NOTAT 21. august Kriterier for utslipp av urenset overskuddsvann fra NOAH AS Langøya

Transkript

1 NOTAT 21. august 2014 Til: NOAH AS ved Ann-Cathrin Stridal Fra: NIVA ved Merete Schøyen, Morten Schaanning og Marianne Olsen Kopi: NIVAs arkiv, notatnummer N-19/14, prosjektnummer O Kriterier for utslipp av urenset overskuddsvann fra NOAH AS Langøya Foto: Janne Gitmark, NIVA 1/17

2 Forord Dette notatet er utarbeidet av NIVA på oppdrag for NOAH AS. Prosjektet er registrert med oppdragsnummer O og prosjektleder har vært Merete Schøyen. I tillegg til de to medforfatterne har Sissel Ranneklev bidratt med informasjon om kommende veileder for innblandingssoner og tilførselsdata fra elver (Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters, RID) og Mats Walday har deltatt i møter og viktige diskusjoner både før og under prosjektet. Det har vært avholdt tre møter underveis mellom gruppen ved NIVA og NOAH AS representert ved Sverre Andersen, Siv Hege Wang Grøvo, Ann- Cathrin Stridal og Marit Lægreid. Alle takkes for innsatsen. Oslo, Merete Schøyen 2/17

3 Sammendrag NIVA har på oppdrag for NOAH AS blitt bedt om å foreslå kriterier for når overskuddsvann kan slippes direkte til sjø uten foregående rensetrinn. Bakgrunnen er at NOAH AS skal sende en avslutnings- og etterdriftsplan til Miljødirektoratet sommeren 2014, om hvordan etterdriften skal gjennomføres etter at overdekningen av deponiene er utført. NOAH AS måler regelmessig konsentrasjoner av en rekke miljøgifter i vannet som tilføres renseanlegget. Dette vil fortsette også etter at deponiet lukkes for mottak av avfall. Utslippsvolumet vil da avta fra dagens volum på m 3 /år, som er normalutslipp fra Langøya per år, til mellom og m 3 /år, som vil stamme fra innlekket nedbør og utpresset porevann fra deponiene. Tilførslene av miljøgifter fra deponiene på Langøya til Breiangen antas å avta tilsvarende, med mindre konsentrasjonene i utslippsvannet øker kraftig. Rensing av utslippsvannet fra NOAH AS kan prinsipielt opphøre når følgende kriterier er oppfylt: 1.) Totalt årlig utslipp fra Langøya bidrar ubetydelig sammenlignet med samlede tilførsler til Breiangen, og 2.) konsentrasjonene i utslippsvannet ikke overskrider de til enhver tid gjeldende grenseverdier for god tilstand i resipienten (EQS eller nasjonale grenseverdier (Miljødirektoratets tilstandsklassifisering mellom klasse II/III) dersom EQS-verdier ikke finnes), eller 3.) konsentrasjonene i utslippsvannet ikke overskrider de nivåer som kan oppnås etter rensing med bruk av «best tilgjengelig teknologi» (Best Available Technology, BAT). Dersom overvåkingen av utslippsvannet i etterdriftsperioden viser at det blir vanskelig å komme ned på EQS-nivå for alle prioriterte stoffer, kan det være hensiktsmessig å akseptere at konseptet med innblandingssoner benyttes for utslipp av dreneringsvannet også etter at etterdriftsperioden avsluttes. Miljøtilstanden i vannforekomsten rundt Langøya er i all hovedsak god og lite påvirket av pågående utslipp fra eksisterende virksomhet, og den totale miljøbelastningen vil etter alt å dømme bli sterkt redusert i løpet av etterdriftsperioden. Fortynningsforholdene er også gode rundt hele øya. Det er ikke gjort detaljerte beregninger av innlagring og fortynning av fremtidig utslipp av dreneringsvann og det er ikke presentert nøyaktige planer for hvor utslippene vil bli lokalisert. Uansett om lokalisering blir via eksisterende utslippsledning eller andre steder rundt Langøya, vil utslippspunkter kunne plasseres og utformes på en slik måte at eventuelle innblandingssoner med risiko for overskridelse av EQS-verdier vil bli små og ikke berøre strandsone, overflatelag eller andre spesielt sårbare biologiske kvalitetselementer. Vannforskriftens intensjon om tilstrekkelig beskyttelse av miljøet i vannforekomsten vil således kunne oppfylles med optimal plassering og utforming av utslippspunktene for dreneringsvannet selv om EQS-verdier for enkelte stoffer er overskredet. Dette forutsetter imidlertid at det gjennomføres nøyaktige beregninger av innblandingssonenes lokalisering og størrelse basert på lokale hydrografiske forhold og de faktiske konsentrasjoner i dreneringsvannet som måles i løpet av etterdriftsperioden. 3/17

4 Bakgrunn NOAH AS driver et avfallsdeponi på Langøya i Breiangen i ytre Oslofjord. I driftsperioden slippes det ut ca m 3 /år vann med maksimale utslippsgrenser som vist i tabell 1. Tabell 1. Nye utslippsgrenser fra NOAH AS for Utslippskomponent Utslippsgrenser Konsentrasjon (mg/l) Maksimalt årlig utslipp (kg/år) (månedsmiddel, kalender) (kalenderår) N (total) Sum PAH* 0,003 1,5 PFOS 70** 0,05 PFOA 20** 0,015 6:2 FTS 20** 0,015 Cr (total) 0,03 15 Ni 0,07 25 Cd 0,03 8,0 Pb 0,03 15 Hg 0,0008 0,40 *Sum PAH utifra US EPA's (United States Environmental Protection Agency) liste over 16 PAH-stoffer. **Konsentrasjonsgrensen for PFOS, PFOA, 6:2 FTS er ng/l. Deponering av avfall skal avsluttes rundt 2025 og overdekking av deponiene starter i 2015 og vil pågå frem til Utslippsvolumet av vann etter avslutning vil reduseres til mellom ca og m 3 /år (NOAH AS, pers. med.). Dette vannet består av sigevann som kan være forurenset fra kontakt med avfallsdeponiene. Planer for avslutningsfase og fremtidig vannbalanse i deponiet er beskrevet av NGI (2013). NOAH AS vil i etterdriftsperioden følge veiledning til oppfølging av sigevann og avfallsforskriftens kapittel 9, vedlegg III Kontroll og overvåkingsprosedyrer i etterdriftsfasen og vil i denne perioden overvåke med prøvetaking av utslippsvannet etter rensing. Sigevann er vann som har vært i kontakt med avfall, og kan som følge av det være forurenset. Forurensing av sigevannet fra NOAH AS` deponi kan skje fra porevann utpresset fra deponi for farlig avfall deponert under kote 0, og fra gjennomtrengning av nedbør i deponi for ordinært avfall deponert over kote 0. Også etter at deponiet er avsluttet skal alt sigevannet ledes gjennom eksisterende renseanlegg, der det tas mengdeproporsjonale prøver både før og etter rensing. Totale utslipp antas å avta sterkt etter hvert som mottak av avfall minker og vannmengden går ned. Utover i etterdriftsfasen antas konsentrasjonene i utslippsvannet å minke gradvis til det på et tidspunkt ikke lenger vil være nødvendig med rensing før utslipp til sjø. NIVA har på oppdrag for NOAH AS blitt bedt om å foreslå kriterier for når overskuddsvann kan slippes direkte til sjø uten foregående rensetrinn. Kriteriene skal inngå i en avslutnings- og etterdriftsplan som NOAH AS utarbeider til Miljødirektoratet sommeren 2014, om hvordan etterdriften skal gjennomføres etter at overdekningen av deponiene er utført. 4/17

5 En av NIVAs forutsetninger for dette oppdraget er at vi de siste 20 årene har utført en rekke miljøundersøkelser utenfor Langøya. Disse inkluderer blant annet innblanding og fortynning av utslippsvannet, overvåking av miljøgifter i vann, blåskjell og sedimenter, og biologiske registreringer både på hardbunn og bløtbunn. Formål Formålet med dette notatet er å gi NIVAs anbefaling av hovedkriterier for når overskuddsvann kan slippes direkte til sjø uten foregående rensetrinn. Notatet er avgrenset til å omfatte prioriterte miljøgifter. Føringer gitt i regelverk Drift og etterdrift av deponiet er regulert av Avfallsforskriften 9-14 Kontroll og overvåking i driftsfasen, og 9-15 Avslutning og etterdrift (der Vedlegg III gir konkrete føringer for kontroll- og overvåkingsprosedyrer), og av føringer gitt gjennom vannforskriften. Ambisjonsnivået for overvåking av forurensning ved avfallsdeponier er beskrevet i Miljødirektoratets «Veileder for overvåking av sigevann fra avfallsdeponier» (TA-2077/2005). Hensikten med denne veilederen er ikke å gi kriterier for hva som er «forsvarlig» forurensing, men å definere et overvåkingsprogram for utslippsvannet som grunnlag for en resipientbasert vurdering av forurensningssituasjonen ved deponiet. Overvåkingen av sigevannet skal i følge veilederen fortsette gjennom hele etterdriftsfasen, men med et redusert omfang i forhold til driftsfasen. Det kan også nevnes at Miljødirektoratet for tiden arbeider med en «Veileder for etablering av innblandingssoner» (Ranneklev m. fl. 2014). Et bærende prinsipp i denne vil trolig bli at det skal kunne defineres en avgrenset innblandingssone rundt utslippspunktet der en viss overskridelse av grenseverdier for miljøgifter (EQS, PNEC) vil kunne tillates. Denne veilederen vil rette seg mot virksomheter med punktutslipp av prosessvann og avløp med utslipp av de prioriterte stoffene som er angitt i vannforskriftens vedlegg VIII og vil således kunne bli gjort gjeldene for utslippsvannet fra deponiet så lenge deponiet er i drift. Det antas her at innblandingssoneveilederen i utgangspunktet ikke vil kunne anvendes etter at driften er avsluttet. Overvåkingsprogrammet for deponiet på Langøya er beskrevet i utslippstillatelse fra Miljødirektoratet «Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for NOAH AS» datert I utslippstillatelsens pkt. 3.7 om avslutning og etterdrift heter det bl.a.: «Planene for avslutning og etterdrift skal inkludere etterdriftsperioden etter at overdekningen er utført og frem til overskuddsvannet fra deponiene er så rent at rensing ikke lenger er nødvendig. Bedriften skal foreslå hvordan etterdriften gjennomføres og kriterier for når overskuddsvannet kan slippes direkte til sjø.» Når hele deponiet er rehabilitert, skal bedriften sørge for at vedlikehold, overvåking og kontroll i etterdriftsfasen utføres i samsvar med relevante deler av avfallsforskriftens kapittel 9 vedlegg III. 5/17

6 I utslippstillatelsen kapittel 3.7 vises det til at «Etter avslutning av etterdriftsperioden, skal det ikke forekomme utslipp i form av forurenset vann, gass, sjenerende lukt eller annen forurensning fra deponiet». Denne formuleringen må sees som et hovedkriterium for når overskuddsvann fra deponiet kan slippes direkte til sjø, selv om det kan være behov for en definisjon av begrepet forurenset vann. Klassifisering av forurensningsnivåer Det er en nasjonal målsetning at utslipp av stoffer som befinner seg på norske miljømyndigheters liste over prioriterte miljøgifter (pr i dag 33 stoffer eller stoffgrupper), skal stanses eller reduseres vesentlig innen Disse bestemmelsene er i harmoni med bestemmelsene under EUs rammedirektiv for vann, og de fleste miljøgiftene på EU-listen er stoffer som Norge allerede hadde prioritert for stans eller reduksjon i utslipp, enten i nasjonal sammenheng eller gjennom internasjonalt samarbeid. Følgende stoffer i utslippene fra NOAH AS befinner seg på miljømyndighetenes liste over prioriterte miljøgifter: As, Pb, Cd, Cr, Hg, bisfenol A, PFOS, TBT og triklorbenzen. Forurensningsnivå i resipienten vurderes mot nasjonale og internasjonale grenseverdier. Internasjonale grenseverdier fastsatt under vanndirektivet (2013/39/EU) benevnes miljøkvalitetsstandarder eller Environmental Quality Standards (EQS). EQS i kystvann (other surface water) er satt for enten årlig gjennomsnittsverdi (annual average, AA) eller maksimal tillatt verdi/konsentrasjon (maximum allowable concentration, MAC). EQSene er grenseverdier med juridiske føringer og fastsettes uavhengig av vitenskapelig baserte PNEC (Predicted No Effect Concentration) verdier. Norske grenseverdier er gitt i de til enhver tid gjeldende veiledere fra Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. Den nylig reviderte veilederen for klassifisering av miljøtilstand i vann (Veileder 02:2013) oppgir at klassifisering av kjemisk tilstand i vann er under utarbeidelse og revidering, og inntil videre gjelder derfor kapittel 5 i den tidligere veilederen for klassifisering av miljøtilstand i vann (Veileder 01:2009). For klassegrenser viser denne veilederen videre til Miljødirektoratets veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann (TA-2229/2007) for vann og sedimenter, og den tidligere versjonen av veilederen for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA 1467/1997) for biota. PNEC er lagt til grunn som grenseverdi mellom klasse II - god tilstand, der forurensningskonsentrasjonene ikke skal utgjøre noen fare for toksiske effekter, og klasse III - moderat tilstand, der det er fare for kroniske effekter ved langtidseksponering. Tilstanden i forhold til miljøgifter klassifiseres etter nasjonale standarder (miljødirektoratets klassifiseringssystem) når internasjonale standarder (EQS-verdier) ikke foreligger. En sammenstilling av nasjonale og internasjonale grenseverdier for aktuelle forbindelser i utslipp til kystvann fra NOAH AS er gitt i tabell 2. 6/17

7 Tabell 2. Sammenstilling av EQS for et utvalg av EUs prioriterte stoffer (2013/39/EU) hvor AA er årlig gjennomsnittsverdi for kystvann og MAC er maksimal tillatt verdi/konsentrasjon i kystvann, og Miljødirektoratets klassifisering av miljøgifter i vann (TA-2229/2007) hvor blått = klasse I (bakgrunn) og grønt = klasse II (god tilstand). Veileder 01: /39/EU TA-2229/2007 Komponenter EQS EQS EQS EQS Bakgrunn God tilstand (µg/l) (MAC) (AA) (MAC) (AA) (kl. I) (kl. II) As <2 4,8 Pb 7,2 14 1,3 <0,05 2,2 Cd 0,45 0,2 0,45 0,2 <0,03 0,24 Cu <0,3 0,64 Cr <0,2 3,4 Hg 0,07 0,05 0,07 <0,001 0,048 Ni ,6 <0,5 2,2 Zn <1,5 2,9 PFOS 7,2 0,00013 <25 PBDE-99, -154, -203 og ,014* <0,53 HBCD 0,05 0,0008 <0,31 TBBPA <0,052 Bisfenol A <1,6 Pentaklorfenol 1 0,4 <0,35 Tributyltin 0,0015** 0,0002 <0,0002 1,2,3-triklorbenzen 0,4 <4 1,2,4-triklorbenzen 0,4 <4 1,3,5-triklorbenzen 0,4 <4 *sum PBDEene 28, 47, 99, 100, 153, 154. **tributyltinnkation. Klassifiseringen av kjemisk tilstand i vann under vannforskriften gjøres ut ifra om konsentrasjonene av miljøgifter ligger under eller over de fastsatte EQS-verdiene, og tilstanden angis ut fra dette som enten god eller dårlig. Dersom tilstanden defineres som dårlig må tiltak vurderes for å oppnå miljømålet om god tilstand. Utslipp fra NOAH AS Årlig antatt utslippsmengde til sjø etter avsluttet etterdriftsperiode antas å være mellom og m 3 utslippsvann. Resipienten ligger i vannområdet Breiangen Vest i vannregion Vest-Viken. Sjøområdet i Breiangen Vest har et areal på 96 km 2 (figur 1) og har god vannutveksling med Breiangen, Ytre Oslofjord og Skagerrak (Molvær 2007 og Schaanning m. fl. 1999). Dagens utslippspunkt er på 38 m dyp på vestsiden av Langøya, ca. 350 m fra land (Staalstrøm m. fl. 2008). Vi antar at alt sigevannsutslipp vil føres til dette punktet også etter at etterdriftsfasen opphører. For dagens volum på anslagsvis m 3 /år sluppet ut på 30 m dyp, er det beregnet innlagring på 21 m og 7/17

8 primærfortynning 36 ganger (Molvær 2007). Staalstrøm m. fl. (2008) gjorde forsøk med sporstoff etter forlengelse av utslippsledningen til 38 m dyp og fant innlagring mellom 27 og 46 m dyp med maks. konsentrasjon tilsvarende ca. 30x fortynning i et område 300 m nord for utslippspunktet. Disse anslagene for innlagring og fortynning kan ikke uten videre overføres til det reduserte volumet som vil bli sluppet ut etter at avfallsdeponeringen opphører, men det illustrerer at det er gode fortynningsforhold ved utslippspunktet. En konservativ tilnærming til vurdering av utslippets betydning i resipienten vil være å vurdere miljøgiftkonsentrasjonene i selve utslippet istedenfor i resipienten. Figur 1. Vannområdet Breiangen Vest (fra Vannportalen.no; Karakterisering av vannforekomster i Buskerud). Konsentrasjon av metaller og andre miljøgifter i forurenset deponivann NOAH AS har et omfattende prøvetakingsprogram i deponiområdet. I tabell 3 vises konsentrasjoner av metaller målt i brønner i deponi for hhv farlig avfall og ordinært avfall i Disse analysene er gjort på urenset sigevann og er antatt å representere porevannet i de respektive deponiene. NOAH AS opplyser at konsentrasjonene i porevannet i brønnene i et lengre perspektiv er svakt nedadgående. Dersom man sammenligner gjennomsnittlig metallinnhold i porevann for farlig avfall i perioden med grenseverdiene som er fastsatt i Miljødirektoratets veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvannklassifisering (TA-2229/2007), vil porevannet være i god tilstand (klasse II) for Pb, Cr og Hg, i moderat tilstand (klasse III) for Cd og Ni, og i dårlig tilstand (klasse IV) for As, Cu og Zn (tabell 3). Gjennomsnittlig metallinnhold i porevann for ordinært avfall vil klassifiseres som bakgrunnsnivå (klasse I) for As og Cd, i god tilstand (klasse II) for Pb og Hg og i dårlig tilstand (klasse IV) for Cu, Cr, Ni og Zn (tabell 3). Det presiseres at grenseverdiene det sammenlignes med er fastsatt for resipient (kystvann). Porevannet vil modifiseres ved innblanding med annet sigevann før utslipp, og utslippet av deponivannet vil deretter fortynnes i resipienten. 8/17

9 Tabell 3. Gjennomsnittlig metallinnhold i porevann for farlig avfall og for ordinært avfall ved NOAH AS i perioden sammenliknet med Miljødirektoratets grenseverdier for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-2229/2007) hvor blått = klasse I (bakgrunn), grønt = klasse II (god tilstand), gult = klasse III (moderat tilstand) og oransje = klasse IV (dårlig tilstand). Metaller (µg/l) Farlig avfall Ordinært avfall As 9,3 0,7 Pb 0,4 0,2 Cd 0,4 0,008 Cu 2,4 2,6 Cr 0,7 3,6 Hg 0,004 0,003 Ni 3,9 37,4 Zn 8,4 9,9 Tilsvarende sammenligning med EQS er gjort for analyserte blandprøver av prosessvann fra Sydbruddet før renseanlegg, uten å ta hensyn til renseeffekt, innblanding og fortynning i resipient. Med grunnlag i årlig gjennomsnittsverdi i kystvann (AA), kunne det urensede prosessvannet klassifiseres som dårlig (>EQS) for Cd, Hg, Ni, Pb og PFOS. Med de samme verdiene som grunnlag for sammenligning med maksimal tillatt verdi/konsentrasjon (MAC) kunne tilstanden klassifiseres som dårlig for Cd, Hg, Ni og Pb, men god (<EQS) for PFOS. Tabell 4 viser gjennomsnittskonsentrasjon av metaller i renset utslippsvann fra NOAH AS målt i perioden sammenliknet med EQS for EUs prioriterte stoffer. Tilstanden i utslippsvannet er god (<EQS) mht. Hg og dårlig (>EQS) for Pb, Cd og Ni. I forhold til Miljødirektoratets klassifisering av miljøkvalitet i fjord- og kystvann vil tilstanden være god (klasse II) for As, Cr og Hg og sterkt forurenset (klasse IV) for Pb, Cd, Cu, Ni og Zn (tabell 4). Konsentrasjonene i utslippet er her sammenlignet med grenseverdier gjeldende for resipienten (kystvann). Fortynningen i resipienten vil medføre at overskridelse av grenseverdiene er begrenset til en liten innblandingssone rundt utslippspunktet. Konsentrasjonen av PFOS målt i utslippet i 2012 overskrider AA-EQS (=dårlig tilstand) men ikke MAC-EQS (=god tilstand). Tilstanden for PFOS er også god (klasse II) iht. Miljødirektoratets klassifisering. For bromerte flammehemmere (PBDE) er tilstanden god i forhold til MAC-EQS og tilstanden er også god (klasse II) iht. Miljødirektoratets klassifisering. For heksabromsyklodekan (HBCD) og tributyltinn (TBT) er deteksjonsgrensen for høy til å utelukke at AA er overskredet. Iht. Miljødirektoratets klassifisering er imidlertid nivået for HBCD god (klasse II) mens det for TBT kan være moderat tilstand (klasse III). Konsentrasjonene av tetrabrom bisfenol A (TBBPA) er lavere enn øvre grense for klasse II (god) mens bisfenol A overskrider nedre grense for klasse V (svært dårlig) iht. Miljødirektoratets klassifisering. Konsentrasjonen av pentaklorfenol er mindre enn EQS (god tilstand) og tilstanden er også god (klasse II) iht. Miljødirektoratets klassifisering. De tre målte klorbenzen-forbindelsene var tilstede i konsentrasjoner mindre enn AA-EQS og nivåene tilsvarte klasse II (god) iht. Miljødirektoratets klassifisering. 9/17

10 Tabell 4. Gjennomsnittskonsentrasjoner i utslipp fra NOAH AS i perioden sammenlignet med grenseverdier (EQS) i kystvann for EUs prioriterte stoffer (2013/39/EU) og Miljødirektoratets grenseverdier for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-2229/2007). For metaller er konsentrasjonene oppgitt som årlig gjennomsnitt basert på oppgitte totale utslipp og en vannmengde m 3. For EQS betyr grønt konsentrasjoner under EQS (< EQS) og rødt konsentrasjoner over EQS eller deteksjonsgrense (> EQS). For Miljødirektoratets klassifisering angir fargene tilstandsklasser hvor blått = klasse I (bakgrunn), grønt = klasse II (god), gult = klasse III (moderat), oransje = klasse IV (dårlig) og rødt = klasse V (svært dårlig). Tabell med utslippskonsentrasjoner finnes i vedlegg A. Miljøgifter i utslipp fra NOAH AS Klassifisering EQS (2013/39/EU) (µg/l) AA MAC TA- 2229/2007 As 3,9 2-4,8 Pb 4,9 1,3 2,9-28 Cd 7,5 0,2 1,5-15 Cu 4,8 0,8-7,7 Cr 2,1 0,2-3,4 Hg 0,044 0,05* 0,001-0,048 Ni 24,1 8, Zn 31, PFOS 0,035 0, ,2 <25 PBDE-99, -154, -203 og -209 <0,01 0,014** <0,53 HBCD <0,02 0,0008 kan være 0,05 <0,31 TBBPA <0,005 <0,052 Bisfenol A 200 >110 Pentaklorfenol <0,01 0,4 1 <0,35 0,0002 0,0002-0,0015 Tributyltinn <0,001 0,0015*** kan være kan være 1,2,3-triklorbenzen <0,01 0,4 <4 1,2,4-triklorbenzen <0,1 0,4 <4 1,3,5-triklorbenzen <0,1 0,4 <4 *EQS Veileder 01:2009. **sum PBDEene 28, 47, 99, 100, 153, 154. ***tributyltinnkation. Tilstand i resipienten Påvirkning på resipienten som følge av utslipp fra NOAH AS er vurdert på bakgrunn av årlige undersøkelser av blåskjell, sedimenter og bunnfauna. Siden overvåkingen utenfor NOAH AS startet i 1994 har resultatene i hovedsak indikert god miljøtilstand (Gitmark m. fl. 2014). I 2013 var alle blåskjellene, med unntak for Cr ved én stasjon, på bakgrunnsnivå (klasse I) eller moderat forurenset (klasse II), iht. Miljødirektoratets 10/17

11 klassifisering av miljøgifter i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997), med hensyn på metaller og organiske miljøgifter. Det ble påvist signifikante oppadgående trender for Cd, Hg og Pb ved bulkkaia (st. B3) og for Hg og Pb ved kontrollstasjonen. Det ble også funnet oppadgående trend for Cd ved tre andre stasjoner (st. B2, B4 og B5) på vestsiden av Langøya. I 2012 var blåskjellene opptil meget sterkt forurenset (klasse V) av Cr og sterkt forurenset (klasse IV) av Ni ved stasjon B4 (Gitmark m. fl. 2013). Blåskjellene var opptil markert (klasse III) forurenset av sum KPAH ved bulkkaia (st. B3). Blåskjellene ved kontrollstasjonen var opptil markert forurenset (klasse III) av vanadium (V). Kontrollstasjonen var ikke påvirket av utslipp fra NOAH AS, så høye konsentrasjoner målt her må ha sammenheng med andre kilder og tilførsler. Konsentrasjoner av miljøgifter i resipienten må antas å være betydelig påvirket av tilførslene fra Drammensfjorden der det utstrømmende brakkvannslaget transporterer forurensing fra Drammenselva og Lierelva. Tabell 5 viser estimerte tilførsler fra Drammenselva i 2011 basert på overvåking og beregninger gjort i elvetilførselsprogrammet RID (Riverine inputs and direct disharges to Norwegian coastal waters) (Skarbøvik m. fl. 2012). Estimatene er konservativt beregnet ved bruk av laveste vannføring tilsvarende m 3 /d (TA-2986/2012). Tilførsler av PFOS og PFDS er ikke kjent, men tilførslene fra elva Alna til indre Oslofjord har til sammenligning blitt kvantifisert til ca mg/år (TA-2986/2012). Tabell 5. Estimerte årlige tilførsler med Drammenselva og Lierelva i 2011(Kilde: RID). Metaller Elvetilførsler (kg/år) As 2050 Pb 1940 Cd 159 Cu Zn Ni 6680 Cr 3281 Hg 13 For vurdering av den generelle påvirkningen av miljøgifter i blåskjell i resipienten utenfor Langøya kan overvåkingsresultatene sammenliknes med blåskjell fra Mølen, som forrige gang ble undersøkt i 2011 i det nasjonale overvåkingsprogrammet «Miljøgifter i kystområdene» (Green m. fl. 2012). Med unntak av As var blåskjellene ved Mølen på bakgrunnsnivå (klasse I) med hensyn på metaller og organiske miljøgifter. Det var imidlertid signifikante oppadgående langtidstrender for Cd og Zn. Dagens resipientovervåkingsprogram utenfor Langøya anses å dekke behovet for å overvåke potensielle negative effekter fra virksomheten. På sikt kan det forventes at overvåkingsprogrammet justeres og at intensiteten avtar og til slutt opphører. Overvåkingsresultater av resipienten anses ikke egnet som kriterier for opphør av rensing, siden resipienten også påvirkes av andre kilder og tilførsler enn NOAH AS. 11/17

12 Fremtidige utslipp NGI (2013) har beregnet totalt utslipp av metaller (kg/år) i sigevann fra deponiet på Langøya etter avsluttet etterdriftsfase. Beregningene ble gjort på grunnlag av konsentrasjoner målt med ristetest og porevannskonsentrasjoner målt i gipsdeponiet. Omregnet med et årlig sigevannvolum på m 3 blir konsentrasjonene i sigevannet som vist i tabell 6 der de er sammenlignet med gjennomsnittlig årlig utslipp fra Langøya i perioden 2009 til 2013 (NOAH AS, pers. med.) og tilførsler fra Drammenselva og Lierelva i Tabell 6. Beregnet utslipp fra NOAH AS etter avsluttet etterdriftsfase, sammenlignet med gjennomsnittlig renset utslipp fra deponiet i og tilførsler fra Drammenselva. Utslippene er oppgitt både totalt og som årlig gjennomsnittskonsentrasjon og klassifisert etter EQS (AA) og etter Miljødirektoratets grenseverdier (TA-2229). Fargekodene angir for EQS god tilstand (grønt) og dårlig tilstand (rødt). Miljødirektoratets klassifisering er vist med romertall og farge hvor blått = klasse I (bakgrunn), grønt = klasse II (god tilstand), gult = klasse III (moderat tilstand), oransje = klasse IV (dårlig tilstand) og rødt = klasse V (svært dårlig tilstand). Resultater av ristetest (høyre) og porevannskonsentrasjoner (venstre) Tilførsler fra Drammens- og Lierelva µg/l TAkg/år (AA) Renset utslipp fra NOAH AS µg/l TA- (AA) Beregnet utslipp fra Langøya etter avsluttet etterdriftsfase TA Metaller 2229 kg/år 2229 kg/år µg/l (AA) As ,16 I 2,3 3,9 II 0,15-0, IV Pb ,15 II 2,9 4,9 IV 0,0019-0,13 0,15-11 II - IV Cd 159 0,01 I 4,5 7,5 IV 0,0088-0,53 0,72-43 III - V Cu ,01 IV 2,9 4,8 IV 0,03-0,11 2,4-8,9 IV - V Zn ,20 III 18,8 31,4 IV 0,1-0,16 8,1-13 IV Ni ,51 II 14,5 24,1 IV 0,04-0,2 3,3-16 III - IV Cr ,25 II 1,3 2,1 II 0,008-0,08 0,65-6,5 II - III Hg 13 0,001 I 0,026 0,044 II 0, , ,01-0,03 II Tabellen viser at tilførslene fra Drammenselva og Lierelva (kg/år) er meget store sammenlignet med utslippene fra deponiet både i driftsfasen (utslipp ) og etter avsluttet etterdriftsfase (beregnede utslipp). En del av elvetilførslene vil kunne holdes tilbake i Drammensfjorden, men en betydelig andel kan likevel antas å følge med det utstrømmende brakkvannslaget og påvirke resipienten i vestre Breiangen. I tillegg vil vestre Breiangen være påvirket av tilførsler fra diverse andre kilder tilknyttet en relativt høy befolkningstetthet i tilhørende nedbørfelt. Det er ikke gjort forsøk på å estimere dette utover elvetilførslene til Drammensfjorden. Beregningene gir likevel grunnlag for å fastslå at de totale årlige utslippene fra Langøya etter avsluttet etterdriftsfase vil bidra ubetydelig sett i forhold til de totale tilførslene til resipienten enten denne vurderes å være Vestre Breiangen eller hele Breiangen, forutsatt at ikke konsentrasjonene i sigevannet øker kraftig, noe som er lite sannsynlig. 12/17

13 Selv om tilførslene fra deponiet etter etterdriftsfasen er ubetydelige sammenlignet med tilførslene fra Drammenselva, viser NGIs beregninger at konsentrasjonene av mange av de aktuelle forbindelsene i utslippet lite sannsynlig vil komme ned under de EQS verdiene som er gjeldende for resipienten i dag. Dette gjelder vel å merke konsentrasjonene i dreneringsvannet før innblanding og fortynning i resipienten. Men dersom konsentrasjonene i utslippet er representative for det som med rimelighet kan forventes etter rensing (tabell 6, kolonne 6) vil heller ikke fortsatt rensing kunne bringe konsentrasjonene ned på EQS-nivå for alle komponentene. Dette går klarere frem av sammenstillingen i tabell 7 som viser at konsentrasjonene av Zn, Ni og Hg i følge NGIs modell vil bli lavere enn det som er i eksisterende utslippsvann etter rensing. For As derimot, er det ikke sannsynlig at konsentrasjonene i etterdriftsfasen vil komme ned på det nivået som kan oppnås ved rensing. Selv med rensing viser imidlertid tabellen at utslippsvannet vil overstige EQS verdiene for de fleste metallene. Gevinsten ved rensing vil da bli at fortynningsbehovet reduseres. F.eks. vil fortynningsbehovet for Cd kunne reduseres fra 252 til 43x dersom NGIs høye anslag (43 µg/l) skulle vise seg å bli den faktiske konsentrasjonen i dreneringsvannet i etterdriftsfasen. Tabell 7. Gjennomsnittskonsentrasjoner i renset utslipp i perioden og modellert konsentrasjon i dreneringsvannet i etterdriftsfasen (NGIs modell), og den fortynning som kreves for å redusere de antatte konsentrasjonene til de respektive EQS-verdiene. Konsentrasjon (µg/l) Er Fortynningsbehov i resipient rensing NGI Renset utslipp NGI modell EQS hensikts- Renset modell Metaller ( ) lav høy (tab.2) messig? utslipp lav høy As 3, ,80 ja -0,3 2,6 5,4 Pb 4,9 0, ,30 kanskje 2,9-0,9 7,8 Cd 7,5 0, ,20 kanskje 43 3,1 252 Cu 4,8 2,4 8,9 0,64 kanskje 12 5,2 24 Zn 31,4 8,1 13 2,90 nei 20 3,7 7,2 Ni 24,1 3,3 16 8,60 nei 1,9-0,7 0,9 Cr 2,1 0,65 6,5 3,40 kanskje -0,4-0,9 1,0 Hg 0,044 0,01 0,03 0,05 nei -0,1-0,8-0,4 I disse beregningene har vi lagt til grunn at konsentrasjonene i resipienten tilsvarer øvre grense for klasse I «bakgrunn». Fortynningsbehovet ble da beregnet etter ligningen F = (C utslipp -C EQS )/(C EQS -C bakgrunn ) Beregningene viser størst usikkerhet mht. Cd. Beregningene gir ingen reelle føringer for når rensingen kan avsluttes, men illustrerer at det sannsynligvis vil være nødvendig å fravike et strengt krav om at alle konsentrasjoner i utslippet skal ned på et nivå tilsvarende EQS eller lavere. Primærfortynningen i resipienten vil imidlertid være god slik at risiko for skader på organismer i resipienten vil være begrenset til et lite område ved utslippspunktet. Primærfortynningen av dagens utslipp er typisk 30x (Molvær 2007, Staalstrøm m. fl., 2008), men dersom en ønsker mer realistisk vurdering av 13/17

14 innblandingssonen slik den vil bli i etterdriftsfasen vil vi anbefale at det utføres fortynnings- og innlagringsberegninger for det reduserte utslippsvolumet og med det aktuelle utslippsarrangementet på det eller de aktuelle utslippspunktene. Slike beregninger kan også danne grunnlaget for en vurdering av hvordan utslippsarrangementet best kan utformes for å optimalisere fortynningen i etterdriftsfasen. Konklusjon Ifølge vannforskriften skal utslipp som ikke er omfattet av en utslippstillatelse ikke føre til forurensing i mottagende vannmasse. Konsentrasjonene i utslippet bør derfor være på nivå med gjeldende EQS-verdi eller lavere for å kunne vurdere stopp i rensing. Tidvis forhøyede konsentrasjoner i utslippet (på MAC-nivå) vil være i tråd med dette kravet. Mål om årlig gjennomsnittlig konsentrasjon i utslippet tilsvarende AA-grenser vil være en konservativ tilnærming med god sikkerhetsmargin i forhold til mulige effekter i resipienten. Veileder for innblandingssoner, som er under utarbeidelse av Miljødirektoratet, åpner for utslipp som overskrider EQS-verdiene, men da etter nøye vurdering av forholdene i resipienten og størrelsen på vannmassen påvirket av overskridelsen (innblandingssonen). Innblandingsveilederen vil strengt tatt ikke kunne gjøres gjeldende for utslippet etter at driften av deponiet er avsluttet, siden den primært er rettet mot virksomheter med punktutslipp av prosessvann og avløp med utslipp. Likevel vil prinsippene trolig kunne være anvendbare i forhold til en eventuell unntakssituasjon der det er vanskelig eller umulig å tilfredsstille en streng tolkning av vannforskriften. 14/17

15 Rensing av utslippsvannet fra NOAH AS kan prinsipielt opphøre når følgende kriterier er oppfylt: 1.) Totalt årlig utslipp fra Langøya bidrar ubetydelig sammenlignet med samlede tilførsler til Breiangen, og 2.) konsentrasjonene i utslippsvannet ikke overskrider de til enhver tid gjeldende grenseverdier for god tilstand i resipienten (EQS eller nasjonale grenseverdier (Miljødirektoratets tilstandsklassifisering mellom klasse II/III) dersom EQS-verdier ikke finnes), eller 3.) konsentrasjonene i utslippsvannet ikke overskrider de nivåer som kan oppnås etter rensing med bruk av «best tilgjengelig teknologi» (Best Available Technology, BAT). Dersom praksis viser at det blir vanskelig eller umulig å komme ned på EQS-nivå for et eller flere av de aktuelle stoffene, er det viktig å ta hensyn til vannforekomstens størrelse og de gode fortynningsforholdene i området. Vannforskriftens intensjon om tilstrekkelig beskyttelse av miljøet i vannforekomsten vil således kunne tilfredsstilles gjennom optimal lokalisering og utforming av utslippspunktet (eller punktene) for dreneringsvannet. Dette forutsetter en mer detaljert beskrivelse av innblandingssonene basert på lokale hydrografiske forhold og målinger av konsentrasjoner av miljøgifter i dreneringsvannet i etterdriftsfasen. Referanser 2013/39/EU. Directive 2013/39/EU of the European Parlament and of the Council of 12 August 2013 amending Directives 2000/60/EC and 2008/105/EC as regards priority substances in the field of water policy. Gitmark, J., Green, N., Beylich, B., Borgersen, G., Høgåsen, T Overvåking NOAH Langøya Miljøgifter i blåskjell, sedimentundersøkelser samt marinbiologiske registreringer. O NIVA-rapport s. Gitmark, J., Green, N., Beylich, B., Borgersen, G., Høgåsen, T Overvåking NOAH Langøya Miljøgifter i blåskjell, sedimentundersøkelser samt marinbiologiske registreringer. O NIVA-rapport s. Green, N.W., Schøyen, M., Øxnevad, S., Ruus, A., Høgåsen, T., Beylich, B., Håvardstun, J., Rogne, Å.G., Tveiten, L Coordinated environmental monitoring programme (CEMP). Hazardous substances in fjords and coastal waters Levels, trends and effects. Long-term monitoring of environmental quality in Norwegian coastal waters. Klima- og forurensningsdirektoratet, Statlig program for forurensningsovervåking, SPFO rapportnr. 1132/2012, TA nr. 2974/2012. NIVA O-12106, 11106, 80106, 26106, og 28106, Niva rapport L. nr s. Molvær, J Miljøvurdering av utslipp av nitrogen fra NOAH, Langøya, til Holmestrandsfjorden. O NIVA-notat NGI Miljørisikovurdering Deponering av avfall over kvote -5 i Sydbruddet, Langøya. Dokumentnr R. 15/17

16 Ranneklev, S., Molvær, J. Tjomsland, T Veileder for fastsetting av innblandingssoner. O Miljødirektoratet. M-46/2013. Under utarbeidelse. Schaanning, M., Holtan, G., Walday, M Konsekvenser av økte nitrogenutslipp fra NOAH-Langøya. NIVA-rapport s. Skarbøvik, E. Stålnacke, P., Austnes, K., Selvik, J. R., Aakerøy, P. A., Tjomsland, T., Høgåsen, T. og Beldring, S Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters NIVA-rapport TA-2986/2012, SPFO-1134/ s. + vedlegg. TA-1467/1997. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. SFT-veiledning nr. 97:03. TA-2077/2005. Snilsberg, P., Nordal, O., Amundsen, C. E., Haatstad, K., Hartnik, T., Mæhlum, T., Källqvist, T Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier. SFT. TA-2077/ s. TA-2229/2007. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., Hylland, K Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Miljødirektoratet TA-2229/2007. TA-2986/2012. Skarbøvik E., Per Stålnacke, P., Austnes, K., Selvik, J.R., Aakerøy, P.A., Tjomsland, T., Høgåsen, T., Beldring, S. Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters Miljødirektoratet TA-2986/2012. Staalstrøm, A., Nilsson, H. C., Magnusson, J Overvåking av utslipp ved Langøya Innledende undersøkelser vinteren O NIVA-rapport s. Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 16/17

17 Vedlegg A. Tabell 9. Oversikt over analyserte konsentrasjoner (oppgitt av NOAH AS ved Ann-Cathrin Stridal). Parametere Hyppighet Konsentrasjonsnivåer/typiske verdier Temperatur, C Kvartalsvis 3,4 22 Ledningsevne, ms/cm Kvartalsvis 17,8 82 Cl- (som sporingsstoff), mg/l Kvartalsvis TOC, mg/l Kvartalsvis 6 54 BOF (5), mg/l Kvartalsvis 1,9 606 P-tot, mg/l Kvartalsvis <0,01 0,34 Oljeforbindelser (upolare HC), mg/l Kvartalsvis <50 Monosykliske aromater (sum), mg/l Kvartalsvis <1,45 4 Akutt toksisitet screening, TU Kvartalsvis <1 2 PBDE-99, -154, -203 og -209, µg/l Hvert 5. år <0,01 HBCD, µg/l Hvert 5. år <0,02 TBBPA, µg/l Hvert 5. år <0,005 Bisfenol A, mg/l Hvert 5. år 0,2 Alylfenoler og etoksilater (sum), µg/l Hvert 5. år 0,038 Fenoler (sum), ng/l Hvert 5. år <2500 Pentaklorfenol, µg/l Hvert 5. år <0,01 Tributyltin, ng/l Hvert 5. år <1 Trifenyltin, ng/l Hvert 5. år <1 diisononylftalat, µg/l Hvert 5. år <2 di-(2-etylhexyl)ftalat, µg/l Hvert 5. år <1 diisodekylftalat, µg/l Hvert 5. år <2 1,2,3-triklorbenzen, µg/l Hvert 5. år <0,01 1,2,4-triklorbenzen, µg/l Hvert 5. år <0,1 1,3,5-triklorbenzen, µg/l Hvert 5. år <0,1 hexaklorbenzen, µg/l Hvert 5. år <0,005 1,2-dikloretan, mg/l Hvert 5. år <1 triklormetan, mg/l Hvert 5. år <0,2 1,1,1-trikloretan, mg/l Hvert 5. år <0,2 1,1,2-trikloretan, mg/l Hvert 5. år <0,5 trikloreten, mg/l Hvert 5. år <0,1 tetrakloreten, mg/l Hvert 5. år <0,1 LAS (Lineære alkylbenzensulfonater), µg/l Hvert 5. år <100 Fenoksysyrer (sum), µg/l Hvert 5. år nd Akutt toksisitet vannplante/alger, TU Hvert 5. år 5 Akutt toksisitet krepsedyr, TU Hvert 5. år 11 Mutagenitetstest, TU Hvert 5. år neg 17/17