Møteinnkalling for Kommunestyret

Transkript

1 Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl. 18:00 Kommunestyremedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, Sven Tore Løkslid ordførar

2 Sakliste Sak nr. Saktittel 089/12 GODKJENNING AV MØTEBOK 090/12 KOMMUNEPLANEN SIN HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT /12 VASSFORSYNING - KOVSTULHEIA- RUSSMARKEN 092/12 VEDTEKTER FOR EIGEDOMSSKATTETAKST FOR HJARTDAL KOMMUNE 093/12 ETABLERING AV STRAKS HJELP (Ø-HJELP) DØGNPLASSAR I KOMMUNANE NOTODDEN OG HJARTDAL 094/12 E134 GVAMMEN - ÅRHUS, AVKLARINGAR RUNDT VEDTEKEN REGULERINGSPLAN - OMRÅDE BS1 095/12 EVALUERING AV SENIORPOLITISKE VERKEMIDDEL FOR TILSETTE I HJARTDAL KOMMUNE 096/12 SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI - RUSSMARKEN VA AS 097/12 BUDSJETTJUSTERING DESEMBER /12 REGLEMENT FOR ÅRSAVSLUTNING 099/12 VAL AV SAKKUNNIG NEMND - TAKSERING AV EIGEDOMSSKATTEPLIKTIGE EIGEDOMAR I HJARTDAL KOMMUNE I SAMBAND MED INNFØRING AV EIGEDOMSSKATT PÅ BUSTADER OG FRITIDSBUSTADER FRÅ /12 VAL AV SAKKUNIG KLAGENEMND - TAKSERING AV EIGEDOMSSKATTEPLIKTIGE EIGEDOMAR I HJARTDAL KOMMUNE I SAMBAND MED INNFØRING AV EIGEDOMSSKATT PÅ BUSTADER OG FRITIDSBUSTADER FRÅ /12 INTERPELLASJON - SKULEDEBATT - KVALITET I SKULEN 102/12 FORHANDLINGSMANDAT FOSSEN KRO-OMRÅDET Unntatt - ikkje offentleg 103/12 FORHANDLINGSMANDAT ØRVELLA INDSTRIOMRÅDE Unntatt - ikkje offentleg

3 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /12 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 12/1825 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka frå blir godkjent slik ho ligg føre.

4 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /12 RE Formannskapet /12 RE Formannskapet /12 RE Råd for eldre og menneskje med nedsett /12 RE funksjonsevne Formannskapet /12 RE Kommunestyret /12 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-151 Arkivnr.: 12/967 KOMMUNEPLANEN SIN HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT 2013 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 X BUDSJETTRUNDSKRIV: ØONOMIPLAN M/ÅRSBUDSJETT X Bengt Halvard Odden; Bjørn Rugaas; Margit Karlsen- Rinde; Rune Engehult BUDSJETTRUNDSKRIV:ØKONOMIPLAN M/ÅRSBUDSJETT X Rådmannen KOMMENTARAR TIL NOTAT AV FRÅ ØKONOMISJEFEN TIL LEIARGRUPPA 8 I Kontrollutvalet MELDING OM POLITISK VEDTAK- BUDSJETT FOR KONTROLL,TILSYN OG REVISJON X Anne E. Bamle; Bengt Halvard Odden; Bjørn Rugaas; Håvard Kaasa; Margit Karlsen- Rinde; Rune Engehult DETALJBUDSJETTERING I Skatteetaten EIENDOMSSKATTEGRUNNLAGET FOR SKATTEÅRET KRAFTANLEGG 7 I LVK EIENDOMSSKATT - KOMMUNENES BUDSJETTVEDTAK 6 X Rune Engehult TILBAKEMELDING PÅ FORMANNSKAPET SITT MELLOMBELSE VEDTAK U Statens vegvesen; Hjartdal Elverk AS; HØYRING: KOMMUNEPLAN SIN HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-

5 Fung barnetalsperson 2016 MED ÅRSBUDSJETT 2013 Bengt Halvard Odden; Miljøhygienisk avdeling; NVE; Fylkesmannen i Telemark; Telemark fylkeskommune 10 X Bengt Halvard Odden ANNONSE - HØYRING 11 X Rune Engehult TILLEGG TIL GEBYRREGULATIVET, PBL, PUNKT 7 - DRIFTSBYGNING I LANDBRUKLET 14 I Den Norske Kyrja FELLESRÅDET SITT BUDSJETT FOR N Rune Engehult KAUP AV TRYGGLEIKSALARM 22 I Telemark Fylkeskommune SVAR - HØRING - HANDLINGSDEL - ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT I Kulturlandskapsgrup UTTALE TIL ØKONOMIPLAN- BUDSJETT OG pa i Hjartdal 16 I FAU Sauland skule v/nina Kristin Øverbø HANDLINGSDEL TILBAKEMELDINGAR I FORHOLD TIL NEDSKJÆRINGAR AV LÆRARSTILLINGAR 17 I Notodden kommune ORIENTERING OM BUDSJETTKOSTNADER FOR LEGEVAKT 18 I Naturviterne Hjartdal kommune INNSPEL TIL ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT I Hjartdal Bondelag UTTALE VEDRØRENDE ØKONOMIPLAN OG HANDLINGSDEL 20 I Utdanningsforbundet Sauland skule VEDRØRENDE FORSLAG TIL BUDSJETT I Hjartdal skogeigarlag HØYRINGSUTTALE- KOMMUNEPLAN SIN HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN Kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan med årsbudsjett 2013 Vedlagde dokument: Dokument nr.1 og 14 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Plan- og bygningslova 11-1 Kommunelova 44 og 45. Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret gjer vedtak.

6 Bakgrunn for saka: I medhald av plan- og bygningslova skal kommuneplanen ha ein handlingsdel som viser korleis planen vil bli fylgt opp dei komande fire åra. Handlingsdelen skal bli rullert årleg. I samband med rullering av handlingsdelen skal kommunen innhente synspunkt frå statlege og regionale organ og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal vere offentleg kjent i minst 30 dagar før kommunestyret sin handsaming. I medhald av kommunelova skal kommunen ha ein økonomiplan. Det er opp til kommunen å avgjere om økonomiplanen skal vere ein integrert del av kommuneplanen sin handlingsdel. Økonomiplanen skal òg bli rullert kvart år. Økonomiplanen skal omfatte heile den kommunale verksemda, og gi eit realistisk oversyn over trulege inntekter, forventa utgifter og prioriterte oppgåver i planperioden. I økonomiplanen skal det for kvart enkelt år vere dekning for dei utgifter og oppgåver som er ført opp. Forslaget frå formannskapet skal vere offentleg kjent i minst 14 dagar før kommunestyret sin handsaming. Når økonomiplanen blir integrert med kommuneplanen sin handlingsdel er det plan- og bygningslova sine reglar om offentleg ettersyn på 30 dagar mellom formannskapet si tilråding og kommunestyret sitt vedtak som gjeld. Årsbudsjettet er ein bindande plan for kommunen sine midlar og bruken av desse i budsjettåret. Årsbudsjettet skal vere realistisk. Det skal fastsetjast på grunnlag av dei inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Vurdering: Hjartdal kommune utarbeidde for 2012 for første gang ein handlingsdel til kommuneplanen i tråd med nye reglar i plan- og bygningslova. Rådmannen har gode erfaringar med å integrere handlingsdelen og økonomiplanen i eitt dokument. Det førar til at dei blir god samanheng og heilskapstenking i kommunen sine strategiske styringsdokument. Det kom heller ikkje politiske signal om noko anna i samband med evalueringa av prosessen hausten Arbeidet med handlingsdel, økonomiplan og budsjett starta med kommunestyret sin strategikonferanse Kommunestyret blei da presentert for utviklingstrekk og utfordringar som kommunen står framfor. Rådmannen signaliserte da at kommunen sine økonomiske rammevilkår blir stadig vanskelegare. Kommunestyret blei på strategikonferansen utfordra til å kome med signal til rådmannen knytt til følgjande tema: - Mål for komande økonomiplanperiode - Effektiviseringstiltak - Inntektspotensial - Utvikling og nyskaping - Reduksjonar og kutt Dei signal som blei gitt kan oppsummerast slik: Det er eit gjennomgåande ønskje om å satse på gode bu- og oppvekstvilkår og næringsutvikling. Behovet for omsorgsbustadar er òg trekt fram. Interkommunalt samarbeid og lokal organisering blir trekt fram som viktig for å oppnå effektive løysingar. Det var få signal som ga nye/auka inntekter eller aksept for reduksjonar/kutt i eksisterande tenestetilbod.

7 Rådmannen har, så langt det har latt seg gjere, prøvd å følgje signala frå strategikonferansen. Utfordringa har vore å innfri signala om utvikling og investeringar utan å auke inntektene og redusere tenestene. Som ein del av den administrative prosessen har rådmannen pålagt alle einingar å kome med tiltak som vil redusere netto driftsutgifter med minimum 5%. Dette har vore ein krevjande oppgåve. Rådmannen synleggjer ikkje alle tiltaka som er utarbeidd, da dei etter rådmannen sin meining ikkje er realistiske. Så store reduksjonar er ikkje mogeleg utan fjerning av heile tenesteområde eller stillingsreduksjonar. Dette krev prosessar saman med arbeidstakarorganisasjonane som det ikkje har vore tid til å gjennomføre. Oppgåva har likevel vore nyttig som ein del av administrasjonen sitt arbeid med å vidareutvikle budsjett- og økonomistyringa. Dei økonomiske framtidsutsiktene til kommunen blei forverra når statsbudsjettet blei lagt fram 8. oktober. Hjartdal kommune har dei siste tre åra komen svært dårleg ut når det gjeld veksten i frie inntekter. Hjartdal kommune har fått vesentleg mindre vekst i frie inntekter enn gjennomsnittskommunane - både på landsbasis og i Telemark. Hjartdal kjem ut nest dårlegast av kommunane i Telemark. Telemark kjem dårlegare ut enn landsgjennomsnittet. Denne utviklinga sett kommunen sin økonomi under sterkt press. Hjartdal kommune har i utgangspunktet ein romsleg økonomi samanlikna med landsgjennomsnittet. Hjartdal har eit inntektsnivå på 112% (landsgjennomsnitt = 100%). Hjartdal kommune har blant dei høgaste inntektene per innbyggjar justert for demografiske behov. Rådmannen meiner at Hjartdal kommune har gode økonomiske føresetnadar for å gi gode tenester til innbyggjarane. Ei vidareføring av dagens drift, med forventa inntektsutvikling, er ikkje mogeleg. Kostnadsnivået må reduserast og/eller inntektene må aukast. Rådmannen legg opp til en kombinasjon av dette. Rådmannen har i framlegg til økonomiplan funne fram til innsparingstiltak, effektiviseringar og inntektsauke på om lag 3 millionar med verknad frå Frå 2014 aukar inntektene ytterlegare ved innføring av eigedomsskatt som kommunestyret vedtok i fjor. Rådmannen foreslår ein samla inntekt frå eigedomsskatt på eit høgare nivå enn det som blei vedteke i økonomiplanen i fjor. Det største og viktigaste enkelttiltaket i denne økonomiplanen er bygging og drifting av åtte omsorgsbustadar med heildøgns omsorg. Rådmannen meiner at dette er nødvendig for at kommunen skal ha mogelegheit til handtere dei utfordringane som samhandlingsreforma førar med seg. Det er nødvendig å frigjere plassar på sjukeheimen til korttidsopphald og rehabilitering. Rådmannen har, med unntak av nokre effektiviseringstiltak, i liten grad foreslått tiltak innan oppvekstsektoren. Årsaka til dette er at rådmannen vil avvente konklusjon og vedtak i den pågåande skuledebatten. Dei økonomiske konsekvensane ved å gjere endringar i skulestrukturen er likevel synleggjort i handlingsdel og økonomiplan. Rådmannen gjer merksam på at med dei rammene som skulane nå har til disposisjon vil det kunne oppstå situasjonar der det vil vere utfordringar med å få til forsvarlege tenester. Den same situasjonen ser rådmannen innan omsorgssektoren. Krevjande pasientar og overbelegg sliter på dei tilsette. Kommunestyret har tidlegare hatt ei økonomisk målsetting om eit netto driftsresultat på minimum 3%. Denne målsettinga har ikkje blitt nådd sidan Økonomiplan blei

8 vedteke med eit netto driftsresultat på 0,6%. Rådmannen foreslår nå å redusere målsettinga til 2%, men legg samtidig opp til at målet blir innfridd. Rådmannen meiner dette er ein meir riktig målsetting for at kommunen skal klare å sette av midlar til dekking av premieavvik (pensjon) samt å vedlikehalde kommunen sin formue. Tidlegare har årsbudsjettet vore identisk med første året i økonomiplanen. Rådmannen legg med dette fram eit årsbudsjett som er meir detaljert enn økonomiplanen. Kommunestyret blir med dette invitert til å vedta årsbudsjett på eit lågare nivå enn tidlegare. Rådmannen meiner at dette gir ein meir reell politisk ressursstyring. Rådmannen viser elles til vedlagte forslag til handlingsdel og økonomiplan og årsbudsjett Rådmannen har med dette lagt fram sine tilrådingar til mål og rammer for planperioden. Det formelle ansvaret for å leggje fram forslag til økonomiplan og budsjett er i medhald av kommunelova lagt til formannskapet. Endeleg vedtak er kommunestyret sitt ansvar. Rådmannen ønskjer lykke til med den politiske prosessen. Rådmannen og hans stab vil stå til disposisjon for dei folkevalde under den politiske prosessen. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Kommunestyret vedtek kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering, slik dei ligg føre. 2. Kommunestyret vedtek årsbudsjett 2013 slik det går fram av kap I tillegg vedtek kommunestyret: a. Skatt på inntekt og formue blir utlikna med dei maksimalsatsar Stortinget vedtek. b. Eigedomsskatt for 2013 blir skrive ut på verker og bruk i heile kommunen. Skattesatsen blir sett til 7 promille. c. Momskompensasjonen på investeringar i 2013 blir overført til investeringane og inngår som ein del av finansieringa av kvart enkelt prosjekt. d. Låneopptak i samsvar med finansreglementet og finansieringsplan (budsjettskjema 2A). Lån blir nedbetalt over 20 år. e. Gebyr og betalingssatsar slik det går fram av kap f. Driftstilskot til Hjartdal kyrkjelege fellesråd på kr ,-. g. Innføring av eigedomsskatt på bustad, fritidsbustad og næringsbygg frå Formannskapet Inger Øya Grøgård søkte om permisjon. Permisjon blei innvilga. 4 av 5 til stades. Handsaming: Omforeina forslag: Saka blir utsett. Rådmannen blir til neste møte beden om å greie ut følgjande område:

9 - moglege andre/nye mål skule/barnehage - meir utfyllande tekst om landbruk i handlingsdelen - effektivisere/redusere bemanning landbruk/miljø til eitt årsverk - effektivisere/redusere bemanning Hågån - oversikt over subsidierte kommunale tenester innanfor sjølvkostområdet. VOTERING: Det omforeina forslaget blei samrøystes vedteke. FOR-063/12 MELLOMBELS VEDTAK: Saka blir utsett. Rådmannen blir til neste møte beden om å greie ut følgjande område: - moglege andre/nye mål skule/barnehage - meir utfyllande tekst om landbruk i handlingsdelen - effektivisere/redusere bemanning landbruk/miljø til eitt årsverk - effektivisere/redusere bemanning Hågån - oversikt over subsidierte kommunale tenester innanfor sjølvkostområdet Formannskapet Audun Solberg møtte. 5 av 5 tilstades. Handsaming: Sven Tore Løkslid la fram følgjande forslag: Saka utsetjast. VOTERING: Utsettingsforslaget blei samrøystes vedteke. FOR-066/12 MELLOMBELS VEDTAK: Saka utsetjast Formannskapet Handsaming: Handlingsdelen Det blei fremma omforeina forslag til endringar av tekst og mål. Økonomiplan (budsjettskjema 1A og 1B) Sven Tore Løkslid la fram følgjande endringar: Landbruk/miljø

10 Hågån Utvalsstruktur Auka innbyggjartal Redusert gebyrauke vatn Profilering/informasjon Logoped Vedlikehald av kommunale bygg Representasjonskonto Avsetning av midlar til næringsfond (konsesjonskraftfondet) Olav Tho la fram følgjande forslag: Politisk godtgjersle Styrke disposisjonsfondet i Redusert eigedomsskatt frå Partistøtte Resusert annonsering Rådmannen la fram endra forslag til budsjettskjema 2A og 2B knytt til Øygardsjordet. Inger Øya Grøgård fremma følgjande endringsforslag til gebyrregulativ for reguleringsplanar. - 50% auke. Konsekvens kr ,- i redusert inntekt og redusert overføring til disposisjonsfond. Verbalpunkt: Omforeina forslag: h: Rådmannen gis i oppdrag å utrede og legge fram ei sak om mulig erverv av nye areal til bustadtomter i Tuddal og Hjartdal så snart kommuneplanen er vedteken. Sven Tore Løkslid la fram følgjande forslag til nye verbalpunkt: i: Rådmannen blir bedt om å legge fram ei sak/prosjekt for kartlegging/oppfølging av tome gardsbruk/hus. j: Rådmannen gis i oppdrag å legge fram ei sak/prosjekt for oppfølging av utflytta ungdommer frå kommunen. VOTERING: Omforeina forslag til korrigert tekst og mål i handlingsdelen blei samrøystes vedteke. Inger Øya Grøgård sitt forslag til endra gebyrregulativ blei vedteke med 4 mot 1 stemme. Olav Tho sine forslag: Politisk godtgjersle Styrke disposisjonsfondet i 2013 Redusert eigedomsskatt frå 2014 Falt med 3 mot 2 stemmer. Partistøtte Redusert annonsering Falt med 3 mot 2 stemmer.

11 Forslaget frå Sven Tore Løkslid sitt endringsforslag til budsjettskjema 1A, 1B og årsbudsjettt 2013 kap med konsekvens av Inger Øya Grøgård sitt forslag blei vedteke med 3 mot 2 stemmer. Rådmannen sitt endringsforslag skjema 2A og 2B blei samrøystes vedteke. Vedtak: 1 Rådmannen si tilråding med justerte skjema som over blei samrøystes vedteke. 2 Rådmannen si tilråding med endringane over blei vedteke med 4 mot 1 stemme. 3 a samrøystes vedteke b samrøystes vedteke c samrøystes vedteke d samrøystes vedteke e gebyr av betalingssatasr slik det går fram av kap med endringane som er synleggjort over blei samrøystes vedteke. f samrøystes vedteke g samrøystes vedteke h omforeina forslag blei samrøystes vedteke i forslag frå Sven Tore Løkslid blei samrøystes vedteke. j forslag frå Sven Tore Løkslid samrøystes vedteke. FOR-073/12 TILRÅDING: 1 Kommunestyret vedtek kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering, slik dei ligg føre etter endringane over. 2 Kommunestyret vedtek årsbudsjett 2013 slik det går fram av kap etter endringane over. 3 I tillegg vedtek kommunestyret: a) Skatt på inntekt og formue blir utlikna med dei maksimalsatsar Stortinget vedtek. b) For eigedomsskatteåret 2013 skal det skrivast ut eigedomsskatt på verker og bruk jfr. eigedomsskattelova (esktl) 3 første ledd, bokstav c. Eigedomsskattetakstane frå 2002/2003 blir auka med 10%, jfr. Esktl. 8A-4. Det skal gjennomførast ny taksering i 2013 med verknad frå Den alminnelege eigedomsskattesatsen for skatteåret 2013 er 7 promille, jfr. Esktl. 11, første ledd. Takstvedtekter for eigedomsskatt i Hjartdal kommune vedtatt i kommunestyret skal gjelde for eigedomsskatteåret 2013, jfr. Esktl. 10. Eigedomsskatten blir skrive ut i 2 terminar, jfr. Esktl. 25 første ledd. c ) Momskompensasjonen på investeringar i 2013 blir overført til investeringane og inngår som ein del av finansieringa av kvart enkelt prosjekt. d) Låneopptak i samsvar med finansreglementet og finansieringsplan (budsjettskjema 2A).etter endringane over. Lån blir nedbetalt over 20 år. e) Gebyr og betalingssatsar slik det går fram av kap med endringane som er synleggjort over. f) Driftstilskot til Hjartdal kyrkjelege fellesråd på kr ,-. g) Innføring av eigedomsskatt på bustad, fritidsbustad og næringsbygg frå 2014.

12 h) Rådmannen gis i oppdrag å utrede og legge fram ei sak om mulig erverv av nye areal til bustadtomter i Tuddal og Hjartdal så klart kommuneplanen er vedteken. i) Rådmannen blir bedt om å legge fram ei sak/prosjekt for kartlegging/oppfølging av tome gardsbruk/hus. j) Rådmannen gis i oppdrag å legge fram ei sak/prosjekt for oppfølging av utflytta ungdommer frå kommunen Råd for eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne Handsaming: Uttale: 1 Rådet ser utfordringar vedk. Behov for bistand blant kommunens befolkning og ser fram til eit meir koordinert frivillig tilbod for kommunens bygder. 2 Side 21. Fallulykker. Rådet vil presisere betydning av aktivitet, kosthold og folkeopplysning i forhold til forebygging av fallulykker. 3 Rådet ser med bekymring på reduksjon av bemanning i Hågån. Konsekvensen for lågare bemanning trur vi blir nedsett livskvalitet og tilbakegang i funksjonsevne. RENF-012/12 UTTALE: 1 Rådet ser utfordringar vedk. Behov for bistand blant kommunens befolkning og ser fram til eit meir koordinert frivillig tilbod for kommunens bygder. 2 Side 21. Fallulykker. Rådet vil presisere betydning av aktivitet, kosthold og folkeopplysning i forhold til forebygging av fallulykker. 3 Rådet ser med bekymring på reduksjon av bemanning i Hågån. Konsekvensen for lågare bemanning trur vi blir nedsett livskvalitet og tilbakegang i funksjonsevne Formannskapet Handsaming: Rådmannen la fram følgjande endringsforslag: Pkt. 3 f endrast til ,- Rådmannen informerte om: - auke eigedomsskatt på verker og bruk - auke konsesjonskraftinntekter - utfordringar knytt til detaljbudsjettering av både oppvekst og helse/omsorgssektor - usikkerheit knytt til kommuneoverlege. Rådmannen la fram høyringsuttale frå: - FAU Sauland skule

13 - Klubben (Utdanningsforbundet) Sauland skule - Hjartdal Bondelag - Naturviterne - Kulturlandskapsgruppa i Hjartdal - Hjartdal Skogeigarlag Rådmannen la fram forslag til endring av betalingssatsar for tryggleiksalarmar og forslag til nytt punkt i gebyrregulativet om driftsbygningar i landbruket. Sven Tore Løkslid la fram følgjande tilleggspunkt: 3 k) Ordføraren legg fram sak for kommunestyret med sikte på å redusere politikargodtgjeringa med kr ,-. Olav Tho fremma følgjande forslag: Partistøtte ,- Annonsering ,- Olav Tho fremma følgjande forslag: Politisk godtgjering ,- Styrke disposisjonsfondet i ,- Redusere eigedomsskatt frå ,- Sven Tore Løkslid trekte sitt forslag om nytt pkt. 3 k. Olav Tho fremma rådmannen sitt opphavlege forslag til pkt 2 med endringane om politikargodtgjering over. VOTERING: Olav Tho sitt forslag til omprioritering mellom annonsering og partistøtte blei samrøystes vedteke. Olav Tho sitt forslag om redusert politikargodtgjering falt med 2 mot 3 stemmer. 1 Formannskapet si tilråding med endringa over blei samrøystes vedteke. 2 Formannskapet si tilråding blei sett opp mot forslaget frå Olav Tho. Formannskapet si tilråding blei sett opp mot forslaget frå Olav Tho. Formannskapet si tilråding blei vedteke med 3 mot 2 stemmer. 3 a. Formannskapet si tilråding blei samrøystes vedteke. b. Formannskapet si tilråding blei samrøystes vedteke. c. Formannskapet si tilråding blei samrøystes vedteke. d. Formannskapet si tilråding blei samrøystes vedteke. e. Formannskapet si tilråding med rådmannen sine forslag til endringar blei samrøystes vedteke. f. Formannskapet si tilråding med rådmannen sitt forslag til endra beløp; kr ,- blei samrøystes vedteke g Formannskapet si tilråding blei samrøystes vedteke. h Formannskapet si tilråding blei samrøystes vedteke. i Formannskapet si tilråding blei samrøystes vedteke. j Formannskapet si tilråding blei samrøystes vedteke Saksordførar Sven Tore Løkslid.

14 FOR-078/12 TILRÅDING: 1 Kommunestyret vedtek kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering, slik dei ligg føre etter endringane over. 2 Kommunestyret vedtek årsbudsjett 2013 slik det går fram av kap etter endringane over. 3 I tillegg vedtek kommunestyret: a) Skatt på inntekt og formue blir utlikna med dei maksimalsatsar Stortinget vedtek. b) For eigedomsskatteåret 2013 skal det skrivast ut eigedomsskatt på verker og bruk jfr. eigedomsskattelova (esktl) 3 første ledd, bokstav c. Eigedomsskattetakstane frå 2002/2003 blir auka med 10%, jfr. Esktl. 8A-4. Det skal gjennomførast ny taksering i 2013 med verknad frå Den alminnelege eigedomsskattesatsen for skatteåret 2013 er 7 promille, jfr. Esktl. 11, første ledd. Takstvedtekter for eigedomsskatt i Hjartdal kommune vedtatt i kommunestyret skal gjelde for eigedomsskatteåret 2013, jfr. Esktl. 10. Eigedomsskatten blir skrive ut i 2 terminar, jfr. Esktl. 25 første ledd. c ) Momskompensasjonen på investeringar i 2013 blir overført til investeringane og inngår som ein del av finansieringa av kvart enkelt prosjekt. d) Låneopptak i samsvar med finansreglementet og finansieringsplan (budsjettskjema 2A).etter endringane over. Lån blir nedbetalt over 20 år. e Gebyr og betalingssatsar slik det går fram av kap med endringane som er synleggjort over. f Driftstilskot til Hjartdal kyrkjelege fellesråd på kr ,-. g Innføring av eigedomsskatt på bustad, fritidsbustad og næringsbygg frå h Rådmannen gis i oppdrag å utrede og legge fram ei sak om mulig erverv av nye areal til bustadtomter i Tuddal og Hjartdal så klart kommuneplanen er vedteken. i Rådmannen blir bedt om å legge fram ei sak/prosjekt for kartlegging/oppfølging av tome gardsbruk/hus. j Rådmannen gis i oppdrag å legge fram ei sak/prosjekt for oppfølging av utflytta ungdommer frå kommunen. Saksordførar: Sven Tore Løkslid

15 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Utval for næring og teknikk /12 RE Formannskapet /12 RE Kommunestyret /12 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K2-M11 Arkivnr.: 12/1115 VASSFORSYNING - KOVSTULHEIA- RUSSMARKEN Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 11 I Fylkesmannen i OVERSENDELSESBREV - ENDRING - UTSLIPP Telemark 13 I Sweco TILBOD FRA SWECO 16 I Sweco Norge AS MØTEREFERAT I Sweco OPPDRAGSBEKREFTELSE 15 U Sweco SONEINNDELING OG ANTALL HYTTER 2 I Sweco FRAMDRIFT VASSFORSYNINGSPLAN KOVSTULHEIA RUSSMARKEN 3 I Sweco KART OVER KOVSTULHEIA 4 I Sweco VANNFORSYNINGSPLAN/KART 5 I Røyslia hytteforening SPØRSMÅL OM VASSFORSYNINGSPLAN KOVSTULHEIA 6 U Røyslia hytteforening SVAR PÅ SPØRSMÅL OM VASSFORSYNINGSPLAN KOVSTULHEIA 7 I Sweco AS VANNFORSYNINGSPLAN 8 I Sweco Norge AS VANNFORSYNINGSPLAN 10 I Sweco KART 19 I Sweco VASSFORSYNING KOVSTULHEIA RUSSMARKEN - FORSLAG TIL FRAMDRIFTSPLAN 21 I Russmarken Va AS VANNFORASYNING KOVSTULHEIA- RUSSMARKEN 22 U Russmarken Va AS HANDSAMING AV VASSFORSYNINGSPLAN FOR KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN 23 I Karsten Hjoberg VEDK RAPPORT FRA SWECO - VANNFORSYNING TIL KOVSTULHEIA 24 I Karsten Hjoberg VEDR. VASSFORSYNING TIL KOVSTULHEIA Vedlagde dokument: Dokument nr. 8, 19 og 21. Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Plan- og bygningsloven Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg

16 Saksgang: Utval for næring og teknikk tilrår. Formannskapet tilrår. Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok den i sak 099/11 å utarbeide ein vassforsyningsplan for Kovstulheia-Russmarken. Bakgrunnen for saka var at både Russmarken VA AS (RVA) og Hytteeierforeningenes Avløpsutvalg (HAU) hadde teke initiativ til heilskapleg vassforsyning i området. Rådmannen har etter anbodskonkurranse engasjert Sweco til å utarbeide ein slik vassforsyningsplan. Rådmannen mottok vassforsyningsplanen Oppdragsleiar hos Sweco presenterte planen for formannskapet Til dette møtet var RVA og HAU invitert. I etterkant har rådmannen bede Sweco om å leggje fram eit forslag til vidare framdrift/prosess knytt til spørsmålet om vassforsyning i Kovstulheia-Russmarken. RVA har i etterkant av at vassforsyningsplanen blei presentert sendt over ei rekkje spørsmål til kommunen om kva for konsekvensar planen vil få, både for selskapet og for den enkelte hytteeigar. Vurdering: Vasskjelde: Sweco har som ein del av arbeidet med vassforsyningsplanen kartlagt moglege vasskjelder for hyttene i Kovstulheia-Russmarken. Følgjande vasskjelder er vurdert; Kovstulvatn/Toskjær, Fikstjønn, Gjuvåa, Heddersvatn, Vommetjønn, Langetjønn, Sjåvatn, grunnvatn frå Russmarken og fjellbrønnsystem. Dei fleste av desse alternativa er vurdert som uaktuelle. Dei som i dag har innlagt vatn i området får dette frå borebrønnar i fjell. Planen seier at dette er eit mogleg alternativ, men at løysinga er kostbar og vil gje store driftsmessige utfordringar. Planen seier at grunnvatn berre bør vurderast som supplerande eller beredskapsmessig vasskjelde. Planen konkluderar med at å overlate vassforsyninga til den enkelte hytteeigar er ein kortsiktig og dårleg løysing. Med den omfattande utbygginga som er planlagt vil faren for forureining og tørrlegging av enkeltbrønnar inne i hytteområda vere stor. Brønnar som forsyner to eller fleire hytter vil ha dei same parameterkrav til drikkevatnet som godkjenningspliktige vassverk. Planen konkluderar med Sjåvatn er best eigna som felles vassforsyningskjelde. Vatnet er stort og dypt. Det er liten menneskeleg aktivitet og det er lite beiting og dyrehald i det store nedbørsfeltet. Vasskvaliteten er god, og det vil truleg berre vere nødvendig med enkel vassbehandling. Ulempa med Sjåvatn er at det ligg relativt langt frå vassforsyningsområdet. Det er òg knytt usikkerheit til kva for konsekvensar det vil ha at Sjåvatn er ein del av eit verna vassdrag. I og med at vatnet er stort, vil ikkje vassuttaket til drikkevatn påverke vassnivå og minstevassføring. Ut frå dei opplysningane som kjem fram i vassforsyningsplanen meiner rådmannen at kommunen står overfor to val;

17 bygge ut ei samla vassforsyning med Sjåvatn som vasskjelde revurdere (dvs redusere) planlagt omfang av hyttebygging i Kovstleheia-Russmarken. Dersom Hjartdal framleis skal satse på, og leggje til rette for hyttebygging, må det etter rådmannen si vurdering bli etablert ei felles vassforsyning i Kovstuleheia-Russmarken. Konsekvensen av å etablere felles vassforsyning med Sjåvatn som vasskjelde vil etter rådmannen si meining vere at dagens restriksjonar rundt Sjåvatn må oppretthaldast. Det er såleis viktig å sjå denne saka i samband med kommuneplanen sin arealdel som nå er i sluttfasen av planprosessen.. Økonomi Sweco sitt kostnadsoverslag for bygging av vassverk med Sjåvatn som kjelde samt hovudleidning og nødvendige høgdebasseng og trykkaukestasjonar er berekna til 50 millionar kroner. I tillegg kjem kostnadar for grunnerverv, leidningsnett i hyttefelta og finansieringskostnadar. Det vil, etter rådmannen si vurdering, vere sjølvkostprinsippet som må leggjast til grunn for finansiering av ei felles vassforsyning. Dersom det er opp til den enkelte hytteeigar om dei vil kople seg på, er rådmannen redd for at det vil vere få abonnentar å dele kostnaden på. Dei som har høg sanitær standard på hytta i dag har allereie etablert si eiga vassforsyning. Så lange denne fungerar vil dei truleg ikkje ønskje å kople seg på eit fellesanlegg. Rådmannen ser derfor ingen annan løysing enn at kommunen krev tvungen påkopling i vassforsyningsområdet. Det følgjer ein påkoplingsplikt direkte av plan- og bygningslova når offentleg vassleidning går over eigedomen eller i veg som støyter til den, eller over nærliggjande areal. Hovudomsynet er å sikre helsemessige tilhøve. Tilknytingsplikta bidreg òg til at den offentlege vassforsyninga blir bygd ut og drive på ein effektiv måte. Plikta til tilkopling oppstår når det blir bygd ut offentleg vassleidning i eit område. Kloakkutbygginga i Kovstulheia-Russmarken er nå i gang. Det er etter rådmannen si meining viktig at det blir teke omsyn til vassforsyning når det blir greve grøftar og lagt ned leidningar. Samtidig vil det ta tid før vassverket er utbygd og tilkopling av abonnentar vil kunne skje. Kommunen må, etter rådmannen si meining, leggje ansvaret for ei utbygging til RVA. Kostnadane knytt til ei utbygging må forskotterast. Det kan løysast ved at kommunen stiller med lånegaranti overfor RVA. Forskotteringa vil bli ført som eit negativt sjølvkostfond der kostnadane blir dekt inn via tilkoplingsavgift og årsavgift over tid. Framdrift Sweco tilrår at kommunen først tek ei prinsipiell stilling til om det er aktuelt å gå vidare med planane om felles vassforsyning for Kovstulheia-Russmarken. Vedtaket i denne saka vil gje svar på den problemstillinga. Neste fase vil vere miljøundersøkingar og konsekvensvurderingar, samt innhenting av grunnlagsdata. Når dette er gjort må det utarbeidast ein konsesjonssøknad til NVE for vassuttak frå Sjåvatn. Vidare prosjektering vil vere avhengig av at konsesjon blir gjeve.

18 RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Kommunestyret ser på Kovstuleheia-Russmarken som eit prioritert utbyggingsområde. 2. Kommunestyret ser at felles vassforsyning i Kovstuleheia-Russmarken er nødvendig for sikre ein trygg og stabil vassforsyning i området. 3. Kommunestyret ber rådmannen om å søke NVE om konsesjon for uttak av drikkevatn frå Sjåvatn. 4. Kommunestyret pålegg Russmarken VA AS (RVA) å leggje til rette for vassforsyning i Kovstulheia-Russmarken i samband med den pågåande kloakkutbygginga. 5. Kommunestyret stiller dei nødvendige kommunale lånegarantiar til RVA som er nødvendige for å gjennomføre utbygging. 6. Kommunestyret legg til grunn at utbygginga skal finansierast ved 100% sjølvkost og tvungen påkopling i vassforsyningsområdet Utval for næring og teknikk Handsaming: VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. NOT-042/12 TILRÅDING: 1. Kommunestyret ser på Kovstuleheia-Russmarken som eit prioritert utbyggingsområde. 2. Kommunestyret ser at felles vassforsyning i Kovstuleheia-Russmarken er nødvendig for sikre ein trygg og stabil vassforsyning i området. 3. Kommunestyret ber rådmannen om å søke NVE om konsesjon for uttak av drikkevatn frå Sjåvatn. 4. Kommunestyret pålegg Russmarken VA AS (RVA) å leggje til rette for vassforsyning i Kovstulheia-Russmarken i samband med den pågåande kloakkutbygginga. 5. Kommunestyret stiller dei nødvendige kommunale lånegarantiar til RVA som er nødvendige for å gjennomføre utbygging. 6. Kommunestyret legg til grunn at utbygginga skal finansierast ved 100% sjølvkost og tvungen påkopling i vassforsyningsområdet Næring og teknikk Handsaming: VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. NOT-042/12 TILRÅDING: 1. Kommunestyret ser på Kovstulheia-Russmarken som eit prioritert utbyggingsområde. 2. Kommunestyret ser at felles vassforsyning i Kovstulheia-Russmarken er nødvendig for sikre ein trygg og stabil vassforsyning i området. 3. Kommunestyret ber rådmannen om å søke NVE om konsesjon for uttak av drikkevatn frå Sjåvatn. 4. Kommunestyret pålegg Russmarken VA AS (RVA) å leggje til rette for vassforsyning i Kovstulheia-Russmarken i samband med den pågåande kloakkutbygginga. 5. Kommunestyret stiller dei nødvendige kommunale lånegarantiar til RVA som er nødvendige for å gjennomføre utbygging.

19 6. Kommunestyret legg til grunn at utbygginga skal finansierast ved 100% sjølvkost og tvungen påkopling i vassforsyningsområdet Formannskapet Handsaming: Inger Øya Grøgård stilte spørsmål ved sin habilitet da ho har utbyggingsinteresser i området. Inger Øya Grøgård blei samrøystes erklært inhabil. Rådmannen la fram tilråding frå utval for næring og teknikk: - samrøystes som rådmannen si tilråding. VOTERING: Utval for næring og teknikk si tilråding blei samrøystes vedteke. Saksordførar: Audun Dølen. FOR-080/12 TILRÅDING: 1. Kommunestyret ser på Kovstulheia-Russmarken som eit prioritert utbyggingsområde. 2. Kommunestyret ser at felles vassforsyning i Kovstulheia-Russmarken er nødvendig for sikre ein trygg og stabil vassforsyning i området. 3. Kommunestyret ber rådmannen om å søke NVE om konsesjon for uttak av drikkevatn frå Sjåvatn. 4. Kommunestyret pålegg Russmarken VA AS (RVA) å leggje til rette for vassforsyning i Kovstulheia-Russmarken i samband med den pågåande kloakkutbygginga. 5. Kommunestyret stiller dei nødvendige kommunale lånegarantiar til RVA som er nødvendige for å gjennomføre utbygging. 6. Kommunestyret legg til grunn at utbygginga skal finansierast ved 100% sjølvkost og tvungen påkopling i vassforsyningsområdet Saksordførar: Audun Dølen.

20 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /12 AEB Kommunestyret /12 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: K1-232 Arkivnr.: 12/1654 VEDTEKTER FOR EIGEDOMSSKATTETAKST FOR HJARTDAL KOMMUNE Vedlagde dokument: Framlegg til vedtekter Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV : Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) sktl LOV nr. 29: Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) esktl Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: I samband med handsaminga av budsjett og økonomiplan hausten 2011 KOM sak 100/11 - blei det vedteke innføring av eigedomsskatt på bustader og fritidsbustader frå Hjartdal kommune skriv i dag berre ut eigedomsskatt på verker og bruk. Hjartdal kommune sine skattetakstvedtekter er frå 2002/2003. Stortinget vedtok ei rad endringar i eigedomskatteloven (esktl). Endringane er knytt til sakshandsamingsreglane i loven. Dei nye reglane trer i kraft allereie frå Hjartdal kommune sine vedtekter må reviderast. Vurdering: Rådmannen har valt å nytte dei standard vedtektene som advokatfirmaet Lund & Co. har utarbeida på vegne av medlemskommunane i LVK sitt Eiendomsskatteutvalg. Utkast til standard vedtekter er tilpassa Hjartdal kommune på desse områda: Omsatt til nynorsk Kommunane kan velje om dei vil ha ei eller fleire sakkunnige nemnder. Det skal vere ei felles sakkunnig klagenemnd Kommunen sitt eigedomskattekontoret er lagt til eining for plan, bygg og oppmåling

21 Rådmannen tilrår, som eigne saker til Valnemnda og kommunestyret syner, at kommunen nyttar sakkunnige nemnder og synfaringsmenn i arbeidet med takseringa av bustader og fritidsbustader i kommunen. Grunngjevinga for den tilrådinga gjeng fram av desse sakene. Vedtekter for eigedomsskattetakst er bygd opp rundt same prinsipp, med sakkunnig nemnd og synfaringsmenn. Dersom kommunestyret vel anna løysing, må andre vedtekter leggast fram og vedtakast innan Ei eller fleire sakkunnig nemnder Loven opnar for at kommunen kan velje å ha fleire enn ei sakkunnig nemnd. Rådmannen meiner at fleire nemnder er unødvendig byråkrati. Talet på skatteobjekt (bustad/fritidsbustad) gjer at det ikkje vil vere naturleg å dele kommunen opp med fleire sakkunnige nemnder. Eigedomsskattekontor Økonomiavdelinga har fram til no hatt ansvaret for eigedomskatt i kommunen. Ved innføring av eigedomsskatt for bustader og fritidsbustader er Matrikkelen særs sentral. Erfaringa andre kommunar har, er at rett stad for ansvaret vil vere bygningsavdelinga i kommunen. Innkrevjing av eigedomsskatten er det naturleg at skjer i samband med kommunale avgifter. Ansvaret for dette ligg i dag til Drift og utbygging. Det vil derfor vere naturleg at Drift og utbygging ôg får ansvaret for innkrevjing av eigedomsskatt. Oppfølging av ubetalte kommunale krav ligg i dag til Økonomiavdelinga. Eigedomsskatten er et slikt kommunalt krav og ansvaret for oppfølging bør derfor leggjast dit. I tillegg sit Økonomiavdelinga allereie på god kompetanse når det gjeld eigedomsskatt. Det er naturleg at Økonomiavdelinga bistår Plan, bygg og oppmåling når det gjeld formalitetar og spørsmål som måtte dukke opp. RÅDMANNEN TILRÅR: Hjartdal kommunestyre vedtek Vedtekter for eigedomsskattetakst for Hjartdal kommune datert som gjeldande vedtekter frå 1. januar Saksordførar: Formannskapet Handsaming: VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. Saksordførar: Inger Øya Grøgård. FOR-079/12 TILRÅDING: Hjartdal kommunestyre vedtek Vedtekter for eigedomsskattetakst for Hjartdal kommune datert som gjeldande vedtekter frå 1. januar Saksordførar: Inger Øya Grøgård.

22

23 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Råd for eldre og menneskje med nedsett /12 MKR funksjonsevne Utval for levekår og kultur /12 MKR Kommunestyret /12 MKR Saksansvarleg: Margit Karlsen-Rinde Arkiv: K2-g01 Arkivnr.: 12/1736 ETABLERING AV STRAKS HJELP (Ø-HJELP) DØGNPLASSAR I KOMMUNANE NOTODDEN OG HJARTDAL Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 2 I Sykehuset Telemark AVTALE OM ETABLERING AV ØYEBLIKKELEG HJELP DØGNPLASSER I KOMMUNENE Vedlagde dokument: Dokument nr.2 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Helse og omsorgslova Saksgang: Rådet for eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne uttalar Utval for levekår og kultur tilrår Kommunestyret vedtar Bakgrunn for saka: Samhandlingsreforma trådde i kraft 1. januar Reforma inneberer bl.a. at kommunane frå 2016 vil ha plikt til å tilby ø-hjelp døgnopphald, j.fr. helse- og omsorgsloven 3-5: Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etterførste punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendighjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide. Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter ogbrukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Kongen i statsråd kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om innholdet i plikten etter første tiltredje ledd, herunder hvilke pasient- og brukergrupper som skal omfattes av tilbudet.

24 Tilbodet skal fases inn i alle landets kommunar i løpet av de fire årene Etablering og drift av tilbodet skal fullfinansierast. I innfasingsperioden skal halvparten av midlane gis kommunane gjennom øyremerka tilskott frå Helsedirektoratet og andre halvparten gjennom finansiering frå dei regionale helseforetaka (RHF ane). Alle kommunar skal søke om tilskottet i etableringsåret. For 2013 er søknadsfristen 1. mars. Det er bare i etableringsåret kommunane skal søke om midlar. Tildelte tilskottsmidlar vidareførast automatisk fram til tilskottet innlemmast i rammetilskott frå En fjerdedel av den samla nasjonale tilskottsavsettinga stilles til rådigheit kvart år fram til Dersom søknader overstiger dette beløpet, vil Helsedirektoratet foreta en prioritering etter gitte kriterium. Bl.a. er søknader med dokumentert oppstart første halvår 2012 prioritera og det er ein bevisst fordeling blant landets regionar. Sjølv om alle kriterium for søknaden oppfyllast, er det dermed likevel ingen garanti for tildeling av tilskott i Søknader som ikkje prioriterast overføres automatisk neste tildelingsår. I henhold til Helsedirektoratets rettleiar, vil Notodden frå og med 2016 få overført 3,075 millionar og Hjartdal kr for å dekke disse tenestene. Vurdering: Tilbodet om kommunalt døgnopphald for ø-hjelp må ses i samanheng med Samhandlingsreformas intensjon om å dempe presset på sjukehusinnleggingar og at fleire oppgåver skal løysast i kommunane. Den kommunale medfinansieringsordninga underbygger dette ved at kommunane belønnes økonomisk når antall sjukehusinnleggingar reduserast. Etablering av kommunalt døgnopphald for ø-hjelp vil være et sentralt virkemiddel som blant anna gir muligheit for effektivisering og styrka faglig styring av pasientstrømma kveldar og helger. Behov for ø-hjelp er knytta til en situasjon eller tilstand der utredning eller behandling er påtrengande nødvendig. Kommunen skal sørge for tilbod om døgnopphald for helse- og omsorgstenester til pasientar og brukarar med behov for ø-hjelp. Plikten gjelder kun for de pasientar og brukarar som kommunen har muligheit til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Kommunalt døgnopphald for ø-hjelp vil med andre ord være et tilbod for pasientar med kjente sjukdommar (avklart diagnose og funksjonsnivå), og som ved forverring av sin tilstand (inklusive endringar i sitt nettverk), kan få en kjent og avtalt behandling. Dette skal ikkje erstatte sjukehusinnlegging, men er eit ledd i Samhandlingsreformas tankegang av rett behandling på rett sted til rett tid. Medisinsk kompetanse vil være avgjørande for å bygge opp et forsvarlig tilbod i grensesnittet mot sjukehustenestane. I oppstartsfasen skal eksisterande legebemanning på legevakta benyttes. Dersom aktiviteten aukar, men det vurderast tilsetting av enda ein lege. Hjelpepersonell aukast med ein sjukepleier i oppstartsfasen. Ved oppstart etablerast 2 plasser (senger) som vil være samlokalisering med den interkommunale legevakta. Det vil også være muligheit til å utvide med eit rom til som kan ha 2 senger. Vidare har vi avtalt ein opsjon med sjukehuset om ei rom til som kan brukast dersom Bø og Sauherad vil samarbeide om ø-hjelpsplassar i framtida. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Kommunestyret sluttar seg til planane slik de fremkommer i vedlagte utkast til Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunene.

25 2. Plassane tilknyttes lokalane til Notodden interkommunale legevakt på Notodden sjukehus Råd for eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne Handsaming: VOTERING: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke. RENF-013/12 VEDTAK: 1. Kommunestyret sluttar seg til planane slik de fremkommer i vedlagte utkast til Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunene. 2. Plassane tilknyttes lokalane til Notodden interkommunale legevakt på Notodden sjukehus Utval for levekår og kultur Handsaming: VOTERING: Rådmannen si tilråding samrøystes vedteke. LOK-047/12 TILRÅDING: 1. Kommunestyret sluttar seg til planane slik de fremkommer i vedlagte utkast til Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunene. 2. Plassane tilknyttes lokalane til Notodden interkommunale legevakt på Notodden sjukehus. Saksordførar: Gro Anita Særsland

26 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /12 AEB Kommunestyret /12 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: GBNR- Reg plan ID 87 Arkivnr.: 12/1701 E134 GVAMMEN - ÅRHUS, AVKLARINGAR RUNDT VEDTEKEN REGULERINGSPLAN - OMRÅDE BS1 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I region sør Statens vegvesen E134 GVAMMEN - ÅRHUS, AVKLARINGAR RUNDT VEDTEKEN REGULERINGSPLANAR Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 Plankart med føresegner Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Reguleringsplan for Gvammen Århus, vedtatt Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: mottok Hjartdal kommunen eit brev frå Statens vegvesen med mellom anna spørsmål om å avklare ein del forhold rund området BS1 og friområde F1. Statens vegvesen er i gong med å utarbeide anbodsgrunnlag for tunnelprosjektet m/dagsoner. I denne samanheng vart det gjennomført eit møte mellom prosjektleiar i Vegvesenet og administrasjonen. To av problemstillingane har Vegvesenet seinare tatt skriftleg til kommunen. Rådmannen har valt å legge fram 2 saker til politisk handsaming. Vurdering: Arealet BS 1 er i planen regulert til Bensinstasjon/vegserviceanlegg. Arealet vil i anleggsfasen bli nytta til anleggs- og riggområde. I sitt planleggingsarbeidet no vil Vegvesenet opne for at eksterne aktørar skal kunne få ei rolle slik at området vert tilrettelagt mest mogleg for den permanente bruken. Det gjeng fram av brevet frå Vegvesenet at dei normalt vil lage ein utbyggingsavtale med ekstern aktør som

27 fordelar rettar, pliktar og kostnader. Vegvesenet er pt i dialog med dei aktuelle grunneigarane på BS1 i høve framtidig arbeidsløyver på området. Derimot ser dei det som mest hensiktsmessig at Hjartdal kommune har ansvaret for dialogen mot grunneigarane når det gjeld utvikling av arealet til permanent næringsareal. Det er to grunneigarar til arealet. Historia syner kor viktig det er at kommunen sikrar seg eigarskap til ferdig, regulert næringsareal. Rådmannen vil derfor legge fram til drøfting spørsmålet om ikkje kommunen skal gå inn og erverve arealet. Det er langt fram til arealet kan byggjast ut som næringsareal på permanent basis. Det er tale om fleire år. Det er ikkje lett å spå kor dagens aktørar er og kor stor vilje til utbygging det er om nokre år. Er arealet i kommunalt eige, kan denne usikkerheita reduserast til eit minimum. Ein vil da sitte med ein eigar som er alltid vil vere interessert i næringsutvikling. Rådmannen tvilar ikkje på at dagens aktørar i Gvammen er ivrige og utolmodige etter å sette i gong. Det er inn i framtida det er vanskeleg å sjå. Viss kommunen ynskjer å erverve arealet, vil kommunen og Vegvesenet inngå ein utbyggingsavtale. Kva ein avtale vil innehalde er eit spørsmål om forhandlingar, men kommunen vil minimum kunne sikre seg eit ferdig opparbeida næringsareal nokre år fram i tid. Rådmannen vil tilrå at kommunestyret fattar vedtak om å gå i forhandlingar om erverv av arealet. RÅDMANNEN TILRÅR: Hjartdal kommune går i forhandlingar om grunnerverv for området BS1 innom reguleringsplanen for Gvammen Århus. Rådmannen får fullmakt til å forhandle på vegne av kommunen. Saksordførar: Formannskapet Handsaming: VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. Saksordførar: Olav Tho. FOR-082/12 TILRÅDING: Hjartdal kommune går i forhandlingar om grunnerverv for området BS1 innom reguleringsplanen for Gvammen Århus. Rådmannen får fullmakt til å forhandle på vegne av kommunen. Saksordførar: Olav Tho

28

29 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Administrasjonsutval /12 BHO Kommunestyret /12 BHO Saksansvarleg: Bengt Halvard Odden Arkiv: K2-V14 Arkivnr.: 12/1762 EVALUERING AV SENIORPOLITISKE VERKEMIDDEL FOR TILSETTE I HJARTDAL KOMMUNE Dokument i saka: Seniorpolitikk i Hjartdal kommune - evaluering Vedlagde dokument: Dokument nr.1 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Hovudtariffavtala, Seniorpolitikk i Hjartdal kommune Saksgang: Administrasjonsutvalet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: I medhald av HTA kap skal kommunen utvikle verkemidlar for å motivere arbeidstakarar til å stå lenger i arbeid. I Hjartdal blei det innført seniorpolitiske verkemiddel (kommunestyresak042/08 ). Desse tiltaka skulle fungere som ei prøveordning i tidsrommet til og med Innan utgangen av prøveperioden skulle ein ha gjennomført ei evaluering av ordninga som skulle danne grunnlag for korleis ein vil arbeide med seniorpolitikk framover. Rådmannen har funne det nødvendig å forlenge ordninga fram til utgangen av 2012 for å få eit betre evalueringsgrunnlag. Vurdering: Hjartdal kommune sin vedtekne seniorpolitikk har vore basera i størst grad på fritid og økonomi. Den har vore nytta av grupper innanfor dei fleste sektorane og truleg hatt ei positiv, personleg effekt på dei som har nytta den. Totalt er det 23 tilsette som har nytta ordninga i løpet av prøveperioden. Kommunen har, som dei fleste andre norske kommunar, lite handfast dokumentasjon på korleis ordninga har fungert for å motivera fleire seniorar til å stå i arbeid lengst mogleg. Basert på attendemelding frå leiarar i kommunen er det kun to som har sagt at ordning gjorde at dei stod lenger i jobben. Elles kan ein tolke mellom anna sjukefråværet i prøveperioden begge vegar. Det er inga spesifikke endringar i sjukefråværet på dei arbeidstakarane som har nytta ordninga i perioden. Er dette på grunn av seniorpolitiske tiltak eller har helsa vore god uansett? Hjartdal kommune deltek på ei utjamningsordning i KLP. Det betyr at vi uavhengig om ein har få eller mange AFP-pensjonistar så betaler ein det same til pensjonsordninga. For Hjartdal