Siste Sjanse notat

Transkript

1 Ekstrakt Siste Sjanse har på oppdrag fra Gjerdrum Golfpark utført en kartlegging av biologisk mangfold innenfor golfbanens planområde. Notatet fokuserer på de 7 delområdene som er registrert som viktige naturtyper og viktige viltobjekter. Det er foreslått skjøtselstiltak for enkelte lokaliteter. De 7 områdene er verdisatt i henhold til DN sitt system for naturtypekartlegging. Det gis enkelte råd om hensyn til biologisk mangfold ut over de 7 registrerte lokalitetene. Siste Sjanse notat Tittel Biologisk viktige områder ved Gjerdrum Golfpark, Ask Forfatter Terje Blindheim Dato 19. september 2003 Antall sider 18 Økonomisk støtte Oppdraget er finansiert av Gjerdrum Golfpark. Nøkkelord Akershus Biologisk mangfold Ask Gjerdrum Naturtype Rødlisteart Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: terje@sistesjanse.no Siste Sjanse Arendal-kontor: Telefon / E-post: arne@sistesjanse.no Nettadresse:

2 Sammendrag Oppdraget er utført på oppdrag fra Gjerdrum Golfpark og omhandler biologisk mangfold innenfor planområdet vest for Ask sentrum. Temaer som friluftsliv, opplevelse/estetikk, kulturminner og landskap er ikke behandlet i dette notatet. Notatet beskriver metode og gir beskrivelser og avgrensning av hver enkelt viktig naturtype/ viltobjekt og liste over spesielle arter. Enkelte naturelementer med en viss verdi for bevaring av biologisk mangfold beskrives og skjøtsel foreslås. Sårbarheten til viktige naturområder i forhold til gjeldende utbyggingsplaner, samt eventuelle avbøtende tiltak diskuteres ikke, da vi ikke har hatt tilgang til banealternativene på dette stadiet. Dette er en jobb som derfor må gjøres på et senere tidspunkt i planprosessen. Verdisettingen gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Eventuelt utviklingspotensiale er vurdert for hvert enkelt område. Totalt 7 områder er registrert som viktige naturtyper og/eller viltobjekter: 6 lokaliteter er registrert som viktige naturtyper, hvorav 3 lokalt viktige (verdi C) og 3 regionalt viktige (verdi B). En lokalitet er registrert som viltobjekt (registrert viltobjekt) 3 lokaliteter/objekter er elementer som det bør tas generelle hensyn til i forvaltningen av arealene. To rødlistearter ble registrert (begge er karplanter); enghaukeskjegg (hensynskrevende DC) og nikkebrønsle (hensynskrevende DC). Sårbarhet og avbøtende tiltak har ikke blitt vurdert.

3 Innhold SAMMENDRAG... 2 INNHOLD OPPDRAG OG NATURGRUNNLAG OPPDRAG, PLANOMRÅDE OG FELTARBEID NATURGRUNNLAG OG VEGETASJON METODE KRITERIER FOR UTVELGELSE AV VIKTIGE NATURTYPER VERDISETTING GRADERING AV SÅRBARHET RESULTATER OPPSUMMERING AV VIKTIGE NATURTYPER OG VILTOBJEKTER ANDRE NATURVERDIER REGISTRERING AV KARPLANTER REGISTRERING AV FUGL OG AMFIBIER BESKRIVELSE AV NATURTYPER OG VILTOBJEKTER ASK S1: VIKTIG NATURTYPE I SKOG BRÅDAL SØNDRE K1: VIKTIG NATURTYPE I KULTURLANDSKAPET ASK K2: VIKTIG NATURTYPE I KULTURLANDSKAPET BRÅDAL V1 OG V2. NATURTYPE I FERSKVANN BRÅDAL V3. NATURTYPE: ANDRE VIKTIGE FOREKOMSTER BRÅDAL ØST: VILTOBJEKT BESKRIVELSE AV ANDRE NATURVERDIER I PLANOMRÅDET TOTAL VURDERING LITTERATUR VEDLEGG 1. RØDLISTEKATEGORIER... 18

4 1. Oppdrag og naturgrunnlag 1.1. Oppdrag, planområde og feltarbeid Arbeidet er utført på oppdrag fra Gjerdrum golfpark i august Ole Magnus Huser i Golf på Norsk AS har vært vår kontaktperson. Planområdet omfatter jord- og skogbruksarealer rett vest for Ask sentrum, Gjerdrum kommune. Målet med arbeidet var (1) å vurdere miljøverdiene i planområdet gjennom kartlegging og verdisetting av biologisk viktige områder og (2) å angi skjøtselstiltak for å fremme det biologiske mangfoldet i planområdet. Terje Blindheim (biolog) har utført oppdraget for stiftelsen Siste Sjanse Naturgrunnlag og vegetasjon Landskapet i planområdet spenner fra ca 140 til185 meter over havet. Vegetasjonsgeografisk hører området til i overgangen mellom boreal og sørboreal vegetasjonssone. Det meste av området hører til vegetasjonsseksjonen overgangssekssjon. Gjennomsnittstemperaturen gjennom året ligger mellom 2 og 6 C. Årsnedbøren ligger mellom 700 og 1000 mm nedbør. Alle opplysninger om vegetasjon og klima fra Moen (1998). Området ligger i naturgeografisk region, Østlandets sentrale barskog- og jordbruksområder. Hele planområdet ligger under marin grense, på leirgrunn. Topografisk består planområdet av slake bakkeplanerte ravinepartier i de sentrale områdene. I nord og øst er det mindre påvirkede ravineformasjoner med høydevariasjoner mellom 5 og 15 meter. De bakkeplanerte sentrale delene av planområdet brukes i sin helhet til kornproduksjon. I vest er det i hovedsakelig løvskog i terreng som heller svakt mot øst (ned mot dyrka mark). I de østlige delene, hvor ravineformasjonene er rimelig intakte, er det løvskog samt noen granplantefelt. Gråor, selje og rogn dominerer tresjiktet i løvskogen. Hele skogarealet har tidligere vært mer åpent og har blitt brukt til beite for husdyr i området. Skogen per 2003 er altså første eller andre generasjon skog etter et langt tidsrom uten skog. På deler av området, hvor det nå er ung løvskog, har granskogen vært hogd ut for noen år tilbake. -Siste Sjanse - notat, , side 4-

5 2. Metode Tabell 1 viser en forenklet oversikt over innholdet i prosjektet. Tabell 1: Forenklet oversikt over innholdet i prosjektet. Nivå Registreringer Vurdering av verdi 2: Naturtyper og viltobjekter 3: Arter Undersøkelsesområdet deles inn i områder ut fra følgende hovednaturtyper som finnes i området: skog kulturlandskap våtmark Arter innen følgende organismegrupper er undersøkt: karplanter fugl amfibier Alle områder som er avgrenset som viktige naturtyper, er verdisatt i h.h.t. en tredelt skala; lokalt, regionalt og nasjonalt viktig. Kriterier for utvelgelse og verdisetting er gitt i kapitel 2.1. og 2.2. Registrerte artsforekomster er et av kriteriene for verdisetting av naturtyper. Viltverdi og rødlistestatus er viktig i denne sammenheng. Kartlegging av naturtyper og vilt har foregått etter metode angitt i h.h.v. DN-håndbøker 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a) og 11 (Direktoratet for Naturforvaltning 1996). Verdisetting av lokaliteter følger de samme håndbøkene samt Direktoratet for Naturforvaltning (1999b) for naturtyper av lokal verdi. I tillegg har det vært et mål å foreslå skjøtsel i det øvrige av planområdet. Målet med disse anbefalingene er å best mulig legge til rette for ivaretakelse og gjenskaping av områder som har en funksjon m.h.p. å bevare biologisk mangfold Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper Følgende kriterier er viktige ved utvelgelse av viktige naturtyper: Naturtypers sjeldenhet i landskapet Forekomst av viktige nøkkelelementer. Kontinuitetsområder. (Gode) forekomster av signalarter eller rødlistede arter. Områdets topografiske plassering. Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold. Områdets plassering i landskapet Verdisetting Verdisetting representerer en innbyrdes rangering av det biologiske mangfoldet. Denne verdien gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Ut over dette er det også interessant å vurdere det framtidige potensialet for biologisk mangfold under gitte omstendigheter. Disse omstendighetene kan f.eks. være fri utvikling av gammel skog eller videre skjøtsel av slåtteenger eller naturbeitemark; tiltak som vil opprettholde eller ytterligere forbedre betingelsene for et rikt biologisk mangfold. -Siste Sjanse - notat, , side 5-

6 Verdisettingen baserer seg på direkte betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet, og ikke bruksverdier av mangfoldet til forskning, undervisning, friluftsliv, næringsinteresser o.l. Rangeringen bygger på følgende overordnede prinsipper: Naturtyper og arter som er sjeldne er viktigere objekter for forvaltningen enn de som er vanlige. Naturtyper og arter som er i tilbakegang er viktigere objekter for forvaltningen enn de som har stabile forekomster eller er i framgang Gradering av sårbarhet Det er ikke foretatt noen sårbarhetsvurdering da vi ikke har hatt banealternativene tilgjengelig. Dette bør gjøres når disse foreligger. Under følger en enkel skisse for hvordan sårbarheten vurderes. Graderingen av områdenes sårbarhet følger en firedelt skala; fra ingen relevans til stor sårbarhet. Kategoriene er forklart i tabell 2: Tabell 2. Gradering av sårbarhet for planområde Burud-Hellerud, Bærum. Sårbarhetsgrad Forklaring Eksempler på konsekvens Stor sårbarhet Områder der tiltakets virkninger kan Svært viktige naturområder forringes få svært stort negativt omfang vesentlig Forekomster av direkte truede og sårbare arter kan gå tapt Middels sårbarhet Liten sårbarhet Områder der tiltakets virkninger kan få middels stort negativt omfang Områder der tiltakets virkninger kan få lite negativt omfang Ingen relevans Områder der tiltakets virkninger antakelig ikke får negativt omfang. Viktige og lokalt viktige naturområder forringes vesentlig Forekomster av hensynskrevende arter kan gå tapt. Naturområder av stor verdi og med rødlistearter berøres ikke. Viktige og lokalt viktige naturområder kan få noen verdireduksjon. Svært viktige eller viktige naturområder blir ikke berørt. Områder av lokal natur verdi kan få litt verdiredusksjon. 3. Resultater 3.1. Oppsummering av viktige naturtyper og viltobjekter Totalt 7 lokaliteter er registrert som viktige naturtyper eller viltobjekter (figur 1). Tabell 3 oppsummerer områdetyper og verdi. I 3.5. er alle områdene beskrevet og eventuell skjøtsel vurdert Skog Viktige naturtyper/nøkkelbiotoper Ett område har fått status som nøkkelbiotop i skog. Dette dreier seg om en gråor-heggeskog. Områdene har lokal verdi m.h.p. bevaring av biologisk mangfold. -Siste Sjanse - notat, , side 6-

7 Viltobjekt Ett område er avgrenset som et viktig viltobjekt. Dette dreier seg om et større sammenhengende skogområde delvis overlappende med nøkkelbiotopen i skog. Viltobjektet er i første rekke plukket ut på bakgrunn av skogtype og strukturer/elementer som finnes og i mindre grad på konkrete artsregistreringer Kulturlandskap Viktige naturtyper 2 områder kommer med som viktige naturtyper i kulturlandskapet. Etter DN s klassifisering, faller begge inn som naturbeitemark. Ett område vurderes som regionalt viktige (B) og ett som lokalt viktige (C). Ingen viktige viltobjekter i kulturlandskapet ble registrert Ferskvann/våtmark Naturtyper og viltobjekter 3 områder kommer med som viktige områder innen naturtypen ferskvann og våtmark. Samtlige områder er dammer. Lokalitetsverdien er lokalt viktig (C) for samtlige områder. Det ble ikke funnet rødlistede amfibier knyttet til noen av dammene. Dammenes viltverdi er altså begrenset med tanke på denne artsgruppen. Tabell 3: Oppsummerende fakta for naturtyper og viltobjekter. I kolonne 5 (naturtype) er det angitt naturtype etter DN-håndbok 13, men for viltobjekter er det ikke angitt noen naturtype ut over hovedtypen (kolonne 4). Omr. Navn Verdi Hovedtype Naturtype UTM(WGS84) H.o.h. nr. S1 Ask S1 C Skog Gråor-heggeskog PM K1 Brådal søndre K1 C Kulturlandskap Naturbeitemark PM K2 Ask K2 B Kulturlandskap Naturbeitemark PM V1 Brådal V1 C Ferskvann/våtmark Naturbeitemark/slåtteeng PM V2 Brådal V2 C Ferskvann/våtmark Store gamle trær PM V3 Ask V3 C Ferskvann/våtmark Store gamle trær PM Vilt Viltområde Registrert Skog PM Siste Sjanse - notat, , side 7-

8 Figur 1: Viktige naturtyper, viltobjekt og andre viktige naturelementer i planområdet for Gjerdrum golfpark. -Siste Sjanse - notat, , side 8-

9 3.2. Andre naturverdier 3 mindre lokaliteter/objekter er vurdert som noe interessante m.h.p. bevaring av biologisk mangfold. To av disse er enkelttrær mens ett er deler av en bekkestreng mellom gråorskog og dyrka mark i øst. I 3.6. er alle områdene beskrevet Registrering av karplanter Karplanter er benyttet som indikatorer for viktige naturtyper i kulturlandskapet samt for å identifisere vegetasjonstyper i skog. Mangfoldet av høyere planter innen planområdet er typisk for ravineområdene på Romerike. En tett og ensjiktet skog gir imidlertid lite lystilgang og mange arter klarer ikke å etablere seg. Av størst floristisk interesse er en gjengrodd dam og tidligere beitemarker. Det ble her funnet to rødlistede arter og annen interessant beitemarksflora (se lokalitetsbeskrivelser, kap. 3.5.) Registrering av fugl og amfibier Fuglelivet i planområdet er ikke undersøkt tilfredsstillende på grunn av ugunstig kartleggingstidspunkt. Generell kunnskap om gråor-heggeskog i ravineområder tilsier imidlertid et svært rikt og mangfoldig fugleliv. Tettheten av hekkende spurvefugl i slike områder er anslått til å være som i tropiske områder ( par per. kvadratkilometer). I det registrerte viltområdet ligger forholdene også til rette for mer spesialiserte arter. Ut fra den høye tettheten av døde og døende løvtrær, kan området f.eks. utgjøre et potensielt leveområde for rødlistearten dvergspett. En dam ble undersøkt m.h.p. amfibier (V2), men ingen dyr ble observert. -Siste Sjanse - notat, , side 9-

10 3.5. Beskrivelse av naturtyper og viltobjekter Ask S1: Viktig naturtype i skog UTM (WGS84): 32V PM Høyde ca m.o.h. Naturtype (DN): Gråor-heggeskog Verdisetting: Lokalt viktig (verdi C) Besøkt dato: Areal: ca. 18 daa Beliggenhet og topografi Biotopen strekker seg rundt en ravinerykk på begge sider av denne og har dalsidene eksponert mot vest og øst. Dalene heller svakt mot sør og har vannførende bekker etter noe nedbør. Vegetasjon Hele biotopen er preget av en rik og fuktig skogbunn som veksler mellom gråor-heggeskog, storbregneskog og fuktig lågurtskog mot toppen av skråningene. Skogburkne, ormetelg, haremat, bringebær, stornesle, trollbær, sølvbunke, rødhyll, skogstjerneblom og kratthumleblom er vanlige i hele biotopen. Stedvis forekommer liljekonvall, skogsvinerot, tyrihjelm, storklokke og ballblom. Vegetasjonen bærer preg av tidligere skogsbeite og stedvis uttak av gran for en del år tilbake. Gråor er dominerende treslag, men hegg, rogn og selje danner også stedvis bestander. Gran og ask finnes spredt, samt noe bjørk. Tilstand og artsmangfold Skogen er stedvis mer grov enn skogen ellers innenfor undersøkelsesområdet, men få trær er over 30 cm i diameter. Det er imidlertid stedvis forholdsvis store mengder liggende og stående død ved av alle representerte treslag. Det finnes en rekke hakkemerker etter spetter. Det ble ikke registrert noen rødlistede arter, men det er absolutt et potensial for slike arter som er knyttet til løvtrær på høy bonitet. Kanskje særlig for insekter og vedboende sopp. I den østre ravinen har det gått leirras som har demmet opp en liten sjø. Gråora som står her har dødd og står igjen som uttørkede gadd. Dammen gir en spesiell funksjon til biotopen, kanskje særlig for viltet. Total vurdering Området inneholder en forholdsvis godt utformet ravineskog av gråor-heggeskogtype. Lokaliteten er i en suksesjonsfase og har trolig vært atskillig mer åpent for noen tiår tilbake. Hele området har i dag et skoglig preg og foreslås forvaltet som en nøkkelbiotop i skog, d.v.s. uten inngrep. Gråor-heggeskog er ikke en spesielt sjelden naturtype på Romerike. Ask S1 er en forholdsvis liten lokalitet og har ikke langt framskredet naturskogstilstand. Dette tilsier lokal verdi. Området vil på sikt videreutvikle naturverdier knyttet til gammel gråor-heggeskog (større tredimensjoner, død ved etc.) og dette vil øke områdets verdi m.h.p. bevaring av biologisk mangfold. Fri utvikling av skogen i området anbefales. Denne typen skog er også svært rike på vilt og det bør vurderes og se på området i en større viltsammenheng. -Siste Sjanse - notat, , side 10-

11 Brådal søndre K1: Viktig naturtype i Kulturlandskapet UTM (WGS84): 32V PM Høyde ca m.o.h. Naturtype (DN): Naturbeitemark Verdisetting: Lokalt viktig (verdi C) Besøkt dato: Areal: ca. 2 daa Beliggenhet og topografi Området ligger nordvest for Brådal søndre i tilknytning til aktivt hestebeita eng i sør, skog i vest og hogstflate i nord. Biotopen er østvendt. Vegetasjon Gammel beiteeng på leire som frem til i dag antakelig har vært lite gjødslet og bearbeidet. Av naturengarter ble det registrert en forholdsvis stor bestand av grov nattfiol, blåklokke, prestekrage, gulaks, legeveronika, gjeldkarve og aurikkelsveve. En del skogarter kommer inn nær skogkanten. Midt i biotopen står en enkelt selje av forholdsvis ung alder. Tilstand og artsmangfold Det er antakelig en god stund siden enga har vært beitet og det er i dag plantet gran som nå er cm høye, på hele området. For å få effekt for biologisk mangfold på sikt må granplantene fjernes og enga må beites eller slås med jamne mellomrom. Lauvskog i skogkanten må fjernes. Det er potensial for sjeldne arter av beitemarkssopp på enga, men ingen slike var og se når biotopen ble undersøkt (antakelig for tidlig i sesongen). Total vurdering Området er lite og floraen ikke spesielt rik. Det er imidlertid få gamle beitemarker igjen på Romerike som huser en eng med grov nattfiol. Enga har også stort potensial til å utvikle seg dersom tiltak blir satt inn for å bevare den. Verdi per i dag og potensiell fremtidig verdi tilsier at området er en naturtype av laveste verdiklasse (lokal verdi C). Verdien bør på sikt revurderes dersom tiltak blir satt inn. -Siste Sjanse - notat, , side 11-

12 Ask K2: Viktig naturtype i kulturlandskapet UTM (WGS84): 32V PM Høyde ca m.o.h. Naturtype (DN): Naturbeitemark Verdisetting: Viktig (verdi B) Besøkt dato: Areal: daa Beliggenhet og topografi Området ligger på ravinerygg inneklemt mellom skogbiotop S1. Lokaliteten heller mot sør, øst og vest. Vegetasjon Hele lokaliteten er preget av gjenvoksende beitemark på rik og forholdsvis tørr leirgrunn. Det er kommet opp høy vegetasjon og rosebusker i fravær av beite. Det finnes imidlertid rester av de gamle engplanter på deler av lokaliteten. Den rødlistede kurvplanten enghaukeskjegg (Hensynskrevende) finnes med en rekke rosetter. Blomstene er antakelig spist av rådyr som beiter her. Av andre arter kan nevnes: gulmaure, hvitmaure, gjeldkarve, skogkløver, engknoppurt, rødknapp, firkantperikum, gulaks, tepperot, prestekrage og blåklokke. De fuktigere delene av tidligere beite er ikke tatt med innenfor avgrensningen da disse er grodd svært igjen. Deler av den østlige enga er rast ut. Tilstand og artsmangfold Beitemarka er preget av gjengroing, men en del naturengarter knyttet til hevdet beitemark finnes her enda. Muligens kan det også finnes beitemarkssopp, men i den høye vegetasjonen vil disse være vanskelige og spore. Det er viktig at det blir satt inn beitedyr for å bevare og restaurere kvalitetene på lokaliteten. Området er utsatt for tråkkslitasje så det er viktig at ikke for tunge dyr blir brukt her. Det kan med fordel ryddes litt busker og kratt. Alternativt til beitedyr er å slå enga med egnet redskap. Dette bør gjøres i juli/august etter at det meste av frøspredningen er over. Plantene som slås må ryddes bort etter endt slått. Det vurderes som rimelig at det kan gjøres funn av rødlistede beitemarkssopp dersom beite eller slått innføres. Total vurdering Til tross for gjengroing har lokaliteten fortsatt verdi for en del plantearter som ikke er vanlige i Romerikslandskapet. Særlig interessant er forekomsten av rødlistearten enghaukeskjegg. Forholdene for rikt biologisk mangfold på lokaliteten vil bedres dersom tiltak settes inn i form av beite eller slått. Ut fra funn av en hensynskrevende art og potensiale for fremtidig verdiøkning ved rettede tiltak vurderes lokaliteten og ha regional verdi (Verdi B). -Siste Sjanse - notat, , side 12-

13 Brådal V1 og V2. Naturtype i ferskvann UTM (WGS84): 32V PM og 607 Høyde ca 175 m.o.h. Naturtype (DN): Dammer Verdisetting: Lokalt viktig (verdi C) Besøkt dato: 1989 og 1999 (Dolmen/Strand) og av Terje Blindheim 26. august Areal: 10x10 meter Beliggenhet og topografi Dammen ligger inne i skogen utenfor oppdyrka mark, men har nok tidligere vært beitemarksdammer i et åpnere landskap. Dam V1 ligger rett utenfor undersøkelsesormådet og er ikke undersøkt i denne sammenheng. V2 som ligger sørvest for Brådal nordre ble undersøkt for amfibier også i år. Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Begge dammene er preget av gjengroing på grunn av stor tilførsel av plantemateriale fra en tett omkringliggende skog. I dam V2 ble det kun registrert andemat og vanlig tjønnaks i dammen. Det er lite kantvegetasjon av høyere planter. Ut fra opplysningene i Dolmen et al. (1991) og Strand (2001a) ble det kun fanget vanlig frosk i dammene. Ved håvtrekk i 2003 ble ingen amfibier fanget. Det bør ryddes vekk skog rundt dammene for å minske tilførselen av organisk materiale. Dammene bør graves opp da de nesten er fylt av plantemateriale. Total vurdering Dammer er viktige biologiske brikker i et kulturlandskap. Ingen funn av rødlistede arter tilsier imidlertid kun lokal verdi (C verdi). -Siste Sjanse - notat, , side 13-

14 Brådal V3. Naturtype: Andre viktige forekomster UTM (WGS84): 32V PM Høyde ca 180 m.o.h. Naturtype (DN): Andre viktige forekomster Verdisetting: Lokalt viktig (verdi C) Besøkt dato: 26. august Areal: 7x7 meter Beliggenhet og topografi Gjenvokst dam oppe på ravineplatå. Antakelig beitedam fra tidligere. Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Den tidligere dammen er nå gjenvokst med torvmoser, mannasøtegras, vassgro, myrfiol, flikbrønsle og nikkebrønsle. Nikkebrønsle er rødlistet som hensynskrevende. Vegetasjonsdekket flyter enda på vannet og kan ikke ha vært gjengrodd i veldig lang tid. Det bør vurderes å åpne dammen igjen. Det bør da legges vinn på å ivareta det naturlig hjemmehørende plantesamfunnet. Flytetorvene kan legges rundt kantene på den eventuelt restaurerte dammen. Total vurdering Lokaliteten inneholder en rødlistet art, men lokaliteten kan ut fra størrelse og fremtidig potensial for rødlistearten ikke sies å være mer en lokalt viktig. Verdien vil øke dersom det brukes ressurser på restaurering av dammen. -Siste Sjanse - notat, , side 14-

15 Brådal øst: Viltobjekt UTM (WGS84): 32V PM Høyde ca 170 m.o.h. Naturtype (DN): Viltobjekt Verdisetting: Registrert viltobjekt Besøkt dato: Areal: daa Beliggenhet og topografi Viltobjektet dekker de nordøstre deler av skogravinene innenfor forslaget og inkluderer skogbiotopen S1 og skogen rundt denne, men ikke den gamle beitemarka (K2). Området består av to hovedravinedaler atskilt av en nord-sørgående ravinerygg. Vegetasjon Området er preget av gråorheggeskog, samt noe lågurtskog og småbregneskog mot toppen av ravineryggen. Feltsjiktet er stedvis dårlig utviklet på grunn av tett løvskog. Andre steder meget frodig (se beskrivelse for S1) Tilstand og artsmangfold Området er preget av sammenhengende eldre løvskog og granskog med høy produksjon. Det finnes spredt med liggende og stående døde trær i hele området og næringstilgangen særlig for spurvefugl og spetter vurderes som meget god. Kun vanlige fuglearter ble observert. I tillegg ble det observert en del hakkemerker etter næringssøkende hakkespetter. Området er egnet som leve- og hekkeområde for rødlistearten dvergspett. Området blir brukt aktivt som beiteområde for rådyr. Total vurdering Innenfor planområdet er dette det største sammenhengende området med et helhetlig skogbilde. Det inneholder også større mengder med gammelskogselementer som mange spesialiserte arter er avhengige av. Tidspunktet for registrering av vilt (spesielt fugl) var ugunstig og data som sikkert kan underbygge områdets verdi er derfor sparsomme. Hjortevilt, rødrev og grevling bruker hele området. Viltobjektet har foreløpig verdi som registrert viltobjekt, men med potensiale som viktig dersom det viser seg og huse kravfulle arter. Dette bør undersøkes videre. -Siste Sjanse - notat, , side 15-

16 3.6. Beskrivelse av andre naturverdier i planområdet I dette avsnittet beskrives områder med noen naturverdier, men uten store nok verdier til å forsvare avgrensning som naturtype. De lilla punktene er store gamle trær som i dag og på sikt kan ha betydning for arter som er knyttet til slike enkeltelementer. Punkt sør for V3 er en gammel furu som måler ca cm i diameter. Treet bør få stå fritt også i fremtiden. Eller er ingen tiltak nødvendig. De tre punktene i sør representerer to gamle seljer og en gammel rogn. Trærne står helt inne i en granplantasje og er trolig i ferd med å dø alle sammen. Det bør vurderes om disse skal innlemmes i som viktige naturelementer innenfor planområdet (kan være for seint). Bekken fra område S1 (markert blå på kartet) og sørover inneholder stedvis en del typiske arter knyttet til bekker i leirlandskap. Det er positivt om de naturlig hjemmehørende planteartene i bekkeløpet bevares ved en utbygging. Det bør settes av arealer til kantsone. Områder hvor det i dag er små dammer i bekkeløpet bør bevares og evt. videreutvikles noe for å skape grobunn for mer flytebladsvegetasjon. Følgende arter ble registrert i bekkeleiet: Andemat Vassgro Piggknopp sp. Mannasøtegras Hestehov Slyngsøtevier Bekkeblom Bekkekarse Flikbrønsle Sverdlilje Vasslirekne Grøftesoleie Bekkeveronika Tiggersoleie Skogsivaks Springfrø -Siste Sjanse - notat, , side 16-

17 4. Total vurdering Det bør være mulig å utnytte arealer innenfor planområdet på en måte som tilgodeser det biologiske mangfoldet på en tilfredsstillende måte. For områder som krever skjøtsel av ulik grad kan økt aktivitet og ny fokus på områdene være av det gode for å utvikle de biologiske kvalitetene. En styrking av det biologiske mangfoldet knyttet til skog kan skje ved generelt å sørge for at flersjiktet løvskog med innslag av gran og med gamle trær får utvikle seg. Dette bør særlig prioriteres innenfor område S1 og i viltområdet. -Siste Sjanse - notat, , side 17-

18 7. Litteratur Direktoratet for Naturforvaltning, Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 112 s. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999a. Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim, 238 s. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999b. Kommunenes kartlegging av biologisk mangfold. Forekomster av lokal verdi - hvordan registrere?, s. 3. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999c. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DNrapport s. Dolmen, D., L.Å. Strand & A. Fossen Dammer på Romerike. En registrering og inventering av dammer i kulturlandskapet, med hovedvekt på amfibier. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavd. Rapport 2/1991 Moen, A., Najonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Strand, L.Å. 2001a: Dammer på Romerike. Endringer vedrørende dammene og amfibienes bruk av disse i løpet av en 10-års periode. Rapport til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelinga. Vedlegg 1. Rødlistekategorier Rødlistekategorier i følge siste utgave av den norske rødlista (Direktoratet for Naturforvaltning 1999c). Forkortelse Betegnelse Definisjon Ex Utryddet Arter som ikke har vært registrert i naturen de siste 50 åra. Antatt utryddede arter (forsvunnet for mindre enn 50 år siden) angis med Ex? E Direkte truet Arter som er direkte truet og som står i fare for å bli utryddet i nærmeste framtid dersom de negative faktorene fortsetter å virke. V Sårbar Sårbare arter med sterk tilbakegang, som kan gå over i gruppen direkte truet dersom de negative faktorene fortsetter å virke. R Sjelden Sjeldne arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er i en utsatt situasjon pga. liten bestand eller med spredt og sparsom utbredelse. DM Bør overvåkes Katogorien omfatter arter som har gått tilbake, men som ikke regnes som truet. For disse artene er det grunn til overvåkning av situasjonen. DC Hensynskrevende Hensynskrevende arter som ikke tilhører kateori E, V eller R, men som pga. tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. I tillegg tilkommer ansvarsartene. Ansvarsart er ingen truethetskategori, men er ment som et supplement til rødlisten. Listen over ansvarsarter skal dekke arter som bl.a. har en relativt stor andel av totalbestanden innenfor landets grenser, og som Norge derfor har et spesielt stort forvaltningsansvar for. -Siste Sjanse - notat, , side 18-