Vedteken av Utval for plan, teknikk og næring den 18. september 2012 i sak nr. 121/12

Transkript

1 Vedteken av Utval for plan, teknikk og næring den 18. september 2012 i sak nr. 121/12

2 1 GENERELT Veg - norm Bø kommune Endring av retningslinene Dispensasjon/utfyllande krav Dokumentstyring Utarbeiding av planar Organisering av prosjekt Arbeid utført i privat regi KOMMUNAL OVERTAKING AV ANLEGG Generelle krav Kommunale vegar GODKJENNING AV PLANER OG BESKRIVELSAR Kompetansekrav Planer og beskrivelsar utarbeidet av eksterne utbyggarar, konsulentar Planer utarbeidet internt Forprosjekt Detaljplanar Forhold til andre etatar / firma PROSJEKTERING OG UTFØRELSE AV VEGANLEGG Generelt Trafikktryggleik Tverrprofilar for vegklasser Gangstiar Gang- og sykkelvegar Gang- og sykkelvegar med tillate kjøring til eigedomane Atkomstvegar Samlevegar Vegoppbygging Avkjørsler Frisikt Lengdeprofil Kryssing av fortau Tekniske krav... 17

3 5.5.5 Byggegrenser mot veg: Handtering av overvann Handtering av grunnvatn Krav til andre element innanfor vegrommet Kummar Trekkekummar for el/tele Støypejernslokk for å beskytte av spindelforlengarar Ristlokk Beplantning Kabelskap Gjerder/hekker Hydrant TRAFIKK- OG VEGNAMNSKILT Generelt Skiltplan for trafikk Farger og dimensjoner Gate- og vegnamnskilt VEG OG GATEBELYSNING Generelt Eigedomsforhold Utforming av veglysanlegg Lystekniske krav... 22

4 Figur viser typesnitt for gang- og sykkelveg, kjøring tillatt til eiendommene 0-4 bueiningar Figur Typesnitt for gang- og sykkelvegar med kjøring tillatt til eigedomane ved fleire enn 4 bueiningar Figur Typesnitt for atkomstvegar Figur Typesnitt for atkomstvegar med fortau. Reguleringsbredde (R 11,00) Figur Typesnitt for samleveg Tabell Karakteristiske data for vegklasser Tabell Standard oppbygging for kommunale vegar Figur Oppbygging av veg på fjellgrunn Figur5.5-5 Frisiktsoner for avkjørsel Figur Lengdeprofil for avkjørsler Tabell viser kombinasjonar for val av kantstein... 19

5 1 GENERELT. Denne normen består av 2 delar : - Administrative retningsliner. Kapittel Tekniske retningsliner. Kapittel 4-8 Norma gjeld for alle veganlegg som byggast av eller skal overtakast av kommunen til drift og vedlikehald. Retningslinene gjeld også ved rehabilitering/omlegging. Opparbeidinga kan enten skje i kommunal regi eller i privat regi med heimel i Plan- og Bygningsloven, Vegloven eller etter godkjent reguleringsplan. 1.1 Endring av retningslinene Endringar vedtakast av leiar for Teknisk eining. 1.2 Dispensasjon/utfyllande krav Dei tekniske krav og spesifikasjonar er retningsgjevande. Leiar for Teknisk eining kan etter søknad gi dispensasjon når det kan dokumenterast at dei funksjonskrav som stillast til anlegget vil bli oppfylt. Leiar for Teknisk eining kan gjeva utfyllande krav dersom særlege grunner tilseier det. 1.3 Dokumentstyring Dette dokument styrast etter tradisjonelle rettskjeldefaktorar (rangert). 1. Lovteksten (tilhøyrande forskrift) 2. Lovforarbeidet og anna bakgrunnsstoff (eksempelvis tidligare lover) 3. Rettspraksis (dvs domstolane sin praksis) 4. Krav frå andre myndighetar. 5. Private sin praksis 6. Rettsoppfatningar (juridisk litteratur) 7. Reelle omsyn (dvs rimelege synspunkt) Side 5

6 2 UTARBEIDING AV PLANAR. Dersom kommunen skal dekke kostnadene ved eit prosjekt, skal oppstart av prosjektet vera godkjent av leiar for Teknisk eining før planlegging av anlegget startar. 2.1 Organisering av prosjekt Vegprosjekt skal organiserast og gjennomføres i samsvar med kommunen sitt kvalitets- og miljøstyringssystem. 2.2 Arbeid utført i privat regi Kommunen skal kontaktast i god tid slik at gjennomføring av prosjektet kan koordinerast med eventuelle andre prosjekt i same område. Dette gjerast ved førehandskonferanse, som opplyst i Plan og Bygningsloven. I samband med utarbeiding av reguleringsplanen, skal det inngåast ei utbyggingsavtale. 3 KOMMUNAL OVERTAKING AV ANLEGG 3.1 Generelle krav Nye vegar kan overtakast av kommunen for drift og vedlikehald når fylgjande krav er oppfylt: a) All grunn til offentleg vegareal (går fram av reguleringsplanen) som skal overtakast av kommunen til vedlikehald, skøytast over til kommunen vederlagsfritt. Oppmålings- og overdragingskostnader i samband med dette berast av utbyggar. Skøytinga gjerast samstundes med at anlegga blir overtatt av kommunen til vedlikehald. b) Anlegga skal være utført i tråd til krava i denne norma. c) Det skal haldast overtakingsforretning som normalt rekvirerast av utbyggar. Det skal førast protokoll frå overtakingsforretninga. d) Før kommunen overtek anlegga, skal utbyggar overlevere anlegg som er i samsvar med utbyggingsavtala. e) Før overtaking skal det ligge føre ein bankgaranti i samsvar med Norsk standard. f) Drift og vedlikehald av anlegga takast hand om av utbyggar inntil anlegga formelt er overtatt av kommunen. Side 6

7 3.2 Kommunale vegar Med kommunal veg meinast i denne norm: Alle vegar som på godkjente reguleringsplanar er vist som offentleg trafikkområde (Ikkje fylkesveg eller riksveg). Alle vegar som er bygd av privat utbyggar og seinare overtatt av kommunen. Alle vegar der oppsittarane har ei skriftlig avtale om kommunalt vedlikehald. 4 GODKJENNING AV PLANER OG BESKRIVELSAR 4.1 Kompetansekrav Det visast til "Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) " dat Føretak som er ansvarleg prosjekterande og kontrollerande for prosjekteringa skal tilfredsstille dei krav som er sett i Plan- og Bygningsloven. 4.2 Planer og beskrivelsar utarbeidet av eksterne utbyggarar, konsulentar 3 sett planer og beskrivelsar skal oversendast Teknisk eining for godkjenning i god tid før anleggsarbeida startar. Dei godkjente teikningane skal stemplast "Godkjent", signerast og daterast av ansvarleg for fagområde det gjeld. 1 sett oppbevarast hos prosjektleiar fram til overlevering. 1 sett oversendes driftsavdelinga til orientering. 1 sett returnerast utbyggar/konsulent. Utbyggar sitt eksemplar skal oppbevarast på byggeplassen. Planane skal generelt utarbeidast i samsvar med Tegningsgrunnlag frå Statens Vegvesen, og skal minimum innehalde: planteikning veg i målestokk 1:1000 (500) planteikning drenering i målestokk 1:1000 (500) planteikning veglys i målestokk 1:1000 (500) planteikning skiltplan i målestokk 1:1000 (500) lengdeprofilteikning for veg i målestokk 1:1000 1:200 (1:500 1:100) generelt tverrsnitt av vegar og veggrøfter Side 7

8 tverrsnitt veg i målestokk 1:100 eigedomskart påført eigedomsgrenser og gbnr. eller eigedommen si adresse (ikkje tomtenr. på prosjekteringsstadiet) vurdering av grunnforhold - beskrivelse av spesielle tiltak Veglysanlegg, sjå punkt 7. Overvassrettighetar. TEKNISK EINING kan fastsette krav om utarbeiding av andre teikningar dersom oppgåva sin art tilseier det. Dersom planen er en del av en reguleringsplan, skal den også oppfylle krava i plan- og bygningsloven. 4.3 Planer utarbeidet internt Planer utarbeidet internt skal utarbeidast i tråd med denne norm Forprosjekt Forprosjektet bør min. innehalde fylgjande: Dimensjoneringsgrunnlag, dimensjoner (også event. framtidig), trase val m.v. Teknisk/økonomisk vurdering av alternative løysingar med enkle skisseløysingar (f.eks. på kart i målestokk 1:5000) Nødvendige markundersøkingar for å få oversikt over eksisterande anlegg og for å kunne vurdere aktuelle alternative løysingar. Kostnadsoverslag Detaljplanar Planane skal generelt utarbeidast i samsvar med Tegningsgrunnlag frå Statens Vegvesen, og skal minimum innehalde: nødvendig teikningsgrunnlag for bygging av anlegget plan og profilteikning mengdeoppstilling (gjelder også ved arbeider som utføres i egen regi) event. geotekniske vurderingar og behov for grunnboringar / prøvegraving prinsippavklaring og/eller event. løyve frå andre etatar som dette gjeld (vegvesen, tele, energiverk o.l.) kjøpekontrakt for vegareal og/eller avtaler med rettar orientering til publikum (einingane sin brukardialog i kvalitetssystemet) Side 8

9 trafikkavvikling under anleggsperioden må avklarast med aktuelle etatar/firma (f.eks. vegvesen, politi, ambulanse, brannvesen, busselskap /VKT, kommunen) ajourført kostnadsoversikt utarbeidast i forhold til forprosjektet rettighetar til utslipp av overvann 4.4 Forhold til andre etatar / firma For å avgrense graveaktiviteten, kostnader, ulemper for publikum m.v., må ein freiste ved alle prosjekt å få i stand samarbeid med andre aktuelle etatar/firma. Kontakt må etablerast på et tidligast mulig stadium i planfasen. Normalt skal fylgjande kontaktast: Eigar av ledningsnett for strøm Eigar av ledningsnett for telekommunikasjon Statens Vegvesen ved arbeid på eller i nærleiken av riks-/fylkesveg TEKNISK EINING drift Prosjektleiar må i kvart enkelt tilfelle vurdere kva for etatar/firma som bør kontaktast. Av andre som det kan være aktuelt å kontakte nemnast firma som driver med antenneanlegg i området. 5 PROSJEKTERING OG UTFØRELSE AV VEGANLEGG 5.1 Generelt Generelt er lagt til grunn Veg - og gateutformingog Vegbygging til Statens vegvesen for bygging av kommunale vegar i Bø kommune. I denne vegnorma er det tatt med spesielle krav i tillegg til eller som ei nærmare presisering til handbøkene til Statens vegvesen. Reguleringsbredder som er angitt i figurane for kvar vegklasse, er generell. Det skal alltid reknast med eit tillegg heimla i plan- og bygningsloven 18-1 på 0,5 meter for gang- og sykkelvegar og 1,0 meter for atkomstvegar og samlevegar. Verkelig reguleringsbredde må korrigerast etter dette. 5.2 Trafikktryggleik Veganlegget sin trafikktryggleik skal vurderast opp mot Vegvesenet si Fartsdempende tiltak. Teknisk eining kan vurdere verknaden av dei tiltak som er utført ved måling av fartsnivået på veganlegget. Dersom ikkje nivået er tilfredsstellande skal det gjerast tiltak etter faglig vurdering av Teknisk eining. Side 9

10 Kontroll og oppfølging av trafikktryggleikstiltak skal gjerast av Teknisk eining etter at anlegget/utbygginga har fått en utføring /tilstand som ein kan rekne med å være tilnærma lik det som vil være normalt i framtida. Vurderinga er ein del av den tekniske gjennomgangen av anlegget i samband med overtakingsforretningen. 5.3 Tverrprofilar for vegklasser Her gjevast ein rettleiing av bruksområde for dei enkelte vegklasser. Karakteristiske data går fram av Tabell Generelle tverrprofilar er vist i egne figurar for kvar vegklasse Gangstiar Gangstiar opparbeidast og tilpassas det eksisterande terrenget best mulig, men likevel slik at den føresette funksjonen oppretthaldast Gang- og sykkelvegar For å sikre mjuke trafikantar, bør det byggast gang- og sykkelvegar langs hovudvegar (riksog fylkesvegar) og samlevegar (kommunale) og i bustadområde. For at gang- og sykkelvegane skal bli nytta, må dei leggast opp slik at det er attraktivt og klart fordelaktig for fotgjengarar og syklistar å nytte desse Gang- og sykkelvegar med tillate kjøring til eigedomane. Der eksisterande busetnad har direkte avkjørsel til samle eller hovudveg, vil gang- og sykkelveg kunne bli akseptert brukt som atkomstveg. Maksimalt talet på bueiningar er 4 på denne vegtyper. Sjå figur Figur viser typesnitt for gang- og sykkelveg, kjøring tillatt til eiendommene 0-4 bueiningar. Side 10

11 Figuren viser sammenhengen mellom reguleringsbredde R (6.00), skulder/bankett S (0,25) og Asfalt/dekkebredde A(1,5+1,5) Gang- og sykkelvegar med tillate kjøring til eigedomane og atkomstvegar. Der eksisterande busetnad har direkte avkjørsel til samle- eller hovudveg, vil gang- og sykkelveg kunne bli akseptert brukt som atkomstveg ved flare bueiningar enn 4. Sjå fig Figur Typesnitt for gang- og sykkelvegar med kjøring tillatt til eigedomane ved fleire enn 4 bueiningar. Figuren viser samanhengen mellom reguleringsbredde R (7.00), skulder/bankett S (0,25) og Asfalt/dekkebredde A(1,75+1,75) Atkomstvegar Atkomstvegar er lågaste trinn i vegnettet for motorkjøretøy. Atkomstvegane skal utformast slik at gjennomgangstrafikk unngåas. Det skal vera direkte atkomst til bustadene. Av omsyn til støy og tryggleik, bør dei ha ein moderat trafikkbelastning og låg fart. For å redusere trafikkmengde og fart, må lengda være begrensa. Linjeføringa bør utformast slik at det er naturlig å halde låg fart. Lange, rette strekningar bør unngåas. Det er ein målsetting at alle vegane i same bustadfelt bør være kommunale. Atkomstvegane skal derfor primært utformast som sløyfer. Blindvegar skal kun nyttas der det av heilt spesielle naturforhold/topografi eller økonomiske forhold som tilseier at det ikkje er aktuelt med eit anna alternativ. Blindvegen skal i tilfelle avsluttas med vendehammar/ snuplass. Atkomstvegane kan inngå som en del av gang- og sykkelvegnettet. Atkomstvegane delast inn i 3 klasser i Veg - og gateutforming. Side 11

12 Bø kommune nyttar kun klasse 3 for kommunale vegar. Figur Typesnitt for atkomstvegar. Figuren viser sammenhengen mellom reguleringsbredde R (7,00/8,00), skulder/bankett S (0,50) og Asfalt/dekkebredde A (2,25+2,25). Figur Typesnitt for atkomstvegar med fortau. Reguleringsbredde (R 11,00). Side 12

13 5.3.5 Samlevegar Samlevegar skal fungere som bindeledd mellom atkomstvegar og hovudvegar. Direkte avkjørsel til samleveg bør unngåast. Samlevegane skal utformast slik at gjennomgangstrafikk unngåast. Det må planleggas med omsyn på kollektivtrafikk. Langs samlevegar med eit visst trafikkvolum skal det anleggas eigne gang- og sykkelvegar. Profilen viser ein samleveg. Figur Typesnitt for samleveg Figuren viser dei ulike parametrane ved bygging av ein samleveg Tabell viser karakteristiske data for kommunale vegar. GANG- G/S- G/S-VEG G/S-VEG MED ATK.VEG SAMLEVEG STI VEG MED ATKOMST 2) A3 ATKOMST 1) Regulert bredde, m 4,0 6,0 6,0 7,0 7,0/8,0 10,0+6,0 Planert bredde, m 3,0 3,5 4,0 5,5 7,0+3,0 Kjørebanebredde, m 2,5 3,0 3,5 4,5 6,0+2,5 Dekketype Fast/Grus Fast Fast Fast Fast Fast Trafikktype GS GS GS og atkomst Skiltet km/t /60 Direkte avkjørsel Ja Ja Nei 3) Talet på boliger <100 Vegbelysning Nei Ja Ja Ja Ja Ja/Nei 3) Tabell Karakteristiske data for vegklasser. 1) G/S-veg med atkomst 0-4 bueiningar 2) G/S-veg med atkomst 4-10 bueiningar 3) Bygdevegar Side 13

14 5.4 Vegoppbygging Ved dimensjonering nyttast Vegbygging frå Statens vegvesen. Her er vist dei vanlegaste kombinasjonar for vegoppbygging i kommunale vegar. På undergrunn av silt eller leire skal det alltid dimensjonerast for anleggstrafikk, uavhengig av vegklasse. Tabell viser oppstilling av parameter for oppbygging av kommunale vegar. Figur 5.4-4viser eksempel på oppbygging av veg på fjellgrunn. Dekke G/S-VEG G/S-VEG MED ATKOMST 1) G/S-VEG MED ATK.VEG A3 SAMLEVEG ATKOMST 2) Slitelag 4 cm 4 cm 4 cm 4 cm 4 cm Bindelag 4 cm 4 cm 4 cm Bærelag 15 cm 15 cm 15 cm 15 cm 20 cm Forsterkningslag Fiberduk På steinfylling 0 cm 0 cm 0 cm 0 cm 0 cm På T1 10 cm 10 cm 10 cm 10 cm 15 cm På T2 20 cm 20 cm 20 cm 20 cm 20 cm På T3 30 cm 30 cm 30 cm 30 cm 30 cm På T4 40 cm 40 cm 40 cm 40 cm 40 cm Mot sand/grus Bruksklasse 2 Bruksklasse 2 Bruksklasse 2 Bruksklasse 2 Bruksklasse 2 Mot pukk Bruksklasse 3 Bruksklasse 3 Bruksklasse 3 Bruksklasse 3 Bruksklasse 3 Mot sprengstein Bruksklasse 4 Bruksklasse 4 Bruksklasse 4 Bruksklasse 4 Bruksklasse 4 Tabell Standard oppbygging for kommunale vegar. 1) G/S-veg m ed atkomst 0-4 bueinigar. 2) G/S-veg m ed atkomst 4-10 bueiningar. Dersom krava i Vegbyggingfrå Statens vegvesen er strengare enn denne standar skal Vegbygging leggast til grunn for dimensjonering. Side 14

15 4,5 cm 10,0 cm Asfalt; 100kg/m² Bærelag pukk 0-32mm 30,0 cm Forsterkningslag: Sprengstein Kult 0-150mm Figur Oppbygging av veg på fjellgrunn. Figuren viser oppbygging av veg på fjellgrunn med de ulike alternativenen for Adkomstveg på T2-masser (grus, sand, morene). 5.5 Avkjørsler Avkjørsler må byggast i samsvar med regulerings-/utbyggingsplan og/eller etter dei reglar som kjem fram i dette dokument eller Veg- og gateutforming/ Vegbygging Avkjørsler kan fyrst byggast når de er godkjente. Det tillates normalt ikkje fleire enn en avkjørsel pr. eigedom. Jfr. Også pkt Frisikt Det skal være uhindra sikt i eit område langs den kommunale vegen på kvar side av avkjørsla. Storleiken på området bestemmast ved konstruksjon av sikttrikantar. Dette er vist på figur oppbygging av vei på fjellgrunn.. Frisiktområdet skal være fri for sikthindringar høgare enn 0,5 m over tilstøytande vegar sitt nivå. Frå eit punkt, 4m frå kjørebanekanten inn i avkjørsla langs midtlina av denne skal det være sikt til kjøretøy på den kommunale vegen som vist på figur Tilsvarande siktlengder som vist på fig. må også gjerast gjeldande for trafikk som kjem på hovudvegen og skal inn i avkjørsla (sikt bakover og framover langs hovudvegen. Figur viser samanhengen mellom frisiktområde, fartsgrenser og bueiningar tilknytt avkjørsla. Side 15

16 Figur5.5-5 Frisiktsoner for avkjørsel Figuren viser dei ulike måla for å bestemme frisiktområdet ved ulike fartsgrenser og talet på bueiningar. Ved avkjørsel over fortau i gater der fasaden følgjer bakkant av fortau gjelder spesielle regler for frisikt. (Jfr. Statens vegvesens Veg- og gateutforming C Siktkrav) Lengdeprofil På dei første 2 m frå skulderkant skal avkjørselen ha et fall på 1:40 (2,5%). På dei neste 3,5 m skal avkjørsla ha maksimal stigning/fall på 1:20 (5%) / 1:30 (3,3%). Deretter tilrådast det at vegen ikkje ha større fall/stigning enn 1:8. Lengdeprofil er vist på fig. 2. Figur 5.5-viser lengdeprofil frå kjørebane til avkjørsel. Figur Lengdeprofil for avkjørsler Figuren viser at fallet frå avkjørselen ikkje må ha et fall slik at vann renner inn på vegen Kryssing av fortau Ved kryssing av fortau nedsenkast kantstein til 3 cm. Ei kvar tilpassing til fortau skal i det heile gjerast på egen eigedom. Tilpassinga skal gjerast slik at vegens tekniske standard og Side 16

17 funksjon oppretthaldas. Svingradius fastsettas etter talet på bueiningar, jfr. Veg- og gateutforming E.1.2 Motorkjøretøy Tekniske krav Avkjørsla skal byggast slik at overvann frå avkjørsla ikkje renn inn på den kommunale vegen. Den må også byggast slik at overvann frå vegen ikkje renn inn i avkjørsla. Viss avkjørsla avskjer open grøft, skal det leggast avløpsrør med minimum diameter 200 mm. Avløpsrør skal leggast slik at funksjon til veggrøfta oppretthaldast. Grøftevatnet skal ha fritt løp inn i og ut av røret. Det er eigar av eigedomen som har det framtidige vedlikehaldsansvaret for stikkrenna. Avkjørselen skal tilpassast lengde- og tverrprofil til hovudvegen Byggegrenser mot veg: Gang- og sykkelveg (G/S): 8,0 m frå senterline G/S veg m/kjøring til eigedomane: 8,0 m frå senterline Atkomstveg: 8,0 m frå senterline Atkomstveg m/fortau: 11,0 m frå senterline Samleveg: 10,0 m frå senterline Samleveg og G/S-veg: 16,0 m frå senterline (Hovudveg: 30,0 m frå senterline (unntaksvis 50,0 m)) På sterkt trafikkerte vegar bør større avstandar vurderast gjennom arealplanarbeidet. For bustadhus skal det alltid være minimum 4 m til regulert veggrunn. Grense mellom veggrunn og private eigedomar fastleggast 1 m utanfor topp skjering/botn fylling. For garasje skal det alltid være minimum 1 m til regulert veggrunn. Avstand til senterlinje vei kan variere avhengig av skjering - og fyllingsutslag. Garasje skal stå minimum 5 m frå regulert veggrunn når garasjen står vinkelrett mot fortau eller gang-/sykkelveg. For trafokioskar ved S- og H-vegar gjelder same byggegrense som annen busetnad, for andre vegar skal byggegrensa være minst 1 m utanfor regulert veggrunn. Ved vegkryss skal trafokioskar plasserast utanfor frisiktlina. Side 17

18 5.6 Handtering av overvann Plassering av drensgrøfter, stikkrenner, sandfang vurderast i kvart enkelt tilfelle ut frå falltilhøve, forventa vassmengde, plassering av kryss og avkjørsler. Atkomstvegar skal primært byggast med takfall. Sandfang plasserast på arealet mellom vegskuldra og eigedomsgrensa. I enkelte tilfelle kan det være aktuelt med lukka drenering. Dette avgjerast av Teknisk eining. Utløpet for lukka drenering føras kontrollert inn i nærmaste overvasskum nedstrøms. Viss vegen byggast med fall mot vegens midte, må overvatnet føras via sandfanga/sluka i lukka nett til overvasskum. Samleveg skal normalt ha opne veggrøfter som har botn veggrøft minimum 10cm under botn overbygning. Sandfanga plasserast med en innbyrdes avstand avhengig av forholda. Det skal innhentast og dokumenterast løyve til påslepp av overvatn frå anlegget. Det kan bli stilt spesielle krav, jf. kommunen si VA - norm. Alle ledningar, kummer, sluk og liknande skal innmålast, jf. kommunen si VA - norm. 5.7 Handtering av grunnvatn. Grunnvasspeil skal senkast til eit nivå som ikkje påverkar bæreevna til vegen. Grunnvatn langs fjell/bratt terreng skal avskjerast ved drenering og ledast bort. Ved ugunstige forhold og i nærleiken av offentlege reguleringsformål (skoler, barnehagar, grendehus o l) skal drenering vurderast brukt i staden for opne grøter. 5.8 Krav til andre element innanfor vegrommet Innanfor vegrommet er det alltid behov for å plassere andre element, for eksempel veglys, skilt, el-skap og liknande. Kvalitet og plassering må avtales med Teknisk eining med utgangspunkt i denne norm Kummar Kummane skal plasserast slik at det ikkje oppstår unødig belastning på brukarane. Kummer skal for eksempel ikkje plasserast i fotgjengarovergangar, i kurver på gang og sykkelvegar. For andre detaljer sjå kommunen si VA-norm. Side 18

19 5.8.2 Trekkekummar for el/tele Trekkekummer skal ikkje plasserast inne på kjørefeltet/banen eller på gang- og sykkelveg. Det skal leggast eit trekkerør ekstra (med tre rør) Støypejernslokk for å beskytte av spindelforlengarar Lokk skal ikkje plasserast inne på kjørefeltet/banen eller på gang- og sykkelveg. Desse skal merkes /sikrast slik at dei ikkje blir skada ved f.eks. kantslått Ristlokk Ristlokk og rammer skal være produsert etter Norsk Standard. Ristlokk som skal ligge i vegbane eller anna asfaltert plass med bilkøyring skal være tilpassa ferdsla. Utanfor veg nyttast kuppelrist. Ristlokk skal godkjennast av Teknisk eining. Sjå kommunen si VA-norm Kantstein Det kan nyttast kantstein av betong eller granitt. Val av type kantstein avgjerast saman med Teknisk eining ut frå tabell ADK.VEG A3 SAMLEVEG MILJØGATE/ SENTRUMSOMRÅDER Type Betong Betong/granitt Granitt Høgde (vis) for 16/12 cm 16/12 cm betong Høgde (vis) for 25/12 cm 25(12) cm granitt Bredde for granitt 12 cm med fas 30 cm Montert på Slitelag/bindelag Bindelag/mørtel Mørtel Tabell viser kombinasjonar for val av kantstein Alle mål er i centimeter (cm) og det er referert til fagtermer. Betongkantstein skal være av type SPIKMA alternativt plasstøypt. I bakkant SPIKMA kantstein skal det leggast 1 stk ø12mm kamstål i betong. Granittkanstein skal være rådhogd med fas og tjukkleik 12 cm. Kantsteinen settas i jordfuktig betong, tjukkleik minimum 5 cm. Kantstein plasserast 25 cm frå senter kvit stripe. Ved fortau skal det for betong nyttast standard nedføringsstein og for granitt senkast steinane ned til 3 cm vis. Dette gjerast for Side 19

20 begge alternativ over ein bredde på 1,0 meter breiare enn fotgjengarovergangen. I spesielle tilfeller tillatast asfaltkile lagt i overgangen mellom kantstein og kvit stripe. Asfaltkilen skal være slik utforma at ein får ein vis på 3 cm og maks 15 cm bredde Beplantning Beplanting må utføres slik at det i minst mulig grad skaper vanskelige forhold for drift - og vedlikehald av vegar og plasser. Plassering og type beplantning må i god tid avklarast med TEKNISK EINING. Beplantningen skal ikkje skape hinder for frisikten Kabelskap Kabelskap plasserast innanfor offentleg vegareal, men inntil reguleringsgrense/gjerdelinje. Kabelskap for de forskjellige etatar plasserast samla der dette er mulig. Skapa markerast med svart og gul galvanisert stålmast. Ved plassering av kabelskap, må det takast omsyn til snøbrøyting og kantklypping. Plassering i kryssområde og områder med høgt gras /tett vegetasjon bør unngåas. Kabelskap skal må ikkje plasserast nærmare hydrantar enn 4,0 meter, jfr. VA-norma, og ikkje nærmare kryss enn 5,0 meter Gjerder/hekker Gjerder kan settas opp på privat grunn innanfor grenselinja. Hekker må plasserast frå grenselina mot offentleg veg slik at greiner ikkje blir hengande utover fortau eller kjørebane. En slik vegetasjon må heller ikkje vanskeleggjera vegvedlikehaldet eller hindre eventuell frisikt. Sikt ved avkjørsler og i kryss må heller ikkje hindrast Hydrant Hydrant plasserast innanfor offentleg vegareal, men inntil reguleringsgrense/grenselinje. Hydrantar markerast spesielt der desse kan vera til hinder for vegvedlikehald/snørydding. 6 TRAFIKK- OG VEGNAMNSKILT. 6.1 Generelt Det skal utarbeidas skiltplan i samsvar med retningsliner frå vegdirektoratet eller handbøker til Statens vegvesen. Side 20

21 6.2 Skiltplan for trafikk Planen skal godkjennast av Teknisk eining før utbygging settas i gang. Planen skal vedtakast av rette skiltorgan før skilta settas opp. 6.3 Farger og dimensjoner Skiltstolper og baksida på einsidige skilt skal ha same farge som gatelysstolper innanfor same område. Trekanta og sirkelforma trafikkskilt leverast i 3 storleikar jfr. handbok 050. For kommunale vegar skal den minste storleiken nyttast. Skiltstolper skal ha en diameter på Ø 60mm 6.4 Gate- og vegnamnskilt Det skal skiltast med vegnamnskilt etter avtale med Teknisk eining. 7 VEG OG GATEBELYSNING. 7.1 Generelt Generelt skal veglys byggast ut langs alle vegar i Bø kommune som er opne for offentlig trafikk, og der omsynet til tryggleik og trivsel er ein avgjerande faktor. Offentlig vegbelysning er i Bø kommune definert som belysning av vegar, gater, torg, plassar, parkar, gang- og sykkelstiar og turvegar som er opne for offentleg ferdsel. Utbygging av nytt veglys skal takast med i kostnadene for utbygginga av ansvarlig veghaldar/utbyggjar som kostnad, på lik line med anna pålagt infrastruktur. Veglys som tilkoplast det offentlige veglysnettet overdragast til Bø kommune, som har det tekniske ansvaret for drift og vedlikehald. Ved rehabilitering av vegar, områder og VA ledningar skal kostnader til nytt veglys eller oppgradering av eksisterande veglys takast med som kostnad på lik line med annen pålagt infrastruktur. Elektroentreprenøren må være sertifisert med installasjonspapir for lågspentanlegg. 7.2 Eigedomsforhold Bø kommune eigar og drivar veglysnettet og står ansvarlig for drift og vedlikehald av dette. MTE (Midt- Telemark Energi ) utfører drift og vedlikehaldet for Bø kommune. Lyssetting av landskapsområde og kulturelle objekt kan også inngå som en del av eit integrert veglysnett. Men dei respektive einingane er eigar og står ansvarlig for drift og vedlikehald av dette. Side 21

22 7.3 Utforming av veglysanlegg Trafikksikkeringsmessige omsyn skal normalt være dimensjonerande for veglys, men miljøomsyn og estetisk tilpassing til omgjevnaden bør også vektleggast. følgjande faktorar er avgjørande for belysningskvaliteten på vegen: Lyskjelde, lampetype og effekt. 7.4 Lystekniske krav Vegnormalen sine krav til luminansnivå (eining cd/m2) og blendingskrav skal normalt gjelde for vegnettet. Tabellen nedanfor ei samanstilling av lystekniske krav for trafikkerte areal. Gangbare kulvertar og overbygde transportgater i tilknyting til parkeringsområde og gågater bør ha same krav til belysningsstyrke og vektlegging på estetikk og miljøtilpassing, samt vandalsikring. I villabusetnad skal blendingskontroll, avgrensing av lysureining og miljøomsyn vektleggast ved val av mastehøgde og armatur. Samanstilling av lystekniske krav for trafikkerte areal: Kategori Lysnivå, Jamnleik Mastehøgde Lampetype Hovudveg 1-2 cd/m2 0,4 Nav-T 10-12m Hovudgater i byen 1-2 cd/m2 0,4 Nav-T 7-10 m Samleveg 0,7 cd/m2 0,4 Nav-T 7-10 m inne i bustadområde Industrivegar 0,7 cd/m2 0,4 Nav-T 7 10 m Atkomstveg bustadområde lux 0,4 LED/ HQI/ 5-8 m Nav-T/CDM Sentrumsområder /gågater lux 0,1 LED/ 5-6 m HQI/CDM Gang- og sykkelvegar 7-10 lux 0,1 LED/ HQI / 5-6 m (kommunikasjonsvegar) Nav-T/CDM Gang- og sykkelvegar/turvegar (rekreasjonsareal) 4 lux 0,1 LED/ Nav-T/ CDM 5-6 m Kundeparkeringsplassar 10 lux 0,1 LED/ Nav-T/ CDM 5-12 m Side 22