Labøvelse BIO 1000 høst Sopp. 11. november
|
|
- Patrick Abrahamsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Navn: Parti: Journalen leveres når du går. Labøvelse BIO 1000 høst 2003 Sopp 11. november 1
2 Sopp som organisme - bakgrunn Soppene er eukaryote, heterotrofe organismer. De fleste sopp har kitin i celleveggen og ytre fordøyelse. Den vegetative formen av sopp utgjøres av et forgrenet mycel som består av individuelle hyfer (sopptråder). Hyfene vokser kun i tuppen/hyfeenden og kan vokse med en hastighet opptil 0,5 mm/time. Hyfer spesialiseres (differensieres) til mange formål, men beholder oftest kjennetegnet av lange cellerekker som ikke vokser lateralt sammen med andre celler. Fra mycelet dannes morfologiske strukturer som tjener til soppens overlevelse og spredning. Sopp kan ha både seksuell og aseksuell formering (se figur under) og mange sopp danner organer for begge typer formering. Det seksuelle stadiet til en sopp er det ofte lett gjenkjennelige fruktlegemet eller sporokarpen. Imidlertid vokser mesteparten av soppen inne i eller nede i substratet, som kan vært alt fra jord, tre, planter eller dyr. En sopp kan bli enormt stor fordi soppens mycel har ubegrenset vekst og overlever fra år til år (les om verdens største og eldste organisme, s. 617 i læreboka). Soppriket (Fungi) har enormt stor diversitet, og er fortsatt mangelfullt undersøkt. Til nå er ca arter beskrevet, og man antar at ytterligere 1 til 1, 5 millioner sopparter ute i naturen venter på å bli oppdaget og beskrevet. Av alle riker er bare dyreriket større enn soppriket. Soppriket består av 4 hovedgrupper: Chytridiomycota (algesopper), Zygomycota (koplingssopper), Ascomycota (sekksporesopper) og Basidiomycota (stilksporesopper). På denne labben skal dere få se representanter for de tre sistnevnte gruppene. Lab-øvelsene vil fokusere på soppenes ulike former for reproduksjon og økologiske levesett. 2
3 Tema 1: Reproduksjon hos sopp Chytridiomycota (Algesopper) Algesopper antas å være de mest primitive soppene, og man antar at denne soppgruppa utviklet seg fra protister. De fleste algesopper lever i vann. Algesopper er eneste soppgruppe med et flagellert stadium. På bildet til høyre ser dere en type algesopp. Hva tror dere strukturene på bildet representerer? Svar: Zygomycota (Koplingssopper) : Koplingssopper antas å være de nest-mest primitive soppgruppen, etter algesoppene. Koplingssopper kan leve som saprotrofe eller som parasitter, og en viktig orden (Glomales) danner en type endomykorrhiza med de fleste landplanter (se figur s. 8). Preparat 1: Rhizopus stolonifer (krypmugg) Det er satt ut agarskåler med krypmugg Rhizopus stolonifer. Minimum to studenter deler en agarskål. Ta litt (og bare litt) mycel fra skålen med en pirkenål og sett lokket raskt på igjen! Pass på å få med både litt lyst mycel, samt de mørke strukturene. Legg dette i en dråpe Cotton Blue på et objektglass. Legg dekkglass over og mikroskopér. 3
4 1. Tegn skisse av det du ser. Hvilke strukturer tilsvarer dette på figuren over, og hva heter de? (merk av på figuren og skriv navn på strukturene) Er dette soppens aseksuelle eller seksuelle stadium? Er sporene du ser dannet ved meiose eller mitose? Har hyfene til koplingssopper skillevegger (septa)?... Ascomycota (Sekksporesopp) Sekksporesopper utgjør den mest tallrike soppgruppa og utviklet seg senere enn koplingssoppene. Sekksporesopper danner begerformede, klubbeformede, puteformede, flate og mange andre typer fruktlegemer, også kalt ascokarper. Sekksporesopper inkluderer både saprofytter (nedbrytere), parasitter, mutualister (danner mykorrhiza, lav og andre typer mutualistiske assosiasjoner) og kommensialister. Noen ulike typer fruktlegemer (ascokarper) hos sekksporesopper (Ascomycota). Preparat 2: Mikroskopsnitt av skarlagen vårbeger Vi skal se nærmere på fruktlegemer hos sekksporesopper. På fruktlegemene finner vi sporehus med sporer (ascosporer). Hos sekksporesopper kalles sporehusene asci (entall: ascus). Vi starter med å se på et snitt (ferdig snitt) av fruktlegemet til skarlagen vårbeger (Sarcoscypha austriaca) en sopp som forekommer på pinner av or tidlig om våren. Fruktlegemer av soppen ser du på bildet under. Se på snittet først med 10 x forstørrelse og se hvordan asci sitter på rekke og rad på overflata til 4
5 fruktlegemet. Øk forstørrelsen til 40 x og identifiser asci, ascosporer, og parafyser. Sistnevnte er sterile hår som sitter mellom asci (de kan være vanskelige å se). 1. Tegn det dere ser i snittet av skarlagen vårbeger. Legg vekt på ascus med ascosporer. Fruktlegemer av skarlagen vårbeger 1. Hvor mange ascosporer greier dere å telle pr. ascus? 2. Slike begerformete fruktlegemer hos sekksporesopp kalles for apothecier. Sitter asci på overeller undersiden av apotheciet på denne soppen? 3. Er ascosporene du ser dannet ved seksuell eller aseksuell reproduksjon? 4. Hva tror dere er årsaken til at man finner det observerte antall sporer i ascus? 5. Har hyfene hos sekksporesopp skillevegger (septa)? Preparat 3: Diverse fruktlegemer (= ascokarper) Det er lagt ut frysetørkede eksemplarer av ulike sekksporesopp for at dere skal få se noen av de ulike ascokarpene de ulike artene kan danne. 5
6 1. Representerer dette det aseksuelle eller det seksuelle stadiet til sekksporesoppene? Preparat 4: Demonstrasjon av soppslekten Penicillium Agarskåler med kultur av Penicillium spp. (Bare se, ikke åpne -- for din egen helses skyld). Når osten, brødet, frukten, grønnsakene, badet eller kjelleren blir grønn og illeluktende er det ofte sopp i slekten Penicillium som er på ferde. Slike sopp er ofte et problem for inneklima, og inneholder allergifremkallende stoffer. Samtidig har slekten også en enorm kommersiell og medisinsk betydning: Arter i slekten Penicillium benyttes til å modne de lekreste oster (f. eks. blåmuggost), og de selvsamme plageåndene danner penicilliner og andre antibiotiske (bakterie drepende) stoffer som daglig redder menneskeliv verden over. Hvis dere hadde mikroskopert kulturen på agarskålen ville dere sett en penselformet struktur slik som vist på bildet Hva er dette? Representerer strukturen aseksuell eller seksuell formering? Basidiomycota (Stilksporesopper) Stilksporesopper ansees for å være de mest avanserte soppene. Stilksporesopper danner hattformede, traktformede, hovformede og mange andre typer fruktlegemer, også kalt basidiokarper. Stilksporesopper inkluderer både saprofytter, parasitter og mutualister (mange danner mykorrhiza, noen få danner lav). Noen ulike typer fruktlegemer (basidiokarper) hos stilksporesopp (Basidiomycota). 6
7 Preparat 5: Mikroskopsnitt av kremle (Russula) Vi skal se nærmere på fruktlegemer hos stilksporesopper. På fruktlegemene finner vi sporehus med sporer (basidiesporer). Hos stilksporesopper kalles sporehusene basidier (entall: basidium). Det er lagt ut ferdige mikroskopsnitt av skivene til en art i slekta kremle (Russula). Det er ikke nok snitt til alle, så dere må dele med hverandre. Kremle er en stor slekt av hattsopper med mange viktige mykorrhizasopper. Kremler er vanlige i skog og fjell. Studer snittet med 40 x forstørrelse. Prøv å finne basidier med basidiesporer. 1. Tegn det dere ser i snittet av kremle. Legg særlig vekt på å få med et basidium med basidiesporer. Fruktlegeme av en typisk kremle 2. Hvor mange sporer kan dere telle pr. basidium?... (De større, sigarformete cellene er sterile og kalles cystider. Deres funksjon er antakelig å beskytte sporene mot insekter og annet småkryp). 3. Er sporene du ser dannet ved seksuell eller aseksuell reproduksjon på denne soppen? Sitter basidiene på oversiden eller undersiden av fruktlegemet?... 7
8 5. Har hyfene hos stilksporesopp skillevegger (septa)?... Preparat 6: Diverse fruktlegemer (= basidiokarper) Det er lagt ut frysetørkede, tørkede og noen ferske eksemplarer av ulike stilksporesopp for at dere skal få se noen av de ulike basidiokarpene ulike arter kan danne. 1. Representerer dette det aseksuelle eller seksuelle stadiet til stilksporesoppene?... Tema 2: Økologiske levesett hos sopp Preparat 7: Mykorrhiza (mutualisme) Nesten alle landplanter danner mykorrhiza (sopprot) med sopp. Flerfoldige tusen arter sopp (både koplingsopper, sekksporesopper og stilksporesopper) danner mykorrhiza. Mykorrhiza er et meget godt eksempel på mutualisme: et varig og positivt samarbeid for begge parter involvert. Vi skiller mellom endomykorrhiza, hvor soppen utvekser næring med planten intracellulært (deler av soppen lever inne i rotcellene), og ektomykorrhiza, hvor soppen utvekser næring med planten intercellulært (mellom rotcellene; soppen trenger ikke inn i plantecellene). Figuren viser skjematisk endomykorrhiza av den typen som dannes mellom landplanter og arter i ordenen Glomales (som hører til koplingssoppene). Ingen sopparter i denne ordenen kan vokse uten en plantevert. Dette er derfor et eksempel på obligat mutualisme. Hva er det soppen mottar fra planten? Hva er det planten til gjengjeld mottar fra soppen? 8
9 Preparat 8: Ektomykorrhiza hos unge granplanter Under lupa (utstilt) kan dere se et eksempel på hvordan et rotsystem hos en liten granplante ser ut. Se etter fortykkede rottupper (ektomykorrhizarøtter) og mycel som stråler ut fra tuppene. Hvilke funksjoner har mycelet i denne symbiosen? Figuren viser hvordan ektomykorrhiza hos gran arter seg. Error! Mykorrhizarøtter Soppmycel brer seg utover i jorda Sopp vokser intercellulært (mellom rotcellene) Preparat 8: Lav (mutualisme) Lav utgjør en klassisk form for symbiose, og består av en soppdel og en algedel (og en sjelden gang også en cyanobakterie-del). Lav har en viktig økologisk nisje i mange økosystem, f.eks. i fjellet. Soppdelen av laven utgjøres vanligvis av sekksporesopper (Ascomycota), men også noen få stilksporesopper danner lav (basidiolav). Under lupa (utstilt) kan dere se på et tverrsnitt av en lav. Hvor er soppen og hvor er algen?... På blomsterlaven kan dere se strukturer for seksuell formering. Hva er dette?... 9
10 Preparat 9: Saprotrofi (nedbrytere) Svært mange sopp livnærer seg som nedbrytere av dødt organisk materiale og har slik sett en viktig funksjon i ulike økosystemer. Men enkelte saprotrofe sopp er også alvorlige skadegjørere, f. eks. ekte hussopp (Serpula lacrymans), som ødelegger trematerialer i hus (se bilde over). Utstilt ser dere fruktlegemer av ekte hussopp, petriskåler med ekte hussopp i kultur, samt såkalte hyfestrenger (som er tettpakkede aggregater av hyfer). Hva tror dere ekte hussopp benytter hyfestrengene til? Preparat 10: Parasittisme: Meldrøye (Claviceps purpurea) Meldrøye er vår mest berømte planteparasitt blant sekksporesoppene. Den snylter på gras og kan angripe alle kornslagene. Rug er mest utsatt. Soppen gjennomgår en komplisert livssyklus (lik parasitter flest). I løpet av livssyklus dannes noen karakteristiske svarte, harde strukturer, såkalte sklerotier (se på utstilt materiale). Disse sklerotiene er meget giftige fordi de inneholder alkaloider som kalles ergotoksiner. I oldtida, middelalderen og langt opp i nyere tid forårsaket de fryktelige forgiftninger, nær sagt epidemier. Hva tror dere sklerotiene er godt for? Hvordan har giften meldrøye produserer blitt utnyttet i medisinsk sammenheng? 10
BIO 1000 LAB-ØVELSE 7
Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 7. november til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben BIO 1000 LAB-ØVELSE 7 Mykologi 1. november 2005 Faglig ansvarlig: Klaus Høiland Hovedansvarlig for
DetaljerLABORATORIEØVELSER BIO 1000 H-2003 PROKARYOTER OG PROTISTER MIKROORGANISMER FINNES OVERALT PROTIST DIVERSITET EVOLUSJON AV DEN EUKARYOTE CELLE
LABORATORIEØVELSER BIO 1000 H-2003 PROKARYOTER OG PROTISTER 30. september og 2. oktober: MIKROORGANISMER FINNES OVERALT 7. oktober PROTIST DIVERSITET EVOLUSJON AV DEN EUKARYOTE CELLE PROKARYOTER MIKROORGANISMER
DetaljerGrovt sett kan sopp i ferdigplen komme gjennom fem innfallsveger:
SOPP I FERDIGPLEN: Klaus Høiland, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo. GENERELT OM SOPP Sopp fins nær sagt overalt; som sporer i luft, som mycel i bakken, i ved, all slags annet plantemateriale,
DetaljerBINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg)
BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
DetaljerEnkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012
Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp En av de største organismegruppene, ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen Fleste
DetaljerPlantenes giftemål. Theo Ruissen
Plantenes giftemål Giftemål høres menneskelig ut, men faktisk kan det trekkes en rekke paralleller mellom hvordan planter oppfører seg i samspillet med sine omgivelser og hvordan vi mennesker forholder
DetaljerLabøvelse BIO 1000 høst Botanikk 28 oktober
Navn: Parti: Journalen kan leveres når du går, og senest torsdag 30 oktober i kasse utenfor laben! NB! Labrapporten skal ikke leveres inn i Classfronter! Labøvelse BIO 1000 høst 2003 Botanikk 28 oktober
DetaljerNavn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 15. November 2005 til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben BIO 1000 LAB-ØVELSE 8
Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 15. November 2005 til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben BIO 1000 LAB-ØVELSE 8 Zoologi I 8. november 2005 Invertebrater (unntatt Leddyr Arthropoda) Faglig
DetaljerNæringskjeder i Arktis
Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre
DetaljerBiologi og bekjempelse av hekseringer
Biologi og bekjempelse av hekseringer Tatsiana Espevig NGF Anleggsseminar 21.Mars 2018, Oslo Type 1 Type 2 Type 3 Type 1: Dødt gress i ringen Kraftig mycel i bakken som kan skape både giftig miljø og skaffer
Detaljer4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013
1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ
DetaljerUlvelav har en sterk og gul farge
Ulvelav har en sterk og gul farge I gamle dager ble ulvelav brukt til å drepe ulv og rev fordi den er giftig. Den giftige syren i ulvelav heter vulpinsyre. (Vulpus betyr rev på latinsk). Denne syren virker
DetaljerNr. 18 - November 2011
TEMA Nr. 18 - November 2011 Jordlevende sopp Reidun Pommeresche, Theo Ruissen og Erik Joner, Bioforsk E-post: reidun.pommeresche@bioforsk.no Jordlevende sopp vokser som lange trådformede strukturer kalt
DetaljerLevende Matjord Hvorfor er det viktig da????
Hvorfor er det viktig da???? Mysen 09.12.2010 Vi må bort fra en reduksjonistisk tankegang, løfte blikket og se at alt henger sammen og ikke kan bestå hver for seg. Undrer meg på hva jeg får å se over de
DetaljerSkogen, små dyr med store oppgaver.
Uke Tema Side Lærerveiledning Mål i kunnskapsløftet 34 35 Barskog Løvskog Skogen, små dyr med store oppgaver. Da skogen tok over Trær 36 Sopp overalt Småkryp i skogen 37 Plantene er mat for mange dyr Nedbrytere
DetaljerFAGPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN HØSTEN 2019
FAGPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN HØSTEN 2019 Uke Tema Side Lærerveiledning Mål i kunnskapsløftet 34 35 Barskog Løvskog Skogen, små dyr med store oppgaver. Da skogen tok over Trær 36 Sopp overalt Småkryp
DetaljerSARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN
SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium
DetaljerTørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk
Detaljer1.1 Jakten på en sammenheng
1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING
DetaljerForside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi
Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler
DetaljerUKEPLAN UKE 39 Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag ENGELSK Oral presentation
Sløyd Gr. 1 Digitale Medier Gr. 2 Tekstil Gr. 3 Tegning Gr. 4 M&H Gr. 4 Musikk Gr. 2 Naturfag Gr. 3 Matte Gr. 1 M&H Gr. 4 Musikk Gr. 2 Naturfag Gr. 3 Matte Gr. 1 M&H Gr. 1 Musikk Gr. 3 Naturfag Gr. 2 Matte
DetaljerJournalen leveres senest tirsdag 22. November 2005 til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben. Zoologi II. 3 Katrine Hoset Grethe Robertsen
Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 22. November 2005 til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben Zoologi II Zoologi II 15. november 2005 Leddyr Arthropoda Faglig ansvarlig: Asbjørn Vøllestad
DetaljerFOKUS på tre. Soppskader på tre
Nr. 51 FOKUS på tre Soppskader på tre Bakterier Sopper Årsak Tiltak Innledning Biologiske skadegjørere er en fellesbetegnelse på de levende organismene som under visse forhold kan ødelegge tre. De hører
DetaljerBINGO - Kapittel 2. Nervecelle (Fig. side 42) De første organismene på jorda (Bakterier)
BINGO - Kapittel 2 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 2 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
DetaljerDikotom nøkkel til protister som er vanlige å finne i infusoriekulturer
Dikotom nøkkel til protister som er vanlige å finne i infusoriekulturer Alle illustrasjonene er tegnet av Silje Marie Kristiansen Skolelaboratoriet for biologi Gunvor Berge og Tone F Gregers Mai 2017 Dikotom
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerEkte hussopp utfordringer ved energieffektivisering
Nasjonalt fuktseminar 2012 Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering Mari Sand Sivertsen Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Råtesopp Bryter
DetaljerUnderjordisk nettverk i norske skoger
Foto: Isabella Børja Underjordisk nettverk i norske skoger Isabella Børja Bergen INNHOLD Hva er mykorrhiza og hvilke typer kjenner vi? Hvordan ser vi under jorda? Hvilke funksjoner har mykorrhiza? Hvordan
DetaljerLiv og prosesser i jord. Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima
Liv og prosesser i jord Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima Erik.Joner@nibio.no Oversikt Hva slags liv finnes i jorda? Noen måter å dele det levende inn på
DetaljerLevende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011
Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)
DetaljerLevende Matjord Matjorda en del av oss alle
Matjorda en del av oss alle Biologisk mangfold seminar 1. september OIKOS Litteraturhuset, Oslo Du og jeg en del av Livsveven LIVSVEVEN Hvordan ser vi på matjorda? Mekanisk Organisk HVA ER VI EGENTLIG?
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerInnhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra
Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk
DetaljerBIOS 1 Biologi
Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 142 Et tenkt landskap i havet i prekambrium. Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 143 Millioner år siden 100 sjøsalat protister bjørnemose
DetaljerFlervalgsoppgaver: Gassutveksling i planter
Flervalgsoppgaver gassutveksling planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling planter 1 Hva er riktig om spalteåpninger? A) De er åpne om natta i de fleste planter. B) De er åpne
DetaljerBiologi grunnkurs. Halvårsenhet - 30 studiepoeng
Biologi grunnkurs Halvårsenhet - 30 studiepoeng Biologi 1-1A er et grunnkurs i biologi. Faglig og didaktisk er kurset tilrettelagt for undervisning i biologi på barnetrinnet. Studiet dekker sentrale emne
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: BIO1000 Eksamensdag: 4. desember 2014 Tid for eksamen: 09.00-12.00 (3 t) Oppgavesettet er på 2 side(r) Vedlegg: Ingen
Detaljer[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.
Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet
DetaljerLABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bioteknologi LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1 Leveringsfrist: Fredag 26. februar Vårsemesteret 2010 Navn på kursdeltaker: Dette
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
DetaljerMuggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø
Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper
DetaljerDen komplette DNA sekvens fra en organisme.
Definisjoner: Hva er et genom? Den komplette DNA sekvens fra en organisme. Den komplette samlingen av gener som koder for alle proteiner, pluss ribosomalt RNA, trna, snrna (involvert i mrna spleising)
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerOrientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker
Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Ås Seksjon Skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no Nøtterøy 16.08.2012 Nematoder Nematoder er en gruppe
Detaljerpå greengress Hva kan vi gjøre for å legge til rette for mykorrhiza i greener? Kan mykorrhiza skade plantene?
Hva kan vi gjøre for å legge til rette for mykorrhiza i greener? Kan mykorrhiza skade plantene? Mykorrhiza på greengress Skriven av Agnar Kvalbein, Turfgrass Research Group Bioforsk Norwegian Institute
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36
DetaljerI presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet
Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen
DetaljerALM. (Opptil 40 meter)
ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden
DetaljerKonferansier: Anne Breistein, assisterende generalsekretær Sabima
BIO-konferansen 2016: Sabima 20 år NATURLIGE LØSNINGER PROGRAM Arrangør: Sabima og Norsk Biologforening (BIO) I samarbeid med Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Med støtte fra Klima-
DetaljerLevende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord
Næringsnettverket i jord planter. Alta 20. august 2014 del 2. Livet i jorda er den viktigste indikatoren på fruktbarhet. Så snart en mikrobiell populasjon begynner å bryte ned stein, ser vi de første,
DetaljerSkadeinsekter og soppangrep
Skadeinsekter og soppangrep I denne oppgaven vil jeg fortelle om skadeinsekter og soppangrep på hus. Jeg vil beskrive kjennetegn på forskjellige arter og typer soppangrep, hvilke kriterier som må være
DetaljerOppgaver for hovedeksamen Poenggiving: ga 0-10 poeng for hver oppgave.
Oppgaver for hovedeksamen 2008 Poenggiving: ga 0-10 for hver oppgave. Oppgave 1 (a) Læreboka (Begon et al.) skiller mellom flere typer artsinteraksjoner som kan sies å være av "+ "-type, dvs. at interaksjonen
DetaljerEdderkoppen. Gresshopper
Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer
DetaljerPlantefysiologi Biologi 1
: Feltkurs for VG Plantefysiologi Biologi 1 Navn Dato www.natursenter.no Kompetansemål Den unge biologen Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og gjennomføre undersøkingar i laboratorium
DetaljerHøye trær på Vestlandet
Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerEr det noen amfibier i dammen?
Er det noen amfibier i dammen? Dato: Kart over dammen, en stangsil, en bøtte eller et stort plastkar, bestemmelsesnøkkel for ferskvann. Sitt helt stille og observer hva som skjer ute i dammen. Amfibiene
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: BIO1000 Eksamensdag: 5. Desember 2013 Tid for eksamen: Kl.09:00, 3 timer Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte
DetaljerKorte beskrivelser av noen mikroorganismearter i jord. Mikroskopbilde av en god, jordboende sopp. 400x Bilde: Øystein Haugerud
Korte beskrivelser av noen mikroorganismearter i jord Mikroskopbilde av en god, jordboende sopp. 400x Bilde: Øystein Haugerud 1 Innholdsfortegnelse Bakterier side 3 Sopper side...5 Protozoer side..7 Nematoder
DetaljerPlanteceller og planter
Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når
DetaljerHvorfor er valg av desinfeksjonsmiddel så vanskelig? Geir Utigard, Siv. Ing. Kjemi. CMC Manager, SoftOx Solution AS
Hvorfor er valg av desinfeksjonsmiddel så vanskelig? Geir Utigard, Siv. Ing. Kjemi. CMC Manager, SoftOx Solution AS Agenda 1. Rengjøring, desinfeksjon og sterilisering 2. Verdens beste desinfeksjonsmiddel
DetaljerLevende matjord er en humusorganisme. Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15
Levende matjord er en humusorganisme Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15 Levende matjord er en humusorganisme Utvikling av moldinnhold Møystadfeltet
DetaljerDrywood Test av overflatebegroing
Vår saksbehandler: Cathrine M. Whist Telefon dir.: 9 0 09 E-post: cmw@mycoteam.no DRYWOOD Norge as v/ Kenneth Ervik Kilengaten 8 B N-7 Tønsberg Dato: 4. mai 0 Vår ref: 04 Drywood Test av overflatebegroing
DetaljerNæringskjeder i havet
Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..
DetaljerLevende Matjord. Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november Alexandra Hotell, Loen
Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november 2015. Alexandra Hotell, Loen Du og jeg en del av Livsveven LIVSVEVEN Hvordan ser vi på matjorda? Mekanisk Organisk Det er beregnet at omlag 95 % av den maten
DetaljerLivets utvikling. på en snor
Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser
DetaljerModeller av celler. Rim Tusvik, Aud Ragnhild Skår, Øystein Sørborg Illustrasjoner: Leah Laahne
Modeller av celler Rim Tusvik, Aud Ragnhild Skår, Øystein Sørborg Illustrasjoner: Leah Laahne Modell er et ord vi kan bruke på ulike måter. En modell kan være en person som viser fram klær. En modell kan
DetaljerBrunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak
Brunskogsnegl Arion vulgaris Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl (Arion vulgaris) Brunskogsnegl er en innført og uønsket art som er vurdert med svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens
DetaljerPlanter på Rømmen Naturmangfoldloven
Lysbilde 1 Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Rune Aanderaa SABIMA www.sabima.no Lysbilde 2 Artsdannelse - spredning Isolasjon fører til artsdannelse I stor geografisk skala overtar artsdannelse som
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller
DetaljerStudieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over 1 semester ( våren) og gir 30 studiepoeng. Studiet kan brukes som et valgfag i en allmennlærerutdanning eller som vid
DetaljerRåtesopp- og insektskader i hus. Mer vanlig enn folk tror
Råtesopp- og insektskader i hus Mer vanlig enn folk tror Ikke bare en trusel moteldre hus Skader som skyldes angrep av råtesopper og insekter i bygningssammenheng, påfører samfunnet store kostnader og
DetaljerMikrobiologi med spesiell vekt på sjømat
B.T. Lunestad, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, NIFES, juni 2006. Kvalitetshåndbok Mikrobiologi med spesiell vekt på sjømat Mikrobiologi med spesiell vekt på sjømat Bjørn Tore Lunestad
DetaljerBIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?
HVILKEN FORHOLD PÅVIRKER PLANTEHELSEN? BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB Danmark 2/3/12 1. SMITTEMENGDEN 2. PLANTENES MOTTAKLIGHET/RESISTENS
DetaljerDen levende matjorda. Temahefte for barn
Den levende matjorda Temahefte for barn Fylkesmannen i Buskerud Jordhefte Den levende matjorda Temaheftet er ment som en inspirasjon for de som jobber med barn i barnehager og i skolen. Målet med heftet
DetaljerSharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom
Sharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom Dag Ragnar Blystad, Planteforsk Plantevernet E-post: dag-ragnar.blystad@planteforsk.no Sammendrag Sharkavirus på plomme (eng.: plum pox potyvirus) er et av
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerApril: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger
April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det
DetaljerÅrsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017
Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017 Gaia 5 naturfag Uke Tema Arbeidsmetoder og aktiviteter Kompetansemål Læringsmål 35-36 Hvordan vet vi egentlig det? Forsøk: skifter hvite roser farge hvis vi tar
Detaljer... Vi bruker ordet epidemi når en smittsom sykdom rammer mange mennesker i samme område. Å bli infisert betyr å få smittestoff inn i kroppen.
Vi bruker ordet epidemi når en smittsom sykdom rammer mange mennesker i samme område. Å bli infisert betyr å få smittestoff inn i kroppen. dråper ut i lufta. I disse vanndråpene og på støvpartikler i lufta
DetaljerPP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud
PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren
DetaljerLørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK
Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall
DetaljerSkorpion/skorpioner kjennetegn
Skorpion/skorpioner kjennetegn Skorpionen har 2 hoved ledd fram leddet er stort bakre blir smalere helt til det ender i en giftbrodd.fire par ben med klør og et par flerleddfed mun føtter.det er ca. 600
DetaljerI det skjulte 8 SN - 2/2011. Sofie og Viktoria har fått ferten av skjulte goder. Foto: Anne Molia.
I det skjulte 8 SN - 2/2011 Sofie og Viktoria har fått ferten av skjulte goder. Foto: Anne Molia. Om hypogeiske sopper eller trøfler i vid betydning Hypogeiske sopper er underjordiske det vil si at fruktlegemene
DetaljerLevende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag
Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Jevnaker 6. november 2014 HVA ER VÅRT LEGEME? 1. Mosebok 2, 7: Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til
DetaljerChaga. Kongen blant medisinske sopper. Forelesning ved Rolv Hjelmstad FUB-seminaret, 6. okt. 2013 1
Chaga Kongen blant medisinske sopper Forelesning ved Rolv Hjelmstad FUB-seminaret, 6. okt. 2013 1 2 Norsk navn: Kreftkjuke / Chaga Svensk navn: Sprängticka Latinsk navn: Inonotus obliquus Chaga vokser
DetaljerBekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen
Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,
DetaljerHva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren
Hva er biopati? Biopati er en kombinasjon av klassisk naturmedisin og vestlig medisin, og henter det beste fra både østlig og vestlig kunnskap. Dette beskrives gjerne som biopatiens 4 pilarer. Den første
DetaljerFremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering
Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Ketil Stoknes prosjektleder FoU Avsetning av kompost 7-8 år siden: Vi betalte ofte transporten ut til bøndene
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerKapittel 2: Næringsstoffene
Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk
DetaljerProsjekt Skjult mangfold. Endofyttisk sopp i mose There s more to the picture than meets the eye. Mikael Ohlson
Prosjekt 184137 Skjult mangfold Endofyttisk sopp i mose There s more to the picture than meets the eye Mikael Ohlson Endofyttisk sopp Lever skjult inne i levende plantevev Stor diversitet (gras og nåletrær
DetaljerBakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier
Bakteriofager Naturens egen løsning mot skadelige bakterier 1 Over: Skjematisk fremstilling av hvordan bakteriofager benytter vertsbakterier til å formere seg. Høyre: Elektronmikroskopibilde som viser
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet Celler
Naturfag for ungdomstrinnet Celler Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2014 1 Vi skal lære om Hvordan planteceller og dyreceller er bygd Hva som skjer i fotosyntesen Hva som skjer i celleåndingen
DetaljerHva er økologisk matproduksjon?
Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerRødråte et problem i 2009
Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan
Detaljer