Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Transkript

1 Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet 10. mars 2017 Innledning bakgrunn Oppland fylkeskommune viser til høringen om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen. Saken ble behandlet i Fylkesutvalget den 6. juni Fylkesutvalget støtter departementets ønske og målsettinger rundt det å utforme en ny generell del av læreplanverket. Gjennom et bevist valg av navn på dokumentet, struktur og innhold tror Oppland fylkeskommune at dette kan bidra til at dokumentet kan få en større betydning for det daglige arbeidet ute i klasserommet enn hva som har vært realiteten med dagens generelle del. Hva med å utarbeide en god metodisk veiledning for hvordan jobbe med den nye generelle delen? Dette ble blant annet gjort for læreplanene for fag i forbindelse med R94. Med utgangspunktet i den raske endringstakten som er i samfunnet i dag er det viktig med et nytt og godt fundamentert læreplanverk som kan stå seg over tid og som kan sikre oss et godt grunnlag for å utdanne nye generasjoner til jobber som i dag ikke eksisterer. Arbeidsmetode Oppland fylkeskommune har organisert sin høringsuttalelse i tråd med utvalgets forslag til struktur beskrevet i høringsbrevet. Høringsuttalelsen er utformet administrativt og behandlet politisk i fylkesutvalget den 6. juni I utarbeidelse av besvarelsen har administrasjonen mottatt innspill fra 2 av 10 videregående skoler i Oppland, 1 elevrådstyre ved en av de videregående skolene i Oppland, og til slutt innspill fra kulturenheten i sentraladministrasjonen. Innspillene er innarbeidet i Oppland fylkeskommune sitt endelige svar på høringen. Som et supplement til selve høringen fikk skolene tilsendt spørsmål knyttet til høringen. Spørsmålene er utarbeidet på grunnlag av de spørsmålene som ble brukt på høringskonferansen i Oslo den 24. april: Gir ny overordnet del en god beskrivelse av skolens brede samfunnsmandat? Hva er bra og hva savner du? Står ny overordnet del seg over tid jamfør samfunnsutviklingen? Tror du ny overordnet del vil bidra til at verdigrunnlaget blir mer synlig i opplæringen? Hva er ditt/deres hovedinntrykk av dokumentet? Navnet? Innholdet? Språket? Inndeling/struktur? Hvordan kan skolen jobbe for at ny overordnet del og innholdet blir tatt i bruk og bidrar til et verdiløft i skolen? Hvordan kan skoleeier sikre at ny overordnet del blir en integrert del av skolehverdagen? 1

2 Oppland fylkeskommunes vurderinger: 1. Opplæringens verdigrunnlag Kapittel - referanse til høringen Uttalelser fra Oppland fylkeskommune Innledning - generelt til kapittelet Stryk første setning i avsnitt 2: "I ukjent farvann trenger alle " Setningen har ikke et konkret innhold, og dekkes av det som kommer videre i avsnittet. Siste setning / avsnitt under 1. Opplæringens verdigrunnlag kan flyttes til 2. avsnitt og som ny nest siste setning. Da må siste setning starte med "Verdiene":... humanistisk arv og tradisjon. Den samiske skolen skal i tillegg ha et allsamisk perspektiv og bygge på samiske verdier. Verdiene kommer også til uttrykk " Det kan stilles spørsmål til bruken av begrepet "kloke"(i 3.avsnitt 2.linje). Hva er det å være klok? Hva er hovedintensjonen med å bruke nettopp dette begrepet? Er det ikke fortsatt opplæringens mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre (Generell del av læreplan s.1)? Et godt grep å inkludere lærebedrifter, samt det å fokusere på verdier og menneskeverd. Det etterspørres en mer aktiv elevrolle i ny generell del. Det er viktig å synliggjøre viktigheten av involvering og aktiv medvirkning fra elevene. Generelt mener Oppland fylkeskommune at planen bør være enda tydeligere på å inkludere våre nye nordmenn, siden de "gamle" minoritetene blir nevnt så eksplisitt. 1.1 Menneskeverdet Er det litt i overkant å pålegge lærerne / skolen å ivareta livet til elevene, jfr. under punkt 1.1 Menneskeverdet? Kunne det vært presisert at det er skolelivet / skolehverdagen som menes, at skolen skal bidra til å støtte dem i å takle livet. Forslag til formulering av tredje setning i 2. avsnitt: Når elever lærer og opplever mestring, utvikler de ", og fjerde setning: "Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever trygghet og mening". 2

3 Forslag om å stryke første setning i siste avsnitt under 1.1. Videre flytte neste setning til slutten av avsnittet. Dette gir en bedre flyt i avsnittet og får frem meningen på en bedre måte. 1.2 Kultur, identitet og mangfold Under avsnitt 2 i 1.2 er det et ønske at setningen om den samiske kulturarven (siste setning i avsnitt 2) integreres i den øvrige teksten. Forslag: Ny andre setning i avsnitt 2: "Kristen og humanistisk arv og tradisjon, sammen med den samiske kulturarven, er en viktig del av landets samlede kulturarv og har spilt en avgjørende rolle i formingen av den historiske formingen av samfunnet. Stryk tredje setning "Denne arven har utviklet seg opp gjennom historien". Gammel fjerde setning, nå ny tredje setning kan begynne med "Kulturarven har gitt grunnlaget for " I avsnittet ses Kulturbegrepet på fra ulike synspunkter, og både det antropologiske kulturbegrepet og kultur som kulturarv blir godt synliggjort. Kultur som en egen sektor, kunst og kulturfeltet, blir ikke tilsvarende synliggjort. Dette gir et mangelfullt bilde av hva kulturbegrepet innebærer, og dermed også et mangelfullt bilde av hva skolen ifølge opplæringsloven skal gi elevene. Vår anbefaling er at også kultur som i forståelsen kunst- og kulturfeltet blir tilsvarende synliggjort i avsnittet. 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet Det kan se ut som kritisk tenkning først og fremst er knyttet til vitenskapelig tenkning, og det er uklart hvorvidt den samfunnskritiske dimensjonen gis rom innenfor en slik forståelse. Dernest knyttes den kritiske og kreative tenkningen sammen, på en noe uformidlet måte ("den kritiske og kreative tenkningen") "Elevene må kunne tenke kreativt og selvstendig ": Det er flott at kreativitetsbegrepet innlemmes i avsnittet, da kreativitet handler om å være nyskapende, nysgjerrige, idérike, å kunne se utenfor rammene og å ta initiativ, ferdigheter som er viktige for kompleks problemløsning og generelt i samfunnet i framtida. Definisjonen av kreativitet gir treff på Google, og forstås ulikt av 3

4 ulike aktører. For at begrepet skal ha praktisk nytte i skolesammenheng, anbefales det å benytte kreativitetsbegrepet fra Spencer mfl. 2012, brukt i NOU 2015:8 "Fremtidens skole" brukes videre. Denne definisjonen er anvendt i kreativt partnerskap i Oppland de fire siste årene, og har vist seg som et godt referanse-verktøy både blant lærere, elever og kunstnere. I denne kreativitetsforståelsen blir det også synliggjort at man ikke bare trenger fantasi og nysgjerrighet, men man trenger også ferdigheter og teknikker, samt utholdenhet og disiplin til å få gjennomført ideene sine, en håndfast kreativitetsforståelse som er lett å omsette til praksis. 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang Det kan se ut som begrepet "dyp faglig kunnskap" er hengt noe uformidlet på det som er hovedfokuset i dette avsnittet, og uten at det blir klart hva som menes med "dyp", se siste setning i andre avsnitt. Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Oppland fylkeskommune ønsker å få inn det med praktisk utfoldelse, ikke bare sansning og tenkning. Under samme del er det et ønske å ha med håndverk, ikke bare forskning, kultur og kunst osv., for å synliggjøre de yrkesfaglige utdanningsprogrammene enda tydeligere. 1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet Det kunne vært understreket noe tydeligere at respekt for naturen også innebærer en anerkjennelse av naturens egenverdi. Det kan virke som naturen først og fremst ses på som en mulighet til å nå bestemte mål / realisere verdier (helse, glede, læring osv.). Avsnittet har dermed en innebygget spenning i seg mellom natur som en middelverdi og natur som en målverdi. Avsnitt 3, sist setning: I tillegg til forståelse, respekt, motivasjon og vilje trengs det også kreative og praktiske ferdigheter: Ferdigheter til å tenke nytt, se nye løsninger på etablerte utfordringer, og kunne omsette disse i praksis. 4

5 1.6 Demokrati og medvirkning Avsnitt 5 "Elevene skal få erfaring med ": Dette er gode ord som underbygger viktigheten av å erfare og praktisere. Flott! 2. Prinsipper for læring og utvikling Kapittel - referanse til høringen Uttalelser fra Oppland fylkeskommune Generelt til kapittelet Den livslange danningsprosessen sidestiller de tre verdiene, men med en betoning som svekker den fellesskapsforpliktende dimensjonen, og ikke får godt nok frem balansen mellom individrettethet og medborgerskap (selv om det siste kommer tydeligere frem lenger ned i samme avsnitt) Det står mye om livsmestring. Her kommer mobbing inn implisitt, men mobbing må presiseres og synliggjøres mer eksplisitt i overordnet plan. 2.1 Danning og helhetlig kompetanse Her kan det virke som om den kompetansen skolen skal tilføre eleven, er den som arbeidslivet til enhver tid har bruk for. Dette avsnittet synes å stå i en viss spenning til det foregående avsnittet om den helhetlige dannelsen. Det er viktig å starte avsnittet med å forklare hva som menes med danning og helhetlig kompetanse, for å sikre en god forståelse av avsnittet. Avsnitt 3, 2. setning: "Samfunnet har behov for ulike typer kompetanse, og behovene endrer seg". Dette er kanskje en av de viktigste setningene i dokumentet, fordi den bærer i seg en viktig erkjennelse: "Vi vet ikke hva fremtiden vil bringe av behov for kompetanse, men vi vet at det endrer seg." I dette perspektivet blir det vesentlig å gi barna våre ferdigheter og kompetanse i å lære, å samhandle, å delta, å utforske og å skape, for at de med dette som base kan tilpasse seg en for oss ukjent fremtidig situasjon, slik Ludvigsenutvalget la opp til. 5

6 2.2 Sosial læring og utvikling I siste avsnitt må det også nevnes det med informasjonssikkerhet og ansvaret hver enkelt har når de deltar på digitale arenaer, inkludert sosiale medier. 2.3 Kompetanse i fagene I dette avsnittet blir ferdighetene vektlagt som en vesentlig del av kompetansebegrepet, samt ellers i teksten også. Det er viktig og veldig bra. S 10, siste setning i siste avsnitt: "Målet er at elevene forstår det de lærer ": Relevansbegrepet er svært sentralt i opplæringen og det er viktig at dette fremheves. Anvendelse eller bruk av faglige kunnskaper og ferdigheter skal skje på en relevant, kreativ og kyndig måte. Men hva ligger i ordet kyndig. Og hvorfor kan ikke også kunnskaper brukes på en kritisk måte? Første avsnitt på side 11, 2. setning: Det er vanskelig å forstå hva som menes slik det står nå. Eksisterende setning i teksten: " Lærernes refleksjon over verdienes og prinsippenes betydning for opplæringen er sentralt for at den kompetansen elevene skal utvikle, ses i sammenheng." Forslag til ny setning: "Lærernes refleksjon over verdienes og prinsippenes betydning for opplæringen er sentral for at eleven skal utvikle denne kompetansen. 2.4 Grunnleggende ferdigheter Når det utdypes hva som menes med kunnskap og ferdigheter, er det også nødvendig at man utdyper hva som menes med holdninger (s.11). De fem grunnleggende ferdighetene bør nevnes i en setning som utheves i f.eks. kursiv. 2.5 Å lære å lære Det reageres også på ordvalget omkring oppfølging av elevene; Lærerens ansvar må være innenfor det som er mulig å følge opp. Eksempel: "Det krever at 6

7 2.6 Tverrfaglige temaer Folkehelse Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling lærerne følger elevenes utvikling tett, og at de støtter hver enkelt elev ( )" (s.12, 2. avsnitt under 2.5). Her bør tett fjernes. Det samme gjelder hver enkelt. Her bør det stå "( ) at de støtter elever ( ). Planen skal fungere både for kontaktlærere som kun har undervisning i en og samme klasse og for lærere som har veldig mange klasser. Hva er grunnen til bruken av innovativ i dette avsnittet? Ellers er vel ordet kreativ gjennomgående brukt. Det må i tilfelle gjøres tydeligere hva som er hensikten med å bruke ordet innovativt. Slik at det ikke bare oppfattes som nok et honnørord. Folkehelse er også et samfunnsmål, og ikke bare et mål for enkeltindividet. Dette bør komme frem i teksten. 3. Prinsipper for skolens praksis Kapittel - referanse til høringen Uttalelser fra Oppland fylkeskommune Generelt til kapitlet Tydelig forventningsavklaring skole / hjem. Skolen skal både ha forventninger og stille krav. Elevens ansvar må komme tydeligere frem i hele kapittelet. Foreslår å presisere i innledningen at tilpasset opplæring er lovbestemt og noe alle elever skal ha når de går på skole. 3.1 Tilrettelegging for den enkelte elev Avsnittet om vurderingens formål er uklart, særlig setningen om skolens balansegang, og hva som ligger i uheldige konsekvenser av ulike vurderingssituasjoner. I avsnitt 4 under 3.1 foreslås det å konkretisere "varme relasjoner", eller skrive det på en annen måte. "Varme relasjoner" kan oppfattes veldig forskjellig fra 7

8 lærer til lærer og skole til skole. Den enkelte lærer vil tolke ordet/begrepet på ulike måter. Hva med å benytte ord som trygghet eller omsorg? 3.1 er et viktig kapittel. Dette understreker et viktig verdisyn den enkelte rektor, kontaktlærer, lærer og assistens skal ha som utgangspunkt i arbeidet med alle elever. 3.2 Et inkluderende læringsmiljø 3.3 Profesjonsfellesskap og skoleutvikling Avsnitt 3, 4. setning: Det er uklart hva som ligger i setningen om å "ta dårlige valg". Hva menes med "dårlig"? Hva med å snu på det og si noe slikt som: "Det innebærer også å gjøre den enkelte elv i stand til å ta gode valg, " Hva er grunnen til at det er vurderingsevne og ikke det gode skjønn som det skal være rom for å bruke i utøvelsen av lærerprofesjonen? 8

9 Andre innspill som ikke er dekket gjennom tabellen ovenfor: Ordlyden "Skolen skal": Oppland fylkeskommune støtter formuleringen og mener den gir en konkret bestilling til den enkelte skole på hva den skal levere i forhold til den enkelte eleven i den enkelte undervisningstimen. Formuleringene gir også en tydelig retning i hvilke krav som stilles til oss som skoleeier for de videregående skolene i Oppland. Navnet på dokumentet: Erfaringene fra den gamle generelle delen er at den har levd litt sitt eget liv og har ikke fått den plassen den fortjener ute i klasserommet. Når det utarbeides en ny overordet del ut fra et ønske om å få et mer sammenhengende læreplanverk så er det viktig at også blir et nytt navn. Forslaget "Overordnet del - verdier og prinsipper" er på mange måter et godt utgangspunkt, men er det fortsatt litt for langt og bør navnet si litt mer hva dette faktisk er slags dokument? Fylkesutvalgets mener dokumentet må ha et kort navn som viser at dokumentet skal være grunnlaget for all virksomhet i skolen: Opplæringens verdier (grunnlag) Tilbakemeldinger på spørsmålstillingene som ble sendt ut til skoler, elevråd osv.: 1. Gir ny overordnet del en god beskrivelse av skolens brede samfunnsmandat? Hva er bra og hva savner du? a. Det blir viktig å presisere i teksten at dokumentet gjelder opplæring i både skole og bedrift. b. I kraft av å være en overordnet del av læreplanverket favner dokumentet alle folkegrupper som bor i Norge og som er en del av den norske skolen. Fylkesutvalget mener det er mot sin hensikt at enkelte grupper (eks. samene) nevnes spesifikt, da dette fort kan bli stigmatiserende. "ingen nevnt - ingen glemt" er et passende ordtak i denne forbindelse. c. Definisjonen på hva som ligger i begrepet "skole" og "elev" må komme tydelig frem, og kanskje gjentas med jevne mellomrom i løpet av dokumentet. d. Fra elevråd Vinstra vgs.: Ny overordnet del gir en god beskrivelse av skolens brede samfunnsmandat, men savner litt fokus på det praktiske i skolen. Det er et veldig stort fokus på at elevene skal skjønne det teoretiske og ta ansvar for at de lærer noe, selv om læreren har ansvaret for å legge opp slik at elevene har mulighet til å lære. Ordene evner og ferdigheter blir brukt mye, men 9

10 savner ord som praktisk og aktiv, for å dekke punkter under folkehelse og arbeidsplasser senere i livet som innebærer mye mer praktisk arbeid, enn teoretisk. 2. Står ny overordnet del seg over tid jamfør samfunnsutviklingen? a. Forslaget går ikke spesifikt inn på teknologiske verktøy og hjelpemidler, og vil ha forutsettinger for å stå seg over tid. b. Fra elevråd Vinstra vgs.: Hvis det også blir et likestilt fokus på praktiske og aktiv undervisning, tror jeg at dette dokumentet vil så seg over tid, jamfør samfunnsutviklingen. 3. Tror du ny overordnet del vil bidra til at verdigrunnlaget blir mer synlig i opplæringen? a. Verdigrunnlaget blir ikke automatisk mer synlig i opplæringen gjennom en ny overordnet del. For at dette skal skje er det viktig at skoleeier og skoleledelsen legger til rette for å diskutere og komme frem til hvordan verdigrunnlaget skal inkluderes i den daglige praksisen ute i klasserommet. Fylkesutvalget anbefaler at det blir utarbeidet en god metodisk veiledning for hvordan jobbe med den nye generelle delen. Dette ble blant annet gjort for læreplanene for fag i forbindelse med R94. b. Fra elevråd Vinstra vgs.: Hvis dokumentet blir lagt frem som et styringsdokument for all undervisning i norsk skole, tror jeg at disse verdiene vil bli mer synlige. 4. Hva er ditt/deres hovedinntrykk av dokumentet? Navnet? Innholdet? Språket? Inndeling/struktur? a. Hovedinntrykket er godt. Det er få av avsnittene som føles som "tomsnakk uten innhold" b. Vi utdanner det hele mennesket og det er viktig at den overordna delen henger sammen med læreplanen for det enkelte faget som ett dokument. c. Fylkesutvalget mener at de ulike opplæringsarenaene kan synliggjøres i enda sterkere grad, gjennomgående i hele dokumentet. d. Fra elevråd Vinstra vgs.: Hovedinntrykket er bra, det er ryddig og enkelt å lese, selv om det blir veldig mange av de samme ordene, mye gjentaking, noe som gjør at det kan bli litt rotete. 5. Hvordan kan skolen jobbe for at ny overordnet del og innholdet blir tatt i bruk og bidrar til et verdiløft i skolen? a. Det må settes fokus på den overordnede delen på skolen. 10

11 b. Bruke fellestid til å konkretisere hva den generelle delen betyr for klasserommet, skolekulturen, undervisningspraksisen og vårt ansikt utad. c. Fra elevråd Vinstra vgs.: Det blir viktig at verdiene blir lagt inn i vedtektene som gjelder for den enkelte skolen, for at disse verdiene skal bli mer synlig og mer aktiv i undervisning og holdningsskapende arbeid. Samt at det er viktig at de forskjellige trinnene i skolen følger opp hverandre. Prøveformer osv. bør følges opp på alle skoler i et gitt geografisk område. 6. Hvordan kan skoleeier sikre at ny overordnet del blir en integrert del av skolehverdagen? a. Etterspørre og legge til rette for arbeid med overordnet del b. Konkretisere forventninger knyttet til den overordnede delen og hva Fylkesopplæringssjefen ønsker å se ute på skolene c. Fra elevråd Vinstra vgs.: Skoleeier bør gjøre det klart hva som står i den generelle delen og at den delen overstyrer målene i læreplanen. Og at verdiene og punktene i den generelle planen i forhold til undervisning er satt for at alle i den norske skolen skal finne den metoden som gjør at de lærer best. 11