Siste Sjanse notat

Transkript

1

2 Ekstrakt Siste Sjanse har på oppdrag fra Prosam DA utført kartlegging av biologisk mangfold innenfor planlagt utvikling av området fra Labrofossen til Kongsberg golfbane, Kongsberg kommune Notatet fokuserer på de fire delområdene som er registrert som viktige naturtyper, samt viltverdier og generelle hensyn i forbindelse med ravineskog, løvskog en lokalitet for liten salamander. De fire lokalitetene er verdisatt i henhold til DN sitt system for naturtypekartlegging. Siste Sjanse notat Tittel Biologisk viktige områder, Labrofossen-Kongsberg golfbane, Kongsberg Forfatter Terje Blindheim, Kjell Magne Olsen og Jon Tellef Klepsland Dato 22. mai 2006 Antall sider 18 Økonomisk støtte Oppdraget er finansiert av Konsulentselskapet Prosam DA. Nøkkelord Biologisk mangfold Buskerud Kongsberg Skollenborg Naturtype Rødlisteart Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: terje@sistesjanse.no Siste Sjanse Arendal-kontor: Telefon / E-post: arne@sistesjanse.no Nettadresse:

3 Sammendrag Oppdraget er utført på oppdrag fra konsulentselskapet Prosam DA og omhandler biologisk mangfold innenfor planområdet mellom Labrofossen og Kongsberg golfbane. Temaer som friluftsliv, opplevelse/estetikk, kulturminner og landskap er ikke behandlet i dette notatet. Notatet beskriver metode og gir beskrivelser og avgrensning av hver enkelt viktig naturtype/ viltobjekt og liste over spesielle arter. Sårbarheten til viktige naturområder i forhold til gjeldende utbyggingsplaner, samt eventuelle avbøtende tiltak diskuteres ikke, da vi ikke har hatt tilgang til opplysninger om konkrete tiltak på dette stadiet. Dette er en jobb som derfor må gjøres på et senere tidspunkt i planprosessen. Verdisettingen gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Eventuelt utviklingspotensial er vurdert for hvert enkelt område. Totalt fire områder er registrert som viktige naturtyper og/eller viltobjekter. To av disse er vurdert som svært viktige (verdi A) og to er vurdert som lokalt viktige (verdi C). Det er stort overlapp mellom viltverdier og andre naturverdier. I tillegg til naturtypene som er avgrenset er det avgrenset noen områder som har viktige verdier som bør ivaretas, men som vi ikke har definert som så viktige at vi har kalt de naturtyper etter DN sitt system. Rødlisteartene grannjamne og liten salamander ble registrert i området. Skråbilde over de østre delene av planområdet. Graven gård til høyre i bildet, golfbanen i bakgrunnen til venstre (bilde hentet fra kommunens digitale kartserver).

4 Innhold SAMMENDRAG... 2 INNHOLD OPPDRAG OG NATURGRUNNLAG OPPDRAG, PLANOMRÅDE OG FELTARBEID NATURGRUNNLAG OG VEGETASJON METODE KRITERIER FOR UTVELGELSE AV VIKTIGE NATURTYPER VERDISETTING GRADERING AV SÅRBARHET RESULTATER OPPSUMMERING AV VIKTIGE NATURTYPER, VILTOBJEKTER OG ANDRE REGISTRERTE LOKALITETER ANDRE NATURVERDIER KARPLANTER VILT BESKRIVELSE AV NATURTYPER, VILTOBJEKTER OG ANDRE FOREKOMSTER LOKALITET LOKALITET LOKALITET LOKALITET LOKALITET LOKALITET 6 OG LOKALITET 8 OG TOTAL VURDERING LITTERATUR VEDLEGG 1. RØDLISTEKATEGORIER Oppdrag og naturgrunnlag 1.1. Oppdrag, planområde og feltarbeid Arbeidet er utført på oppdrag fra konsulentselskapet Prosam DA. Anders Graven og Sigbjørn Gjelsvik har vært våre kontaktpersoner hos oppdragsgiver. Planområdet omfatter hovedsakelig skogområder mellom Lågen og Skollenborg, men mindre jordbruksarealer er inkludert i nærheten av Tofstad gård. Målet med arbeidet var å vurdere miljøverdiene i planområdet gjennom kartlegging og verdisetting av biologisk viktige områder. Hovedinnsatsen på feltarbeidet ble utført 27. september, mens en liten tilleggsundersøkelse ble utført 10. oktober 2005 etter avtale med oppdragsgiver. Første rapportversjon forelå i desember Denne oppdaterte versjonen gir en utvidet beskrivelse og mer nøyaktig avgrensing av lokalitet 3, som er en naturtype med nasjonal verdi (A). I tillegg er det avgrenset og beskrevet en ny lokalitet som krever spesielle hensyn, men som ikke er klassifisert som naturtype etter DN sin mal. Terje Blindheim og Kjell Magne Olsen har utført første del av oppdraget, mens tilleggsoppdraget er utført av Jon Tellef Klepsland, alle stiftelsen Siste Sjanse.

5 1.2. Naturgrunnlag og vegetasjon Landskapet i planområdet spenner fra ca meter over havet. Vegetasjonsgeografisk hører området til i sørboreal sone Moen (1998). Gjennomsnittstemperaturen gjennom året ligger på ca. 4 C. Årsnedbøren ligger på ca. 800 mm ( Planområdet ligger under marin grense og landskap og vegetasjon er preget av de store mengdene med løsmasser som finnes her. Det meste av løsmassene er bekke- og elveavsetninger. Kun lengst i nord ved Tofstad er det noe hav- og fjordavsetninger. Hele området antas å ha et betydelig grunnvannspotenial (Info. Om løsmasser er hentet fra Kongsberg kommune sine nettsider). Topografisk består planområdet av slake bakkeplanerte ravinepartier som i nord, øst og sør faller ned i ikke-planerte ravinedaler med skog. Høydeforskjellen i disse dalene er mellom 5 og 25 meter. Alle skogene er drevet aktivt i lang tid og det er plantet inn en del gran som i dag utgjør tette monokulturer og har minimalt med feltsjikt. Fuktigere partier er grøftet fra gammel av. Noen områder er delvis hogd for ikke lang tid tilbake. Bildet viser overgangen mellom flatt jordbrukslandskap og en forholdsvis dyp- og skarpt avsatt ravinedal. -Siste Sjanse - notat, , side 4-

6 2. Metode Tabell 1 viser en forenklet oversikt over innholdet i prosjektet. Tabell 1: Forenklet oversikt over innholdet i prosjektet. Nivå Registreringer Vurdering av verdi 2: Naturtyper og viltobjekter 3: Arter Undersøkelsesområdet deles inn i områder ut fra følgende hovednaturtyper som finnes i området: skog kulturlandskap våtmark Arter innen følgende organismegrupper er undersøkt: sopp kransalger karplanter invertebrater i ferskvann amfibier fugler Alle områder som er avgrenset som viktige naturtyper, er verdisatt i h.h.t. en tredelt skala; lokalt, regionalt og nasjonalt viktig. Kriterier for utvelgelse og verdisetting er gitt i kapitel 2.1. og 2.2. Registrerte artsforekomster er et av kriteriene for verdisetting av naturtyper. Viltverdi og rødlistestatus er viktig i denne sammenheng. Kartlegging av naturtyper og vilt har foregått etter metode angitt i DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 1999a) og DN-håndbok 11 (Direktoratet for naturforvaltning 1996). Verdisetting av lokaliteter følger de samme håndbøkene, samt Direktoratet for naturforvaltning (1999b) for naturtyper av lokal verdi Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper Følgende kriterier er viktige ved utvelgelse av viktige naturtyper: Naturtypers sjeldenhet i landskapet Forekomst av viktige nøkkelelementer. Kontinuitetsområder. (Gode) forekomster av signalarter eller rødlistede arter. Områdets topografiske plassering. Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold. Områdets plassering i landskapet (landskapsøkologisk funksjon) 2.2. Verdisetting Verdisetting representerer en innbyrdes rangering av det biologiske mangfoldet. Denne verdien gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Ut over dette er det også interessant å vurdere det framtidige potensialet for biologisk mangfold under gitte omstendigheter. Disse omstendighetene kan f.eks. være fri utvikling av gammel skog eller videre skjøtsel av slåtteenger eller naturbeitemark; tiltak som vil opprettholde eller ytterligere forbedre betingelsene for et rikt biologisk mangfold. Verdisettingen baserer seg på direkte betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet, og ikke bruksverdier av mangfoldet til forskning, undervisning, friluftsliv, næringsinteresser o.l. Rangeringen bygger på følgende overordnede prinsipper: -Siste Sjanse - notat, , side 5-

7 Naturtyper og arter som er sjeldne er viktigere objekter for forvaltningen enn de som er vanlige. Naturtyper og arter som er i tilbakegang er viktigere objekter for forvaltningen enn de som har stabile forekomster eller er i framgang Gradering av sårbarhet Det er ikke foretatt noen sårbarhetsvurdering, da vi ikke har hatt konkrete utbyggingstiltak tilgjengelig. Dette bør gjøres når disse foreligger. Graderingen av et områdes sårbarhet følger en firedelt skala; fra ingen relevans til stor sårbarhet. Kategoriene er forklart i tabell 2: Tabell 2. Gradering av sårbarhet. Sårbarhetsgrad Forklaring Stor sårbarhet Områder der tiltakets virkninger kan få svært stort negativt omfang Middels sårbarhet Liten sårbarhet Områder der tiltakets virkninger kan få middels stort negativt omfang Områder der tiltakets virkninger kan få lite negativt omfang Ingen relevans Områder der tiltakets virkninger antakelig ikke får negativt omfang. Eksempler på konsekvens Svært viktige naturområder forringes vesentlig Forekomster av direkte truede og sårbare arter kan gå tapt Viktige og lokalt viktige naturområder forringes vesentlig Forekomster av hensynskrevende arter kan gå tapt. Naturområder av stor verdi og med rødlistearter berøres ikke. Viktige og lokalt viktige naturområder kan få noen verdireduksjon. Svært viktige eller viktige naturområder blir ikke berørt. Områder av lokal natur verdi kan få litt verdireduksjon. -Siste Sjanse - notat, , side 6-

8 3. Resultater 3.1. Oppsummering av viktige naturtyper, viltobjekter og andre registrerte lokaliteter. Totalt fire lokaliteter er registrert som viktige naturtyper eller viltobjekter (figur 1). Tabell 3 oppsummerer områdetyper og verdi. I kapittel 3.5. er alle områdene beskrevet og eventuell skjøtsel vurdert Skog Tre områder har fått status som viktige naturtyper i skog. Det dreier seg om gråor-heggeskog (2 eks) og en furuskog. To av områdene har verdi C (Lokalt viktig), mens ett område er gitt verdi A (Svært viktig) med hensyn på bevaring av biologisk mangfold. I tillegg har vi merket av en ravineforsenkning med høgstaudeskog, sumpskog og gråorheggeskog, samt noen mindre løvskoger som bør forvaltes med tanke på å få frem gamle løvtrær Kulturlandskap Større deler av området har trolig vært utnyttet som skogsbeiter og som naturbeitemark i tidligere tider. I dag er det kun områdene nord for Tofstad som beites aktivt. Sør for Graven på grensen til planområdet er det også naturbeitemark i aktiv bruk. Områdene ble undersøkt for karplanter uten at spesielle funn ble gjort. Det kan virke som beitemarka har vært gjødsla da det er mange gjødselelskende planter på beitemarkene Ferskvann/våtmark Naturtyper og viltobjekter Ett område er registrert som viktig område innen hovednaturtypen ferskvann/våtmark. Dette gjelder en liten dam på fjellknausen like vest for tunnelutløpet nær eksisterende golfbane (UTM-koordinater (EUREF89) 32VNM ). Dammen er ynglelokalitet for rødlistearten liten salamander (V). Én larve ble funnet under feltarbeidet i Lokalitetsverdien er Svært viktig (A) for denne dammen. Flere liknende dammer og pytter finnes imidlertid langs Lågen i hele planområdet, og det er grunn til å tro at også andre kan være ynglested for salamandre, skjønt ingen ble funnet i de fire andre som ble undersøkt i Tabell 3: Oppsummerende fakta for naturtyper. I kolonne 4 (naturtype) er det angitt naturtype etter DN-håndbok For lokalitet 5-9 er det ikke gitt noen naturtypeverdi da lokalitetene ikke er vurdert som naturtyper etter DN håndbok Disse lokalitetene har naturkvaliteter ut over det som er vanlig ellers i planområdet. Lokalitet Verdi Hovedtype Naturtype H.o.h. 1 C Skog Gråor-heggeskog C Skog Gråor-heggeskog A Skog Andre viktige forekomster A Ferskvann/våtmark Dammer Skog Andre viktige forek Skog Gammeø løvskog Skog Gammel løvskog Ferskvann/våtmark Dammer Ferskvann/våtmark Dammer Kulturlandskap Naturbeitemark Siste Sjanse - notat, , side 7-

9 Planområde Beskrevne lokaliteter Naturtypelokaliteter (1-4) Andre forekomster (5-9) Meters

10 3.2. Andre naturverdier Fire områder ut over naturtypene er avgrenset da de vurderes å ha høyere naturverdier og potensiale for å utvikle naturverdier på sikt enn resten av undersøkelsesområdet Karplanter Mangfoldet av høyere planter innen planområdet er typisk for denne regionen. Det ble gjort funn av den rødlistede arten grannjamne (Diphasiatrum tristachyum, V) i området ved veikrysset sørvest for Rudsmoen. Store mengder stod like ved grusveien, se bilde under lokalitetsbeskrivelsen Vilt Amfibier Liten salamander (se over) og vanlig frosk ble observert i planområdet. Sistnevnte i små pytter like nordøst for Gravenfoss. Fugler De rike løvskogene og den fuktige ravinedalen fungerer trolig som viktige habitater for en rekke spurvefugler, spetter og sangere. Viltverdiene er imidliertid ikke undersøkt i forbindelse med våre registreringer. Det har heller ikke vært innehentet viltopplysninger fra eksterne kilder. Pattedyr Hjortedyr benytter ganske sikkert deler av området som beiteområde, da det er mye oppslag av unge løvtrær og en del furu. -Siste Sjanse - notat, , side 9-

11 3.5. Beskrivelse av naturtyper, viltobjekter og andre forekomster. Lokalitet 1: Høyde Ca mo.h. Naturtype (DN): Gråor-heggeskog Verdisetting: Lokalt viktig (verdi C) Besøkt dato: Areal: ca. 3 daa Beliggenhet og topografi Biotopen ligger øst for Tofstadhagan og grenser mot kjerrevei og golfbane i sør og øst, skog i vest og dyrkamark i nord. Biotopen består av en forholdsvis bratt skråning og rygg. Vegetasjon Vegetasjonen stedvis helt dominert av et 100 % dekkende sjikt av skavgras. Der hvor skavgraset ikke er så dominerende er det lågurtvegetasjon i øvre deler mot jordet og i bunn av dalen mot veien er det høgstaudevegetasjon. Tilstand og artsmangfold Lokaliteten er spesiell med store mengder skavgras som vokser på noe som må være en kildehorisont eller lignende. Antakelig blir grunnvann presset opp i dette området noe som fører til et spesielt miljø. Skogen er stort sett hogd ut, men vegetasjonen er intakt. Total vurdering Skavgrasbiotoper er regnet som en sjelden naturtype i lavlandet på Østlandet og bør derfor ivaretas. Det er særlig lagt vekt på å ta vare på lokaliteter under typen ask-snelleskog. Det er vanskelig å klassifisere denne da den er så pass hardt påvirket. Lokaliteten er liten og det er ikke påvist sjeldne eller trua arter, den er derfor gitt lokal verdi (C verdi). Det bør legges vinn på å bevare løvtrær som kommer opp, mens gran gjerne kan fjernes fra biotopen. Bilder fra lokalitet 1. På bildet til venstre sees den søndre ryggen som er helt dekket av skavgras. På bildet til høyre løvskogen sørvest for lokalitet 1. -Siste Sjanse - notat, , side 10-

12 Lokalitet 2: Høyde Ca mo.h. Naturtype (DN): Gråor-heggeskog Verdisetting: Lokalt viktig (verdi C) Besøkt dato: Areal: ca. 30 daa Beliggenhet og topografi Lokaliteten ligger helt nordøst i utredningsområdet og utgjør en forholdsvis smal og lav ravineforsenkning med bekk nord for gården Tofstad. Det er kun den nordvendte delen som er skogkledd. Grenser til naturbeitemark i bunn av dalen. Det er tidligere registrert en biotop i sørøstre del av lokaliteten i forbindelse med MiS registreringer. Kvalitetene videre nord og vestover skiller seg ikke nevneverdig ut i forhold til det som finnes i dette området. Lokaliteten er derfor avgrenset videre. Vegetasjon Vegetasjonen er forholdsvis frodig med hvitveis i våraspektet og en gradient fra fuktig gråorheggeskog i dalbunn til tørrere lågurtskog på kantene. Dominerende treslag er gråor og stedvis bjørk og osp. Mindre innslag av andre løvtrær som hegg, rogn og selje. Litt spesielt er at det finnes humle som klatrer høyt i gråor mot kanten til beitemark. Tilstand og artsmangfold Skogen er i hovedsak kommet opp etter opphør av beite for en del år tilbake. Stedvis er skogen forholdsvis grov med innslag av en del liggende og stående død ved av flere løvtreslag. Skogen er trolig en viktig lokalitet for spruvefugler og hakkespetter som er knyttet til frodig løvskog med innslag av eldre og døende trær. Lokaliteten har på noe sikt potensial for å huse vedboende sopp, samt moser knyttet til død ved og grove løvtrær. Total vurdering Lokaliteten utgjør et forholdsvis stort område med eldre løvskog som begynner å danne en del gammelskogsstrukturer. Potensialet på sikt er bra for en rekke arter som knyttet til høyproduktive skogøkosystemer og død ved elementer. Dagens verdi er Lokal (C verdi), men verdien vil øke med årene. Det er ikke behov for noen typer skjøtsel for å ivareta og videreutvikle kvalitetene. Bildet til venstre viser lokalitetens beliggenhet på sørsiden av ravinedal. Til høyre skoginteriør i gråordominert bestand. -Siste Sjanse - notat, , side 11-

13 Lokalitet 3: Høyde Ca mo.h. Naturtype (DN): Andre viktige forekomster (skog) Verdisetting: Svært viktig (verdi A) Besøkt dato: og Areal: ca 25 daa Beliggenhet og topografi Lokaliteten ligger nordvest i utredningsområdet og utgjøres av et flatere parti med furuskog på tørt morenemateriale nord for grusveien og veikrysset sørvest for Rudsmoen. Biotopen er mer eller mindre naturlig avgrenset av skogsvei i øst, og av boligtomt i vest. Mot nord er biotopen avgrenset mot riksveien for å inkludere en bratt skrent med eldre, tørr sandfuruskog som vurderes å ha godt potensiale for en uvanlig soppflora av humusskyende arter. Mot sør følger avgrensingen skogsbilveien med unntak av helt i øst hvor en dellokalitet av grannjamne er inkludert. Naturgrunnlaget er av samme karakter også nedenfor, sør for, avgrensingen og bør vurderes inkludert i naturtypen. Grannjamne er imidlertid ikke påvist i dette området. Vegetasjon Vegetasjonen er av bærlyngtype med høyt innslag av røsslyng og tyttebær. Tilstand og artsmangfold Skogen på stedet er ensjiktet og relativ ung (H. kl. III). Lokaliteten er avgrenset på grunnlag av en stor forekomst av grannjamne (Diphasiastrum tristachyum). Lokaliteten er i følge karplanteherbariet det andre funnet i Buskerud og det første i Kongsberg. Arten er rødlistet som sårbar (V) i følge den norske rødlista. Grannjamnen opptrer innenfor et spoleformet felt på om lag meter mellom punktene NM ; og Hoveddelen av populasjonen ligger på nordsiden av grusvegen sørvest for Rudsmoen. En avsnørt delpopulasjon finnes også på sørsiden av vegen, like øst for vegkrysset, der den står i et åpent felt i en ellers tett furuforyngelse. Karakteristisk for forholdene der grannjamnen vokser er et nærmest fravær av akkumulert humus og en generell lav dekning av andre karplanter, som f.eks røsslyng. Partier øst og nord for grannjamnelokaliteten er tydelig påvirket av kalkholdig sigevann eller grunnvann. Der finnes flere forekomster med skavgras (Equisetum hyemale). I tillegg er det registrert mindre vanlige arter som lodden vaniljerot (Monotropa hypopitys ssp hypopitys) og soppklubbe (Cordyceps ophioglossoides). Førstnevnte er en klorofyllfri karplante som parasitterer på mykorrhiza tilknyttet furua, og sistnevnte er en sopp som snylter på en gruppe trøffler kalt løpekuler. Total vurdering Grannjamne er en sjelden og truet planteart som må ivaretas på stedet den vokser. Arten er rødlistet som sårbar og lokaliteten skal dermed ha verdi som svært viktig (A verdi). Normal belastning med tråkk og skånsom skogsdrift vil trolig ikke være noen trussel for arten. Avgrensingen er utvidet en del i forhold til grannjamne forekomsten for å sikre en funksjonell avgrensing av naturtypen med tanke på naturgrunnlaget. Denne avgrensingen tar også hensyn til forekomsten av skavgras og vaniljerot. På kartfiguren er utbredelsen av grannjamne skravert. -Siste Sjanse - notat, , side 12-

14 Bildet viser en tett ansamling av grannjamne rett ved grusveien som går forbi lokaliteten. -Siste Sjanse - notat, , side 13-

15 Lokalitet 4. Naturtype og viltobjekt Høyde 75 mo.h. Naturtype (DN): Dammer (Ferskvann/våtmark) Verdisetting: Svært viktig (verdi A) Besøkt dato: Areal: ca 1 daa Beliggenhet og topografi Lokaliteten er en liten dam som ligger på fjellknausen like vest for tunnelutløpet øst for Gravenfoss (og vest for eksisterende golfbane). Et par andre smådammer ligger også på den samme fjellknausen. Alle ser ut til å være sprengt ut. Salamander ble funnet i den vestre av de tre avgrensede dammene. Vi har i denne sammenheng avgrenset alle de tre dammene som mulig levested for denne salamanderbestanden. Vegetasjon Vegetasjonen i dammen er heller sparsom; kun helt i vest finnes et mindre område med flaskestorr og noen andre arter (myrhatt, vassgro, skogsivaks, vassrøyrkvein, mjølkerot, bukkeblad, blåtopp og blærerot). På nordsiden av dammen er det noen overhengende grantrær og noen nedfalne trær som delvis ligger ut i vannet. På sør- og østsiden er det en del bart fjell. Tilstand og artsmangfold Dammen står i liten fare for å gro igjen. I tillegg til liten salamander ble det funnet tre øyenstikkerarter, tre vårfluearter og enkeltarter av buksvømmere, vannløpere, døgnfluer, virvlere og igler, men kun trivielle arter. Dammen og artsmangfoldet må trolig sees i sammenheng med de øvrige dammene på denne fjellknausen. Total vurdering Verdien av denne biotopen fremkommer utelukkende på grunnlag av funnet av (ynglende) liten salamander, som i rødlistesammenheng vurderes som sårbar (V), og som i henhold til DNs håndbøker således automatisk gir verdien A. Det øvrige artsinventaret, vegetasjon og dammens utforming bidrar ikke til å heve verdien. Dammer generelt, og amfibiedammer spesielt, har imidlertid blitt så sjeldne i landskapet at alle slike må ivaretas på gunstigst mulig måte for amfibier og andre ferskvannsorganismer. Vestre del av dammen med liten salamander. -Siste Sjanse - notat, , side 14-

16 Andre forekomster Lokalitet 5. Høyde mo.h. Naturtype (DN): Ravinedal Verdisetting: Område hvor det bør tas spesielle hensyn Besøkt dato: Areal: ca 32 daa Beliggenhet og topografi Området består av små ravinedaler som strekker seg fra elva og nordover opp til kulturlandskapet. I sør utgjør området kun en svak forsenkning, mens det lenger nord er mer markerte raviner som har gravd seg ned i de tykke løsmassene. Vegetasjon Lokaliteten er valgt ut da den innenfor planområdet skiller seg ut ved å ha frodig høgstaudevegetasjon, samt innslag av gråor-heggeskog med strutseving og stedvis også med skavgras og sumpskogsvegetasjon med bl. a. svartor. Karplantefloraen er rik og varier mye over korte avstander fra de tørre kantene og til de rikeste og fuktigste partiene i bunn av dalen. Vegetasjonen kan tyde på at grunnvann presses opp i bunn av dalen og gir en slags kildevirkning. Det ble ikke kartlagt spesielle karplanter, men undersøkelsen var overfladisk og tidspunktet var ikke optimalt noe seint på sesongen. Busesøtgras (Glyceria declinata) som er rødlistet som sårbar (V) er funnet i nærheten i 1928, men funnstedet er usikkert (Landehagen eller Efteløt). Arten vokser på våte steder nær dykramark, i grøfter og i bekkesig. Alle disse habitattypene finnes i den aktuelle lokaliteten. Etiketten fra herbariet i Oslo er gjengitt under: GLYCERIA DECLINATA (Buesøtgras) (V): BUSKERUD, KONGSBERG, Efteløk: Sandehagan, på en mo nær hovedveien, hvor det tar av en bygdevei til Skollenborg (2 km sydøst for Skollenborg), [UTM(WGS84): NM ], , Rui, Halfdan Rev. Størmer, Per 14/ <Merk: 60055> (O -V84617). Tilstand og artsmangfold Nesten all skog i lokaliteten er hogd i løpet av de siste 20 årene. Enkelte deler er i ferd med å gro igjen etter opphørt beitebruk. Vegetasjonen er imidlertid inntakt de fleste steder. Total vurdering Lokaliteten kan være tilholdssted for sjeldne arter, men det er ikke påvist slike i denne undersøkelsen. Det anbefales at lokaliteten undersøkes bedre, særlig dersom området planlegges utbygd og inngrepene er irreversible. Området utgjør et sammenhengende dalføre fra kulturlandskapet og ned til elva og innehar vegetasjonstyper som ikke ellers finnes i området. Det er uvisst hvor vanlige slike rike ravinedaler på breelvsedimenter er i regionen. Dersom det viser seg at de som type er sjeldne bør verdien på lokaliteten oppjusteres. -Siste Sjanse - notat, , side 15-

17 Lokalitet 6 og 7. Høyde mo.h. Naturtype (DN): Løvskog Verdisetting: Områder hvor det bør tas spesielle hensyn Besøkt dato: Areal: 4 og 0,5 daa Beliggenhet og topografi Lokalitetene omkranser lokalitet 1 og ligger sørvest for Tofstad gård. Lokalitet 6 utgjør en bratt sørvendt skråning ned mot golfbanen, mens lokalitet 7 danner en rykk og vestbendt skråning ned mot traktorveien som går opp til Tofstad gård. Lokalitet 6 er tidligere registrert i forbindelse med Misregistreringer i området (bilde til høyre på side 10). Vegetasjon Vegetasjonen er forholdsvis rik med lågurtvegetasjon som stedvis er påvirket av fuktige sig i lokalitet 6. I lokalitet 7 er det mindre vegetasjon pga. av en tett løvkrone som slipper inn lite lys. Vegetasjonen er stedvis engpreget etter et tidligere mer åpent skogbilde med tilhørende beitepress. Lokalitetene domineres av bjørk, osp, gråor, hegg, rogn og selje. En del yngre gran er på vei opp mellom løvtrærne. Tilstand og artsmangfold Skogen er ikke gammel, men en del løvtrær begynner å bli forholdsvis voksne med stammediameter på osp og bjørk opp mot 40 cm. Det finnes noe liggende og stående død ved. Total vurdering Gamle eksponerte løvtrær er viktige elementer for en rekke arter av insekter. Det er derfor viktig at så mange av løvtrærne som mulig får utvikle seg og bli gamle. Den rike vegetasjon i kombinasjon med mange ulike løvtrær gir potensial for en rik markboende soppflora. Ingen spesielle arter er påvist per Dersom løvskogen får utvikle seg vil verdien knyttet til biologisk mangfold øke med årene. Det bør gjennomføres en selektiv uthogst av gran i begge biotoper for å gi mer lys til bakken og for å eksponere løvtrestammene. Krattskog av løvtrær kan også tynnes med fordel tynnes noe. -Siste Sjanse - notat, , side 16-

18 Lokalitet 8 og 9. Høyde mo.h. Naturtype (DN): "Dammer" Verdisetting: Områder hvor det bør tas spesielle hensyn Besøkt dato: Areal: ca 0,7 daa til sammen Beliggenhet og topografi To nesten uttørkede dammer som ligger i yngre furuskog langs traktorvei som går rett nordover fra Lågen og mot Graven gård. Vegetasjon Vegetasjonen er overveiende av fattig type, dog finnes litt mer krevende vegetasjon i den øvre dammen som liggere nedenfor en skrent med lågurtvegetasjon. Her vokser mjødurt, fredløs og krossved. Tilstand og artsmangfold Dammene var helt tørre på registreringstidspunktet, men kan inneholde noe vann etter snøsmelting og lengre regnværsperioder. Den søndre dammen var tydelig noe grøftet i nord og nordvest. Søndre dam er åpen, mens nordre dam var sterkt gjenvokst av vier. Total vurdering Lokalitetene har ingen funksjon som dammer i dag, men de bør vurderes restaurert i forbindelse med en helhetlig forvaltning av området. De andre dammene som finnes langs Lågen har en helt annen karakter med lite vegetasjon og steinbunn. Sånn sett vil en restaurering av disse objektene tilføre området større diversitet i naturtyper. Bildet til venstre viser den søndre dammen og bildet til høyre den nordre dammen. Lokalitet 10. Høyde mo.h. Naturtype (DN): "Naturbeitemark" -Siste Sjanse - notat, , side 17-

19 Verdisetting: Områder hvor det bør tas spesielle hensyn Besøkt dato: Areal: ca 2 daa Beliggenhet og topografi Lokaliteten gjelder et lite inngjerdet beite helt nordvest på museumstunet ved Labro kraftverk. Vegetasjon Vegetasjonen er tydelig påvirket av tilført gjødsel. Artsmangfoldet av karplanter og beitemarkssopp er generelt lavt. I sørvestre del av inngjerdingen står det spredte gran, bjørk og spisslønn. Tilstand og artsmangfold Området er for tiden i hevd (sau), men har trolig kun vært benyttet til beite i kort tid, muligens er hevd nylig gjenopptatt etter lang tids opphør. Det ble ikke gjort funn av spesielle indikatorarter for velhevdet beitemark. Enkelte karplanter som til en viss grad begunstiges av beite finnes både innenfor og utenfor inngjerdet område, f.eks gjeldkarve, rødknapp, engtjæreblom, prikkperikum. Disse er likevel bedre karakterisert som slåttemarksarter. Ved fortsatt hevd i mange år fremover vurderes det som sannsynlig at artsmangfoldet av bl.a beitemarkssopp vil øke betydelig. Total vurdering Det aktuelle området har liten utstrekning og har trolig ikke langvarig hevd, men ugjødsla naturbeitemarker er kjent for å kunne huse et stort mangfold av konkurransesvake arter som er sjeldne eller borte fra landskapet for øvrig. Areal med naturbeitemarker i hevd har gått kraftig tilbake på få år, og det blir derfor stadig viktigere å opprettholde hevd på de gjenværende. Det som fins av løvtrær bør ikke fjernes. 4. Total vurdering Totalt sett inneholder det undersøkte området en forholdsvis stor variasjon av skogtyper og vegetasjon. Fra fattige røsslyngmoer til riker høgstaude- og gråorheggeskoger. I tillegg finnes åpnere engsamfunn i skogbryn og langs hovedvassdraget. Gran og furu, alle boreale treslag og de varmekjære treslagene hassel og svartor er representert innenfor planområdet. For kontinuitetsavhengige arter har ikke området særlige kvaliteter. De rike løvskogene som vokser fort og utvikler grove trær og død ved raskest vil kunne på noe sikt huse arter som er avhengig av slike substrater. Barskogen er ennå ung og det vil gå lang tid å utvikle gammelskogsstrukturer dersom det var ønskelig. Det er et visst potensial for sjeldne markboende sopp knyttet til rike marktyper og til sandfuruskog. Ved å prioritere de avgrensede biotopene til bevaring av biologisk mangfold vil mange av de naturlig hjemmehørende artene i planområdet kunne sikres. På noe sikt vil biotopene kunne huse arter knyttet til eldre skog og skogselementer. Restaurering av gamle dammer vil kunne øke diversiteten av arter i området ytterligere. -Siste Sjanse - notat, , side 18-

20 5. Litteratur Direktoratet for naturforvaltning Viltkartlegging. DN-håndbok s. Direktoratet for naturforvaltning 1999a. Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok s. Direktoratet for naturforvaltning 1999b. Kommunenes kartlegging av biologisk mangfold. Forekomster av lokal verdi - hvordan registrere. 3 s. Direktoratet for naturforvaltning,1999c. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DNrapport s. Moen, A Najonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 199 s. Vedlegg 1. Rødlistekategorier Rødlistekategorier i følge siste utgave av den norske rødlista (Direktoratet for naturforvaltning 1999c). Forkortelse Betegnelse Definisjon Ex Utryddet Arter som ikke har vært registrert i naturen de siste 50 åra. Antatt utryddede arter (forsvunnet for mindre enn 50 år siden) angis med Ex? E Direkte truet Arter som er direkte truet og som står i fare for å bli utryddet i nærmeste framtid dersom de negative faktorene fortsetter å virke. V Sårbar Sårbare arter med sterk tilbakegang, som kan gå over i gruppen direkte truet dersom de negative faktorene fortsetter å virke. R Sjelden Sjeldne arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er i en utsatt situasjon pga. liten bestand eller med spredt og sparsom utbredelse. DM Bør overvåkes Katogorien omfatter arter som har gått tilbake, men som ikke regnes som truet. For disse artene er det grunn til overvåkning av situasjonen. DC Hensynskrevende Hensynskrevende arter som ikke tilhører kateori E, V eller R, men som pga. tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. I tillegg tilkommer ansvarsartene. Ansvarsart er ingen truethetskategori, men er ment som et supplement til rødlisten. Listen over ansvarsarter skal dekke arter som bl.a. har en relativt stor andel av totalbestanden innenfor landets grenser, og som Norge derfor har et spesielt stort forvaltningsansvar for. -Siste Sjanse - notat, , side 19-

21 Siste Sjanse arbeider for bevaring av biologisk mangfold. Fra starten i 1992 har vi tilegnet oss kunnskap og erfaring som vi mener ansvarlige forvaltere har nytte av. Vi har utviklet en metode for å finne frem til områder som er spesielt viktige for å kunne bevare artsmangfoldet i skog (nøkkelbiotoper). Den 1. juli 2000 ble gruppa omorganisert til en selvstendig stiftelse. Siste Sjanse arbeider både profesjonelt og ideelt. I tillegg til å tilby konsulenttjenester, arbeider vi med opplysning, forbedringer av registreringsmetodikk og vi arrangerer fagseminarer og turer. En av grunnpilarene i stiftelsen er fagrådet som består av fagpersoner innen ulike felt av biologien. Fagrådet er en kunnskapsplattform for de ansatte i stiftelsen. Siste Sjanse tilbyr naturkartlegging, både i skog og kulturlandskap. Vi har spisskompetanse innen botanikk, zoologi og økologi og tar på oss kartleggingsarbeid så vel som utredningsrettede prosjekter. Fylkesmenn, kommuner og skognæringen er våre viktigste oppdragsgivere. Siste Sjanse utgir en rapportserie og en notatserie: Siste Sjanse-rapport er sammenstillinger fra større prosjekter. De inneholder helhetlige vurderinger eller resultater fra detaljerte utredninger. Siste Sjanse-notat er enklere publikasjoner. Siste Sjanse Maridalsveien OSLO Tlf: Internettadresse: