med parkeringsareal både på vest- og østsida. Her kunne en helt klart fått til en bedre løsning ved å ta med et større område inn i den nye reguleringsplanen. Vi vil derfor støtte kommunen i synet på at planområdet bør utvides. Konklusjon: Vi kan ikke anbefale planen slik den foreligger, ut ifra at området får en lite sammenhengende arealutnyttelse sett i sammenheng med naboområdet, og fordi deler av leikearealene blir lite egna til slik bruk. Dersom det skal bygges ut flere boliger i området anbefaler vi at planområdet utvides til å gjelde hele Leiraområdet (jfr. plan fra 1995). Planen kan da bearbeides for å skape uteoppholdsareal som er bedre egnet for leik og opphold og parkeringsareal som gir mulighet til større avstand til fortau, veg og leikeplasser. Kulturminner Fylkeskommunen kjenner ikke til automatisk freda kulturminner i området, og har følgelig ingen innvendinger mht. dette. De minner likevel om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2 dersom noen treffer på automatisk freda kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet Kommentar: 15 av 65

16 I tillegg til fylkeskommunen er også barnerepresentanten skeptisk til høringsforslaget. Fylkeskommunen har imidlertid ikke benyttet ordet innsigelse. Boligforvaltningen har i uttalelse nr. 6 (se nedenfor) redegjort for plassering av ny bebyggelse i område B3. Behovet for samlokalisering med hjelpebase gjør det vanskelig å finne en annen løsning i denne saken. Planen knytter ikke boligene til bestemte brukere, og på lang sikt kan det synes noe uheldig at hensynet til de sterkt utviklingshemmede unge evt. skal veie tyngre enn hensynet til barns lekeareal. Som nevnt under saksopplysninger er planen imidlertid ved revisjon den søkt forbedret noe i fht. nevnte uttalelser (endring av parkeringsplass og adkomst til FL1). Dette betraktes ikke som noen vesentlig endring, da inntegnede parkeringsfelt heller ikke er markert som juridisk bindende. Lekeplassen FL2 ligger forøvrig sentralt i området. Forslag: 2.2, tilføyelse etter første punktum: Lekeplassen FL1 skal skjermes med vegetasjon mot parkeringsplassen i sydøst. Det kan gjennomføres nye støyberegninger for om mulig å redusere omfanget av støyskjermen. Utnyttingsgraden synes høy fordi den regnes i fht. byggeområdene (fellesområdene inngår ikke i beregningen). Øvrige forhold tas til etterretning, og forventes fulgt opp av tiltakshaver. Det samme gjelder også nødvendig areal til renovasjon, nevnt spesielt i PUKs vedtak ved første gangs behandling. 4 Eldres Råd, Ingen merknader. 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fra Landbruksavdelingen: Ingen merknader til planendringen. Fra Miljøvernavdelingen: Miljøvernavdelingen har ingen merknader til endringsforslaget, men er enig med kommunen i at reguleringsendringen med fordel kunne ha omfattet hele det gamle planområdet fra Dette for å se endringsforslaget i en større helhet for om mulig lettere å finne alternative løsninger og tilpasninger. Fra Kommunal- og administrasjonsavdelingen: Forslaget til bestemmelser 5.4 bør tas ut, da reguleringsbestemmelsene ikke hjemler handlingsplikt. Kommentar: Forslag: 5.4 Felles grøntanlegg tas ut, jfr. merknad. Se forøvrig våre kommentar til uttalelse nr Levanger boligforvaltning KF, kommentar til uttalelse nr. 3 Valg av plassering og behov for nye boenheter Utbygging av Okkenhaugvegen 20A er begrunnet ut i fra et ønske om bolig for flere sterkt utviklingshemmede unge personer. I hht. utredninger må tiltenkte beboere ha kontinuerlig tilsyn 24 timer i døgnet. For at Levanger kommune kan dekke disse behovene, er det nødvendig å føre opp boenhetene 16 av 65

17 slik at de er samlokalisert med en hjelpebase som er bemannet 24 timer i døgnet. Da dette er snakk om yngre personer, er det kun Okkenhaugvegen 20 som er best egnet. Tiltenkte beboere har under oppveksten hatt nærhet til området. De har benyttet tjenestene ved avlastningsboligen. Av den grunn vil et boalternativ i umiddelbar nærhet bidra med at de kan føle seg tryggere ved etableringen i egen bolig. Det er sett på andre alternative plasseringer av boenhetene. I og med at det er behov for samlokalisering med en base, er det kun utbygging av Okkenhaugvegen 20A som er mulig. Okkenhaugvegen 20A har pr. i dag 4 boenheter for sterkt funksjonshemmede personer samt en tilrettelagt døgnbemannet base. 7 Barnerepresentanten, Viser til uttalelse nr. 3, fra fylkeskommunen, som samsvarer med det synet Barnerepresentanten har på saken i fht. barn og unge sine interesser. Det bør reguleres inn arealer som er bedre egnet til leik enn det som er avsatt i eksisterende forslag. Kommentar: Se vår kommentar til uttalelse nr. 3. Konklusjon Forholdet til barns lekeareal er særlig bemerket i høringen, da det gunstigste arealet for lek søkes nedbygd noe. Av hensyn til Boligforvaltningens begrunnelse vil vi likevel tilrå at planen vedtas, med foreslåtte endringer. Planen er også søkt forbedret noe etter offentlig ettersyn, på bakgrunn av fylkeskommunens og barnerepresentantens uttalelse. FØRSTE GANGS BEHANDLING PUK , sak 102/08 Rådmannens forslag til vedtak: Det gjøres følgende endringer i reguleringsbestemmelsene: 2.5 endres til: For leiligheter i område B1-B3 kreves 1,5 plass per enhet. For boliginstitusjonen i område I1 kreves 1,0 plass pr. ansatt/vakt og i tillegg nødvendig oppstillingsplass for henting/bringing. Forslag til reguleringsplan for Okkenhaugvegen 20 og deler av 18, datert , med endring som anført ovenfor, legges ut til offentlig ettersyn i hht. plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Utbygger bes vurdere å tilrettelegge for alternativ oppvarming basert på fornybare/ miljøvennlige energikilder. Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Forslag til endring, siste avsnitt, fra Olav Strid, DNA: Utbygger bør tilrettelegge for alternativ oppvarming basert på fornybare/ miljøvennlige energikilder. Forslag til tillegg fra Guri Skjesol, SP: Det må ivaretas nødvendig areal til renovasjon. Saksordfører: Geir Tore Persøy, FRP 17 av 65

18 Avstemning: Alternativ avstemning mellom Strids forslag og rådmannens forslag siste avsnitt: Strids forslag enstemmig vedtatt. Skjesols forslag til tillegg enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. VEDTAK: Det gjøres følgende endringer i reguleringsbestemmelsene: 2.5 endres til: For leiligheter i område B1-B3 kreves 1,5 plass per enhet. For boliginstitusjonen i område I1 kreves 1,0 plass pr. ansatt/vakt og i tillegg nødvendig oppstillingsplass for henting/bringing. Forslag til reguleringsplan for Okkenhaugvegen 20 og deler av 18, datert , med endring som anført ovenfor, legges ut til offentlig ettersyn i hht. plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Utbygger bør tilrettelegge for alternativ oppvarming basert på fornybare/ miljøvennlige energikilder. Det må ivaretas nødvendig areal til renovasjon. Vedlegg: 1 Planbeskrivelse Plankart Reguleringsbestemmelser Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 4 Reguleringsplan m/best. for Leiraområdet, vedtatt Saksopplysninger: Forslag til reguleringsendring ble mottatt pr. e-post den Planen er utarbeidet av RG-prosjekt AS, pva. Levanger boligforvaltning KF. Hensikten med endringsforslaget er å legge til rette for utbygging av 2 nye boliger i Okkenhaugvegen 20, nærmere bestemt i område B3. Planområdet er på 4,9 daa. Det vises til vedlagte planbeskrivelse for utfyllende informasjon. Medvirkning Planarbeidet er kunngjort i Levanger-Avisa og Trønder-Avisa Det er ikke kommet inn kommentarer eller spørsmål til kunngjøringen. Tiltakshaver har hatt møte og drøftet planene med Innherred samkommune. Intern høring: Planen er forelagt barnerepresentanten og fagområdene oppvekst, helse, innvandrertjeneste og kommunalteknikk. Følgende uttalelse er mottatt. Barnerepresentanten, Viser til Vedtekter til bygningsloven for Levanger kommune: 1. Bestemmelser for lekeplasser m.v. for barn 18 av 65

19 I boligområdene skal det avsettes minimum 50 m2 felles eller offentlig uteareal pr. bolig. Innenfor en avstand på 100 m fra boligbebyggelsen skal det sikres areal til småbarnslekeplass på minimum 100 m2, og innenfor en avstand på 250 m skal det sikres areal til kvartalslekeplass på minimum 1,5 dekar. Omdisponering av fellesareal eller friområder som er i bruk eller egnet for lek, skal ikke tillates uten at det skaffes fullverdig erstatningsareal. Erstatningsareal skal også skaffes dersom uregulert areal som brukes til lek blir omdisponert til utbyggingsformål. Med bakgrunn i vedtektene har jeg følgende bemerkninger: 1. I planforslaget framgår det at de to nye boligene vil legge beslag på felles leikeplass som er innregulert. I kommunens vedtekter går det klart fram at omdisponering av slikt areal ikke skal gjøres uten at det skaffes fullverdig erstatningsareal. Jeg kan ikke se at erstatningsareal er nevnt i planbeskrivelsen. 2. I planforslaget framgår det at fellesareal vil utgjøre i overkant av 50 m2 per boenhet. Jeg kan ikke se at det er tatt høyde for en småbarnsleikeplass på minimum 100 m2. Ved å ikke bygge på det aktuelle området kan dette kravet innfris. Det er viktig at det blir tatt hensyn til små barn sine behov for uteareal og leikeplass i umiddelbar nærhet til der de bor. Planstatus Hoveddelen av planområdet er omfattet av reguleringsplan for Leiraområdet, stadfestet Området er regulert til boligformål og fellesarealer, se under. Planlagt fortau langs adkomstvegen sydøst for planområdet er ennå ikke opparbeidet. Reguleringsplan for Leiraområdet, Sammenstilling av 1995-planen og planforslag. Vurdering: Konsekvenser for naboområdet i vest parkering, adkomst fra Okkenhaugvegen Tilliggende område i vest er regulert for asylmottak/evt. hybelhus/småleiligheter samt aktivitetshus/barnehage, se reguleringsplan for Leiraområdet fra Noe av parkeringsbehovet skulle dekkes innenfor det området som nå søkes endret. Bl.a. var garasjene nærmest Okkenhaugvegen forbeholdt område B1 i den gamle planen. I endringsforslaget er dette ikke videreført, antakeligvis i samsvar med dagens praksis. Barnehage og asylmottak har i dag egen avkjørsel fra Okkenhaugvegen (ikke i hht. reguleringsplanen fra 1995). Endringsforslaget fjerner eksisterende/tidligere regulert mulighet for kjøreadkomst fra øst. Juridisk sett regulerer endringsforslaget bort 19 av 65

20 kjøreadkomst til Leira-området. Hele planområdet burde derfor vært sett under ett, noe vi også oppfordret til innledningsvis. Manglende samarbeid om en samlet revisjon er imidlertid ikke til hinder for at resten av planen kan revideres senere. Bebyggelsen - Endringsforslaget viser et planlagt nybygg/tilbygg nord i område B3. - Byggegrense langs offentlig veg sneier eksisterende bebyggelse. Byggegrensen er vist 4,0 m fra planlagt fortauskant, og det anses uaktuelt å flytte ut hele byggegrensen. Man kan i stedet vurdere en lokal justering forbi eksisterende bygg. - Grad av utnytting: Det er foreslått BYA = 60 %. Forslagsstiller har opplyst at for de enkelte områdene blir regnestykket slik: B1: Totalt areal 419 m2, bebygd areal 184m2; BYA 43,9% B2: Totalt areal 429 m2, bebygd areal 189 m2; BYA 44,0% B3: Totalt areal 607 m2, bebygd areal 256 m2, nytt beb.areal 81m2; BYA 55,5% I1: Totalt areal 1125m2, bebygd areal 639m2; BYA 56,8 % - Hustype, takform og -vinkel er som i gjeldende plan, bortsett fra at det nå ikke står noe om at bebyggelse i område I1 (eksisterende institusjon) skal være rekkehus. Adkomst Området har felles avkjørsel fra kommunal veg. Eksisterende intern veg forutsettes kun brukt som gangveg, og er følgelig vist som felles gangareal i planen. Adkomst og korttidsparkering for I1 foreslås imidlertid tillatt på denne. I praksis benytter hele planområdet denne for kjøretransport til/fra boliginngang. I reguleringsplanen fra 1995 er det regulert fortau langs bl.a. østsiden av planområdet. Vi antar planavgrensningen tar hensyn til dette. Følgende rekkefølgekrav er fastsatt i reguleringsplan for Nordlijordet: Regulert vegforbindelse m/fortau fra Okkenhaugvegen (Viigs Minde) skal opparbeides fram til Elverhøyvegen, før bolig nr. 26 innenfor planområdet tas i bruk. Parkering Ifølge planbeskrivelsen vil det bli 14 leiligheter innenfor B1-B3 og det er tatt utgangspunkt i 7 leiligheter i avlastningsbolig i område I1. Dvs. 21 boenheter totalt, hvorav kun to nye. 2.5 sier følgende: For leiligheter kreves 1,5 plass pr. enhet. Såfremt enhet = boenhet er dette i hht. gjeldende vedtekter for vanlig boligbebyggelse. Felles parkeringsplass er felles for hele planområdet ( 5.2) og viser 21 plasser. Ifølge 5.3 kan gangveg benyttes som biladkomst og korttidsparkering for I1. Vi har forstått det slik at avlastningsboligene i område I1 er et tilbud til yngre/barn med nedsatt funksjonsevne, og at nåværende parkeringsbehov på 3 plasser (2 for ansatte på vakt og 1 for henting/bringing) dekkes ved bygningen. Hvis det viser seg at opparbeidelse av regulert fortau går ut over eksisterende p-plasser må disse opparbeides på annet egnet areal, innenfor planens rammer. Dagens plassering av søppel må flyttes. Forslag: 2.5 endres til: For leiligheter i område B1-B3 kreves 1,5 plass per enhet. For boliginstitusjonen i område I1 kreves 1,0 plass pr. ansatt/vakt og i tillegg nødvendig oppstillingsplass for henting/bringing. 20 av 65

21 Illustrerte parkeringsfelter bør trekkes noe unna planlagt fortauskant, og det bør vurderes fysiske tiltak som tydeliggjør at adkomst til p-plassen skal skje fra felles avkjørsel. Felles uteoppholdsareal/lek og interne gangforbindelser Kommunens vedtekter til pbl. 69 nr. 3 om lekeplasser mv. for barn er gjengitt av barnerepresentanten (se under overskriften medvirkning). Ca. 21 leiligheter (inkl. institusjonen i område I1 telt som 7 leiligheter) x 50 m 2 felles/offentlig uteareal pr. boenhet tilsier et behov på 1050 m 2. I 2.4 andre ledd er det foreslått at halvparten av behovet skal dekkes opp på eget areal, men planen viser at nesten alt dekkes innenfor planområdet. Gjeldende reguleringsplan viser to lekeplasser á ca. 150 m 2 innenfor det området som berøres av endringsforslaget. Eksisterende situasjon er ikke i hht. reguleringsplanen, og pga. eksisterende og planlagt ny bebyggelse er det i stedet foreslått to lekeplasser (FL1 og FL2) på hhv. ca. 270 og 730 m 2 (tilsammen ca m 2 ). Dvs. at det foreslås erstatningsareal, som etterlyst av barnerepresentanten. Den minste lekeplassen ligger forholdsvis sentralt til i området, og kan anses å oppfylle krav til småbarnslekeplass. Denne er også tilgjengelig via intern gangveg, og de nærmeste leilighetene grenser inntil. Ved befaring så området imidlertid ikke ut til å fungere i hht. gjeldende reguleringsplan mht. kjøring og parkering, og dette blir en utfordring i fht. lekeplassen FL2 (bebyggelsen i område B2 har inngang mot FL2). Planområdet ligger forøvrig nært inntil Leira fotballbane og regulert friområde på ca. 8 dekar (Elverhøy-planen), som kan benyttes av større barn. Eksisterende uthus/bod innenfor FL1 er forutsatt å kunne stå, og opptar noe areal (kunne vært byggeområde). Selv om det ikke ser slik ut vil nordre del av FL1 være tilgjengelig via overbygd åpning i denne bebyggelsen. Alternativ gangforbindelse bør vurderes. Nordre del av denne lekeplassen er planlagt med ca. 2,5 m høye støyskjermer på tre kanter, og utfordringen er å få til et trivelig uteareal. Rekkefølgebestemmelse om opparbeidelse og etablering av støyskjerm er angitt i 2.2. Universell utforming Det er bl.a. foreslått at min. 50 % av bebyggelsen skal ha livsløpsstandard. Det er samtidig opplyst at av de to nye boligene vil den i 1. etasje få livsløpsstandard. Ideelt sett burde andelen vært høyere for avlastnings-/omsorgsboliger, men mesteparten er eksisterende bebyggelse. Støy Forslagsstiller har gjort støyberegninger som viser at område FL1 er utsatt for vegtrafikkstøy fra Okkenhaugvegen som overskrider grenseverdiene i Miljøverndepartementets Retningslinjer for støy i arealplanlegging, T Lden er beregnet til dba. Ifølge forslagsstiller betyr dette at området må skjermes for vegtrafikkstøy fra Okkenhaugvegen med topp skjerm på min. kote 10,5 (ca. 2,5 m over eksisterende terrengnivå). Tiltaket er vist på plankartet men ikke spesifisert i bestemmelsenes 2.6. Samfunnssikkerhet og beredskapsmessige forhold Fylkesmannens sjekkliste ved vurdering av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i kommuneplanleggingen er gjennomgått uten at vi har funnet flere forhold som må utredes eller hensyntas spesielt. 21 av 65

22 Kommunalteknikk Gjeldende reguleringsplan viser et ikke bebyggbart parti tvers igjennom planområdet. Eksisterende kartgrunnlag viser at kommunalt ledningsnett går klar av planlagte byggeområder, men eksisterende bygg i område B1 ligger ca. 5 m unna stikkledning. Omplassering av søppeldunker vil være en utfordring, da disse pr. i dag opptar parkeringsareal og regulert fortausareal. Energi Vi har fått opplyst at oppvarmingen er basert på elektrisitet, og at alle de andre boenhetene i reguleringsområdet har det samme. Jfr. vanlig praksis bes utbygger vurdere å tilrettelegge for alternativ oppvarming basert på fornybare/miljøvennlige energikilder. Konklusjon Planforslaget tilrås utlagt til offentlig ettersyn, med foreslått endring av av 65

23 Levanger kommune Sakspapir Reguleringsplan Ekne Avløpsrenseanlegg Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen Arkivref: 2008/ /L12 Saksordfører: Siv Bye, SP Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /09 Levanger kommunestyre /09 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Forslag til oversendelse fra Guri Skjesol, SP: Offentlige toalett i området bør ivaretas. Saksordfører: Siv By, SP Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. Oversendelsesforslag oversendt uten realitetsvotering. INNSTILLING: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtas reguleringsplan for Ekne avløpsanlegg, sist revidert og bestemmelser dat Oversendelse: Offentlige toalett i området bør ivaretas. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtas reguleringsplan for Ekne avløpsanlegg, sist revidert og bestemmelser dat Vedlegg: 1 Plankart sist rev Planbestemmelser dat Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): PUK-sak nr. 99/08. Saksopplysninger: Bakgrunn: Levanger kommune ved enhet for kommunalteknikk har fått utarbeidet reguleringsplan for avløpsrenseanlegg på Ekne. Planen er å skifte ut eksisterende anlegg med et nytt 23 av 65

24 anlegg. Eksisterende anlegg skal være i drift mens nytt blir bygget, og vil bli fjernet når nytt anlegg er i drift. Område for renseanlegget omfattes ikke av tidligere reguleringsplaner, og arealet er i kommuneplanens arealdel disponert til landbruks-, natur- og friluftsområde. Nytt renseanlegg må plasseres i dette området, for å kunne tilknyttes både eksisterende tilførselsledninger og utslippsledning ut i fjorden. Planforslaget: Planområdet framstilles i henhold til plan- og bygningslovens 25 som spesialområde/vann- og avløpsanlegg med avkjørsel fra Kaivegen (kommunal veg). I tillegg avsettes området langs stranden og på begge sider av vann-/avløpsområde som spesialområde/friluftsområde. Ny bebyggelse for avløpsrenseanlegg kan oppføres med gesimshøyde inntil 10 meter fra gjennomsnittlig planert terreng, og bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 20 %. Eksisterende bygg for renseanlegg skal fjernes når nytt bygg er ferdig oppført. 24 av 65

25 Rød prikk/ring markerer beliggenhet Planprosess: Medvirkning. Planarbeidet er kunngjort oppstartet den , og samtidig er berørte naboer tilskrevet. Innen fristens utløp har det ikke innkommet innspill/merknader til varslet planarbeid. Høring. Planforslaget er behandlet i plan- og utviklingskomiteen den , sak nr. 99/08, der det ble gjort følgende vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-1 vedtas forslag om reguleringsplan for Ekne avløpsrenseanlegg dat framlagt for høring og offentlig ettersyn. Det er ønskelig at bygget senkes lavest mulig i terrenget slik at forringelse av friområdet unngås. I forbindelse med høringen har det innkommet følgende uttalelser som nedenfor er gjengitt i sammendrag og kommentert: Barnerepresentanten, dat Ingen merknader. Sigrid Gerdin, Kaivegen 19, dat Stiller spørsmål om hvor høy bebyggelsen kommer til å bli og hvor den plasseres. Dersom den plasseres rette nedenfor huset i Kaivegen 19 vil utsikten utover fjorden bli dårligere, noe som vil påvirke markedsverdien på eiendommen. Kommentar. Selv om det i bestemmelsene er satt maksimum gesimshøyde på 10 meter, vil prosjektert bygg sannsynligvis ikke bli så høyt. Dette har vi på nåværende tidspunkt ikke kjennskap 25 av 65

26 til. Forøvrig ligger boligen i Kaivegen 19 ca 10 meter høyere enn området der nytt renseanlegg er planlagt, slik at nytt bygg vil ikke medføre noen vesentlig forringelse av utsikten. Nord-Trøndelag fylkeskommune, dat Det er registrert automatisk fredete kulturminner i nærområdet til planområdet. Disse kulturminner i form av gravhaug og helleristninger ligger i allerede bebygd område. Det er ikke kjente kulturminner innenfor planområdet. Det minnes om aktsomhets- og meldeplikten etter Kulturminnelovens 8 dersom det påtreffes kulturminner i det videre arbeidet, og dette må formidles videre til de som skal utføre arbeidene. Kommentar: Tiltakshaver pålegges å etterkomme aktsomhets- og meldeplikten etter Kulturminnelovens 8. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, dat Det er ikke samsvar mellom kart og tegnforklaring for friluftsområdet. Område for vannog avløpsanlegg er delt i to med en strek som det ikke er gitt tegnforklaring på. Byggegrense er gitt for bare den nordre del av området, og det stilles spørsmål om dette er tiltenkt. Slik planen nå framstår, kan det bebygges hvor som helst på søndre del av området. Kommentar. Kart og tegnforklaring for friluftsområdet rettes opp. Det er ikke meningen at område for vann- og avløpsanlegg skal deles, og denne streken tas bort. Meningen med byggegrensen er at kun nordre del av området skal kunne bebygges. Ved å fjerne delelinjen over området for vann- og avløpsanlegg vil planen bli klar om dette forhold. Endringer etter høring: I samråd med tiltakshaver er plankartet endret som følger; 1. tegnforklaring for friluftsområdet rettes, 2. delestrek over området for vann- og avløpsanlegg tas bort, Vurdering: Med den eksponerte beliggenhet bygningen for renseanlegget vil ha, må det tilstrebes en utforming som vil være mest mulig estetisk i forhold til omgivelsene. Kommunen kjenner ikke til at det kan være sikkerhetsmessige problemer i forhold til planlagt tiltak i dette området. Det tilrås dermed at planforslaget vedtas. 26 av 65

27 Levanger kommune Sakspapir Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning - 2. gangs behandling Saksbehandler: E-post: Tlf.: Berit Hakkebo berit.hakkebo@innherred-samkommune.no Arkivref: 2008/ /140 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /09 Verdal kommunestyre /09 Levanger kommunestyre /09 Saksprotokoll i Samkommunestyret Behandling: Næringssjef i Levanger, Grete Ludvigsen, gjennomgikk planen. Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Enstemmig VEDTAK: I henhold til plan- og bygningslovens 20-1 tilrås kommunestyrene å vedta Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning , strategisk del, dat , med følgende endringer fra høringsdokumentet: Mål endres til delmål. Satsingsområder endres til fokusområder. Nytt fokusområde Naturforvaltning innarbeides i kommunedelplanen. Fokusområde Landbruk og mat: o Endring av første kulepunkt under fokusområde Landbruk og mat: Bygge på og utvikle alle eksisterende produksjonsmiljø. o Formuleringen samtidig som intensiv matvareproduksjon truer miljøet tas ut av kommunedelplanen. o Endring av fjerde kulepunkt: Legge til rette for rekruttering og bosetting gjennom nærhet til skole og barnehage, har en tjenelig vegstandard. o Tilleggspunkt: Sikre en større del av videreforedlingen av vår matvareproduksjon i nærområdet. Fokusområde Reiseliv, kultur og opplevelser: Flg. del av delmålet utgår: Dette måles i at samlet årlig omsetning i reiselivsnæringen i Levanger og Verdal er økt med 500 mill. kr. i forhold til Fokusområde Miljøbasert næringsutvikling: 27 av 65

28 o Nytt vegvalg: Jobbe for at næringslivet får gode og miljøvennlige alternativer til vegtransport. Det etableres faste arbeidsgrupper på alle fokusområder. Det deltar en politiker fra hver kommune i hver arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen for fokusområde Naturforvaltning skal i tillegg til næringsansvarlige og politikere fra kommunene bestå av en administrativ representant fra enheten Landbruk og naturforvaltning og representanter fra Levanger viltnemnd og Verdal utmarksnemnd. Arbeidsgruppen for Utdanning og kompetanse skal i tillegg til næringsansvarlige og politikere fra kommunene og representanter fra Markedsplassen AS og Verdal næringsforum bestå av en representant for Organisasjonsenheten. Prosessen med å utarbeide tiltaksdelen til kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning iverksettes umiddelbart etter kommunestyrevedtak. Det foreslås følgende politiske representanter fra hver av kommunene til arbeidsgruppene: Fokusområde Reiseliv, kultur og opplevelser: Fokusområde Landbruk og mat: Fokusområde Miljøbasert næringsutvikling: Fokusområde Helseteknologi: Fokusområde Industri og energi: Fokusområde Naturforvaltning: Fokusområde Utdanning og kompetanse: INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRENE: Samkommunestyrets forslag til Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning og til politiske representanter i arbeidsgruppene vedtas. Administrasjonssjefens foreslår at samkommunestyret gjør slikt vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens 20-1 tilrås kommunestyrene å vedta Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning , strategisk del, dat , med følgende endringer fra høringsdokumentet: Mål endres til delmål. Satsingsområder endres til fokusområder. Nytt fokusområde Naturforvaltning innarbeides i kommunedelplanen. Fokusområde Landbruk og mat: o Endring av første kulepunkt under fokusområde Landbruk og mat: Bygge på og utvikle alle eksisterende produksjonsmiljø. o Formuleringen samtidig som intensiv matvareproduksjon truer miljøet tas ut av kommunedelplanen. o Endring av fjerde kulepunkt: Legge til rette for rekruttering og bosetting gjennom nærhet til skole og barnehage, har en tjenelig vegstandard. o Tilleggspunkt: Sikre en større del av videreforedlingen av vår matvareproduksjon i nærområdet. Fokusområde Reiseliv, kultur og opplevelser: Flg. del av delmålet utgår: Dette måles i at samlet årlig omsetning i 28 av 65

29 reiselivsnæringen i Levanger og Verdal er økt med 500 mill. kr. i forhold til Fokusområde Miljøbasert næringsutvikling: o Nytt vegvalg: Jobbe for at næringslivet får gode og miljøvennlige alternativer til vegtransport. Det etableres faste arbeidsgrupper på alle fokusområder. Det deltar en politiker fra hver kommune i hver arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen for fokusområde Naturforvaltning skal i tillegg til næringsansvarlige og politikere fra kommunene bestå av en administrativ representant fra enheten Landbruk og naturforvaltning og representanter fra Levanger viltnemnd og Verdal utmarksnemnd. Arbeidsgruppen for Utdanning og kompetanse skal i tillegg til næringsansvarlige og politikere fra kommunene og representanter fra Markedsplassen AS og Verdal næringsforum bestå av en representant for Organisasjonsenheten. Prosessen med å utarbeide tiltaksdelen til kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning iverksettes umiddelbart etter kommunestyrevedtak. Det foreslås følgende politiske representanter fra hver av kommunene til arbeidsgruppene: Fokusområde Reiseliv, kultur og opplevelser: Fokusområde Landbruk og mat: Fokusområde Miljøbasert næringsutvikling: Fokusområde Helseteknologi: Fokusområde Industri og energi: Fokusområde Naturforvaltning: Fokusområde Utdanning og kompetanse: Administrasjonssjefen forslår at samkommunestyret innstiller slik til kommunestyret: Samkommunestyrets forslag til Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning og til politiske representanter i arbeidsgruppene vedtas. Vedlegg: Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning , strategisk del, dat , med rådmannens forslag til endringer. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyrene 10. og Utfordringsdokumentet dat Kommunalt plansystem vedtatt av kommunestyrene 10. og Høringsuttalelser jfr. oversikt i saksframlegget. Saksopplysninger: Samkommunestyret vedtok i møte , i sak 24/07 Felles kommuneplan - Mandat og organisering, at det skulle utarbeides en felles kommuneplan for Levanger og Verdal. Kommuneplanens samfunnsdel for Levanger og Verdal kommuner ble vedtatt i Levanger og Verdal kommunestyrer henholdsvis 10. og 15. desember av 65

30 Kommuneplanens samfunnsdel er førende for seks kommunedelplaner som samlet skal dekke den kommunale aktiviteten. Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning er en av de seks kommunedelplanene. Planen er felles for Levanger og Verdal kommuner. Utarbeidelsen av Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning, strategisk del, har vært integrert i prosessen med utarbeidelse av Kommuneplanens samfunnsdel. Det er delprosjektgruppe næring, landbruk og naturforvaltning som har vært ansvarlig for å arbeide fram innholdet i planen. Gruppen har hatt følgende deltakere: Grete Ludvigsen, næringssjef Levanger, leder Lars Edvard Hoff, Markedsplassen Torolf Kvello, Verdal Næringsforum Petter Bjartnes, lanbrukssjef ISK Margrethe M. Solli, HiNT Knut Baglo, Innherred Vekst / Proneo Planen bygger blant annet på innspill fremkommet i tre samlinger med samkommunepolitikere og representanter fra næringsliv i Levanger og Verdal, og i enkeltmøter med viktige aktører i næringslivet. I tillegg gir Utfordringsdokumentet en beskrivelse av utgangspunktet for de valg som er gjort i plandokumentet. Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning avviker fra de øvrige kommunedelplanene som følge av behovet for samarbeid med eksterne aktører for å nå planens mål. Planen har derfor mer utfyllende beskrivelser av vegvalg under fokusområdene. Det er den strategiske delen som nå skal vedtas. En minimum 4 årig tiltaksplan må deretter utarbeides i samarbeid med næringslivet og andre viktige samarbeidspartnere. Det er naturlig at dette arbeidet følges opp gjennom de faste arbeidsgruppene som beskrives i planen. Høringsdokument til Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning ble behandlet i samkommunestyret første gang , sak 37/08. Høringsdokumentet er i henhold til plan- og bygningslovens 20-5, jfr. 27-1, sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Første høringsfrist var satt til 10. november 2008, denne ble etter innspill endret til 20. desember Endelig behandling av Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning er planlagt å skje i Levanger kommunestyre og Verdal kommunestyre Vurdering: For at kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning i størst mulig grad skal ha en felles utforming med øvrige kommunedelplaner, og for å unngå begreps-forvirring mellom kommuneplanen og kommunedelplanene, foreslår administrasjonssjefen at de 30 av 65

31 mål som er foreslått i kommunedelplanen kalles delmål, og at satsingsområder i kommunedelplanen endres til fokusområder. Høringsdokumentet til Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning beskriver seks fokusområder og delmål og vegvalg for disse. Som følge av at planen skal dekke områdene næring, landbruk og naturforvaltning foreslås det at fokusområde Naturforvaltning innarbeides i kommunedelplanen i samsvar med vedtak i Levanger viltnemnd og Verdal utmarksnemnd som det syvende fokusområdet. I høringsdokumentet til Kommunedelplanen, på satsingsområdet Reiseliv, kultur og opplevelser, er det definert et målbart mål: Dette måles i at samlet årlig omsetning i reiselivsnæringen i Levanger og Verdal er økt med 500 mill. kr. i forhold til Det er opplyst fra Regional utviklingsavdeling hos Nord-Trøndelag fylkeskommune at det pr. i dag ikke lages tall for virkningen av reiselivet på kommunenivå, kun på fylkesnivå. Dette innebærer at det ikke finnes noe godt verktøy for måling, og det foreslås at denne delen av målet tas ut. I kommuneplanens samfunnsdel på satsingsområde næringsutvikling, ble formuleringen Samtidig er intensiv matvareproduksjon en trussel for miljøet tatt ut. Det samme bør gjøres i kommunedelplanen på fokusområde Landbruk og mat. Administrasjonssjefen foreslår at det for fokusområdene Naturforvaltning og Utdanning og kompetanse, i likhet med de øvrige fokusområdene, opprettes en arbeidsgruppe. Da dette vil fremme et topartsamarbeid, støtter administrasjonssjefen forslaget fra plan og utviklingskomiteen på Verdal om at det i hver av arbeidsgruppene skal delta en politiker fra hver kommune. Arbeidsgruppen for fokusområde Naturforvaltning bør i tillegg til næringsansvarlige og politikere fra kommunene bestå av en administrativ representant fra enheten Landbruk og naturforvaltning og representanter fra Levanger viltnemnd og Verdal utmarksnemnd. Arbeidsgruppen for Utdanning og kompetanse bør i tillegg til næringsansvarlige og politikere fra kommunene og representanter fra Markedsplassen AS og Verdal næringsforum bestå av en representant for Organisasjonsenheten. Administrasjonssjefen støtter også endringsforslag fra plan og utviklingskomiteen på Verdal til vegvalg under fokusområde Landbruk og mat, første kulepunkt: Bygge på og utvikle alle eksisterende produksjonsmiljø. Også endringer fra plan- og utviklingskomiteen i Levanger tas inn i plandokumentet. Med utgangspunkt i innspill fra Naturvernforbundet foreslås et nytt punkt under fokusområde miljøbasert næringsutvikling: Jobbe for at næringslivet får gode og miljøvennlige alternativer til vegtransport. Dette er de endringer administrasjonssjefen tilrår i planforslaget. 31 av 65

32 Prosessen med å utarbeide tiltaksdelen til kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning bør iverksettes umiddelbart etter kommunestyrevedtak. Politiske representanter til arbeidsgruppene bør foreslås av samkommunestyret i tilknytning til behandling av saken og vedtas av det enkelte kommunestyret. Flg. høringsuttalelser er innkommet: Uttalelser: Levanger viltnemnd, møte : Utmarksnemnda i Verdal : Kommentarer: Saken har den vært behandlet av Levanger viltnemd og følgende vedtak ble fattet: Det bes om at satsingsområde naturforvaltning blir lagt inn i planen. (jf vedlegg). Den 18. desember har saken blitt behandlet av Utmarksnemnda i Verdal med følgende vedtak: Det bes om at satsingsområde naturforvaltning blir lagt inn i planen. (jf vedlegg). Planen er en kommunedelplan for næring, landbruk og naturforvaltning. På bakgrunn av satsingsområdene er det lagt stor vekt på næring og jordbruk. I tillegg er utdanning og kompetanse valgt ut som ett eget satsingsområde ut fra næringslivets kompetansebehov. Det er naturlig at næring gis en betydelig plass i en slik plan, men i en kommunedelplan for næring, landbruk og naturforvaltning savnes det betydelige fagfelt. Mens jordbruket er gitt en god plass er landbruksnæringer som skogbruk og reindrift ikke omtalt. Levanger og Verdal er betydelige skogkommuner og alle områder øst for jernbanen er reinbeitedistrikt. Til tross for at planen er en kommunedelplan for næring, landbruk og naturforvaltning, er naturforvaltning ikke omtalt i planen, dette synes merkelig. Særlig da ett av de overordnede mål legger vekt på et bærekraftig samfunn. I Norge (inkl. Svalbard) er 1941 arter vurdert som truede arter. Skal disse artene kunne bevares er det nødvendig at også lokalsamfunn som Levanger og Verdal bidrar til dette. Kommunene har en rekke arter som er truet. I stor grad er de viktigste områdene for biologiske mangfold kartlagt, det vil imidlertid være behov for en kontinuerlig oppdatering. Hjortevilt og småvilt er en del av det biologiske mangfold. Årlig felles ca 1250 hjortevilt i Levanger og Verdal, dette utgjør ca 32 av 65

33 kg kjøtt til en verdi av ca kr 4,36 mill kroner. Den viktigste verdien av jakta vil likevel være den kulturelle betydning i lokalsamfunnet. Levanger kommune Kommunestyret Sakliste En god forvaltning av det biologiske mangfoldet vil ha stor betydning både for å bevare truede arter og for folks livskvalitet. På bakgrunn av dette foreslås et nytt satsingsområde Naturforvaltning med følgende mål og veivalg: Nytt fokusområde er innarbeidet i planen. MÅL: Levanger og Verdal er foregangskommuner innen kunnskapsbasert naturforvaltning på lokalt nivå. Begrunnelse: En god forvaltning av naturressursene vil være en berikelse for folks livskvalitet i regionen. Veivalg: Hjorteviltbestandene skal balanseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandenes kvalitet og i forhold til andre samfunnsinteresser. Begrunnelse: Hjorteviltet kan ha stor påvirkning på omgivelsene, det er derfor viktig at bestandene størrelse holdes på et nivå der man utnytter potensialet for produksjon, samtidig som hensynet til andre interesser blir ivaretatt. Andre samfunnsinteresser vil blant annet være landbruk, trafikk og hensyn til biologisk mangfold. Det er også viktig at bestandene holdes på et slik nivå at man unngår sykdomsutbrudd, lav kondisjon på dyrene og andre negative faktorer. Veivalg: Hjorteviltforvaltningen bør være bestandsplanbasert på bakgrunn av en hensiktsmessig valdstruktur. Begrunnelse: Det har vært en målsetting at hjorteviltforvaltningen skal være bestandsplanbasert. Skal dette kunne gjennomføres må det ligge til grunn en hensiktsmessig valdstruktur. Bestandsplanbasert forvaltning er i stor grad en grunneierstyrt forvaltning. Skal en slik forvaltningsmodell fungere hensiktsmessig er det behov for en hjorteviltfaglig kompetanse i kommunen, dette for å bistå grunneiere i faglige spørsmål. Veivalg: Man skal ivareta de biologisk viktigste områdene og dermed bidra til å stanse tapet av arter. Biologisk mangfold data skal være med i vurderingsgrunnlaget i alle plansaker Begrunnelse: Når arealbruken skal endres vil det normalt være ulike interesser som taler for og mot arealendringen. Det vurderes 33 av 65

34 som viktig at også verdien for det biologiske mangfoldet blir med i vurderingsgrunnlaget. Veivalg: Biologisk mangfold data i ISK skal ajourføres fortløpende. Begrunnelse: Kunnskapen om det biologiske mangfoldet bedres stadig. Det er viktig at det skjer en kontinuerlig oppdatering av kunnskapen også i ISK, dette vil sikre at det er korrekt kunnskap som ligger til grunn for alle avgjørelser og at de riktige områdene blir ivaretatt. Veivalg: ISK skal melde seg inn i Countdown Begrunnelse: Countdown 2010 er et nettverk av ulike parter som har ønske om å ivareta det biologiske mangfold. Det er ingen medlemsavgift, men man får tilgang til et nettverk og kompetanse vedrørende bevaring av biologisk mangfold. Norske kommuner som har meldt seg inn er: Bergen, Gjøvik, Harstad, Hjartdal, Frøya, Nesodden, Orkdal, Ski og Trondheim. Veivalg: Det skal utarbeides en plan for bruk av biologisk mangfold data. Begrunnelse: Det vurderes som viktig at det utarbeides en plan for bruk av biologisk mangfold data. En slik plan bør blant annet beskrive hvordan data skal publiseres (Jf. Miljøinformasjonsloven), interne saksbehandlersystem, nykartlegging osv. Veivalg: ISK skal bidra til en god forvaltning av kommunenes verneområder. Begrunnelse: Verneområdene er de viktigste områdene for bevaring av biologisk mangfold i ISK, det er viktig at disse blir forvaltet på en god måte. Kommunen kan bidra både i områder der kommunene selv er forvaltningsmyndighet (Blåfjella-Skjækerfjella NP), og i øvrige områder. Naturvernområdene har stor betydning som friluftsområder for innbyggerne og det er også en satsing på naturbasert reiseliv i tilknytning til disse områdene. Levanger kommune Kommunestyret Sakliste 34 av 65

35 Styret i Markedsplassen Levanger AS: Markedsplassen Levanger AS har i to omganger vært med i arbeidet rundt SNP, første gang i år I arbeidet med Kommuneplan Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning har Markedsplassen Levanger AS (MPL)vært med i prosjektgruppa. Det har vært et givende og spennende arbeid. Her ligger store utfordringer og mange nye muligheter for næringsutvikling. Vi mener at denne planen er framtidsrettet og inneholder visjoner og overordnete mål. MPL er opptatt av at denne planen både blir brukt og at arbeidet som gjøres i forhold til oppfølging av planen, blir evaluert underveis. For eksempel: Hvert satsningsområde bør revideres årlig ut fra det som skjer innenfor hvert område, nasjonalt og internasjonalt. Hvert satsningsområde bør belyses gjennom fagdager der ressurspersoner med tilknytning til de enkelte områder foredrar om status og hva som ligger i framtiden. Dette vil være av interesse også for allmenheten. Næringsliv som hører inn under de enkelte satsningsområdene, besøkes, evt innkalles spesielt. De bør også få hjelp til å søke på prosjekter som kan være utløsende for nye satsningsområder for den enkelte bedrift. Fagmøter kan arrangeres for næringslivet hvor relevant forskning presenteres. ISK bør ha en lobbyist som jobber for å få nye spennende prosjekter til ISK. Vi skal være en foregangskommune når det gjelder de satsningsområder som omhandles i Kommunedelplanen. Georg Orwells 1984 var spennende lesning for mange av oss på 70-tallet, og vi smilte av mye som sto der. Det er i straks 25 år siden 1984! Årlig evaluering og rullering av tiltaksplanen er forutsatt i planen. Det er planen forutsatt at arbeidsgruppene skal være lokomotiv i utviklingsprosesser. Dette er arbeidsmetoder som kan benyttes av gruppene. Behovet for lobbyvirksomhet bør vurderes i neste planfase inn mot tiltaksdelen. 35 av 65

36 Plan- og utviklingskomiteen i Verdal, møte : Plan- og utviklingskomiteen mener de 6 forslagene til satsingsområder og mål/vegvalg som er foreslått i kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning er godt egnet som utgangspunkt for videre arbeid - med følgende forslag til endringer: Side 2, INNLEDNING: Fem faste arbeidsgrupper etableres for satsingsområdene 1-5. Næringsansvarlige i kommunene og representanter for Markedsplassen AS og Verdal Næringsforum har et overordnet koordineringsansvar for alle satsingsområder, og deltar i alle fem arbeidsgruppene. I tillegg deltar to representanter fra relevante næringer eller aktører i tilknytning til satsingsområdene samt 1 politisk representant fra hver kommune. Side 4: Satsningsområde: LANDBRUK OG MAT VEGVALG: Første kulepunkt endres til: Bygge på og utvikle alle eksisterende produksjonsmiljø. Fjerde kulepunkt endres til: Satse aktivt og positivt på rekrutteringsarbeid Dette tas inn i planen. Første kulepunkt endres. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger, møte : Plan- og utviklingskomiteen slutter seg til forslag til Kommunedelplan Næring, landbruk og naturforvaltning Strategisk del, med følgende endringer: Landbruk og mat side 4 Kulepunkt 4 endres til: Legge til rette for rekruttering og bosetting gjennom nærhet til skole og barnehage, ha en tjenelig vegstandard. Tilleggspunkt: Sikre en større del av videreforedlingen av vår matvareproduksjon i næromårdet. Eldres råd, sak 31/08, møte : Eldres Råd vil først bemerke at vi savner handel og helse- /omsorgsforvaltning som egne satsingsområder. Vi synes også at naturforvaltning er dårlig dekket i planen. Vegvalgene er som for kommuneplanen, mere undermål enn direkte en tiltaksdel. De gir lite anvisning om hvem som gjør hva og hvilke økonomiske krav som må imøtekommes for å oppnå de respektive vegvalgene. For satsingsområde Reiseliv, kultur og opplevelser må målene etter vår mening gjennomgås. Levanger og Verdal har i dag ikke en betydelig posisjon i nasjonalt og internasjonalt reiselivsmarked. Vi kan neppe sammenligne oss med Oslo eller Bergen eller fjordene på Vestlandet. Men det kan være et mål å få en betydelig posisjon i dette markedet. At omsetningen i reiselivsnæringen har økt med 500 mill. kr. i forhold til 2008, må være feil. <det må være et annet år som er utgangspunktet. Naturforvaltning tas inn i planen som eget fokusområde. Tiltak utarbeides i neste planfase. 36 av 65

37 For Landbruk og mat er videreforedling kun satt opp for småskala lokalprodusert mat. Kommunedelplanen er også felles for Levanger og Verdal. Den består av en strategisk del og en tiltaksdel. Delplanen er inndelt i seks satsingsområder. De er: - Reiseliv, kultur og opplevelser - Landbruk og mat - Miljøbasert næringsutvikling - Helseteknologi - Industri og energi - Utdanning og kompetanse fokus på ungdommen Det må vel gjelde for all matproduksjon. Vi savner dessuten at skogbruket ikke er tatt inn i vegvalgene. Skogbruket er viktig både som råvare og for videreforedling og danner grunnlag for satsing på biobrensel. Under Helseteknologi savner vi at samarbeid/partnerskapsavtale med NTNU/SINTEF ikke er nevnt. HUNT er jo vitterlig en del av NTNU. For satsingsområde Industri og energi savner vi en klarere konkretisering av alternativ energiproduksjon. Ønsker man satsing på gass eller er det vindkraft og bioenergi? I denne sammenheng burde man også ta opp spørsmålet om mangel på energi og avskaffelse av Midt-Norge som eget tariffområde. I kommentarene i høgre spalte må det være feil at Norske Skog Skogn har 650 årsverk. Et riktigere tall er vel 500. Et annet aspekt som ikke er nevnt under dette satsingsområdet er satsingen på energieffektive løsninger. I industrien har i dag energiforbruket gått betydelig ned. Man har tatt i bruk mer energieffektive produksjonsmåter. På samme måte som nye biler i dag er mer energieffektive, er også industrien blitt det. Det gjelder bl.a. på Norske Skog Skogn. Naturvernforbundet, 20. desember 2008: Det er utarbeidet et utkast til felles Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning ( ) for Verdal og Levanger kommuner. Planen er i hovedsak delt inn i seks satsingsområder for næring og landbruk. På tross av tittelen er ikke naturforvaltning behandlet i utkastet. Derimot har administrasjonen laget et ekstra innspill for satsingsområdet naturforvaltning (sak PS12/08 i Utmarksnemda i Verdal kommune sitt møte ). Naturvernforbundet i Levanger og Naturvernforbundet i Verdal er lettet over at det dermed ser ut til at naturforvaltning kan bli tatt med i planen på nåværende tidspunkt. Satsingsområdet er beskrevet med sju veivalg hvorav fem kan knyttes til forvaltning av biologisk mangfold generelt og to tar for seg hjorteviltforvaltningen spesielt. Naturvernforbundet er i hovedsak enig i at disse veivalgene er et godt utgangspunkt for naturforvaltning i kommunene. Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Vern av biologisk mangfold er en av de absolutt største Forslag til endret 37 av 65

38 utfordringene menneskeheten står overfor i dag. Den viktigste trusselen er at artenes habitater legges øde på grunn av menneskelige aktiviteter. Dette må få stor betydning i lokale plansaker. Naturvernforbundet foreslår derfor at det tredje veivalget i satsingsområde naturforvaltning får en skjerpet ordlyd: Man skal ivareta biologisk viktige områder og dermed bidra til å stanse tapet av arter. Biologisk mangfold-data skal veie tungt i alle plansaker. Naturvernforbundet støtter synet om at naturforvaltning skal planlegges parallelt med næring og landbruk. Uten naturressurser ville vi verken ha landbruk eller næringsvirksomhet. Landbruk og næring må derfor reguleres slik at det ikke påfører naturlige habitater langsiktige ødeleggelser som igjen vil redusere eksistensgrunnlaget for landbruk og næring. Vi mener dermed at naturforvaltning og miljøhensyn er sektorovergripende verdier i langt større grad enn det kommunedel-planen gir inntrykk av. For eksempel sier kommunedelplanen at det skal etableres arbeidsgrupper for satsingsområdene og at næringsinteressene fra begge kommunene skal være representert i disse gruppene. I og med at dette skal være en plan også for naturforvaltning må det i arbeidsgruppene være representanter for nettopp naturforvaltning / miljøvern. Levanger kommune Kommunestyret Sakliste ordlyd for tredje vegvalg under fokusområde naturforvaltning. For å skape en mer bærekraftig kommunedelplan har Naturvernforbundet følgende konkrete forslag til veivalg: Nye forslag til vegvalg. Satsingsområde reiseliv, kultur og opplevelser: All tilrettelegging for turisme må skje med respekt for naturverninteressene. Det skal i størst mulig grad satses på økoturisme basert på lågt forbruk og skånsom bruk av naturen. Satsingsområde landbruk og mat: Dyrkamark og natur- og friluftsområder skal sålangt det er mulig vernes mot omregulering / nydyrking. Styrke kontrollen med at all landbruks- og skogbruksnæring skjer på miljømessig forsvarlig måte. Bli foregangskommuner på lokal produksjon av biogass fra gjødsel og andre organiske avfallsprodukt. Bidra til å redusere klimautslipp ved å skape kompensasjonsordninger til skogeiere som ønsker å utsette hogst eller verne gammelskog. Satsingsområde miljøbasert næringsutvikling: Jobbe for at næringslivet får gode og miljøvennlige alternativer til veitransport. Styrke kontrollen med avfallsbehandlingen. Sikre at alt farlig avfall blir behandlet eller destruert på den 38 av 65

39 miljømessig aller beste måten. Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Satsingsområde industri og energi: Sikre at utvinning av mineralressurser ikke går på bekostning av viktige interesser for naturvern og friluftsliv. Satsing på energiøkonomisering, energieffektivitet og fornybare energikilder. Dette skal gjelde for både husholdninger, industri og alle offentlige virksomheter. Satsingsområde utdanning og kompetanse: Styrke kompetansen på naturforvaltning og miljøriktig ressursutnyttelse i Verdal og Levanger. Avslutningsvis vil vi gjenta at vi gir full støtte til forslaget om å legge til et sjuende satsingsområde for naturforvaltning. Alt i alt vil dette forslaget gi et godt grunnlag for naturforvaltning, men behovet for å ta hensyn til biologisk mangfold i plansaker må tydeliggjøres. Kommunedelplanen forøvrig er mangelfull når det gjelder naturforvaltning og miljøhensyn. Franzefoss v/håkon Mork, : Ordet etikk bør som nevnt tas med i planen. Dette fordi det er noe samkommune bør ha et bevisst forhold til. Mineralske ressurser er ikke nevnt med et ord i utkastet til kommuneplan eller til plan for næring, landbruk og naturforvaltning. Dette må rettes opp: o Verdal og levanger har mange næringsaktører som driver med uttak og produksjon av pukk sand og grus. Disse er viktige leverandører til entreprenører og til byggevareindustri som betongstasjoner og elementfabrikken til Spencon. o I tillegg er kalkvirksomheten i Verdal en betydelig bergverksaktør i fylket (jeg lurer på om ikke vi er de største). Verdalskalk alene har omsetning tilsvarene en tredjedel av alt landbruket i de to kommunene. Forekomsten i Tromsdalen er unik i sitt slag i Norge, Norden og Nord-Europa. Den må derfor forvaltes på en slik måte at den også er tilgjengelig for industriell utnyttelse i fremtiden. Vi har tidligere luftet å ha en egen kommunedelplan for Tromsdalen slik at denne forekomsten, kulturminnene og naturen i Tromsdalen kan behandles på en skikkelig og helhetlig måte. o Kalksteinsforekomsten i Tromsdalen gir Verdal muligheten til å bli en betydelig bergverkskommune i nasjonal målestokk. Verdalskalk har allerede 110 års drift bak seg og vi har planer om å fortsette minst like lenge. Bergverksbransjen i Norge i dag er preget av høyteknologiske, langsiktige bedrifter som har svært lang tidshorisont og god økonomi. Dette kan være et meget godt tilskudd til det lokale næringslivet i lang fremtid. o Uttak og foredling av mineralske ressurser som industrimineraler, naturstein, metaller, pukk, grus og sand, er en helt nødvendig forutsetning for vekst og utvikling av et Dette er innarbeidet i kommuneplanens samfunnsdel og i kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning. 39 av 65

40 moderne samfunn. Hver enkelt av oss bruker ca 10 tonn mineralske materialer pr år, hovedsakelig som tilslag til asfalt og betong, men også til fremstilling av stål, gummi, sukker, solceller, pc er mobiltelefoner med mer. o Det er tatt ut såkalte mutinger, altså rettigheter til leting etter mineraler og metaller, i en del områder i Verdal. Så vidt jeg vet er nikkel ett av metallene det letes etter. Dersom det finnes drivverdige forekomster, kan det bli startet gruvedrift etter hvert. o For Verdal og Levanger kommune må det også være en viktig oppgave å forvalte samfunnets felles mineralske ressurser på en mest mulig samfunnsnyttig måte. Dette innebærer at områder med kjente mineralske ressurser må skjermes i arealplanleggingen slik at de ikke ødelegges av for eksempel boligbygging. Dette er et stort og voksende problemer omkring våre største byer, som på sikt kan hindre den økonomiske veksten for disse byene. Rent konkret vil jeg foreslå at det legges til et punkt under vegvalg for satsningsområdet næringsutvikling-arbeidsplasser i kommuneplanen som lyder slik: o Sikre en samfunnsmessig god forvaltning av mineralske ressurser i Levanger og Verdal kommune, og med dette sikre råstofftilgangen for eksisterende bedrifter samt legge til rette for nyetableringer innefor denne sektoren. Et punkt med lignende ordlyd bør tas inn i planen for næring, landbruk og naturforvaltning. Levanger kommune Kommunestyret Sakliste 40 av 65

41 Levanger kommune Sakspapir Eldrepolitisk program for Nord-Trøndelag Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rita-Mari Keiserås Arkivref: 2008/ /033 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /09 Eldres Råd /09 Levanger kommunestyre /09 Saksprotokoll i Eldres Råd Forslag i møte: Hans-Fredrik Donjem fremmet følgende forslag til høringsuttalelse: Bakgrunn Eldrepolitisk program for Nord-Trøndelag perioden ble vedtatt av Fylkestinget i Nord-Trøndelag 11. desember 2008, sak 08/73. Fylkestinget fattet følgende vedtak: 1. Eldrerådets eldrepolitiske program for Nord-Trøndelag perioden legges til grunn i det videre arbeid i utvikling av eldrepolitikken i fylket. 2. Fylkesrådet bes følge opptiltakene i programmet etter nærmere avklaring med eldrerådet. Eldrerådet i Nord-Trøndelag ber om at Eldrepolitisk program blir tatt opp som egen sak i kommunestyret i kommunene og formidlet videre. Eldres Råd i Levanger kommune avga sitt innspill til Eldrepolitisk program for Nord- Trøndelag på møte , sak PS 14/08. Uttalelsen fra Eldres Råd i Levanger er i store trekk ivaretatt og innarbeidet i fylkets Eldrepolitisk program. Vi slutter oss således i hovedsak til de vurderinger og tiltak Eldrepolitisk program foreslår og ber om at dette vektlegges i fylkeskommunens og kommunens eldrepolitiske innsats. Eldres råd vil til de enkelte punkter i programmet bemerke følgende: Eldrerådenes rolle Det er av vesentlig betydning at Eldrerådene som lovpålagte organer, tas på alvor dersom arbeidet i rådet skal føles meningsfullt. Vi viser her spesielt til det som står i Departementets rundskriv nr. A-32/2007 og kommentarene til lovens 4 og 8, slik det er presentert i Eldrepolitisk program s. 6. Sekretariatsfunksjonen må også innebære saksbehandling og saksforberedelse til rådet. Dette skjer ikke i dag. Det blir ivaretatt av leder av rådet. Bolig Den eldre må gis mulighet til å bo i eget hjem så lenge han eller hun ønsker det. Når den eldre ikke lenger ønsker å bo i sitt opprinnelige hjem, må det gis mulighet for annen 41 av 65

42 boform. Aktuelle boformer er omsorgsboliger og bofellesskap som bygges i den eldres nærmiljø. Underdekningen av sykehjemsplasser må opphøre. Transport Bruk av egen bil er for mange eldre i kommunene det viktigste transportmiddel. Bilen gir mulighet til et aktivt pensjonistliv både for friluftsliv, kulturtilbud, sosiale kontakter og handling. Dette må vektlegges sterkere. Flere bilførere 65+ må få tilbud om oppdatering av trafikkregler og kjøreferdigheter. Dette bør være et tilbud som sendes ut fra kommunens servicekontor. I oppsummeringen av eldres transportønsker står det Tilrettelagte vegen for el-biler. Dette må vel bero på en misforståelse. El-biler kjører like godt på vanlige veger som andre biler. Det må vel være snakk om veger for moped-biler med maks. 40 km/t. Ellers må det selvfølgelig legges til rette for oppladning av el-biler. Helse Rehbiliteringsarbeidet for eldre har vært for lavt prioritert. Rehabiliteringsarbeidet for eldre bør styrkes i kommunene slik at eldre kan klare seg lengre i eget hjem. Dette bør inn som eget kulepunkt under Kommunehelsetjenesten. Under punktet Legespesialister og sykehustilbud er de tiltakene som er nevnte på mange måter en påpeking av det som ligger i helseministerens forslag til samhandlingsreform og hilses velkommen. Under punktet Tannhelsetjeneste bør tiltakene for eldre presiseres nærmere. Det bør stå at det skal være en gratis årlig tannhelsekontroll for alle eldre over 75 år. Når det gjelder punktet om Eldreomsorg, sykehjem og omsorgsbolig vises det til merknadene vedrørende Bolig. Levanger kommune har gjennom sin Pleie- og omsorgsplan et godt redskap for fremtidig utvikling og utbygging av eldreomsorgen i kommunen. I kulepunktene for De eldre ønsker under punktet Eldreomsorg foreslås etablering av De eldres servicekontor. Eldres Råd i Levanger kommune har fremmet ønske om et Eldreombud som nettopp skal ivareta det som her foreslås. Dette bør lokaliseres til et Eldre-/seniorsenter som vil være en møteplass for eldre. Etablering av et slikt eldresenter bør være en offentlig oppgave. Eldres Råd vil dessuten understreke at det er viktig at Levanger kommune får Frivillighetssentralen i kommunen opp å stå for å øke aktivitetstilbudet for eldre. Frivillighetssentralen bør samlokaliseres med et eldre-/seniorsenter. Fritid, kultur og sosiale relasjoner Her understrekes ytterligere behovet for et eldre-/seniorsenter i kommunen. Sentrene skal ha som hovedformål å forebygge sosial isolasjon og opprettholde aktivitet og førlighet hos eldre mennesker både fysisk og psykisk. Levanger kommune fikk i desember 2008 tildelt kr i tilskudd til Den kulturelle spaserstokken. Det arbeides nå med å sette opp et program for gjennomføring av denne satsningen. Programmet vil bli gjennomført i løpet av Tilbudene vil foregå både sentralt i kommunen og ved institusjonene i de ulike deler av kommunen. Det bør således inn et eget kulepunkt under kulturtilbud der det heter: Økt satsing på Den kulturelle spaserstokken som et helsefremmende og forebyggende tiltak. Valgdeltakelse, offentlige ombud og verv Aldersgruppen 60+ er sterkt underrepresentert i offentlige ombud og verv sett i forhold til sin andel av befolkningen. Dette skyldes ikke at denne aldergruppen ikke er politisk aktiv. De deltar hyppig ved valg og i partiene. Men det skyldes mer holdningene til eldre 42 av 65

43 i vårt samfunn. I festtaler heter det riktignok at de eldre er en resurs, men i praksis er det mer en oppfatning at man som pensjonist er utgått på dato. Det burde her vært et kulepunkt som heter: Eldres kompetanse og ressurser må trekkes aktivt med i politiske fora og beslutningsprosesser Vider bør det under punktet Hvem er de eldre settes opp et kulepunkt: Det må legges til rette for at eldre/pensjonister som ønsker det kan delta i yrkeslivet også etter at de er trygdet/pensjone Dette er i tråd med det som ligger i pensjonsreformen. Eldrerådene må bli tatt på alvor Dette er nevnt i tilknytning til Eldrerådenes rolle og understrekes nok en gang. Skal motivasjonen for å gjøre en innsats i rådet opprettholdes må vi føle at vi blir hørt. Avstemning: Enstemmig Eldres råds høringsuttalelse: Bakgrunn Eldrepolitisk program for Nord-Trøndelag perioden ble vedtatt av Fylkestinget i Nord-Trøndelag 11. desember 2008, sak 08/73. Fylkestinget fattet følgende vedtak: 3. Eldrerådets eldrepolitiske program for Nord-Trøndelag perioden legges til grunn i det videre arbeid i utvikling av eldrepolitikken i fylket. 4. Fylkesrådet bes følge opptiltakene i programmet etter nærmere avklaring med eldrerådet. Eldrerådet i Nord-Trøndelag ber om at Eldrepolitisk program blir tatt opp som egen sak i kommunestyret i kommunene og formidlet videre. Eldres Råd i Levanger kommune avga sitt innspill til Eldrepolitisk program for Nord- Trøndelag på møte , sak PS 14/08. Uttalelsen fra Eldres Råd i Levanger er i store trekk ivaretatt og innarbeidet i fylkets Eldrepolitisk program. Vi slutter oss således i hovedsak til de vurderinger og tiltak Eldrepolitisk program foreslår og ber om at dette vektlegges i fylkeskommunens og kommunens eldrepolitiske innsats. Eldres råd vil til de enkelte punkter i programmet bemerke følgende: Eldrerådenes rolle Det er av vesentlig betydning at Eldrerådene som lovpålagte organer, tas på alvor dersom arbeidet i rådet skal føles meningsfullt. Vi viser her spesielt til det som står i Departementets rundskriv nr. A-32/2007 og kommentarene til lovens 4 og 8, slik det er presentert i Eldrepolitisk program s. 6. Sekretariatsfunksjonen må også innebære saksbehandling og saksforberedelse til rådet. Dette skjer ikke i dag. Det blir ivaretatt av leder av rådet. Bolig Den eldre må gis mulighet til å bo i eget hjem så lenge han eller hun ønsker det. Når den eldre ikke lenger ønsker å bo i sitt opprinnelige hjem, må det gis mulighet for annen boform. Aktuelle boformer er omsorgsboliger og bofellesskap som bygges i den eldres nærmiljø. Underdekningen av sykehjemsplasser må opphøre. 43 av 65

44 Transport Bruk av egen bil er for mange eldre i kommunene det viktigste transportmiddel. Bilen gir mulighet til et aktivt pensjonistliv både for friluftsliv, kulturtilbud, sosiale kontakter og handling. Dette må vektlegges sterkere. Flere bilførere 65+ må få tilbud om oppdatering av trafikkregler og kjøreferdigheter. Dette bør være et tilbud som sendes ut fra kommunens servicekontor. I oppsummeringen av eldres transportønsker står det Tilrettelagte vegen for el-biler. Dette må vel bero på en misforståelse. El-biler kjører like godt på vanlige veger som andre biler. Det må vel være snakk om veger for moped-biler med maks. 40 km/t. Ellers må det selvfølgelig legges til rette for oppladning av el-biler. Helse Rehbiliteringsarbeidet for eldre har vært for lavt prioritert. Rehabiliteringsarbeidet for eldre bør styrkes i kommunene slik at eldre kan klare seg lengre i eget hjem. Dette bør inn som eget kulepunkt under Kommunehelsetjenesten. Under punktet Legespesialister og sykehustilbud er de tiltakene som er nevnte på mange måter en påpeking av det som ligger i helseministerens forslag til samhandlingsreform og hilses velkommen. Under punktet Tannhelsetjeneste bør tiltakene for eldre presiseres nærmere. Det bør stå at det skal være en gratis årlig tannhelsekontroll for alle eldre over 75 år. Når det gjelder punktet om Eldreomsorg, sykehjem og omsorgsbolig vises det til merknadene vedrørende Bolig. Levanger kommune har gjennom sin Pleie- og omsorgsplan et godt redskap for fremtidig utvikling og utbygging av eldreomsorgen i kommunen. I kulepunktene for De eldre ønsker under punktet Eldreomsorg foreslås etablering av De eldres servicekontor. Eldres Råd i Levanger kommune har fremmet ønske om et Eldreombud som nettopp skal ivareta det som her foreslås. Dette bør lokaliseres til et Eldre-/seniorsenter som vil være en møteplass for eldre. Etablering av et slikt eldresenter bør være en offentlig oppgave. Eldres Råd vil dessuten understreke at det er viktig at Levanger kommune får Frivillighetssentralen i kommunen opp å stå for å øke aktivitetstilbudet for eldre. Frivillighetssentralen bør samlokaliseres med et eldre-/seniorsenter. Fritid, kultur og sosiale relasjoner Her understrekes ytterligere behovet for et eldre-/seniorsenter i kommunen. Sentrene skal ha som hovedformål å forebygge sosial isolasjon og opprettholde aktivitet og førlighet hos eldre mennesker både fysisk og psykisk. Levanger kommune fikk i desember 2008 tildelt kr i tilskudd til Den kulturelle spaserstokken. Det arbeides nå med å sette opp et program for gjennomføring av denne satsningen. Programmet vil bli gjennomført i løpet av Tilbudene vil foregå både sentralt i kommunen og ved institusjonene i de ulike deler av kommunen. Det bør således inn et eget kulepunkt under kulturtilbud der det heter: Økt satsing på Den kulturelle spaserstokken som et helsefremmende og forebyggende tiltak. Valgdeltakelse, offentlige ombud og verv Aldersgruppen 60+ er sterkt underrepresentert i offentlige ombud og verv sett i forhold til sin andel av befolkningen. Dette skyldes ikke at denne aldergruppen ikke er politisk aktiv. De deltar hyppig ved valg og i partiene. Men det skyldes mer holdningene til eldre i vårt samfunn. I festtaler heter det riktignok at de eldre er en resurs, men i praksis er det mer en oppfatning at man som pensjonist er utgått på dato. Det burde her vært et kulepunkt som heter: Eldres kompetanse og ressurser må trekkes aktivt med i politiske fora og beslutningsprosesser 44 av 65

45 Vider bør det under punktet Hvem er de eldre settes opp et kulepunkt: Det må legges til rette for at eldre/pensjonister som ønsker det kan delta i yrkeslivet også etter at de er trygdet/pensjone Dette er i tråd med det som ligger i pensjonsreformen. Eldrerådene må bli tatt på alvor Dette er nevnt i tilknytning til Eldrerådenes rolle og understrekes nok en gang. Skal motivasjonen for å gjøre en innsats i rådet opprettholdes må vi føle at vi blir hørt. Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Jostein Trøite (SV) fremmet følgende forslag til vedtak: Saken sendes Eldres Råd for uttalelse før saken behandles i kommunestyret. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. Trøites forslag til vedtak enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken sendes Eldres Råd for uttalelse før saken behandles i kommunestyret. INNSTILLING: Eldrepolitisk program for Nord-Trøndelag perioden tas til orientering. Rådmannens forslag til innstilling: Eldrepolitisk program for Nord-Trøndelag perioden tas til orientering. Vedlegg: 1 Eldrepolitisk program for Nord-Trøndelag Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Eldrepolitisk program for Nord-Trøndelag ble vedtatt i Fylkestinget i Nord-Trøndelag den 11. desember 2008, sak 08/73. Eldrerådet i Nord-Trøndelag ber om at Eldrepolitisk program for Nord-Trøndelag blir tatt opp som egen sak i kommunestyret i kommunene og formidlet videre. Vurdering: Det bes om at formannskapet tar saken til orientering før den sendes kommunestyret. 45 av 65

46 Levanger kommune Sakspapir Tilskudd til politiske parti - ny fordelingsordning Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rita-Mari Keiserås rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Arkivref: 2007/ /014 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /09 Levanger kommunestyre /09 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Levanger kommune viderefører ordningen med kommunal støtte til partigrupper i kommunestyret. 2. Av kommunens totale partistøtte gis 20% som flatt, ikke-differensiert, grunntilskudd og 80% som representanttilskudd. 3. Ordningen gjøres gjeldende fra , og beløpet justeres hvert år i h.h.t. pris og lønnsvekst. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Levanger kommune viderefører ordningen med kommunal støtte til partigrupper i kommunestyret. 2. Av kommunens totale partistøtte gis 20% som flatt, ikke-differensiert, grunntilskudd og 80% som representanttilskudd. 3. Ordningen gjøres gjeldende fra , og beløpet justeres hvert år i h.h.t. pris og lønnsvekst. Hjemmel/bakgrunn for saken: Departementet ber alle kommuner legge Partilovnemndas tolkning av partilovens 10 til grunn ved etablering eller videreføring av sine støtteordninger til folkevalgte organer. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Brev fra Kommunal- og Regionaldepartementet, datert Partiloven 3. Partilovnemndas tolkning av 10 i partiloven Saksopplysninger: 46 av 65

47 Kommunal- og regionaldepartementet har i Kommuneproposisjonen 2009 (St.prp. nr. 57 ( ) orientert om at ordninga med øremerka statlig støtte til lokale folkevalgte grupper er avvikla. Støtten er nå innlemmet i de frie inntektene, og det er opp til kommunene selv å vurdere størrelsen på denne. Dette er i tråd med bestemmelsen i partiloven. Lovens 10, punkt 2, slår fast at støtte til lokale grupper skal bli gitt i forhold til den oppslutning de fikk ved valget. Partilovnemnda, som tolker bestemmelsen i partiloven, har vurdert at loven ikke er til hinder for at noe av støtten kan bli gitt i form av et flatt, ikke-differensiert, grunntilskudd. Det er lagt til grunn at denne delen som et utgangspunkt ikke må være mer enn 10 prosent av samla støtte. Partilovnemnda har likevel lagt til grunn at denne delen kan økes til 20 prosent, dersom et enstemmig kommunestyre vedtar det. Departementet ber alle kommuner legge Partilovnemndas tolkning til grunn ved etablering eller videreføring av sine støtteordninger til folkevalgte organer. I sak 027/06 vedtok Levanger formannskap å videreføre tidligere praksis med en lokal støtteordning for politiske parti i kommunestyret. Det ble da vedtatt at beløpet justeres hvert år i h.h.t. pris- og lønnsvekst. Dette utgjorde for 2008 kr ,-, (jfr tabell). Parti Grunnstøtte Repr.støtte Antall repr Sum AP 3267, , SP 3267, , SV 3267, , V 3267, , H 3267, , FRP 3267, , KRF 3267, , Totalt Tabellen nedenfor viser partistøtte for 2008, samt tilskuddets størrelse når en beregner 10% eller 20% flat sats: Parti Antall repr Tilskudd utbet 2008 Flat sats 10% (krever simpelt flertall) Flat sats 20% (krever enstemmig kommunestyre) AP SP SV V H FRP KRF Totalt En ser av tabellen at det blir størst endring på tilskuddet for det minste og største partiet. Vurdering: Rådmannen vil foreslå at grunntilskuddet beholdes, og at det settes til 20% av kommunens samlede støtte. Ordningen gjøres gjeldende fra Det presiseres at det for dette forslaget kreves enstemmighet i kommunestyret. 47 av 65

48 Levanger kommune Sakspapir Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Salg av festetomt i Kirkegata 77 og 77A Saksbehandler: E-post: Tlf.: Grete Ludvigsen grete.ludvigsen@levanger.kommune.no Arkivref: 2009/598 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /09 Levanger kommunestyre /09 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Enstemmig INNSTILLING: Administrasjonen gis fullmakt til å overdra Kirkegt 77 og 77a til YX Eiendom AS for kr 840,- pr m2. Salgssummen settes i et fond til utvikling av havneområdet. Det forutsettes at reguleringsplan for sentrum, vedtatt i kommunestyret legges til grunn for fradeling med hensyn til planlagt rundkjøring. Grensene mot Helga den Fagresgt og Ravns veg vil bli justert etter at reguleringsplan for havna er vedtatt. Restareal (ikke regulert til vegformål) langs Helga den Fagresgt og Ravns veg tilfaller kjøper og areal regulert til vegformål forblir kommunens eiendom. Arealene disponeres fritt uten vederlag fram til arealene benyttes til vegformål. Kjøper svarer for samtlige utgifter forbundet med overdragelsen. Rådmannens forslag til innstilling: Administrasjonen gis fullmakt til å overdra Kirkegt 77 og 77a til YX Eiendom AS for kr 840,- pr m2. Salgssummen settes i et fond til utvikling av havneområdet. Det forutsettes at reguleringsplan for sentrum, vedtatt i kommunestyret legges til grunn for fradeling med hensyn til planlagt rundkjøring. Grensene mot Helga den Fagresgt og Ravns veg vil bli justert etter at reguleringsplan for havna er vedtatt. Restareal (ikke regulert til vegformål) langs Helga den Fagresgt og Ravns veg tilfaller kjøper og areal regulert til vegformål forblir kommunens eiendom. Arealene disponeres fritt uten vederlag fram til arealene benyttes til vegformål. Kjøper svarer for samtlige utgifter forbundet med overdragelsen. Vedlegg: 1 Grunnkart over festetomt, Kirkegata 77 og 77A 48 av 65

49 2 Brev fra YX Eiendom AS - Kjøp av festetomt i Kirkegata 77 og 77A Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Saksopplysninger: Gjeldende areal er på 1228,4m2 og 226,5m2, totalt 1454,9m2 med unntak av areal til innregulert rundkjøring. Arealet har vært festet gjennom en 25 års kontrakt fra I 1999 ble det vedtatt forlengelse av festekontrakten med 10 år fram til YX Eiendom AS uttrykte sin interesse for å kjøpe arealet i mars 2007, og det ble den gang antydet en pris på 630,- pr m2. YX Eiendom AS ønsket da at den formelle prosessen med salg ble igangsatt. Av ulike årsaker dro den prosessen ut i tid. I juni 08 ble henvendelsen tatt opp igjen og det ble administrativt besluttet at Levanger Næringsselskap AS skulle overta forvaltningen for å oppnå en ens behandling på salg av næringseiendom. Etter lengre tids forhandlinger om pris har YX Eiendom AS bekreftet i vedlagte brev at det er ønskelig å kjøpe til en pris av 840,- pr m2. Kjøper er kjent med at Levanger Næringsselskap AS arbeider med regulering av området. Arealet er i dag bebygd med bensinstasjon. Vurdering: Sist solgte areal i samme området er gnr 315 bnr 109, Kirkegt 73 A/B. Dette salget ble vedtatt i PS 107/07 i november 07. Dette arealet ble solgt for kr 840,- pr m2. Dette arealet har samme nåværende regulering som det forespurte arealet og er sammenlignbart. Det har vært en lengre tids forhandling for å argumentere at et prisleie er min. 840,- pr m2 og at en lavere pris ikke ville bli fremlagt til politisk behandling. Salgsgevinsten bør avsettes til kapitalfond. En ser for seg at gevinsten kan anvendes til utvikling av havneområdet. 49 av 65

50 Levanger kommune Sakspapir Gjennomgang rapporter mv./ perioderapportering Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /09 Levanger kommunestyre /09 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Enstemmig INNSTILLING: 1. For tiden kan det ikke sees å være rapporter e.l. som er unødvendige. Rådmannen vil periodisk gjøre en vurdering av dette framover, med tanke på å eliminere for unødvendig arbeid. 2. Kommunen går, fra og med rapporteringsåret 2009, over til tertialrapportering, dvs pr. 30.april, 31.august og pr. 31.desember. Kvartalsrapportering utgår fra og med samme tidspunkt. Økonomireglementet endres tilsvarende. Rådmannens forslag til innstilling: 1. For tiden kan det ikke sees å være rapporter e.l. som er unødvendige. Rådmannen vil periodisk gjøre en vurdering av dette framover, med tanke på å eliminere for unødvendig arbeid. 2. Kommunen går, fra og med rapporteringsåret 2009, over til tertialrapportering, dvs pr. 30.april, 31.august og pr. 31.desember. Kvartalsrapportering utgår fra og med samme tidspunkt. Økonomireglementet endres tilsvarende. Vedlegg: 1 Forslag til Årshjul-økonomirapporter Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Kommunestyret i Levanger vedtok følgende verbalforslag i Kom.sak 94/07: 50 av 65

51 Det iverksettes en systematisk gjennomgang, i alle staber og enheter, av alle former for rapporter-, statistikker og kontroller med sikte på fjerning av ikke lovpålagte rapporter mv. som det ikke kan dokumenteres noen vesentlig nytte av. Arbeidet iverksettes snarest. Resultatet av denne gjennomgangen rapporteres til Driftskomiteen. Rådmannen ved økonomienheten i ISK har tatt kontakt med alle enheter i Levanger kommune (inkl ISK) pr. e-post om dette temaet: Rådmannen ber om at alle enheter i Levanger Kommune og Innherred Samkommune tar en gjennomgang og betenkning av dette vedtaket, og registrerer eventuelle funn på side 2 i vedlagte fil. Gi gjerne en beskrivelse av oppgaven/rapporten. Tenk også gjennom om det finnes periodiske rapporter som må fortsette, men evt. kan utarbeides sjeldnere. Jeg ønsker tilbakemelding innen 1. november for skriving av sak til Driftskomiteen. Fyll gjerne inn vedlagte tabell som sendes meg pr. post eller mail! Vurdering: Alle enheter i kommunen/isk er av ulike grunner pålagt å rapportere om sin virksomhet. Enkelte rapporter er ad hoc-rapporter, mens de fleste er periodiske rapporter med forskjellig formål. Generelt kan det opplyses at det kontinuerlig er fokus på en enhets rasjonalitet. Gjennom flere fornyings og effektiviseringsprosesser er det blitt satt fokus også på dette temaet. Staten ved fylkesmannen pålegger kommunene forskjellige rapporteringer av økonomiske og driftsmessig karakter. Eksempelvis er dette regnskapsrapportering, kostradata mv. Det kan også være spesielle forhold som ønskes belyst og som dermed krever ressurser til utredninger. Eksempler på dette kan være IPLOS-rapportering, SSB-statistikk, Rapportering på psykiatriplanen, Rapportering på BPA (brukerstyrt personlig assistanse), Rapportering i forhold til ressurskrevende tjenester. Alle disse er lovpålagte. Utviklingen går stadig i retning av mer elektronisk rapportering og forenkling gjennom bedre og enklere måte å rapportere direkte fra kommunens fagsystemer på. Mange rapporter bestilles av rådmannen for videre rapportering til politisk nivå og til interne kontrollformål. Eksempel på dette er de periodiske regnskapsrapporteringene. I tillegg kommer av og til ønsker/krav fra egne politikere om utredninger/rapporter/oversikter av forskjellig slag. Disse kan være svært arbeidskrevende. Det anbefales derfor at slike bestillinger begrenses til et absolutt minimumsnivå, og at bestillingen gjøres av et folkevalgt organ. Dette også for å sikre alle folkevalgte får tilgang til samme informasjon. Mange offentlige instanser eller private adressater etterspør ofte data om kommunens drift/ansvarsområde. Det gjøres seriøse vurderinger om hver enkelt av disse før det avgjøres hva kommunen ønsker å rapportere. Eksempler på dette kan være spørreundersøkelser som studenter skal bruke til sine oppgavebesvarelser. Dette kan være på alle nivå fra ungdomsskole- til mastergradnivå. Andre behov er for eksempel opplysninger til media. Rådmannen forsøker først og fremst å ta hensyn til formålet og rapporteringsbehovet ved slike bestillinger. Åpenhet og imøtekommenhet er viktige faktorer for en kommunes renomé. Konklusjonen på dette er at det for tiden ikke kan sees å være rapporter e.l. som er unødvendige. Rådmannen vil periodisk gjøre en vurdering av dette framover, med tanke på å eliminere for unødvendig arbeid. 51 av 65

52 Rådmannen har, som en følge av denne saken, gjort en vurdering av den periodiske regnskapsrapporten som de senere år har vært kvartalsvis. Tidligere var den periodiske regnskapsrapporteringen pr. tertial (dvs 3 ganger pr år). Etter en vurdering som økonomienhet og rådmannen nå har gjort, foreslås nå at kommunen fra og med rapporteringsåret 2009 igjen går over til tertialrapportering, dvs pr. 30.april, 31.august og pr. 31.desember. Dette gir enhetene bedre tid til grundigere vurderinger, analyse og avvikskommentarer. Dermed unngås også det forhold at de to første periodiske kvartalsrapportene kolliderer med årsrapporteringen for forrige år, og avvikling av ferie midt på sommeren. En annen fordel er at tertialregnskapet for 2.tertial (31.august) gir bedre utgangspunkt for budsjettarbeidet neste driftsår, enn halvårsregnskapet ville gitt. Et årshjul basert på det nye forslaget er utarbeidet og vedlagt denne saken. I praksis vil økonomienheten fortsatt kunne kjøre ut månedlige regnskaper til enhetene, og til enkel videreformidling til politisk nivå dersom dette skulle være ønskelig/aktuelt. 52 av 65

53 53 av 65 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste