Bjørn F. Holmvik Kommunaldirektør kultur, næring og idrett

Transkript

1 BERGEN

2

3 Byråd Henning warloe Bergen lykkes som kulturby, lokalt, regionalt og internasjonalt. Vi lykkes som skapende samtidsby, i felt så langt fra hverandre som samtidsteater og pop og rock. Vi lykkes fordi Bergen har talent, vilje og gode samarbeidsrelasjoner. Dette er viktige grunnlag for å utvikle Bergen til å bli Nordens mest nyskapende kulturby. Jeg er også glad for å kunne si at vårt kulturbudsjett er økt med nærmere 50 % de siste 5 årene. Sammenlignet med de fleste byer i Europa på samme størrelse, er det grunnlag for å hevde at Bergen i mange deler av kulturfeltet «spiller flere divisjoner» over den som størrelsen skulle tilsi. Likevel har jeg av og til følelsen av å kjempe i motbakke. Norge er et lite og sentralisert land, ikke minst på kulturfeltet. Statens massive kulturinvesteringer i Oslo de siste årene forsterker denne utviklingen. At nasjonale institusjoner finnes i hovedstaden er naturlig. Men at institusjoner automatisk skal bli regnet som nasjonale bare fordi de er lokalisert i Oslo, er ikke alltid like naturlig. På en rekke områder har Bergen minst like viktige aktører og miljøer, som ofte er mer synlige og anerkjente internasjonalt enn sine kollegaer i Oslo. Likevel kan vi dokumentere en systematisk forskjellsbehandling i tildeling av tilskudd fra staten, i Bergens disfavør. Dette er uakseptabelt og bekymringsfullt. Og det handler ikke bare om oss i Bergen. På mange deler av kulturfeltet er det bare Bergen som har styrke og kvalitet nok til å utfordre Oslo. Skal norsk kulturliv utvikles trengs det en utfordrer til det største miljøet. Det skaper dynamikk og konkurranse. Det må derfor være en viktig nasjonal oppgave å sikre Bergens kulturliv ressurser og styrke. På den nasjonale dagsorden ønsker jeg blant annet følgende: Vestnorsk jazzsenter ivaretar europeiske og nasjonale oppgaver og må få nasjonal finansiering til dette. Bergen har lenge vært et sentrum for norsk scenekunsteksport til utlandet, bla som følge av BIT Teatergarasjen. Våre miljøer har foreslått etablering av ett norsk senter for scenekunsteksport lagt til Bergen, her bør staten ta sats på grunnlag av mange års resultater. Statlig politikk på filmfeltet må nå også ta vare på utvikling av et spillefilmmiljø for Vestlandet i Bergen. Opera i Bergen må ha tilstrekkelig finansiering til å utvikle sin egen identitet. Det er svært lav statlig finansiering til Kunstmuseene i Bergen, Museum Vest og Bymuseet i Bergen. Både museene og Bergen kunsthall bør sidestilles økonomisk med tilsvarende institusjoner i Oslo, siden de fyller samme faglige krav og har ti lsvarende stort publikum. Ny Teatergarasje må finansieres. Nybygget til Kunsthøgskolen i Bergen har stoppet opp, dette prosjekt må igjen komme i gang. Kan begge åpne i grunnlovsåret 2014? Suksessene i kulturbyen Bergen er det primært kulturlivet som selv har stått for. Bergen kommune er en støttespiller. På vegne av byrådet og bystyret avslutter jeg her med å takke alle som har gjort en innsats for kunst og kultur i Bergen.

4 Bjørn F. Holmvik Kommunaldirektør kultur, næring og idrett Kulturårboken dokumenterer bredden, dybden og ikke minst kompleksiteten i Bergens kulturliv. En metafor som kan være til hjelp er å tenke på kunst og kulturfeltet som en økologi. Her er mange nisjer å fylle mange arter om man vil, og mange enkeltindivider som opptrer selv stendig, men som sammen utgjør en hel het. Som i en økologi kan man bytte ut enkeltaktører, men hver nisje må være fylt med mange arter med ulike styrker og karakterer. Og som i naturen så må det være en kritisk masse med individer av ulik alder for at det ikke skal bli «sammenbrudd i bestanden». Slik er det med kulturfeltet. Skal den vokse og utvikle seg trenger Bergen en tydelig politikk som gjennomføres nyansert, med blikk for at helheten skal være «sunn». Kulturårboken dokumenterer denne politikken og detaljene i dens gjennomføring. Den dokumenterer ikke bare kommunens innsats men samspillet mellom alle tre offentlige nivåer, allmennyttig sektor og privat sektor. At vi i Bergen lykkes handler først og fremst om samarbeid mellom mange aktører, og at vi har ett kulturliv som er med på å ta ansvar i dialog med Bergen kommune. Det er en glede å takke alle som har bidratt til kunst og kulturlivet i Bergen i Jeg takker de ansatte i Bergen kommune i vår og andre byrådsavdelinger som har gjort en kulturinnsats. Takk til spesialrådgiver William Hazell for arbeidet med å skrive og redigere årboken, og takk til alle som har bidratt til at vi igjen har en kulturårbok som grunnlag for en felles debatt om status og veien videre. Øyvor Johnson Seksjonsjef kunst og kultur Kunst og kulturlivet i Bergen blomstrer. Det er også mørke skyer i horisonten, men vi begynner med det gode. Bare i løpet av de siste 3 årene har den delen av kulturlivet som leverer tall til årboken hatt en publikum søkning fra 6,4 til 7,5 millioner besøk var riktignok ekstraordinær med på Tall Ships Races, men det er likevel en vekst som gir signal om bred oppslutning fra befolkningen. En undersøkelse i 2007 viste også 80 % ønsket videre og forsterket satsing. Årets kulturårbok viser også utfordringene. Sterk pris og lønnstigning gjennom flere år har gitt mange institusjoner reelt mindre å rutte med de siste årene - dette er arbeidsintensive bransjer der lønn er hovedutgiften. Omslaget i økonomien høsten 2008 gir bekymringer for kulturaktørene. En av de har alt opplevd at en stor sponsor har gått konkurs, og mange merker at det er blitt vanskeligere å få inn private midler. De mest pessimistiske, eller realistiske har redusert sine budsjett for de kommende år. Kulturårboken viser resultatet av mange års satsinger fra kunst og kulturmiljøene i Bergen. Blant nyskapningene i 2008 var ProScen som produksjonsenhet for scenekunst og utredning av en tilsvarende funksjon for visuelt felt. Eldrebølgen ble møtt med Bergens Kulturelle Spaserstokk, og nye kulturgrupper med den interkulturelle dialogen. Kunst og kultur er noe vi løfter sammen. Kunstnere og kulturarbeidere, amatører og frivillige, og det gode publikum som gir både ris og ros, men som alltid følger med. Sammen skal vi også klare å vidrereutvikle kulturlivet i Bergen til nye høyder. Årboken oppsummerer resultater og utviklingstrekk for hele kulturbyen Bergen, og bidrar til å skape en felles kulturoffentlighet. Redaksjonens arbeid var avsluttet 31. mars Bergen kommunes kulturplaner og publikasjoner reflekterer bredden i byens designmiljøer. Tidligere årbøker er utformet av Roast (2005), Tibe Republic (2006) og Grom (2007). I 2008 er årboken utformet av Luftmensch, en designduo utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen, og med tilholdssted i Bergen. Siden etablering i 2008 har de hatt kunder som Bergen Kunsthall, Carlings, Datarock, The Fix, Ekkofestivalen, Hovefestivalen, Sony BMG, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. Designerne beskriver sit grep for Kulturårboken 2008 slik: «Konseptet for Kulturårboken er inspirert av abstrakte former for musikknotasjon, ukonvensjonell, assosiasjonsbasert visualisering av musikk som har blitt brukt av eksperimentelle komponister opp gjennom tidene. Idéen om å gjøre notene for et musikalsk verk mer uttrykksfulle og umiddelbare gjennom slike illustrasjoner ser vi som et grep som kan overføres til å visualisere et hvilket som helst kunstnerisk uttrykk. Dette har lagt grunnlaget for illustrasjonene til hver av de forskjellige kulturartene.» Kulturårboken produseres av Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett (BKNI) i Bergen kommune. Den redigeres og skrives av spesialrådgiver William Hazell. Kulturårboken baseres på materiale fra en e-post-rapport fra vel 100 kulturaktører, rundt 30 rapporter fra kommunal virksomhet, materiale fra fylkeskommune og stat, og vurderinger fra Bergen kommunes fagstab. Tall og innhold er søkt kvalitetssikret. Det er likevel usikkerhetsmomenter: Det er mange underleverandører, med noe ulik paksis i hvordan de teller og forteller. Noen aktører har kun gitt foreløpige regnskaps- og publikumstall/anslag basert på Målgruppe, kulturart eller amatør/ profesjonell er kategorier som delvis overlapper og er delvis skjønsbasert, og brukes noe ulikt av ulike aktører. Kommuner, fylkeskommuner og stat har ulik kategorisering og oppsummering av tiltak. I årboken er andres tall omplassert etter Bergen kommunes system. Regnskapssystemet KOSTRA bygger på type utgift, ikke administrativ enhet. Enhetsregnskap vil skille seg fra kategoriregnskap. Kulturårboken for 2008 er satt i skrifttypen Avenir, og trykket på Cyclus Offset 300g og Lessebo Linné Natur 120g. Trykket av Designtrykkeriet. 241 MILJØMERKET trykksak 734

5 Innledning Byråd Henning Warloe Innledning Kommunaldirektør Bjørn F. Holmvik Innledning Seksjonsjef Øyvor Johnson 06 DEL 1 PUBLIKUM 08 DEL 2 KULTURØKONOMI 16 DEL 3 KULTURARTENE Arena 19 Samtale om kulturbyen Det internasjonale 23 Samtale om det internasjonale Markeringer og jubiléer Kulturnæring Det profesjonelle kunstfeltet Visuell kunst 41 Samtale om visuelt felt Scenekunst 45 Samtale om scenekunstfeltet Musikk 52 Samtale om musikkfeltet Litteratur og bibliotek Muséer og kulturvern 66 Samtale om muséer Mangfoldskultur Barn og unge Bæremeis, skolesekk og kulturskole Seniorkultur Amatør og deltagende kultur 100 DEL 4 KULTURFORVALTNING

6 PUBLIKUM Kulturbyen Bergen opplever økt publikum til nesten alle typer tiltak opplevde Tall Ships Races som største enkeltopplevelse i Oppfølging av levekårsundersøkelsen viser at kultur er til stede også der det trengs mest. Totale publikumstall Det har vært en merkbar vekst i publikum siste tre år har riktignok to ekstraordinære aktører, Tall Ships Races med besøkende og Bergen Live med besøkende på Koengen. Men events og konserter var det i årene før, og de fortsetter i årene fremover, om ikke i samme omfang. Tabellen viser publikum for kulturlivet som leverer tall til årboken. Satt på spissen er dette i hovedsak den allmennyttige delen, og selv der må tallene anses som et minimum: + + De som selger billetter oppgir totale billett-tall som også gir antall bruk. + + Mange, ikke alle, med faste tilbud oppgir brukere, dvs antall personer som går ukentlig eller mange ganger (som kulturskolen og Den kulturelle skolesekken). Dette gir et mye lavere tall enn for f.eks bibliotek eller et teater. + + Mange er ikke med i oversikten: Frivillig sektor er nesten fraværende, og begrensede deler av kommersiell sektor er med. Kun den delen av kulturkonsumet som folk gjør sammen, utenfor hjemmene, i Bergen, er med. + + I tillegg kommer bøker, musikk og filmer som befolkningen opplever hjemme, og det som oppleves på reise. + + Genrefordelingen over må vurderes kritisk, det er vanskelig å lage en fullgod fordeling. Totale publikumstall Besøk / bruk Arena Events Kulturnæring Tverestetisk Visuelt Scenekunst Musikk Litteratur og bibliotek Museer og kulturvern Frivillig kulturvern Barn og unge Seniorkultur Amatør/ frivillig Totalt Barn og unge Det er rapportert inn publikummere og brukrere blant barn og unge, en andel på 20,3 %. Her er det imidlertid en rekke aktører som ikke har svart, eller har oppgitt antall personer som bruker tilbudet. Det er rimelig å anta at barn og unge utgjør mer enn 30 % av den totale kulturbruken. Det kan leses noen tendenser ut av materialet: De store institusjoner viser som oftest en andel på barn og unge mellom 15 og 30 %. Institusjoner med barn og unge som hovedmålgrupper kommer selvsagt godt ut - Hordaland teater 84 %, Eggstokkfestivalen 95 %, VilVite 64 % som eksempler. Noen nyskapende/ og samtidsinstitusjoner kommer svært godt ut - BIT 20 ensemblet med 74 % og Transiteateret med 60 %. 6 DEL 1 PUBLIKUM KULTURÅRBOK FOR BERGEN 2008

7 Tall Ships Races, folkefest på Torgallmenningen (Foto: Laksevåg og Fyllingsdalen Kulturkontor) Levekårsundersøkelsen En levekårsundersøkelse høsten 2008 delte Bergen inn i 51 soner på ca 5000 personer, med fokus på negative levekår som mengde sosiale stønader, barnevernstiltak, lav utdanning, arbeidsledighet, kriminalitet og helseproblemer. En spissformulert kritikk fra BKNI var at en «kan ha en god oppvekst selv om man bor i et område med lav inntekt og mange aleneforsørgere». Seksjon for kunst og kultur er uansett på plass med tilskudd og tilbud i de 10 soner med lavest score: Breistein: Breistein Mannskor, Haukås Unge Røster og klubb, Haukås Musikklag, Haukås skolemusikklag, Sokkedans Haukås skole, Eikås motor sportsenter, Eldretreff Haukås bedehus. Flaktveit: Flaktveit Legolab, Flaktveit juniorklubb, Flaktveit IL Torsdagsklubb for ungdom, Flaktveitgjengen blandakor, Li barnegodspel, Flaktveit KFUM/KFUK, Natteravnene. Mjølkeråen: Sentrum klubb og kor, Morvik Velforening, Mjølkeråen skolemusikklag, Toppe dataklubb. Ytre Arna: Arna Musikkteater, Arne Sangforening, Ytre Arna Ving, Koret på sporet, Ytre Arna Kyrkjekor, Arna Skulemusikklag, Haugland Skulekorps, Haugland søndagsskule, Arnaringen, Ytre Arna Pensjonistlag, Ytre Arna Historielag, Ytre Arna jr. klubb og ungdomsklubb, Arne Musikkforening, Ytre Arna Sanitetsforening, Arna Senioruniversitet, Tirsdagklubben. Slettebakken Landås: Ulriken bydelssenter drama og dansegrupper, kurs i vokal, bass, el-gitar, trommer, samspill, treetdans, juniorklubb med verksteder innen dans, drama, sirkus, foto. Flerkulturelle org/lag har bl.a. filmklubb, trommekurs og sosial møteplass. Månedlige teaterforestilling for førskolebarn. Kurs i folkedans for barn i ulike alder (BUL Ervingen). Bergens Amateur Dramatic Society. På Slettebakken skole: Åpen møteplass - aktiviteter for elever ved skolen og Slettebakken skoles musikkorps. Melkeplassen: Storhammaren borettslag ungdomsklubb med diskotek, Fyllingsdalen kirke ungdomsklubb, Ten Sing, KFUK/KFUM, Sælen kirke KFUK/KFUM speidere, Metodistkirken Ungdomsklubben Puls, Vestre Sælen borettslags fritidsklubb, Fjellsdalen skolekor, Lyshovdens skoles musikkorps, Løvås skoles musikkorps, Varden skoles musikkorps, Step-In dansestudio. Olsvik: Olsvik grendahus nettcafè ungdom og junioraktiviteter, Olsvik kirke ungdomsaktiviteter, Den vietnamesiske buddhistiske speiderfamilie, Olsvik skolekorps, Olsvik skole aktiviteter FAU. Laksevåg: Nygård kirke: nattkafe fredag, Technogruppen, NDT-LAN, Håstein ungdomsskole: Håstein Pro 3 dager i uken - ungdom, Nygårdslien skole: Kulturverksted, Laksevåg speidergruppe, Laksevåg sjøspeidergruppe, Damsgårds skoles musikkorps, Nygårdslien skoles musikkorps, Laksevåg musikkforening, Nybø brass, Ungdommens Hus med H6 klubb, H6 juniordiskotek, musikkverksted, åpent hus og øvingsrom. Solheimsviken: Støpeskjeen: rockeverksted 6 dager i uken, Samspillkurs og studiotilbud, breakdanskurs, Miniatyrspill, Hiphop gruppe, temporære arrangement. Røde kors: Sommer-, høst, vinter- og våraktiviteter for elever ved Ny Krohnborg skole. Løvstakken Jægerkorps med klubbtilbud i Sambrukshuset, Dramatilbud, Løvstakken Nærmiljøutvalg: Kulturdager på Løvstakksiden. MiB kurs til «Filmfabrikken», Løvstakksiden menighet: Støtte til konserter og forestillinger, Fjøsanger Speidergruppe, Frelsesarmeen: Åpent hus, speidergrupper, babysang, Loddefjord: Vestkant Trail, Loddefjord KFUK/KUFM Speidere, Bjørnehiet ungdomsklubb, Bergen Vest Unge Strykere, Ungdomskulturhuset Elvetun: Åpent mandager og onsdager med aktiviteter som tegnekurs, musikkvideoprosjekt, dansekurs, photoshopkurs, osv. Egenaktivitet innen musikk, graffiti, skating, basket, film og dans. Kultursalen: Musikalfabrikken, Bergen Vest danseklubb, Håstein og Sandgotna skole, Lørdagsklubben. I tillegg deltar beboerne i de byomfattende tilbud, i tilbud i egne bydel som ligger utenfor egne strøk, og ungdommen får tilskudd fra Kjapt Svar. KULTURÅRBOK FOR BERGEN 2008 KULTURØKONOMI DEL 2 7

8 Kulturøkonomi Kulturøkonomien vokser, her med tallene kun for kunst og kulturinstitusjonenes egen omsetning. Omsetningen rundt er ikke beregnet, men BT mente at meromsetningen i reiseliv og bevertning i Bergen fra en stor konsert på Koengen alene var på kr 120 mill. Tall for sektorens samfunnsbetydning er omdiskutert. At det betyr noe for økonomien i en by er uten tvil, men spørsmålet er hvor mye: + + Reiselivseffekten er udiskutabel. Museene er sentral i salget av Bergen til turistene, det er stor omsetning av hotelpakker til DNS og de øvrige scener på Ole Bulls plass, festivalene merkes med fulle hoteller. + + Kultur er i hovedsak arbeidsintensive tjenester. I den grad befolkningen kjøper kulturtjenester i stedet for å kjøpe ting som er importert til byen vil det være en netto skatte- og arbeidsplasseffekt i forhold til mange andre bransjer. + + I den grad man mener at befolkningen vil ha kulturopplevelser, og hadde reist bort for opplevelsene dersom de ikke fantes i Bergen, så har uansett sektoren en klar nærings- og skatteeffekt i Bergen. + + I tillegg kommer effekten av kompetansebasen for andre bransjer, synliggjøringseffekten for Bergen nasjonalt og internasjonalt, lokaliseringseffekten for andre attraktive næringer eller individer, lokal stolthet og trivsel og andre» bi-effekter» av et solid kunst og kulturliv. Bergens kulturøkonomi Tabellen viser total omsetning for institusjoner som har gitt innspill til kulturårboken. I all hovedsak gjelder dette den allmennyttige profesjonelle kultursektoren. Total omsetning for institusjonene UT INN UT INN UT INN Arena 64,5 68,0 71,3 73,5 84,4 89,2 Events 2,2 2,2 14,7 14,7 14,0 14,0 Kulturnæring 85,0 89,9 92,1 93,0 110,1 108,2 Tverrestetisk 3,6 3,6 5,5 5,5 5,2 5,1 Visuelt 16,7 16,6 16,4 16,3 18,6 19,0 Scenekunst 148,5 147,5 155,4 157,7 175,5 176,2 Musikk 230,6 234,6 244, ,1 335,1 Litteratur, bibliotek 59,4 59,3 61,9 61,7 68,0 69,1 Museer, vitensenter 271,1 272,6 342,5 350,4 373,9 371,6 Frivillig kulturvern 6,8 5,9 8,8 10,5 11,6 10,5 Barn og unge 63,3 63,0 67,8 68,0 73,7 74,1 Seniorkultur 1,8 1, ,1 3,1 3,1 Amatør, frivillig 24,6 20,8 23,2 22,3 17,4 19,5 Totalt 978,1 985, , , , ,5 Frivillig sektor er i liten grad representert, omsetning og økonomi til enkeltkunstnere, produsenter, impressariorer osv er helt utenfor, kommersiell sektor er underrepresentert, salg av medier (bøker, musikk, film) er utenfor, generelt er de minste aktører i alle kategorier utenfor. En måte å se det på er at dette er omsetningen i den delen av kulturlivet som det gis offentlig tilskudd til, den kjernen av kompetanse og aktivitet som en mye bredere økonomi bygger på. Forholdet private og offentlige midler Tallene gjelder den ikke-kommersielle delen av kulturlivet, og viser hva offentlig tilskudd utløser av billett- og andre direkte inntekter fordelt på genre. Omsetningen i 2008 består av ca. kr 150 mill i kommunalt tilskudd i bunn, som legger grunnlaget for kr 400 mill i andre offentlige tilskudd, som igjen gir grunnlag for 640 mill i private bidrag og betalinger. Forholdet private og offentlige midler INNTEKTER OFFENTLIG PRIVAT % TILSKUDD Arena 89,2 7, % Events 14,0 11,1 2,9 79 % Kulturnæring 108,2 6,5 101,7 6 % Tverrestetisk 5,1 4,7 0,41 92 % Visuelt 19,0 12,7 6,34 67 % Scenekunst 176,2 137, 3 38,9 78 % Musikk 335,1 163,2 171,9 49 % Litteratur, bibliotek 69,1 52,15 16,9 75 % Museer, vitensenter 371,6 202, ,7 55 % Frivillig kulturvern 10,5 6,9 3,6 66 % Barn og unge 74,1 49,9 24,1 67 % Amatør, frivillig 19,5 5,2 14,3 27 % Totalt 1 292,5 659,8 632,6 51,1 % Skatten som kommer tilbake Bergen kommunes tilskudd til kultur gir grunnlag for tilskudd fra andre offentlige aktører og det igjen gir grunnlag for en stor omsetning. Spørsmålet er hvor mye Bergen kommune får tilbake i skatt. + + Det vil alltid være en vurderingssak hvordan slike effekter beregnes. Her er det tenkt som følgende: + + Det kommunale skatteøret utgjør 13 pst av grunnlaget for inntektsskatten (etter fradrag). + + En snittberegning for personer i yrkesaktiv alder gir et grunnlag på skattbar inntekt på anslagsvis kr , som igjen gir kr til kommunen. + + Kunst og kultur er en arbeidsintensiv bransje, så her legger man til grunn at 60 % av omsetningen direkte eller indirekte blir til lønn. I en gjennomsnittskommune sitter kommunen med 5 % av lønnsdelen av omsetningen i en sektor. Dvs med 60 % lønn, blir det 50 mill kr per milliard. Omfordelingsmekanismer for skatt gir en «worst case» (om alle skattebetalerne er uten «omfordelingsverdi» - jobb, ingen barn, lyter osv) på kr 14 mill til kommunen. En kritisk innvending på øvelser som dette er at forbrukerne hadde brukt midlene til noe annet, og at skatteinngangen derfor ville vært den samme. Mot dette kan det anføres at kunst- og kulturproduksjon er lokal og arbeidsintensive, til forskjell for alternativ bruk av forbrukernes midler til kjøp av gjenstander eller reiser. Kunst og kultur er en av grunnene til at befolkningen bor og handler i Bergen, uten ett slikt tilbud vil man nok i større grad reise bort for å oppleve. Bruker vi tallene ovenfor for kulturomsetning i Bergen (som kun er kjerne omsetning fra de deler av kultursektoren som rapporterer) vil vi få følgende tall: Omsetning er kr 1,2 milliarder, 60% lønn er kr 720 mill, hvorav 40% netto skattegrunnlag kr 480 mill, som igjen gir kommunal skatteøre på 5,2% av totalen eller kr 62,4 mill tilbake til kommunekassen. Denne returskatten skapes i hovedsak av den delen av kulturbudsjettet som er tilskudd til andre, den utgjør mellom 120 og 150 mill kr i 2008, avhengig av hvordan man vurderer arbeidet i bydelskulturkontorene og i DKS og DKB. I forhold til dette er kommunens netto kostnad med 8 DEL 2 KULTURØKONOMI KULTURÅRBOK FOR BERGEN 2008

9 tilskudd vel halvparten av den regnskapsførte kostnaden, når 60 mill. kr kommer i retur. Slike tallstørrelser kan ikke anvendes på hele det kommunale kulturengasjementet Bergen kommunes bruk av midler til bibliotek eller kulturskole, eller i andre helkommunale tilbud, skaper ikke den omsetningen som er grunnlag for tallene her. Offentlig støtte som andel av virksomheten All offentlig støtte er tatt med som grunnlag for å reflektere over vekten av offentlig støtte, følgende trekk kan sees i materialet: + + Noe økende tilskudd per hode jo yngre tiltakets publikum er. + + Økende tilskudd jo større grad tiltaket forventes å konkurrere internasjonalt som institusjon. + + Skal man ha de høyeste andel offentlig tilskudd forutsettes som oftest statlig støtte. Det er krevende å komme over kr 100 per bruker med rent kommunalt tilskudd. + + Festivaler, med unntak av FiB er rimeligere i drift enn helårsinstitusjoner. + + Museene som utelukkende er i Bergen har lavt tilskudd per hode relativt til andre deler av kulturlivet. Sammenligner man institusjoner i Bergen og Oslo er offentlig støtte per bruker for symfoniorkester og teatre nærmest likt. Bergen kommer dårlig ut innen opera og museer. Offentlig tilskudd per hode: + + Bergen filharmoniske orkester kr Oslo filharmoniske orkester kr Den Nationale Scene kr 616 Nasjonalteateret kr 554, Det Norske Teater kr Den Nye Opera kr 456 Den Norske Opera kr Bymuseet i Bergen kr 142 Norsk folkemuseum kr Kunstmuseene i Bergen kr 199 Nasjonalmuseet for kunst kr 410 Statsbudsjettet 2008 Staten økte kulturbudsjettet i forslaget til statsbudsjett med 545 mill (+7,6 %). Totalt 342 mill. av økningen (62 %) fordeler seg på kategorier med direkte tildelinger til Bergen. Av disse var økningen og den «bergenske andel» som følgende: ,7 mill. kr til nasjonale kulturbygg Bergen 12 mill (17 %) + + 8,4 mill. kr til kunstnerformål, billedkunst, m.m. Bergen 1 mill. (12 %) ,1 mill. kr til teater og dans Bergen 5,9 mill (11,13 %) ,9 mill. kr til musikk Bergen 5 mill (8,7 %) ,2 mill. kr til museer Bergen 3,1 mill (4,8 %) ,7 mill. kr til opera Bergen 1,7 mill (3 %) ,0 mill. kr til film Bergen 0,2 mill (0,5 %) Bergen kommer rimelig godt ut av økningen dersom man kun ser på de deler av statsbudsjettet som er «til utdeling» utenfor statlige institusjoner. Den totale økningen på 28,9 mill. til Bergen utgjør 5,3 %. I lys av at økningen i Hordaland går i hovedsak til Bergen så må dette vurders i lys av fylkets tiendedel av landets befolkning. Samtidig får Bergen midler også fra andre statlige kilder, eksempel vis prosjektmidler til ungdom, til museer og ikke minst via kulturrådet. Erfaringene der er at Bergen får «sin andel» av de frie midler, men ser mindre til de nasjonale institusjoners aktivitet. De viktigste politiske signaler var BIT 20 på fast plass, vesentlige tilskuddsøkninger for Bergen kunsthall og Festspillene, og midler til opera. På institusjonsnivå omfattet statsbudsjettet utbetaling av 10 mill til ombyggingen av Lysverket (ferdig 2003), tak utbedringer DNS 2 mill kr BRAK 0,2 mill. kr BIT 20 kom inn på fast plass i statsbudsjettet med 2,2 mill, en økning på 0,3 mill., Festspillene fikk en økning på 2,6 mill, Festivaler OFFENTLIG STØTTE PER HODE Tilskudd Private inntekter Tilskudd % BIFF 36,4 127,3 22,2 % Festspillene i Bergen 625,0 594,0 51,3 % Hole in the sky 145,8 369,4 28,3 % EKKO 252,5 200,7 55,7 % BergenFest 78,5 257,4 23,4 % Nattjazz 74,9 209,8 26,3 % Forfattersleppet 101,9 185,2 35,5 % Festspillforfatteren 185,5 250,3 42,6 % Eggstockfestivalen 110,9 69,7 61,4 % Institusjoner Bergen Kunsthall/Landmark 113,1 103,1 52,3 % Format Kunsthåndtverk 41,9 24,1 63,4 % Lydgalleriet 182,5 36,5 83,3 % Cinemateket i Bergen 188,5 121,5 60,8 % Den Nationale Scene 616,9 170,5 78,4 % Hordaland teater 209,3 68,3 75,4 % Bergen Internasjonale Teater 408,5 229,5 64,0 % Forsvarets musikkorps V 437,9 38,5 91,9 % Bergen Filharmoniske Orkester 1082,1 165,8 86,7 % Den Nye Opera 456,3 316,3 59,1 % Grupper/ organisasjoner Transiteateret 51,4 69,6 42,5 % Bergen byspill 25,4 71,0 26,3 % Dukkenikkerne 17,0 90,9 15,8 % Carte Blanche dansekompani 1714,0 125,4 93,2 % Jo Strømgren kompani 252,5 197,0 56,2 % Musica Nord 55,6 152,3 26,7 % Columbi Egg 85,3 148,0 36,6 % Swing n Sweet jazzklub 55,0 111,4 33,0 % Bergen Jazzforum 59,3 73,7 44,6 % Museer og kulturvern Akvariet i Bergen 1,4 115,9 1,2 % Vil Vite vitensenter 60,7 265,5 18,6 % Bymuseet i Bergen 142,6 115,9 55,2 % Museum Vest 181,8 46,2 79,7 % Museumssenteret i Hordaland 670,2 185,2 78,3 % Bergens sjøfartsmuseum 248,8 179,6 58,1 % Statsråd Lehmkuhl 95,6 443,8 17,7 % Kunstmuseene i Bergen 199,1 167,4 54,3 % Sofus Madsens skulpturmuseum 35,6 121,0 22,7 % Espeland fangeleir 125,0 0,0 100,0 % Tellevik kystfort 300,0 0,0 100,0 % Bergen Kunsthall 1 mill. kroner til styrking av utstillingsvirksomheten, DNS økning 4,6 mill, Carte Blanche økning 1 mill., Hordaland teater pluss , Den Nye Opera pluss 1,7 mill. kr, 0,1 mill til kunstinnkjøp på Kunstmuseene i Bergen, Bergen sjøfartsmuseum , Bymuseet i Bergen , Kunstmuseene i Bergen , Museum Vest , Museumssenteret i Salhus KULTURÅRBOK FOR BERGEN 2008 KULTURØKONOMI DEL 2 9

10 Fylkeskommunene Den tredje store aktøren i Bergens kulturliv er fylkeskommunen. Fylkeskommunen forvalter midler for andre, og har en egenproduksjon som også genererer inntekter. Det er derfor stor forskjell mellom netto og brutto budsjett. + + Hordalands befolkning har ett mindre fylkeskommunalt kulturbudsjett enn befolkningen i Rogaland og Sør Trøndelag, rundt 20 % mindre per hode. + + Hordaland var eneste fylkeskommune som har redusert bevilgning per hode fra Fra kulturårboken for 2007 vet vi også at Hordaland fylkeskommune har en mindre del av sitt kulturbudsjett i Bergen enn de to andre fylkeskommunene har i sine storbyer. Storbyene KOmmune til STat RApportering er regnskapsrapporteringssystemet som forvaltes av statistisk sentralbyrå. Dens bærende prinsipp er at tallene skal være uavhengig av hvordan kommunene organiserer seg. Alle kulturutgifter, uavhengig av avdeling, er med. Tallene dekker vesentlig mer enn Seksjon for kunst og kultur, for eks. kulturskolen som i Bergen er del av BBS. De sikreste KOSTRA tall gjelder hele kulturfeltet, det vil forekomme noe ulik praksis når det gjelder føring av tiltak på funksjoner. Noen momenter til lesing av tallene: Mellom 07 og 08 er kunstmuseet ført over på kunstformidling i tråd med de andre byers etablerte praksis. Det er generelt mest usikkerhet i føringen mellom «andre kulturaktiviteter» og «kunstformidling», fordi skillet mellom amatør og profesjonell anvendes ulikt mellom kommuner. Stavanger var europeisk kulturbyår i 2008, med vesentlig økt kommunal innsats. Samlet kan man oppsummere med at en av de største utfordringene for kulturlivet i Bergen er å øke det fylkeskommunale netto kulturbudsjettet, og å sikre en større del til de fylkesdekkende og nasjonale funksjoner, som i hovedsak befinner seg i Bergen. Kulturutgifter fylkeskommuner tre siste år: Brutto kommunale kulturskoler (f383): 60 MILL 50 MILL 40 MILL MILL 150 MILL Brutto Netto 30 MILL 20 MILL 10 MILL 100 MILL 0 MILL Oslo Stavanger Bergen Trondheim 50 MILL PR. HODE 81,2 KR 344,7 KR 204,5 KR 319,4 KR 0 MILL Netto kommunale kulturskoler (f383): 40 MILL 35 MILL Kulturutgifter KOSTRA tre siste år per hode: 30 MILL 25 MILL KR 400 KR Brutto Netto 20 MILL 15 MILL 10 MILL 300 KR 200 KR 100 KR 5 MILL 0 MILL PR. HODE Oslo Stavanger Bergen Trondheim 58,2 KR 242,1 KR 159 KR 237,5 KR 0 KR Netto aktivitetstilbud barn og unge (f231): 200 MILL MILL MILL 50 MILL 0 MILL Oslo Stavanger Bergen Trondheim PR. HODE 330,7 KR 258,3 KR 198,4 KR 254,9 KR 10 DEL 2 KULTURØKONOMI KULTURÅRBOK FOR BERGEN 2008

11 Netto andre kulturaktiviteter (f385): Netto muséer (f375): 250 MILL 200 MILL 150 MILL MILL 50 MILL 40 MILL MILL 100 MILL 20 MILL 50 MILL 10 MILL 0 MILL Oslo Stavanger Bergen Trondheim 0 MILL Oslo Stavanger Bergen Trondheim PR. HODE 293,1 KR 507,2 KR 127 KR 54 KR PR. HODE 96,8 KR 144,4 KR 70,5 KR 38,5 KR Netto folkebibliotek (f370): Totale utgifter: 150 MILL 120 MILL MILL 700 MILL 600 MILL MILL 500 MILL 400 MILL 60 MILL 300 MILL 30 MILL 200 MILL 100 MILL 0 MILL Oslo Stavanger Bergen Trondheim 0 MILL Oslo Stavanger Bergen Trondheim PR. HODE 392,1 KR 507,2 KR 127 KR 54 KR PR. HODE 1220,4 KR 2170,8 KR 1408,1 KR 1408,6 KR Netto kommunale kulturbygg (f386): 25 MILL 20 MILL 15 MILL 2008 Oslo kommune overrapporterer kanskje sitt kulturbidrag som kommune. På fylkesdelen av KOSTRA oppgis det brutto utgifter på 14,4 mill, mot Hordaland fylkeskommune på kr 184 mill kr Tilskudd som andel av total regnskap Tabellen viser tilskudd og total regnskap, et grovt mål på balansen egen og andres produksjon. 10 MILL Total / tilskuddsandel mill. kr MILL Kulturseksjonen bydekkende tilskudd 97,6 114,2 128,1 Kulturseksjonen bydekkende regnskap 121,0 132,3 156,8 0 MILL Oslo Stavanger Bergen Trondheim Barnas Hus tilskudd 166,3 229,4 0,2 Barnas Hus Regnskap 3,2 3,5 4,4 PR. HODE 10,4 KR 88,5 KR 93 KR 14,1 KR Bergen Offentlige Bibliotek regnskap 52,6 53,4 58,2 Bergenhus og Årstad kulturkontor tilskudd 1,4 1,7 3,2 Netto kunstformidling (f377) 100 MILL 80 MILL 60 MILL Bergenhus og Årstad kulturkontor regnskap 16,2 16,5 19,6 Arna og Åsane kulturkontor tilskudd 1,3 1,5 2,4 Arna og Åsane kulturkontor regnskap 8,3 8,7 10,7 Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor tilskudd 1,2 1,5 2,2 Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor regnskap 8,5 8,9 10,5 40 MILL Fana og Ytrebygda kulturkontor tilskudd 1,3 1,5 2,3 20 MILL Fana og Ytrebygda kulturkontor regnskap 7,7 8,6 9,8 Total regnskap Kultur 217,5 231,8 269,9 0 MILL Oslo Stavanger Bergen Trondheim Total tilskudd Kultur 103,0 120,5 138,4 PR. HODE 1,7 KR 382,5 KR 362,8 KR 294,8 KR KULTURÅRBOK FOR BERGEN 2008 KULTURØKONOMI DEL 2 11

12 Følgende feilkilder ligger i tallene: + + Barnas Hus fører kostnadene til kunstnere i Den kulturelle skolesekken og bæremeisen som kjøp av tjenester og ikke som tilskudd til andre (som regnskapsmessig, men ikke samfunnsmessig, defineres som en overføring uten motytelser). + + Tall Ships Races er ført som administrasjon (her slått sammen med andre utgifter sentralt). + + Grensen mellom andres og egen produksjon er også flytende i bydelene, som også i egenproduksjon i hovedsak arbeider med å støtte andres ideer og engasjement. Følgende tabell viser derfor en streng fortolkning mellom egenproduksjon og andres produksjon. Dette er de midler i prosent av totale budsjetter som i sin helhet går som tilskudd. Endringene mellom 2007 preges av Tall Ships Races og økte ungdomsmidler: Tilskudd totalt % av total Tilskudd bydekkende % av bydekkende regnskap Tilskudd bydeler % av bydeler regnskap % 52 % 51 % 79 % 84 % 80 % 13 % 14 % 20 % Totalen inkluderer den store «egenproduksjonsenheten» bibliotek. Tabellen over bygger på følgende: Regnskap totalt bydeler Tilskudd totalt bydeler Regnskap totalt bydekkende eks bibliotek ,7 42,7 50, ,2 10,1 124,2 135,8 161,2 Noen detaljer: + + De som skal ut, særlig innen scenekunst, merker at mottaksorganisasjonene ute har merkbart dårligere økonomi. Det er for tidlig å kvantifisere problemene. + + Tre museumseksempler: Bymuseet har mistet en etablert sponsor ved konkurs, Akvariet melder om økt fokus på å redusere kostnader, Museum vest har fått melding om redusert innsats fra sine sponsorer. + + Flere reduserer budsjetter, 3,14 er blant de som alt har kuttet hele prosjekter. Det etterspørres forsiktig om økt tilskudd for de som har inntektssvikt. + + Generelt meldes det om reduserte forventninger og urovekkende signaler når det gjelder sponsorer. Nattjazz melder om 25 % reduksjon i forhold til 2007, de fleste har ikke kvantifisert utfordringen, men signalene er de samme. Harmonien og Festspillene er unntaket, de har fått på plass flerårige avtaler før krisen inntraff. En særskilt utfordring, som ble meldt som et potensielt alvorlig problem, er verdien av den norske kronen. For de som henter innhold fra utlandet, de fleste festivaler og mange scener er i en slik situasjonen, var utenlandske kunstnere som må betales i euro eller doller på et tidspunkt blitt 40 % dyrere. Vestnorsk filmsenter beskriver en konkret erfaring: «Et av de største produksjonsselskapene i Tyskland TYPHOON hadde planlagt innspilling på Vestlandet av spillefilmen CIRCLE OF BLOOD. Mens locationmanager sto på flyplassen på vei til Bergen fikk han beskjed om å snu, da selskapet hadde gått konkurs. For den lokale filmbransjen forsvant mulighet for arbeid og inntjening. En annen tysk film U864 hadde planlagt opptak i 2009 men grunnet finanskrisen er den utsatt på ubestemt tid. Dette er bare noen av de tilfellene av bortfall av internasjonale oppdrag som har rammet bransjen.» Tilskudd totalt bydekkende eks bibliotek Bibliotek regnskap 97,7 114,4 128,2 52,6 53,4 58,2 Finanskrisen Kunst og kulturaktørene var spesielt bedt om å gi en tilbakemelding om effekten av de økonomiske nedgangstider. Svarene deler seg grovt i tre grupper: + + Flertallet av de små aktører har ikke merket endringer. Her peker flere på at de har få sponsorinntekter og lever i hovedsak av publikums/ bruker inntekter. Dette markedet er ennå lite påvirket. + + Noen mellomstore aktører melder om liten innvirkning. Dette er hovedsakelig aktører som har tjenesteleveranser til det offentlige, for eksempel, kunstundervisning av barn, forfatterbesøk o.l. + + De fleste mellomstore og store aktører har merket konkrete følger av de øknomiske nedgangstider, og har begynt å iverksette tiltak som følge av reduserte inntektsforventninger. 12 DEL 2 KULTURØKONOMI KULTURÅRBOK FOR BERGEN 2008

13 : «Conversation Bubble» Utendørsperformance med Ana Rewakowicz (Foto: Stiftelsen 3,14) 2: Transiteateret, «Die Massnahme» (Foto: Transiteateret) 3: Asbjørn Hollerud «When You Hunger #1», BEK, Hordaland Kunstsenter (Foto: Anne Szefer Karlsen) 4: Krohnengen Brass band på Siddis i Stavanger. (Foto: Hildegunn Lie) 5: Gamle Bergen (Foto: Bymuseet) 6: Kystkultur møter folk (Foto: Bergen kystlag / Solveig Brekke) 7: Bergen Kunsthall: «The Abscence of Mark Manders» (Foto: Tor Brødreskift) KULTURÅRBOK FOR BERGEN 2008 KULTURØKONOMI DEL 2 13

14 KUNSTMUSEER Totalt kr MUSIKK Totalt kr ARENA Totalt kr KULTURNÆRING OG FILM Totalt kr BARN OG UNGE Totalt kr EVENTS Totalt kr INTERNASJONALT Totalt kr TVERRESTETISK Totalt kr MINORITETER Totalt kr SENIORKULTUR Totalt kr KUNSTMUSEER KULTURNÆRING OG FILM TVERRESTETISK MUSIKK Bergen kommune Kr Staten Kr til 4 mottakere Norsk kulturråd Kr til 17 mottakere Kulturdepartementet Kr til 8 mottakere Kulturdepartementet Kr Hordaland fylkeskommune Kr ARENA Bergen kommune drift/ prosjekt Kr til 23 mottakere Bergen kommune husleie kulturbygg Kr og leier m2. Hordaland fylkeskommune investering Kr til 5 mottakere Norsk kulturråd Kr til 6 mottakere Bergen kommune Kr til 6 øremerkede, 4 stipend og 14 prosjekter Hordaland fylkeskommune RUP (Regional utviklingsprogram) Kr til 12 mottakere Hordaland fylkeskommune Kr mottakere BARN OG UNGE Bergen kommune Kr Norsk kulturråd Kr til 22 mottagere Barne- og likestillingsdepartementet Kr til 8 prosjekter Hordaland fylkeskommune Kr til 27 mottagere Bergen kommune Kr til 3 øremerkede tilskudd, 34 prosjekt og 1 stipend Staten ved kulturdepartementet Kr til 1 mottaker Hordaland fylkeskommune Kr til 3 mottakere EVENTS Bergen kommune prosjekt Kr til 4 mottakere Hordaland fylkeskommune Kr til 2 mottakere Staten Kr til 1 mottaker MINORITETER Bergen kommune Kr Hordaland fylkeskommune Kr Staten Kr Bergen kommune Kr til 29 øremerkede og 132 andre mottakere Hordaland fylkeskommune Kr til 42 mottakere Norsk kulturråd Kr til 55 mottakere Statens kunstnerstipend Kr til 7 mottakere INTERNASJONALT Bergen kommune prosjekt Kr til 74 mottakere Hordaland fylkeskommune Kr til egne prosjekter SENIOR Bergen kommune Kr Kulturdepartementet Kr Hordaland fylkeskommune Kr DEL 2 KULTURØKONOMI KULTURÅRBOK FOR BERGEN 2008

15 VITENSENTRENE OG UNIVERSITETSMUSEET Totalt kr PROFESJONELL KULTURHISTORIE Totalt kr SCENEKUNST Totalt kr VISUELL KUNST Totalt kr LITTERATUR Totalt kr FRIVILLIG OG PROSJEKT Totalt kr DELTAGENDE KULTUR Totalt kr DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN, DEN KULTURELLE BÆREMEISEN OG KULTURSKOLER Totalt kr SCENEKUNST Kulturdepartementet Kr til 4 institusjoner Bergen kommune Kr til 11 øremerkede og 36 andre mottakere Hordaland fylkeskommune Kr til 7 mottakere Norsk kulturråd Kr til 8 mottakere Statens kunstnerstipend Kr til 7 mottakere LITTERATUR Norsk kulturråd Kr til 7 mottakere Statens kunstnerstipend Kr til 13 mottakere Hordaland fylkeskommune Kr til 5 mottakere Bergen kommune Kr til 4 øremerkede og 7 andre mottakere FRIVILLIG OG PROSJEKT Hordaland fylkeskommune Kr Bergen kommune frivillige museer Kr Bergen kommune prosjekt Kr DELTAGENDE KULTUR Bergen kommune allmenne kulturformål Kr Kor, korps og orkester Kr Bergen kommune lokale konserter eller forestillinger Kr Bergen kommune frivillig drift og prosjekt Kr Lokale arrangementer Kr Oppstart nye organisasjoner Kr PROFESJONELL KULTURHISTORIE Kulturdepartementet Kr Hordaland fylkeskommune Kr Bergen kommune Kr VISUELL KUNST Hordaland fylkeskommune Kr til 17 mottakere Bergen kommune Kr til 65 mottakere Kulturdepartementet Kr til 1 mottaker Norsk kulturråd Kr til 26 mottakere Statens kunstnerstipend Kr mottakere Bergen kommune utsmykning Kr til 4 prosjekter VITENSENTRENE OG UNIVERSITETSMUSEET Staten ved Kunnskapsdepartementet Kr Staten andre kilder Kr Bergen kommune (oppvekstbudsjett) Kr Hordaland fylkeskommune Kr DKS, DKB OG KULTURSKOLER Bergen kommune kulturskole Kr Staten Den kulturelle skolesekken Kr Staten Den kulturelle bæremeis Kr Bergen kommune DKS og DKB Kr Hordaland fylkeskommune videregående skolesekk Bergen Kr KULTURÅRBOK FOR BERGEN 2008 KULTURØKONOMI DEL 2 15

16 ARENA Start på store opprustningsprosjekter, flere utvidelsesprosjekter er varslet. Bydelsarena ble opprustet og Fana kulturhus var under bygging. Tendenser Skuteviksbodene 12 og 13 brant ned 7. september 2008 og førte til at vel 50 band mistet sine øvingslokaler. Behovet for nye øvingslokaler i Bergen var stort allerede før brannen, brannen forverret situasjonen betraktelig. Flere kulturbygg, som Grieghallen, Bergen Kunsthall, USF Verftet og en rekke museer, meldte om utfordringer på vedlikehold og oppgradering. Det er mangel på produksjonslokaler for kunstnere innen alle kunstarter. Etablerte atelierfellesskap som C. Sundtsgate, verkstedene ved USF Verftet og Hartveit eiendoms atelierer er fullt belagt og har lange ventelister. Dette ble synliggjort under årets B-Open da en gruppe nyutdannete kunstnere fra KHiB, AS Festplassen, stilte med gjennomsiktig telt og invitasjon til politikere og befolkning om å diskutere situasjonen. Den vanskelige arenasituasjonen har bygget seg opp over tid, og er delvis knyttet til en prisutvikling på eiendomsmarkedet. Det er ventet at utviklingen fremover vil gi flere muligheter, men at det må tas grep i samarbeid mellom det offentlig og aktørene for å løse utfordringene. Koengen Nasjonale Festningsverk igangsatte et arbeid med kulturpark på Koengen, arbeidet vil vare til Når festningsmurene er restaurert blir det utvidet grøntanlegg, lyssatt sykkelsti, nye og større innganger mot sentrum og Sandviken, et historisk opplevelsessenter, serveringssted, mindre fast utendørs konsertscene og ny backstage. Konsertvirksom heten ved Koengen har satt fart i finansieringen av prosjektet som bifalles av BergenLive. Byplassene Bergen kommune ved Grønn etat, leier ut Torgallmenningen, Festplassen, Vågsallmenningen, Nygårdsparken og Nygårdstangen til ulike formål. Blant kulturbrukerne i 2008 var UKEN 08, Nordnes Bataljon, OiOi Festivalen, Tall Ships Race, BergenFest, Kunsthåndverksmarkedet og Forskningsdagene. Gjeldende politikk er at større arrangementer skal bort fra Torgallmenningen og overføres til Festplassen, tivoli og sirkus skal til Nygårds tangen, og Nygårdsparken tilrås ikke brukt til tivoliformål, men kan brukes til konserter og lignende. Det har vært kritikk fra aktørene at Bergen kommune tar leie fra allmennyttige kulturbrukere, bl.a. kr på Torgallmenningen for større kulturarrangement med fri adgang og kr for Festplassen eller Vågsallmenningen. To store i startgropen Grieghallen ble ferdigstilt i Nå er det behov for mer moderne kommunikasjonssystemer, utskifting av tekniske innretninger, med mer. Grieghallen AS har fremmet et prosjekt i 3 faser. «Forprosjektet med grov kostnadsanalyse» er beregnet til ca. kr Bergen kommune bevilget kr til denne. Kulturhuset USF sitt oppgraderings- og utvidelsesprosjekt ble bearbeidet. Bergen kommune bidro med kr 1 mill til en samlet prosjektkostnad på 3,1 mill til prosjektering av prosjektet. Statlig politikk Bergen ble ikke prioritert med statlige midler til nasjonale arenaer i 2008, ingen prosjekter fra Bergen var tatt med i statsbudsjettets lister over aktuelle bygg. Bergen fikk kr fra den statlige ordningen for investeringstilskudd til lokale kulturbygg. Den mest prekære statlige byggesaken som ikke er løst, er nybygg til Kunsthøgskolen i Bergen. Skolen er i dag fordelt på fire områder av Bergen sentrum, i lokaler av varierende kvalitet, og med meget begrenset plass. Prosjektet står i stampe etter arkitektkonkurransen, med fortsatt uferdig prosjektering. Fylkeskommunal politikk Kulturdepartementet fordeler tilskudd til lokale- og regionale kulturbygg etter innstilling fra fylkeskommunene. Hordalands prioritering i 2008 var 1. Os kunst- og kultursenter, 2. Hardinghuset Norheimsund, 3. Grieghallen teknisk fornying. 4. «Kunstnarhus i Fartein Valens landskap» i Sveio og 5. Båthall Hordamuseet. Prosjektet i Os ventes å ha verdi også for folk i søndre del av Bergen. 16 DEL 3.1 ARENA KULTURÅRBOK FOR BERGEN 2008

17 Hordaland fylkeskommune fordelte kr i spillemidler til lokale kulturhus i Hordaland for Det ble bevilget kr til Ny-Kronborg grendehus, og ellers til 19 bygg utenfor Bergen. Kommunal politikk 2008 var første år med kommunal tilskuddsordning til produksjonslokaler for kunstartene. Proscen ble etablert med arbeidsplasser og en øvingssal. Innen visuell og tverrestetisk kunst ble det bevilget til sammen kr til drift av lokaler i regi av kunstnere. Bergen kommune bevilget ekstraordinært kr 1 mill kr til å skape nye øvingslokaler etter brannen i Skuteviksbodene. En tilskuddsordning på kr 0,5 mill til vedlikehold og opprustning av ikke-kommunale kulturhus ble opprettet i 2007 og videreført i Det kom 11 søknader mot 6 i 2007, og den beregnede totalkostnaden for prosjektene økte fra kr 1 mill. til kr 1,6 mill. Tilbakemeldinger tyder på at ordningen er svært viktig for organisasjonene. Bergen kommune innstilte Grieghallen og Ny Krohnborg grendahus til den statlige ordningen for investeringstilskudd til lokale kulturbygg. Investeringer i kommunale bygg er konsentrert om Hoved bibliotekets siste byggetrinn og restaurering av antikvariske bygg i kulturbruk Schøtstuene, Sandviksboder og Trikkehallen. Kulturhus Fana skal leies fra Hovedbibliotek byggetrinn 2 Det Hanseatiske museum Schøtstuene Investeringer 2008 Ferdig dato Total ramme Utgifter pr , ,9 9,1 Kystkultursenteret ,6 3,3 Fana kulturhus inventar Kulturhus Åsane oppgradering ,0 0, ,6 Kunstsamlinger ,0 1,0 Kommunale Bydelsarena 15 kommunale kulturarena i bydelene hadde et samlet besøk på Arenaene har varierende standard, noe som preger bruk og utnyttelse. Endringer i 2008 omfatter opprustning av Åsane kulturhus, som var delvis stengt med lavere besøk. Nedleggelse av Paviljongen fritidssenter i Øyjordsveien som hadde en vanskelig beliggenhet og få brukere. Lokalene er erstattet med samarbeidsavtaler med FAU Hellen skole, Mathismarken Bataljon og Sandviken Idrettslag. Aktivitetshuset Blonden og Teaterbrakken er under avvikling og skal erstattes med nye Fana Kulturhus på Nesttun. Det er problemer med Ytrebygda Kultursenter: Lokalene er integrert i Skranevatnet skole og brukes av skolen på dagtid. Skolens behov for mer undervisningsrom har redusert tilgjengeligheten til lokalene. Kommunale bydelsarena Antall Besøk 2007 Besøk 2008 % endring Bergenhus og Årstad % Fyllingsdalen og Laksevåg % Arna og Åsane ,6 % Fana og Ytrebygda % Institusjonene USF Verftet inneholder over 180 virksomheter, inkludert 80 kunstnerverksteder, på m2. USF arbeider med å forbedre forholdene på scenene Røkeriet USF, Sardinen USF og Studio USF, noe som har gitt økt etterspørsel etter lokalene fra kunstnere og arrangører. I 2008 ble prosjektering og finansiering av Arena USF igangsatt. Publikumstallene fortsatte den jevne økningen fra de senere årene. Logen Teater hadde en svært høy aktivitet i 2008, med over 330 arrangementer, hvorav én egenprodusert forestilling. Logen Teater hadde et vanskelig økonomisk år, og hovedutfordringen er i 2009 å stabilisere driften slik at også huset i fremtiden kan være en betydelig arena for byens kunst- og kulturliv. Grieghallen AS. Etter 30 års drift er det nødvendig med opprustning og fornying av husets tekniske infrastruktur, scene- og publikumsløsninger. Søknad om statlige midler ble avslått i 2008, men med en kommunal bevilgning på kr 0,5 mill til et forprosjekt skal legge grunnlag for ny søknad. Flaggfabrikken - senter for fotografi og billedkunst er base for 10 unge kunstnere, med en gjestekunstnerordning og «Flaggfabrikken presenterer», et månedlig visningskonsept på Landmark. I 2008 har det særlig blitt lagt vekt på nordiske prosjekter og kuratorsamarbeid. Det er en utfordring å profesjonalisere og vedlikeholde den daglige driften, etter hvert som aktiviteten til medlemmene øker. Kunstnerverksteder CS55. I tillegg til faste atelierer, leier CS55 ut prosjektrom for kortere og lengre perioder. Den samlede bruken er økt i forhold til Det arbeides med forlengelse av husleiekontrakt. Det er inngått avtale med Hordaland Kunstsenter om nordisk gjesteatelier fra februar Årets B-Open ga godt besøk og større synlighet for CS55. Kunsthuset Wrap hadde både nasjonale og internasjonale brukere, og besøks- og brukertall har økt betraktelig. Wrap må fraflytte sine lokaler i 2009, med overgang til kommunalt disponerte lokaler i Møllendalsveien. Wrap var base for nabolagsprosjekter hvor kunstnere har jobbet i nærmiljøet i Damsgårdsundet. Kulturhuset Sentrum i Ytre Arna rustet opp toalettavdelingen og klubben. Aktiviteten i huset har økt med med ny fast leietaker til Pub, samt at faste brukeres aktivitet har økt. Virksomheten til Arna Musikkteater har ført til betydelig økt publikum. Kommunale bydelskulturhus: Åsane kulturhus i Åsane Storsenter ble rustet opp i 2008, og var delvis stengt, med lavere besøk som resultat. Lokalene fikk ny inngang, bedre teknisk utstyr, nytt organisasjonskontor og felles møterom med senteret. Vitalitetssenteret på Møhlenpris; Økning på 4.3 % i 2008 skyldes økt dag utleie til konferanser og seminar. Meyermarken bydelshus har mange faste brukere. Økning på 16.6 % skyldes etablering av 8 rockeband med faste øvinger. Det er behov for bedre lydisolering mot andre brukere. Nordnes bydelshus var delvis stengt til ombygging i 2007, økningen på 59.8 % er i lys av dette. Huset var utnyttet nær kapasitetsgrensen. Paviljongen fritidssenter i Øyjordsveien har vanskelig beliggenhet, få brukere, og -40 % bruk. Lokalene ble oppsagt og erstattet med samarbeidsavtaler med FAU Hellen skole, Mathiesmarken Bataljon og Sandviken Idrettslag. Ulriken bydelssenter har fullt belegg, av besøk er 72 % barn og unge. I 2008 ble ungdomsklubben omorganisert til kulturelle verksteder for dans, film, rock og digital billedbehandling. Aktivitetshuset Støpeskjeen med fult belegg hvorav 75 % barn og unge. Huset har faste kulturaktiviteter for utviklingshemmede, eldre, barn og ungdom. Ungdomshuset 1880 har stabilt besøkstall på ca en økning på 1 %. Musikkpaviljongen 39 % økt bruk av konserter og markeringer. Paviljongen trenger vedlikehold. Aktivitetshuset Blonden: Ekstern leiekontrakt utløp ved årsskiftet 2008/09, lokalene skal erstattes med nye Fana Kulturhus på Nesttun. KULTURÅRBOK FOR BERGEN 2008 ARENA DEL

18 TeaterBrakken: Redusert bruk grunnet lav standard, bl.a. mangel på egen toalett. Lokalene erstattes i 2009 med nye Fana kulturhus. Ytrebygda Kultursenter: Lokalene er integrert i Skranevatnet skole og brukes av skolen på dagtid. Skolens behov for mer undervisningsrom har redusert tilgjengeligheten til lokalene. Aurdalslia fritidslokale: Tilfluktsrom på Aurdalslia skole som brukes av lag, foreninger og enkeltpersoner til kultur- og fritidsaktiviteter. Søreide Ungdomshus: Driftes av MOBY stiftelsen med aktiviteter fra kulturkontoret. Kultursalen på Vannkanten er i god drift med bredt aktivitetstilfang. Ungdomsaktivitetshuset Elvetun: Lav standard begrenser aktivitetene. Ungdommens hus i indre Laksevåg har også lav standard. Bergen kommune leier lokaler til kulturaktiviteter av Fyllingsdalen Ungdomslag 2 dager i uken. Det disponeres også en gammel brakke på Bønes, «Skoffen» som brukes som øvingslokale for band. BESØK / BRUK ARENA Grieghallen Logen Kulturhuset USF åpne arr Kunstnerverkst. CS55 brukere Flaggfabrikken åpne arr WRAP Kulturhuset Sentrum - Ytre Arna Anslag organisasjonseide hus Kommunale kulturhus SUM Arena Tilskudd Bergen kommune drift/ prosjekt Kr til 23 mottakere Bergen kommune husleie kulturbygg Kr og leier m2. Hordaland fylkeskommune investering Kr til 5 mottakere Norsk kulturråd Kr til 6 mottakere Totalt kr Bevilgningene til arena fra Norsk kulturråd er fra ordningene «Rom for kunst» og «Utstyrsstøtte til fellesverksteder». Samlede bevilgninger i 2008 kr 13,7 mill, arena i Bergen fikk kr 5,5 % av disse. Arenaene her oppgir totalt 7,2 mill i offentlig tilskudd, og totalt 82 mill kr i private inntekter. Byens øvrige arena er del av driften til en kulturprodusent, og rapporteres som del av disses virksomhet. RESULTAT ARENA Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Grieghallen Logen Kulturhuset USF Kunstnerverkst. CS Flaggfabrikken WRAP Kulturhuset Sentrum - Ytre Arna Arena Tilskudd arena Norsk kulturråd kr Flaggfabrikken: kr Kunsthuset Wrap: kr USF Verftet: kr Kunstnerverksteder CS55: kr Fellesatelieret Koren Wibergsplass: kr BEK: kr Hordaland fylkeskommune, investeringsmidler til lokale kulturbygg USF Verftet kr Bergen Døvesenter kr Ny-Kronborg grendahus kr Hordaland Fylkeskommune drift kr USF Verftet: Kunstnerverksteder CS55: Bergen kommune drift kr USF Verftet kr Grieghallen AS kr Kunstnerverksteder C. Sundtsgt.55 kr Kulturhuset Sentrum, Ytre Arna kr Bergen kommune prosjekt kr Prosjektstøtte Arena USF kr Kunsthuset WRAP kr Isotop fellesatelier kr Kunsthuset Wrap, flytting/ nye lokaler kr Flaggfabrikken, produksjonslokale kr S 12-Galleri og verksted kr Grieghallen AS utredning fornying av teknisk infrastruktur Øvingslokaler etter brann i Sandviksboder kr Losjen ekstraordinært kr Bergen kommune vedlikehold frivillige kr A/L Salhushallen kr Kulturhuset Sentrum kr Haukås Musikkhus kr Stiftelsen Sunnfjordheimen kr Kronstad Hovedgård kr Grendahuset Rindarheim kr Nesttunhallen kr Åsane Ungdomslag kr Stiftelsen Hulen kr Fifty-fifty Studio kr DEL 3.1 ARENA KULTURÅRBOK FOR BERGEN 2008

19 Bryggens museum (Foto Bymuseet i Bergen) Grieghallens foaje (Foto: Grieghallen) Samtale om Kulturbyen Årbokens kvalitative evaluering har samtaleform, i 2008 med stemmer som bor utenfor byen. Siri Aavitsland er kultursjef i Stavanger og Ingebjørg Erikstad er fylkeskultursjef i Sogn og fjordane. Her er det byen i sør og den tradisjonsrike regionen som veier Bergen. Ingebjørg Erikstad: «Det er stor bredde og variasjon i kulturtilbodet. Høg kvalitet og sterke institusjonar, og et frodig kunstnarmiljø utanom institusjonane. Byen kan lett lage spennande «kulturmenyar» til bruk til dømes i eigen Skulesekk.» Siri Aavitsland: «I tillegg til de unike arenaer, som Teatergarasjen, Landmark, Bergen Kunsthall og andre, så har Bergen politikere med sterk vilje til kultursatsing». Erikstad bekrefter betydningen av gode politikere, men dreier samtalen over til hva Bergen betyr for Sogn og Fjordane. Erikstad: «For Sogn og Fjordane sin del er Bergen «byen» der vi eksporterer mange av våre gode ungdommar til. Byen har lang tradisjon på kontakt og impuls utveksling mellom by og land. Selv i dag er Bergen der vi importerer og kjøper kulturtenester. Vi opplever at Bergen har gode kontakter nasjonalt og internasjonalt.» Aavitsland: «Ja, Bergen kommunes internasjonale kunst- og kulturpolitikk har gitt kunstnere og aktører et økt internasjonalt handlingsrom som legges merke til utenfor Bergen. Ellers er det mange som synliggjør byen ute, blant annet Festspillene.» Hvor ligger farene? Erikstad: Bergen er stor nok til å «vere seg sjølv nok», som så mange har sagt før. Skal Bergen utvikle seg vidare trengst samspel, forankring og forståing også i eige distrikt. Her tenker eg på Vestlandet. Ikkje la Oslo-Bergen-dimmensjonen ta overhand, men sjå muligheiter som kulturbyen på Vestlandet med eit spennande internasjonalt kontaktnett. Bergen må vere storsinna og dele med resten av Vestlandet.» Aavitsland: «Tre svakheter er viktigst tror jeg: Bergen trenger større kulturfinansiering fra stat, EU og næringsliv for å oppfylle de ambisiøse kulturplanene kommunen har vedtatt. Byen mangler ennå tilstrekkelig produksjons- og øvingslokaler for bl.a. rytmisk musikk. Tredje svakhet er at Bergen trenger å utvikle mer kultursamarbeid både regionalt og nasjonalt, her er jeg helt enig med Ingebjørg» Erikstad: «Det er ikkje berre enkelt. Vi som held til utanfor Bergen må i større grad vere glade for alt som kan komme til Bergen og utvikle seg der. Sjå på dette som moglegheit for våre eigne satsingar. Men byen må og hjelpe og støtte utviklinga av kultursatsingar i distrikta rundt.» Aavitsland: «Trusselbildet domineres vel også av finanskrisen, med større usikkerhet fremover for sponsing og samarbeid med næringslivet og etterhvert for kommuneøkonomien. Krisen kan påvirke utviklingen av festivalene, det frie kunstfeltet, nye og eksisterende institusjoner, samt etterspørselen etter kulturprodukter.» Erikstad: «Finanskrisa er viktig på kort sikt. Eg kjem tilbake til at det er ei utfordring å greie å skape alliansar lokalt og regionalt for å sikre at Bergen vert oppfatta som ein viktig kulturby også nasjonalt. Berre slik kan viktige nasjonale satsingar leggast til Bergen, og Bergen kan vere impulsgivar til utviklinga av den nasjonale kulturpolitikken.» Aavitsland: «Bergen trenger flere statlige institusjoner lagt til byen enn hva tilfellet er i dag. Og det trengs mer synlighet i nasjonale media.» Erikstad: «Framtiden er alltid usikker, men byen må satse vidare på det ein er god på, til dømes kultur som grunnlag for byutvikling, og nytte kopling natur-kultur. Ta utgangspunkt i særpreget, og ikkje «ape etter». Vere porten for internasjonale impulsar til den vestlandske kulturutviklinga, til dei lange tradisjonar.» Aavitsland: «Bergen har en visjon om å være blant Nordens fremste arenaer for nyskaping, modighet, åpenhet og kreativitet. Dette er byen langt på vei til å klare. Byen fremstår i dag som en kunstnervennlig by hvor formidling og produksjon står i fokus. Arbeidet med å spisse det internasjonale kultursamarbeidet og kulturnæringene bidrar til dette.» KULTURÅRBOK FOR BERGEN 2008 ARENA DEL

20 DET INTERNASJONALE Turnerprisnominasjon, BFO til Baltikum, Transiteateret på Salzburgerfestivalen. Lokale arrangører bringer verden til alle bergensere, enten det er «cutting edge» på festivalene eller «kjente og kjære» på Koengen. Bergen i verden Kunsthallens utstilling med Runa Islam fra 2007 ble i 2008 nominert til Turnerprisen i Storbritannia. Bergen Kunsthall sendte flere egen- og samproduserte utstillinger til utlandet: Børre Sæthres festspillutstilling til Kunsthallen Brandts i Odense og PS1 i New York, Mark Manders til S.M.A.K i Ghent, Sergej Jensen til Malmö Konsthall. Hordaland Kunstsenter sendte 2 kunstnere til Rabat og den nystartede Brüsselbiennalen, i samarbeid med det marokkanske kunstprosjektet «L Appartement 22». Biennalen var organisatorisk ikke en suksess, men Bergensprosjektet, som var nettbasert, var godt presentert. Galleri Format deltok på den internasjonale kunsthåndverksmessen Collect i London, finansiert av UD og KKD. Flaggfabrikken deltok i 13 prosjekter i utlandet, bla «Flaggfabrikken Presenterer» til Helsingfors, København og Reykjavik, og opphold i New York, Berlin, Canada, Paris og presentasjoner i Portugal, Marokko, Brussel, Sør-Korea. Poesifestivalen Audiatur gjorde en opplesningsturne mellom Oslo, Göteborg og Stockholm med deltakere fra Norge, Sverige, England, Belgia og USA, Bergen Filharmoniske Orkester turnerte til Polen, Estland og Sverige, BIT20 Ensemble holdt konsert i Birmingham og var medvirkende på operaen Melancholia i Paris. Domkantori holdt konsert i Leipzig og Bergen Operakor i Beijing. Casiokids, Enslaved, Silje Nes, Syme og The Alexandria Quartet var noen av bergensmusikerne som turnerte utenlands i Transiteatret sin forestilling Die Massnahme ble vist på Festspillene i Salzburg under parolen Unge regissører. Carte Blanche produserte forestillingen Ambra til Festspillene i samproduksjon med Iceland Dance Company og forestillingen hadde premiere i Reykjavik. Jo Strømgren Kompani viste forestillingene Klosteret, Hospitalet, Departementet og Selskapet over 50 steder i utlandet. Eurocities prosjektet «Intercultural cities» knyttet ungdom fra Bergen med ungdom i Malmö og Köln om tema interkulturell dialog. Verden i Bergen Flaggfabrikken hadde 8 ulike prosjekter, bla islandsk videokunst og elektropop med bandet FM Belfast, Hordaland Kunstsenter hadde 9 internasjonale prosjekter i Bergen og har et fokus på den lokale kunstscenen i internasjonal sammenheng, mens Galleri Volt hadde 5 utstillinger med kunstnere fra Hellas, Sverige, Danmark og Polen, Bergen Bergen Kunsthall hadde 7 egenproduserte utstillinger med internasjonale kunstnere fra bl.a. Belgia, Tyskland, USA, Russland og Sveits, samt serien Plattform-internasjonal diskursutvikling og Utmark, egenprodusert konsertserie på Landmark. Galleri 3,14, med fokus på periferiene i verden hadde 15 internasjonale utstillinger og arrangementer med bla Iran, Israel, Tyrkia, Korea, Taiwan, Romania, Slovenia, Polen, England, Frankrike, Brasil, Venezuela og Guatemala De store festivaler hadde, som tidligere år sterkt innslag av internasjonale kunstnere - dette gjelder i særdeleshet for Oktoberdans, Festspillene, Nattjazz og Borealis. I samarbeid med Nationaltheatret presenterte Festspillene i Bergen Calixto Bieto sin versjon av Brand. Dette var tredje året Beito ble invitert til Festspillene. BIT Teatergarasjen presenterte 22 forestillinger og workshops med folk fra tolv land. Årets BergArt hadde tema New York, med en rekke arrangementer, filmer og utstillinger, Skrivekunstakademiet hadde temakveld med poeten Mette Moestrup fra Danmark og norsk-tysk forfattertandem i samarbeid med Goethe Institutt. 5 store konserter på Koengen brakte den internasjonale pop- og rockbredden til Bergen. 20 DEL 3.2 DET INTERNASJONALE KULTURÅRBOK FOR BERGEN 2008