Møteinnkalling. Formannskapet starter med et bedriftsbesøk hos Beitstadvinduet AS, kl

Transkript

1 Verran kommune 7790 MALM Tlf.: Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Dato: Tidspunkt: 09:00 Formannskapet starter med et bedriftsbesøk hos Beitstadvinduet AS, kl Kl Orientering om strategisk næringsplan Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , mellom kl eller på epost til: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Malm, den Anders Lindstrøm /s/ Ordfører Torunn Austheim /s/ Rådmann

2 Sakliste Utvalgs- saksnr Innhold Unntatt off. PS 56/17 PS 57/17 PS 58/17 PS 59/17 VALG AV NYE ADMINISTRATIVE REPRESENTANTER I FELLESUTVALGET FOR KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM STEINKJER OG VERRAN KOMMUNE Undersøkelse- Kommunens eierstyring ved ansettelse av daglig leder i Jekta AS Omgjøring av vedtak vedrørende avslag på søknad om tillatelse til tiltak for utgraving i sjøen og oppføring av brygge/platting på land for ilandstigning med fritidsbåt Finansiering av stønad- Jobbsjansen- Tilskudd til forlenget kvalifiseringsløp for deltakere i introduksjonsprogram PS 60/17 Søknad om skoleplass i annen kommune X

3

4 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Jacob Br. Almlid, Spesialrådgiver Ansvarlig leder: Torunn Austheim, Rådmann Godkjent av: Torunn Austheim, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 56/ Kommunestyret VALG AV NYE ADMINISTRATIVE REPRESENTANTER I FELLESUTVALGET FOR KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM STEINKJER OG VERRAN KOMMUNE Vedlegg 1 Kommunesammenslåing og etablering av "Nye Steinkjer kommune" fra Rådmannens forslag til vedtak Som administrative medlemmer av Fellesutvalget som skal arbeide fram til Fellesnemnda opprettes velges: Rådmannen i Verran kommune, Torunn Austheim Spesialrådgiver/assisterende rådmann Jacob Br. Almlid Saksopplysninger I kommunestyrets vedtak av vedr. kommunesammenslåing mellom Steinkjer og Verran kommune, i pkt. 4 ble rådmann Jacob Br. Almlid og rådmannens stedfortreder Karin Widegren oppnevnt som administrasjonens representanter i Fellesutvalget.

5 Med bakgrunn i at det med virkning fra er felles administrativ ledelse og personidentisk rådmann i Steinkjer og Verran kommune og at rådmannens stedfortreder i Verran, Karin Widegren har fratrådt sin stilling, er det påkrevd å velge nye medlemmer i Fellesutvalget. Fellesutvalget skal arbeide fram til Fellesnemnda opprettes. Det legges til grunn at Fellesnemnda er etablert innen utgangen av august Det vil være et begrenset antall møter for Fellesutvalget i den gjenstående arbeidsperioden. Vurdering Rådmannen i Verran har vurdert saken og konkluderer med at det vil være hensiktsmessig å foreta følgende oppnevnelse som administrativ representasjon i fellesutvalget fra Verran kommune: Rådmann i Verran kommune, Torunn Austheim Spesialrådgiver/assisterende rådmann Jacob Br. Almlid

6 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Anita Ulstad,Strategisk rådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunesammenslåing og etablering av "Nye Steinkjer kommune" fra Vedlegg 1 Utredning Snåsa - Steinkjer og Verran 2 Vedlegg til 4K rapport kommunestruktur (TFOU) 3 Vedtatt mandat for forhandlingsutvalget i Verran kommne- kommunereformen 4 Utredning av selvstendighetsalternativet - Verran kommune - kommunereform - justert Rådmannen sin tilrådning vedr. Intensjonsavtale mellom Steinkjer, Snåsa og Verran kommuner, og øvrig grunnlag for folkeavstemning. 6 INVITASJON TIL FORHANDLINGER OM KOMMUNESAMMENSLÅING OG ETABLERING AV EN NY KOMMUNE 7 ANBEFALING OM VERRAN KOMMUNES VALG VEDR. KOMMUNESTRUKTUR 8 Rapport fra felles utredning for kommunene Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Verran, Steinkjer, Snåsa og Namdalseid 9 Intensjonsavtale mellom Snåsa Verran og Steinkjer_prosessdokumenter v3 10 Underskrevet intensjonsavtale mellom Steinkjer og Verran 11 Protokoll fra formannskapsmøte Steinkjer kommune, Rådmannen sin anbefaling om Verran kommunes valg vedr. kommunestruktur Steinkjer kommune - behandling i formannskap, Uttalelse fra Verran Ungdomsråd

7 Rådmannens forslag til vedtak 1 Verran kommune søker om sammenslåing mellom Steinkjer og Verran kommuner, med virkning fra og med Framforhandlet intensjonsavtale mellom Steinkjer og Verran kommuner legges til grunn for etableringen av den nye kommunen. 2 Den nye kommunen sitt navn er Steinkjer 3 Fellesnemndas sammensetning følger av bestemmelsene i intensjonsavtalen datert , samt inndelingslovens 26. Fellesnemnda gis myndighet iht. intensjonsavtalens bestemmelser, samt myndighet til å gi nødvendig utfyllende bestemmelser for å sikre en god sammenslåing. Fellesnemnda skal bestå av 15 personer, henholdsvis, 6 fra Verran kommune og 9 fra Steinkjer kommune. Fellesnemnda blir valgt av og blant medlemmene i kommunestyrene, og konstituerer seg selv med leder og nestleder. 4 Som Verran kommune sine representanter i fellesutvalget som skal arbeide fram til Fellesnemnda opprettes oppnevnes: 2 folkevalgte 2 fra administrasjonen(jacob Br. Almlid og Karin Widegren) 1 representant for arbeidstakerne 5 Et vedtak om en eventuell kommunesammenslåing innebærer at Steinkjer kommune fatter likelydende vedtak. Saksopplysninger Stortinget vedtok i juni 2014 gjennomføring av en nasjonal kommunereform med mål om færre og større kommuner. Alle landets kommuner ble gitt et utredningsansvar og bedt om å gjennomføre en god lokal prosess slik at kommunestyrene har et godt beslutningsgrunnlag når de skal gjøre sine vedtak innen 1. juli i Fylkesmannen avgir sin innstilling innen 1. oktober Stortinget skal etter planen behandle kommunereformen i juni Kommunereformarbeidet i Verran har vært underlagt en omfattende politisk prosess, med egen styringsgruppe. Det har vært et krevende arbeid, spesielt ressursmessig. Rådmannen har fulgt opp bestillinger fra både Fylkesmannen i Nord- Trøndelag og kommunestyret om forventninger til prosessen og arbeidet for øvrig. Det er utarbeidet en plan for involveringsprosess med definerte mål, målgrupper, informasjons - og involveringstiltak, samt en tidsplan for arbeidet. Kunnskapsinnhenting og dialog er vektlagt. Det har vært en grundig prosess med en bred innbyggerinvolvering. Oversikten under viser at oppfordringen om en god lokal prosess er godt oppfylt, og at det foreligger et godt beslutningsgrunnlag for kommunestyret sitt endelige vedtak i saken. Rådmannen er av den klare oppfatning av at det har vært en god lokal prosess, men også opp mot nabokommunene. Ikke minst så har Fylkesmannen i Nord- Trøndelag veiledet og bidratt med sin kompetanse. Fylkesmannen har i tillegg tildelt skjønnsmidler til deler av arbeidet knyttet til kommunereformen.

8 Prosess Kommunestyret i Verran kommune jf. PS 11/14 vedtok "å få utredet muligheter for sammenslåing mot Innherred, med også Namdalen og Fosen". Etter at kommunestyret i Verran vedtok at "det skal startes en utredning med våre samarbeidende kommuner", ble saken løftet i administrativ styringsgruppe i Inn- Trøndelags-samarbeidet. Kommunestruktur og retningsvalg har vært gjennomgående tema i dette forumet siden mai Temaet har i tillegg vært drøftet i politisk styringsgruppe Felles formannskapsmøte for Inn- Trøndelag besluttet at deler av utredningsansvaret skal sikres løst gjennom en felles konsekvensutredning Kommunestyret i Verran gjennomførte temamøte vedr. kommunereformen. Hvor blant annet Fylkesmannen i Nord- Trøndelag og KS var invitert. Februar Informasjonsside om kommunereformen på kommunen sin hjemmeside etableres 26.2 Drøftingssak i kommunestyret. - Hvor mandat og mulig prosess drøftes Kommunestyret vedtar lokal prosjektorganisasjon som får ansvaret for den lokale prosessen(jf. lokal prosessplan), som samarbeider med nabokommunene og med fylkesprosjektet. Kommunestyret vedtar fellesmandat for 4K Felles mandat i de fire Inn-Trøndelagskommunene. Mandatet tar utgangspunkt i et 4K alternativ (Snåsa, Verran, Steinkjer og Inderøy), men åpner i tillegg for andre alternativer 4K+, inkludert en utredning av et såkalt 0-alternativ (bestå som egen kommune). Februar mars Kommunene i Inn- Trøndelag og Innherred vurderte det som hensiktsmessig at man samarbeidet om en grovanalyse knyttet til reformarbeidet, som omfattet kommunene, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer, Verran, Namdalseid og Snåsa. Dette etter initiativ fra rådmennene i Inderøy, Steinkjer, Verdal og Levanger. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med fagfolk fra blant annet Verran, som bisto med å foreslå et opplegg for en grovutredning av mulige alternative kommunestrukturer/ sammenslåinger. April April- mai Gjennomføring av innbyggerundersøkelse i regi av KS Innbyggermøter vedr. "kommunereformen og veien videre" Verrabotn Verrastranda Follafoss Malm Målgruppen var innbyggerne generelt, og formålet var å gi informasjon om kommunereformarbeidet til innbyggerne, samt å skape en arena hvor innbyggerne kunne komme med sine innspill til temaet. Lokal styringsgruppe for kommunereform, rådmann og lokal prosjektleder deltok i møtene. April-mai De oppmøtte gjennomførte SWOT-analyser(fordeler/ ulemper med dagens kommunestruktur, samt fordeler/ulemper for en sammenslått kommune). Alle innspillene er oppsummert og innarbeidet i 0- utredningen(selvstendighetsalternativet). Møte med ungdommen Møte med næringslivet Møte med lag og foreninger

9 Lokal styringsgruppe for kommunereform, rådmann og lokal prosjektleder deltok i møtene. De oppmøtte gjennomførte SWOT-analyser(fordeler/ ulemper med dagens kommunestruktur, samt fordeler/ulemper for en sammenslått kommune). Alle innspillene er oppsummert og innarbeidet i 0-utredningen(selvstendighetsalternativet). Mai-juni Arbeidsmøter med ledere og andre ansatte i organisasjonen. De oppmøtte gjennomførte SWOT-analyser(fordeler/ ulemper med dagens kommunestruktur, samt fordeler/ulemper for en sammenslått kommune). Alle innspillene er oppsummert og innarbeidet i 0- utredningen(selvstendighetsalternativet) Orientering(skriftlig og muntlig) til kommunestyret om resultatet fra innbyggerundersøkelsen. Maiseptember kommune). Utredningen er gjort i egen regi. Utredning av selvstendighetsalternativet (Verran sin muligheter for å bestå som egen 8.9. Utredning av selvstendighetsalternativet framlegges for styringsgruppen for Kommunereform Orientering til kommunestyret om status for kommune reformarbeidet(rs) Nov- des TFoU utreder 4K Oktober 15- Innbyggerundersøkelse i egen regi( Nettbasert) feb Med utgangspunkt i utredningene fra TfoU og selvstendighetsalternativet, beslutter kommunestyret retningsvalg Januar Det fattes vedtak om å invitere Steinkjer, Inderøy og Snåsa kommuner til forhandlinger. Lokalt forhandlingsutvalg nedsettes Lokalt forhandlingsutvalg starter arbeidet knyttet til en mulig intensjonsavtale. Lokalt forhandlingsutvalg gjennomfører totalt 15 interne arbeidsmøter. Forhandlingsperiode mellom kommunene Steinkjer, Snåsa og Verran Februar mars 29.mars Avtalesignering(intensjonsavtale) 10.3 Kommunestyret vedtar at det skal gjennomføres rådgivende folkeavstemming i Verran kommune mandag Orientering i kommunestyret om gjennomførte forhandlinger med Steinkjer og Snåsa 28. april Kommunestyret vedtar intensjonsavtalen(grunnlaget for folkeavstemningen) April Folkemøte vedr. intensjonsavtaler Møte med alle ansatte i kommuneorganisasjonen Møte med tillitsvalgte Særskilte møter med flyktninger og ungdommer Møte med næringslivet(næringsforum) Møte i Eldres råd April mai 2.mai 20.mai Mai 2016 Ordfører og rådmann har annonserte innbyggermøter i Malm, Folla og Verrastranda- "Butikkmøter". Forhåndsstemming Fulldistribuering av informasjonsbrosjyrer til alle innbyggerne i Verran kommune. Informasjon vedr. selvstendighetsalternativet og intensjonsavtalen mai Forhåndsstemmingen starter 23.mai Rådgivende folkeavstemning

10 31.mai Møte i lokalt forhandlingsutvalg om ny revidert intensjonsavtale mellom Verran og Steinkjer kommuner( Innbyggerne i Snåsa sa nei til kommunesammenslåing) 2. juni Signering av revidert intensjonsavtale 30. juni Endelig vedtak i kommunestyret 2015/2016 Deltakelse på prosjektledersamlinger i regi av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Rådgivende folkeavstemning Følgende spørsmål ble stilt: - Ønsker du sammenslåing mellom Snåsa, Verran og Steinkjer kommuner? Resultater fra den rådgivende folkeavstemningen i Steinkjer og Snåsa kommune Reforhandling av intensjonsavtalen Resultatet fra den rådgivende folkeavstemningen i Snåsa viste et klart nei-flertall for en sammenslåing av kommunene Steinkjer, Snåsa og Verran. Dette medførte at Steinkjer og Verran kommuner reforhandlet intensjonsavtalen, med endelig signering den 1.juni Endringene i intensjonsavtalen er ikke av vesentlig karakter. Med utgangspunkt i følgende formulering i den opprinnelige avtalen er avtaleteksten justert og tilpasset en sammenslåing av Verran og Steinkjerkommuner: "Hvis avtalen ikke

11 godkjennes av en av kommunene, kan de to andre kommunene gå inn i intensjonsavtalen. De overordnede prinsippene fastholdes og videreføres ". Stillinger / arbeidsområder som var lagt til Snåsa fordeles mellom Steinkjer og Verran. Vurdering Rådmannen ser behovet for å etablere en ny kommune sammen med Steinkjer. Det omfattende vurderingsgrunnlaget som ligger til grunn for saken vedr. kommunesammenslåing, viser at Verran kommune har og kan få større utfordringer med å løse de kommunale oppgavene i årene framover. Kommunene skal fortsatt være generalistkommuner, men økende krav til de kommunale tjenestene og overføring av nye oppgaver blir en stor utfordring. Det stilles store krav til den enkelte kommune i forhold til blant annet planlegging, koordinering, styring/ledelse og kompetanse. Det økonomiske handlingsrommet for Verran kommune er i tillegg lite. En større kommune vil føre til større fagmiljø på en rekke områder, mer stabile arbeidsmiljø(redusert sårbarhet), og økt bredde i kompetansen. Bakdelene er blant annet økt reisetid til enkelte tjenester, demokratiaspektet og nærhet mellom innbyggerne og til politisk og administrativ ledelse. Imidlertid har Steinkjer kommune lyktes godt med å etablere gode nærdemokratiske ordninger, som igjen skaper engasjement og deltakelse i lokalsamfunnet om blant annet politiske spørsmål. Slike ordninger vil også den nye kommunen etablere. Den nye kommunen vil samlet sett ha en solid økonomi, kompetanse og utviklingskraft til å kunne utvikle samfunnet og tjenester på en god måte for innbyggerne. En ny kommune vil i tillegg kunne overta store og viktige oppgaver fra statlig - og regionalt nivå. Den nye kommunen vil ha en viktig oppgave med å videreutvikle Steinkjer som et naturlig regionsenter og administrasjonsby, samtidig som bygdenes fortrinn skal forsterkes. Hele kommunen skal tas i bruk og videreutvikles. Kommunesammenslåing er et komplekst og utfordrende tema. Det vil alltid være ulike syn på hva som er den beste løsningen for kommunen. Det er ikke mulig å utrede seg fram til et svar på hva som er den beste løsningen for innbyggerne i Verran. Nye Steinkjer kommune vil imidlertid etter rådmannen sin vurdering medføre en rekke positive forhold. En større kommune vil sannsynligvis få større gjennomslagskraft ovenfor både stat og fylke-/ region, og vil stå bedre rustet til å møte framtiden sine utfordringer. Etter en samlet vurdering av faktagrunnlaget og de utredningene som er gjort i denne saken mener rådmannen at å etablere en ny kommune bestående av Steinkjer og Verran kommuner, er den beste løsningen som vil sikre gode tjenester til kommunen sine innbyggere nå og i framtiden. Rådmannen sitt saksframlegg jf. PS 71/15 gir en utfyllende vurdering av selvstendighetsalternativet kontra 4K +/- alternativet og bakgrunnen for Verran kommune sitt retningsvalg.

12 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2015/ Saksbehandler: Anita Ulstad,Strategisk rådgiver Ansvarlig leder: Torunn Austheim,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 57/ Kommunestyret Undersøkelse- Kommunens eierstyring ved ansettelse av daglig leder i Jekta AS Vedlegg 1 Notat - Kommunens eierstyring ved ansettelse av daglig leder i Jekta AS 2 Saksprotokoll - Sak 007/17 Undersøkelse - Kommunens eierstyring ved ansettelse av daglig leder i Jekta AS Rådmannens forslag til vedtak Saken legges fram uten forslag til vedtak. Behandling i kontrollutvalget Saksbehandlers forslag til vedtak Kontrollutvalget slutter seg til innholdet i rapporten «Kommunens eierstyring ved ansettelse av daglig leder i Jekta AS», og oversender den til kommunestyret for behandling. Saksopplysninger I behandlingen av sak 46/16 fattet kommunestyret følgende vedtak: «Saken oversendes kontrollutvalget som pålegges å iverksette en gjennomgang av saken». Kontrollutvalget i Verran kommune har på bakgrunn av dette vedtaket gitt revisor følgende bestilling i sak 013/16:"Kontrollutvalget ber KomRev Trøndelag IKS' utføre en gjennomgang av kommunens eierstyring i saken knyttet til ansettelse av daglig leder i selskapet". Pga. granskningen av oppsigelser i barnevernstjenesten måtte «Jektasaken» utsettes.

13 KomRev Trøndelag IKS oversendte rapporten Undersøkelsen bygger på informasjon gjennom intervju og dokumentanalyse. Bakgrunnen for kommunestyrets pålegg om en gjennomgang er at det kommunalt heleide selskapet Jekta AS i 2015 ansatte ny daglig leder i fast stilling kort tid før sittende daglig leders permisjon gikk ut. Dette førte til søksmål (og forlik), selskapet kom i reell konkursfare. Revisjonens problemstilling har vært å se på hvilke eiersignaler som er gitt styret i Jekta AS i forbindelse med ansettelser av daglig leder i perioden november 2011 til juni Vanlig praksis i arbeidslivet er sjølsagt å ansette i vikariat når stillingsinnehaveren er ute i permisjon, men Jekta AS har i perioden ansatt ny daglig leder i fast stilling tre ganger. Kommunens eierrepresentant var ifølge. rapporten skeptisk til styrets intensjon om å tilsette ny daglig leder i 2015, men «oppfattet styreleder slik at daglig leder hadde gitt beskjed om at han ikke kom tilbake til stillingen». Rapporten fra KomRev Trøndelag IKS konkluderer med at Verran kommune ikke har fulgt opp egen eierskapsmelding, og eierstrategi og derfor ikke vært en aktiv eier. Det ble ikke holdt eiermøter etter juli Undersøkelsen gjør også rede for de dramatiske økonomiske konsekvensene «dobbelansettelsen» av daglig leder har hatt for Jekta AS. Vurdering I motsetning til en forvaltningsrevisjon som bygger på klart definerte revisjonskriterier og munner ut i revisjonens anbefalinger, skal en undersøkelse finne ut hva som konkret skjedde i en viss periode. «Kommunens eierstyring ved ansettelse av daglig leder i Jekta AS» er en god, grundig gjennomgang som gir tydelige svar på dette, og kontrollutvalget kan oversende rapporten til kommunestyret for behandling.

14 NOTAT KoMMuNENs ElERsTYRlNG ved ANSETTELSE Av DAGLIG LEDER I JEKTA AS VERRAN KOMMUNE _'

15 KomRev Trøndelag IKS FORORD KomRev Trøndelag IKS har utført denne undersøkelsen på oppdrag fra kontrollutvalget i Verran kommune. Prosjektet er gjennomført i perioden november 2016 tiljanuar Revisjonsteamet har bestått av prosjektleder Unni Romstad, prosjektmedarbeider Sunniva Tusvik Sæter, og kvalitetssikrer Marte Bjømelv. Revisor har vurdert egen uavhengighet overfor Verran kommune, jf. kommuneloven 79 og 6. Vi kjenner ikke til forhold som er egnet til å svekke tilliten til vår uavhengighet og objektivitet. Vi takker alle som har bidratt med informasjon i prosjektet. En oversikt over tidligere gjennomførte prosjekter fra KomRev Trøndelag IKS finner du på vår hjemmeside Steinkjer,.70 O? l 7 Uxuxi Karlstad. Unni Romstad Oppdragsansvarligforvaltningsrevísor Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i J ekta AS 1

16 KomRev Trøndelag IKS lnnholdsfortegnelse 0. Sammendrag (Oppsummering og revisors kommentarer) Innledning Bakgrunn Bestilling Metodisk tilnærming og gjennomføring Ansettelse av daglig ledere Rollefordeling Styrets behandling av ansettelsene Styrets håndtering av situasjonen med to daglige ledere Hendelsesforløp fram til rettstvist Styrets vurderinger Oppsummering og revisors kommentarer...._ Dialog mellom styret og eier Eierrepresentant..... l Eierstrategi Generalforsamling Kommunikasjon mellom styret og eier Eiennøter Annen kommunikasjon mellom eier og styret i J ekta AS Roller Rådmann og styreleder Styreleder med oppdrag for Jekta AS Oppsummering og kommentarer Kommunens eierstyring ved ansettelse av daglig leder Øvrige kommentarer om eierskapet Økonomiske forhold og konsekvenser Konsekvenser av ulike utfall Endelig løsning Økonomisk situasjon etter juni Kommentarer etter høring Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 2

17 KomRev Trøndelag IKS O.SAMMENDRAG (OPPSUMMERING oe REVISORS KOMMENTARER) Bjørn Skjelstad ble valgt til ordfører i 2011, og gikk uti permisjon fra sin stilling som daglig leder i J ekta AS. Pennisjonssøknaden er ikke behandlet i styret. Ifølge advokat Christensen svekker ikke uklarhetene rundt behandling av permisjonssøknaden Skjelstad sin rett til å komme tilbake. Det har vært tre faste ansatte daglige ledere i Skjelstads perrnisjonsperiode. Ved siste ansettelse valgte styret å se bort fra juristens betenkning og signaler fra leder i permisjon som begge fraråder å tilsette daglig leder i fast stilling, og vektla viktigheten av rett kompetanse og daglig leder i fast stilling. Da det ble klart at Skjelstad ønsket å gå tilbake til sin tidligere stilling som daglig leder i Jekta AS, kom selskapet i en situasjon der man hadde to daglig ledere. Styret ønsket å tilby Skjelstad en annen stilling, og la fram tilbud om alternative oppgaver. Skjelstad ønsket ikke en slik løsning, og styret bestemte å avskjedige Skjelstad. Advokat Christensen opplyste styret om at en oppsigelse av Skjelstad aldri ville være saklig, selv om det samtidig ble fremsatt tilbud om ny stilling. Aksjeloven har ingen bestemmelser som regulerer adgangen til å ansette ny daglig leder for en periode hvor ordinær daglig leder har permisjon. Det er selskapets styre som ansetter daglig leder, og ifølge advokaten tar styret en betydelig risiko dersom det ansettes ny daglig leder i fast stilling i pennisjonsperioden. Etter flere forhandlingsrunder kom det nye styret, ledet av Jacob Br. Almlid, til en minnelig løsning med Haug og hun blir nestleder i selskapet. Dette legger til rette for at styret og Bjørn Skjelstad løser sin rettstvist i forlik, og Bjøm Skjelstad blir daglig leder i J ekta fra sommeren Arbeidsdelingen i et aksjeselskap er slik at generalforsamlingen velger styre, mens styret tilsetter daglig leder dersom ikke annet er bestemt i selskapets vedtekter. Slik bestemmelse er ikke tatt inn i vedtektene for J ekta AS. Ansettelse av daglig leder er styrets ansvar, og generalforsamlingen skal påse at styret gjør jobben sin i tråd med eier sine uttrykte mål og strategier for selskapetl. Eier styrer formelt selskapet gjennom generalforsamlingen. Det er styret som har foretatt ansettelsene av daglige leder i perioden etter 2011, dette er i tråd med aksjeloven. Eier har mulighet til å avsette styret dersom eier ikke har tillit til styret. 1 Saksframlegg: Kapitalforhøyelse Jekta AS Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i J ekta AS 3

18 KomRev Trøndelag IKS Eierrepresentanten ble i kommunestyrets vedtaki sak 46/16 kritisert for ikke å ha vært aktiv i forbindelse med ansettelse av daglig leder kort tid før det ville bli avklart om Bjøm Skjelstad ville komme tilbake i sin stilling som daglig leder. Eierrepresentanten er tydelig på at det formelt sett ikke er generalforsamlingens oppgave å ansette daglig leder, og understreker at selv om eier gir signaler, ligger ansvaret for ansettelse på styret. Revisor mener at rolleforståelsen på dette punktet har vært korrekt Så langt revisor kan se, har det ikke vært gjennomført eiennøter i tråd med eierstrategien for J ekta AS i perioden juli 2013 til april Dette tyder på at Verran kommune ikke har vært en så aktiv eier som det legges opp til i den vedtatte eierstrategien for J ekta AS. Slik revisor ser det, ville styrets disposisjoner knyttet til fast ansettelse av daglig ledere, inkludert juridisk betenkning og mulige økonomiske konsekvenser, vært naturlige tema i eiennøter. Det går fram at eierrepresentanten (Lindstrøm) gjorde en vurdering i forhold til eventuelt å kaste styret i 2016, men at tidsperspektivet gjorde dette unødvendig. Videre har eierrepresentanten vurdert styret til generelt å ha gjort en god jobb og peker på at styrets vurdering var at ansettelsene av daglige ledere i fast stilling var gjort til bedriftens beste. Eierrepresentanten har ikke kritisert styrets vurderinger i forbindelse med ansettelse i av daglig leder i fast stilling før i vedtaks form i kommunestyret Ser vi eierrepresentantens vurderinger opp mot kommunestyrets kritikk slik det framkommer i sak 46/16, kan dette tolkes som ulik oppfatning mellom kommunestyret som eier og eierrepresentanten. Det er likevel viktig å påpeke at kommunestyret som eier fremmer sin kritikk etter at konsekvensen av styrets vurderinger var kjent fullt ut. Revisors inntrykk etter gjennomgangen er at Verran kommune ikke har fulgt opp sin eierskapsmelding og heller ikke eierstrategien for Jekta AS om å være en aktiv eier. Slik revisor ser det har eier i liten grad formulert og fulgt opp forventninger, mål og strategier for selskapet, rullering av kommunens eierskapsmelding for derigjennom å evaluere styrets arbeid og ha en tettere samarbeid/dialog med J ekta AS. Revisor mener at fast ansettelse av daglig leder i perrnisjonsperioden har bidratt til at Jekta AS har kommet i en økonomisk krevende situasjon. Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 4

19 KomRev Trøndelag IKS 1. lnnledning 1.1 Bakgrunn Jekta AS er en vekst- og attføringsbedrift i Verran kommune. Bedriften er heleid av kommunen. J ekta AS har som formål å skape varige arbeidsplasser for personer med redusert funksjonsevne, og gjennom tiltak foreta avklaringer av personer med forskjellige behov som uten videre ikke kan nyttiggjøre seg av andre arbeidstilbud. J ekta AS ble stiftet 21. desember Styret i Jekta AS anmodet i brev av 24. juni eier om tilføring av nødvendig kapital. I brevet heter det: «Selskapet har siden årsskiftet 2015/2016 vært i en krevende situasjon, med bakgrunn i det faktum at selskapet med virkning fra 1. februar 2016 hadde to daglige ledere. Dette fordi selskapet sommeren 2015 rekrutterte ny daglig leder på fast basis og at Bjørn Skjelstad hadde permisjon fra stillingen som daglig leder for å ivareta vervet som ordfører i Verran kommune. Skjelstad varslet styret primo november 2015 om at han ved permisjonstidens utløp (1.februar 2016) ville tiltre stillingen som daglig leder». Kommunestyret i Verran uttalte i et vedtak 30. juni 2016 (sak 46/16) at J ekta AS har kommet i en prekær økonomisk situasjon. Kommunestyret mener at dette skyldes vedtak i tidligere styrer som har påført selskapet ekstra utgifter til lønn, advokater og kompensasjoner til berørte personer. Videre uttaler kommunestyret at de forrige styrenes agering i tillegg har påført selskapet og kommunen et omdømmetap og at det er grunn til å tro at dette vil hemme virksomheten i bedriften. Kommunen beklager sterkt det som har skjedd. / I uttalelsen heter det også: «Kommunestyret vil også vise til at generalforsamlingen ved tre anledninger burde ha grepet inn overfor styret og påpekt konsekvensene av å operere med to daglige ledere. Unnfallenheten som her er vist, er ikke god eierstyring». 1.2 Bestilling I behandlingen av sak 46/16 fattet kommunestyret følgende vedtak: «Saken oversendes kontrollutvalget som pålegges å iverksette en gjennomgang av saken». Kontrollutvalget i Verran kommune har på bakgrunn av dette vedtaket gitt revisor følgende bestilling i sak 013/16: «Kontrollutvalget ber KomRev Trøndelag IKS' utføre en gjennomgang av kommunens eierstyring i saken knyttet til ansettelse av daglig leder i selskapet 2 Referert i sak 46/16 til kommunestyret Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 5

20 KomRev Trøndelag IKS Jekta AS, og legge fram en plan for dette arbeidet til utvalgets møte » Selv om prosjektet ble formelt bestilt av kontrollutvalget i august 2016, ble ikke prosjektet igangsatt før i november Dette grunnet et mer presserende revisjonsprosjekt i Verran kommune høsten 2016, bestilt av kommunestyret3. Revisor tolker oppdraget til å gjelde hvilke eiersignaler som er gitt styret i J ekta AS i forbindelse med ansettelser av daglig leder i perioden november 2011 til juni Konsekvensene av ansettelsene er kjent, men vi vil likevel i en viss grad omtale dette i undersøkelsen. Kontrollutvalget ble orientert om at revisor ønsket å utvide prosjektet til å også se på noen av de økonomiske konsekvensene av styrets disposisjoner. Dette på gmnn av at bedriftens økonomiske tilstand vil ha konsekvenser for kommunen/eier, da J ekta AS er heleid av Verran kommune. Forhold mellom Verran kommune og daglig leder vil ikke bli omtalt, da daglig leder i et aksjeselskap kun kjermer styret Vi vurderer heller ikke hvorvidt styrets handlinger er riktige. 1.3 Metodisk tilnærming og gjennomføring Prosjektet er gjennomført i perioden november 2016 til mars Prosjektet er en gjennomgang av en konkret sak, men så langt det er mulig har vi benyttet oss av standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Vi vil ikke utlede og presentere revisjonskriterier, men gjør enkelte vurderinger med bakgrunn i Verran kommunes eiermelding og eierstyringsdokument for Jekta AS. De bestemmelsene som er benyttet, blir presentert sammen med revisors vurderinger og kommentarer. Rapporten bygger på informasjon innhentet gjennom dokumentanalyse og intervju. Dokumentgjennomgang Vi har arbeidet med følgende dokumenter tilknyttet kommunens eierstyring: 0 Eierskapsmelding for Verran kommune 2012 vedtatt kommunestyret sak 73/12 0 Eierstrategi J ekta AS vedtatt kommunestyret sak 30/13 0 Prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse i selskaper hvor Verran kommune deltar, vedtatt i Årsmelding 2015 J ekta AS 0 Styreprotokoller i J ekta AS i perioden Referat fra eiennøter 0 E-poster, notater, referater og andre dokumenter relevante for saken, samlet av tidligere styreleder og overlevert revisjonen av nåværende styreleder. 3 Kommunestyremøte i Verran kommune , sak 54/16. Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 6

21 KomRev Trøndelag IKS Intervju Følgende er intervjuet i forbindelse med prosjektet: Fra J ekta AS: - Tidligere styreleder Erik Bartnes - Nåværende styreleder og rådmann Jacob Br. Almlid - Daglig leder Bjørn R. Skjelstad Fra Verran kommune: - Ordfører og nåværende eierrepresentant Anders Lindstrøm - Tidligere eierrepresentant Torgeir Skevik Revisor har også vært i kontakt med tidligere styreleder B jømar Skjevik per telefon og stilt ham noen spørsmål per e-post. Tidligere eierrepresentant André N. Skjelstad har også fått tilsendt spørsmål per e-post. Revisjonen har ikke mottatt svar fra André N. Skjelstad. Referat fra intervju er verifisert av informantene i etterkant for å rette opp eventuelle faktafeil og misforståelser. Intervjuene ble delvis gjennomført etter intervjuguide, og tok utgangspunkt i et kronologisk oppsett over ansettelsessaken basert på dokumentgjennomgang. Samlet vurdering av datagrunnlag og metode Kontrollutvalgets bestilling tilsier at hovedkilden til informasjon vil ligge i kommunale dokumenter og i styrets protokoller. Vi mener at dette, i kombinasjon med avklarende intervjuer, gir et tilstrekkelig grunnlag å besvare kontrollutvalgets bestilling. Oppbygging av rapporten Rapportens kapittel 2 omhandler ansettelse av daglige ledere. Vurderinger av styrets handlinger inngår ikke i dette prosjektet, men handlingene presenteres for å kunne gi bakgrunnsinformasjon. Rapportens kapittel 3 omhandler dialogen mellom styret og eier, og utgjør rapportens hoveddel. Her ser vi på hvordan eier har forholdt seg til selskapet i denne perioden, og vi kommer også inn på vurderinger eierrepresentanten har gjort i forhold til ansettelsene. Vi berører også problematikk omkring roller og eierrepresentantenes oppgaver i forbindelser med ansettelser av daglig leder. I kapittel 4 presenteres de økonomiske konsekvensene av styrets handlinger. Kommentarer fra høring av rapport presenteres i rapportens kapittel 5. Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 7

22 KomRev Trøndelag IKS 2. ANSETTELSE AV DAGLIG LEDERE I dette kapittelet presenterer vi først en oversikt over hvem som har hatt ulike roller i J ekta AS i perioden Deretter kommer en nærmere gjennomgang av hvordan søknad om permisjon, nyansettelser og utfordringene våren 2016 ble håndtert. For en detaljert oversikt over ulike hendelser i perioden vises til rapportens vedlegg Rollefordeling I perioden høsten 2011 til sommeren 2016 var rollefordelingen i J ekta som følger: Eierrepresentant èhøst Høst høst 2013 Høst høst 2015 Høst 2015 å d.d. Ordfører Frank Christiansen Varaordfører André N. Skjelstad Varaordfører Torgeir Skevik Ordfører Anders Lindstrøm Styreleder Høst vår 2013 Vår vår 2016 Vår ) d.d. Bjømar Skevik Erik Bartnes (helt nytt styre velges) Rådmann Jacob Br. Alrnlid Daglig leder November 2011 Oktober til juni å d.d. Bjørn Skjelstad innvilges permisjon til Konstituering av Tore Kristiansen Endre Skjervø Konstituering/ ansettelse av Bertha Marie Krogstad Lisa Monika Haug Bjøm R. Skjelstad 2.2 Styrets behandling av ansettelsene Behandling av permisjonssøknad En gjennomgang av styreprotokoller for Jekta AS 2011 viser at daglig leder Bjøm Skjelstads søknad om permisjon i forbindelse med offentlige verv i folkevalgt organ ikke er dokumentert behandlet i styret. Revisor har ikke fått tilgang til kopi av søknaden, men har fått tilgang til to signerte svar på søknaden. Ett svar på permisjonssøknaden datert fastsetter permisjonen frem til januar Dokumentet (i form av svarbrev) er underskrevet av tidligere styreleder Bjømar Skjevik på vegne av styret i Jekta AS. Det andre dokumentet fastsetter perrnisjonstid fra til Dokumentet (som er et utfylt skjema) er datert og signert av Skjevik på vegne av Jekta AS. Skjelstad sier i intervju at han er kjent med én permisjonssøknad, og det er den som gjelder ut 31. januar. Bjømar Skjevik skriver følgende til revisor om dette: «Da det ble klart at et samstemt styre gikk for Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 8

23 KomRev Trøndelag IKS å ansette Endre Skjervø laget jeg en avtale som jeg ga til Skjelstad. (sign 1 7 nov.) Han ønsket imidlertid å ha den på - etter hva jeg forsto - et standard skjema og jeg så ingen grunn til å motsette meg det. Dessverre ble vel begge avtalene liggende i arkivet - skjønner jeg nå.». I brev fra styreleder Bartnes til rådmannen i Verran i oktober 2015 går det fram at styret i J ekta forholder seg til dokumentet datert Konstituering av Kristiansen Styret i J ekta AS konstituerte i sak 24/1 1 ( ) Tore Kristiansen som daglig leder. Revisor har kun fått fremlagt møteinnkallelse, ikke protokoll fra dette styremøtet. Ansettelse av Skjervø I sak 29/11 ( ) behandlet styret sak vedrørende søknader til stillingen som daglig leder. I protokoll fra ekstraordinært styremøte sak 26/114 besluttet styret å ansette Endre Skjervø fast som daglig leder. Styreleder ble gitt fullmakt til å ferdigforhandle avtalen mellom selskapet og Skjervø. Ifølge tidligere styreleder Bjømar Skevik kan han ikke huske at spørsmålet om fast ansettelse var tema, hverken i annonseringen, ansettelsen eller avtalen med Skjervø. Konstituering/ansettelse av Krogstad Etter oppsigelse fra daværende daglig leder i oktober 2013, sto J ekta AS igjen uten daglig leder. Styret valgte í november 2013 å konstituere Bertha Marie Krogstad som daglig leder i perioden fram til ny daglig leder var på plass, fordi det ville ta tid å få ny daglig leder på plass. Styret vedtok i styresak 6/13 ( ) å lyse ut stillingen som ny daglig leder umiddelbart på nyåret. I en avtale inngått mellom J ekta AS og Krogstad datert vises det til at det i ansettelsesavtalen fra var en forutsetning at konstitueringen av Krogstad skulle gjelder for et kortere tidsrom. Videre står det: «En er senere blitt enige om å forlenge ansettelsen betydelig. Konstitueringen forlenges og ansettelsen er å betrakte som fast». Det vises i avtalen til Skjelstads permisjon og at det forutsettes at tidligere daglig leder vil avklare sitt forhold til J ekta AS i god tid før dette. «Da vil tiden være inne for å finne permanent løsning for stillingen som daglig leder for Jekta AS». Det går fram av avtalen at Krogstad er enig i at hun står i stillingen så lenge at det muliggjør en god overgang til ny daglig ledelse. Rekruttering ny daglig leder i 2014 Styret behandlet sak vedrørende utlysing av stilling som daglig leder i sak 3/14 ( ). I annonseteksten framgår det at selskapet søker etter daglig leder i perioden fram til januar 2016 med muligheter for forlengelse. Protokoll fra styremøte viser at det var 8 søkere til stillingen, og 3 søkere ble innkalt til intervju. Styret vedtok at konstituert daglig leder tilbys et lengre engasjement enn tidligere bestemt. Konstituert daglig leder Krogstad takket ja til en 4 Denne saken har fått saksnr. 26/11 i protokollen. I det ordinære styremøtet har man også sak 26/11 som omhandler godkjenning av innkalling og sakliste. Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 9

24 KomRev Trøndelag IKS videreføring av sitt engasjement, jfr. referat fra styremøte Se også avsnitt over. Rekruttering ny daglig leder 2015 Krogstad leverte sin oppsigelse i april Der varslet hun at hun ønsket å fratre Det går ikke fram av styreprotokoll fra at det ble orientert om daglig leders oppsigelse eller advokatens synspunkter i forbindelse med eventuell ansettelse av daglig leder på fast basis. Det er ikke protokollert vedtak om igangsetting av rekrutteringsprosess til stillingen som daglig leder. Styreleder Bartnes kontaktet advokat Rolf Christensen med spørsmål omkring ansettelse av ny daglig leder fra tidlig høst Etter å ha redegjort for Skjelstads permisjon og usikkerhet om han kom tilbake etter valget samt vanskeligheter med å rekruttere daglig leder i vikarstilling står det følgende i henvendelsen til advokaten: «Vi har derfor et sterkt ønske om å ansette ny leder i fast stilling. Kan vi derfor, og innenfor loven, tilby ham stilling men ikke som daglig leder om han kommer tílbake?» Advokaten svarer samme dag: «Min vurdering er derfor at Skjelstad kan motsette seg at hans avtale/lovfestede rett til permisjon settes til side. Det er derimot intet til hinder for å ta dette opp med ham og tilby han en annen stilling når han kommer tilbake. Dersom dette aksepteres av Skjelstad er jo saken løst. Dersom dere ikke kommer til enighet, kan Skjelstad fastholde sitt krav på stilling som daglig leder ved utløp av permisjonstiden». Bartnes forteller i intervju med revisor at man i styret var kjent med at det er vanskelig å finne gode ledere til vekstbedrifter i regionen. Styrets konklusjon fra dette var at man hos en daglig leder vektla tre ting; 1. Daglig leder skal tilfredsstille alle generelle krav til en daglig leder, og må kunne lede en bedrift. 2. Daglig leder må kunne alle regler i NAV som gjelder vekstbedrifter. Reglene er svært spesifikke, og det er derfor viktig å ha en leder som har kjennskap til disse. 3. Menneskelig kompetanse: Daglig leder må kunne forholde seg til den typen ansatte man har i J ekta. I forbindelse med rekruttering av daglig leder etter Krogstads oppsigelse, fortalte Bartnes at det var viktig den nye daglige lederen også måtte ha hotellkompetanse. Ifølge Bartnes var Haug den eneste søkeren med erfaring fra hotell-ledelse. Styret fikk i sak 15/ orientering om «søkerliste vedr daglig leder». Ny daglig leder ble ansatt av et enstemmig styre (sak 20/ 15). Det framgår av innkalling til styremøte at det var ni søkere til stillingen, hvorav fem var blitt intervjuet. Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 10

25 K0mRev Trøndelag IKS Det var styreleder og daglig leder som gjennomførte intervjuene, og ansettelsen skjedde i henhold til styreleders innstilling. Ny daglig leder tiltrådte Styrets håndtering av situasjonen med to daglige ledere Hendelsesforløp fram til rettstvist Bjørn Skjelstad meddelte styret i brev av at han ved permisjonstidens utløp ville komme tilbake til stillingen som daglig leder i Jekta AS Det kunne synes uklart når permisjonstiden faktisk utløp fordi det som tidligere omtalt var gitt to ulike svar på perrnisjonssøknaden, men det framgår av et notat datert at styret legger til grunn at permisjon er innvilget til I Jekta AS sine styreprotokoller for 2015 framgår det ikke noe som tyder på at henvendelsen fra Skjelstad om gjeninntreden i selskapet ble behandlet i styret. Styret benyttet kommunens advokat Rolf Christensen som rådgiver i arbeidet med å finne en løsning på situasjonen med to daglige ledere og i forbindelse med etterfølgende søksmål ble det gjennomført et drøftingsmøte etter arbeidsmiljølovens 15-1 der intensjonen var forhandlinger og tilbud om armen stilling i bedriften. Følgende var til stede: Styreleder Erik Bartnes, advokat Rolf Christensen, Bjøm Skjelstad, rådgiver Jarle Øra. Partene kom ikke til enighet. Styret behandlet i sak 3/16 sak om avklaring av stilling som daglig leder i J ekta AS per Selskapet var på dette tidspunkt í en situasjon der man hadde to daglige ledere. Styret drøftet her spørsmål om oppsigelse av Bjørn Skjelstad fra hans stilling som daglig leder i Jekta AS, og vedtok å meddele Skjelstad oppsigelse fra stillingen. I forbindelse med denne saken har det i ettertid blitt reist spørsmål om man med hjemmel i arbeidsmiljøloven kunne ha forsøkt en endringsoppsigelse til den daglige leder som ble vurdert som minst kvalifisert til stillingen. Advokat Christiansen skriver i epost av at det ikke er en særskilt hj emmel for «endringsoppsigelse» siden dette bare er et navn på ordinær oppsigelse i forening med tilbud om ny stilling. I dette tilfellet ble ikke overgang til ny stilling akseptert (se nedenfor). Skjelstad får lønn fra Jekta AS fra ble det avholdt forhandlingsmøte etter arbeidsmiljøloven 17-3 mellom Skjelstad og J ekta AS. Skjelstad varslet søksmål med påstand om usaklig oppsigelse. Saken ble bragt inn for rettsapparatet og Inn-Trøndelag Tingrett berammet hovedforhandlinger til Styret behandlet også sak om «avklaring av stilling som daglig leder i Jekta AS pr ] 6» (sak ll/ 16). I vedtaket heter det at styret opprettholder sitt Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS ll

26 KomRev Trøndelag IKS vedtak av , og henstiller til Skjelstad om på nytt å vurdere tilbudet om fast stilling som leder for marked og utvikling slik det ble lagt fram i forhandlingsmøte Det går også fram av vedtaket at styret ønsker en minnelig løsning med Skjelstad og at styret er innstilt på å drøfte innholdet i stillingen og vilkårene. Skjelstad forteller i intervju med revisor at han hadde blitt tilbudt en armen stilling i Jekta, men at denne ikke var aktuell for han. Dette på grunn av at Jekta hadde blitt omorganisert mange ganger, og at den eneste stillingen som vil være trygg fra en omorganisering nettopp er daglig leder-stillingen. Skjelstad mener at å godta en annen stilling i Jekta ville være det samme som å bli oppsagt. Styret behandlet sak 20/16 sak vedrørende avklaring av tidligere daglig leders permisjon. Av møteinnkallingen framgår det at det skulle gis en orientering om hvordan styrevedtaket fra var fulgt opp. Protokollen viser at styret tar til etterretning at Skjelstad ikke har akseptert tilbud om stilling som leder for Marked og Utvikling i J ekta AS. Videre heter det at dersom Skjelstad tar ut søksmål mot selskapet, legges det ned «subsidiær påstand om at Skjelstad uansett må fratre stillingen som daglig leder mot erstatning fastsatt av retten jfr. Arb.m.l annet ledd. Jekta AS ønsker primært en minnelig løsning i saken og vil derfor også samtykke i rettsmekling for Tingretten». Generalforsamlingen valgte nytt styre, og rådmann Jacob Br. Almlid ble valgt til styreleder. Styret drøftet (sak 37/16) rettstvist med Bjørn Skjelstad. J ekta AS er stevnet av Skjelstad, og et utvalg dokumenter ble utlevert og kommentert. Styret fattet enstemmig vedtak om å gjennomføre møte med selskapets advokat Christiansen for å drøfte alternative løsninger på rettstvisten. Styret ble (sak 43/16) orientert om saken fra et juridisk ståsted, og drøftet saken. Videre nedsatte styret et forhandlingsutvalg bestående av leder og nestleder. Utvalget skulle gjennomføre drøftinger med Lisa M. Haug og Bjøm Skjelstad i henhold til styrets rammer. ` Utvalget gjennomførte drøftingsmøte med Lisa M. Haug Hun opplyste i dette møtet at hun først fikk kjennskap til at Skjelstad hadde et ansettelsesforhold til Jekta AS noen uker etter at hun hadde tiltrådt stillingen som daglig leder. Styret oppfattet Haug som konstruktiv i møtet, og det ble avtalt et nytt møte Drøftingsmøte med Bjøm Skjelstad ble gjennomført Styret lyktes i utgangspunktet ikke i å finne fram til frivillige løsninger. Arbeidet med minnelig løsning ble videreført etter møtet, og dette arbeidet hadde som formål å føre til et forlik i saken mellom Skjelstad og Jekta AS og at søksmålet ble trukket. Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i J ekta AS 12

27 KomRev Trøndelag IKS Styret vedtok sin strategi og rammer for den videre håndtering av saken i sak 51/16. Flere alternativer ble drøftet. Mulig kapitaltilførsel og konkurs var også tema som ble berørt. Styret hadde daglig leder-saken i J ekta AS på sakskartet, men vedtaki saken framgår ikke av protokollen. Etter flere forhandlingsrunder oppnådde Jekta AS en frivillig løsning med Lisa M. Haug. Løsningen innebærer at Haug fratrer som daglig leder og går over i en annen stilling i selskapet. Vilkårene for løsningen er innarbeidet i avtale. Den frivillige løsningen med Haug ga muligheter for et forlik mellom selskapet og Bjørn Skjelstad. Skjelstad aksepterte tilbud om forlik , men framsatte krav om økonomisk kompensasjon i form av økt lønn, etterbetaling av lønn samt oppreisningserstatning. J ekta AS sitt styre avslo dette kravet på bakgrunn av selskapets økonomiske situasjon, og det ble gjennomført rettsmekling Det ble inngått bindende rettsforlik hvor selskapet fikk gjennomslag for sine krav og standpunkter. Bjøm R. Skjelstad gjeninntrådte som daglig leder i Jekta AS fra Styrets vurderinger Tidligere styreleder Bjømar Skjevik fortalte at eventuell problematikk rundt fast ansettelse av Endre Skjervø ikke var tema, verken i annonsering, ansettelse eller i avtale med Skjervø. l flere e-postutvekslinger revisjonen har fått tilgang til, går det fram at styret i J ekta AS v/bartnes mente at fast ansettelse var avgjørende for å kunne rekruttere god nok kompetanse inn i selskapets ledelse, og sikre videre stabil drift av selskapet. Dette veide tyngre enn de utfordringer som kunne komme som følge av fast ansettelse og to daglige ledere. Tidligere styreleder Bartnes forteller i intervju at det var viktige hensyn å ta i forhold til kommuneloven, aksjeloven, arbeidsmiljøloven osv., som ble klargjort av juridisk rådgiver for styret. Styret måtte denned foreta en avveining innenfor disse rammene hvor hovedmålet var å finne en kvalifisert daglig leder. Det er som tidligere nevnt en forskjell i permisjonspapirene med tanke på formuleringene «permisjon fra stillingen som daglig leder» og «permisjonfia arbeid». I forbindelse med daglig leder Krogstads oppsigelse våren 2015, tok styreleder Bartnes i april 2015 kontakt med advokat for å undersøke muligheten for å ansette Skjelstad i en annen stilling dersom han skulle komme tilbake. Som tidligere omtalt var tilbakemeldingen fra advokaten tydelig på at Skjelstad ville ha krav på å få sin stilling tilbake etter endt permisjon. Det er ikke protokollført at styret har fått orientering om eller har vurdert dette. Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 13

28 KomRev Trøndelag IKS I saksframlegg til kommunestyret om kapitalforhøyelse , vises det til at styreleder Bartnes har orientert eier om begrunnelsen til faste ansettelser. Årsaken til faste ansettelser presenteres her; det var avgjørende for å rekruttere god nok kompetanse inni selskapets ledelse. Videre står det at dette ble vurdert til å være det beste for selskapet, og styret ønsket følgelig ikke å spekulere i om Skjelstad lå an til å tape vervet som ordfører ved høstens valg, noe som ville bety at selskapet satt med to daglige ledere ni måneder senere. I saksframlegget står også «Styrelederen uttrykte videre at de har vært bevisst sine valg og at dette kunne medføre at selskapet hadde 2 daglige ledere som hadde et likeverdig krav på å stå i stillingen. Hensynet til å rekruttere god kompetanse og sikre videre stabil drift av selskapet veide tyngre for styret.» I et drøftingsmøte mellom Bjørn Skjelstad og styret i Jekta v/ Jacob Almlid og Ola Folladal ( ) refererte Skjelstad til en samtale med tidligere styreleder Bartnes i juli/august 2015, hvor Skjelstad anbefalte styret å avvente kommunevalget og resultatet fra dette før man ansatte en ny daglig leder. Skjelstad påpeker til revisor at da han meldte sin tilbakekomst til Jekta etter valget i 2015, var Haug fortsatt i sin prøveperiode. Bjøm Skjelstad forteller i intervju med revisor om et møte med Bartnes i slutten av april 2015, der tema blant annet var Skjelstads permisjon. Dette var før den nye daglig leder-stillingen skulle utlyses. Skjelstad sa til Bartnes at han sto på sitt permisjonsgrunnlag, selv om Skjelstad også hadde stilt til gjenvalg. Skjelstad fortalte at han hadde god dialog med Bartnes. Han hadde sagt til Bartnes at dersom Bartnes ønsket råd, ville det rådet være å få Krogstad til å fortsette litt lenger. Kort tid før ny daglig leder Haug startet i august, ønsket Bartnes, ifølge Skjelstad, et kort møte med Skjelstad. Skjelstad sto her på sitt permisjonsgrunnlag, og gav råd om å konstituere noen frem til 11. september, da valgresultatet ville være klart. I september ble det klart at Skjelstad ikke skulle fortsette i sitt verv som ordfører, og han gav Jekta beskjed om at ville komme tilbake etter avsluttet permisjon. Bartnes kan på sin side ikke bekrefte at en slik samtale har funnet sted. Jekta AS og det nye styret (etter ordinær generalforsamling ) befinner seg i en situasjon der virksomheten har to daglige ledere. Dette skjer fordi selskapet sommeren 2015 rekrutterte ny daglig leder i fast stilling, mens sittende daglig leder er innvilget permisjon fra sin stilling for å tiltre vervet som ordfører. 2.4 Oppsummering og revisors kommentarer Bjøm Skjelstad ble valgt til ordfører i 2011, og gikk ut i permisjon fra sin stilling i Jekta AS. Det foreligger to permisjonsdokumenter, på grunn av at Skjelstad ønsket å få permisjonen på et standardisert skjema i stedet for vanlig svarbrev. Tidligere Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 14

29 KomRev Trøndelag IKS styreleder Bjømar Skjevik forteller at begge versjonene ble liggende i arkivet. Dette skapte usikkerhet rundt perrnisjonens lengde og om Skjelstad hadde rett til å komme tilbake til stillingen som daglig leder, eller kun tilbake til arbeid i Jekta. Pennisjonssøknaden er ikke behandlet i styret. Ifølge advokat Christensen svekker ikke uklarhetene rundt behandling av perrnisjonssøknaden Skjelstad sin rett til å komme tilbake. Det har vært tre faste ansatte daglige ledere i Skjelstads permisjonsperiode. 1. Endre Skjervø ansettes fast som første daglig leder i perrnisjonsperioden. Tidligere styreleder Bjømar Skjevik fortalte at spørsmålet om fast ansettelse ikke var tema. Revisor vil påpeke at dersom Skjervø ikke hadde sagt opp, ville Jekta AS vært i samme situasjon i 2015 med to daglige ledere. 2. Bertha Marie Krogstad konstitueres som daglig leder. Konstitueringen går etter hvert over til å bli en fast ansettelse med en gjensidig forståelse av at ansettelsen skulle vare til ny daglig leder var på plass. Krogstad slutter Styret ser her ut til å ha hatt et bevisst forhold til at oppdraget var midlertidig. 3. Lisa Monika Haug ansettes fra som den siste daglige lederen i permisjonsperioden. Styret hadde i forkant mottatt betenkning fra jurist om at Skjelstad ville ha krav på å komme tilbake til sin stilling som daglig leder. Ifølge Skjelstad hadde han gitt signaler om at det ville være uklokt å ansette noen så kort tid før valget. Styret besluttet at det var til det beste for bedriften å ansette Haug i fast stilling. Haug startet i jobben , kort tid før kommunevalget i 2015 hvor man ville få klarhet i om Skjelstad kom tilbake til sin stilling eller ikke. Haug opplyste i drøftingsmøte i 2016 at hun ved ansettelsen ikke hadde kjennskap til at selskapet hadde en daglig leder i perrnisjon. Styret valgte ved denne ansettelsen å se bort fra juristens betenkning og signaler fra leder i pennisj on, og vektla viktigheten av rett kompetanse og daglig leder i fast stilling. Etter å ha gjennomført drøftingsmøte med Skjelstad i januar 2016 der han blant annet ble tilbudt alternative oppgaver i Jekta, men uten at det ble funnet noen løsning, bestemte styret â avskjedige Skjelstad. Advokat Christensen opplyste styret om at en oppsigelse av Skjelstad aldri ville være saklig, selv om det samtidig ble fremsatt tilbud om ny stilling. Aksjeloven har ingen bestemmelser som regulerer adgangen til å ansette ny daglig leder for en periode hvor ordinær daglig leder har perrnisjon. Det er selskapets styre som ansetter daglig leder, l J Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i J ekta AS 15

30 KomRev Trøndelag IKS og ifølge advokaten fast stilling i pennisjonsperioden. tar styret en betydelig risiko dersom det ansettes ny daglig leder i Etter flere forhandlingsrunder kom det nye styret, ledet av Jacob Br. Almlid, til en minnelig løsning med Haug og hun blir nestleder i selskapet. Dette legger til rette for at styret og Bjørn Skjelstad løser sin rettstvist i forlik, og Bjøm Skjelstad blir daglig leder i Jekta fra sommeren Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 16

31 KomRev Trøndelag IKS 3. DIALOG MELLOM STYRET OG EIER 3.1 Eierrepresentant Det er ordfører som representerer kommunen i generalforsamling, representantskap og årsmøter i selskaper der kommunen har eierinteresser. Eierrepresentanten skal forholde seg til vedtak og signaler fra formannskap og kommunestyre. Dette går fram av Eierskapsmelding for Verran kommune punkt 4.4. Oversikt over eierrepresentanter i Jekta AS er presentert i kapittel 2.1. I perioden da Bjøm Skjelstad var ordfører var det varaordfører som representerte kommunen som eier. I Verran kommunes prinsipper for god eierstyring punkt 10 heter det at kommunen er representert ved ordfører og rådmann, eller en annen representant ved fullmakt på selskapenes generalforsamlinger. Disse er også kommunens representanter i alle sammenhenger der rollen som eier er aktuelle. I intervju med revisor forteller ordfører Lindstrøm at det i alle selskaper er praksis at det er ordfører som representerer eier. 3.2 Eierstrategi Eierskapspolitikk defineres som de overordnede premisser som kommunen legger til grunn for forvaltning av sine selskaper og eierandeler (altså de krav som kommunen setter til seg selv som eier). Eierstrategi er de prioriteringer, tiltak og resultatkrav kommunen har overfor det enkelte selskap for å sikre at selskapet ivaretar de målsettinger som eierne har satt. I eierskapsmeldingen for Verran kommune fra 2013 presenteres ti prinsipper for god eierstyring. Det er særlig to overordnede hensyn som ligger til grunn for utformingen av prinsippene. De skal bidra til økt verdiskapning av kommunens eierskap og bidra til å synliggjøre at Verran kommune legger vekt på alle aksjonærers rettigheter. Prinsippene er gjengitt i vedlegg 3. Eierskapsmeldingen har som formål å etablere en totaloversikt over kommunens eierskap, både når det gjelder selskaper, eiendommer og arealer. Videre heter det at «Gjennom en eierskapsmelding kan kommunen gi mer overordnede styringssignaler til selskapsstyrene, f. eks. politiske målsettinger knyttet til miljø, likestilling, etikk osv.» og at «det betyr også at en i kommunen bør forsøke å skille mellom det som er kommunens eierskapspolitikk og det som er kommunens eierstrategi». Det ble i 2013 utarbeidet en egen eierstrategi for J ekta. Her heter det at «Gjennom sitt eierskap gir eier klare mål for selskapet, og styret er ansvarl ig for å realisere målene». Det er gitt generelle eiersignaler om samfunnsansvar, miljø, etikk, korrupsjon og meroffentlighet. Videre gis det eiersignaler om at: 0 Kommunen ska] være en aktiv eier. 0 Eier ønsker å legge til rett for større forutsigbarhet for bedriften. 0 Samarbeidet mellom eier og selskap bør styrkes. Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i J ekta AS 17

32 KomRev Trøndelag IKS 0 Eier ønsker at Jekta AS skal bidra til at mennesker skal gis muligheter gjennom gode kvalitative tiltak som gir muligheter for sysselsetting og deltakelse i det ordinære arbeidslivet. 0 Eier ønsker at Jekta AS skal være et naturlig verktøy for å hindre at brukere mottar passive ytelser gjennom NAV. 0 Eier ønsker at flest mulig av tiltakene som iverksettes skal knyttes til det ordinære arbeidsmarkedet eller at tiltakene skal være så nært det ordinære arbeidsmarkedet som mulig. 0 Eier ønsker økt fokus og måloppnåelse ift. gjennomstrømming. 0 Jekta AS må i større grad enn tidligere hente sine inntekter gjennom å levere tj enester til det private marked. 0 Jekta AS skal være aktiv i forhold til samarbeid med lignende bedrifter i regionen. 0 Styret skal være kjennetegnet av kompetanse og erfaring, og kravet om kvinneandel skal overholdes. 0 Styret bør utvides med et medlem. Et søk i kommunens arkivsystem viser at eierskapsmeldinger ikke er politisk behandlet etter Generalforsamling I henhold til selskapets vedtekters skal ordinær generalforsamling avholdes hvert år innen utgangen av april. I aksjeselskap utgjør eierne generalforsamlingen; i Jekta AS sitt tilfelle betyr det at det er kommunens eierrepresentant som utgjør generalforsamlingen. I henhold til aksj eloven er arbeidsdelingen i et aksj eselskap slik at generalforsamlingen velger styre, mens styret tilsetter daglig leder dersom ikke annet er bestemt i selskapets vedtekter. Slik bestemmelse er ikke tatt inn i vedtektene for J ekta AS Ordinær generalforsamling ble avholdt Her møtte varaordfører André N. Skjelstad som eiers representant med fullmakt fra ordfører. Rådmann i Verran kommune møtte også. Protokollen viser at det er behandlet ordinære og lovpålagte sakeró. Årsmeldingen 2012 berører ikke spørsmål om daglig leder ut over at virksomhetens organisasjonskart presenteres. Det gamle styret byttes ut, og det velges helt nytt styre med Erik Bartnes som leder. Det ble avholdt ekstraordinær generalforsamling i Jekta AS Ut over formelle saker ble det behandlet sak om utvidelse av aksjekapital. Varaordfører André N. Skjelstad møtte som eiers representant. Aksjekapitalen ble vedtatt utvidet fra kr 5 Vedtekter Jekta AS 9. 6 Herunder redegjørelse i hht asl 3-8 jfr 2-9 Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 18

33 KomRev Trøndelag IKS ,- til kr l ,- og tegning av aksjer ble foretatt i møtet. Ny aksjekapital var øremerket investeringer i et utviklingsprosjekt i Matkroken slik styret i selskapet planla, og slik det framgår av styreprotokoll av Ordinær generalforsamling ble avholdt Varaordfører Torgeir Skevik møtte som eiers representant. Protokollen viser at ordinære og lovpålagte saker ble behandlet. Det ble avholdt ekstraordinær generalforsamling med bakgrunn i vedtak i formannskapet. Torgeir Skevik møtte som eierrepresentant. Det ble gjennomført nytt valg til styret Generalforsamling ble avholdt Som eierrepresentant møtte varaordfører Torgeir Skevik. Protokollen viser at ordinære og lovpålagte saker ble behandlet. Årsberetning for 2014 berører ikke forhold omkring daglig leder, men presenterer styret og ledelse. Ordinær generalforsamling for 2015 ble avholdt og av protokollen framgår det at det er ordinære og lovpålagte saker som er behandlet. Som eierrepresentant møtte ordfører Anders Lindstrøm. Av selskapets årsmelding for 2015 framgår det at generalforsamlingen er orientert om at det er foretatt valg av ansattrepresentant på allmøte Rådmann Jacob B. Almlid ble valgt til styreleder. I Jekta AS årsberetning for 2015 nevnes følgende: «Imidlertid må styret opplyse om at tidligere daglig leder ikke har akseptert tilbud om stilling som leder for Marked og utvikling i Jekta AS. Det har derimot blitt tatt ut søksmål for Tingretten med sikte på å bli gjeninnsatt i stillingen som daglig leder. Bedriften må derfor påregne kostnader til lønn til situasjonen er avklart og mulig erstatning er fastsatt av retten. Det var videre styrets plan at tidligere daglig leder skulle videreføre arbeidet med å etablere en vaskeribedrift i Jekta AS sin regning. En må nå søke andre til å arbeide med den saken.» Skevik sier at det ikke var hans rolle som eierrepresentant å gi råd til styret med tanke på ansettelse av daglig leder i 2015, men påpeker at det likevel ble reflektert rundt dette på generalforsamlingen i Skevik tok her opp at han syntes det var merkelig å ansette daglig leder fast, siden det gikk mot nyvalg av kommunestyre høsten Dette ble, ifølge Skevik, tatt opp muntlig på generalforsamling, og står ikke i protokollen. Skevik ser i ettertid at det er uheldig at dette ikke er protokollert. På den andre siden understreker Skevik at generalforsamlingen ikke har noe med ansettelse av daglig leder å gjøre, og at det slik sett var uproblematisk at dette ikke ble Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 19

34 KomRev Trøndelag IKS protokollert. Da saken kom opp på kommunestyrets møte , svarte Skevik at han hadde tatt opp på begge generalforsamlingene (2014 og 2015) at man ikke burde ansette noen fast i stillingen som daglig leder. Ifølge Skevik var det styreleder som brakte spørsmålet om daglig leder opp på begge generalforsamlingene. Styreleder hadde gitt uttrykk for at man ikke klarte å finne gode kandidater uten å tilby fast stilling, samt at man oppfattet signaler fra Skjelstad om at han ikke ville komme tilbake Ordinær generalforsamling ble avholdt Rådmann Jacob Br. Almlid ble valgt til styreleder. Det ble avholdt ekstraordinær generalforsamling Her ble det fattet vedtak om å be om forhandlinger med Stas AS og Steinkjer kommune med sikte på sammenslåing av de to vekstbedrifiene. Som eierrepresentant møtte ordfører Anders Lindstrøm. Eier er innstilt på å sikre tilstrekkelig likviditet i selskapet i perioden fram til eventuell sammenslåing finner sted og vil om nødvendig gå inn med kapital i det sammenslåtte selskapet7. Det går ikke fram av protokollene fra generalforsamlingene at ansettelse av daglig leder har vært tema verken når det gjelder ansettelsen av ny daglig leder sommeren 2015, eller de forutgående ansettelsene. 3.4 Kommunikasjon mellom styret og eier Eiermøter Anbefaling 6 i KS' anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll gir føringer for eiennøter. Her anbefaler KS at det jevnlig gjennomføres eiermøter for å bidra til god eierstyring og kommunikasjon med selskapet. Et eiermøte er et møte mellom representanter fra kommunen som eier, styret og daglig leder for selskapet. Eierstrategi for Jekta AS fra 2013 slår fast at «Samarbeidet mellom eier og selskapet bør styrkes gjennom å formalísere faste møter. Det skal derfor gjennomføres to møter per år mellom formannskapet, daglig leder og styreleder. I tillegg skal det avholdes dialog/-arbeidsmøte mellom kommunestyret og bedriften i løpet av det første året etter kommunestyrevalget». I eiermøtet orienterte varaordfører André N. Skjelstad og rådmann Jacob Br. Almlid om eiermelding og eierstrategi. Uten at det utdypes nærmere viser protokollen at man diskuterte andre saker mellom styre/daglig leder og eier/administrasjon. I samme møte ble det behandlet sak om oppfølging av sak 6 fra generalforsamlingen Denne saken omhandler overdragelse av bil fra daglig leder Endre Skjervø til Jekta AS, og videre daglig leders betingelser inklusive bilordning. Det framgår av 7 Vedtak i kommunestyremøte , sak 46/16 Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 20

35 KomRev Trøndelag IKS saksdokumentene at eier gir signaler om sitt syn på holdninger og arbeidsvilkår kommunen ønsker skal være gjeldende i kommunale selskaper. Revisor har ikke fått dokumentasjon på at det har blitt gjennomført eierrnøter i perioden juli 2013 til april Anders Lindstrøm var i intervju med revisor usikker på om eierrnøter har vært vanlig før hans tid som representant. Tidligere eierrepresentant Torgeir Skevik mener at Verran kommune ikke har vært en aktiv eier i forhold til kravene om politisk styring/eierskap fordi det, slik han husker, ikke har vært oppfølging med to årlige faste drøftinger i formannskapet i tråd med eierstrategien. Skevik fortalte videre at han tok initiativ til at Jekta AS skulle orientere eier, og dette skjedde på minst ett kommunestyremøte. Det ble gjennomført eiermøte med Jekta AS i forbindelse med formannskapets møte samme dag. Det framgår av møteprotokollen at nestleder i styret i J ekta AS, Ola Folladal, tiltrådte møtet. Det ble, ifølge Anders Lindstrøm, opplyst at det var dialog med Haug og Skjelstad om mulige løsninger og at styret ba om signaler fra eier i den forbindelse. Det ble også, for første gang, gitt opplysninger om at likviditeten var så anstrengt at det ville bli et stort problem for selskapet allerede før ferien. Det finnes ifølge Lindstrøm ikke noe skriftlig fra dette møtet. Ifølge saksframlegg til kommunestyret i sak 46/16 orienterte styret her om situasjonen, utfordringene og de økonomiske konsekvensene selskapet opplevde. I forbindelse med formannskapsmøte ble det gjennomført et lukket eiennøte. Eiermøtet drøftet følgende: 0 Skisse til løsning i saken vedrørende daglig leder 0 Konsekvenser basert på løsning 0 Styrets foreløpige konklusjon 0 Vegen videre 0 Dialog Det framgår også at styret i møtet ba om eiers synspunkter på samt evne til å foreta en kapitaltilførsel. Det framgår at dersom eier ikke ønsker å gjennomføre en kapitaltilførsel, vil styret måtte begjære selskapet tatt under konkursbehandling I kommunestyrets sak 46/16 heter det at «eier har gjennom disse møtene gitt følgende signaler: 1. Styret må jobbe videre med å finne en minnelig løsning med en av partene. Eierne ønsker ikke at saken havner i retten Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS i 21

36 KomRev Trøndelag IKS 2. Det uttrykkes vilje til å tilføre selskapet kapital med bakgrunn i framlagte skisse til løsning>> Styreleder Almlid fortalte at man forsøker å skriftliggjøre dialogen mellom styret og eier. Det har vært ett eiermøte etter sommerferien 2016, og dette foreligger det referat fra Annen kommunikasjon mellom eier og styret i Jekta AS Tidligere styreleder Bjømar Skjevik forteller at styret i Jekta AS selvsagt orienterte eier om at Skjervø var ansatt som ny leder i J ekta. Dette mener han foregikk muntlig, da ansettelsen var styrets ansvar, og avtalen derfor ikke ble framlagt for eieren. I saksframlegg til kommunestyret går det fram at styreleder Bartnes i orientering til eier har begrunnet valget med faste ansettelser. Styret mente dette var avgjørende for å kunne rekruttere god nok kompetanse inn i selskapets ledelse og at dette ble vurdert å være det beste for selskapet. Da vi ikke har mottatt svar fra Andre N. Skjelstad har vi ikke annen informasjon eventuell kontakt mellom eier og J ekta AS i perioden om Eierrepresentant fra (Torgeir Skevik) sier at det var lite uformell kontakt med styreleder i hans periode som eierrepresentant. Kontakten dem imellom skjedde på generalforsamlinger. Han erindrer at styreleder ved to anledninger tok kontakt med ham for å diskutere videre strategier for Jekta AS, men han husker ikke når dette skjedde. Skevik fortalte at han har ikke oppfattet at det var stemning blant eierne for å avsette styret, og at hvem som helst av politikeme kunne tatt opp dette som sak. Skevik innrømmer at han som eierrepresentant har en fremskutt rolle i forhold til å ta et slikt initiativ og at det kanskje også skulle vært gjort, men påpekte at det i så fall må betraktes som etterpåklokskap. Skevik forteller i intervju med revisor at det ikke var drøftinger før kommunevalget i 2015 mellom styret og eierrepresentant angående eventuell oppsigelse av Skjelstad. Skevik forteller at han i utgangspunktet ikke var bekymret for at det skulle bli en konflikt, da han hadde oppfattet styreleder Bartnes slik at Skjelstad hadde gitt beskjed til styreleder om at han ikke kom tilbake til stillingen. Dagens eierrepresentant (Lindstrøm) sier at daværende styreleder Bartnes muntlig informerte om situasjonen med to daglige ledere i formannskapsmøte (framgår av møteprotokoll). I formannskapets møte ble det gjennomført en orientering om J ekta AS for lukkede dører. Ordfører Lindstrøm sier at muntlig informasjon og møter som er avholdt så lenge han har vært eiers representant ikke har dreid seg om ansettelse av daglig leder i J ekta AS, men om konsekvensene av ansettelsene. Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 22

37 KomRev Trøndelag IKS Lindstrøm forteller at han i månedsskiftet januar/februar 2016 hadde samtaler med Bartnes, hvor Bartnes sa at han skulle ordne opp i <<saken». I månedsskiftet februar/mars gav Bartnes antydninger om at han skulle trekke seg fra styret. Med bakgrunn i dette vurderte ikke Lindstrøm å kaste styret. Det fremsto slik at styret uansett ville bli skiftet ut ved generalforsamling i april, og det ville derfor ikke vært hensiktsmessig å kaste styret i mars. Lindstrøm skriver i saksframlegg til kommunestyret sak 46/ «Spørsmålet er om denne saken burde reist en vurdering om å kaste det gamle styret. Eiers representant har ikke vurdert å gå til dette skrittet hovedsakelig med bakgrunn i de positive resultater styret har levert i nevnte periode og at eiers representant har hatt tillit til at styret har hatt bedriftens beste som bakgrunn for sin begrunnelse for faste ansettelser av daglige ledere» I saksframlegget skriver Lindstrøm også at «Det er grunn til å hevde at styret generelt har gjort en utmerket jobb siste 4 år og fått økonomisk trygghet inn i driften». Jekta AS ber i brev av til Verran kommune om en kapitaltilførsel fra eier. Behovet for kapitaltilførsel begrunnes med påkrevd oppfølging av rettsforlik av mellom J ekta AS og Bjøm Skjelstad. Kommunestyret behandlet forespørselen i sak 46/ I saksframlegget til saken skriver eierrepresentanten (ordfører) at styret har gjort en utmerket jobb de siste fire år. Videre pekes det på at eierrepresentanten ikke har vurdert å kaste det gamle styret (ledet av Bartnes). Dette begrunnes med de positive resultater styret har levert. Samtidig har eierrepresentanten hatt tillit til at styret har hatt bedriftens beste som fokuss. Kommunestyret beklager i sitt vedtak sterkt at tidligere styrer gjorde vedtak om fast ansettelse av ny daglig leder i Jekta AS. Her viser også kommunestyret til at generalforsamlingen ved tre anledninger9 burde ha grepet inn overfor styret og påpekt konsekvensene av å operere med to daglige ledere. Det påpekes også at unnfallenheten som her er vist, ikke er god eierstyring. Kommunestyret var også samstemte i at den vanskelige økonomiske situasjonen kunne vært unngått dersom styret i Jekta AS hadde håndtert saken på en annen og bedre mite ). Eierrepresentanten ble kontaktet av styreleder via telefon. Styreleder ønsket et signal fra eier omkring pågående rettsmekling med Bjøm Skjelstad. Rettsmeklingen ble gjennomført samme dag. 3 Saksframleggz Kapitalforhøyelse Jekta AS 9 Det går ikke klart fram hvilke 3 anledninger det er snakk om; dagens styreleder antar at det kan være i forbindelse med de tre ansettelsene 1 Kommunestyreprotokoll Verran kommune Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 23

38 KomRev Trøndelag IKS 3.5 Roller Rådmann og styreleder I ordinær generalforsamling velges Jacob Br. Almlid til styremedlem i J ekta AS sendte ordfører Frank Christiansen brev til daglig leder Bjørn Skjelstad, med kopi til Almlid. Her viste Christiansen til endringer i Forvaltningsloven 6 l-e som ville tre i kraft , hvor det innføres skjerpede regler om inhabilitet for offentlige tjenestemenn og folkevalgte som også er leder eller medlem av styre eller bedriftsforsamling i offentlige heleide selskaper. Dette medførte at det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling hvor Almlid gikk ut av styret og det ble valgt et nytt styremedlem. Rådmannen i Verran kommune ble , ved ordinær generalforsamling, valgt til styreleder i J ekta AS. Valget av rådmannen som styreleder i Jekta AS begrunnes med selskapets situasjon, og et mål om å finne en ny styreleder etter at saken rundt ansettelse av to daglige ledere har lagt seg. I brev datert forespør styret i Jekta AS Verran kommune om tilførsel av kapital, på grunn av utgifter i forbindelse med saken rundt daglig leder. I dette dokumentet presenteres det forrige styret ( ) og det nåværende styret (2016 9). Her understrekes det at styreleder i Jekta AS også er kommunens (eiers) rådmann, noe som medfører at det oppstår et habilitetsspørsmål på begge sider av saken. Rådmannen/styreleder presenterte selv et notat til styret i Jekta AS i etterkant av valget av nytt styre Her var rådmann/styreleder tydelig på at rolleblandingen skaper en rekke dilemmaer. Han presiserte også at vervet ikke var et oppdrag han ønsket, men at vervet ble akseptert med bakgrunn i at det bare er for en periode. Det står i saksframlegg til kommunestyresak 46/16: «Almlid ble valgt til styreleder med tanke på at selskapet får en annen styreleder så snart aktuell sak er oppgjort. Det legges opp til at ny styreleder velges i ekstraordinær generalforsamling så snart som mulig etter fierien». Rådmann/styreleder påpekte at han sammen med styret må ha stor bevissthet rundt hans habilitet. Han presiserte også at han som styreleder ikke har noe bundet mandat fra eier i denne saken eller i andre saker, og at det nye styret må handle på fritt grunnlag. Ordfører Lindstrøm forteller at han ønsket å overholde overenskomsten med rådmannen om et kortvarig verv som styreleder, og at han derfor spurte forrnarmskapet om forslag til ny kandidat som styreleder. Rådmannen reagerte ikke på dette i møtet, men sa i ettertid at han var overrasket over at beskjeden kom, da han hadde sett for seg å fortsette. Lindstrøm hadde ikke fått dette inntrykket tidligere, men han aksepterte rådmannens ønske om å fortsette og orienterte formannskapet om dette i neste møte. Notat til styret i Jekta AS, Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 24

39 KomRev Trøndelag IKS Almlid forteller at han er informert om at det ikke har vært lett å finne nye kandidater til styreledervervet. Jekta AS har fått i oppdrag å innlede et arbeid med fusjon med selskapet STAS AS på Steinkjer. Almlid oppfattet situasjonen slik at man har landet på at det ikke er hensiktsmessig å finne en styreleder som kan tre inn i vervet for et halvår, men påpekte at det er kommunens eierrepresentant som må svare på dette Styreleder med oppdrag for Jekta AS Bartnes forteller i intervju med revisor at da han ble styreleder, ble han kontaktet av formannskapet som spurte om han ville bli arbeidende styreleder. Bartnes ønsket ikke dette, da han mente det var en uklar rollefordeling. Det ble derfor foreslått at styreleder skulle bistå daglig leder sendte rådmannen et brev til J ekta AS v/ styreleder Erik Bartnes, etter avtale med eierrepresentant André N. Skjelstad. Her fremgår det at eier vil at styreleder gis rom og anledning til å arbeide særskilt med enkeltprosjekter som styret selv anser som nødvendig. For slikt arbeid fakturerer styreleder Jekta AS, etter medgått tid og evt. reise/diettkostnader, pluss sekretær. Ifølge Bartnes behandlet styret i J ekta forespørselen, og det ble enighet om at styreleder skulle arbeide med bestemte temaer og levere sine notater til daglig leder, som vurderte om daglig leder skulle fremme saken på vanlig måte og selv stå ansvarlig for imiholdet. Ut fra de styreprotokoller som revisor har fått tilgang til, ble ikke forespørselen/brevet behandlet på styrets møte i oktober 2013 og heller ikke på senere møter høsten Det framgår imidlertid av styreleder Bartnes brev av at styret 2 uker etter henvendelsen fra eier var samlet til et «styreseminar», hvor en generelt diskuterte rammene for sitt eget arbeid. Forholdet til daglig leder ble klargjort, samtidig som daglig leder kunne be styreleder bistå i daglig leders arbeid i saker hvor styret mente det kunne være ønskelig Tidligere eierrepresentant Torgeir Skevik fortalte i intervju at han hadde uttrykt i generalforsamling at styrelederens engasjement i Jekta var problematisk. Skevik ønsket at dersom Bartnes skulle ta på seg oppdrag, måtte dette fremlegges styret slik at det fantes styrevedtak på Bartnes sine engasjement. Skevik mente det var viktig at dette skulle forankres i styret, og ildce mellom styreleder og daglig leder, da Skevik mener dette er et ujevnt maktforhold. Skevik beskriver dette som et tydelig eiersignal han gav. 3.6 Qppsummering og kommentarer Kommunens eierstyring ved ansettelse av daglig leder Kommunene har forholdsvis stor frihet til å organisere tjenestene slik de ønsker, enten som en del av den kommunale administrasjonen eller skilt ut i egen virksomhet. Når man velger å legge tjenestene til for eksempel et aksjeselskap eller et interkommunalt '2 Dette brevet er en ytterligere redegjørelse i forbindelse med selskapskontroll i Jekta 2016 Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 25

40 KomRev Trøndelag IKS selskap, får det følger for den politiske styringen og kontrollen over selskapet. Kommunestyret har fortsatt et ansvar for det som tilhører kommunens virksomhet, men styringen av selskapene er da underlagt den aktuelle selskapslovgivningen og må følge linjen i de riktige selskapsorganene. I tillegg er det slik at selskapenes ledende organer skal ha stor grad av frihet til å drive virksomheten. Både lovverket og normer for god selskapsstyring setter grenser for hvor mye kommunen som eier kan og bør involvere seg i selskapenes daglige virksomhet". I et aksjeselskap er generalforsamlingen selskapets øverste eierorgan. Gjennom generalforsamlingen, utøver eierne den øverste myndigheten i selskapet. Her kan eieme ennom Vedtekter, instrukser og andre generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder. Det er generalforsamlingen som velger styret. Selskapet ledes av styret og daglig leder. Styret har det overordnede ansvaret for at selskapet drives i samsvar med eiemes formål og innenfor rammen av lovverket. Styret har også en viktig funksjon for å sikre strategisk planlegging for selskapet. Daglig leder skal forholde seg til de pålegg og retningslinjer som styret har gitt". Som omtalt tidligere er arbeidsdelingen i et aksjeselskap slik at generalforsamlingen vel ger styre, mens styret tilsetter daglig leder dersom ikke annet er bestemt i selskapets vedtekter. Slik bestemmelse er ikke tatt inn i vedtektene for J ekta AS. Ansettelse av daglig leder er styrets ansvar, og generalforsamlingen skal påse at styret gjørjobben sin i tråd med eier sine uttrykte mål og strategier for selskapetls. Eier styrer formelt selskapet gjennom generalforsamlingen. Det er styret som har foretatt ansettelsene av daglige leder i perioden etter 2011, dette er i tråd med aksjeloven. Eier har mulighet til å avsette styret dersom eier ikke har tillit til styret. Eierrepresentant Torgeir Skevik ble i kommunestyrets vedtak i sak 46/16 kritisert for ikke å ha vært aktiv i forbindelse med ansettelse av daglig leder kort tid før det ville bli avklart om Bjøm Skjelstad ville komme tilbake i sin stilling som daglig leder. Skevik er tydelig på at det forrnelt sett ikke er generalforsamlingens oppgave å ansette daglig leder. Han sier derfor også at det ikke var naturlig å få protokollført at det ble reflektert rundt dette tema på generalforsamlingen i 2015 og at han var skeptisk til ansettelse av daglig leder på fast basis på dette tidspunktet. Skevik understreker at selv om eier gir signaler, ligger ansvaret for ansettelse på styret. Revisor er enig i at ansettelse av daglig leder er styrets, og ikke generalforsamlingens, ansvar, og at Skeviks rolleforståelse på dette punktet har vært korrekt. Revisor vil likevel påpeke at dersom Skevik som eierrepresentant var uenig i styrets disposisjoner, kunne han valgt å bytte ut styret. Revisor er likevel usikker på om Skevik på 3 KS anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll KS anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll 5 Saksfiamlegg: Kapitalforhøyelse Jekta AS Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 26

41 KomRev Trøndelag IKS tidspunktet for generalforsamlingen i 2015 hadde informasjon som tilsa at en mulig situasjon med to daglige ledere ville bli en realitet, da Skevik hadde oppfattet styreleder slik at Skjelstad hadde gitt signaler om at han uansett ikke ville komme tilbake til stillingen som daglig leder. Ansettelse av daglig leder i fast stilling i Skjelstads permisjonsperiode har så langt revisor har kunnet bringe på det rene ikke vært tema på eierrnøter. Så langt revisor kan se, har det ikke vært gjennomført eiermøter i tråd med eierstrategien for Jekta AS i perioden juli 2013 til april Dette tyder på at Verran kommune ikke har vært en så aktiv eier som det legges opp til i den vedtatte eierstrategien for Jekta AS. Slik revisor ser det, ville styrets disposisjoner knyttet til fast ansettelse av daglig ledere, inkludert juridisk betenkning og mulige økonomiske konsekvenser, vært naturlige tema i eierrnøter. Det går fram at eierrepresentanten (Lindstrøm) gjorde en vurdering i forhold til eventuelt å kaste styret i 2016, men at tidsperspektivet gjorde dette unødvendig. Videre har eierrepresentanten vurdert styret til generelt å ha gjort en god jobb og peker på at styrets vurdering var at ansettelsene av daglige ledere i fast stilling var gjort til bedriftens beste. Eierrepresentanten har ikke kritisert styrets vurderinger i forbindelse med ansettelse i av daglig leder i fast stilling før i vedtaks form i kommunestyret Ser vi eierrepresentantens vurderinger opp mot kommunestyrets kritikk slik det framkommer i sak 46/16, kan dette tolkes som ulik oppfatning mellom kommunestyret som eier og eierrepresentanten. Det er likevel viktig å påpeke at kommunestyret som eier fremmer sin kritikk etter at konsekvensen av styrets vurderinger var kjent fullt ut Øvrige kommentarer om eierskapet Verken Eierstrategien for Jekta AS, Verran kommunes eiermelding eller KS prinsipper for god eierstyring støtter opp om valg av rådmannen som styreleder i Jekta AS. En rolleblanding med å være kommunens øverste leder i administrasjonen, samt styreleder i et selskap som eies 100 prosent av kommunen, kan derfor sies å være uheldig. I etterkant av forliket har ordfører, ifølge rådmann, gjort sonderinger etter ny styreleder uten å lykkes. I følge ordfører har rådmannen gitt uttrykk for at han ønsker å sitte som styreleder inntil framtiden for vekst- og attføringsbedriftene i området er bestemt. Rådmannen vil derfor være styreleder frem til beslutning om dette er tatt, da det er lite hensiktsmessig å finne ny styreleder for en kort periode. Vi ser at det er gjort forsøk på å finne ny styreleder, men at eieren etter en helhetlig vurdering har kommet fram til at det er ønskelig å fortsette med dagens løsning. Partenes bevissthet rundt rådmannens dobbeltrolle i denne situasjonen er svært viktig. Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 27

42 KomRev Trøndelag IKS Revisors inntrykk etter gjennomgangen er at Verran kommune ikke har fulgt opp sin eierskapsmelding og heller ikke eierstrategien for Jekta AS om å være en aktiv eier. Slik revisor ser det har eier i liten grad formulert og fulgt opp forventninger, mål og strategier for selskapet, rullering av kommunens eierskapsmelding for derigjennom å evaluere styrets arbeid og ha en tettere samarbeid/dialog med J ekta AS. Eier har ønsket at Bartnes skulle ta på seg oppgaver for Jekta AS utover styreledervervet. KomRev Trøndelag IKS leverte i april 2016 en selskapskontroll i Jekta AS. Her skriver revisor følgende om ulike roller hos styret og daglig ledelse i et aksjeselskap: «Anbefalinga fia KS sier at styremedlemmer ikke bør ta på seg andre oppgaver for selskapet enn styrevervet. Bakgrunnen for anbefalinga er at styret i et selskap og ledelsen i selskapet, har forskjellige roller. For at styret skal kunne ivareta sitt tilsynsansvar overfor den daglige ledelsen, bør de være mest mulig uavhengig av administrasjonen i selskapet. Også i «Eierstrategi Jekta AS» påpekes det at styret må ha en rolle som er uavhengig av den daglige ledelsen. Styreleders konsulentoppdrag for Jekta AS er i strid med anbefalinga. Siden KS anbefalinger ikke kan betraktes som absolutte regler, men nettopp anbefalinger, blir det opp til eier å vurdere om det i dette konkrete tilfellet finnes tilstrekkelig gode grunner til å fravike anbefalinga. Det var et klart ønske fra eier om at styreleder skulle være konsulent for daglig leder i Jekta AS, og det var enighet blant eier og det styret som etter hvert ble valgt, om at behovet for konsulenttjenester var til stede. Styreleders egen begrunnelse for å ta på seg konsulentoppdrag for selskapet, fi^emfor å gå inn som arbeidende styreleder, var nettopp at rollene skulle være mest mulig tydelig. Tanken var at et tydelig avgrenset konsulentoppdrag førte til større uavhengighet mellom styreleder og daglig ledelse, enn tilfellet ville vært med en arbeidende styreleder som potensielt er engasjert i alt av administrasjonens virksomhet ville gjort». Vi viser til rapporten for ytterligere vurderinger. Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 28 f

43 KomRev Trøndelag IKS 4. ØKONOMISKE FORHOLD OG KONSEKVENSER 4.1 Konsekvenser av ulike utfall På eiermøtet la styret i Jekta AS fram oversikter over økonomiske konsekvenser av ulike utfall i Tingretten Den økonomiske konsekvensen av et eventuelt tap i tingretten, var beregnet til kr ,-. I beregningene ligger det lønn til Bjøm Skjelstad, juridisk bistand, erstatning og saksomkostninger. Kostnaden må i sin helhet bæres i Denne løsningen innebærer at Bjøm Skjelstad avslutter sitt arbeidsforhold i Jekta AS og at Lisa M. Haug fortsetter som daglig leder. Ved en minnelig løsning er den totale kostnaden beregnet til kr ,-. Den minnelige løsningen betyr at Lisa M. Haug fratrer stillingen som daglig leder og Bjøm Skjelstad tiltrer stillingen. Denne kostnaden vil kunne fordeles over 3 år, og omfatter lønn til Bjørn Skjelstad, juridisk bistand, kompensasjon til Lisa M. Haug og sosiale kostnader (arbeidsgiveravgift og påløpt feriepenger). Begge løsningene vil, etter styrets beregninger, få konsekvenser for likviditeten i Jekta AS. Dersom selskapet hadde tapt saken i Tingretten, viser beregningene at selskapet allerede i juli 2016 vil ha en negativ likviditetsstrøm som en direkte følge av løsningen og dette vil fortsette i tiden framover. En minnelig ordning vil gi en mer anstrengt likviditet, men selskapet vil ikke få en negativ kontantstrøm som en direkte følge av denne løsningen. Styret har beregnet at løsningen på sikt vil kunne gi en negativ kontantstrøm i desember 2016 og sammen med stipulert årsresultat en forverring av drifta. Styret har beregnet konsekvenser for egenkapitalen i J ekta AS for begge alternativer. Dersom selskapet taper i Tingretten, vil selskapet ha en egenkapital på kr ,-. Beregningen er basert på resultat pr april 2016 (underskudd kr ,-) Styrets prognose for mai -juni viser et underskudd i perioden på kr ,- noe som vil forverre egenkapitalsituasjonen ytterligere. Ved en minnelig ordning har styret beregnet at egenkapitalen pr juni 2016 vil være kr ,-. Styret har rettet en forespørsel til eier om kapitaltilførsel , sammen med informasjon om at det ville bli innkalt til ekstraordinær generalforsamling Dette følger av aksjeloven 3-4, 3-5, 19-1 og 19-2 Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i J ekta AS 29

44 KomRev Trøndelag IKS 4.2 Endelig løsning Etter forhandlinger, både i og utenfor rettssystemet, ble løsningen at Bjøm Skjelstad tiltrer stillingen som daglig leder og Lisa M. Haug går over i annen stilling i selskapet. De økonomiske konsekvensene av dette er ifølge brev fra styret i Jekta AS til eier : 0 Lisa M. Haug gis en kompensasjon som utbetales over 2 år 0 Bjøm Skjelstad tiltrer stillingen som daglig leder uten noen form for økonomisk kompensasjon Styreleder Almlid opplyste at nestlederstillingen ikke ble opprettet for Haug. Han sier videre at nestlederfunksjonen ikke er en egen stilling, men en fimksjon som trer inn ved langvarig fravær. Styreleder Almlid fortalte revisor at Haug beholdt sine betingelser fra stillingen som daglig leder inn i nestlederstillingen. På denne måten kjøpte man seg ut av problemet, i stedet for å møtes i retten. Lønnsutgiftene har derfor økt vesentlig. Haug mottar også en ekstra, tidsbegrenset kompensasj on. Almlid fortalte at som en følge av den økonomiske situasjonen, må Jekta nå tilpasse sin organisasjon med antall ansatte. I brevet heter det at «Styretfinner det påkrevd å konkludere med at saken knyttet til at selskapet hadde to daglig ledere har medført en kostnad for selskapet istørrelsesorden ca 1,2» Den anslåtte kostnaden på 1,2 millioner var ifølge styreleder Almlid basert på Haugs lønn, avtalt ekstrakompensasjon, oversikt over juridiske omkostninger og lignende. Styret peker i brev av på at de har søkt en minnelig løsning fordi dette er økonomisk fordelaktig sammenlignet med en rettslig løsning. En dom i tingretten vil, basert på rettspraksis, kunne beløpe seg til en kostnad opp mot 2 millioner kroner for selskapet. Styret peker på at med en kostnadsramme på om lag 2 millioner kroner ville saken medført at en ikke kunne forsvare fortsatt drift av selskapet og at selskapet hadde måttet begjære seg konkurs. Styret beregnet at den minnelige løsningen gir en netto likviditetsbelastning på kr ,- gitt et anslag på resultat pr mai 2016 (negativt) på kr ,-. For 2017 og 2018 vil den minnelige løsningen alene gi en negativ belastning på likviditeten på hhv kr ,- og kr l80.000,-. Samlet over tre år, og fortsatt kun hensyntatt det negative resultatet pr mai 2016 får selskapet en likviditetsbelastning på kr l ,- Styret har beregnet at egenkapitalen vil bli kr ,- Beregningen gjelder forutsatt at den ordinære driften f.o.m. juli 2016 torn desember 2018 går i balanse (resultat = 0,). Beregningen viser at mindre enn 50 % av aksjekapitalen er intakt". Med den forespurte emisjonen vil J ekta AS ha 56,6 % av aksjekapitalen intakt % av kr l ,- er kr ,- Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 30

45 KomRev Trøndelag IKS Det framgår av brevet at det er en risiko for at aksjeinnskuddet kan gå tapt i framtiden. Risikoen knytter seg til hvorvidt selskapets drift kan gå i balanse, at NAV utnytter de arbeidsplassene som selskapet tilbyr og at det blir ro i organisasjonen. Styret uttrykker også at dersom Jekta AS ikke tilføres egenkapital må styret levere inn konkursbegjæring. 4.3 Økonomisk situasjon etter juni 2016 Kommunestyret bestemte på sitt møte ikke å tilføre selskapet kapital på dette tidspunktet. På ekstraordinær generalforsamling ble følgende vedtak enstemmig vedtatt: 1. I den situasjonen Jekta AS for tiden befinner seg, pålegges styret i Jekta AS uten opphold å ta kontakt med Steinkjer kommune og styret i Stas AS for å be om forhandlinger med sikte på sammenslåing av de to vekstbedriftene. 2. Kommunestyret er innstilt på å sikre tilstrekkelig likviditet i selskapet i perioden fram til eventuell sammenslåing finner sted. Tilført likviditet skal først og fremst sikre en god sammenslåingsprosess. 3. Kommunestyret vil om nødvendig gå inn med kapital i det sammenslåtte selskapet i det en legger til grunn at oppgaver kan videreføres lokalt og at brukere og annen bemanning i størst mulig grad fortsatt kan arbeide i Verran. Styreleder Almlid opplever at det er et tydelig signal fra eier om at den økonomiske situasjonen kunne vært unngått. Styret opplever i dag at den økonomiske situasjonen er et resultat av at det ble ansatt to daglige ledere, og at det forrige styret ikke klarte å avklare dette med selskapets to daglige ledere. Jekta har unngått å be eier om kapitaltilførsel i 2016, og ifølge styreleder Almlid har dette to årsaker: l. Ansatte har vært sykemeldt, noe som har gitt en betydelig sykepengerefusjon. 2. Økt oppdragsmengde for J ekta, og man har fått Malm Hotell oppe og gå for å betjene et anlegg i Follafoss. Her er det stor aktivitet. Almlid fortalte også at det har blitt leid inn kompetanse/kapasitet for å få på plass et likviditetsbudsjett, noe som har bidratt til en bedre økonomistyring i bedriften. Daglig leder Skjelstad fortalte at den første beskjeden han fikk etter tiltredelse, var at han måtte rette opp i økonomien. Dette er et arbeid som fortsatt pågår per februar Da Skjelstad kom tilbake til stillingen som daglig leder sommeren 2016, hadde Jekta opparbeidet et underskudd på kroner på et halvt år, ifølge Skjelstad. Han beskriver de ekstra utgiftene knyttet til Haugs lønn og kompensasjon som store for en attførings- og vekstbedrift som J ekta, og betegner situasjonen som krevende. Skjelstad forteller at J ekta nå kutter i to stillinger for å få balanse i regnskapet. Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i J ekta AS 31

46 KomRev Trøndelag IKS 5. KOMMENTARER ETTER HØRING En foreløpig rapport ble sendt på høring til styreleder og daglig leder i Jekta AS og ordfører i Verran kommune Revisor mottok svar fra styreleder Høringssvaret har ikke medført endringer i rapporten og er vedlagt rapporten (vedlegg 5). Revisor mottok høringssvar fra eierrepresentanten På bakgrunn av høringssvaret har revisor korrigert faktaopplysninger i avsnitt Korrigeringen har medført presiseringer i avsnitt Revisor har tatt inn daglig leders syn på spørsmålet omkring hva som er gjeldende permisjonssøknad i avsnitt 2.2. Høringssvaret har ut over dette ikke medført endringer i rapporten. Høringssvaret er i sin helhet vedlagt rapporten (vedlegg 6). Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 32

47 KomRev Trøndelag IKS KILDER Litteratur: KS anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll Dokumenter fra Verran kommune: Verran kommune 2013 Eierskapsmelding Verran kommune 2013 Eierstrategi J ekta AS Prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse i selskaper hvor Verran kommune deltar Dokumenter fra Jekta AS: Styredokumenter per-ioden Innkallinger og dokumenter fra generalforsarnlinger Årsmelding E-poster, notater, referater og andre dokumenter relevante for saken, samlet av tidligere styreleder og overlevert revisjonen av nåværende styreleder i Jekta AS. Vedtekter for J ekta AS Dokumenter fra KomRev Trøndelag IKS: Selskapskontroll J ekta AS Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder í Jekta AS 33

48 KomRev Trøndelag IKS VEDLEGG Dato Nov Vår : Hendelse 1 - TIDSLINJE Styret (leder Bjørnar Skevik) konstituerer Tore Kristiansen som daglig leder Bjøm Skjelstad får permisjon fra stillingen som daglig leder i Jekta AS. Pennisjonen gjelder perioden permisjon gitt av styreleder. - Søknad om permisjon datert (revisor har ikke hatt tilgang til dette dokumentet). 0 Svar datert , permisjon fra stilling som daglig leder gis til januar Svar datert fi3ermisjon fra arbeid gis til Styret tilsetter Endre Skjervø som daglig leder Skjervø begynner i fast stilling som dglig leder Verran kommune vedtar eierskapsmelding. Kommunen vedtar eierstrategi for Jekta AS Iflg Bartnes tok formannskapet kontakt om han ville være arbeidende styreleder i forkant av GF Nytt styre med Erik Bartnes som styreleder velges på generalforsamling Styremøte Styremøte. Møtet startet med eiermøte der André Skjelstad og Jacob Almlid orienterte om eierstrategien for selskapet, med påfølgende dialog Verran kommune v/ rådmannen anmoder styret i J ekta AS om å la Bartnes bli styreleder, og i tillegg «arbeider særskilt med enkeltprosjekter som styret selv anser nødvendig». Bartnes godtar. Skjervø sier opp sin stilling som daglig leder Skjervø slutter som daglig leder Bertha Marie Krogstad konstitueres som daglig leder Ny avtale mellom J ekta AS og Krogstad der ansettelsen forlenges og gjøres om til fast stilling. Det vises i avtalen til Skj elstads permisjon og at det forutsettes at tidligere daglig leder vil avklare sitt forhold til Jekta AS i god tid før dette. «Da vil tiden være inne for å finne permanent løsning for stillingen som daglig leder for Jekta AS» Krogstad sier opp stillingen som daglig leder (fra ) E-post fra styreleder til advokat der det spørres om Skjelstad kan tilbys stilling, men ikke som daglig leder når han kommer tilbake. Svar fra advokaten der han bl.a. skriver Min vurdering er derfor at Skjelstad kan motsette seg at hans avtale/lovfestede rett til permisjon settes til side. Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 34

49 KomRev Trøndelag IKS Vår/sommer Sept mai juni juni juni juni juni juni juni juli 2016 Rekruttering av ny daglig leder Styret ansetter ny daglig leder (sak 20/15) Eiermøte Det ble orintert om at styreleder fikk utarbeidet en juridisk betenknjng i våren 2015 som advarte selskapet mot å ansette ny daglig leder i fast stilling, og at en oppsigelse av en av de da to daglige lederne måtte bli definert som usaklig Lindstrøm forteller at han i utgangspunktet ikke hadde kjennskap til betenkningen fra advokaten. Denne ble han kjent med etter at Almlid ble styreleder. Lisa M. Haug begyrmer som ny daglig leder Kommunevalg Søknad fra Bjøm Skjelstad om etterlønn i 3 måneder til Kommunestyret innvilger Skjelstad etterlønn i 3 måneder (sak 57/ 15). Skjelstad meddeler i brev til styret i J ekta AS at han vil gjeninntre i sin stilling etter at han ikke ble ikke gjenvalgt som ordfører. Drøftelsesmøte mellom Bjøm Skjelstad og Jekta AS Bjøm Skjelstad sies opp med l måneds oppsigelsestid Forhandlinger mellom Jekta AS og Bjøm Skjelstad J ekta AS har «to dælige ledere» Skjelstad settes på lønningslista til Jekta AS Stevning fra Skjelstad oversendt Inn-Trøndelag Tingrett Valg av nytt styre på ordinær generalforsamling. Rådmann Jacob Almlid velges til sggeleder. Eierrnøter hvor eier var representert med formarmskapet. Styret orienterte om situasjonen Eierrnøter hvor eier var representert med formannskapet. Styret orienterte om situasjonen. Oppslag i T-A om at Skjelstad får tilbake jobben i Jekta AS. Skjelstad kommer med tre krav til økonomisk kompensasjon. Styret avslår Skjelstads krav om økonomisk kompensasjon Hovedforhandlinger i Inntrøndelag tingrett mtp Skjelstads jobb. Oppsigelsen er ugyldig. Rettsmekling. Skjelstad tiltrår som daglig leder. Styret i Jekta AS anmoder Verran kommune nødvendig kapital. Behandling i kommunestyret i Verran Ekstraordinær generalforsamling i J ekta AS om å bli tilført Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 35

50 KomRev Trøndelag IKS VEDLEGG 2 - SMARTCHECK Daglige ledere: r é_ifif;s}}r}é d57 i SJDMARKERLING IDAR 7196 FOLLAFOSS Dagligleder k KROGSTAD BERTHA MARIE 7713 STEINKJER Dagllg leder SIX i SKJERVØ ENDRE 7712 STEINKJER Daglig leder SIK í SKJELSTAD BJØRN RASMUS 77* FOLLÅFOSS Dagllg leder : J t1al_.!5,e l,_!_f.sj»fa {.jj,vvr,\,jvlj<_a 77:11 5~'.T EElNK.lFR D-aging mer Erling Idar Sjømark: Bjøm Rasmus Skjelstad: Endre Skjervø: Bertha Marie Krogstad: 21.Ol Lisa Monika Haug: Skjelstad etter ? - s Styreledere: ALMUD JAKOB ERÆKKEN 7790 MALM Slyrels leder O& six BARTNES ERIK 7730 BEITSTAD Styrets Ieoer stk l RAMBERG AUD LYNGSTAD 7796 FOLLAFOSS Styrets Edel I S111 å NORMANN HERLEIF KARSTEIN 7790 MALM Styrets Ieder D SKJEVIK BJØRNAR 7714 STEINKJER Styrets Edef SIX Herleif Karstein Normann: Jakob Brækken Almlid: Aud Lyngstad Ramberg: Bjømar Skjevik: Erik Bartnes: Jakob Brækken Almlid (igjen, og nå rådmann): ? Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 36

51 KomRev Trøndelag H(S VEDLEGG 3 - EIERPRINSIPPER Verran kommunes 10 punkter for god eierstyringl : 1. Alle aksjonærer skal likebehandles. 2. Det skal være størst mulig åpenhet knyttet til selskapets drift og planer. Styret er ansvarlig for at selskapet i samarbeid mellom styre og ledelse har en løpende informasjon til sine eiere og offentligheten. Eierbeslutninger og vedtak skal foregå på selskapets generalforsamling. Verran kommune vil som eier/ deleier sammen med selskapets øvrige aksjonærer sette resultatrnål for selskapene. Styret er ansvarlig for realisering av målene. 5. Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet, kjønnsbalanse og mangfold ut fra det enkeltes selskapets egenart. 6. Lønns- og insentivordninger skal utformes slik at de fremmer verdiskapningen i selskapene og fremstår som rimelige. 7. Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon ovenfor selskapets ledelse på vegne av eieme. 8. Styret skal ha en plan for eget arbeid og arbeide aktivt med egen kompetanseutvikling. Styrets virksomhet skal evalueres. 9. Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar. 10. Verran kommune er representert ved ordfører (ordfører er kommunens juridiske representant) og rådmann, eller en annen representant ved fullmakt på selskapenes generalforsamlinger. Disse er også kommunens representanter i alle sammenhenger for rollen som eier er aktuelle. 13 Verran kommunes eierskapsmelding fra 2013 Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 37

52 KomRev Trøndelag IKS VEDLEGG 4 - VEDTEKTER l JEKTA AS S":'>S*.N!" VEDTEKTER JEKTA AS 1. Selskapets navn skal vaere JEKTA AS i EN VERRAN BEDRIFT 2. Selskapets forretningskontor ligger i Verran kommune. 3. Selskapets formål skal være å skape varige arbeidsplasser til arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne samt drive avklaring og opplæring overfor personer som kommunale og statlige myndigheter ønsker et tilbud til i arbeidsrelaterte omgivelser. 4. Selskapets virkeområde skal ligge innenfor produksjon og bearbeiding av treprodukter, og andre produkter som naturlig hører sammen med dette, drive handel og utleie av fast eiendom og lokaler, samt utførelse av serviceytelser overfor kommunal og privat sektor. 5. Selskapets aksjekapital skal være på kr ,- fordelt på 1480 aksjer a kr. 1000,- lydende på navn. 6. Erverv og overdragelse av aksjer kan kun skje med generalforsamlingens samtykke. Selskapet skal alltid ha offentli g aksj emaj oritet. 7. Selskapet skal ikke ha til fonnål å skaffe aksjonærer økonomisk utbytte, jfr. aksjelovens 2-2, 2. ledd. 8. Selskapets styre skal bestå av 3 til 5 medlemmer so velges på den ordinære general-forsamlingen. Selskapets finna tegnes av 2 styremedlemmeri fellesskap. Styret kan meddele prokura. 9. Ordinær generalforsamling skal avholdes hvert år innen utgangen av april. Innkallingen skal skje med minst 8 dagers varsel. Den ordinære generalforsamlingen skal behandle: Godkjennelse av innkalling og sakliste Årsberetning Årsregnskap, hvorunder disponering av overskudd eller underskudd Valg av styre og revisor Andre saker som er nevnt i innkallingen. 10. Når det dreier om spørsmål som det ikke er tatt standpunkt til i selskapets vedtekter, skal den til enhver tid gjeldende aksjelovgivning få anvendelse. Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i J ekta AS 38

53 KomRev Trøndelag IKS VEDLEGG 5 - HøRlNessvAR O o'~l - lilall Unni Romstad Hj 3.33 Q T í Fra: Jacob Br Almlid <jacob.braimiid@verran.kommune.no> Sendt: tirsdag 7. mars Til: Unni Romstad Emne: SV: Høringsutkast notat Jekta Takker for tilsendte høringsutkast på rapport vedr: Kommunens eierstyring ved ansettelse av daglig leder ilekta AS". Jeg har følgende tilbakemelding: Side 9: Kap. 2.1 Rollelordeling. Oversikten over Eierrepresentant, framgår at Ordfører var Frank Christiansen (høst 2011). Det var den valg av ny ordfører i Verran kommunestyre. Christiansen ble da avløst av ny ordfører Bjørn Skjelstad. For øvrig har jeg ingen anmerkninger. Med vennlig hilsen Verran kommune Jacob Br. Almlid Jacob Br. Almlid Rådmann Tlf Husk at denne e-post eller e-post du sender til undertegnede i Verran kommune kan være et offentlig saksdokument som andre kan få innsyn i etter offentleglovas regler. Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 39

54 KomRev Trøndelag IKS VEDLEGG 6 - HøRlNessvAR OCH!» l- Ir/3359 Fl. le. l. Q Høríngssvar fra Ordfører Anders Lindstrøm Malm, leg vil kommentere følgende: Punkt siste avsnitt. Det går fram at eierrepresentanten (Lindstrøm) gjorde en vurdering ifarhold til eventuelt d kaste styret i 2016, men at tidsperspektivet gjorde dette unødvendig. Videre har eierregresentanten vurdert ret til à ha art en od 'obb at ansettelsene av d Ii Iedere i ast stillin var art til bedrgfl ens beste. Ser vi denne vurderinger age mot kommunes_tzrets kritikk slik det fiamkommer i sak 46[16, kan dette tolkes som ulik oggfatning mellom kgmmuneggret som eier og eierregresentanten. Min vurdering av at styret har gjort en god jobb er på generelt grunnlag (ikke kritisert av kommunestyret) og ikke konkret knyttet til ansettelsene av daglige ledere (som kommunestyret kritiserte). Viser til mitt saksframlegg i kommunestyresak 46/16: Det er grunn til å hevde at styret generelt har gjort en utmerkgt jobb siste 4 år gg [átt gkongmísk trygghet inn i drifien. Styret har jobbet QM ge giste fire årgng for ü skog orden, ro og gkggmisk kontroll gg oversikt Det er riktig å si at jeg ikke har kritisert styrets vurderinger ilbm ansettelse av daglig leder i fast stilling før i vedtaks form i kommunestyret, Begrunnelsen fra styret, samlet sett, ble meg fortalt av Bartnes var til bedriftens beste. Det er ikke min vurdering som det refereres til i siste avsnitt i pkt 3.6.1: y at ansettelsene av daglige Iederei fast stilling var gjort til bedrifiens beste. Jeg har referert til at dette var styrets vurdering forut for ansettelsen, altså før min tid som eierrepresentant. I min tid som eierrepresentant harjeg ikke vært opptatt av de 3 aktuelle ansettelsesprosessene, men først og fremst at styret jobbet godt med å finne en løsning på situasjonen som oppstod som følge av den slste ansettelsen. Her registrerer jeg at de ikke lyktes. Det gjorde det nye styret, men først etter 2 måneder og etter å ha synliggjort at konkurs var alternativet om ikke de involverte fant en løsning utenfor rettsapparatet innenfor en oppgitt frist. Jeg håper med dette at revisor har et enda bedre grunnlag for å tolke om det er: ullk oggfatning mel/gm kommunestyret som eier gg eierregresentanten. Punkt avsnitt Det refereres til et brev fra styret Hekta AS datert som omhandler behov for tilførsel av kapital. Dato må være feil. Riktig dato må vel være Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i J ekta AS 40

55 i KomRev Trøndelag IKS Punkt 2.2 Behandling av pennisjonssøknad Styreleder Bjørnar Skjevik oppgir her sin versjon av hvorfor det er gitt 2 svar på samme permisjonssøknad, men det kommer ikke frem hvilken oppfatning Bjørn Skjelstad har av hva som foregikk. Har de samme oppfatning? Det står at Skjevik, ga Skjelstad avtalen om permisjon. Samme dag går styret inn for å ansette Endre Skjervø i fa_st stilling. Det hadde vært interessant og fått vite mer om styrets og styreleders vurderinger av hvorfor dette ble gjort. Hvorfor gjorde styret dette? Var de klar over at de da på ett gitt tidspunkt ville ha 2 daglige ledere i arbeid med likt krav på stillingen? Vennlig hilsen Anders Lindstrøm Ordfører Kommunens eierstyring vedrørende ansettelse av daglig leder i Jekta AS 41

56 i VERRAN KOMMUNE Kontrollutvalget KOIRSBK Trøndelag -sekretariat for kontrollutvalqene SAKSPROTOKOLL SAK 007/17 UNDERSØKELSE-KOMMUNENS EIERSTYRING VED ANSETTELSE AV DAGLIG LEDER I JEKTA AS Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Per Helge Genberg 007/ Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget slutter seg til innholdet i rapporten <<Kommunens eierstyring ved ansettelse av daglig leder i J ekta AS», og oversender den til kommunestyret for behandling.

57 SAKSBEHAN DLIN G/ SAKSGAN G: Saksbehandlers forslag til vedtak Kontrollutvalget slutter seg til innholdet i rapporten «Kommunens eierstyring ved ansettelse av daglig leder i J ekta AS», og oversender den til kommunestyret for behandling. Behandling Revisor orienterte. Forslag i møtet Ingen Avstemming Enstemmig Endelig vedtak Kontrollutvalget slutter seg til innholdet i rapporten «Kommunens eierstyring ved ansettelse av daglig leder i J ekta AS», og oversender den til kommunestyret for behandling. Saksopplysninger: Vedlegg KomRev Trøndelag IKS: Notat: Kommunens eierstyring ved ansettelse av daglig leder i J ekta AS Saksopplysninger Som følge av kommunestyrets oppdrag (sak 46/16 i møte ) vedtok kontrollutvalget i møte , sak 013/16, å be revisjonen om å gå gjennom kommunens eierstyring ved ansettelse av daglig leder i Jekta AS. Pga. granskningen av oppsigelser i barnevernstjenesten, som kommunestyret i møte ba kontrollutvalget iverksette, måtte «J ekta-saken» utsettes. KomRev Trøndelag IKS oversendte rapporten Høringssvar fra styrelederen (rådmannen) og eierrepresentanten (ordføreren) er lagt ved dokumentet. Undersøkelsen bygger på informasjon gjennom intervju og dokumentanalyse. Bakgrunnen for kommunestyrets pålegg om en gjennomgang er at det kommunalt heleide selskapet Jekta AS i 2015 ansatte ny daglig leder i fast stilling kort tid før sittende daglig leders permisjon gikk ut. Dette førte til søksmål (og forlik), selskapet kom i reell konkursfare og forhandler nå om sammenslåing med Stas AS i Steinkjer. Revisjonens problemstilling har vært å se på hvilke eiersignaler som er gitt styret i Jekta AS i forbindelse med ansettelser av daglig leder i perioden november 2011 til juni 2016.

58 Vanlig praksis i arbeidslivet er sjølsagt å ansette i vikariat når stillingsinnehaveren er ute i permisjon, men Jekta AS har i perioden ansatt ny daglig leder i fast stilling tre ganger. Kommunens eierrepresentant var iflg. rapporten skeptisk til styrets intensjon om å tilsette ny daglig leder i 2015, men «oppfattet styreleder slik at daglig leder hadde gitt beskjed om at han ikke kom tilbake til stillingen». Rapporten fra KomRev Trøndelag IKS konkluderer med at Verran kommune ikke har fulgt opp egen eierskapsmelding og eierstrategi og derfor ikke vært en aktiv eier. Det ble ikke holdt eierrnøter etter juli Undersøkelsen gjør også rede for de dramatiske økonomiske konsekvensene <<dobbelansettelsen» av daglig leder har hatt for J ekta AS. Vurdering I motsetning til en forvaltningsrevisjon som bygger på klart definerte revisjonskriterier og munner uti revisjonens anbefalinger, skal en undersøkelse finne ut hva som konkret skjedde i en viss periode. «Kommunens eierstyring ved ansettelse av daglig leder i J ekta AS» er en god, grundig gjennomgang som gir tydelige svar på dette, og kontrollutvalget kan oversende rapporten til kommunestyret for behandling.

59 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Espen Høy, Ingeniør byggesak Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid, Spesialrådgiver Godkjent av: Torunn Austheim, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 58/ Omgjøring av vedtak vedrørende avslag på søknad om tillatelse til tiltak for utgraving i sjøen og oppføring av brygge/platting på land for ilandstigning med fritidsbåt Vedlegg: 1 Omgjøring av vedtak vedrørende avslag på søknad om tillatelse til tiltak for utgraving i sjøen og oppføring av brygge/platting på land for ilandstigning med fritidsbåt 2 69/19 - Søknad om tillatelse til tiltak 3 Nabovarsel 4 Søknad om disp. for graving i strandsonen 5 Kart 6 Tegninger 7 Korrigering av søknad 8 Fullmakt 9 V 69/19 - Avslag på søknad om tillatelse til tiltak for utgraving i sjøen og oppføring av brygge/platting på land 10 Klage på vedtak om avslag for utgraving i sjøen i strandsonen og oppføring av brygge/plating på land for ilandstigning med fritidsbåt. 11 Klage på vedtak om avslag på disp. fra kommuneplanens arealdel i LNF-område og 100- metersbeltet - Utgraving av masser i sjøen og oppføring av platting i Oldervika 69/6 Verran - kommunes vedtak oppheves 12 Klage på vedtak om avslag på dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - Oldervika 69/6 - korrigering av feil i Fylkesmannens vedtak 13 69/19 - Korrigering av søknad

60 Rådmannens forslag til vedtak Verran formannskap opphever sitt vedtak i sak 35/15 den vedrørende avslag for utgraving i sjøen i strandsonen og oppføring av brygge/plating på land for ilandstigning med fritidsbåt. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 19-2, gis dispensasjon fra bestemmelser fra LNF-formålet i arealdelen av kommuneplan og fra pbl 1-8, Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag som omsøkt med korrigerte mengde på uttak masser i sjøen. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-1 gis tillatelse til tiltak som omsøkt med korrigerte mengde på uttak masser i sjøen. Tiltaket omfatter utgraving i sjøen i strandsonen og oppføring av brygge/plating på land for ilandstigning med fritidsbåt. Saksopplysninger Tiltakshaver fremmet den en søknad om utgraving av sjøbunn i strandsonen og oppføring av tilhørende brygge/platting på land for å tilrettelegge for ilandstigning med fritidsbåt. Tiltaket er et forholdsvis lite og enkelt og gjør et lite inngrep i arealene som blir berørt av tiltaket. Tiltaket omfatter utgraving av 75 m 3 masse i sjøen som er fordelt et areal 5x15 meter, hvor massene blir skjøvet ut på dypere vann. I tillegg skal det føres opp en platting på land som sikker trygg ilandstigning med fritidsbåt. Bakgrunnen for tiltaket er å trygge og forbedre tilgjengeligheten til sjøarealene de som har fritidsbebyggelse i området. Arealene som blir berørt er lite tilgjengelig og er ikke definert som et oppdyrket godt landbruksareal eller beiteareal og har liten hensiktsmessige nytteverdi til andre samfunnsformål. Berørt areal er stort sett utmark og berg. Med bakgrunn i at tiltaket er i strid med gjeldende plan for området ble saken sendt ut på høring til sektormyndighetene for uttalelse. I forbindelse med høringen ble fortatt en befaring med Fylkesmannen. Etter en helhetsvurdering ble søknaden avslått med administrativt vedtak Avslaget begrunnes med at tiltaket omfatter kun halvparten av hytteeierne i området og at tillatelse vil kunne føre til økt press for å få etablert flere private brygger i området. Det ble også å bemerke at tiltaket er i strid med gjeldende plan for området og at det allerede er oppført private brygger i området som er å betrakte som ulovlige byggetiltak. Dette er gamle tiltak fra 2002 og fremover. Fylkesmannens miljøvernavdeling har etter en samlet vurdering også kommet til at hensynet bak byggeforbudet i PBL 1-8 og LNF-formålet i kommuneplans arealdel blir skadelidende dersom det gis dispensasjon som omsøkt. Fylkesmannens miljøvernavdeling går i mot søknaden som omsøkt. Fylkesmannens miljøvernavdeling påpeker at en innvilgelse av søknaden vil bli vurdert påklaget. Formannskapet fattet sak 35/15 den vedtak om å opprettholde avslaget på søknaden som vedtatt den og at saken oversendes til fylkesmenn for endelig avgjørelse. Fylkesmannen fattet vedtak i saken den hvor Fylkesmannen opphever Verran kommunes vedtak av , i sak 2013/1520-8, og hjemsender saken tilbake til kommunen for ny behandling. Dette ble begrunnet ut fra at Fylkesmannen mener at Verran kommunes vedtak av må oppheves som ugyldig på grunn av feil lovanvendelse og mangelfull begrunnelse for avslaget i saken.

61

62 Det er derfor riktig, som Verran kommunen har lagt til grunn i sin behandling av saken, slik at det er nødvendig med dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet, jf. pbl. 1-8, dersom det omsøkte tiltaket skal kunne tillates. I brev av viser Fylkesmannen til vedtak av 27. august 2015 i den nevnte klagesaken hvor Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak, hvor Fylkesmannen har blitt klar over at det er gjort en feil i dette vedtaket. I Fylkesmannens vedtak er det lagt til grunn at det foreligger en reguleringsplan hvor det aktuelle området er regulert til friluftsområde. Denne reguleringsplanen ble vedtatt før ny plan- og bygningslov trådte i kraft, og etter plan og bygningsloven av 1985 (pbl.-85) 17-2 gjaldt ikke byggeforbudet i 100-metersbeltet for områder som var omfattet av en reguleringsplan. Dette er for så vidt riktig, men i og med at kommuneplanens arealdel, som er vedtatt etter reguleringsplanen, disponerer arealet til LNF-formål, er det motstrid mellom de to planene, og da er det den sist vedtatte planen, kommuneplanens arealdel, som gjelder. Fylkesmannen beklager å ha gitt feil redegjørelse om dette i vedtaket av 27. august Den feilen vi har gjort har imidlertid ikke avgjørende betydning for resultatet i saken, da den manglende begrunnelsen i kommunens vedtak alene medfører at kommunens vedtak må oppheves. Fylkesmannen opprettholder vedtak av om at kommunens vedtak av i sak 2013/ oppheves og hjemsendes til ny behandling. Ved den nye behandlingen må kommunen se bort fra Fylkesmannens uriktige konklusjon når det gjelder byggeforbudet i 100-metersbeltet i vårt vedtak, og som tidligere legge til grunn at det er nødvendig med dispensasjon fra pbl Verran kommune har etter dette jobbet med saken i flere omganger og har hatt flere muntlige dialogrunder med representant for tiltakshaver, og har etter hvert kommet frem til at det man bør se på en mulighet for å kunne tillate omsøkt tiltak. Vurdering Etter en samlet helhetsvurdering av saken med de argumenter som fremlagt av tiltakshaver mener plan- og bygningsmyndigheten i Verran kommune at det vil være grunnlag for omgjøre vedtaket om avslag i saken og tillate tiltaket som omsøkt. Dette begrunnes ut fra at tiltaket ligger i et område hvor tilgjengeligheten til sjøen nedenfor fritidsbebyggelsen er meget vanskelig og til dels farefull fordi terrenget er bratt. For å forbedre tilgjengeligheten til sjøen nedenfor fritidsbebyggelsen, anser plan og bygningsmyndighet at omsøkt tiltak vil være av stor betydning for eierne av fritidsbebyggelsen i området. Tiltaket er et forholdsvis lite og enkelt og gjør et lite inngrep i arealene som blir berørt av tiltaket. Tiltaket omfatter utgraving av 75 m 3 masse i sjøen som er fordelt et areal 5x15 meter, hvor massene blir skjøvet ut på dypere vann. I tillegg skal det føres opp en platting på land som sikker trygg ilandstigning med fritidsbåt. Tidligere foreslått plassering av felles brygge ligger et godt stykke unna fritidsbebyggelsen, noe som gjør sjølivet i området mindre tilgjengelig og attraktivt. I Plan- og bygningslovens 1-8, Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag, heter det at i 100- metersbelte langs sjøen og vassdrag skal det tas særlige hensyn til natur- og klimamiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. I det aktuelle tiltaksområdet er det liten eller ingen ferdsel fra

63 allmenheten, bortsett fra de som har fritidsbolig i området dette på grunn av områdets bratte topografi. Med bakgrunn i ovennevnte mener plan- og bygningsmyndigheten det vil være grunnlag for å dispensere fra plan og bygningsloven 1-8, Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag, samt dispensasjon fra LNF-formålet i Arealdelen av kommuneplan for Verran kommune. En dispensasjon forutsetter at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jfr. plan- og bygningsloven Bare i helt spesielle tilfeller vil forhold vedrørende tiltakshavers person kunne være avgjørende. Formålet bak bestemmelsen om plankrav vil være behovet for tilstrekkelig kontroll på hva som etableres av tiltak i ett eller flere områder. Intensjonen er å sikre en forutsigbar utbygging som tilfredsstiller de mål og intensjoner den enkelte kommune har satt seg. Hensynet bak LNF-formålet er å legge til rette for å ivareta landbruks-, natur- og friluftsområder og i Plan- og bygningslovens 1-8, Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag er å legge til rette for allmenheten, for så å motvirke at disse områdene beslaglegges av tiltak som ikke har sammenheng med de respektive hensyn Kjerneområdet for dispensasjonsbestemmelsen er areal- og ressursdisponeringshensyn, noe som umiddelbart kunne tilsi å gi en overvekt av fordeler. I et LNF-område vil imidlertid areal- og ressursdisponeringshensynet kunne svekkes dersom areal avsatt til landbruk, natur eller friluftsformål beslaglegges av tiltak som ikke er omfattet LNF-begrepet og de intensjoner som medfølger. Det samme gjelder for det generelle byggeforbudet i 100-meters belte langs sjø og vassdrag (pbl 1-8). Konkret i denne saken må en redegjøre for om en slik svekkelse av LNF-formålet og hensynet bak pbl 1-8 finner sted. Tiltakshaver ønsker å trygge og forbedre tilgjengeligheten til sjøarealene de som har fritidsbebyggelse i området. Arealene som blir berørt er lite tilgjengelig og er ikke definert som et oppdyrket godt landbruksareal eller beiteareal. Berørt areal er stort sett utmark og berg. Omsøkt tiltak berører et lite areal som har liten nytteverdi til andre hensiktsmessige samfunnsformål. Etter en helhetsvurdering har plan- og bygningsmyndighetene konkludert med at tiltaket gir liten eller ubetydelig svekkelse av LNF-formålet og hensynet bak bestemmelsen i PBL 1-8, slik at fordelen med å dispensere fra lovbestemmelsen og planene er langt større en de ulempene som oppstår, dette sett i forhold til det plan og bygningsloven og planene er ment å verne om. Dette tatt i betraktning at det er et forholdsvis lite og enkel tiltak som gjør et lite inngrep i arealene som blir berørt av tiltaket I formannskapsmøte ble saken utsatt for å avklare omfanget av masseuttaket og vurdering av forhold knyttet til presedens i lignende saker. Omfanget av masseuttaket er beskrevet i nærmere i saken etter å ha innhentet opplysninger fra tiltakshaver. Når det gjelder forholdet til faren for presedens i saken ved å dispensere fra Lov og plan for å gjennomføre tiltaket, mener administrasjonen at det ikke vil tilstede da dispensasjonen er begrunnet og vurdert ut fra tiltakets bruk og plassering sett ut fra områdets topografi og tilgjengelighet for brukerne og allmenheten.

64 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Espen Høy, Ingeniør byggesak Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid, Spesialrådgiver Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Spesialrådgiver Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Omgjøring av vedtak vedrørende avslag på søknad om tillatelse til tiltak for utgraving i sjøen og oppføring av brygge/platting på land for ilandstigning med fritidsbåt Vedlegg: 1 69/19 - Søknad om tillatelse til tiltak 2 Nabovarsel 3 Søknad om disp. for graving i strandsonen 4 Kart 5 Tegninger 6 Korrigering av søknad 7 Fullmakt 8 V 69/19 - Avslag på søknad om tillatelse til tiltak for utgraving i sjøen og oppføring av brygge/platting på land 9 Klage på vedtak om avslag for utgraving i sjøen i strandsonen og oppføring av brygge/plating på land for ilandstigning med fritidsbåt. 10 Klage på vedtak om avslag på disp. fra kommuneplanens arealdel i LNF-område og 100- metersbeltet - Utgraving av masser i sjøen og oppføring av platting i Oldervika 69/6 Verran - kommunes vedtak oppheves 11 Klage på vedtak om avslag på dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - Oldervika 69/6 - korrigering av feil i Fylkesmannens vedtak Rådmannens forslag til vedtak Verran formannskap opphever sitt vedtak i sak 35/15 den vedrørende avslag for utgraving i sjøen i strandsonen og oppføring av brygge/plating på land for ilandstigning med fritidsbåt. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 19-2, gis dispensasjon fra bestemmelser fra LNF-formålet i arealdelen av kommuneplan og fra pbl 1-8, Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag som omsøkt.

65 Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-1 gis tillatelse til tiltak som omsøkt. Tiltaket omfatter utgraving i sjøen i strandsonen og oppføring av brygge/plating på land for ilandstigning med fritidsbåt. Tiltaket er et forholdsvis lite og enkelt og gjør et lite inngrep i arealene som blir berørt av tiltaket. Bakgrunnen for tiltaket er å trygge og forbedre tilgjengeligheten til sjøarealene de som har fritidsbebyggelse i området. Arealene som blir berørt er lite tilgjengelig og er ikke definert som et oppdyrket godt landbruksareal eller beiteareal. Berørt areal er stort sett utmark og berg. Omsøkt areal har liten nytteverdi til andre hensiktsmessige samfunnsformål. Saksopplysninger Tiltakshaver fremmet den en søknad om utgraving av sjøbunn i strandsonen og oppføring av tilhørende brygge/platting på land for å tilrettelegge for ilandstigning med fritidsbåt. Med bakgrunn i at tiltaket er i strid med gjeldende plan for området ble saken sendt ut på høring til sektormyndighetene for uttalelse. I forbindelse med høringen ble fortatt en befaring med Fylkesmannen. Etter en helhetsvurdering ble søknaden avslått med administrativt vedtak Avslaget begrunnes med at tiltaket omfatter kun halvparten av hytteeierne i området og at tillatelse vil kunne føre til økt press for å få etablert flere private brygger i området. Det ble også å bemerke at tiltaket er i strid med gjeldende plan for området og at det allerede er oppført private brygger i området som er å betrakte som ulovlige byggetiltak. Dette er gamle tiltak fra 2002 og fremover. Fylkesmannens miljøvernavdeling har etter en samlet vurdering også kommet til at hensynet bak byggeforbudet i PBL 1-8 og LNF-formålet i kommuneplans arealdel blir skadelidende dersom det gis dispensasjon som omsøkt. Fylkesmannens miljøvernavdeling går i mot søknaden som omsøkt. Fylkesmannens miljøvernavdeling påpeker at en innvilgelse av søknaden vil bli vurdert påklaget. Formannskapet fattet sak 35/15 den vedtak om å opprettholde avslaget på søknaden som vedtatt den og at saken oversendes til fylkesmenn for endelig avgjørelse. Fylkesmannen fattet vedtak i saken den hvor Fylkesmannen opphever Verran kommunes vedtak av , i sak 2013/1520-8, og hjemsender saken tilbake til kommunen for ny behandling. Dette ble begrunnet ut fra at Fylkesmannen mener at Verran kommunes vedtak av må oppheves som ugyldig på grunn av feil lovanvendelse og mangelfull begrunnelse for avslaget i saken. I brev av viser Fylkesmannen til vedtak av 27. august 2015 i den nevnte klagesaken hvor Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak, hvor Fylkesmannen har blitt klar over at det er gjort en feil i dette vedtaket. I Fylkesmannens vedtak er det lagt til grunn at det foreligger en reguleringsplan hvor det aktuelle området er regulert til friluftsområde. Denne reguleringsplanen ble vedtatt før ny plan- og bygningslov trådte i kraft, og etter plan og bygningsloven av 1985 (pbl.-85) 17-2 gjaldt ikke byggeforbudet i 100-metersbeltet for områder som var omfattet av en reguleringsplan. Dette er for så vidt riktig, men i og med at kommuneplanens arealdel, som er vedtatt etter reguleringsplanen, disponerer arealet til LNF-formål, er det motstrid mellom de to planene, og da er det den sist vedtatte planen, kommuneplanens arealdel, som gjelder.

66 Det er derfor riktig, som Verran kommunen har lagt til grunn i sin behandling av saken, slik at det er nødvendig med dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet, jf. pbl. 1-8, dersom det omsøkte tiltaket skal kunne tillates. Fylkesmannen beklager å ha gitt feil redegjørelse om dette i vedtaket av 27. august Den feilen vi har gjort har imidlertid ikke avgjørende betydning for resultatet i saken, da den manglende begrunnelsen i kommunens vedtak alene medfører at kommunens vedtak må oppheves. Fylkesmannen opprettholder vedtak av om at kommunens vedtak av i sak 2013/ oppheves og hjemsendes til ny behandling. Ved den nye behandlingen må kommunen se bort fra Fylkesmannens uriktige konklusjon når det gjelder byggeforbudet i 100-metersbeltet i vårt vedtak, og som tidligere legge til grunn at det er nødvendig med dispensasjon fra pbl Verran kommune har etter dette jobbet med saken i flere omganger og har hatt flere muntlige dialogrunder med representant for tiltakshaver, og har etter hvert kommet frem til at det man bør se på en mulighet for å kunne tillate omsøkt tiltak. Vurdering Etter en samlet helhetsvurdering av saken med de argumenter som fremlagt av tiltakshaver mener plan- og bygningsmyndigheten i Verran kommune at det vil være grunnlag for omgjøre vedtaket om avslag i saken og tillate tiltaket som omsøkt. Dette begrunnes ut fra at tiltaket ligger i et område hvor tilgjengeligheten til sjøen nedenfor fritidsbebyggelsen er meget vanskelig og til dels farefull fordi terrenget er bratt. For å forbedre tilgjengeligheten til sjøen nedenfor fritidsbebyggelsen, anser plan og bygningsmyndighet at omsøkt tiltak vil være av stor betydning for eierne av fritidsbebyggelsen i området. Tiltaket er et forholdsvis lite og enkelt og gjør et lite inngrep i arealene som blir berørt av tiltaket. Tidligere foreslått plassering av felles brygge ligger et godt stykke unna fritidsbebyggelsen, noe som gjør sjølivet i området mindre tilgjengelig og attraktivt. I Plan- og bygningslovens 1-8, Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag, heter det at i 100- metersbelte langs sjøen og vassdrag skal det tas særlige hensyn til natur- og klimamiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. I det aktuelle tiltaksområdet er det liten eller ingen ferdsel fra allmenheten, bortsett fra de som har fritidsbolig i området dette på grunn av områdets bratte topografi. Med bakgrunn i ovennevnte mener plan- og bygningsmyndigheten det vil være grunnlag for å dispensere fra plan og bygningsloven 1-8, Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag, samt dispensasjon fra LNF-formålet i Arealdelen av kommuneplan for Verran kommune. En dispensasjon forutsetter at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jfr. plan- og bygningsloven Bare i helt spesielle tilfeller vil forhold vedrørende tiltakshavers person kunne være avgjørende. Formålet bak bestemmelsen om plankrav vil være behovet for tilstrekkelig kontroll på hva som etableres av tiltak i ett eller flere områder. Intensjonen er å sikre en forutsigbar utbygging som tilfredsstiller de mål og intensjoner den enkelte kommune har satt seg.

67 Hensynet bak LNF-formålet er å legge til rette for å ivareta landbruks-, natur- og friluftsområder og i Plan- og bygningslovens 1-8, Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag er å legge til rette for allmenheten, for så å motvirke at disse områdene beslaglegges av tiltak som ikke har sammenheng med de respektive hensyn. Kjerneområdet for dispensasjonsbestemmelsen er areal- og ressursdisponeringshensyn, noe som umiddelbart kunne tilsi å gi en overvekt av fordeler. I et LNF-område vil imidlertid areal- og ressursdisponeringshensynet kunne svekkes dersom areal avsatt til landbruk, natur eller friluftsformål beslaglegges av tiltak som ikke er omfattet LNF-begrepet og de intensjoner som medfølger. Det samme gjelder for det generelle byggeforbudet i 100-meters belte langs sjø og vassdrag (pbl 1-8). Konkret i denne saken må en redegjøre for om en slik svekkelse av LNF-formålet og hensynet bak pbl 1-8 finner sted. Tiltakshaver ønsker å trygge og forbedre tilgjengeligheten til sjøarealene de som har fritidsbebyggelse i området. Arealene som blir berørt er lite tilgjengelig og er ikke definert som et oppdyrket godt landbruksareal eller beiteareal. Berørt areal er stort sett utmark og berg. Omsøkt tiltak berører et lite areal som har liten nytteverdi til andre hensiktsmessige samfunnsformål. Etter en helhetsvurdering har plan- og bygningsmyndighetene konkludert med at tiltaket gir liten eller ubetydelig svekkelse av LNF-formålet og hensynet bak bestemmelsen i PBL 1-8, slik at fordelen med å dispensere fra lovbestemmelsen og planene er langt større en de ulempene som oppstår, dette sett i forhold til det plan og bygningsloven og planene er ment å verne om. Dette tatt i betraktning at det er et forholdsvis lite og enkel tiltak som gjør et lite inngrep i arealene som blir berørt av tiltaket.

68 Søknad om tillatelse til tiltak ener plan- og bygningsloven 20-1 Rammetillatelse [..2Etl-trinns søknadsbehandling Opplyges vilkårene for 3 ukers saksbehandling, jl annel ledd? Søknad om ansvarsrell for ansvarlig søker Foreloger sentral gocbgenning? 1Ja Nei Hvis nel vedlegg byggblanketz 5159 Nei. Opplysninger gltli søknad eller vedlegg til søknaden, herunder oppretang eller endring av matrikkelenhel, vil bli registred i matdkkelen. MOTTATT 0 1 AUG 2013 Verrih(ommune Arkivnr tet Såkbb, Berører tiltaket eksiblerende eller frernfichge arbeidsplasser? Hvisra, skal samlykke innhentes tra ArbeidshIsynet kur igangselling av Byggblanked 5177 med vedlegg Berører filtakel byggverk oppkw ler 1850, jf. Kullurrdnneloven 25, andre ledd? Ja 1Ja Hvis ja, skal utlalelse Ira lylkeskommunen loreligge ler igangsellelse av tillakel. III11111 Nei Nei Søknaden gjelder Eiendom/ rm ru s - 0,jars i Iiiiiii=111=101 13pbeasebloba..,, Po ro led LIC /2,/2/441 al_l-a-fo ss byggesled Planlagt bwknom,å1 Ilffireffleffsffiffingrpi~ Bygn Pekodo C]f sj2 Nye bygg og aniegg; Nylt bygg ")Par ering plas Anlegg v g Vesenili. terrenginngrep Endring av byggtilbygg, påbygg, underbygg 0Fasade og anleggkonstruksjonfl Reparasjonfl Omb299ingfl Anlegg Tiltakets art pb (11erekryss muhg) Entirång av brukbruksendring Vesentlig endring av lidligere drift Ffiving Hele bygg Deler av bygg Anlegg hygratekia Inete lee ") Nyanlegg '), EndringReparasion Endring ev brukeenhet i bolig 1 OppoeIngr- Sammenloyning Innheging, skift 11nnhegning mor veg r Reklame, skill, mnretning al. OrniZrrirricethnet:"? av 1 Grunnelendom n Anleggseiendomi restegrunn or 10 år I Arealoverforing GlIyggblanket fyll s al og-1 Gjelder kun fiår inslallasjonen) Unntal1 Ira krav om ansvarsren. vedlogges. (Vedlogg g uppe P) ikko er en GEJav el siorre tiltak. Behandles en r rnalrikkelloven. R gistrerl eler underskriver 1lellel ler lillakshaver. Vedlegg aeskrrac av vedlogg Gruppe ro. sa- ui Opplysninger om 1iltakets ylre rammer og bygningespesilikasjon (Byggblankeri 5175) A Dispensasjonssøkned (begronnelseivedtak) (pb1 kap 19) B /-/ Nabovarsling (Kvillenng fo, naoovarsel/opplysninger gin j nabovarsel/nabemerknadermommenlarer til nabornerknader) C Sirnasjonsplan, avkjørselsplan bygning/eiendom D Tegninger Rededørelser/kart Søknad ern ansvarsrelbgjennomføringsplan G Beligspesikkasjon 1Marnkkelen H Ugalelse/vedtak fra annen offentlig myndigher I Rekvisisjon av appmålingslorretning J Andre vedlegg 0 Erklæring og underskrie E e ve-olffcc Ansvarlig søker bekrefter at hele tillaket, helegges ated oogvar, 0; debka konessal bobboldblplab- 0'; t`f;%sk,golrae0. En er Nenlmed reglene om slrall og sanksjoner i pb1 kap. 32 og al dat kan medfore reaksjoner dersom del g s uriklige opplysninger. Ansvarlig søker for tillaket Tiltakehever FOSSISK OrSill Navn j"f") R..._ i rr A4 ybi /2- Mresse Adresse g jai It t F A MiJ.c relo,,, [N1 jxi Xl i --id )(1-91 i p<1 K1 Postnr i Postsled PosInr.r POSISIed KunieldpersonI TelelonI MobGelefon Eventuell organisasjonsnurnmer 4 L. E-post E-99s1. (5-0,-l. DatoI Underskrin DaloI Underskri Gjenlas med Olokkbekslaver Gjenlas med blokkbokslaver I Telelon Gla.09(1) U Cni/n., n 1/2--24/3 3/7 "(-(/ zr./,<..._ /'1 Vhig Blenkett 5171 Bokmål Utg mrektnratet ter byggkvalltet Side I av 2

69 Vecaegg nr C Opplysninger gitt 1 nabovarsel sendes kommunen sammen med se (Glenpart ev nabovarsel) plan- og bygningsloven av 27. juni 2006 nr Tritek på elendommen: Gnr.I Bor.I Festenr,I Seksjonsnr Erendonvnens adresse Postnr.1 Poststed Eieriester 8,,a/rr At vh, R CLID it V L1A-1/ r L A F OS 5, (3 1-4Ai-cr 1..-:W CA)I / IV Det ventles herved I NYEAM Anlegg fl Endring av lasade I PåBY99/10b199 fl Skilt/reklame fl Innflegning mot veg I Midlerlichg bygning, konstruksjon eller anleggantennesystem Riving Bruksendring Opprettingtendring av matrik~et IXIAnnet (eiemdornsdeling) eller bortfesie Dispenstudon etler plan- og bygningsloven kapittel 19 Pedn rnla loorgsk7igenringsloven Kommunale vedtekter Arealplaner Vegtoven Vedleggnr. 13- Arealdlsponering Satt kryss lor gjeldencleplan I Arealdel av kommuneplani.x. Reguteringsplan Bebyggelsesplan Nav n pa plan Berdolv mammre hve neboventlet tdelder bi7 14V/A1C A-1, 2-ZOhis A-1,4S-{t1:7P.E u c AfA/ 7 01>PSurri W6 4k PL,47-7- /124.P6) lik- 131)Legw - Visaleggnr o- Spersall vedmrende nabovarsel lettes M Foretaknillakshaver.-5/ 0 /2.5B3-67Z EA-1/ AsS r t J Kontaktpersors nevn 1E-posi, S K -c,ed J-ct-rfr?, J - 2. r ASS E P7 e nau tt o Søknaden kan ses på hjernmeside: (ikke obfigatorisk) ier. lit Telelon Motal 915/ Merkneder eendes til Eventuelle merknader skal være motterl innen 2 uker etter al detle varsel er sendl. Ansverllg søkerniltakshaver skal sammen med søknad sende innkomne merkneder og redegjøre for ev. endringer. Navrt Postadresse Postra.rPosisted E-P0s1 Felgende vedlegg er seadt med nebovamelet Beskrivelse av wdlegg Gruppe No fra - til Dispensasjonssøknadivedlak s Situasjonsplan D Tegninger snill, lasade E 1k Ande vedlegg o II' Undentkdtt lgsvarende opplysninger med vedlegg er sendl i nabovarsel til be ørte naboer og jenbcere. Moltagere av nabovarsel fremgår av kvitiering 1or nabovarset Sledl Dato Underskral ansvarlig søker eller liltakshaver licke relerant )( I Gjentas med blokkbokslaver Blankett 5155 Bokmal 0 Utglt1 av Direktoratel for bygrelliel Side 1 av 1

70 Vedlega C Sidteav MOTTATT Kvittering for nabovarsel sendes kommunen sarnmen med søk 0 1 AUG 2013 aden Veryan kornenurte Arkivn Saltsb Nebovereelkenentensendes som rekomrnanderl sendingeneroverleverespersonngmotkvatering. VedpensonngoverleverIngvilsignaturgjeldesom bekreltelsepået varsletermotteft.detkanogeå signeres påat manglr sengykketilallaket. TOtaket gjelder Elendom/ byggested Gru. I Onr I Fe slen r. I Seksjensnr Bygningser I Boluger 1Kornmune Adresse Postnr. 1Poststed OLDE12z./J7r4 o6 6 77Q fcalc4fds5 Følgende neboer her mottatt eller Mtl rek. sending ev vedlagte nabovarsel med Whørende vedlegg: Nabo-/gjenboerelendom Elertlester av nabo-/glenboerelendom Gnr.I Bnr./GI Festenr.I Sekstonsnr. Eiersaesters navn Adresse OLDEIL 1/111A-i Adresse a&c tc<z,c.;--) EfaR_A-A) 20 7:2,4--174,-,e-sr - 7(1 Rftstrir.,, 1Pos sted Postn.1 Poststed.,, f7 /3 Personlig lerittering for Datoign. Personlig kvittereg for Dalo mottalt varsel t YI samlykke til liltaket Nabo-/Wenboerelendom Eier eater av nabo-igjenboerelendorn Seksjonsnr. Eierst esters navn Glir, fisti enri FestsnrI g -7/ 7- Adresse Adres e»,.a., OLDCILV7KL)2.- Postnr.1 Pos sted _ Personlig kertenng tor mottall varsel FCLLAFC /5 Sign )4c412/14~ AnAiT dke- AfrartSÆs- r CAI itraitv3e.-1," LI Po rnpostsled II ;14f...-ti-L-- t.r Dato Sign Personlig kvinering tor mlykke fil filtaket Dsto.;<" 7 Nabo-Igjenboereiendom Eierfiester av nabo -/glenboerelendom Gnr 1werI FesreeI Sessensnr Adresse g OL-RDC/11/ / K,4- t3 Elereesters navn Sit4 i UN ift- i VA g P "t7r)fie's E Al Agss 7,...-po e-st-,7<-7..z7r-4-- PosmrI Pos sted as., kposreed Personle keittering lor 1 motlatt varsel _5.44; Dato sign Personlig kvetering tor v Sambeke fil Iffiaket.,,./", Nabo4glenboerelenclom Eierfiesterav nabo-igjenboereienclom Gnr.»1 Bn1 Fes enr.1 Seksjonsnr. Gerstlesters navn Adresse 01..Dati) Adre 1,Hn Personlig kyrkering lor n mollail varsel 1Po sted 7-c 6 FOLLI+FC 5 3 Daro a4n 4ZMC 5ntv411/6 st-1-14s&-, li 3 Pos2.2r/I Posisted x,': /.v J kli Daro SgnI Personfig kerienng br samlykke tillillaket Nabo-/yEenboereiendom Eierfiester av nabo-/yeenboerelendom G rbmi.i Festenr nr t CiOG1 Seksionsnr. Adresse 0 L Dt E.,i2 1-71k Æ PersonRgkvittering lor enntialt varsel 1Pos sted Eierslesiers navn..n. Posistedels reenr. PosIsledels reger Poststedets reg nr --26A --/ le.c..--a,"»..---ztf--",' -, Dato -3i/ 2 ACO L- L_A- sc Of5 Fijarb-\\ PlattR\ss e.\''..x..-x.\b R-...G... Dato Siyn I Personlig ketienng lor DaRnX - r Seretykke til filtakel See ta. sr \''S ----IIP Poststedels rew nr. TV(nr-.e_i.,.,-1 Postatedets rewns Det er per dags dato innlever rekommandert sending til ovennevnte adressater. Samlet antall sendinger. Sign. Blankell 5156 Bekmål 0 Utglbt ev DIrektoretel ter byggkvalitet Side 1 av 1

71 Britt Myhr, Kila Verdal Ola Holøyen, Nordgårdsvegen 44, 7710 Sparbu Jan Arne Solvang, Innsmoen, 7660 Vuku Verdal Verran kommune Malm Ang: Søknad om dispensasjon for graving i strandsonen Søker herved om dispensasjon om å få fjerne masse i strandsonen ved Oldervika, samt søknad om å få bygge en platting på land i samme område. Hytteamrådet er bebygd med seks hytter i rekke ved sjøen, og strandsonen er regulert til friluftsområde. V er tre hytteeiere som i samarbeid ønsker å lage adkomsten enklere med båt. Vi søker derfor om å grave ut et område i strandsonen. Området som det søkes om er på femten meter langs berget, og fire til åtte meter utover i strandsonen, og en og en halv meter dypt. I tillegg søker vi på å få laget en platting/kai på land, som er fem x tre meter, til sammen femten kvadratmeter. Vedlagt skisse. Begrunnelse for søknaden er at området er bratt, og tidvis lang fjære som er dekket med store steiner og tang. Området er derfor vanskelig og risikabelt, når det gjelder adkomst til sjøen. Vi har erfart å bli overrasket av vind med høye bølger på sjøen, hvor vi har hatt vansker med å komme i land med båt. Vi vil prøve å unngå at folk faller i sjøen, og at båtene blir ødelagt mot berget. Målet er å få en lettere adkomst til båtene som ligger i strandsonen, og spesialt ved vind og høye bølger. Vi ønsker en forsvarlig adkomst i alle typer vær. Det vfl samtidig være aktuelt for allmenheten å benytte adkomsten. Mennesker med nedsatt funksjon, vil også ha mulighet til å komme i land. Har vært i kontakt med Indre Trondheimsfjord havnevesen, de vil godkjenne prosjektet, dersom det blir godkjent av kommune og fylke. Ved en befaring i hytteområdet, med representanter fra fylket og Verran kommune, den , ble vi anbefalt å gå sammen om maksimum tre brygger, for å holde et ryddig inntrykk strandsonen. Med hilsen ' 47»/./ Britt Myhr detyul.c,, ibitt Ola Holøye( Jan Arne Solvang Gnr./bnr. 69/19 69/20 69/21 Vedlegg: Sjøkart over området. Grunnkart over hytteområdet SkSse av området som ønskes fjernet Bilder fra strandsonen på stor og liten fjære sjø. Nabovarsel

72 GIffitilyi l.r~al&sii4dillunmdfiuguodulopdsy.ifiraualk-uawnamaum!kowatnis!,fflolionitirduy hvi/4wtsbps212.gisline.no/gislinewebinnsynverran/advancedprinteomponentinggp~tnillit%7&kbsio

73 á

74 MOTTATT Add" 0 1AUG2013 Verran k mmune rstb.

75 á

76

77 ( vei Britt Myhr Kila Verdal Verdal Verran kommune Malm Korrigering av søknad Sender herved en korrigering av søknad, som tidligere er sendt Verran kommune. Søknaden gjelder utgraving av masse i strandsonen, og bygging av platting ved sjøen i Oldervika. Gjennomføring av prosjektet ligger på eiendommen 69/6, og tilhører grunneierne Torleif Hovd, Elfrida Rein og Kari Hovd. Sender herved fullmakt fra grunneierne til prosjektet. Britt Myhr

78 FULLMAKT Som grunneiere av gnr 69/bnr 6 i Oldervika i Verran kommune, gir vi: Elfrida Rein, Kari Hovd og Torleif Hovd, tillatelse til å grave ut masse i sjøen, og bygging av platting på land. Prosjektet er beskrevet i søknad om tillatelse til å utføre overnevnte tiltak. k, Elfrida Rein Kari Hovd Verran den

79 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer / Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Britt Myhr Kila Verdal V 69/19 - Avslag på søknad om tillatelse til tiltak for utgraving i sjøen og oppføring av brygge/platting på land Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Adresse: 069/019 Oldervika 4, 7796 FOLLAFOSS Tiltakshaver: Britt Myhr m/flere Tiltakets art: Bruksareal i m2: Graving i sjøen og oppføring av platting på land Det vises til søknad om tiltak etter plan og bygningsloven 20-1 for utgraving av sjøbunn i strandsonen og oppføring av tilhørende brygg/platting for å tilrettelegge for ilandstigning med fritidsbåt mottatt her Siste dokument til saken er høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Verran kommune har fattet følgende administrative Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-1, avslås omsøkt søknad for utgraving av sjøbunn i strandsonen og oppføring av tilhørende brygg/platting for å tilrettelegg for ilandstigning med fritidsbåt. Avslaget begrunnes med at tiltaket omfatter kun halvparten av hytteeierne i området og at tillatelse vil kunne føre til økt press for å få etablert flere private brygger i området. Det er også å bemerke at tiltaket er i strid med gjeldende plan for området og at det allerede er oppført private brygger i området som er å betrakte som ulovlige byggetiltak. Ulovlighetene som er avdekket i området vil bli fulgt opp bygningsmyndighetene i kommunen. Fylkesmannens miljøvernavdeling har etter en samlet vurdering kommet til at hensynet bak byggeforbudet i PBL 1-8 og LNF-formålet i kommuneplans arealdel blir skadelidende dersom det gis dispensasjon som omsøkt. Fylkesmannens miljøvernavdeling går i mot søknaden som omsøkt. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

80 Saksnr. -8 Saksopplysninger: Tiltak: Utgraving av sjøbunn i strandsonen og oppføring av tilhørende brygg/platting for å tilrettelegge for ilandstigning med fritidsbåt Planstatus: Reguleringsplan for Oldervika Planformål: Friluftsområde Høringsinstanser: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Innsigelser til tiltaket Nord-Trøndelag Fylkeskommune Ingen merknader Sametinget Ingen merknader Reindriftsforvaltningen ingen merknader Tegningsliste: Bilder, skisser og kart vedlagt søknaden legges til grunn for behandlingen Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Bygningsmyndigheten har etter en helhetsvurdering avslått omsøkt søknad for utgraving av sjøbunn i strandsonen og oppføring av tilhørende brygg/platting for å tilrettelegg for ilandstigning med fritidsbåt. Avslaget begrunnes med at tiltaket omfatter kun halvparten av hytteeierne i området og at tillatelse vil kunne føre til økt press for å få etablert flere private brygger i området. Det er også å bemerke at tiltaket er i strid med gjeldende plan for området og at det allerede er oppført private brygger i området som er å betrakte som ulovlige byggetiltak. Ulovlighetene som er avdekket i området vil bli fulgt opp bygningsmyndighetene i kommunen. Fylkesmannens miljøvernavdeling har etter en samlet vurdering også kommet til at hensynet bak byggeforbudet i PBL 1-8 og LNF-formålet i kommuneplans arealdel blir skadelidende dersom det gis dispensasjon som omsøkt. Fylkesmannens miljøvernavdeling går i mot søknaden som omsøkt. Fylkesmannens miljøvernavdeling påpeker at en innvilgelse av søknaden vil bli vurdert påklaget. Fylkesmannen påpeker også at en eventuell dispensasjon som omsøkt vil gi signaler om en liberal dispensasjonspraksis som igjen vil føre til økt press for bygging og fradeling i strandsonen. En slik avgjørelse kan lett skape presedens. Øvrige opplysninger: Behandlingsgebyr: For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Side 2 av 2

81 Saksnr. -8 Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Espen Høy Ingeniør byggesak Side 3 av 3

82 Side 4 av 4 Saksnr. -8

83 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Espen Høy,Ingeniør byggesak Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Klage på vedtak om avslag for utgraving i sjøen i strandsonen og oppføring av brygge/plating på land for ilandstigning med fritidsbåt. Utrykte vedlegg: 1 I 69/19 - Søknad om tillatelse til tiltak Britt Myhr 2 I Korrigering av søknad Britt Myhr 3 U 69/6 Høring vedrørende utgraving av masser i Nord-Trøndelag Fylkeskommune m.fl. sjøen og oppføring av platting i strandsonen ved sjøen i Oldervika 4 I 69/19 - uttalelse Reindriftsforvaltningen Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag 5 I Verran - Søknad om dispensasjon for utgraving av Nord-Trøndelag Fylkeskommune masser i sjøen og oppføring av platting i strandsonen på gnr 69 bnr 6 i Oldervika 6 I 69/6 - Uttalelse fra Sametinget vedr. utgraving av Sametinget masser i sjø 7 I Uttalelse til søknad om disp. fra LNF-område i Fylkesmannen i Nord-Trøndelag kommuneplanens arealdel og 100-metersbeltet langs sjø. Utgraving av masser i sjøen og oppføring av platting i Oldervika 69/6 - Miljøvernavdelingen går i mot. 8 U V 69/19 - Avslag på søknad om tillatelse til tiltak Britt Myhr for utgraving i sjøen og oppføring av brygge/platting på land 9 I 69/19 - Påklage av sak vedr. søknad om tillatelse til tiltak for utgraving i sjøen, og oppføring av brygge/platting på land Britt Myhr

84 10 S Klage på vedtak om avslag for utgraving i sjøen i strandsonen og oppføring av brygge/plating på land for ilandstigning med fritidsbåt. Saksopplysninger Tiltakshaver fremmet den en søknad om utgraving av sjøbunn i strandsonen og oppføring av tilhørende brygge/platting på land for å tilrettelegge for ilandstigning med fritidsbåt. Med bakgrunn i at tiltaket er i strid med gjeldende plan for området ble saken sendt ut på høring til sektormyndighetene for uttalelse. I forbindelse med høringen ble fortatt en befaring med Fylkesmannen. Etter en helhetsvurdering ble søknaden avslått med administrativt vedtak Avslaget begrunnes med at tiltaket omfatter kun halvparten av hytteeierne i området og at tillatelse vil kunne føre til økt press for å få etablert flere private brygger i området. Det ble også å bemerke at tiltaket er i strid med gjeldende plan for området og at det allerede er oppført private brygger i området som er å betrakte som ulovlige byggetiltak. Dette er gamle tiltak fra 2002 og fremover. Fylkesmannens miljøvernavdeling har etter en samlet vurdering også kommet til at hensynet bak byggeforbudet i PBL 1-8 og LNF-formålet i kommuneplans arealdel blir skadelidende dersom det gis dispensasjon som omsøkt. Fylkesmannens miljøvernavdeling går i mot søknaden som omsøkt. Fylkesmannens miljøvernavdeling påpeker at en innvilgelse av søknaden vil bli vurdert påklaget. Den påklaget tiltakshaver avslaget som ble gitt i saken. Klagen begrunnes med at de synes det er urimelig og avslå en søknad, fordi at 50 % av hytteeierne ikke er interessert i å være med på tiltaket. Argumentene for ikke å bli med er: Knut Pedersen Oldervika 3, har egen flytebrygge. Arnt Ove Andreassen Oldervika 2, får tillatelse av Knut Pedersen til å bruke hans brygge. Vi andre er nektet adgang til bryggen. Likeså sier avslaget at det kan komme flere søknader av lignende karakter. En hver søknad som er godt begrunnet og forberedt, slik som i dette tilfellet, bør behandles som en separat sak, og ikke lenkes til eventuelt nye søknader. Søknaden bør heller ikke kobles sammen med de ulovligheter som er avdekket i området. Vi bør ikke straffes for disse. Vi går fram på en korrekt og ryddig måte, og da må vi behandles deretter. Dette er et tiltak som har potensiale til å skape et bedre friluftsmiljø, og reduserer faren for ulykker i området. Har hatt en nesten ulykke i sommer, på grunn av de vanskelige grunnforholdene utenfor berget. Vurdering Bygningsmyndighetene har hatt flere samtaler med representant for tiltakshaver for å prøve å belyse saken på nytt og komme frem til en løsning i saken. Det er blant annet foreslått at det fremmes en privat reguleringsendring for området hvor tiltakene reguleres inn slik at helheten i området ivaretas. Med bakgrunn i at tiltaket er planstrideig kan ikke bygningsmyndighetene se at det er fremkommet momenter i saken som tilsier at fordelene med å gi en dispensasjon fra gjeldende bestemeler i reguleringsplan er større en de ulempene og konsekvensen som kan oppstå med å gi dispensasjon. Dette begrunnes ut fra at tiltaket vil være privatiserende i et område som er regulert til friluftsområde åpent for allmennheten.

85 Det vises også til plan- og bygningslovens 1-8, Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. I 100-metersbelte langs sjøen og vassdrag skal det tas særlige hensyn til natur- og klimamiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. I prosessen er det ikke fremkommen ny opplysninger som tilser at vedtaket bør omgjøres. Rådmannens forslag til vedtak Med bakgrunn i at det ikke har fremkommet nye momenter i saken som belyser saken fra en annen side, opprettholdes avslaget på søknaden som vedtatt den Saken oversendes til fylkesmenn for endelig vedtak.

86 f äfif Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Trööndelagen fylhkenålma MOTTATT /526 Verran kommune Vår dato: Vår ref.: U /3579 ` Arkivkode: Malm Deres dato: Deres ref.: Verran k0" ; / $8,. -, hlärkivnr....r ' Klage på vedtak om avslag på dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i LNF-område og 100-metersbeltet - Utgraving av masser i sjøen og oppføring av platting i Oldervika 69/6 Verran - kommunens vedtak oppheves Sammendrag Det er søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Det foreligger saksbehandlingsfeil og Iovanvendelsesfeil. Vedtaket oppheves og saken hjemvises for ny behandling hos kommunen. Fylkesmannen viser til Verran kommunes oversendelse av 12. mai 2015, hvor den ovennevnte saken ble oversendt for endelig klagebehandling. Fylkesmannens myndighet» følger av plan- og bygningslovens 1-9 og delegering fra overordnet departement. Sakens bakgrunn I søknad av søkte Britt Myhr, Ola Holøyen og Jan Arne Solvang om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel for Verran kommune. Det omsøkte tiltaket gjaldt oppføring av brygge og platting i strandsonen ved Oldervika. Britt Myhr er hjemmelshaver til eiendommen 69/19, Ola Holøyen til eiendommen 69/20 og Jan Arne Solvang til eiendommen 69/21. Det fremgår av søknaden at bryggen vil være ca. 15 meter bred og strekke seg fra fire til åtte meter utover i strandsonen. Plattingen vil bli på ca. 15 m2. Tiltaket vil bli plassert på eiendommen 69/6, og grunneierne til denne eiendommen har ved skriftlig fullmakt gitt sin tillatelse til prosjektet. Begrunnelsen for å bygge brygge og platting er at adkomsten med båt skal bli lettere. Søkerne viser til at området er bratt, med tidvis lang fjære som er dekket med store steiner og tang. Området er derfor vanskelig og risikabelt når det gjelder adkomst til sjøen. Det vises til at de har erfart å bli overrasket av vind med høye bølger på sjøen og derfor vansker med å komme i land med båt. De vil prøve å unngå at folk faller i sjøen og at båtene blir ødelagt mot berget. Verran kommune sendte dispensasjonssøknaden ut på høring ved brev av Kommunen opplyser i høringsbrevet at det omsøkte tiltaket er i strid med byggeforbudet i 100-metersbeltet, jf. pbl. 1-8 og i strid med LNF-formålet som følger av kommuneplanens arealdel. Høringsbrevet ble sendt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, reindriftsforvaltningen i Nord- Trøndelag, Sametinget og Trondheim Havn IKS. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Stian Sjøquist 7734 Steinkjer Org.nr.: frnntpost@fylkesmannen.no fmntssj@fylkesmannen.no

87 Side 2 av 5 Fylkeskommunen avga sitt høringssvar ved brev av Fylkeskommunen anbefaler i sitt svar at kommunen ikke godkjenner en «platting» som har funksjon som soling- og oppholdsplass i strandsone da det vil gi en unødvendig ekstra privatisering av strandsonen. Det anbefales i stedet båtadkomst i form av flytebrygge eller liten kai. Fylkesmannens miljøvernavdeling uttalte seg ved brev av Miljøvernavdelingen påpekte at tiltaket lå i 100-metersbeltet og i et område som i henhold til reguleringsplanen å var regulerfffilffiiluftsområde. Miljøvernavdelingen mente at tiltaket ville være uheldig for helhetsinntrykket av strandsonen, og ikke forenlig med nasjonalt miljøvernpolitikk. Miljøvernavdelingen gikk derfor imot søknaden og informerte om at et eventuelt dispensasjonsvedtak ville bli vurdert påklaget. Verran kommune fattet den vedtak om avslag på søknaden. Avslaget ble begrunnet med at tiltaket kun omfatter halvparten av hytteeierne på stedet, og at tillatelse vil kunne føre til økt press for å få etablert flere private brygger i området. Det ble videre begrunnet med at tiltaket er i strid med gjeldende plan for området og at det allerede er oppført private brygger i området som er å betrakte som ulovlige byggetiltak. Det ble også vist at Fylkesmannens miljøvernavdeling går i mot søknaden som omsøkt. Vedtaket ble påklaget av Britt Myhr i brev datert Myhr mener det er urimelig å avslå søknaden fordi 50 % av hytteeierne ikke er interessert i å være med på tiltaket. Det anføres fra Myhr at enhver søknad som er godt begrunnet og forberedt bør behandles som en separat sak, og ikke lenkes til eventuelle nye søknaden. Videre anføres det at søknaden heller ikke bør kobles sammen med de ulovligheter som er avdekket i området. Myhr anfører også at tiltaket har potensiale til å skape bedre frilufts-miljø og redusere faren for ulykke i området. Kommunen behandlet klagen den Kommunen opprettholdt sitt vedtak og saken ble oversendt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig klagebehandling den Fylkesmannen bemerker Fylkesmannens myndighet som klageinstans fremgår av forvaltningsloven (fvl.) 34, og av andre ledd følger det at vi kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Med dette menes at vi kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av rette myndighet, og om det er blitt til på lovlig måte. I tillegg kan Fylkesmannen prøve førsteinstansens skjønnsutøvelse, om vedtaket bygger på riktig faktum, og om det kommer i strid med ulovfestede regler for saksbehandlingen. Med dette menes om vedtaket innebærer myndighetsmisbruk, dvs. om vedtaket er motivert ut fra utenforliggende eller usaklige hensyn, om avgjørelsen bærer preg av vilkårlighet eller om det innebærer usaklig forskjellsbehandling. I fvl. 34 annet ledd siste punktum er det imidlertid bestemt at statlig organ som er klageinstans for kommunale vedtak skal vektlegge hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønnet. Planstatus Det omsøkte tiltaket ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-formål) uten bestemmelse om spredt bebyggelse. I slike områder skal det i utgangspunktet bare gis tillatelse til bygninger og tiltak som er nødvendig for Iandbruksformål. Det omsøkte tiltaket ligger innenfor 100-metersbeltet, og er dermed i utgangspunktet omfattet av byggeforbudet i pbl. 1-8 andre ledd. Det følger imidlertid av pbl. 1-8 tredje

88 iv- Side 3 av 5 Iedd at forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf nr. 5 og 12-7 nr. 2. Det er ikke fastsatt byggegrense mot sjøen i kommuneplanens arealdel. For det aktuelle området er det også en reguleringsplan, Oldervika, som ble vedtatt den I kommuneplanens arealdel er det bestemt at denne reguleringsplanen fortsatt skal gjelde, men at kommuneplanens arealdel skal gå foran der det er motstrid mellom planene. På det tidspunktet reguleringsplanen for Olderívikaufble vedtat, gjaldt plan- og bygningsloven av I henhold til dagjeldende 17-2 andre ledd gjaldt det ikke et byggeforbud i 100- metersbeltet i områder som var omfattet av reguleringsplan. Departementets rettsoppfatning er at tidligere planer uten byggegrense fortsatt gjelder og dermed går foran det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen i plan- og bygningsloven 1-8. Det må derfor legges til grunn at pbl. 1-8 andre ledd ikke gjelder for Oldervika selv om det ikke er fastsatt byggegrense, verken i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplanen. Reguleringsplanen for Oldervika angir det aktuelle området som friluftsområde mens kommuneplanens arealdel fastsetter det aktuelle området til LNF-formål. Det er motstrid mellom planene og kommuneplanens arealdel går dermed foran, slik at området er disponert til LNF-formål. Qppføring av brygge faller utenfor det som omfattes av planformålet LNF. På bakgrunn av dette må Fylkesmannen konkludere med at det omsøkte tiltaket ikke er i samsvar med gjeldende plan. Tiltakets lovlighet er derfor betinget av at det i medhold av pbl gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og tilhørende bestemmelser. Disbensaslon etter pbl Etter pbl første ledd kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av loven. Vilkårene for å gi dispensasjon framgår av bestemmelsens andre ledd. Det følger av første setning at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Av andre setning følger det at fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vilkårene er kumulative slik at begge vilkårene må være oppfylt dersom dispensasjon skal gis. Kommunen har lagt til grunn at det omsøkte tiltaket krever dispensasjon fra plan- og bygningsloven 1-8. Som nevnt under vurderingen av planstatus kommer ikke pbl. 1-8 andre ledd til anvendelse i denne saken. Det foreligger dermed feil lovanvendelse. Feil lovanvendelse er en type feil som normalt leder til ugyldighet. Det aktuelle området er disponert til LNF-formål. Spørsmålet er dermed om hensynene bak LNF-formålet blir vesentlig tilsidesatt dersom man tillater det omsøkte tiltaket. Videre om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Det fremgår av forvaltningsloven 24 at et vedtak skal grunngis, og at forvaltningsorganet skal gi en samtidig begrunnelse. Kravet til begrunnelsens innhold fremgår av forvaltningsloven 25. Begrunnelsen skal vise til de regler vedtaket bygger på, jf. 25 første ledd, nevne de faktiske forhold som vedtaket bygger på, jf. 25 andre ledd og angi hovedhensynene som har vært avgjørende ved utøvingen av forvaltningsskjønnet, jf. 25 tredje Iedd.

89 Side 4 av 5 I Sivilombudsmannens uttalelse av , sak 2011/2812, påpekes det at det må være et grunnleggende krav til begrunnelse for et dispensasjonsvedtak etter pbl at det fremgår at hvert av lovens kumulative vilkår er vurdert og hvilke konklusjoner vurderingene munnet uti. Verran kommune skriver i sin begrunnelse at tiltaket avslås på grunn av at det blant annet er istñrid med gjeldende plan og at det alleredé?r bppfcz:rt privateibrygñger ii områidéfsôm er å' betrakte som ulovlige byggetiltak. Fylkesmannen kan ikke se at kommunen i sin begrunnelse dermed har vurdert vilkåret i 19-2 om at hensynet bak bestemmelsen, arealformålet i gjeldene plan, blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon. Det er ikke tilstrekkelig å begrunne et avslag med å vise til at tiltaket er i strid med gjeldende plan. Det er nettopp i de tilfellene der et tiltak vil være i strid med gjeldende plan at kommunen må vurdere om dispensasjonsvilkårene i 19-2 er oppfylt, forutsatt at det er søkt om dispensasjon. Fylkesmannen vil presisere at hovedhensynet bak begrunnelsesplikten er at parter og domstolene skal ha mulighet for å etterprøve vedtaket, herunder at skjønnsutøvelsen er forsvarlig, samt å bygge opp under og vise at saksbehandlingen har vært forsvarlig, jf. RT Når det foreligger slik manglende begrunnelse som i denne saken, så gir det et inntrykk av at kommunen ikke har gjort en reell vurdering av om vilkåret i bestemmelsen er oppfylt og det er følgelig ikke mulig for Fylkesmannen å foreta en realitetsavgjørelse. At det ikke framgår av vedtaket at vilkåret i pbl andre ledd - hensynet bak bestemmelsen - er vurdert, er en saksbehandlingsfeil, men sannsynliggjør også at det foreligger feil ved Iovanvendelsen. Det er uriktig Iagt til grunn at det gjelder et byggeforbud etter pbl. 1-8, samtidig som det verken er vist til dispensasjonsbestemmelsen i 19-2 eller gjort en nærmere vurdering av dispensasjonsvilkårene i denne bestemmelsen. Fylkesmannen finner derfor at Verran kommunes vedtak av må oppheves som ugyldig på grunn av feil lovanvendelse og mangelfull begrunnelse. På bakgrunn av ovenstående og sakens opplysninger fatter Fylkesmannen følgende vedtak: Verran kommunes vedtak av , i sak 2013/1520-8, kommunen for ny behandling. oppheves og hjemsendes til

90 'I Side 5 av 5 Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. forvaltningsloven 28. Med hilsen Sissel E. Slapgàrd (e.f.) Assisterende Kommunaldirektør Kommunalavdelingen Stian Sjøquist Seniorrådgiver Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Likelydende brev er sendt til: Brit Myhr, Kila 14, 7657 VERDAL Jan Arne Solvang, lnnsmoen, 7660 VUKU Ola Holøyen, Nordgårdsvegen 44, 7710 SPARBU Verran kommune, 7790 MALM

91 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Trööndelagen fylhkenålma N! QTTATT 35//Sac Verran kommune Vår dato: Vår ref.: UH SFPT /3579 æ Arkivkode: MALM yååíàffiêílllllsílà* Deres dato: Deres ref.: Arkiver, iåånkelígl t v... Klage på vedtak om avslag på dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - Oldervika 69/6 i Verran - korrigering av feil i Fylkesmannens vedtak Fylkesmannen viser til vårt vedtak av 27. august 2015 i den ovennevnte klagesaken hvor vi opphevet kommunens vedtak. Vi er nå blitt klar over at vi har gjort en feil i dette vedtaket. I vårt vedtak har vi lagt til grunn at det foreligger en reguleringsplan hvor det aktuelle området er regulert til friluftsområde. Denne reguleringsplanen ble vedtatt før ny plan- og bygningslov trådte i kraft, og etter planog bygningsloven av 1985 (pbl.-85) 17-2 gjaldt ikke byggeforbudet i 100-metersbeltet for områder som var omfattet av en reguleringsplan. Dette er for så vidt riktig, men i og med at kommuneplanens arealdel, som er vedtatt etter reguleringsplanen, disponerer arealet til LNF-formål, er det motstrid mellom de to planene, og da er det den sist vedtatte planen, kommuneplanens arealdel, som gjelder. Kommuneplanens arealdel for Verran er vedtatt etter reglene i pbl-85. For arealer som var disponert til LNF-områder uten bestemmelser om spredtbebyggelse, var det etter pbl ikke noe unntak for byggeforbudet i 100-metersbeltet. Som forannevnt overstyrer kommuneplanens arealdel virkningen av reguleringsplanen, og dette innebærer at byggeforbudet i 100-metersbeltet gjelder i den foreliggende saken. Det er derfor riktig, som kommunen har lagt til grunn i sin behandling av saken, at det er nødvendig med dispensasjon fra byggeforbudeti 100-metersbeltet, jf. pbl. 1-8, dersom det omsøkte tiltaket skal kunne tillates. Vi beklager at vi har gitt feil redegjørelse om dette i vedtaket vårt av 27. august Den feilen vi har gjort har imidlertid ikke avgjørende betydning for resultatet i saken, da den manglende begrunnelsen i kommunens vedtak alene medfører at kommunens vedtak må oppheves. Vi opprettholder etter dette vårt vedtak av om at kommunens vedtak av i sak 2013/ oppheves og hjemsendes til ny behandling. Ved den nye behandlingen må kommunen se bort fra vàr uriktige konklusjon når det gjelder byggeforbudet i 100-metersbeltet i vårt vedtak, og som tidligere legge til grunn at det er nødvendig med dispensasjon fra pbl Med hilsen Sissel Elisabet Slapgård (e.f) Assisterende Kommunaldirektør Kommunalavdelingen Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Sissel Elisabet Slapgård 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmntses@fylkesmannen.no

92 Side 2 av 2 Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Ola Holøyen Nordgårdsvegen SPARBU Jan Arne Solvang Innsmoen 7660 VUKU Brit Myhr Kila VERDAL

93 Hei Kan dere legge dette p saken? -----Opprinnelig melding----- Fra: Sigurd Jermiassen [mailto:jeremi@vktv.no] Sendt: 9. mai :31 Til: Espen Hy Emne: sak 2013/ HEI. Viser til sak nr.2013/1520-8, der det er skt om grave ut 720 kubikkmeter av havbunnen. Det riktige volum er 15x 5 x 1 m tilsmmen 75 kubikkmeter. Massen vil bli skjvet ut p dypere vann som er 15 meter dypt. Jeg beklager feilen og hper n at saken behandles p en positv og rask mte. for skerne av tiltaket sigurd Jeremiassen

94 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2017/666-1 Saksbehandler: Gunnhild Gaundal,Driftsleder Ansvarlig leder: Gunnhild Gaundal,Driftsleder Godkjent av: Torunn Austheim,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 59/ Kommunestyret Finansiering av stønad - Jobbsjansen Tilskudd til forlenget kvalifiseringsløp for deltakere i introduksjonsprogram Vedlegg 1 Rundskriv 01/ Tilskotsordning for integreringstilskot, eldretilskot og barnehagetilskot Rundskriv 01/ Tilskuddsordning til Jobbsjansen Del C Rådmannens forslag til vedtak Verran kommune bevilger kr til dekking av kommunens egenandel på stønad til Jobbsjansen del C. Inndekking på 1G per deltaker skjer ved bruk av integreringstilskudd. Saksopplysninger Med bakgrunn i stortingets bevilgning i statsbudsjettet 2017, kap. 496, Post 62, kommunale innvandrertiltak har Steinkjer Kommune fått innvilget tilskudd for 2017 på kr til prosjektet

95 Jobbsjansen, del C. Dette er et prosjekt Verran og Inderøy kommune samarbeider med Steinkjer kommune når det gjelder deltakere til prosjektet. Hovedmålet med del C av Jobbsjanseordningen er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet gjennom forlenget kvalifiseringsløp med ett ekstra år (år 4), etter endt deltakelse i et treårig introduksjonsprogram. Deltakere i jobbsjansen del C skal motta stønad, jf. Punkt 7 i rundskrivet. Det skal utbetales brutto stønad til programdeltakere tilsvarende 2 G per år (samme beløp som introduksjonsstønaden). Deltakere under 25 år skal motta 2/3 stønad. Det statlige tilskuddet til Jobbsjansen kan brukes til utbetaling av stønad opptil 1 G per deltaker per år. Resterende stønad på 1G pr år pr deltaker skal utbetales av kommunen med egne midler. IMDi forventer at 75 % av deltakerne skal være i overgang til jobb eller utdanning etter endt program. Når det gjelder resultat fra Jobbsjansen del C, er dette en helt ny gruppe som ikke er så lett sammenlignbar med den Steinkjer kommune har hatt før. Steinkjer kommune har erfaring fra Jobbsjansen del A siden 2014 der måloppnåelsen var 80 % i 2016, etter inntil to år i program. Det vil si at 80 % av deltakerne har fått fast tilknytting til arbeid eller utdanning ved endt program. Disse har vært deltakere med høy utdanning og andre med lav utdanning med flyktningebakgrunn. Det forutsettes at prosjektet skal ha 8 10 deltakere, muligens noen fra Inderøy og Verran. Tidligere har ikke Verran kommune hatt deltakerne som har fylt kriteriene til å delta på jobbsjansen. I år det 3 deltakere som har søkt. Hvis man regner 2 deltakere fra Verran kommune som starter og 1 deltaker som starter vil det utgjøre kr for 2017 (beregnet 7950 pr. mnd. pr og tilsvarende for 2018 ). Vurdering Tilskuddsordningen for denne delen av (del C) av Jobbsjansen skal bidra til å prøve ut tiltak som kan bidra til å gjøre rammene for introduksjonsprogrammet mer fleksibel for kommunene. Jobbsjansen skal gjennom individuell tilpassede programmer gi styrkede kvalifikasjoner for å delta i arbeidslivet eller ordinær utdanning. I henhold til rundskriv 01/2017: Tilskuddsordning for integreringstilskudd, eldretilskudd og barnehagetilskudd 2017 er integreringstilskuddet ment å finansiere kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til blant annet yrkeskvalifisering og arbeidstrening. De aktuelle deltakerne vil uten deltakelse i Jobbsjansen bli overført til NAV etter avsluttet 3 år med introduksjonsprogram, men er ikke kvalifisert for arbeid eller utdanning. Det innebærer at de ikke vil ha inntekt, men vil bli avhengige av økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp er individuelt beregnet, så en kan ikke si konkret hvor mye kommunen vil spare pr deltaker, men det er sannsynlig at beløpet overstiger 1G. Bruk av kommunale midler til den ekstra stønaden vil være en investering for at deltakeren skal bli økonomisk sjølhjulpne etter dette året, evt. ha kommet nærmere arbeidsmarkedet og på sikt bli økonomisk sjølhjulpne. Det finnes allerede ei ordning i FAVN-samarbeidet som har tilsvarende avtaler, hvor NAV går inn i det 4. året, enten i form av sosialhjelp eller andre støtteordninger. Dette gjelder en gruppe flyktninger som trenger et langt kvalifiseringsløp.

96 RUNDSKRIV FOR TILSKOTSORDNING Rundskriv 01/2017 Tilskotsordning for integreringstilskot, eldretilskot og barnehagetilskot Innleiing Rundskrivet er utarbeidt av IMDi og er basert på regelverk fastsett av Justis- og beredskapsdepartementet 6. januar 2017, med grunnlag i Stortinget sitt budsjettvedtak av 15. desember 2016 og Prop. 1 S ( ) kap. 496, post 60. Tilskotsordninga vert forvalta av IMDi. 2. Mål for ordninga Integreringstilskotet skal bidra til rask busetjing, og gi ei rimeleg dekning av kommunane sine gjennomsnittlege meirutgifter til busetjing og integrering av flyktningar i busetjingsåret og dei neste fire åra. Tilskotet skal bidra til at kommunane gjennomfører eit planmessig og aktivt busetjings- og integreringsarbeid, slik at flyktningane snarast mogleg får arbeid og kan forsørgje seg sjølv og ta del i samfunnet Målgruppe Personar som har fått innvilga vern med flyktningstatus (asyl) i Noreg, personar som har fått opphaldsløyve på humanitært grunnlag etter utlendingslova på grunnlag av søknad om asyl og personar som har fått kollektivt vern i ein massefluktsituasjon, samt overføringsflyktningar med innreiseløyve som bur i ein kommune. I tillegg utbetalast det integreringstilskot for dei som vert innvilga familieinnvandring med gruppene nemnt ovanfor, både dei som kjem til Noreg samtidig med hovudperson og dei som får familieinnvandring på eit seinare tidspunkt. Personar som frå og med 1. juli 2011 har fått opphald på grunnlag av mishandling i samlivshøve, eller fordi dei ikkje kan returnere til heimlandet på grunn av sosiale eller kulturelle tilhøve, eller fordi dei har vore utsett for tvangsekteskap, vil vere omfatta av rett og plikt til introduksjonsprogram, og dermed også utløyse integreringstilskot. Barn som vert født inntil 6 månader etter at mor er busett i ein kommune vart frå 2011 omfatta av målgruppa for integreringstilskot. Ordninga gjeld berre i tilhøve der mor er busett etter avtale mellom kommunen og IMDi etter I einskilde høve og når særlege grunnar talar for det, kan integreringstilskot utbetalast for personar som busettast frå mottak sjølv om dei ikkje har opphaldsløyve på grunnlag av søknad om asyl, er overføringsflyktningar eller har fått innvilga kollektivt vern. Ein føresetnad er at dei vert busette etter avtale med kommunen. 3. Tildelingskriterium 3.1. Inngangskriterium Kommunar som har personar i målgruppa for integreringstilskot kan søke om tilskot. IMDi Postboks 8059 Dep Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon: I Telefaks: E-post: post@imdi.no I Organisasjonsnummer: I