Beregningene gjelder for situasjonen i 2014 med tall for reel trafikkmengde og flymønster og for 2025 med forventet trafikk ut fra prognose.

Transkript

1 2.3 Sammendrag av resultater Denne sammenstillingen omfatter resultater fra beregninger etter både forurensningsforskriftens 5, og retningslinje for kartlegging av støy i arealplanlegging (T1442/2012). Beregningene gjelder for situasjonen i 2014 med tall for reel trafikkmengde og flymønster og for 2025 med forventet trafikk ut fra prognose Støyutsatte bosatte og boliger Forurensningsforskriften fastsetter grenseverdier som skal utløse kartlegging og utredning av tiltak mot støy. Kartleggingsgrensen er satt til døgnekvivalent nivå (LAeq,24h) på 35 dba innendørs når bare en støytype dominerer. Dersom flere likeverdige kilder er til stede, senkes kartleggingsgrensen for hver støykilde med 3 db til 32 dba. Flystøy beregnes for utendørs nivå. Det må derfor gjøres forutsetninger om hvor stor støyisolasjon (demping) husets fasader medfører for å kunne gjøre resultatene om til innendørsnivå. Fasadeisolasjon varierer med frekvensinnhold i støyen. Lave frekvenser (basslyder) går lettere gjennom, mens høye frekvenser (diskant) dempes bedre. Det betyr at forskjellige flytyper har ulik støydemping gjennom en fasade. Basert på Norges Byggforskningsinstitutts utredning om fasadeisolasjon [21], som er revidert av Brekke og Strand [22], er det valgt tre forskjellige tall for fasadeisolasjon avhengig av hvilke flytyper som er støymessig dominant på hver flyplass. Grenseverdi for kartlegging baseres på hustyper ført opp i 1970 eller senere. Ut fra dette gjelder følgende grenseverdier for beregnet utendørs døgnekvivalent nivå (LAeq,24h): Tabell 1: Kartleggingsgrenser i henhold til forurensingsloven. Flyplasstype Støymessig dominerende flytype Minimum fasadeisolasjon i vanlig bebyggelse Kartleggingsgrense relativt til frittfeltnivå Regionale flyplasser Propellfly 19 dba 54 dba ( ) Stamruteplasser / Jagerfly 25 dba 60 dba ( ) militære flyplasser Stamruteplasser Støysvake jetfly 27 dba 62 dba ( ) Beregninger foretatt i den reviderte rapporten [22] viser tilsvarende normtall for fasadeisolasjon for offshore helikopter er på 23 db for bygningstyper oppført etter De fleste bygninger rundt flyplassene har imidlertid høyere reduksjonstall og eksponeres av støy også fra andre deler av flytrafikken. Målinger utført på bygninger rundt de to største offshorebasene har således vist eksempler på at fasadeisolasjon mot denne typen trafikk kan ligge i størrelsesorden 26 db [23] eller høyere. Kartleggingsgrense basert på tabell 4.1 (Stamruteplasser) benyttes derfor også for disse flyplassene. Tiltak på bygninger skal gjøres dersom innendørs støynivå overstiger 42 dba døgnekvivalent nivå. En tentativ tiltaksgrense vil derfor ligge 7 db over den kartleggingsgrense som for hvert tilfelle framkommer av tabellen over. Tabell 2: Antall bosatte, boliger, skoler og helseinstitusjoner innenfor kartleggingsnivå for L AEQ24h(dBA) Bosatte Boliger Skolebygninger Helsebygninger

2 > Tabell 3: Antall bosatte, boliger, skoler og helseinstitusjoner innenfor kartleggingsnivå for prognosesituasjon L AEQ24h(dBA) Bosatte Boliger Skolebygninger Helsebygninger > Denne kartleggingen viser at det i 2014 ikke var boliger med innendørs døgnekvivalentnivå over 42 dba. I 2025 ventes det ifølge disse beregningene at en bolig vil ligge innenfor tiltaksgrensen og det er Kleppveien 241 som Avinor eier. Bolig er revet Strategisk støykartlegging Denne kartleggingen følger krav til strategisk støykartlegging gitt i forurensningsforskriftens 5-11, og anbefalte rapporteringsmal vist i forskriftens Vedlegg 2. Utendørs L den er kartlagt for områder fra 50 db i 5 db trinn opp til 75 dba, med opptelling av bosatte og helårsboliger. Tilsvarende er L night kartlagt for områder fra 50 til 70 dba i 5 db trinn, med opptelling av bosatte, helårsboliger og helsebygg. Tabell 4: Antall boliger og beboere innenfor 5 db intervall av L den for L den Beboere Boliger > 0 0 Tabell 5: Antall boliger og beboere innenfor 5 db intervall av L night for L night Beboere Boliger > 0 0

3 2.3.3 Kartlegging av stille områder Forurensningsforskriftens 5-3 punkt n) definerer stille område: I tettstedsbebyggelse et avgrenset område (park, skog, kirkegårder og lignende), egnet til rekreasjonsaktivitet, hvor støynivået er under L den 50 db. Utenfor tettstedsbebyggelse områder hvor støynivået er under L den 40 db. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) definerer grenser for stille område noe avvikende når kartleggingen gjelder flystøy: Stille områder i byparker, kirkegårder og friområder i tettbygd strøk, hvor støynivået er under L den 52 db. Stille områder og større sammenhengende grønnstruktur i tettsteder, hvor støynivået er under L den 50 db. Stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted, hvor støynivået er under L den 40 db. Retningslinjens avgrensning for stille områder i byparker, kirkegårder og friområder i tettbygd strøk tilsvarer yttergrensen for gul flystøysone. De følgende figurer viser grenser for stille områder ifølge definisjonene i forurensningsforskriften.

4 Figur 1: Grenser for stille områder beregnet for 2014 (Kurvene viser L den 40 og 50 dba)

5 Figur 2: Grenser for stille områder beregnet for 2025 (Kurvene viser L den 40 og 50 dba).

6 2.3.4 Flystøysoner Forurensningsforskriften omtaler ikke flystøysonegrenser. Ofte forveksles flystøysonegrensene med forurensningsforskriftens krav om tiltak. En viktig grunn til forskjellene er at det benyttes ulike måleenheter, jfr. avsnitt 1.2. Derfor finner vi det formålstjenlig å vise flystøysonekart i denne rapporten. Arealet innenfor flystøysonene endres med trafikkøkning og innføring av flystøyreduserende tiltak. Følgende arealer er beregnet: Tabell 6: Areal innenfor støysoner for de to scenarier og samlet. Areal (km 2 ) Støysone Rød Gul Arealet av støysonene for det offisielle flystøysonekartet for perioden er en omhyllning av de respektive støysonene beregnet for 2014 og Derfor er arealet av sonene for perioden større enn de individuelt beregnede arealer. De følgende figurer viser beregnede flystøysoner for basissituasjonen 2014, samt prognosesituasjonen Figur 5 viser det offisielle flystøysonekartet for Stavanger lufthavn Sola for perioden

7 Figur 3: Flystøysoner for 2014

8 Figur 4: Flystøysoner for 2025

9 Flystøysonekartet for perioden er en kombinasjon av sonekart for basisåret 2014 og prognoseåret 2025, og beskriver således høyeste forventede støybelastning i perioden. Dette er vist i figur 5. Figur 5: Flystøysoner for perioden Det er disse flystøysonene kommunen skal legge til grunn ved arealplanlegging og byggesaksbehandling i tilfeller hvor støyfølsomme bruksformål er aktuelt tema. Avinors offisielle

10 flystøysonekart med disse støysonene er oversendt Fylkesmannens miljøvernavdeling og kommunen til slik bruk.