Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 40/14 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2015 med treårig prognose og bemanningsplan ephortesak: 2014/1601 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Saken gjelder Statsbudsjettet for 2015 legges fram i begynnelsen av oktober. Universitetsdirektøren legger allerede nå fram sitt foreløpige forslag til intern budsjettfordeling for 2015 slik at enhetene kan komme tidlig i gang med økonomi- og virksomhetsplanleggingen for neste budsjettår. Forslag til budsjettfordeling baserer seg på treårige prognoser som omtales nærmere i denne saken. Prognosen beregner et anslag over statlig bevilgning til UiS i 2015 på 1 173,4 millioner. I tillegg foreslår universitetsdirektøren å anvende om lag 12,5 millioner av tidligere års underforbruk inn i 2015-fordelingen. Totalt fordeles da om lag 1 185,7 millioner kroner i Dette gir en nominell økning totalt på 72,1 mill. (6,5 %) sammenlignet med endelig budsjettfordeling for Realveksten anslås å være ca 3 %, noe universitetsdirektøren vurderer å være et godt budsjett. Som det vil framkomme av vedlegg 1 til saken, innebærer dette realvekst for alle tre fakultetene, samt for Arkeologisk museum. Den foreløpige interne fordelingen av statlige midler gir overordnete rammer for enhetene og vil danne grunnlaget for enhetenes videre budsjettprosess og virksomhetsplanlegging for 2015, og sammen med de 3-årige økonomiske prognosene, den mer langsiktige økonomiske planleggingen. I tillegg til det som framkommer under hver enhet i vedlegg 1, er det totalt satt av 2 millioner kroner som etterfordeles til de aktuelle budsjettenheter som følge av et eventuelt lokalt lønnsoppgjør høsten Universitetsdirektøren har totalt lagt inn forslag om bevilgning av om lag 47,4 millioner kroner til ulike langsiktige og midlertidige tiltak og satsninger. Herunder inngår i underkant av 11 millioner som følge av studieplass-økninger finansiert av KD i tidligere års statsbudsjett og som blir videreført i 2015 (se vedlegg 4). Det ble i 2013 og 2014 totalt satt av 15 millioner kroner for å ta høyde for økte huskostnader som følge av nytt betonglaboratorium (ferdigstilles 2014) og nytt SV-bygg (ferdigstilles 2015). Disse midlene er fra og med 2015 i sin helhet lagt inn i husleiebudsjettet. Videre har universitetsdirektøren foreslått å sette av om lag 11 millioner av bevilgningen for 2015 til å støtte opp om de strategiske utviklingsprosjektene, samt de tverrgående satsningsområdene ved UiS som styret har vedtatt i behandlingen av strategi For å finansiere disse tiltakene foreslår universitetsdirektøren å bruke noe av det økonomiske handlingsrommet som har oppstått etter flere år med regnskapsmessige underforbruk (ref US 03/14, årsregnskapet). Totalt foreslår direktøren å legge til fordeling ca 12,5 millioner kroner mer enn det som forventes i statsbevilgning for Disse midlene fordeles til tidsavgrensede strategiske utviklingstiltak og til investeringer i infrastruktur og utstyr. 1/17

2 Forslag til vedtak 1. Styret godkjenner følgende foreløpige interne finansieringsrammer for 2015, basert på prognoser for statsbevilgningen, og ber universitetsdirektøren framlegge forslag til endelig fordeling når statsbudsjettet for 2015 er klart. Tabell 1: Hovedfordeling 2015 (tall i 1000 NOK) Enhet Foreløpig fordeling 2015 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Felles ressurssenter* Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Studentsamskipnad og studentaktivitet* Bruk/avsetning til produksjonsglatting og balanse* Avsatt til lokale lønnsjusteringer Sum (statsbevilgning) Sum inkl bruk av balanse og produksjonsutjevning * Detaljer framkommer i egne tabeller i saken eller i vedlegg. 2. Studentinnbetalingen 2015 fastsettes til kr. 650,- for både våren og høsten Dette skal dekke semesteravgift til Samskipnaden, Kopinoravgift og undervisningsmateriell. 3. Styret vedtar langsiktige og kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer samt interne omdisponeringer som foreslått av universitetsdirektøren, herunder samlet styrking av tverrgående satsningsområder og utviklingsprosjekter som ligger til strategi 2020, med til sammen ca 11 millioner kroner (se vedlegg 4 merket tverrgående ) 4. Styret vedtar tilskudd til studentaktiviteter og studentsamskipnad som foreslått av universitetsdirektøren (se tabell 4). 5. Styret legger til grunn at det fortsatt er behov for omstilling og tilpasning av aktiviteter. Styret setter av 0,5 millioner kroner til eventuelle omstillingstiltak i Styret vedtar sentral avsetning på 5 millioner kroner i 2015 som ekstraordinær støtteordning for gjennomføring av investeringer og utstyrsanskaffelser i fakultetene og museet i henhold til de innspill som er kommet til budsjettet. Styret forutsetter at fakultetene samlet setter av tilsvarende beløp. 7. Styret forutsetter at fakultetene og museet setter av minst 6 millioner til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder innen forskning. Styret ber universitetsdirektøren i samarbeid med fakultetene rapportere bruken av disse midlene innen utgangen av /17

3 8. Styret vedtar å øke uttellingen (internt) for gjennomførte utvekslingsopphold fra til kroner pr student fra og med Ordningen finansieres ved å omdisponere midler fra resultatkomponenten knyttet til studiepoengproduksjon. 9. Styret ber universitetsdirektøren iverksette en evaluering av den interne budsjettfordelingsmodellen, samt andre relevante deler av den overordnede økonomistyringa ved UiS. 10. Styret forutsetter at fakultetene og museet setter av tilstrekkelige midler for å kunne innvilge forskningsterminer i minst like stort omfang som i året 2013/2014. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 3/17

4 US 40/14 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2015 med treårig prognose og bemanningsplan INNLEDNING Statsbevilgningen utgjør hoveddelen av det økonomiske grunnlaget for planleggingen av virksomheten i kommende budsjettår. Den interne behandlingen av budsjettfordelingen i styret må derfor betraktes som et av de viktigste økonomiske styringsverktøyene for institusjonen, og det er avgjørende at denne er tilpasset institusjonens strategiske utviklingsbehov. Gjennom budsjettfordelingen vil styret, som institusjonens øverste organ, utøve sitt ansvar for oppfølging, planlegging og strategisk utvikling av institusjonens samlede virksomhet. Videre vil den interne fordelingen av statsbevilgningen danne grunnlaget for enhetenes (fakultetene, biblioteket, stabsenhetene og Arkeologisk museum) årlige budsjetter og virksomhetsplaner, og sammen med de 3-årige økonomiske prognosene, den mer langsiktige økonomiske planleggingen. For å komme tidligere i gang med økonomi- og virksomhetsplanleggingen legger universitetsdirektøren fram sitt foreløpige forslag til fordeling av statsbevilgningen allerede i juni, selv om statsbudsjettet ikke legges fram før i oktober. Den foreløpige fordelingen er dermed basert på prognoser for bevilgningen for UiS utarbeider løpende slike prognoser, og den siste oppdateringen er gjort våren 2014 og baserer seg på de forhold som er kjente pr nå. Eventuelle justeringer etter at statsbudsjettet er lagt fram, behandles av styret i november-møtet. Statsbevilgningen utgjør størstedelen av institusjonens totale økonomi. For 2014 utgjør inntektene over statsbevilgningen om lag 85 % av totale budsjetterte inntekter ved institusjonen. Sett i forhold til det høye aktivitetsnivået UiS har, så gir finansieringen fra staten fortsatt relativt stramme rammer for institusjonen. Som det framgår av prognosene for (se eget avsnitt om prognoser, samt tabell 2), vil det økonomiske rommet til ordinær drift og til nødvendig vedlikehold og investeringer i utstyr og infrastruktur holde seg stabilt i neste treårsperiode. For å skape rom for videre utvikling i tråd med den langsiktige strategien, må universitetet fortsatt omstille aktivitetene, i tillegg til å øke tilfanget av ekstern finansiering. Forslag til foreløpig fordeling for 2015 er utarbeidet i tråd med prinsippene i den interne budsjettfordelings-modellen ved UiS, som ble vedtatt av styret i Endringer i forhold til endelig fordeling for 2014 framkommer i vedlegg 1. I forslaget til foreløpig fordeling er det tatt hensyn til produksjonsresultater, øremerkede tildelinger, økt infrastrukturbehov (husleieøkninger knyttet til nytt SVbygg, lab-bygg og leie av andre lokaler) og en rekke kortsiktige og langsiktige strategiske satsninger og tiltak (se vedlegg 4 for detaljert oversikt). Universitetsdirektøren har vurdert innspillene som er kommet fra enhetene og ulike institusjonelle arbeids-grupper. Universitetsdirektøren har funnet rom for å imøtekomme flere av innspillene, og det er totalt lagt inn forslag om å bevilge om lag 47,5 millioner kroner til ulike langsiktige og midlertidige tiltak og satsninger. Herunder inngår i underkant av 11 millioner som følge av studieplass-økninger finansiert av KD i tidligere års statsbudsjett og som blir videreført i 2015 (se vedlegg 4). Det ble i 2013 og 2014 totalt satt av 15 millioner kroner for å ta høyde for økte huskostnader som følge av nytt betonglaboratorium (ferdigstilles 2014) og nytt SV-bygg (ferdigstilles 2015). Disse midlene er fra og med 2015 lagt inn i husleiebudsjettet i sin helhet. Videre har universitetsdirektøren foreslått å sette av om lag 11 millioner av bevilgningen for 2015 til å støtte opp om de strategiske utviklingsprosjektene, samt de tverrgående satsningsområdene ved UiS som styret har vedtatt i behandlingen av strategi Som det framgikk av årsregnskapet for 2013 (US 03/14) har UiS over flere år hatt regnskapsmessige underforbruk. Universitetsdirektøren foreslår i årsregnskapssakene hvordan forrige års underforbruk kan disponeres til ulike tiltak. Imidlertid har det vist seg at disse midlene ikke har blitt utnyttet fullt ut, og 4/17

5 ved inngangen til 2014 hadde UiS et akkumulert underforbruk på statsbevilgningen (over flere år) på om lag 124 millioner. En del av dette underforbruket er «bundet opp» til ulike formål, men en betydelig andel av midlene kan disponeres relativt fritt av styret. Universitetsdirektøren mener det er uheldig at for store deler av midlene fra tidligere års bevilgninger ikke settes inn i virksomheten. Universitetet har en rekke uløste oppgaver og strategiske planer, universitetsdirektøren foreslår derfor å finansiere en del satsninger og tiltak i 2015 (og to påfølgende år) ved å bruke noe av det økonomiske handlingsrommet som har oppstått etter flere år med regnskapsmessige underforbruk. Totalt foreslår direktøren å anvende ca 12,5 millioner kroner mer enn det som forventes i statsbevilgning for Disse midlene fordeles til tidsavgrensede strategiske utviklingstiltak og til investeringer i infrastruktur og utstyr. Som det framgår av prognosen i senere avsnitt i denne saken forventes i 2015 en statsbevilgning på 1173,4 millioner kroner, og sammen med 12,5 millioner kroner i ubrukte midler fra tidligere års bevilgninger, utgjør forslaget til budsjettfordeling 2015 totalt 1 185,7 millioner kroner. Dette er en nominell økning i forhold til endelig fordeling for 2014 på 72,1 millioner (6,5 %). Universitetsdirektøren forutsetter at den faktiske bevilgningen til UiS, etter framleggelse og stortingsbehandling av statsbudsjettet høsten 2014, ikke vil avvike fra foreliggende forslag i vesentlig grad, og vil derfor be enhetene starte arbeidet med virksomhetsplanlegging og budsjettering for 2015 basert på foreliggende forslag til fordeling. Prognoser for bevilgningsfinansiert virksomhet For å gi styret en helhetlig og langsiktig vurdering av den økonomiske situasjonen, gir universitetsdirektøren to ganger i året en orientering om løpende økonomiske framskrivinger for den statsfinansierte delen av virksomheten. Slike prognoser ble sist presentert for styret i november 2013, jf US 87/13. Generelle forutsetninger som legges til grunn for prognosen Forventede inntekter Prognosene baseres på en antakelse om at de statlige basisbevilgningene forblir relativt stabile over tid, samt at Kunnskapsdepartementet ikke endrer på forutsigbarheten som ligger i dagens resultatbaserte finansierings-system. All sikker informasjon om framtidige bevilgninger som ligger i statsbudsjettet blir tatt hensyn til i prognosen. Videre er det i framskrivningene forutsatt en langsiktig pris- og lønnsvekstkompensasjon fra Kunnskapsdepartementet på 3,5 % årlig fra og med Inflasjonen er antatt å bli 2,5 % årlig. Det legges til grunn at studenttall og følgelig studiepoengproduksjon øker med 1,5 % i året fram til og med Dette er i tråd med den vedtatte innfasingen av studieplasser bevilget over statsbudsjettene i perioden Dette er også i tråd med styrets vedtak om opptaksregulering i styresak US 108/10. Forskningsproduksjonen (antallet vitenskapelige publiseringer, samt tildelte midler fra EU og NFR) forutsettes å øke i samme takt som antallet årsverk fra og med 2014 og fram til Forventede kostnader Antallet årsverk (målt som gjennomsnittlig tilsatte årsverk gjennom året) antas å øke med 2,4 % årlig fra 2013 til 2015 for så å øke med 1,1 % årlig fram til og med Veksten antas i hovedsak å følge studenttallsutviklingen fram mot Reallønnsveksten (pr årsverk) ved UiS antas å være høyere enn det Kunnskapsdepartementet legger inn som kompensasjon i statsbudsjettet (se kommentar under oppdatert informasjon ). Husleie og kostnader direkte knyttet til bygg og infrastruktur øker som følge av tidligere vedtak om utbedringer og nybygg. Det antas at disse påløper med full effekt fra og med Ny informasjon fra forrige prognose (oktober 2013) Det er utarbeidet oppdatert bemanningsplan for UiS for perioden fram til 2017 (se eget avsnitt). Årsverksog lønnskostnadsveksten fram mot 2017 antas å utvikle seg i takt med denne. UiS hadde en svakere produksjons-vekst enn ventet i 2013, både innen utdanning og forskning. Blant annet opplever UiS, som i foregående år, at studiepoengproduksjonen pr student avtar. I tillegg hadde UiS, for andre året på rad, 5/17

6 nedgang i antall publikasjonspoeng. Dette oppveies imidlertid av positiv utvikling på de øvrige forskningsproduksjonsmålene, særlig gjelder dette økning i tilfanget av forskningsmidler fra EU. Samlet sett gir derfor ikke produksjons-endringene store utslag i prognosen fram mot 2017, sammenlignet med tidligere prognoser. 6/17

7 Dette gir en prognose for statlig finansiert virksomhet som oppgitt i tabell 2. Tabell 2: Prognose , pr mai Bevilgning KD (inntektsført) Merinntekter BFV (stipulert)* Sum driftsinntekter BFV Endring i prosent 7,8 % 5,9 % 5,6 % 4,3 % 4,0 % Lønnskostnader og konsulenttjenester Endring i prosent 5,9 % 6,7 % 6,1 % 5,1 % 5,1 % Husleie, energi og eksternt renhold Endring i prosent 3,9 % 3,3 % 9,4 % 3,6 % 2,0 % Driftskostnader utenom lønn og husleie Drift som andel av totalbevilgning 14,0 % 13,9 % 13,0 % 12,6 % 12,1 % Lønn som andel av totalbevilgning 68,7 % 69,2 % 69,5 % 70,1 % 70,8 % Tall i millioner NOK *Merinntekter inkluderer ulike statlige bevilgninger som ikke inngår i den «ordinære» bevilgningen over kap 260 i statsbudsjettet. F.eks bevilgninger over kap 281, samt fra utdanningsdirektoratet. Her er forventet resultat representert med et anslag over hvor stor andel av total bevilgning som er igjen til drift og investeringer når lønns- og huskostnader (inkl. energi) er dekket. Denne andelen var i 2005 på drøyt 17 % og som det framgår av tabell 2 forventes andelen å ligge på i underkant av 14 % i 2014 for så å synke gradvis fram mot Det er mer positive forventninger i de økonomiske utsiktene i prognosen pr mai 2014 enn det var ved forrige prognose i november 2013, jf US 87/13. Anslaget på sannsynlig driftskostnadsandel i 2017 ligger nå 1,5 % høyere enn i prognosene i oktober. Lønnskostnadenes andel av totalbevilgningen Universitetsdirektørens vurdering er at UiS, for å ha «sunn drift» og muligheter for tilstrekkelig vedlikehold og oppgradering av utstyr og infrastruktur, normalt bør ha en driftsandel på om lag %. Når vi vet at lønns-utviklingen ved UiS er høyere, og forventes å holde seg høyere, enn det statsbevilgningen kompenserer for, betyr det i praksis at det fortsatt vil være nødvendig å få til omstilling og rasjonalisering av aktivitetene for å sikre tilstrekkelige midler til drift, investeringer og videre utvikling av universitetet. Universitetsdirektøren har ved en rekke anledninger, sist i årsregnskapssaken for 2013, pekt på at UiS ikke har hatt tilfredsstillende gjennomføring av investeringsplanene. Dette kan ha ulike årsaker, men universitets-direktøren har grunn til å tro at noe av årsaken er at ansvaret for investeringsplaner og rammer i stor grad er delegert til fakultetene selv. Som et mulig tiltak for å koordinere og rasjonalisere arbeidet med å planlegge, prioritere, finansiere og gjennomføre investeringer (utenom bygg) vil universitetsdirektøren utrede muligheten for å utarbeide en overordnet institusjonell investeringsplan ved UiS. Fakultære prognoser og bemanningsplaner til 2017 Litt om de fakultære prognosene fram mot 2017 Universitetsdirektøren har de siste årene lagt fram for styret treårige økonomiske framskrivninger også for de tre fakultetene ved UiS. Framskrivningene er gjort på tilsvarende måte som for institusjonen samlet, og en legger til grunn at budsjettfordelingen skjer i tråd med prinsippene i budsjettfordelingsmodellen også de neste årene. Det er noe større usikkerhet knyttet til hvor store fakultære ulikheter som vil inntreffe ift lønnskostnadsutviklingen, men i utgangspunktet kan det antas at årsverksutvikling og lønnsutvikling ved fakultetene følger samme mønster som for institusjonen samlet. I tabellene i vedlegg 6 framkommer forventet internbevilgning 1 og forventet fast lønnskostnad pr fakultet i perioden Det er verdt å merke at lønnskostnadene er beregnet basert på antallet 1 Ihht budsjettfordelingsmodellen. 7/17

8 årsverk med ordinær (fast eller midlertidig) tilsetning på bevilgningsfinansiert virksomhet. Årsverksgrunnlaget er konsistent med det som oppgis i fakultetenes bemanningsplaner fram mot 2017, se vedlegg 7 (Bemanningsplan ). Handlingsrommet måles her som det fakultetet kan fordele til drift, investeringer og innleie av variabel arbeidskraft når ordinære lønnskostnader er dekket inn. Som det framgår av tabellene i vedlegg 6, vil det økonomiske handlingsrommet utvikle seg noe forskjellig ved de ulike fakultetene i kommende treårsperiode. Fakultetene har også noe ulikt behov for midler til drift og investeringer. Det teknisk vitenskapelige fakultet har det største ressursbehovet i og med drift og vedlikehold av flere laboratorier. Universitetsdirektøren har bedt fakultetene selv om å definere hvor stor budsjettandel de anser for å være fornuftig og «avsette» utover det som trengs for å dekke lønnskostnadene. Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet oppgir å måtte avsette mellom 15 og 20 % av budsjettet til drift og investeringer. Som det framgår av tabellene i vedlegg 6, oppnår TN dette i prognoseperioden når en inkluderer et anslått nettobidrag fra eksterne prosjekter på i overkant av 3 %. Det samfunnsvitenskapelige fakultet oppgir på sin side et mål om å kunne avsette 7 % av totalbudsjettet til drifts- og investeringsformål. Også SV-fakultetet har nå utsikter til å ha et tilfredsstillende økonomisk handlingsrom fram mot Det humanistiske fakultet har som mål å ha en drifts- og investeringsandel som utgjør ca 9 % av totalbudsjettet. HUM har utsikter til å kunne holde seg innenfor dette målet. Det er verdt å merke at prognosene er beheftet med en viss usikkerhet. Den viktigste forutsetningen for at disse skal holde, er at ikke «årsverksrammene» som enhetene selv har lagt til grunn i sine bemanningsplaner overskrides. Alle fakultetene, samt Arkeologisk museum legger pr mai 2014 til grunn bemanningsplaner som etter universitetsdirektørens oppfatning virker realistiske og fornuftige gitt utsiktene på inntektssiden. Universitetsdirektøren varslet i 2012 en plan om å nedbemanne administrasjonen med 3 årsverk pr år i perioden 2013 til 2015, slik at samlet årsverkstall i stabs- og støtteenhetene ikke overskrider 206. Pr april 2014 var antallet årsverk i stabs- og støtteenheter 208 (gjennomsnitt siste år). Som det framkommer av den reviderte bemanningsplanen (vedlegg 7) planlegger stabs- og støtteenhetene med en samlet bemanning på drøye 215 årsverk i Universitetsdirektøren ser at det i takt med den generelle veksten ved UiS også legges arbeidspress på stab og støtte, men vurderer det som nødvendig å foreta en helhetlig gjennomgang på de administrative funksjonene med tanke på å finne muligheter for effektivisering. Litt om lønnskostnader og bemanningsplaner I hele perioden fra oppstarten av omstillingen i 2009 ( Balansert omstilling for utvikling ) har universitetet hatt fokus på å ha kontroll på aktivitets- og lønnskostnadsveksten. Lønnskostnadene utgjorde på det meste nærmere 100 % av totalbudsjettet ved enkelte fagenheter. Dette forholdet har forbedret seg gradvis siden omstillings-arbeidet startet, og det arbeides fortsatt aktivt med å sikre god «kobling» mellom strategiske planer, aktivitetsøkninger (-endringer), bemanningsendringer og lønnskostnader. Langsiktige bemanningsplaner, som blant annet skal tjene det formål å skape bedre samsvar og realisme mellom framtidig økonomiske rammer (gjennom prognosene) og framtidige aktivitets- og bemanningsnivå, ble utarbeidet for første gang våren Disse planene har blitt revidert våren 2014 og en oppsummering følger som vedlegg 7 i denne saken. Slik universitetsdirektøren vurderer det har arbeidet med bemanningsplaner så langt gitt gode resultater, og som det også framgår av avsnittet over, er det nå godt samsvar mellom bemanningsplanene og de forventede økonomiske rammene ved enhetene. Universitetsdirektøren vil imidlertid se nærmere på helheten i bemanningsplanene for stabs- og støtteenheter. Hovedmomenter i forslaget til fordeling for I det følgende gis en kort redegjørelse for hvordan forslaget til foreløpig fordeling for 2015 har framkommet. Fordelingen for 2015 vist på grunnenhetsnivå ligger som vedlegg 1 til saken, mens kortsiktige og langsiktige strategiske satsninger og videreføringer er listet opp i vedlegg 4. I vedlegg 2 gis også en samlet oversikt over eventuelle permanente basisjusteringer (omdisponeringer mellom grunnenhetene) som er gjort i 2014 og 2015 som følge av blant annet vedtak i styret og interne vedtak i fakultetene. Basiskomponent inkludert husleie Basisbevilgningene er ment å utgjøre et stabilt og langsiktig element i enhetenes budsjettildeling. I overgangen til ny budsjettfordelingsmodell ble det etablert et basisutgangspunkt, som ble dimensjonert i 8/17

9 2009 og pris- og lønnsjustert for Fra og med 2011-fordelingen legges basis og langsiktige strategiske satsninger (og eventuelle permanente strategiske omdisponeringer) gjort året før sammen og justeres med forventet lønns- og priskompensasjon. For 2014 la Kunnskapsdepartementet til grunn en generell lønns- og prisvekst på 3,5 % i sektoren. Universitetsdirektøren mener det er grunn til å forvente at denne kompensasjonen holdes på samme også neste år, og legger derfor til grunn 3,5 % i forslaget til fordeling for Det forventes fortsatt at den reelle lønnsglidningen ved UiS vil ligge noe høyere enn det Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn. Økt aktivitet, realøkninger i lønnskostnadene og realøkning i huskostnadene vil bidra til at budsjettsituasjonen ved enhetene reelt vil være på samme nivå som i 2014, tross relativt god nominell vekst ved alle enheter. Det er i budsjettforslaget for 2015 fullt ut tatt høyde for forventede økninger i huskostnader som følger av nybygg, samt behov for å leie deler av OD-bygget i Basiskomponenten utgjør 68,1 % av samlet ramme til fordeling i Resultatkomponentene Den resultatbaserte statlige finansieringen er blant annet ment å stimulere til økt studie- og forskningskvalitet, bedre studiegjennomstrømming, samt til effektiv ressursutnyttelse og omstilling av studietilbud i mer etterspørselsdrevet retning. Det er i budsjettfordelingsmodellen lagt vekt på å nedføre relativt sterke produksjonsinsentiver til enhetene, både knyttet til forskning og undervisning. Det er imidlertid tatt høyde for at økonomiske utslag av produksjonsendringer kan være ganske store fra år til år, og at det for enkelte enheter (institutter) kan være praktisk vanskelig å tilpasse seg slike svingninger på kort sikt. Derfor er det lagt opp til å la 4-årige produksjonsgjennomsnitt (og svingningene i disse) ligge til grunn for budsjettfordelingen. UiS har fortsatt produksjonsvekst fra 2012 til 2013 på utdanningskomponentene i finansieringssystemet. Samlet sett er det også vekst i forskningsproduksjonen fra 2012 til Men det har, for andre året på rad, vært nedgang i vitenskapelig publisering. I tillegg opplever UiS (og resten av sektoren) sannsynligvis en relativ forverring i uttellingen på EU-midler (RBO-satsen) i Prognosene fram til 2017 tilsier at UiS fortsatt vil ha produksjonsvekst i årene som kommer, først og fremst på grunn av oppbyggingen av utdanningskapasitet som Kunnskapsdepartementet har lagt opp til, og som enda ikke er fullt ut innfaset i studieprogrammene. Med mindre universitetet blir tilført finansiering for ytterligere kapasitetsøkning forventes produksjonsveksten å flate ut fra og med Det er dessuten verdt å merke seg at fortsatt vekst ved UiS forutsetter at en klarer å opprettholde studiepoengproduksjonen pr student på omtrent samme nivå som i 2013 (ref risikovurderingsavsnittet under). Se også avsnitt om glatting av produksjonsresultater. Resultatkomponenten utgjør 28,3 % av samlet ramme til fordeling i Studiepoeng og utveksling Produksjonskomponenten knyttet til undervisningsdelen av virksomheten omfatter produserte studiepoeng (avlagte eksamener), samt antall innkommende og utreisende utvekslingsstudenter. Det er produksjonen for 2013 som ligger til grunn for UiS sin bevilgning for UiS har opplevd relativt sterk vekst i studiepoeng-produksjonen i perioden I og med fortsatt tilførsel av nye studieplasser (sist i statsbudsjettet for 2014), kan produksjonsveksten antas å fortsette til og med 2017 før den flater ut. I 2015 fordeles totalt 299 millioner som resultat av produserte studiepoeng og utvekslingsopphold i Dette er en nominell økning på 19,6 millioner (7 %) fra Endret uttelling for studentutveksling i budsjettfordelingsmodellen fra og med 2015 (Se avsnitt om «institusjonelle utviklingsprosjekter » nedenfor). Universitetet har over lengre tid hatt utfordringer med å øke antallet studenter som velger å ta et utvekslingsopphold i utlandet. En arbeidsgruppe har i vår utredet de interne forholdene rundt studentutveksling, og har som del av sin innstilling vurdert at insentivene som ligger i finansieringsmodellen til KD er for svake. Hvert utvekslingsopphold (både utreisende og innreisende) utløser for UiS et beløp på kr 7500,- pr student etter gjennomført opphold. Potensielt tap av studiepoenginntekter gjør sannsynligvis at noen institutter/studieprogrammer ikke ønsker å sende sine studenter på utveksling. For å styrke de interne insentivene til å øke utvekslingsomfanget, foreslår universitetsdirektøren at en i budsjett-fordelingen legger til grunn et beløp på kr ,- pr student ved gjennomført opphold. Dette vil medføre at fakultetene (gitt antall utvekslingsopphold i 2013) øker sin pott på resultatfinansiering (på utveksling) med 9/17

10 ca 2,6 millioner i For å finansiere ordningen foreslår universitetsdirektøren å redusere (den interne) potten til fordeling for produserte studiepoeng. Forskning og vitenskapelig publisering Resultatkomponenten knyttet til forskningsproduksjon er firedelt og knytter seg til vitenskapelig publisering (publikasjonspoeng), antall doktorgradsdisputaser samt institusjonens tilfang av forskningsfinansiering fra hhv Norges forskningsråd (NFR) og EU i Når det gjelder forskningsfinansieringen har den faglige toppledelsen ved UiS vært opptatt av at produksjonsinntektene fordeles slik at det gir gode insentiver på forskergruppenivå. Rektormøtet har derfor rådet fakultetene/instituttene til å føre minst 40 % av produksjonsinntektene (benevnt RBO i vedlegg 1) ut til den enkelte produserende faggruppe. Omfanget av samtlige komponenter knyttet til forskningsproduksjon har vært i vekst ved UiS i perioden , selv om vi tidvis har hatt nedgang på enkelte av produksjonskomponentene. Også fra 2012 til 2013 har UiS samlet sett hatt en oppgang i forskningsproduksjon, på tross av nedgang (for andre året på rad) innen «vitenskapelig publisering». Satsene som departementet gir for forskningsproduksjonen bestemmes utfra en såkalt «målestokkonkurranse». Det vil si at KD legger en fast sum til fordeling på hele forskningsproduksjonen, og så er det produsert volum som avgjør «stykkprisen». I og med vedvarende vekst i sektoren på alle produksjonskomponentene, har satsene gradvis blitt svekket i hele denne perioden, noe som medfører at institusjonene bare delvis blir kompensert økonomisk for den faktiske samlede resultatforbedringen innenfor forskning. I 2013 opplevde sektoren en betydelig vekst i tilfanget av forskningsmidler fra EU. Dette forventes å medføre en betydelig nedgang i satsen knyttet til EU i budsjettet. For UiS medfører dette et forventet «relativt inntektstap» på om lag 3 millioner kroner. Dersom dette ikke kompenseres for i statsbudsjettet, foreslår universitetsdirektøren å bruke noe av de avsatte «produksjonsutjevningsmidlene» i Dette kommer direktøren tilbake til styret med i november (se også avsnitt om «glatting av produksjonssvingninger»). I 2015 fordeles totalt om lag 37,3 millioner som følge av forskningsproduksjon i Dette gir en nominell økning på om lag 2,7 millioner (7,8 %) i forhold til 2014-fordelingen (endelig). Økningen skyldes i hovedsak at tilfanget på forskningsfinansiering fra NFR og EU har økt betydelig fra 2010 til Formidlingskomponent I forbindelse med innføring av ny budsjettfordelingsmodell i 2010, ba styret om at det fra 2011 også skulle implementeres en egen resultatkomponent knyttet til formidlingsaktiviteten ved institusjonen, jf US 99/09. Det ble i 2011-fordelingen avsatt 2 millioner kroner til dette formålet, 1 million gjennom reduksjon i publiseringskomponenten og 1 million tilført i friske midler. Midlene blir fordelt etter poengproduksjon i Det foreslås at formidlingskomponenten videreføres med samme beløp også i I vedlegg 5 framkommer oversikt over produksjon i 2013, samt budsjettildeling for 2015 pr fagenhet. Glatting av produksjonssvingninger fra 2010 til 2013 Som følge av at det brukes 4-årige produksjonsgjennomsnitt (perioden ) som grunnlag for tildeling til enhetene, betyr det at UiS i perioder med produksjonsvekst vil sette av noe av produksjonsresultatet for å ta høyde for senere års eventuelle produksjonsreduksjoner. Produksjonen i 2013 var høyere enn snittet for siste 4-årsperiode (totalt sett), men i og med at det forventes fortsatt produksjonsvekst fram mot 2017, foreslår universitetsdirektøren at avsetningen til produksjonsglatting ikke trenger å økes ytterligere i Størrelsen på avsetningen til eventuell framtidig produksjonsnedgang må vurderes ved hver budsjettfordeling med utgangspunkt i en risikovurdering av studie- og forskningsproduksjonen de nærmeste åra (se for øvrig avsnitt om risikovurdering i denne saken). Samlet avsetning for å møte eventuell produksjonsnedgang fra og med 2016-budsjettet blir da på drøye 24,1 millioner kroner ved utgangen av 2015, jf tabell 3. Tabell 3: Balanseposter som følge av resultatglatting over tid Inngående balanse Overført fra studiepoeng og utveksling til balanse /17

11 Overført fra publiseringspoeng til balanse Herav overført fra RBO til balanse Fordelt fra balanse i Sum avsetninger (UB) produksjonsglatting STRATEGISKE SATSNINGER OG OMDISPONERINGER 2015 I budsjettfordelingsmodellen er de strategiske satsningene splittet i en langsiktig og en kortsiktig del. Videre har en latt de langsiktige strategiske satsninger (både positive og negative beløp) fungere som en dynamisk justering av basisfinansieringen i påfølgende år. Dette tydeliggjør at en langsiktig satsning nødvendigvis binder opp den langsiktige ressursbruken i den tidsperioden satsningen er lagt inn for. Bevilgninger knyttet til nye aktiviteter og tiltak, eventuelt videreføringer av tidligere års aktiviteter og tiltak, er listet opp i sin helhet i vedlegg 2. Der oppgis også universitetsdirektørens forslag til eventuelle interne omdisponeringer. Strategiske omdisponeringer foretatt på fakulteter og øvrige enheter i 2014 er også oppgitt i egen tabell i vedlegg 4. Det er verdt å merke at de strategiske satsningene både kan være gitt institusjonen i oppdrag fra Kunnskaps-departementet, eller være gjort som følge av universitetets egne prioriteringer. I det følgende trekkes fram noen av de viktigste forslagene til strategiske satsninger for Langsiktige strategiske satsninger og omdisponeringer Hoveddelen av beløpet under langsiktige strategiske satsninger er videreføringer av Kunnskapsdepartementets (KD) tildeling av studieplasser i statsbudsjettene for 2011, 2012 (RNB) og I tillegg kommer videreføring av den generelle basisstyrkingen av grunnskolelærerutdanningene som startet fra og med 2011 (og som er fullt ut implementert med siste halvårsvirkning i 2015). I statsbudsjettet for 2014 ble UiS i tillegg tilført finansiering for 14 nye stipendiatstillinger. 2/3-års effekt av disse kommer i 2015-budsjettet, og utgjør ca 9,5 millioner kroner. Langsiktige bevilgninger til aktivitetsøkninger fra KD utgjør om lag 22,4 mill i I fordelingene i 2013 og 2014 ble det til sammen satt av 15 millioner for å ta høyde for framtidig økning i husleieforpliktelse. Full husleie på nybyggene forventes å påløpe, med 3 millioner i 2014 (betong-lab) og 12 millioner fra og med 2015 (SV-bygg). Fra 2016 må universitetet ta høyde for ytterligere husleieforpliktelser knyttet til leie av kontorlokaler i OD-bygget. Universitetsdirektøren vil komme tilbake til den budsjettmessige håndteringen av dette i forbindelse med fordelingen for En andel av midler som tilføres universitetet ved tildeling av ny studieplass- og/eller stipendiatfinansiering avsettes sentralt ved institusjonen med det formål å sikre at nødvendig felles infrastruktur og støttetjenester styrkes i takt med økninger i kjerneaktivitetene. For 2015 utgjør denne avsetningen (akkumulert) om lag 5,4 millioner. Universitetsdirektøren foreslår å omdisponere 4,5 millioner av disse i 2015 for å styrke ulike fag- og fellesenheter og -tjenester; Arkeologisk museum gis en generell basisstyrking på 1 million kroner, Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring styrkes med 0,8 millioner (tilføres ett årsverk innenfor anskaffelser), NettOp gis en basisstyrking på 1,0 millioner, budsjettet for ulike fellesoppgaver (ligger til HR og AØV) styrkes med 1,0 millioner, og IT-investeringsbudsjettet styrkes med 0,7 millioner kroner i UiS sitt «faste» årlige budsjett til IT-investering utgjør da 6,5 millioner kroner fra og med I styresak US 44/14 legger universitetsdirektøren fram forslag til opptaksrammer for Direktøren er bedt av styret om å bruke opptaksrammene aktivt i arbeidet med å utvikle studieporteføljen, blant annet for å bedre utnytte den samlede søkermassen og derigjennom sikre større økonomisk robusthet i studietilbudet. Som del av opptaksrammesaken foreslås det noen omdisponeringer av opptaksplasser mellom studieprogrammer og mellom institutter. Universitetsdirektøren vil i den videre oppfølgingen sikre at de omdisponeringene som foreslås følges opp budsjettmessig i fakultetene. Kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer Modulen kortsiktige strategiske satsninger består i hovedsak av bevilgninger som følger av institusjonens egne prioriteringer. Satsningene framkommer enten som engangsbeløp som ikke automatisk videreføres i senere år, eller som beløp som behovsvurderes fra år til år. I hovedsak omfatter de kortsiktige 11/17

12 bevilgningene institusjonelle felleskostnader, men i noen tilfeller er de knyttet til en spesifikk fag- eller administrativ enhet. Institusjonelle utviklingsprosjekter I forbindelse med revisjonen av strategi for Universitetet i Stavanger , vedtok styret (juni 2013) en tverrgående institusjonell handlingsplan der det ble konkretisert fire såkalte institusjonelle utviklingsprosjekter. Disse utviklingsprosjektene skal danne grunnlag for utvikling og bedre gjennomføring av de høyest prioriterte delene av strategien. Det ble høsten 2013 nedsatt arbeidsgrupper med bred representasjon for å utrede/utvikle sakene. De områdene det er fokusert på i dette arbeidet er (i) internasjonalisering gjennom studentutveksling, (ii) studentaktiv læring og moderne undervisningsformer, (iii) innovasjon og entreprenørskap (i utdanningene), og (iv) samfunnskontakt og UiS som regional drivkraft. Flere av arbeidsgruppene har spilt inn i budsjettprosessen ulike behov for tiltak som krever at det settes av økonomiske ressurser. Universitetsdirektøren har derfor i sitt forslag lagt vekt på å tilføre ressurser til de fire utviklingsprosjektene, samt til de to (allerede eksisterende) tverrgående strategiske satsningene («læringsmiljø og studiekvalitet» og «økt ekstern finansiering») som ligger i inneværende handlingsplanperiode ( ). Universitetsdirektøren vil foreløpig ikke foreslå konkrete bevilgninger til det enkelte tiltak, men foreslår å samlet avsette 4,5 millioner til de tverrgående satsningene. Disse kommer i tillegg til 2,5 millioner som er øremerket til Uniped-arbeidet (første gang i 2009) og som videreføres også i Universitetsdirektøren foreslår videre å sette av inntil 5 millioner sentralt til investeringer i (vitenskapelig) utstyr og mindre infrastrukturutbedringer. Disse midlene tenkes å inngå i en kostnadsdelingsordning med fakultetene og museet for å stimulere til en raskere gjennomføring av ulike investeringsplaner som ligger i enhetene og som enhetene har spilt inn i budsjettarbeidet som tiltak «utenfor rammen». Det foreslås videre å sette av 3,5 millioner (samme som i 2014) til FRIPRO-ordningen. Fra er det årlig satt av 1 million til oppbygging av et «kommersialiseringsfond». Fra og med høsten 2014 ble det forutsatt at vikarstipendordningen («forskningsterminer») ville bli finansiert innenfor fakultetenes ordinære økonomiske rammer. Som nevnt tidligere har UiS over noen år akkumulert midler som følge av regnskapsmessige underforbruk. Mye av det samlede underforbruket ligger til fakultetene (som har med seg mer-/underforbruk fra et budsjettår til det neste). Universitetsdirektøren er kjent med at fakultetene tar hensyn til eventuelle akkumulerte midler i sin langsiktige planlegging. Direktøren mener likevel det er uheldig med for store akkumulerte reserver på enhetsnivå, og om det viser seg at fakultetene fortsetter å generere betydelige underforbruk, vil direktøren i kommende budsjetter (fra og med 2016) måtte vurdere om det bør settes inn tiltak fra styrets side for å fordele/omdisponere ressursene til områder/enheter der det er større behov. De øremerkingene som foreslås i 2015-budsjettet, det være seg ordningen med investeringer (der kostnadene delvis dekkes av fakultetene) og pålegget om å øremerke midler til forskningsterminer og programområdene for forskning, er tiltak som direktøren vurderer at det er rom for innenfor fakultetenes eksisterende rammer. Det har i tidligere budsjetter ( ) vært avsatt noen midler sentralt til å støtte ulike omstillingstiltak ved enhetene (i kjølvannet av «bofu»). Direktøren foreslår også i 2015 å avsette om lag 0,5 millioner til slike tiltak. Midlene disponeres av universitetsdirektøren. For øvrig er det i forslaget til 2015-fordeling funnet rom for å bevilge 1 million (årlig i tre år) til ferdigstillelse av kildesikringsprosjekt ved Arkeologisk museum). Til studentaktiviteter og studentsamskipnad foreslår universitetsdirektøren å bevilge 6,56 millioner kroner i Dette ligger på samme nivå som i 2014, men er justert for forventet pris- og lønnsvekst. I tillegg videreføres et beløp på 0,35 millioner avsatt sentralt og øremerket til ulike studentformål. Disse midlene disponeres av direktøren. Kortsiktige og langsiktige strategiske satsninger for 2015 utgjør i om lag 3,7 % av samlet intern budsjettfordeling. Dette er noe lavere enn det har vært de foregående 3-4 årene. I hovedsak skyldes dette at budsjettveksten fra er lavere enn det den var i perioden , og at det derfor er mindre rom for å finansiere strategiske tiltak uten å måtte trekke inn midler fra enhetene. 12/17

13 For en komplett oversikt over kortsiktige og langsiktige satsninger og bevilgninger vises til vedlegg 4. NÆRMERE OM TILDELING TIL STUDENTAKTIVITETER, FELLESTJENESTER, ADMINISTRAJON OG STØTTE Enkelte av beløpene i hovedfordelingen for 2015 omfatter flere ulike budsjettenheter. I vedlegg 2 dekomponeres disse i mer detaljerte oversikter over postene sentrale stabsenheter, øvrig stab og støtte og «felles ressurssenter». En oversikt over institusjonelle fellestiltak ligger i vedlegg 3. Tabellarisk oversikt over tildeling til studentaktiviteter følger nedenfor. 13/17

14 Studenter og studentsamskipnad Universitetsdirektøren foreslår å tildele følgende beløp knyttet til studentvirksomhet og støtte til Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) i Tabell 4: Tildeling til studentvirksomhet og studentsamskipnad 2015 Formål Tildeling 2015 Endring Student Folken Student Stor inkl. fadderordning (220') Rammetilskudd studentsamskipnaden Direkte støtte SiS (husleie) Sum studenter og SiS *I tillegg kommer 350 avsatt til studentformål under institusjonelle fellestiltak (se vedlegg 3) Studentinnbetaling Studentinnbetalingene skal dekke semesteravgiften til Studentsamskipnaden, avgift til Kopinor og undervisningsmateriell ved UiS. Vedrørende semesteravgift legges det foreløpig til grunn samme beløp som i 2014 dvs 410 pr semester. I løpet av høsten 2014 vil det bli behandlet en søknad om heving av semesteravgiften med 50 fra høsten Eventuell økning til 460 pr semester vil bli tatt inn i styresak om endelig fordeling av statsbevilgningen for Direktøren foreslår at andelen som går til dekning av Kopinor-avgift foreløpig holdes uendret fra 2014 til UH-sektorens avtale med Kopinor er forlenget ut september 2014, og vil bli reforhandlet i løpet av høsten Basert på ny avtale vil det kunne bli aktuelt med en endring av beløpet for 2015, basert på økte kostnader og mulige nye elementer i avtalen fra Eventuell endring vil bli behandlet i sak om endelig fordeling Andelen som går til dekning av undervisningsmateriell ble økt fra 40 til 50 i 2014 med bakgrunn i generell prisstigning. Andelen foreslås holdt uendret i Studentinnbetalingen for vår- og høstsemesteret 2015 foreslås etter dette som følger: Tabell 5: Studentinnbetaling 2015 Vår 2015 Høst 2015 Studentsamskipnaden semesteravgift Kopinor Undervisningsmateriell Studentinnbetaling Virksomhetskapital Direktøren foreslår at insentivordningen fra 2010 videreføres i 2015 ved at fagenhetene beholder 100 % av overskuddet fra avsluttede oppdragsprosjekter. Ordningen vurderes i tilknytning til den årlige budsjettfordelingen og direktøren har ikke funnet grunn til å foreslå endringer for Universitetsdirektøren ser for seg at ordningen evalueres i sammenheng med evalueringen av budsjettfordelingsmodellen (se eget avsnitt om «evaluering av budsjettfordelingsmodellen») Vikarstipender (forskningsterminer) og strategisk styrking av programområder for forskning i 2015 Det ble i tidligere års budsjettfordelinger (før 2010) satt av øremerkede midler i det såkalte strategiske handlings-programmet, herunder øremerkede tildelinger til finansiering av vikarstipend (forskningsterminer) og styrking av programområder for forskning. Fra og med fordelingen for 2014 er midler til vikarstipender og programområder lagt inn som en del av rammefinansieringen til enhetene. Enhetene forutsettes å sette av minst 6 millioner av rammen til videre oppfølging og styrking av satsningen på programområder for forskning. Ekstraordinær støtte til vikarstipendordningen ble siste gang gitt for budsjettåret I tråd med styrets vedtak i US 80/12 forutsettes det imidlertid at enhetene, innenfor egne budsjettrammer, innvilger minst samme antall forskningsterminer i 2015 som for året 2012/ /17

15 Resultatmål Årsrapport (tidligere «Rapport og planer») Målene som Kunnskapsdepartementet setter for universitets- og høgskolesektoren framkommer i form av overordnede sektormål og noen utvalgte styringsparametre i orienteringen om forslag til statsbudsjett, samt via årlige tildelingsbrev til institusjonene. Departementet har for øvrig lagt opp til en revidering av målstrukturen for universiteter og høgskoler for 2015 med sikte på forenkling og tydeliggjøring. Departementets målstruktur utgjør det overordnede rammeverket som den enkelte institusjon skal legge til grunn for planleggingen av virksomheten for Det understrekes fra departementets side at styret som øverste organ har ansvaret for å legge planer for den faglige virksomheten samt følge opp at prioriteringer og den faglige utviklingen ved institusjonen er i samsvar med de mål som departementet fastsetter. I dette ligger også at styret skal utarbeide egne virksomhetsmål og styringsparametere tilpasset institusjonens egenart, prioriteringer og særskilte utfordringer. Universitetets faglige og administrative ledelse vil i oppfølgingen av budsjettfordelingen og med grunnlag i vedtatt strategi utarbeide forslag til virksomhetsmål for UiS for Styret vil få «mål, planer og risikovurdering 2015» (del 1 av nåværende «Rapport og planer») til behandling høsten I arbeidet med mål og planer har UiS over tid lagt vekt på å få til en bedre kobling mellom strategi og handling. Dette fokuset har bidratt til omlegging mot en stadig mer enhetlig og helhetlig virksomhetsoppfølging ved institusjonen. Rutiner og innhold i virksomhetsoppfølgingen formidles internt i Rundskriv for plan-, budsjett- og virksomhetsoppfølgingsprosessen (PVO-prosessen) som utarbeides i starten av hvert år. Erfaringen så langt er at dette har bidratt til en tettere integrasjon av de ulike elementene i den samlede virksomhetsstyringen. Risikovurderinger er implementert i alle overordnede planer ved UiS. Som ledd i krav til rapportering og resultatoppfølging for statlige virksomheter, er det fastsatt en ny årsrapport gjeldende fra og med rapporteringen for Årsrapporten skal avlegges innenfor en felles overordnet struktur og vil erstatte nåværende Rapport og planer. UiS har allerede foretatt tilpasninger til den nye årsrapporten ved rapporteringen for Rapportering av resultater for 2014 (tidligere del 2 av Rapport og planer) vil bli presentert for styret i mars-møtet 2015 som en del av den nye årsrapporten. Årsrapporten oversendes Kunnskapsdepartementet og danner bl.a. grunnlaget for dialogmøtene mellom departementet og UiS som avholdes annen hvert år. Risikovurdering Det er, og forventes å være, fortsatt vekst innenfor aktiviteter og økonomi ved Universitetet i Stavanger. Forventet vekst ligger særlig innenfor utdanningene, men regjeringens varslede satsing på forskning innebærer også forventninger til fortsatt styrking av (den resultatbaserte) forskningsfinansieringen i framtidige budsjettildelinger. Hovedutfordringen for UiS vurderes å være evnen til å håndtere den framtidige veksten på en strategisk god måte. I dette ligger behovet for å foreta nødvendige prioriteringer og sikre at beslutninger blir gjennomført. Tilgangen på nødvendig og tilstrekkelig vitenskapelig og administrativ kompetanse vurderes i denne sammenheng å være avgjørende. UiS opplever sterk konkurranse i arbeidsmarkedet innenfor enkelte kompetanseområder, og har til dels betydelige utfordringer med å rekruttere innenfor enkelte prioriterte utdanningsområder. Dette vil kunne gi seg utslag i høyere lønnskostnader og press på det økonomiske handlingsrommet. Rekrutteringsutfordringer i kombinasjon med stor aldersavgang i den vitenskapelige staben kan igjen føre til svekket studiekvalitet og gjennomstrømming i utdanningene. Dette vil på noe sikt kunne medføre lavere studiepoengsinntekter og ytterligere press på økonomien. De 3-årige økonomiske prognosene pr mai 2014 gir på sin side mer positive forventninger til den økonomiske utviklingen ved UiS sammenlignet med tidligere prognoser (pr oktober 2013). Basert på framlagte bemannings-planer og beregnet lønnsutvikling ved institusjonen, vil universitetsdirektøren likevel understreke at det fortsatt er nødvendig å fokusere på omstilling og rasjonalisering av aktivitetene for å sikre en framtidig driftsandel på % (på institusjonsnivå). En tilstrekkelig driftsandel vil bl.a. være nødvendig for å imøtekomme et framtidig økt arealbehov i form av nybygg og økt husleie, samt nødvendig vedlikehold og nyinvesteringer i utstyr og annen nødvendig infrastruktur. Det er derfor viktig at både fagenheter samt stabs- og støtteenheter legger et langsiktig perspektiv til grunn i sin virksomhetsplanlegging, og foretar nødvendige avveininger av hvilke aktivitetsøkninger/-endringer som lar seg realisere innenfor de totale økonomiske rammene. 15/17

16 Universitetsdirektøren legger til grunn at det fortsatt holdes fokus på å opprettholde et nødvendig økonomisk handlingsrom ved alle enheter. Samtidig er det også avgjørende for den videre utviklingen av UiS at en lykkes i en målrettet og strategisk fundert utnyttelse av det økonomiske handlingsrommet som institusjonen faktisk har, og som blant annet reflekteres i de siste års regnskapsmessige mindreforbruk/oppbygging av akkumulerte midler. Ved inngangen av 2014 hadde samtlige fagenheter opparbeidet seg en reserve av ubrukte midler fra tidligere års bevilgninger. Universitetsdirektøren legger vekt på at nedbygging av disse reservene må skje i tråd med overordnet strategi og vedtatte satsingsområder, samt fakultære strategiplaner og bemanningsplaner. Evaluering av intern budsjettfordelingsmodell Styret vedtok den eksisterende budsjettfordelingsmodellen i 2009, med virkning fra og med fordelingen i Det betyr at modellen og de økonomistyringsprinsipper som er innbakt i denne nå har virket i 5 år. Uansett hvilken modell og hvilke prinsipper som legges til grunn for institusjonens ressursfordeling, så har budsjettfordelingsmodellen noen ulemper og noen fordeler. Universitetsdirektøren mener derfor det nå er riktig å evaluere den eksisterende modellen, herunder å kartlegge hvilke faktiske konsekvenser modellen har hatt på budsjettutviklingen ved de ulike enhetene, og hvorvidt de strategiske intensjoner og mål som lå til grunn ved innføring av modellen er oppfylt. Universitetsdirektøren vil derfor nedsette et arbeidsutvalg høsten 2014, som får i oppgave å gjennomgå budsjettfordelingen og eventuelt andre relevante deler av økonomistyringen ved UiS. Forslag til vedtak 1. Styret godkjenner følgende foreløpige interne finansieringsrammer for 2015, basert på prognoser for statsbevilgningen, og ber universitetsdirektøren framlegge forslag til endelig fordeling når statsbudsjettet for 2015 er klart. Tabell 1: Hovedfordeling 2015 (tall i 1000 NOK) Enhet Foreløpig fordeling 2015 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Felles ressurssenter* Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Studentsamskipnad og studentaktivitet* Bruk/avsetning til produksjonsglatting og balanse* Avsatt til lokale lønnsjusteringer Sum (statsbevilgning) Sum inkl bruk av balanse og produksjonsutjevning * Detaljer framkommer i egne tabeller i saken eller i vedlegg. 2. Studentinnbetalingen 2015 fastsettes til kr. 650,- for både våren og høsten Dette skal dekke semesteravgift til Samskipnaden, Kopinoravgift og undervisningsmateriell. 3. Styret vedtar langsiktige og kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer samt interne omdisponeringer som foreslått av universitetsdirektøren, herunder samlet styrking av tverrgående satsningsområder og utviklingsprosjekter som ligger til strategi 2020, med til sammen ca 11 millioner kroner (se vedlegg 4 merket tverrgående ) 16/17

17 4. Styret vedtar tilskudd til studentaktiviteter og studentsamskipnad som foreslått av universitetsdirektøren (se tabell 4). 5. Styret legger til grunn at det fortsatt er behov for omstilling og tilpasning av aktiviteter. Styret setter av 0,5 millioner kroner til eventuelle omstillingstiltak i Styret vedtar sentral avsetning på 5 millioner kroner i 2015 som ekstraordinær støtteordning for gjennomføring av investeringer og utstyrsanskaffelser i fakultetene og museet i henhold til de innspill som er kommet til budsjettet. Styret forutsetter at fakultetene samlet setter av tilsvarende beløp. 7. Styret forutsetter at fakultetene og museet setter av minst 6 millioner til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder innen forskning. Styret ber universitetsdirektøren i samarbeid med fakultetene rapportere bruken av disse midlene innen utgangen av Styret vedtar å øke uttellingen (internt) for gjennomførte utvekslingsopphold fra til kroner pr student fra og med Ordningen finansieres ved å omdisponere midler fra resultatkomponenten knyttet til studiepoengproduksjon. 9. Styret ber universitetsdirektøren iverksette en evaluering av den interne budsjettfordelingsmodellen, samt andre relevante deler av den overordnede økonomistyringa ved UiS. 10. Styret forutsetter at fakultetene og museet setter av tilstrekkelige midler for å kunne innvilge forskningsterminer i minst like stort omfang som i året 2013/2014. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø Økonomi og virksomhetsdirektør Vedlegg: 1. Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2015 fakulteter og administrative enheter 2. Fordeling til fellestjenester, administrasjon og støtte i Institusjonelle fellestiltak i Liste over langsiktige og kortsiktige satsninger, videreføringer og interne omdisponeringer i Intern fordeling formidlingskomponent Prognoser 2017 på fakultetsnivå 7. Bemanningsplaner 2017, oppsummering Saksbehandlere: Ellen Heiland Netland, controller Kristin Mæland, controller 17/17

18 Vedlegg 1: Beregningsgrunnlag for fakultetsbevilning 2015** BASIS RESULTAT STRATEGI og SATSNING SUM TILDELING Endelig fordeling Endring nom Fakultet/enhet Grunnbasis Husleie Undervisning Publisering Formidling RBO Langsiktige Kortsiktige Studentene Sum HUM ,6 % Sum SV ,2 % Sum TN ,6 % Sum Fakultetene ,8 % Arkeologisk museum ,9 % Sum Fagenhetene ,6 % Universitetsbiblioteket ,9 % Felles ressurssenter ,0 % Sentrale stabsenheter ,9 % Øvrig stab og støtte ,6 % Sum støttefunksjoner ,3 % Institusjonelle fellestiltak ,0 % Sum til fordeling UiS ,5 % Andeler totalt Basis 68,1 % Resultat 28,4 % Strategi 3,7 % Ikke fordelt - avsetning* Herav overført fra studiepoeng og utveksling til balanse Herav overført fra publiseringspoeng til balanse -717 Herav overført fra RBO til balanse Bruk av balanse (budsjettert merforbruk) Disponert andel av "produksjonutjevningskomponent" *Balanseavsetninger som følge av at en bruker 4-årige snitt i fordeling til enhetene. Se eget avsnitt i styresaken. ** Intern fordeling mellom institutter tilligger fakultetene

19 Vedlegg 2: Nærmere om tildeling til fellestjenester, administrasjon og støtte Sentrale stabsenheter Tabell 1: Tildeling sentrale stabsenheter 2015 Sentrale stabsenheter 2014 (endelig) Andre endringer* Foreløpig forslag 2015 Nominell vekst Strategi og kommunikasjon ,0 % HR-avdeling ,0 % Økonomi og virksomhet ,5 % Utdanning ,9 % Internasjonalt kontor (nytt fra 2012) ,0 % ESS ,0 % IT-avdeling ,0 % IT - investeringer og utstyr ,1 % Felleskostnader - UiS (AØV og HR) ,3 % Sum ,9 % *I tildelingen for 2015 til sentrale stabsenheter ligger basisøkning av AØV med 0,8 mill til styrking av sentral innkjøpsfunksjon, omdisponering av 1 årsverk fra AØV til UA, finansiering av forskerskole (UA) med 1,0 mill, styrking av investeringsbudsjett IT med 0,7 mill, økt tildeling til dekning av institusjonelle felleskostnader (HR/AØV) med 1 mill samt pris- og lønnsjustering av studentaktiviteter med 0,1 mill Øvrig stab og støtte Tabell 2: Tildeling øvrig stab og støtte 2015 Stabs- og støtteenheter 2014 (endelig) Andre endringer* Foreløpig forslag 2015 Nominell vekst Direktør og nærstab ,5 % Dokumentsenteret (fra 2013) ,1 % Rektoratet ,0 % NettOp UiS ,1 % Forsknings- og innovasjonsavd ,1 % UiS EVU ,1 % Sum ,6 % *For 2015 foreslår direktøren en styrking av NettOp med kr 1 mill. I tillegg foreslås intern omdisponering av 0,3 mill mellom rektorat og nærstab Felles ressurssenter Tabell 3: Felles ressurssenter med underenheter 2015 Enheter ved Felles ressurssenter 2014 (endelig) Andre endringer* Foreløpig forslag 2015 Nominell vekst Drift og sikring (felles) ,5 % Fres - stab ,5 % Husleie ,1 % Energi ,0 % Renhold ,5 % Sum ,0 % *Husleiebudsjettet økes med 12 millioner fra 2014 til Den samlede husleien prisjusteres (2%) med 3,879 millioner.

20 Vedlegg 3: Institusjonelle fellestiltak Under institusjonelle fellestiltak legges midler som skal finansiere overordnede strategiske tiltak og tverrgående satsinger ved UiS. Deler av midlene er foreløpig ikke lagt til en ansvarlig fag- eller administrativ enhet, men universitetsdirektøren vil legge til rette for at det i den videre budsjettbehandlingen legges opp til en prosess for videre håndtering av midlene sett i sammenheng med UiS-strategi 2020 og tverrgående handlingsplan. Det vises for øvrig til nærmere beskrivelse under avsnitt om Strategiske satsninger og omdisponeringer 2015 i styresaken. Institusjonelle fellestiltak Tiltak Foreløpig forslag 2015 Ansvarlig for gjennomføring Basis direktør (til løpende behov) Universitetsdirektør Fast avsetning til studentformål 350 Universitetsdirektør Tilbakeholdte midler pr Omdisponert til basis AM Omdisponert til basis AØV -800 Omdisponert til basis HR/AØV/felles Omdisponert til NettOp Omdisponert til basis IT-investeringer -700 Omdisponert til SV (tidsbegrenset støtte til stilling) -400 Sum disponibelt direktør Foreløpig forslag 2015 Ansvarlig for gjennomføring Diverse institusjonelle fellestiltak 2015* Omstillingsmidler 500 Universitetsdirektør Berkeley-senter (t.o.m 2015) 280 AØV/Rektor Avsetning lønnsjusteringer HR UiS' bidrag til Store Norske Leksikon AØV Medlemskap ECIU 100 SKA Scholars at Risk 300 HR Strategisk pott kvalitet i forskningen (FRIPRO) Rektor/FIA Institusjonelle utviklingsprosjekter Ferdigstillelse av kildesikringsprosjekt AM Arkeologisk museum Stimuleringsmidler investeringer i utstyr og infrastruktur Direktør/rektor/AØV Sum institusjonelle fellestiltak *ansvar for gjennomføring kan ligge ulike steder i organisasjonen

21 Vedlegg 4 Liste over langsiktige og kortsiktige satsninger, videreføringer og omdisponeringer i 2015 Nye langsiktige satsninger og tidligere bevilgninger med virkning for 2015 Satsning Enhet/institutt Endring Merknad Utdanning og læringsmiljø Nye studieplasser RNB 2009 og st.prp , 2014 Enhetene Basisstyrking barnevernpedagogutdanningen SV/IS Basisstyrking GLU HUM/IGIS SUM Utdanning og læringsmiljø Forskning og ekstern finansiering Nye stipendiatstillinger 2014 Fakultetene SUM Forskning og ekstern finansiering Formidling og museal virksomhet Basisstyrking Arkeologisk museum AM Basisstyrking av AM 2015 SUM Formidling og museal virksomhet Stab, støtte og organisasjon Avsetning lønnsjusteringer 2015 Fellestiltak/HR Avsetning økte huskostnader 2015 Institusjonelle fellestiltak SV-bygg, betonglab og nytt auditorim_omdisponert til husleiebudsjett Fres i 2015 Økte huskostnader 2015 Fres SV-bygg, betonglab og nytt auditorim_omdisponert til husleiebudsjett Fres i 2015 Omdisponering av sentralt tilbakeholdte midler 2015 Fellestiltak/AØV Styrking av AØV (anskaffelser) 2015 Omdisponering av sentralt tilbakeholdte midler 2015 Fellestiltak/HR og AØV Styrking av fellestjenester lagt til HR/AØV 2015 Omdisponering av sentralt tilbakeholdte midler 2015 Fellestiltak/NettOp Styrking av NettOp 2015 ihht strategi Omdisponering av sentralt tilbakeholdte midler 2015 Fellestiltak/IT Styrking av basisfinansiering til IT-investeringer 2015 Omdisponering av sentralt tilbakeholdte midler 2015 Fellestiltak/omdisponering Sum omdisponeringer i 2015 SUM Stab, støtte og organisasjon Sum langsiktige tiltak Inkludert økning i husleiebudsjettet fra og med 2015

22 Vedlegg 4 Liste over langsiktige og kortsiktige satsninger, videreføringer og omdisponeringer i 2015 Kortsiktige satsninger og videreførte enkeltbeløp i 2015 Satsning Enhet/institutt Virkning 2015 Merknad Utdanning og læringsmiljø Uniped - (tverrgående) HUM Se styresak Institusjonelle utviklingsprosjekter ihht strategi 2020 (tverrgående) Fellestiltak Se styresak Støtte til ERASMUS/MUNDUS-program SV Tilsvarende beløp i perioden SUM Utdanning og læringsmiljø Forskning og ekstern finansiering Oppbygging av kommersialiseringsfond ( ) Fellestiltak/FIA Fondsoppbygging over 3 år ( ) Sentral avsetning FRIPRO (slått sammen i 2015) (tverrgående) Fellestiltak/FIA Tilsvarende som i 2014 Sentral avsetning vitenskapelig utstyr og investeringer Fellestiltak/enhetene Kostnadsdeling med enhetene (se styresak) Støtte til arbeidet med forskerskole 2014 og 2015 UA Økt støtte med 500' fra 2014 (UA) Støtte til arbeidet med kildesikringsprosjekt ved Arkeologisk Museum AM Tilsvarende beløp over 3 år; 2015, 2016 og Midlertidig sentral finansiering av stilling ved SV SV SUM Forskning og ekstern finansiering Stab, støtte og organisasjon Stillingsannonser UiS Felles UiS (HR) UiS-bidrag til Store Norske Leksikon Fellestiltak Norwegian centre at Berkeley Fellestiltak (enhetene) Årlig kontingent som belastes fak+rektorat t.o.m 2017 Norwegian centre at Berkeley Fellestiltak Omstillingsmidler Fellestiltak/direktør SUM Stab, støtte og organisasjon Sum kortsiktige tiltak og videreføringer OPPSUMMERING STRATEGISKE TILTAK 2015 Beløp Utdanning og læringsmiljø Forskning og ekstern finansiering Formidling og museal virksomhet Stab, støtte og organisasjon SUM strategiske satsninger

23 Vedlegg 5: Formidlingskomponenten 2015 Institutt/fakultet/aktivitet Antall 2013 Pris 2015 Beløp 2015 Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Institutt for barnehagelærerutdanning Institutt for kultur- og språkvitenskap Institutt for musikk og dans Læringsmiljøsenteret Senter for leseopplæring og -forskning Øvrig HUM Sum HUM Institutt for helsefag Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Institutt for sosialfag Handelshøgskolen UiS Norsk hotellhøgskole Øvrig SV Sum SV Institutt for data- og elektroteknikk Institutt for indøk, risikostyring og planlegging Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Institutt for matematikk og natururvitenskap Institutt for petroleumsteknologi Øvrig TN Sum TN Arkeologisk museum SUM UiS

24 Vedlegg 6: Fakultære prognoser for statlig bevilgning, Humanistisk fakultet Bevilgning Lønnskostnader Drift, investering og innleid arbeidskraft (residual) Andel av inntekt til drift, investering og innleid lønn 11,7 % 9,3 % 8,6 % 10,2 % 12,7 % Prognose høsten ,0 % 9,3 % 9,6 % 9,8 % 9,2 % Prognose våren ,0 % 9,7 % 7,6 % 7,8 % Årsverk til grunn i prognosen/bemanningsplan 277,0 288,0 296,2 292,2 284,0 "Årsverksramme" (9%-krav) 276,9 280,9 287,3 287,9 287,1 MÅL HUM: 9% Det samfunnsvitenskapelige fakultet Bevilgning Lønnskostnader Drift, investering og innleid arbeidskraft (residual) Andel av inntekt til drift, investering og innleid lønn 10,3 % 8,9 % 9,5 % 9,1 % 8,9 % Prognose høsten ,2 % 6,7 % 8,2 % 6,7 % 5,8 % Prognose våren ,2 % 4,9 % 6,5 % 4,9 % Årsverk til grunn i prognosen/bemanningsplan 239,4 246,0 253,5 255,7 255,5 "Årsverksramme" (7%-krav) 248,1 251,1 260,5 261,6 260,8 MÅL SV: 7 % Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Bevilgning Lønnskostnader Drift, investering og innleid arbeidskraft (residual) Andel av inntekt til drift, investering og innleid lønn 16,5 % 15,5 % 14,2 % 14,5 % 14,9 % Prognose høsten ,8 % 14,5 % 16,7 % 16,9 % 16,8 % Prognose våren ,8 % 12,7 % 13,6 % 13,1 % Årsverk til grunn i prognosen/bemanningsplan 213,6 232,0 242,2 244,0 244,0 "Årsverksramme" (15% krav) 217,3 233,2 240,0 242,6 243,6 MÅL TN: 15-20% inkl OH (ca 3%) Det er her lagt til grunn noe lavere årsverkstall i 2014 enn det som framkommer i bemanningsplanene (se eget vedlegg). Dette fordi det forventes noe forsinkelse i gjennomføringen av bemanningsøkningene på kort sikt.

25

26

27

28

29

30

31

32

33