Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Helse- og sosialplan

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite omsorg Komite kultur, næring og miljø Komite oppvekst Komite plan Formannskapet Kommunestyret Helse- og sosialplan Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret vedtar den fremlagte Helse- og sosialplan Drifts- og investeringstiltak som ikke er gitt dekning i gjeldende økonomiplan legges frem til behandling ved de årlige rulleringer av økonomiplan/årsbudsjett. 3. Kommunestyret slutter seg for øvrig til premissene i saken som vil danne grunnlaget for utviklingen av helse- og sosialtjenesten i kommunen og de årlige rapporteringer til de statlige myndigheter. Til formannskap, komiteer, nemnder: Helse- og sosialplan Til kommunestyret: Helse- og sosialplan Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): St. meld.nr.47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Helse- og omsorgsdepartementet Drifts- og ressursanalyse for pleie- og omsorgssektoren (2009) Styringsdata for omsorg utarbeidet av Rune Devold IS-1/2009 Nasjonale mål og prioriteringer og tilskudd for Demensplan 2015 Den gode dagen Helse- og omsorgsdepartementet IS-1486 Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidas utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

2 St. meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer K-sak 88/05 Rullering Helse- og sosialplan K-sak 24/08 Ny regulering av Stjørdal sentrum Sentrumsplan i Stjørdal St. meld nr 25 ( ): Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Sosial og helsedepartementet. St. prp. Nr 63 ( ): Om Opptrappingsplan for psykisk helse Sosial- og helsedepartementet Opptrappingsplan for rusfeltet Helse- og omsorgsdepartementet Kommuneplan Samfunnsdel Kvalitetsforskriften for pleie- og omsorgstjenesten Sammendrag: I foreliggende helse- og sosialplan tar rådmannen for seg fem omsorgsutfordringer og fem strategier for å håndtere utfordringene jf. St. meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Med bakgrunn i kommunes erfaringer, økonomisk så vel som faglig anbefaler rådmannen å videreføre satsingen på hjemmebaserte tjenester. I praksis innebærer dette at en gradvis kapasitetsøkning i hovedsak skal skje i hjemmetjenesten. Rådmannen foreslår å etablere flere kortidsplasser for avlastning og flere dagtilbud. Videre foreslår rådmannen å etablere tiltakskjede for rusmisbrukere og bygging av boliger til personer med nedsatt funksjonsevne. Utfordringen med knapphet på omsorgsytere i fremtiden vil rådmannen møte med omdømmebygging. I tråd med Samhandlingsreformen vil rådmannen sammen med de øvrige kommunene i Værnesregionen utvikle prosjekter som kan bedre samarbeidet mellom kommunen og Spesialisthelsetjenesten for å bedre tjenestetilbudet til personer med kroniske lidelser. Rådmannen ønsker å satse på økt bruk av teknologi innenfor pleie- og omsorgstjenesten. Rådmannen mener at det i planperioden bør legges bedre til rette for frivillige og private aktører i helse og omsorgsektoren, da dette kan bidra til å utvikle tjenestetilbudet. Ordningen med etablering av flerbrukshus og brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er eksempler på dette. Brukermedvikning, selvbestemmelse og brukerstyring vil representere faglige utfordringene i planperioden. Økt brukermedvirkning og individuell tilpasning av tjenester gir god mulighet til å møte morgendagens utfordring. Rådmannen foreslår at planarbeidet med å konkretisere arealer/områder i sentrumsplanen 1 til etablering av fremtidige offentlige boliger som nytt Bosenter og/eller nytt sykehjem videreføres. 1 Reguleringsplan for Stjørdal sentrum ble vedtatt I denne planen er det avsatt delområder O3, O4 og O5 som kan nyttes til sykehjem, institusjon, bosentra, alderspensjonat eller offentlige boliger. Til sammen utgjør disse arealene ca 18 daa, og bebyggelse kan oppføres i 3 etasjer (+ tilbaketrukket fjerde mot Stokkanvegen). Det gir et bruksareal på ca kvadratmeter (inkludert dagens bebyggelse). Av disse områdene er O5 ferdig utbygget, men O4 kan oppføres med en etasje til, og O3 kan oppføres som et nytt kvartal ved å rive gårdsbebyggelsen som står der i dag. (Obs. meget grovt beregnet, kun estimering på tommelfinger). I tillegg er det avsatt et kvartal nord for O5, kalt BA1, hvor det kan etableres spesialboliger for hjelpetrengende. Generelt skal prinsippene om universell utforming gjelde for all bebyggelse og utomhusarealer i sentrum dette er hjemlet i planbestemmelsenes 1.5. Konkretisering av krav til universell utforming er opplistet i Formingsveilederen til sentrumsplanen. Minimum 40 % av boenhetene skal oppføres med livsløpsstandard. For øvrig gjelder Plan - og bygningsloven og tilhørende byggeforskrift (TEK) m/veileder med hensyn på universell utforming.

3 Rådmannen tar for seg 25 konkrete tiltak/utviklingsprosjekt/områder som skal bidra til å håndtere omsorgsutfordringene i Stjørdal kommune i planperioden. Saksopplysninger Foreliggende Helse- og sosialplan kommer i stedet for følgende tidligere vedtatte planer innenfor det helse- og sosialfaglige området: K-sak 53/07 Rusmiddelpolitisk Handlingsplan Rusplan , K-sak 88/05 Rullering Helse- og sosialplan K-sak 44/03 Handlingsplan mot rusproblemer Rusplan K-sak 116/06 Opptrappingsplan for psykiske helse , K-sak 94/04 Opptrappingsplan for psykisk helse K-sak 1/02 Virksomhetsplan for utviklingshemmede K-sak 4/02 Plan for Rehabilitering På bakgrunn av at det er skjedd og vil skje relativt store endringer innefor det helse- og omsorgsfaglige området sentralt og i vår egen kommune i planperioden har rådmannen funnet det nødvendig å utarbeide Helse- og sosialplan for planperioden Når det gjelder fremtidens omsorgsutfordringer slutter rådmannen i hovedsak seg til de fem hovedutfordringene og de fem strategiene for å løse dem slik de er skissert i Stortingsmelding 25.( ) Mestring, muligheter og mening. Framtidens omsorgsutfordringer. Den kommunale omsorgstjenesten er ikke som før. Morgendagens eldre blir heller ikke som før. De blir svært mange, de har andre krav og andre sykdommer, men også helt andre ressurser. Nye brukere i alle aldersgrupper, med andre diagnoser og funksjonshemninger, krever et omsorgstjenestetilbud som dekker hele livsløpet og et mangfold av faglige tilnærminger. Det er derfor nødvendig å se både på arkitektur, organisasjonsformer og sammensetning av fagkompetanse i fremtidens helse- og sosialtjeneste med nye øyne. På denne bakgrunn foreslår Rådmannen å etablere et prosjekt med tittelen Omsorg Målsettingen er å utarbeide en overordnet, langsiktig og helhetlig plan for kommunens helse- og sosialtjeneste. Omsorg 2030 skal blant annet avklare kommunens fremtidige behov for sykehjemsplasser og plasser i bosenter. Rådmannen tar sikte på at strategidokumentet - Omsorg 2030 legges frem for de politiske organer i slutten av planperioden. Utfordringer: 1. Nye brukergrupper I løpet av de siste ti årene er antall hjemmetjenestebrukere under 67 år fordoblet, og utgjør nå ¼ av omsorgstjenestens brukere på landsbasis. Den samme utviklingen ser vi i vår kommune. Dette er dels et resultat av ulike helsereformer som for eksempel ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming og opptrappingsplan for psykisk helse. Dels har det kommet til andre og nye brukergrupper i kjølvannet av disse reformene som tidligere enten fikk tilbud i spesialisthelsetjenesten eller ikke hadde noe tilbud i det hele tatt. Den største gruppen er mennesker med langvarige kroniske somatiske lidelser (39 %). Blant disse dominerer nevrologiske tilstander som multippel sklerose (MS), hjerneslag og alvorlige hode- og ryggskader, ofte etter ulykker. Den andre store gruppen er mennesker med psykiske lidelser (37 %). Ved siden av dette utgjør også mennesker med utviklingshemming (13 %) og personer med rusproblemer (9 %) forholdsvis store grupper.

4 Den tradisjonelle pleie- og omsorgstjenesten må utvikle nye arbeidsformer og nye metoder det må skaffes ny kompetanse og kommunen må trekke til seg andre faggrupper om vi skal klare å håndtere utfordringene. 2. Aldring Stjørdal kommune Frem til 2050 vil antall personer over 67 år mer enn fordobles, om vi holder oss til mellomalternativet i SSB s befolkningsframskrivninger. Rådmannen presiserer at de nasjonale tall er i samsvar med utviklingen som gjelder for Stjørdal. For eldre over 80 år, vil imidlertid tallet holde seg noenlunde konstant de nærmeste årene, men med kraftig vekst i perioden De neste 10 årene vil derfor kunne gi omsorgssektoren et lite pusterom, som bør benyttes til å planlegge og forberede det som kommer. Det er likevel grunn til å peke på at tallet på eldre over 90 år fortsatt vil ha en sterk økning. Morgendagens eldre vil leve lengre og ser ut til å ha bedre helse og mer ressurser å møte alderdommen med. De vil ha høyere utdanning og bedre økonomi og materielle vilkår enn dagens eldre, men vil kanskje også stille større krav. Framskrivninger av tallet på sykehjemsplasser og omsorgstilbud basert på enkle demografiske forutsetninger om veksten i tallet på eldre vil derfor ha begrenset verdi i planleggingen av framtidas helse- og sosialtjenester. Like viktig vil det være å legge forholdene til rette slik at den nye seniorbefolkningen kan utnytte sine ressurser. 3. Knapphet på omsorgsytere Som følge av endringer i alderssammensetningen i befolkningen skjer det ingen vesentlig økning i tilgangen på arbeidskraft og potensielle frivillige omsorgsytere. Forutsetter vi at familieomsorgen kan holdes stabil på dagens nivå, innebærer det imidlertid at det offentlige må ta hele den forventede behovsveksten i tiårene som kommer. Et fortsatt tett samspill med en familiebasert omsorg som i dag utfører årsverk og nesten er på størrelse med den kommunale omsorgstjenesten, forutsetter at omsorgstjenestene er forankret lokalt og har en godt utbygd hjemmetjeneste. (Koeffisienten for aldersbæreevne viser at mens det var 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre i 2000, vil det bare være 2,9 i Familieomsorgskoeffisienten viser at det var 10,6 eldre over 85 år per hundre personer i alderen år i 2000, mens dette tallet har steget til over 12 i 2030 og 22 i 2050.) Rekruttering av kompetente fagfolk til omsorgsoppgavene i den kommunale helse- og sosialtjenesten blir på denne bakgrunn en stor oppgave vi står overfor i fremtiden. Norge er heldigere stilt med mindre demografiske endringer enn de fleste andre land i Europa. Dette skyldes blant annet at Norge har et høyere fødselstall. 4. Medisinsk og faglig oppfølging Det er behov for bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av hjemmetjenestemottakere og beboere i sykehjem og omsorgsboliger. Dette gjelder spesielt mennesker med kroniske og sammensatte lidelser, demens, psykiske problemer og andre med behov for koordinerte tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten. Legedekningen på sykehjem, samhandlingen med spesialisthelsetjenesten og behovet for andre faggrupper som kan supplere og utfylle de som tradisjonelt har bemannet sykehjem og hjemmehjelpsordningene blir derfor sett på som viktige framtidsutfordringer for omsorgssektoren. Å tilføre kompetanse og utvikle større faglig bredde for å møte nye brukergrupper med andre behov enn de omsorgstjenesten tradisjonelt har tatt seg av, er også en viktig utfordring.

5 5. Det vanlige livet De fleste undersøkelser viser at forhold rundt det daglige livet som, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold er der det svikter mest i dagens omsorgstilbud. Den offentlige pleie- og omsorgstjenesten er faktisk ganske gode på behandling og pleie (i følge undersøkelsene) men ikke så gode på mat, aktivitet og opplevelse i hverdagen. (Malmedal 1999; Statens Helsetilsyn 2003; Nygård 2004; Hauge 2004; Førde et al 2006). Å legge forholdene til rette slik at de som har behov for omsorgstjenester i så stor grad som mulig fortsatt kan bo i heimen og holde fast på interesser og aktiviteter, opprettholde sosial kontakt og ta del i kulturelle opplevelse, blir framholdt som en av de viktigste utfordringene dagens omsorgstjeneste står overfor. Universell utforming av lokalmiljøet som bygninger, uteområder, varer, tjenester og infrastruktur vil være et virkemiddel for å nå målet om deltakelse. Strategier: Fem strategier for å løse utfordringene Rådmannens hovedstrategi for å møte framtidas omsorgsutfordringer er i første omgang å utnytte den relativt sett demografsk stabile perioden de nærmeste 10 årene til: Forebyggende tiltak for å redusere eller utsette behov Effektivisering av helse- og sosialtjenesten Gradvis utbygging av tjenestetilbudet De viktigste grep er knyttet til utdanningskapasitet, kompetanse og forskning og investeringer i - teknologi (IKT) og bygningsmasse. Rådmannen har i tråd med anbefalingene i St.meld. nr. 47 Samhandlingsreformen og i St. meld 25. Framtidas omsorgsutfordringer 5 hovedstrategier for å møte omsorgsutfordringene: 1. Kapasitetsvekst og kompetanseheving 2. Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging 3. Bedre samhandling og medisinsk oppfølging 4. Aktiv omsorg 5. Partnerskap med familie og lokalsamfunn frivilligheten Disse fem strategiene danner for øvrig utgangspunkt for Omsorgsplan 2015 Se vedlegg 4 under avsnittet ikke vedlagte dokumenter. Hovedutfordringene i helse og sosialtjenesten slik rådmannen ser det er knyttet både til et tjenestemottakerperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Rådmannen har merket seg at kjernen i St. meld. nr. 47( ) Samhandlingsreformen er å søke svar på følgende utfordringer: 1. Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok 2. Tjenestene preges av liten innsats for å begrense og forebygge sykdom 3. Flere kronikere og eldre har sammensatte behov 4. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil true samfunnets økonomiske bæreevne Rådmannen vil bemerke at økt samordning og koordinering er ressurskrevende for den kommunale helse og sosialtjenesten og gevinsten kan i noen grad oppleves som uklar.

6 Økt satsing på forebyggende arbeid og at det skal lønne seg for kommunen å drive aktiv behandling og rehabilitering er vel og bra, men når det gjelder forebyggende arbeid er rådmannen kjent med at effektene foreløpig er lite dokumentert. At den kommunale helse og omsorgstjenesten blir den sentrale arena for utvikling, tildeling og oppfølging av velferdsgoder til befolkningen mener rådmannen er en riktig og ønsket utvikling. Forutsetningen er imidlertid at det følger økonomiske statlige midler med. Rådmannen vil i det følgende peke på noen momenter som på ulike måter kan bidra til å fremme smidighet, kreativitet, fleksibilitet og engasjement i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Flere av de konkrete tiltakene rådmannen redegjør for i det foreliggende er behandlet av de politiske organer. For de av tiltakene som ikke er behandlet politisk vil rådmannen bemerke at tiltakene vil bli lagt frem for de politiske organer i løpet av planperioden. Vurdering Rådmannen mener at slaget i fremtidens helse- og omsorgstjenester først og fremst vil stå i den hjemmebaserte omsorgen. Målet må være å sikre den enkelte tjenestemottaker og hans/hennes pårørende trygghet og tilgang på forsvarlig helse- og omsorgstjenester i tjenestemottakerens egen heim. Dette krever økt samhandling med spesialisthelsetjenesten, men også med andre kommunale tilbud som a) brannvesen, b) ambulerende team c) vaktmester, d) dagsenter, e) aktivitets- og arbeidstilbud. Videre kreves det samspill med tjenestemottakerens nettverk/ pårørende, frivillige lag- og organisasjoner, lokalmiljøet mv. Av tiltak mener rådmannen at etablering av egen kortidsavdeling i 1. Etasje ved Halsen sykeheim bør prioriteres innenfor dagens budsjettramme. Rådmannen mener at kommunen i større grad enn tidligere må velge å satse på utvikling av nye og robuste tiltak og tjenester som kan bidra til at tjenestemottakeren får muligheter til å bo i sin egen heim på tross av alder, sykdom og nedsatt funksjonsevne. Her kan nevnes etablering av fleksible avlastningsordninger, dagplasser for demente, praktisk bistand og opplæring, hjemmesykepleie, korttidsplasser, omsorgslønn, miljøarbeid, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), støttekontakt og etablering av tiltakskjede for rusavhengige mv. Kort sagt kommunen må arbeide med å bruke alle typer kjente tiltak og i tillegg satse på å utvikle og skape nye typer tiltak og tjenester for å hjelpe tjenestemottakeren og hans/hennes pårørende til å sikre velferd og trygghet i hjemmet. Dermed kan en unngå å ta i bruk kommunale boliger, omsorgsboliger, bokollektiv og plass i sykehjem før dette er nødvendig. Kompetanseutviklingen mener rådmannen fortsatt skal skje ved hjelp av de etablerte Fagteamene fagteam for utviklingshemmede, fagteam for psykisk helse og rus, tverrfaglig og tverretatlig fagteam for barn og unge, samt de nylig etablerte fag- og ressursgruppene knyttet til de ulike kroniske lidelser og gjennom etablering av kommunale ambulante team. Stjørdal kommune skal søke om statlige midler til finansiering av de ulike kompetanseprosjektene. Med andre ord snakker vi om utvikling av robuste og fleksible kommunale helse- og sosialtjenester, tjenester som er skreddersydd for tjenestemottakerens situasjon og behov i hans/hennes eget hjem. Rådmannen unngår i foreliggende Helse- og sosialplan å legge frem en ønskeliste over nye årsverk og nybygg knyttet til de ulike tiltakene. I den grad en ønsker å etablere nye tiltak og tjenester vil rådmannen fremme egne saker for de politiske organer og her foreslå konkret hvor en eventuelt kan skaffe midler for om mulig å realisere tiltakene.

7 Rådmannen har brukt Ressurssenter for Omstilling i kommunene (RO), underutvalget av Komité omsorg, samt gjennomført høringsrunder til ulike aktører ekstern så vel som internt i arbeidet med foreliggende plan. Rådmannen legger herved frem Helse- og sosialplan for de politiske organer til behandling.