BØ SENTRUM. Planprogram for rullering av områdereguleringsplan. Fastsett av hovudutval for plan, teknikk og næring 29.8.

Transkript

1 BØ SENTRUM Planprogram for rullering av områdereguleringsplan Fastsett av hovudutval for plan, teknikk og næring (sak 73/17)

2 1 Bakgrunn 2 2 Formål med planarbeidet 2 3 Rammer for planarbeidet Nasjonale føringar Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging Statlege planretningsliner som er relevante for planprosessen Folkehelselova Regionale føringar Regional plan for areal og transport i Telemark Lokale føringar Kommuneplanens samfunnsdel Kommunenplanens arealdel Planstrategi for Bø Plan for bustadpolitikk Interkommunal kommunedelplan for kulturminne for Bø og Sauherad Program for reguleringsarbeidet Plantype Avgrensing 5 5 Plantema og utgreingsbehov Fortetting Handel, næring og offentlege funksjonar Parkering og gatebruk Byrom og uteareal Kulturarv og estetikk Kollektivtrafikk, sykkel og gange Grøntstruktur Flaum og overvann Støy Grunnforhold Oppheving av eldre reguleringsplanar 8 6 Organisering 9 7 Prosess, framdrift og medverknad Framdrift og fristar Informasjon og medverknad Gjennomførte medverknadsprosessar Varsel om oppstart og høyring av planprogram Utarbeiding av planforslag Høyring og offentleg ettersyn Informasjon 10 side 1

3 Kva er eit planprogram? Eit planprogram er eit grunnlag for planarbeidet, jf. plan- og bygningslova 4. Programmet skal avklare rammer for og formål med planarbeidet, framdrift, medverknad og behov for utgreiingar. Forslag til planprogram sendast på høyring saman med varsel om oppstart av planarbeidet. Dersom offentlege styresmakter på bakgrunn av planprogrammet vurderer det slik at planen kjem i konflikt med nasjonale eller regionale omsyn, skal dette kome fram i denne fasen. Planprogrammet fastsetjast av hovudutval for plan, teknikk og næring etter høyring. 1 Bakgrunn Bø kommune har over fleire tiår opplevd sterk vekst i folketalet og Bø sentrum har utvikla seg til eit regionalt reiselivs-, handels-, kultur- og utdanningssenter. I regional plan for areal og transport for Telemark har Bø sentrum status som regionalt senter. Gjeldande områdereguleringsplan vart vedtatt i 2007, med endringar i Også dei siste 10 åra sidan sentrumsplanen først vart vedtatt, har det skjedd ei rivande utvikling i sentrum. I planstrategi for Bø kommune har kommunestyret prioritert rullering av områdereguleringsplanen. Dei to sentrale sentrumsgatene Bøgata og Stasjonsvegen er hhv. riksveg og fylkesveg med høg trafikk I prosjektet Bygdepakke Bø jobber kommunen saman med Statens vegvesen, Telemark fylkeskommune, Fylkesmannen i Telemark og Bane Nor for å redusere intern biltrafikk i Bø sentrum. Gjennom prosjektet er det utført ei rekke analyser og utgreiingar som peiker på behov for å rullere områdereguleringsplan for Bø sentrum for å oppnå målsettinga om redusert intern biltrafikk. Avgrensinga av sentrum er vedtatt i kommuneplanens arealdel. 2 Formål med planarbeidet På bakgrunn av føringane i kommuneplanens samfunnsdel og erfaringar med gjeldande plan, er det formulert følgjande hovudmål for planarbeidet: legge til rette for eit attraktiv sentrum med urbane kvalitetar legge til rette for betre folkehelse fortette med bustader, næring og offentlege funksjonar prioritere gange, sykkel og kollektiv for å redusere transportbehovet redusere konfliktane mellom Bøgata som gjennomkøyringsveg og sentrumsgate revurdere dagens norm for parkering og vurdere nye parkeringsløysingar revurdere dagens føringar for byggeskikk og arkitektonisk utforming for å sikre både estetiske omsyn og krav til energieffektivitet, miljø og universell utforming Resultatmålet for planarbeidet er å få ein revidert områdereguleringsplan for Bø sentrum der det er gjort ei heilskapleg gjennomgang av interessene i arbeidet med sentrumsutvikling. 3 Rammer for planarbeidet 3.1 Nasjonale føringar Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging Staten forventar at kommunane i si planlegging bidrar til gjennomføring av nasjonal politikk innanfor tema: Gode og effektive planprosessar side 2

4 Berekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavenlege by- og tettstadområde Særleg det siste temaet er sentralt for denne planprosessen. Her er forventningane knytt til fortetting, etablering av arbeidsplassar, bustader, handel og møteplassar i sentrum, høg arealutnytting ved kollektivknutepunkt, tilrettelegging for gange og sykkel, nytte m.a. arkitektur og grøne element i sentrumsutvikling, unisversell utforming og tilrettelegging for fysisk aktivitet og trivsel Statlege planretningsliner som er relevante for planprosessen Bustad-, areal- og transportplanlegging (2014) Planretningslinene slår fast at det skal takast omsyn til overordna grøntstruktur, overvasshandtering, viktig naturmangfald, god matjord, kulturhistoriske verdiar og estetiske kvalitetar, og at kulturminne og -miljø bør takast aktivt i bruk som ressursar i by- og tettstadutviklinga. Det skal vere høg arealutnytting rundt kollektivknutepunkt, fortetting av eksisterande byggeområde før nye vert tatt i bruk, prioritering av infrastruktur for kollektivtransport, styrke sykkel og gange som transportform gjennom samanhengande g/snett med høg kvalitet. Barn og unge sine interesser i planlegginga (1995) Kommunen skal vurdere konsekvensar for barn og unge og organisere planprosessen slik at synspunkter som gjeld barn som berørt part kjem fram, og at ulike grupper barn og unge får høve til å delta Folkehelselova Plan- og bygningsloven er sentral i folkehelsearbeidet etter folkehelselova. Omsynet til helsa i befolkninga skal ivaretakast i all kommunal og regional planlegging. 3.2 Regionale føringar Regional plan for areal og transport i Telemark Føremålet er å styrke eksisterande by- og tettstadsentra og bidra til effektiv arealbruk og miljøvenlege transportval, d.v.s. unngå ei utvikling som fører til byspreiing, bilavhengigheit og dårlegare tilgjenge for dei som ikkje disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå ei meir berekraftig og robust by- og tettstadutvikling og avgrense klimagassutsleppa. Føresegner og retningsliner som vil vere førande for dette planarbeidet er m.a. krav om maksimumsnorm for bilparkering og minimumsnorm for sykkel, fortetting og tilrettelegging for gåande og syklande. 3.3 Lokale føringar Kommuneplanens samfunnsdel Samfunnsdelen av kommuneplan for Bø har tre satsingsområde: 1. Bø regionsenter i Telemark 2. Bø ein nyskapande kommune 3. Bø ein god stad å bu For satsingsområda er det fastsett målsettingar og strategiar for å nå desse. Særleg relevant for denne planprosessen er fylgjande strategiar: Vidareutvikle pendlartilhøva for buss og tog Skape attraktive møteplassar i sentrum Legge til rette for eldre som vil etablere seg sentrumsnært og for rimelege bustader for nye etablerarar og hushald med ein person Redusere arealforbruk pr innbyggar til utbyggingsføremål Legge til rette for å vidareutvikle stasjonsområdet som senter for kollektivtrafikk i arealplanar Planlegge bustadbygging nær stasjonsområdet for å styrke trafikkgrunnlaget Bø kommune skal i areal- og reguleringsplanar legge til rette for fortetting av sentrale tomter Redusere konfliktane mellom Bøgata som gjennomkøyringsveg og sentrumsgate side 3

5 3.3.2 Kommunenplanens arealdel Planområdet er i kommuneplanens arealdel i hovudsak avsatt til sentrumsformål (brunt). Områda som skal innlemmast i planen, men som ligg utanfor gjeldande plan er sett av til bustad, offentleg bygg, jernbaneformål og veg, sjå Figur 1. Store delar av sentrum ligg innanfor fareområde for kvikkleire, vist med raud skravur. Kommuneplanen med føresegner er å finne i webkartet på kommunen si heimeside. Følgjande føresegner er knytt til sentrumsformålet ( 15): Tenesteyting med høg besøksfrekvens, t.d. NAV, skattekontor, kino, bibliotek og kulturhus skal lokaliserast innanfor sentrumsområdet. Innanfor føremålet leggast det ikkje restriksjonar på omfang av handelsverksemd. Storleik, form og lokalisering skal m.a. ha som mål å bidra til å skape gode uterom og møteplassar som gir intimitet og tryggleik. Bygg skal ha fasadar og inngangar som bevisst vender seg til uteområda. Vareleveranse skal fortrinnsvis leggast til den side av bygget som gir optimal trafikkløysing og minst konflikt med mjuke trafikantar. Figur 1 Utsnitt av kommuneplanens arealdel for planområdet Planstrategi for Bø I planstrategien er rullering av områdereguleringsplan for Bø sentrum prioritert i 2017, m.a. på bakgrunn av analyser utført i regi av Bygdepakke Bø Plan for bustadpolitikk Fylgjande mål og tiltak i plan for bustadpolitikk er relevante: - Kommunen skal drive ein aktiv bustadpolitikk der ein gjennom ulike reguleringsplanar og rask saksbehandling legg forholda til rette for etablering av bustadar i tråd med marknadens og befolkningas behov. - Kommunen har gjennom reguleringsplanar eit ansvar for å leggje forholda til rette for at ein får ein differensiert bustadstruktur med ulike typer bustadar og gjennom det dekke ulike individuelle behov. - Kommunen skal leggje til rette for bustadutbyggingar som sikrar ein klimavenleg drift og forvaltning. Ein skal i alle større utbyggingar sjå på moglegheitane for bruk/utbygging av gang- og sykkelvegar og om utbygginga støtter arbeidet med å få på plass kollektivtrafikkløysingar eller på anna vis støttar eksisterande løysingar. - Bø kommune skal samarbeide med SiTel i arbeidet med å leggje til rette for etablering av gode bustadløysingar for studentane i Bø side 4

6 3.3.5 Interkommunal kommunedelplan for kulturminne for Bø og Sauherad Det er ei målsetting i planen at Bø kommune skal ivareta viktige kulturmiljø og kulturminne. Relevante strategiar for å nå denne målsettinga i arbeidet med sentrumsplanen er: Styrke verdiskaping og næringsutvikling gjennom bruk av kulturarven Prioritere arealbruk som fremjar attraksjon, livskvalitet og folkehelse Legge til rette for bevaring og forsvarleg bruk av viktige bygningsmiljø og kulturminne 4 Program for reguleringsarbeidet 4.1 Plantype Planen vil bli utarbeida som ein områdereguleringsplan jf. plan- og bygningsloven Områderegulering er ein kommunal reguleringsplan som skal trekke opp hovudliner for utvikling av staden og legge forutsigbare rammer for seinare detaljreguleringar. Områdereguleringsplan for Bø sentrum er i dag utforma slik at den gjev rammer for utforming av kvartalsvise detaljreguleringsplanar. Det kan vere aktuelt å regulere delar av planområdet så detaljert at det ikkje vil vere behov for detaljreguleringsplan, t.d. Bø stasjon. Bø kommune vurderer planarbeidet til ikkje å utløyse krav om konsekvensutgreiing i jf. pbl Avgrensing Planområdet vil dekke planområdet for gjeldande plan, i tillegg til at eldre, uregulerte bustadområde som ligg inn mot sentrum, Bø stasjon og Bø vidaregåande skule vert tatt inn i planområdet. Gjeldande plan dekker om lag 550 daa. Nytt planområde vil dekke om lag 750 daa, sjå Figur 2. Figur 2 Avgrensing av gjeldande (raud) og ny (blå) plan side 5

7 5 Plantema og utgreingsbehov 5.1 Fortetting I fortettingsanalysa for sentrum utarbeidd gjennom Bygdepakke Bø (Rambøll 2016) er det vist kva for potensiale som ligg i fortetting i sentrum. Denne analysa vil danne grunnlag for drøfting av problemstillinga. Tettstadanalysa for Bø sentrum frå 1994 er også relevant. I gjeldande plan er det ikkje opna for fortetting i særleg grad i dei reine bustadområda. Overordna plan legg no opp til fortetting i sentrum, og det må vurderast i kva grad og korleis både dei reine bustadområda og område for næring skal fortettast, konsekvensar for trafikk, krav til uteareal for born og vaksne, fellesløysingar og kva som skal utløyse krav om detaljreguleringsplan. Det må utarbeidast sol- og skuggestudier slik at fortettingsgrad og byggehøgder vurderast på grunnlag av kunnskap om m.a. konsekvensar for soltilhøve for eksisterande og nye bustader og uteareal/gaterom. Korleis fortette med næring på ei måte som legg til rette for framtidsretta handelskonsept i sentrum? I gjeldande plan er det ikkje opna for bustader i området mellom Møllevegen og Bøsenteret, med unnatak av eigedomane langs Stasjonsvegen. Det må drøftast om det bør opnast for fortetting også med bustader i dette området, og sjå dette i samanheng med gangavstand til kollektivknutepunktet. Det må vidare drøftast korleis arealet til dagens tømmerterminal på Bø stasjon kan fortettast dersom terminalen vert flytt og utnytting av Bane NOR sine areal sør for jernbanesporet jf. mulighetsstudie for Bø stasjon. Gjeldande plan krev kvartalsvise detaljreguleringsplanar før større endring av arealbruk. Det er behov for ei meir presis formulering av plankravet og gjennomgang av krav til dokumentasjon/illustrasjon for detaljreguleringsplanar. 5.2 Handel, næring og offentlege funksjonar Sentrum har i dag ein variert tilbod av forretningar, serveringsstader, kontorer, kulturtilbod og privat og offentlig tjenesteyting. Planen skal legge til rette for variasjon i arbeidsplassar og tilbod/tenester mhp storleik, type varer og tenester. Planen skal legge til rette for eit levedyktig næringsliv med tilstrekkeleg fleksibilitet. 5.3 Parkering og gatebruk I trafikkanalysa som vart gjennomført av Statens vegvesen i forstudiet av Bygdepakke Bø fekk ein verdifull kunnskap om trafikkstraumane i sentrum. Analysa viser at gjennomgangstrafikken berre utgjer om lag 20% av totaltrafikken, d.v.s at det er interntrafikk og trafikk som har Bø som sitt start- eller målpunkt som utgjer mesteparten av trafikken. Vidare går det fram at det ligg eit visst potensiale i Møllevegen for avlasting av sentrumsgatene. Utgreiingar frå Bygdepakke Bø om parkering og gatebruk i sentrum (Asplan Viak 2017) danner verdifullt grunnlag for dette temaet i planprosessen. Planen skal sikre god tilgjenge for alle trafikantgrupper. Det er ønskjeleg å legge til rette for at bilistar vert leda til felles parkeringsområde og at det frå desse områda er attraktivt og gå til ulike gjeremål. I planprosessen skal framtidig parkeringsnorm og parkeringsløysingar vurderast. Det er i dag om lag 3000 parkeringsplassar i sentrum og krav til opparbeiding av p-plassar for kvart enkelt bygg. Fire område skal ha særskilt fokus når det gjeld gatebruk: Området mellom Hellandveg og Gamleveg: Manglande trasé nord-sør for gåande og syklande Kryssområda Gullbringvegen-Bøgata-Gymnasbakken: Behov for tryggare og betre tilrettelagt løysing for gåande og syklande Området mellom Bø stasjon og Bøsenteret: Framtidig trasé for Møllevegen Lektorvegen-Gamleveg inn mot Bø skule: Trafikkavvikling knytt til skulen side 6

8 Som eit delprosjekt i Bygdepakke Bø, vil Statens vegvesen i løpet av hausten 2016 utarbeide ein mulighetsstudie for Bøgata. Dette vil danne grunnlag for løysingar i planen, m.a. når det gjeld utfordrande kryss øvst i gata. 5.4 Byrom og uteareal I planarbeidet må det drøftast kva for krav som bør setjast til utforming og plassering av byrom, både private, felles og offentlege uterom. Byrom bør ha god kvalitet og eit urbant formspråk og det må utgreiast korleis ein gjennom plan kan styre dette. Det må vidare drøftast om det bør leggast inn byggeliner mot gater for å få oppstramma gateløp som opplevast som gode byrom. Høgde på bygg inn mot gater og byrom må vurderast opp mot gatebreidde og avstand til nabobygg for å sikre sol- og lysforhold i gaterommet og for motståande bygg. Sol- og skyggestudier må utareidast og danne grunnlag for drøfting av byggeliner og byggehøgder ut mot gate- og byrom. Det må drøftast kva krav som skal setjast til soltilhøve for uteareal for å sikre bumiljø med kvalitet. Krav til uteopphaldsareal og leikeplassar i gjeldande plan skal revurderast, både innanfor kombinerte formål og reine bustadområde. Ein Veiledende plan for offentlig rom (VPOR) kan vere eit godt verkty for å styre materialbruk og utforming av uterom utover det som kan styrast gjennom juridiske føresegner. Under føresetnad av finansiering, er det ønskjeleg å utarbeide dette parallelt med planarbeidet. 5.5 Kulturarv og estetikk I gjeldande reguleringsplan er ein del eldre bygg sikra gjennom formål bevaring. Det må registrerast kva for kulturminne som gjenstår av verdi i Bø sentrum og utgreiast korleis desse best mogleg kan ivaretakast for framtida. Opplevings- og identitetsverdien av bygga må vere tilhøve som vektleggast ved vurderinga. Fortetting av sentrum betyr store forandringar. Sentrum har i dag ikkje eit heilskapleg arkitektonisk uttrykk. Ei problemstilling i planarbeidet blir å finne føringar for estetikk i eit fortetta sentrum. Tettstadanalysa for Bø frå 1994 vil gje kunnskap som grunnlag for drøftingane. 5.6 Kollektivtrafikk, sykkel og gange Planen skal legge til rette for attraktive, samanhengande forbindelser for gåande og syklande inn og ut av planområdet og innanfor planområdet. Det må setast av tilstrekkeleg areal til framtidig transportbehov inkludert gater med fortau, sykkelfelt, busstopp med leskur, taxihaldeplassar og sykkelparkering. Naudsynte infrastrukturtiltak må knytast opp mot rekkefølgjekrav for utbygging for å sikre gjennomføring. Trafikktryggleik vert eit vesentleg tema når det leggast til rette for auke sykling og gange. Planen må legge rette for godt samband frå sentrumsfunksjonar og campus Bø til Bø stasjon og gje eit tydelig lesbart bybilde. Sykkelplan for Bø vart vedtatt våren Her er hovudnettet for sykkel fastlagt og tilrådd løysing for dei ulike strekningane. Denne planen vil, saman med parkerings- og gatebruksutgreiinga og mulighetsstudiet for Bøgata (hausten 2017), danne grunnlag for løysingar for syklande og gåande i sentrum. Det regionale kollektivknutepunktet Bø stasjon ligg ikkje innanfor gjeldande plan, men skal inkluderast i ny plan. Parkeringskapasiteten er ikkje tilfredsstillande i dag, og gjennom eit mulighetsstudie for Bø stasjon (Rambøll 2017) har aktørane knytt til Bø stasjon vurdert korleis denne kan aukast og korleis området i tilknytning til stasjon kan utnyttast på kort (fase 1, med dagens tømmerterminal) og lengre sikt (fase 2, utnytting dersom tømmerterminalen vert flytt). Dersom finansiering, vil etappe 1 av fase 1 bli detaljprosjektert hausten 2017 og lagt som grunnlag for planen. I planarbeidet må det drøftast korleis området mellom Bø stasjon og Bøsenteret best mogleg kan utnyttast i framtida. side 7

9 5.7 Grøntstruktur Grøntstrukturen i sentrum skal gi rom for rekreasjon, leik, oppleving, fysisk aktivitet, sosialt samvær m.m. og omfattar Evjudalen friluftspark, mindre grøne lommer, grøne element i gater og byrom og vegetasjonsbelte langs vassdraga gjennom sentrum. Grøntstrukturen fungerer ofte som transportåre for mjuke trafikantar, er viktig for biologisk mangfald, trivsel og for klimatilpassing i form av vannhushald og -avrenning. Det må utgreiast korleis framtidig grøntstruktur i sentrum bør vere for best å ivareta desse omsyna og krav til opparbeiding av denne. 5.8 Flaum og overvann Det må utgreiast kva for høgde 200-årsflaumen vil nå for vassdraga gjennom sentrum, slik at ein gjennom planen kan sikre at nye bygg og anlegg vert sikra mot flaum. Det må drøftast korleis ein gjennom føresegner og plankart sikrar ein framtidsretta handtering av auka nedbør. Fortetting i sentrum auker andelen tette overflater og dermed belastninga på overvassystemet. Døme på avbøtande tiltak kan vere grøne tak, lokal magasinering/fordrøying, permable dekker/overflater, regnbed, fordrøyingsdammar ol. 5.9 Støy Hovudvegnettet i Bø sentrum består i hovudsak av fylkes- og riksveg (fv 359, 152, 155 og rv36). Statens vegvesen har nyleg levert oppdatert støyvarselkart for Bø sentrum. Bane Nor har lova tilsvarande for Sørlandsbanen gjennom Bø sentrum. Støydokumentasjon til bruk i planarbeidet skal utarbeidast av sakkunnige. Førebelse berekningar kan nyttast dersom føresegnene sikrar nye støyberekningar på reguleringsplannivå Grunnforhold Tre faresoner for kvikkleire berører planområdet. To av sonene (Bø hotell og Bø sentrum) er godt kartlagde, medan avgrensinga av den tredje (Framstadvegen) er basert på eit svakare kunnskapsgrunnlag. Planen må oppdaterast i tråd med gjeldande kunnskap om utstrekning av faresonene og gjennomførte sikringstiltak. Det leggast ikkje opp til nye grunnboringar. Det er avklart med NVE i tidleg planfase at det vil vere opp til kommunen om ein skal prioritere nye grunnboringar i samband med planarbeidet Oppheving av eldre reguleringsplanar Det kan vere aktuelt å oppheve heile eller delar av fylgjande eldre detaljreguleringsplanar som del av planprosessen: Sone 1 plan 19 Reguleringsplan for Grivijordet Sone 1 plan 27 Reguleringsplan for Bø stasjon og Borgjabrua Sone 2 plan 13 Reguleringsplan for g/s-veg til Forberg Sone 4 plan 4 - Reguleringsplan for Haugeruddalen, del av gnr 44 bnr 1 Sone 4 plan 16 Reguleringsplan for del av Haugeruddalen Ny sentrumsplan kan medføre behov for revidering av enkelte tema i tilsgrensande reguleringsplanar, t.d. områdereguleringsplan for Campus Bø. Behovet for dette må vurderast undervegs i planarbeidet. side 8

10 6 Organisering Planprosessen vil bli organisert som eit prosjekt med PTN-utvalet som prosjekteigar, sjå figur under. Kommunestyret (oppdragsgjevar) Hovudutval for plan, teknikk og næring (prosjekteigar) Kommunalsjef for teknisk (PA - prosjektansvarleg) Arealplanleggar (PL - prosjektleiar) Administrativ prosjektgruppe (PA, PL for Bygdepakke Bø, avd.leiar plan, bygg og oppmåling, GIS-koordinator, PL) Referansegruppe: Planforum* Referansegruppe næring: MTNU, Telemark Turist, gardeigarrepr., Sentrumsringen *Planforum: Barnerepresentant, Midt-Telemark landbrukskontor, miljøhygienisk avdeling, avd. for plan og forvaltning, eining for kultur og fritid, folkehelsekoordinator, råd for funksjonhemma 7 Prosess, framdrift og medverknad 7.1 Framdrift og fristar Forslag til planprogram mai 17 Fastsetting planprogram aug 17 Utarbeiding av plan aug 17-jan 18 1.gongs handsaming mars 18 Offentleg ettersyn mars-apr18 Slutthandsaming juni 18 Frist for å kome med innspel til planarbeidet eller merknader til planprogrammet er Merknader sendast postmottak@bo.kommune.no eller Bø kommune, Teknisk eining, Pb 83, 3833 Bø. 7.2 Informasjon og medverknad Gjennomførte medverknadsprosessar Det vart gjennomført open kontordag i regi av Bygdepakke Bø med besøk av klasser frå barneskulen og ungdomsskulen og ope møte på kveldstid i samband med utarbeiding av gate- og parkeringsutgreiing. Her var skisser for ny gatebruk og mulighetsstudie for Bø stasjon presentert. Skuleklassane registrerte viktige gang- og sykkelakser i sentrum og farlege punkt, og i det opne møtet vart det gitt konkrete tilbakemeldingar på framlegg til ny vegløysingar i sentrum. Det vart også i 2016 gjennomført barnetråkk. side 9

11 7.2.2 Varsel om oppstart og høyring av planprogram I høyringsperioden er det høve til å kome med forslag til endringar i planprogrammet og med innspel til planarbeidet. Alle grunneigarar innanfor planområdet, organisasjonar og offentlege styresmakter vil bli varsla i eige brev, i tillegg til at varsel om oppstart og forslag til planprogram vil bli lagt ut på kommunen si heimeside. I høyringsperioden vil forslag til planprogram leggast fram for kommunalt planforum, og kommunen vil be om at planprogrammet vert drøfta i regionalt planforum i løpet av høyringsperioden Utarbeiding av planforslag Det vil bli gjennomført workshop o.l. i samband med utarbeiding av planen. Ei viktig målgruppe å få med tidleg i planprosessen er gardeigarar i sentrum, Sentrumsringen, grunneigarar i transformasjonsområde og område som vil bli berørt av evt. omlegging av vegar og kryss og bebuarar i område der det er aktuelt å opne for meir fortetting. Prosjektgruppa vil elles involvere berørte partar etter behov undervegs i arbeidet, og vil søke å legge særskilt til rette for involvering av barn og unge. Planforslaget vil bli lagt fram til drøfting i hovudutval for plan, teknikk og næring undervegs, før 1.gongs handsaming Høyring og offentleg ettersyn Planforslaget vil bli lagt ut til offentleg ettersyn i seks veker. Det vil bli arrangert ope møte i denne fasen Informasjon Informasjon om planarbeidet vil vere tilgjengeleg på kommunen si heimeside. Materiale som leggast ut til offentleg ettersyn vil også vere tilgjengeleg på biblioteket, kommunehuset, Gullbring kulturanlegg og hjå teknisk eining på Bekkevoll. Høyringar vert annonsert i Bø blad. Prosjektgruppa vil også legge til rette for informasjon om planarbeidet gjennom redaksjonelt oppslag i media. side 10