Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Akvafarm Rjukan AS

Transkript

1 Saksbeh.: Guri Ravn, Vår dato Deres dato Vår ref. 2015/495 Deres ref. Akvafarm Rjukan AS Bygg 270, Rjukan Næringspark 3660 RJUKAN Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Akvafarm Rjukan AS Fylkesmannen har ferdigbehandlet søknaden fra Akvafarm Rjukan AS datert og har besluttet å gi tillatelse til virksomheten etter lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. Vi viser til søknad av om tillatelse til virksomhet forurensningsloven og til tilleggsopplysninger framkommet under behandlingen av saken. Fylkesmannen gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsens pkt. 3 og følgende. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1 til tillatelsen. For virksomheter som benytter slike stoffer som innsatsstoffer eller de dannes under produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsens pkt. 3 følgende eller utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Postadresse Besøksadresse Telefon E-post Postboks 2603 Gjerpensg. 14, Bygg F, Skien fmtepost@fylkesmannen.no 3702 Skien Organisasjonsnummer Telefaks Internett

2 Side 2 At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til vi viser også til Fylkesmannens hjemmesider på internett Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Lovgrunnlag Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Fylkesmannen kan etter søknad gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning med hjemmel i forurensningsloven 11. Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse kan gis og fastsetter vilkårene etter 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven må i tillegg vurderes etter vannforskriftens 4 (miljømål) som gir visse rammer for Fylkesmannens skjønnsutøvelse i forurensningssaker. Vannforskriftens bestemmelser betyr blant annet at Fylkesmannen i utgangspunktet bare kan gi tillatelse dersom miljøtilstanden i den berørte vannforekomsten ikke forringes. Lov om forvaltning av naturens mangfold Naturmangfoldloven I alle offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal rettsprinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn for beslutningen. Det påligger derfor Fylkesmannen å vurdere disse prinsippene i sammenheng med vår behandling av denne søknaden. Vurderingene er begrenset til de påvirkningene som er relatert til forurensningslovens virkeområde. Disse omfatter: kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning, kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og til sist prinsippet om bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Saksfremstilling og begrunnelse Bakgrunn Akvafarm Rjukan AS har søkt om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for et landbasert oppdrettsanlegg for produksjon av settefisk og matfisk på Svadde industriområdet i Tinn kommune. Området er et etablert industriområde som er regulert til industri. Anlegget skal ha en maksimal produksjonskapasitet på ca. 2,4 millioner settefisk og ca tonn rundfisk per år. Foreløpig planlegges det kun avliving av fisk på anlegget, men det kan også bli aktuelt med sløying dvs. fjerning av innvoller (HOG Head - on - gutted) på anlegget. Dette er uansett ikke aktuelt før fisken er slakteklar ca. tre år etter oppstart av anlegget.

3 Side 3 Søknaden om tillatelse etter forurensingsloven gjelder kun prosessavløpsvann fra selve produksjonen og ikke prosessavløpsvann fra avliving og sløying. I følge søker er de i dialog med kommunen om muligheten for å slippe dette prosessavløpsvannet inn på det kommunale avløpsrenseanlegget. Det er Fylkesmannen som er forurensningsmyndighet for næringsmiddelindustri inkl. slakterier. Vi vil påpeke at det ikke er tillatt med direkte utslipp til jord eller vann av prosessavløpsvann som oppstår i forbindelse med slakting og sløying. Det er ikke tillatt å avlive eller sløye fisk på anlegget før det foreligger en lovlig løsning for håndtering av avløpsvannet fra disse prosessene. Det kan på et senere tidspunkt også bli aktuelt å etablere et anlegg for ytterligere bearbeiding av fisken, men dette er ikke omfattet av denne tillatelsen. Hvis det blir aktuelt med slik bearbeiding av fisk på anlegget må det søkes om endring av tillatelsen eventuelt om en egen tillatelse etter forurensingsloven for slik virksomhet. Produksjonsforhold Det søkes om en settefisktillatelse på 2,4 millioner settefisk og matfisktillatelse for totalt tonn MTB (maksimalt tillatt biomasse). Ved maksimal produksjon vil anlegget ha kapasitet til å produsere ca tonn rundfisk per år. Når oppdrettsanlegget oppnår full produksjon vil det ha 4 innsett av fisk per år. Ved full kapasitet vil det slaktes ca. 800 tonn fisk per måned fordelt på tre slaktedager i uken. Fisken vil i første omgang kun avlives på anlegget. Forurenset avløpsvann fra avdeling for avliving av fisk er som nevnt over, ikke omfattet av denne tillatelsen. Anlegget skal ha hele verdikjeden fra klekkeriavdeling, startforingsavdeling, yngelavdeling og påvekst enheter til sulting (purging). Fisken vil gå hele levetiden fra klekking til slakt i ferskvann. Hele produksjonen skal foregå innendørs. Produksjonen av settefisk og matfisk skal foregå i resirkuleringsanlegg. Dette innebærer at store deler av produksjonsvannet etter intern rensing går inn i produksjonen igjen. Det produksjonsvannet som ikke resirkuleres samt vann fra slamavvanning i resirkuleringsanlegget skal etter ytterligere intern rensing slippes ut på dypt vann i Vestfjorden i Tinnsjøen. Fra de interne renseprosessene vil det oppstå forholdsvis store mengder slam som skal korttidslagres ved anlegget før det fraktes bort. Slam skal avvannes før det fraktes bort og leveres til godkjent mottak eller godkjent gjenbruk. Alt prosessavløpsvann inkl. rejektvann fra slamavvanning skal renses ved kjemisk felling, før det slippes ut på dypt vann i Vestfjorden i Tinnsjø. Avløpsledningen skal legges på land og graves ned de ca. 10 km fra anlegget på Svadde til Månas utløp i Vestfjorden. Fra Månas utløp vil ledningen legges på bunnen de ca. 1,5 km til valgt utslippssted og dyp. Måna vil derfor ikke påvirkes hverken kjemisk eller fysisk av utslippene fra anlegget. Saksgang Fylkesmannen fikk oversendt søknaden fra fylkeskommunen i Sogn og Fjordane som bistår fylkeskommunen i Telemark i behandlingen av denne saken. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for å samordne behandlingen av akvakultursaker etter akvakulturloven, matloven og forurensningsloven. Fylkesmannen behandler saken kun etter forurensingsloven. Tillatelsen etter forurensningsloven gjelder for hele anlegget dvs. både for produksjon av settefisk og matfisk. Det har vært gjennomført en felles høring for behandling av saken etter akvakulturloven, matloven og forurensningsloven. Fylkesmannen har i den forbindelse fått kopi av tre høringsuttalelser henholdsvis fra Tinn kommune, Aust-Telemark vassområde og Måna Elveeigarlag. De forholdene i høringsuttalelsene som er relevante for Fylkesmannens behandling av saken etter forurensingsloven er kort referert nedenfor.

4 Side 4 Fylkesmannen vil i denne sammenheng påpeke at Akvafarm Rjukan AS etter at høringen var gjennomført, har flyttet utslippspunktet for prosessavløpsvannet fra Måna til ca. 1,5 km ut i Vestfjorden der det skal slippes ut på dypt vann. Dette gjør at de innspill i høringsuttalelsene som gjelder fare for forurensning av Måna ikke lengre er relevante. På høringstidspunket forelå det en rapport fra Faun om «Utslipp fra Akvafarm Rjukan, resipient kapasitet og resipienttilstand». På bakgrunn av bl.a. innspill fra Fylkesmannen har bedriften i ettertid fått NIVA til å gjøre ytterligere vurderinger av virkningene av utslippene på resipienten Vestfjorden. Utslipp av prosessavløpsvannet til Vestfjorden ansees å være en forurensningsmessig mye bedre løsning enn utslipp til Måna. Tinn kommune: Tinn kommune påpeker at det kan bli problemer med lukt spesielt fra håndtering av slam, og med støy for nærliggende boliger. Videre påpeker de problemet med tilførsel av forurenset vann til Måna som pga. vassdragsregulering til tider har svært lav vannføring og er en sårbar resipient. Tinn kommune er positive til at det blir gitt konsesjon til Akvafarm Rjukan AS hvis det skjer på følgende vilkår: - fullgode renseløsninger for å eliminere luktemisjoner til nærområdene må være på plass før produksjonen starter - utslipp fra Akvafarm Rjukan AS må ikke medføre at elven Måna kommer i dårligere tilstandsklasse enn god og at hygienisk tilstand i det aller meste av tiden oppfyller krav til badevannskvalitet - ved vurdering av dette må det tas hensyn til den totale utslippssituasjonen i Måna. Aust-Telemark vassområde: Aust-Telemark vassområde viser til forvaltningsplanen for vannregionen Vest-Viken der det er satt miljømål for alle vannforekomstene i regionen. Forvaltningsplanen ble godkjent av Klima- og miljødepartementet og miljømålene for Måna og Vestfjorden er at dagens økologiske tilstand ikke skal forringes. Vannområdet utrykker skepsis i forhold til at en kan oppnå er rensegrad på opp mot 97 % for fosfor. De påpeker at det er fosfor som er det begrensende næringsstoffet i ferskvann og at det derfor er svært viktig å ha kontroll på tilførslene av fosfor til vassdraget. Vannområdet mener videre at det er mange usikre miljøfaktorer knyttet til fiskeoppdrett i vassdraget og at søknaden ikke gir utfyllende svar på ulike scenarier som kan få store negative konsekvenser for økologi og vannkvalitet i Måna/Vestfjorden. De ber om konsekvensutredning bl.a. på bakgrunn av at økt belastning av næringssalter over tid kan få store negative konsekvenser for vannmiljøet i Måna/Vestfjorden og deltaområdet på Mæl. Måna Elveeierlag: Måna Elveeigarlag ber om konsekvensutredning av tiltaket. De påpeker at selv om prosessavløpsvannet skal renses så kan rensesystemer svikte. En konsekvensutredning vil kunne gi svar på hva som skjer med Måna og Tinnsjøen hvis prosessavløpsvannet slippes urenset ut i korte eller lengre perioder. De ber også om at utslippenes eventuelle konsekvenser for storørretstammen og vassdragets botaniske verdier utredes. Videre ber de om at det må stilles krav om kontinuerlig målinger av anleggets utslipp til vann. Fylkesmannens merknader til høringsuttalelsene: Det er satt strenge krav til rensing av alt prosessavløpsvann før dette slippes ut på dypt vann i Vestfjorden.

5 Side 5 Med de renseløsninger som virksomheten skal installere er det Fylkesmannens vurdering at en vil oppnå en god rensing av prosessavløpsvannet. Det er videre Fylkesmannens vurdering at utslippene fra virksomheten etter slik rensing og med de utslippskravene som er satt ikke vil medføre vesentlige negative miljømessige konsekvenser i resipienten. Når det gjelder utslipp av lukt og støy er det satt standard krav og grenseverdier. Virksomheten skal gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere lukt og støy slik at vilkårene i tillatelsen overholdes. For ytterligere utdyping av Fylkesmannens vurdering av anleggets miljøpåvirkninger viser vi til avsnittet «Fylkesmannens vurderinger» nedenfor. Resipientforhold, vann: NIVA (Norsk Institutt for vannforskning) har på oppdrag fra Akvafarm Rjukan AS gjort en vurdering av resipienten og de planlagte utslippenes potensielle virkning på resipienten som er Vestfjorden i Tinnsjøen. NIVA har basert sine vurderinger på opplysninger fra Krüger Kaldnes AS, som er en leverandør av resirkuleringsanlegg, om mengde og type utslipp. Følgende utslipp (etter rensing) fra produksjonsanlegget til vannresipient ligger til grunn for NIVAs vurderinger: Parameter Mengde Konsentrasjon Prosessavløpsvann m 3 /døgn Totalt suspendert tørrstoff (TSS) < 135 kg/døgn < 15 mg/l Totalt fosfor (Tot-P) ca. 5 kg P/døgn ca. 0,55 mg/l Total nitrogen (Tot-N) 730 kg N/døgn 80 mg/l Tinnsjøen er en av Norges dypeste innsjøer med et maksimums dyp på 460 meter og et middel dyp på 190 meter. Den er regulert 4 meter. Tinnsjøen hører til Øst Telemark vannområde og vannregion Vestviken. Innsjøen er typifisert som kalkfattig, meget klar dvs. type 4, men ligger nær grensen til innsjø type 6; kalkfattig, klar og dyp. Resultater fra vannkjemiske og biologiske undersøkelser fra 2015 indikerer at Tinnsjøen har «god» økologisk tilstand, men at den ligger på grensen mellom «svært god» og «god». Det er forsuringsparameterne som er utslagsgivende kvalitetselementer og som trekker tilstanden i Tinnsjøen ned mot «god». Prosessavløpsvannet fra Akvafarm Rjukan AS skal etter rensing slippes ut på dypt vann, ca. 50 m, i Vestfjorden som er en fjordarm i den øvre delen av Tinnsjøen. Vestfjorden strekker seg ca. 3 km mot sørvest inn mot Vestfjorddalen og Rjukan. Fjordarmen er svært grunn innerst mot elvedeltaet ved utløpet av Måna og heller deretter jevnt nedover mot meters dyp der Vestfjorden går over i Tinnsjøens hovedbasseng. Utfra dybdekart anslås det at en må ca. 1,5 km ut fra Månas utløp for å nå 50 meters dyp. Etter Fylkesmannens vurdering må Tinnsjøen ansees som en god resipient, mens Vestfjorden som er en sidefjord av Tinnsjøen, er en svakere resipient. Fylkesmannens vurderinger og begrunnelse for fastsatte vilkår: Produksjon av settefisk og matfisk i landbaserte anlegg vil kunne påvirke miljøet gjennom utslipp til vann, lukt, støy og ved at det blir generert avfall og farlig avfall. Lagring av kjemikalier og farlig avfall kan medføre fare for akutte utslipp. En tillatelse etter forurensingsloven for akvakulturanlegg vil primært regulere utslipp av næringsstoffer (nitrogen og fosfor), organisk stoff, kjemikaliebruk, avfallshåndtering, lukt og støy.

6 Side 6 Isolert sett er slike utslipp uønskede for omgivelsene/nabolaget og for resipientene. Den største miljøpåvirkningen fra Akvafarm Rjukan AS vil være utslipp av organisk materiale og næringsholdig prosessavløpsvann i form av fiskeekskrement og fôrrester til Vestfjorden og Tinnsjøen. Formålet med vilkårene i tillatelsen er i størst mulig grad å hindre, minimalisere og forebygge skader og ulemper for miljøet som følge av utslipp fra virksomheten. Utslippene skal ikke føre til vesentlig endring av naturtilstanden i miljøet i vann eller på land. Ved gode rensetiltak, god utslippskontroll og jevnlig overvåking av resipienten skal man sikre at vannforekomsten har en god økologisk og kjemisk tilstand. Fylkesmannen ser positivt på bruken av renseteknologi som beskrevet i søknaden. Det er i Norge relativt lite erfaring og kunnskap med en innsjø som resipient for så stor produksjon. Det er derfor satt krav til gjennomføring av resipientovervåking i Vestfjorden for å kunne dokumentere at innsjøen tåler påvirkningen. Utslipp til vann I følge søknaden vil den planlagte produksjonen medføre store mengder forurenset vann og slam (prosessavløpsvann/slam). Etter Fylkesmannens vurdering er forurensingsproduksjonen betydelig. Den maksimale forurensningsproduksjonen som er angitt i søknad jf. tabellen nedenfor, er i størrelsesorden sammenlignbar med produksjonen fra ca personer. I søknaden er det angitt utslippsverdier for total fosfor, total nitrogen og suspendert stoff fra RASanlegget (dvs. i slam fra filtre i RAS og fortynningsvann utløp RAS). Følgende mengder er i søknaden angitt som maksimale utslippsverdier per døgn og maksimale konsentrasjoner for parameterne total fosfor (Tot-P), total nitrogen (Tot-N) og suspendert stoff (SS): Parameter Vannmengde SS Tot-N Tot-P Utslippskilde i m 3 konsentrasjon mengde konsentrasjon mengde konsentrasjon mengde i mg/l i kg/d i mg/l i kg/d i mg/l i kg/d Slam fra filtre i RAS Fortynningsvann < 3 5 utløp RAS Totalt Slam fra filtre i RAS-anlegget skal behandles i slambehandlingsanlegg. Rejektvann fra slambehandling og fortynningsvann fra RAS-anlegget skal deretter gjennomgå en kjemisk rensing med felling av fosfor før det slippes ut i Vestfjorden. Totalt fra disse prosessene vil det tas ut inntil 30 m 3 slam per døgn med ca. 25 % tørrstoff som skal fraktes bort til godkjent mottak eller godkjent gjenbruk. Følgende mengder er i søknaden angitt som maksimale utslippsverdier, dvs. utslippsverdier etter rensing, per døgn og maksimale konsentrasjoner for parameterne total fosfor (Tot-P), suspendert stoff (SS) og total nitrogen (Tot-N): Parameter Vannmengde SS Tot-N Tot-P Utslippskilde i m 3 konsentrasjon mengde konsentrasjon mengde konsentrasjon mengde i mg/l i kg/d i mg/l i kg/d i mg/l i kg/d Prosessavløpsvann etter slambehandling og kjemisk rensing 9270 < < 0,55 5

7 Side 7 Den totale forurensningsproduksjonen er indirekte regulert gjennom krav til maksimum årlig fôrforbruk som er satt til tonn per år. På grunn av de potensielt store utslippene har Fylkesmannen også satt krav om slambehandling og rensing av alt prosessavløpsvann. Det er satt krav til renseeffekt for fosfor, nitrogen og suspendert stoff. Kravet er satt som årlig middel renseeffekt. I søknaden oppgis det at renseeffekten for fosfor vil være ca. 97 %. Det har imidlertid under saksbehandlingen kommet fram at det i perioder med lav produksjon og dermed lave konsentrasjoner i prosessavløpsvannet, vil være problemer med å oppnå denne renseeffekten. Virksomheten har ikke redegjort for hvilken renseeffekt en kan oppnå ved lav produksjon og hvor lange perioder dette vil utgjøre. Ved at krav til renseeffekt er satt som årsmiddel og noe lavere enn det som er oppgitt for fosfor i søknaden mener Fylkesmannen at det er gitt rom for at virksomheten i perioder vil kunne ha lavere renseeffekt enn 97 %. Renseeffekten for nitrogen og suspendert stoff er beregnet utfra oppgitte verdier i prosessavløpsvann ut av RAS-anlegget og verdier oppgitt for prosessavløpsvannet etter slambehandling og rensing. Krav til renseeffekt for disse parameterne er som for fosfor, satt noe lavere enn det som er beregnet utfra tall oppgitt i søknaden for å gi rom for noe variasjon i renseeffekt gjennom året. For å sikre en akseptabel kvalitet på prosessavløpsvannet før det slippes ut i resipienten er det også satt konsentrasjonskrav for fosfor, nitrogen og suspendert stoff. For å sikre at utslippskravene overholdes er det satt krav om utslippskontroll dvs. måling av fosfor, nitrogen og suspendert stoff. Beregning av renseeffekt skal baseres på målinger. Det er også satt krav om at utslippene ikke skal medføre en forringelse av vannkvaliteten. God økologisk og kjemisk tilstand skal opprettholdes i resipienten. Det er derfor satt krav om at virksomheten skal gjennomføre resipientovervåking for å dokumentere at disse kravene overholdes. Utslipp til luft Når det gjelder utslipp til luft så vil det bl.a. kunne genereres lukt fra produksjonen og fra slammet som tas ut i renseprosessene. Slammet består av feces, fôrrester og slam fra kjemisk felling av fosfor. Det oppstår store mengder slam, totalt opptil 30 m 3 per døgn. Det er satt krav om at frekvensen av gjenkjennbar plagsom lukt ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner, barnehager og andre virksomheter ikke skal overstige 1 prosent av timene i en måned (frekvens/hyppighet). Videre er det satt krav om at virksomheten skal gjennomføre en luktrisikovurdering, utarbeide driftsplan som sikrer at luktulemper begrenses, føre driftslogg som bl.a. omfatter lukt og utarbeide en lukthåndteringsplan og en kommunikasjonsplan. Kravene er i tråd med anbefalingene gitt i Miljødirektoratets veiledning om regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven, jf. veilederens vedlegg 3 (veileder TA 3019/2013 regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven). Støy Utfra virksomhetens aktiviteter og plasseringer det ikke forventet vesentlige problemer med støy. Det er likevel stilt standard støykrav til virksomheten. Avfall og farlig avfall Det er satt en rekke vilkår som skal sikre en forsvarlig håndtering av avfall og farlig avfall i tråd med gjeldene regelverk.

8 Side 8 Vurdering av søknaden opp mot prinsippene i vannforskriften Anlegget vil ha sitt utslipp i Vestfjorden en arm av Tinnsjøen. Tinnsjøen hører til Øst-Telemark vannområde og vannregion Vestviken. Innsjøen er typifisert som kalkfattig, meget klar dvs. type 4, men ligger nær grensen til innsjø type 6; kalkfattig, klar og dyp. Resultater fra vannkjemiske og biologiske undersøkelser fra 2015 indikerer at Tinnsjøen har «god» økologisk tilstand, men at den ligger på grensen mellom «svært god» og «god». Det er forsuringsparameterne som er utslagsgivende kvalitetselementer og som trekker tilstanden i Tinnsjøen ned mot «god». I forbindelse med søknaden har NIVA gjort en resipientvurdering og utarbeidet notatet «Resipientvurdering knyttet til omsøkt utslipp fra Akvafarm Rjukan AS til Tinnsjøen Vestfjorden», datert I følge NIVA vil ikke de økte utslippene hvis de slippes utpå dypt vann i Vestfjorden, medføre en endring av tilstandsklassen for resipienten. Miljøtilstanden i alle vannforekomster skal i følge vannforskriften beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand, jf. 4. Etter Fylkesmannens vurdering vil ikke utslippene fra virksomheten etter rensing medføre at resipientens tilstandsklasse forverres eller at frister for måloppnåelse i vannforskriften påvirkes negativt. Basert på søknadens opplysninger er det ikke grunn til å forvente at miljømålene i 7 om prioriterte stoffer vil påvirkes negativt. Vi kan ikke se at vannforskriften 4, 5 og 7 er til hinder for å tillate det omsøkte utslippet. Vurdering av søknaden opp mot prinsippene i naturmangfoldloven Med hensyn til 8 i naturmangfoldloven om kunnskapsgrunnlaget har NIVA på vegne av Akvafarm Rjukan AS gjennomført undersøkelser av vannvegetasjon i utløpet av Måna og utarbeidet notatet «Undersøkelser av vannvegetasjonen i utløpet av Måna i Tinnsjøen» datert Videre har NIVA gjort en resipientvurdering og utarbeidet notatet «Resipientvurdering knyttet til omsøkt utslipp fra Akvafarm Rjukan AS til Tinnsjøen Vestfjorden», datert Fylkesmannen anser kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig og har vurdert effektene av utslippene ut fra dette kunnskapsgrunnlaget og et generelt kunnskapsgrunnlag om virkningen av stoffene som kan forventes å slippes ut. På grunnlag av dette kunnskapsgrunnlaget antas utslippene å ha ubetydelig risiko for skade på naturmangfoldet i resipienten. Dette forutsetter oppfølging av de fastsatte vilkårene. Fylkesmannen anser at 9 om føre var prinsippet og 10 om samlet belastning for utslipp til vann ivaretas gjennom de fastsatte utslippsbegrensninger, krav til renseeffekt, utslippsmålinger og krav til driftsoppfølging og internkontroll mv. Kravene i naturmangfoldlovens 11 om kostnadene ved miljøforringelse og 12 om miljøforsvarlige teknikker, anses avklart gjennom søknadsbehandlingen og de vilkår som er fastsatt i tillatelsen etter forurensningsloven. Konklusjon Produksjonen i et akvakulturanlegg vil kunne påvirke miljøet gjennom utslipp til vann, lukt, støy og ved at det generes farlig avfall. Lagring av kjemikalier og farlig avfall kan medføre fare for akutte utslipp. Det er derfor satt krav til utslipp til vann, avfalls- og kjemikaliehåndtering, støy og lukt.

9 Side 9 Alle kommunene i Telemark ligger innenfor det man i Forurensingsforskriften kapittel 11 «Generelle bestemmelser om avløp» har definert som følsomme områder. I følsomme områder er det for alle avløpsanlegg stilt krav om 90 % renseeffekt for fosfor. De kravene Fylkesmannen har satt til renseeffekt harmonerer således godt med de krav som gjelder for avløpssektoren. Ved overholdelse av de fastsatte rense- og utslippskravene forventes det ikke at den omsøkte produksjonen og medførende utslipp til vann vil bidra til noen vesentlig endring av miljøforholdene i resipienten. For sikre at kravene i tillatelsen overholdes er det satt krav om måling av utslipp til vann. Videre er det satt krav om resipientovervåking for å kunne følge med på utviklingen i vannkvaliteten og de biologiske forholdene i Vestfjorden. På bakgrunn av de foreliggende opplysningene om utslipp fra virksomheten og forventet effekt på resipienten gir Fylkesmannen Akvafarm Rjukan AS tillatelse med etter forurensningsloven til det omsøkte akvakulturanlegget på Svadde i Rjukan. Det er satt vilkår til tillatelsen som er vedlagt dette brevet. Skulle resultatene fra resipientovervåkingen vise at påvirkningen av resipienten er av større betydning enn forutsatt kan det være aktuelt å ilegge virksomheten strengere rensekrav, strengere krav til fôrfaktor eller lignende for å redusere utslippene til resipienten. Alternativt kan det bli aktuelt å vurdere krav om å lede prosessavløpsvannet lengre ut i Tinnsjøen. Skulle resipientovervåkingen på den annen side vise at Vestfjorden på sikt opprettholder god kjemisk og økologisk tilstand kan Fylkesmannen vurdere å redusere omfanget på resipientovervåkingen. Det er relativt liten erfaring i Norge med så store utslipp fra denne type anlegg til innsjø/ferskvann. Det er derfor også lite erfaring med kravstilling til denne type produksjon. Fylkesmannen ser ikke bort ifra at det etter hvert som en får erfaring med driften av produksjonen og rensetiltakene, vil kunne oppstå et behov for å justere rensekravene. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Rensing av utslipp til vann innen oppstart 3.2 Internkontroll for ytre miljø innen oppstart 2.6 Måleprogram for utslipp til vann innen oppstart 11.1 og 11.2 Måling og beregning av utslipp flere ganger årlig 11.1 og 11.2 Rapportere utslippsdata en gang i året Miljørisikoanalyse innen oppstart 2.6 og 10.1 Resipientovervåking etter Miljødirektoratets 1 år før oppstart 12.2 klassifiseringsveileder 02: Klassifisering av miljøtilstand i vann, revidert 2015 System for energiledelse innen oppstart 8.2 og 8.3

10 Side 10 Gebyr Fylkesmannens behandling av søknader om endring av utslippstillatelser er omfattet av en gebyrordning. Viser her til varsel om gebyr i vårt brev av Virksomheten skal betale et gebyr på kr ,- for Fylkesmannens behandling av søknaden, jf. forskrift om begrensning av forurensning av kapittel 39. Miljødirektoratet vil ettersende faktura med innbetalingsblankett. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Risikoklasse Risikoklassen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Ved fastsettelse av risikoklasse for en virksomhet skal det tas hensyn til både utslippenes art og størrelse og resipientforholdene. Plasseringen i risikoklasse gir føringer for rutinemessig, formell kontakt mellom virksomheten og Fylkesmannen. Klassifiseringen har bl.a. innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med virksomheten. Fylkesmannen har vurdert at anlegget til Akvafarm Rjukan AS plasseres i risikoklasse 2. Klageadgang Vedtaket, herunder også plasseringen i gebyrklasse, kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Kunngjøring Kopi av dette brev med vedlegg sendes til Tinn kommune, Miljødirektoratet og andre parter i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Tillatelsen kunngjøres også via vår hjemmeside samt at den er tilgjengelig for allmennheten via Fylkesmannens postjournal, jf. offentleglova 10. Fylkeskommunen som har ansvar for samordningen av behandlingen av saken vil sørge for at tillatelsen kunngjøres i aktuelle aviser. Med hilsen Ingvar Oland Underdirektør i miljøvernavdelingen Guri Ravn senioringeniør Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift

11 Side 11 Vedlegg: Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Akvafarm Rjukan AS Kopi til: Aust-Telemark vassområde v/livrigmor Flå Pb RJUKAN Sogn og Fjordane fylkeskommune Fugleskjersgata FLORØ Måna Elveeigarlag v/gerd Åse Hagen 3658 MILAND Tinn kommune PB RJUKAN Mattilsynet Pb BRUMUNDDAL Miljødirektoratet Pb Sluppen 7485 TRONDHEIM Telemark Fylkeskommune Pb SKIEN NVE Pb. 5091, Majorstuen 0301 OSLO