Samhandling i samferdselsprosjekter

Transkript

1 Samhandling i samferdselsprosjekter Anna Swärd Senter for Byggenæringen Institutt for Strategi Forskningsrapport 1/2017 Handelshøyskolen BI

2 Anna Swärd Samhandling i samferdselsprosjekter Anna Swärd 2017 Forskningsrapport 1/2017 ISSN: Handelshøyskolen BI N-0442 Oslo Telefon: Trykk: Allkopi 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 5 Abstract... 7 Sammendrag Innledning og bakgrunn for studien Samhandlings prosessen beskrevet i kontrakten Teoretisk rammeverk Bygg- og anleggsnæringen Konfliktnivå i næringen Temporære relasjoner og oppstartsfasen- balansere spenninger Koordineringsbehov Tillit Kontraktenes rolle koblet mot tillit Oppsummert- behovet for samhandling og mulige hindringer vi kan forvente Forskningsdesign og datagrunnlag Hovedfunn Holdninger og tidligere erfaringer Varigheten av samhandlingsfasen utforming av agenda og hvem som er med Gjennomføring av samhandlingen og engasjement fra deltagerne Ledelse og styring av prosessen resultater, utbytte og erfaring av samhandlingen over tid Ulike kontrakts modeller og prosjektenes størrelse Analyse og vurderinger av funn Konklusjon og sluttkommentarer Kilder Appendix Seminarer og foredrag hvor resultatene er diskutert med bransjen Intervjuer Observasjoner

4 4

5 FORORD Denne rapporten presenterer resultater fra forskningsprosjektet «Samhandling i samferdselsprosjekter», som ble utført ved Senter for byggenæringen ved Handelshøyskolen BI fra september 2013 til desember Prosjektet har vært finansiert av partnerne i Policygruppa for bransjekontakt og Handelshøyskolen BI. Målsetningen for prosjektet har vært å beskrive og analysere samhandlingsprosessen slik den utføres på samferdselsprosjekter i regi Statens Vegvesen (SVV). Det har vært gjort en komparativ studie av 14 prosjekter hvor målsetningen har vært å beskrive hva som foregår i praksis, hva som påvirker det man faktisk gjør, og effektene av de ulike måtene å gjennomføre samhandlingen på. Dette har vært en kombinasjon av avsluttede prosjekter, pågående prosjekter, samt at noen har blitt fulgt fra start til slutt. Det har blitt brukt kvalitative vitenskapelige metoder. Resultatene er vurdert opp mot og satt i sammenheng med tidligere forskning og teori. Det er foretatt 48 intervjuer og 20 dager med observasjoner. Jeg vil med dette rette en stor takk til intervjupersonene som har tatt seg tid til å bidra i studien og for den åpenhet de har vist. Jeg vil takke de som har finansiert studien: Statens Vegvesen, EBA, MEF, Jernbaneverket, RIF, AF-gruppen, Arkitektbedriftene, og Handelshøyskolen BI. En spesiell takk til Jan-Eirik Henning fra Statens Vegvesen som har vært min kontaktperson og har bistått med tilgang på prosjekter og med nyttige innspill underveis. Studien har gitt et innblikk i hva utfordringene er med samhandling i anleggsprosjekter og hva som skal til for å få til god samhandling. Nydalen, 15 mai 2017 Anna Swärd Post Doktor Institutt for Strategi Senter for byggenæringen Handelshøyskolen BI 5

6 6

7 ABSTRACT This report presents the results from the research project Cooperative interaction in road construction conducted at the Centre for the construction industry at BI Norwegian Business School in the period 2013 to The project has been financed by the partners in the Policy group (Statens Vegvesen, EBA, MEF, Jernbaneverket, RIF, AF-gruppen, Arkitektbedriftene) and BI the Norwegian Business School. In 2010 it was decided that all projects carried out by Statens Vegvesen were to have a mandatory cooperative interaction phase before the actual construction work could begin. The aim of this pre-construction phase is to create trust, contribute to mutual understanding of the contract, create common goals, as well as collaborative planning. Despite of the time spent in the years to follow this collaborative interaction phase did not give the expected results and there is still many conflicts to be seen. The mandate of this present project was therefore to try to understand what the reason for this could be and to give some recommendations for improvements. The aim of the project has been to describe and analyze the cooperative interaction phase as it is conducted on road projects in Norway. The following research questions has been asked: How is the collaborative interaction phase carried out today? What seems to work and what does not? What are the contextual factors that inhibit or contribute to a successful execution? What elements of the context or processes affects the collaborative interactions phase over time? Will new ways of contracting be necessary or can this be achieved with traditional contracts? A comparative study of 14 projects has been conducted where the aim has been to describe what is going on in practice, what factors influences the process, and what the outcomes are of carrying out the process in different ways. There has been a combination of ongoing projects, already finished projects, and projects that have been followed from the start to the end. Qualitative methods have been used and the results has been compared to established theory and relevant empirical studies. The data consist of 48 interviews and 20 days of observations. The findings show that the collaborative interaction phase is carried out very differently from project to project, but there is a common understanding that the phase is important and beneficial. However, the process does not seem to have reached its potential. The process is mostly used as an arena for information gathering and giving information. There is little joint work or discussions on, for instance, how to solve problems or conflicts that may arise. There is also a great deal of negative talk and attitudes that affects the relations in a negative way. These attitudes are of hindrance to people s engagement and openness that are necessary for joint interaction. 7

8 8

9 SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer resultater fra forskningsprosjektet «Samhandling i samferdselsprosjekter», som ble utført ved Senter for byggenæringen ved Handelshøyskolen BI fra september 2013 til desember Prosjektet har vært finansiert av partnerne i Policygruppa for bransjekontakt og Handelshøyskolen BI. I 2010 kontraktfestet Statens Vegvesen at alle prosjekter skulle igjennom en obligatorisk samhandlingsprosess før selve kontraktjobben startet. Hensikten med denne samhandlingsprosessen er å skape tillit, bidra til felles kontraktforståelse, jobbe mot omforente mål, samt nytenkning og utvikling i fellesskap. Til tross for at det i årene som kom ble brukt mye tid og ressurser på samhandling i Vegvesenets prosjekter så opplevde man at det fortsatt var mange konflikter i prosjektene. Dette forskningsprosjektet skulle derfor belyse hva årsaken til dette kunne være og søke å gi anbefalinger til forbedringer. Målsetningen for prosjektet har derfor vært å beskrive og analysere samhandlingsprosessen slik den utføres på prosjekter i dag. Følgende forskningsspørsmål har vært stilt: Hvordan gjennomføres samhandlingsfasen i praksis - gjennomføres det ulikt i prosjektene? Hva fungerer og hva fungerer ikke? Hva er det ved den konteksten som prosjektet opererer under som bidrar til og hva er det som hindrer samhandling mellom aktørene i prosjektene? Hvilke elementer ved strukturene og prosessene virker inn på samhandlingsmønstre over tid? Er det «nye» former for kontrakter som er løsningen eller kan gode samhandlingsmønstre oppnås med tradisjonelle kontraktsformer? Det har blitt gjennomført en komparativ studie av 14 prosjekter hvor det er søkt å beskrive hva som foregår i praksis, hva som påvirker det man faktisk gjør, og effektene av de ulike måtene å gjennomføre samhandlingen på. Dette har vært en kombinasjon av avsluttede prosjekter, pågående prosjekter, samt at noen har blitt fulgt fra start til slutt. Det har blitt brukt kvalitative vitenskapelige metoder. Resultatene er vurdert opp mot og satt i sammenheng med tidligere forskning og teori. Det er foretatt 48 intervjuer og 20 dager med observasjoner. Funnene fra studien viser at samhandling blir utført svært forskjellig fra prosjekt til prosjekt, men at det er bred enighet om at samhandling er gunstig. Likevel har man ikke helt fått ut potensialet da mye av tiden blir brukt til informasjon istedenfor at man sammen blir enige om for eksempel hvordan man skal kommunisere eller hvordan løse konflikter når de oppstår. Det er også funnet at det er en del negative holdninger og erfaring fra tidligere prosjekter som er til hinder for engasjementet og ønsket om å bidra i en slik prosess. 9

10 10

11 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR STUDIEN 1 september 2013 ble det inngått en avtale mellom partene i Policy gruppa (Statens Vegvesen, EBA, MEF, Jernbaneverket, RIF, AF-gruppen, Arkitektbedriftene) og Handelshøyskolen BI om et samarbeid over tre år som innebærer felles finansiering av en Post Doktor stilling hvor hovedfokus skulle være forskning på samhandlingsprosesser i samferdselsprosjekter. I følge mandatet for Policy gruppa er et viktig mål å skape tillit og gode relasjoner mellom aktørene i næringen og å ta i bruk utvidet systematisk samarbeid i dagens kontraktstyper, samt vurdere nye kontraktsformer og gjennomføringsmodeller. I 2010 var aktørene i Policy gruppa enige om at konfliktnivået i bransjen var for høyt og i samråd med alle partene i næringen kontraktfestet Statens Vegvesen (SVV) i 2010 at alle prosjekter skal igjennom en obligatorisk samhandlingsprosess. Hensikten med denne samhandlingsprosessen er å skape tillit, bidra til felles kontraktforståelse, jobbe mot omforente mål, samt nytenkning og utvikling i fellesskap. Prosjektrelaterte temaer skal også belyses og diskuteres mellom partene. Det ble dermed oppfordret til at det skulle være bred deltagelse fra alle involverte parter og at det tas ansvar for innholdet for å sikre eierskap og motivasjon for videre arbeid. Til tross for at det i årene som kom ble brukt mye tid og ressurser på samhandling i Vegvesenets prosjekter så opplevede man at det fortsatt var mange konflikter i prosjektene. Postdoktor prosjektet skulle derfor belyse hva årsaken til dette kunne være og søke å gi anbefalinger til forbedringer. Prosjektet bygger videre på et doktorgradsprosjekt (Swärd, 2013), der fokuset var på tillit og relasjoner i en rekke prosjekter i regi SVV. I doktorgradsprosjektet ble det funnet at de første møtene og den første fasen i prosjektene er sentrale for hvordan tillit utvikles. Dette er også i tråd med undersøkelsen som ble gjort av AFI i 2011 (Grimsmo og Heen, 2011), hvor man fant at oppstarts- og samarbeidsmøter blir positivt oppfattet av SVV og entreprenøren, men at dette kanskje ikke bidrar til felles kontraktforståelse eller prosedyrer for konfliktløsing. Konklusjonen var derfor at det var et behov for å se nærmere på effekten av samhandling når det gjelder det som gjøres i disse første ukene, og også i et lengre tidsperspektiv. Man ønsket altså å undersøke og få svar på hvordan man bør organisere samhandlingen, hva som bør inngå, hvordan man følger opp over tid og hva som hemmer og fremmer god samhandling. Følgende forskningsspørsmål har derfor blitt belyst i det påfølgende postdoktorprosjektet: Hvordan gjennomføres samhandlingsfasen i praksis - gjennomføres det ulikt i prosjektene? Hva fungerer og hva fungerer ikke? Hva er det ved den konteksten som prosjektet opererer under som bidrar til og hva er det som hindrer samhandling mellom aktørene i prosjektene? Hvilke elementer ved strukturene og prosessene virker inn på samhandlingsmønstre over tid? Er det «nye» former for kontrakter som er løsningen eller kan gode samhandlingsmønstre oppnås med tradisjonelle kontraktsformer? 11

12 Man vet fra før at tidligfasen er viktig for samhandling i prosjekter, det vil si, at om man klarer å skape gode relasjoner i tidligfasen så vil dette være positivt for det videre samarbeidet. Det vi ikke vet like mye om er hvordan en slik tidligfase bør organiseres og systematiseres for å få best mulig utbytte av den over tid. Det er flere eksempler på prosjekter hvor man har god erfaring fra tidligfasen, men det mangler en helhetlig forståelse og systematisering av hvilke elementer som fungerer og hvordan man bør jobbe med dette i fortsettelsen av prosjektet. Disse spørsmålene søkes det å finne svar på ved inngående case analyser hvor prosjekter følges over tid. Det gjøres en komparativ studie av flere prosjekter hvor det er søkt å beskrive hva som foregår i praksis, hva som påvirker det man faktisk gjør, og effektene av de ulike måtene å gjennomføre samhandlingen på. Dette har vært en kombinasjon av avsluttede prosjekter, pågående prosjekter, samt at noen følges fra start til slutt. Det har blitt brukt kvalitative vitenskapelige metoder. Resultatene er vurdert opp mot og satt i sammenheng med tidligere forskning og teori. 12

13 2 SAMHANDLINGS PROSESSEN BESKREVET I KONTRAKTEN Siden 2010 har det inngått i alle SVV sine kontakter at prosjektene skal gjennomgå en samhandlingsprosess. Selve samhandlingen gjennomføres på ulik måte avhengig av prosjektets størrelse og type. Hva samhandlingsprosessen skal innebære er definert i håndbok 066 «dokumenter for byggekontrakter». Det er beskrevet en rekke forhold som skal omfattes av samhandlingsprosessen (per 2/6/2014). Disse er: Samhandlingsprosessen skal som minimum omfatte: Oppstartsmøte for at partene kan bli kjent med hverandre og med prosjektet Redegjørelse om prosjektets overordnede hensikt og bakgrunn Gjennomgåelse og felles forståelse av kontraktsarbeidet, eksempelvis arbeidsoperasjoner, kvalitet og utfordringer Utvikling av samhandlingsprosedyrer, med krav og forventninger til partene Utarbeiding av prosedyrer for involvering av alle aktører (inkludert rådgivere, underentreprenører, m. fl.) Gjennomgåelse av entreprenørens rutiner for egen aksept av underentreprenør Gjennomgåelse av organisering, roller, fullmakter og ansvar Gjennomgåelse av prosedyrer for tvisteløsning Gjennomgåelse av kvalitetsplaner og prosedyrer for kvalitetssikring, sikkerhet/helse/ arbeidsmiljø (SHA) og ytre miljø (YM) Gjennomgåelse av rutiner og krav til dokumentasjon, rapportering, etc. Gjennomgåelse av hvordan arbeidet tenkes gjennomført Utvikling av god kommunikasjon med åpenhjertige og gjensidige tilbakemeldinger Gjennomgåelse av planlagt fremdrift Analyse og fastsettelse av konkrete utviklingsmuligheter og utviklingsmål. Dette skal gjennomføres uten at fordeling av ansvar og risiko i kontrakten endres i forhold til konkurransegrunnlaget. Underentreprenører som det er inngått avtale med når samhandlingsprosessen gjennomføres, skal delta i denne. Entreprenøren må i forbindelse med samhandlingen påregne deltakelse på separate møter med andre entreprenører i området i den grad arbeider må koordineres. For å dokumentere partenes enighet om gode og tjenlige rutiner for gjennomføring av kontraktsarbeidene, utarbeider byggherren skriftlig oppsummering som undertegnes av partene ved avslutning av samhandlingsprosessen. Samhandlingsdokumentet skal forankres i første byggemøte og senere være tema på samtlige byggemøter. Dokumentet suppleres og oppdateres ved behov etter at arbeidene er igangsatt. 13

14 Dokumentet skal forelegges og aksepteres av senere valgte underentreprenører og innleide arbeidstakere som forutsetning for deres engasjement i gjennomføringen av kontraktarbeidene. Hensikten er altså å bedre samhandling, skape tillit, bidra til felles kontrakts forståelse, jobbe mot omforente mål, samt nytenkning og utvikling i fellesskap. Det skal tilrettelegges for at partene skal bli kjent med hverandre og med prosjektet. Prosjektrelaterte temaer skal også belyses og diskuteres mellom partene. Det oppfordres dermed til at det skal være bred deltagelse fra alle involverte parter og at det tas ansvar for innholdet for å sikre eierskap og motivasjon for videre arbeid. Som vi skal se senere er det ulik forståelse for hva disse punktene innebærer - noen aktører er helt ukjente med samhandling, noen velger seg ut en del av punktene og ser bort fra andre de ikke mener er relevante, mens andre igjen søker å gjennomføre hele listen. Punktene som starter med «gjennomgåelse av..» blir ofte tatt med mens de punktene som starter med «utvikling av..» er mer tvetydig og blir gjennomført på svært forskjellig vis. Dette vil bli utdypet i funnene. Resultatene har fortløpende vært diskutert med næringen og spesielt med Statens Vegvesen. Dette har resultert i en oppdatert veileder for samhandling som kom ut i juni Funnene i denne rapporten bygger på prosjekter som har brukt den første veilederen. Videre har funnene ført til at man har satt i gang opplæring av 40 prosessledere fra alle regioner i SVV høsten 2016 og våren

15 3 TEORETISK RAMMEVERK For denne studien og for temaet samhandling er det viktig å se på hva forskningsfronten sier om hva årsaken kan være til utfordringene vi ser for samhandling i BA-prosjekter. De neste avsnittene vil derfor ta for seg hva som er spesielt ved konteksten BA-prosjekter opererer under i forhold til kontrakt- og gjennomføringsmodeller, relasjonenes temporære natur, samt årsaker til det høye konfliktnivået. Deretter vil vi se på hva teorien sier om samhandling i BA-prosjekter, behovet for koordinering og tillit, og til slutt hvordan tillit og kontroll henger sammen. Funnene fra studien vil blir sett i sammenheng med teorien men også åpne opp for at andre teoretiske perspektiver kan være relevante. 3.1 BYGG- OG ANLEGGSNÆRINGEN Bygg- og anleggsnæringen (BA-næringen) er en av landets største næringer og i 2013 sto næringen for rundt 20 prosent av sysselsettingen i norsk næringsliv på fastlandet (Espelien, Theige, og Bygballe, 2015). Næringen beskrives ofte som fragmentert og hvert prosjekt involverer mange spesialiserte aktører som kommer sammen for en begrenset periode. Næringen er prosjektbasert og det er få langsiktige relasjoner noe som spesielt gjør seg gjeldene i offentlige utbyggingsprosjekter hvor pris fortsatt står sterkt som det viktigste kriteriet i anbudsprosessen. BA-prosjekter involverer ofte mange ulike fagkompetanser fra forskjellige virksomheter. Spesialisering er nødvendig på grunn av den tekniske kompleksiteten i prosjekter, og BAnæringen har løst disse utfordringene gjennom å sette bort (outsource) og bruke underentrepriser (Brahm og Tarziján, 2016). I BA-næringen er inter-organisatoriske kontrakter normen heller enn unntaket (Bresnen, 1990), hvilket medfører et utstrakt behov for koordinering og samarbeid på tvers av virksomhetsgrenser (Jones og Lichtenstein, 2008). Det er utviklet et sett av standarder for bygg- og anleggsnæringen. Disse blir brukt i stor utstrekning. Formålet et å skape balanserte kontrakter som skal hindre konflikter i størst mulig grad. Likevel blir det ofte sagt i næringen at disse standardene hindrer heller enn fremmer samhandling. BA-næringen karakteriseres ofte som en næring med generelt lav grad av tillit (Arino, de la Torre, og Smith Ring, 2001). Tradisjonelt blir ett prosjekt utført ved en trinnvis prosess hvor hver fase er input inn i neste fase. Det er de kontraktsformene som fremmer denne kjedetankegangen som dominerer i næringen. Det vil si at entreprenøren og underentreprenøren kommer inn i bildet når det meste av prosjektering er gjort. Dette hemmer innovasjonen i næringen fordi det da er vanskelig å foreta endringer (Cicmil og Marshall, 2005). I de senere årene har det i blant annet Danmark og England kommet myndighetsrapporter som setter fokus på disse problemene og det er foreslått andre gjennomføringsmodeller slik som «Lean Construction» (trimmet bygging) og partnering (se Egan, 1998). Felles for disse er tanken om at tettere samarbeid og kommunikasjon mellom aktører tidlig i prosjektene vil være positivt for relasjonene og bidra til mer effektiv bygging. Slike typer gjennomføringsmodeller blir i økende 15

16 grad benyttet også i den norske BA-næringen med gode resultater innenfor økonomi, tid, kvalitet, og samarbeidsklima (Begrens Skade, 2015; Bygballe, 2010). Likevel er det for tidlig å si noe generelt basert på de studiene som finnes, og i hvilken sammenheng og på hvilken måte slike kontrakt- og gjennomføringsformer er gunstige. Spesielt innenfor anlegg er det tradisjon for at tjenesteytere blir valgt på bakgrunn av det lavest prisede anbud. Per i dag er det innenfor anlegg bare et fåtall kontrakter som ikke bruker hovedentreprise modellen. Ensidig fokus på pris i utvelgelsen av entreprenøren fører til en rekke utfordringer for relasjonene. For det første vil de involverte aktører prise sine anbud helt på grensen til hva som er mulig. Dette gjør at de må søke å finne måter å tjene penger på som ikke alltid gagner prosjektet og det er ofte grobunn for konflikter. I tillegg til å spare inn på materialvalg vil endringer fra byggherrens side prises høyt. Når det, for eksempel, er feil i tegningsgrunnlaget og entreprenøren oppdager dette tidlig vil han ikke gjøre byggherre oppmerksom på dette fordi det er en anledning til å tjene penger på senere endrings/avviks arbeider. Når byggherren sammen med sine rådgivere har utviklet tegningsgrunnlaget og entreprenøren blir bedt om å legge inn anbud på dette grunnlaget vil det under byggeprosessen ikke være noe incitament for entreprenøren å komme med alternative løsninger som kan være billigere eller mer funksjonelle for byggherren. I BAROK undersøkelsen fra 1999 ble dette pekt på som noe av det som skaper mest konflikter i BA- prosjekter. Denne mangelen på langsiktighet i relasjonen blir i litteraturen beskrevet som manglende shadow of the future (Heide og Miner, 1992). BA-næringen i Norge er i stor grad lokalt forankret og de store entreprenørbedriftene som har bred tilstedeværelse geografisk er derfor ofte desentraliserte i den betydning at mye av beslutningsmyndigheten ligger ute i distriktene og også til prosjektlederne på det enkelte prosjekt. Det samme bildet tegner seg for Statens Vegvesen hvor distriktene har sine egne systemer, opplæringsprogrammer, og strategier. Verdiskapningen skjer ute i prosjekter som man fra sentralt hold i realiteten har lite kontroll over. Som Gann og Salter (2000) sier, har ofte prosjektteamene lite kontakt med sentral ledelse, de er stasjonert ute på prosjektene, og de jobber i team som i hovedsak består av aktører fra andre organisasjoner. Hvert prosjekt er tidsbegrenset, med sine egne mål, og har en unik sammensetning av individer som vil oppløses etter prosjektslutt. Prosjektene utvikler ofte sine egne måter å jobbe på som kommer av hva lederne på det enkelte prosjekt har av erfaring, kunnskap, og ønsker. På denne måten er de bare løst koblet til hovedorganisasjonen. Dette er noe av forklaringen på hvorfor samhandlingsfasen utøves svært forskjellig fra prosjekt til prosjekt. 3.2 KONFLIKTNIVÅ I NÆRINGEN Samhandling ble innført for å søke å dempe på konfliktnivået i bransjen. Konflikter i næringen er ikke noe nytt og det råder i stort sett enighet om årsakene til konfliktene selv om det fra prosjekt til prosjekt varierer. Allerede i 1999 påpekte man i rapporten fra bransjesamarbeidet BAROK at konfliktene i næringen i stor grad kommer fra mangelfullt forarbeid, tidspress, 16

17 manglende kompetanse, erfaring, og samarbeidsevne, samt ensidig beskyttelse av egne interesser. Videre pekte man på at årsaker også kan være manglende romslighet og stramme budsjetter, kontrakts fravikelse, valg av laveste tilbyder, og uklar risikofordeling i kontrakten (BAROK, 1999). Det konkluderes med at bransjen bør utrede tiltak som kan føre til bedre samspill mellom aktørene. I et annet prosjekt i samme tidsrom ( ) kalt Samspill i Byggeprosessen (SiB) ble det pekt på at BA- næringen fokuserer på produksjonsfasen og mindre på hele livssyklusen til et bygg og at det er grensesnittet mellom aktørene som er kritisk for å lykkes. Videre løftet man i dette prosjektet frem viktigheten av å se byggeprosjektet som et teamarbeid mellom mange aktører (SiB, 1999). Konfliktene kommer gjerne fra uenighet rundt økonomisk fordeling. Dette er enten uenighet rundt kompensasjon for tilleggsarbeider eller krav fra byggherre om kompensasjon for mangler. Igjen kan dette kobles mot manglende forståelse eller ulik forståelse av hva som inngår i kontrakten og det handler om arbeidsomfang, ansvar, risiko, og prissetting. Ofte handler det også om uenighet vedrørende følgekostnader forbundet med endringer i prosjektgjennomføringen i forhold til drift og forsering- noe som ofte omtales som plunder og heft. Rapporten «Samspill og konflikter i byggeprosessen» utarbeidet av Norges Byggforskningsinstitutt i 2000 peker på at følgende faktorer bidrar til konflikt: Manglende evne og arena for samarbeid Tradisjonelle arbeidsmåter og holdninger Manglende eller for lav kompetanse Dårlig eller manglende ledelse og planlegging Partene har ulike mål og suksesskriterier Videre peker denne studien blant annet på at næringen kan forbedre seg ved at det skapes evne til og interesse for samarbeid istedenfor konflikt og at felles mål og suksesskriterier legges til grunn for gjennomføring av prosjektene. I tillegg til dette pekes det på at arenaer for kommunikasjon er viktig og at det må finnes vilje til åpenhet. BAROK rapporten peker på at følgende forhold vil ha positiv innvirkning på samarbeidsforhold: Etablering av rutiner for strukturerte oppstartsmøter med avklaring av arbeidsform og forventninger Synlig ledelse som motiverer og klargjør bedriftens strategi og holdninger Handlefrihet og handlekraft hos aktørene Erfarne folk i nøkkelposisjoner Kontraktsfestet prosedyre for håndtering av konflikter Effektive kunde og leverandør relasjoner Respekt for kontrakten og saksdokumentene 17

18 Med andre ord er det kjent i næringen hva konfliktene bunner i og de punktene man mener bør forbedres korresponderer godt med hva ambisjonene for samhandling er. 3.3 TEMPORÆRE RELASJONER OG OPPSTARTSFASEN- BALANSERE SPENNINGER Internasjonal forskning viser at initiale forhold og vilkår har stor betydning for hvordan interorganisatoriske relasjoner utvikler seg (Das og Teng, 2002). Initiale forhold er knyttet til type kontrakt, type prosjekt i forhold til usikkerhet, relasjonens varighet, tidligere relasjoner, og omdømme. Som tidligere nevnt blir bygg og anleggsnæringen brukt som ett eksempel på en næringen hvor det er generelt lav grad av tillit mellom aktørene (Arino med flere, 2001), noe som kommer av at relasjonene er kortsiktige, og at det mangler en «fremtidig skygge». Holdningene man møter en partner med i tidligfase vil være farget av disse omstendighetene men vil også påvirkes av erfaringer fra tidligere samarbeid, den andre parts omdømme, samt informasjon som innhentes fra tredje part (Ferrin, Bligh, og Kohles, 2008). Informasjonen fra disse kanalene påvirker de første interaksjonene mellom partene, mens man over tid vil lære om partneren, tilpasse seg og kanskje endre på disse initiale forholdene (Arino og de la Torre, 1998; Doz, 1996). Dette betyr at starten av prosjektene er kritisk i forhold til om man kommer inn en god eller dårlig prosess. Das og Teng (2000) peker på at det er tre sett av spenninger (tensions) som må balanseres for at man skal kunne lykkes med interorganisatoriske samarbeid. Den første av disse spenningene er balansen mellom det å samarbeide og konkurrere. BA prosjekter vil alltid ha et element av konkurranse i seg siden partene representerer ulike virksomheter med egne målsetninger for prosjektet. Samtidig er det også nødvendig å ha felles mål siden man vil være gjensidig avhengig av hverandre. Når relasjonen preges mer av konkurranse enn samarbeid er det sannsynlig at konflikter oppstår. Das og Teng (2000) sier videre at man skal passe seg for å få for tette relasjoner da dette kan føre til at man gir fra seg forretningshemmeligheter eller at man lar seg utnytte. Derfor er det viktig med en balanse mellom det å samarbeide og konkurrere. Den andre spenningen er balansen mellom fleksibilitet og stabilitet. I BA prosjekter kommer stabilitet til uttrykk i kontrakten, praksisene, prosedyrene, og rutinene. For eksempel vil kontrakten kunne gi oversikt over hvem som har ansvaret for hvilke deler av prosjektet og vil kunne være en viktig koordineringsmekanisme. Likevel vil for mye fokus på kontrakten kunne gå på bekostning av fleksibilitet som også er nødvendig for å håndtere uforutsette situasjoner som ikke er beskrevet i kontrakten. Den tredje og siste spenningen handler om balansen mellom langsiktig og kortsiktig fokus. BA næringen er preget av kortsiktig fokus mye på grunn av at aktørene ofte blir valgt på bakgrunn av laveste pris. Dette gjør at viljen til å investere i relasjoner ofte mangler. Das og Teng (2000) sier videre at kortsiktige interorganisatoriske relasjoner ofte er for mye preget av rigiditet og konkurranse noe som gjør samarbeid utfordrende. 18

19 3.4 KOORDINERINGSBEHOV Mye av det som er målet med samhandlingen er å forbedre koordineringen mellom partene i prosjektene for på denne måten å få til mer smidig og effektiv prosjektgjennomføring. Koordinering innebærer at de som skal løse en oppgave sammen evner å synkronisere, innrette og tilpasse aktivitetene sine (Gulati, Wohlgezogen, og Whelyazkov, 2012). Evnen til å koordinere har vist seg å være avgjørende for hvorvidt et prosjekt blir vellykket eller ikke (Jacobsson, 2011). Samtidig er det allment kjent at koordinering på tvers av virksomhetsgrenser er utfordrende, siden prosjektdeltakerne ikke alltid vil ha felles mål for prosjektet at de også vil ha ulike økonomiske og sosiale interesser (Clegg, Pitsis, Rura-Polly, Mossezeky, 2002). Likevel vil det alltid være avhengigheter mellom aktørene slik at det krever at man evner å koordinere seg imellom (Jones og Lichtenstein, 2008). Jo sterkere avhengigheter, jo sterkere er behovet for koordinering. Thompson (1967) identifiserte tre typer avhengigheter og egnede koordineringsmekanismer, som har blitt brukt som viktig referanse i senere forskning. (1) pooled avhengighet betyr at hver aktør tilfører et bidrag som sammen med andres bidrag bidrar til et hele. Disse koordineres gjennom standardisering; (2) sekvensiell avhengighet betyr at output fra en aktivitet er input til den neste og kan koordineres gjennom planlegging; (3) resiproke avhengigheter betyr situasjoner der output av alle aktiviteter er input for hverandre. Disse krever at de involverte parter jobber mer integrert for å løse oppgaven, og bidrar til gjensidig tilpasning. BA-prosjekter styres gjerne som om det er pooled eller sekvensiell avhengighet når det i realiteten er resiproke avhengigheter man opplever i praksis noe som krever direkte interaksjon og lokal beslutningstaking der partere har evne til selv-organisering. I tillegg vil hvert nytt prosjekt bestå av nye aktører med nye holdninger og foretrukne måter å samarbeide på. Dette betyr at mekanismer for samhandling og koordinering delvis etableres på nytt hver gang, selv om det vil være etablerte praksiser, rutiner, roller, og systemer, må disse tilpasses den spesifikke prosjektkonteksten. De som klarer dette vil også ha en fordel ved at de over tid opparbeider seg en beredthet som er nyttig når nye koordineringsutfordringer oppstår (Bygballe, Swärd, og Vaagaasar, 2016). Endring i arbeidspraksiser i prosjektbaserte organisasjoner vil påvirkes av den komplekse virkeligheten som disse organisasjonene møter og det vil derfor være utfordrende å innføre praksis som kan utøves på lik måte i alle prosjekter. Dette er også noe man har ønsket å ta hensyn til ved innføring av Samhandlingsprosessen da det åpnes opp for at hvordan samhandlingen gjennomføres bør avhenge av kontrakt, tid, kompleksitet, og deltagernes ønsker. Det er likevel klart at vi fortsatt trenger kunnskap om hvordan koordinering og samhandling spiller sammen (Gulati m.fl, 2012). Det er mange som fremhever betydningen av tillit som forutsetning for koordinering og samarbeid (Das og Teng, 2000; Swärd, 2016) men tillit kan også skapes ved at man jobber godt sammen (Gerwin, 2004). God samhandling vil ikke bare bidra til koordinert innsats, men også til at partene utvikler tillit til hverandre. Vi skal nå se nærmere på tillitens rolle. 19

20 3.5 TILLIT Ett av målene for samhandlingen er å bygge tillit. Grunnen til dette er at man har tro på at tillit kan ha en rekke fordeler for samhandling og for prosjektgjennomføringen. Forskning har vist at fordelene ved tillit er at man har lettere for informasjonsutveksling, åpenhet, og det blir mindre usikkerhet. Behovet for kontroll vil derfor ikke være like stort og man sparer ressurser og kan bruke ressurser på en mer effektiv måte (Gulati, 1995; Williamsson, 1985). Dette fører også til positive effekter slik som felles problemløsning og mer effektiv prosjektgjennomføring. Når kvaliteten på relasjonen er god, vil de involverte partene være mindre tilbøyelige til å mistenke skjulte agendaer hos de andre og viljen til å investere i relasjonen vil øke (Swärd, 2016). Likevel er det slik at man i BA-næringen ikke har helt lik oppfattelse av hva tillit er. I Anna Swärds (2013) doktorgradsarbeid ble byggherrer og entreprenører spurt om hva de mente tillit var. Byggherrene sa ofte noe «at entreprenøren gjør det som står i kontrakten og at det ikke kommer masse tilleggskrav». Entreprenøren på sin side ville si noe i likhet med «at vi får betalt for den jobben vi gjør». Det er mange definisjoner av tillit men de fleste er enige om at tillit handler om at man har tro på at den andre vil oppføre seg bra mot deg i fremtiden og at man så ser bort fra den gjenværende usikkerheten. Tillit defineres som viljen til å akseptere sårbarhet og at man har positive forventinger til den andres handlinger selv om man ikke kan kontrollere den andre part (Mayer, Davies, og Schoorman, 1995: 712). Når man vurderer hvorvidt noen er til å stole på vil man vurdere den andres dyktighet, velvilje og integritet. I situasjoner hvor man ikke kjenner partneren fra før vil prosessen med å evaluere partnerens velvilje og integritet ta lengre tid mens evne enklere kan evalueres på bakgrunn av referanser, utdanning, dokumentert erfaring, etc. (Mayer, m.fl.,1995). Tillit er en sosial prosess som avhenger av hvordan man samhandler og interagerer med hverandre. Dette kan kobles mot begrepet aktiv tillit (Möllering, 2005) som henviser til at man selv kan påvirke utviklingen av tillit i en relasjon. For eksempel vil handlinger som viser velvilje og innebære en vis risiko for en selv gjøre at man fremstår som troverdig (Möllering, 2006; Swärd, 2016). Slike handlinger som oppfattes som risikofylte i den mening at man ikke kan vite at man vil få noe tilbake vil kunne være et signal om at man er til å stole på (Six og Skinner, 2010). Slike handlinger kan være at man viser at man bryr seg, at man har gode hensikter, og at man er dedikert til oppgaven som venter (Bottom, Gibson, Daniels og Murnighan, 2002; Six og Sorge, 2008; Six, Noteboom, og Hoogendoorn, 2010). Knyttet til dette er også begrepet «reciprocity». I relasjoner med kort varighet og usikker fremtid er det sannsynlig og naturlig at hver aktør fokuserer primært på sin egen situasjon og da vil man søke å få «tilbakebetaling» med en gang man har gitt noe selv (Bignoux, 2006; Swärd, 2016). Det vil si at man ikke tillater seg å gi noe uten å få noe. Dette vil igjen være problematisk for bygging av tillit. Det er stadfestet i forskningen at tillit utvikler seg over tid når partene erfarer konsistent oppførsel, lærer om den andres intensjoner, og opplever at både utfallet og selve prosessen er 20

21 rettferdig (Lewicki og Bunker, 1996). I samferdselsprosjekter opplever man ofte at individene som møtes ikke har jobbet sammen tidligere. I slike situasjoner, hvor man ikke kan belage seg på erfaringer, så er det sannsynlig at tidligfase og hvordan man oppfører seg i denne fasen er særlig viktigere for hvordan relasjonene utvikler seg (Serva, Fuller, og Mayer, 2005). Tillit eller mangel på tillit i starten av en relasjon vil påvirke hvorvidt man kommer inn i en positiv eller negativ spiral som ofte er vanskelig å bryte (Vlaar, Van den Bosch, og Volberda, 2007; Ferrin, m.fl, 2008). Dette betyr at ved å fokusere på relasjoner i tidligfase vil man potensielt kunne bidra til at relasjonene kommer inn i en positiv spiral som kan bidra til at behovet for overvåkning reduseres, kommunikasjonen blir bedre og mer åpen, som igjen fører til at man lettere kan løse problemer i fellesskap, og at man enklere kan fatte beslutninger. Noen studier har funnet at tillit er spesielt nødvendig i situasjoner hvor det kreves eksperimentering, tett koordinering, taus kunnskap, og tett kommunikasjon mens tillit ikke er like nødvendig situasjoner hvor man kan bruke eksisterende kunnskap og hvor oppgaver kan deles opp sekvensielt (Parmigiani og Rivera-Santos, 2011). Det kan også bety at prosjektet kan gå bra så lenge det er få avhengigheter mellom partene og prosjektet går slik som estimert i kontrakten. Problemene oppstår så gjerne når man kommer opp i ikke planlagte situasjoner som krever tettere samhandling og man ikke har bygd seg opp den nødvendige tilliten. Samhandlingsfasen krever engasjement og åpenhet noe som er vanskelig å oppnå om det er mangel på tillit. Når samhandlingsfasen utføres på en god måte kan dette bygge tillit men det er også sannsynlig at man trenger tillit for å få til samhandling fordi den åpenheten og engasjementet som kreves for å få til god samhandling også krever tillit Swärd, 2017). Hva så når det er mangel på tillit generelt i en bransje eller når det til og med er mistillit? Hva som er klart fra tidligere studier er at tillitsbrudd som man har opplevd tidligere påvirker nye relasjoner og at det er sannsynlig at man vil tolke ny informasjon på en negativ måte (Kim, Ferrin, Cooper, and Dirks, 2004). I tillegg vil man søke å unngå risiko i redsel for å bli lurt nok en gang (Lewicki og Bunker, 1996). 3.6 KONTRAKTENES ROLLE KOBLET MOT TILLIT Tidligere forskningsrapporter og studier viser til hvordan kontrakten eller ulik forståelse av innholdet i kontrakten fører til konflikter i BA prosjekter. Kontraktene brukt i utførelsesenerpriser bygger på Norsk Standard og er designet slik at det skal være mest mulig rettferdig fordeling av risiko. Likevel opplever aktørene i næringen at kontrakten brukes for å kontrollere eller overføre risiko og også at kontrakten brukes veldig forskjellig fra prosjekt til prosjekt. Om vi ser på teori på dette feltet finner vi at mange studier peker på hvordan kontrakter på mange måter er ufullstendige og ikke klarer å regulere adferd på den måten man hadde tenkt (Macauley, 1963; Macneil, 1978; Williamsson, 1985). Problemet er at man i utførelsesentrepriser på forhånd må spesifisere oppgavene og hva som skal kontrolleres og måles (Das og Teng, 2001) noe som ofte viser seg å være vanskelig. Til tross for sterk kontroll finner man at partene opptrer opportunistisk og søker å lese kontrakten slik at den er til fordel 21

22 for en selv. Det andre store problemet som er vanskelig å sikre seg mot er passiv opportunisme og «performance to the letter of the contract» (Macauley, 1963). Med passiv opportunisme mener vi at man holder tilbake informasjon. For eksempel vil entreprenøren kunne ha kunnskap om hvordan et prosjekt kan utføres billigere og bedre men ikke deler ikke denne kunnskapen. Isteden utfører man ett minimum av det som skal til for å oppfylle kontrakten. I flere sektorer har svaret på dette vært å tilføye flere momenter til kontrakten og følge opp kontraktspartneren enda tettere (Harmon, Kim, og Mayer, 2015). Paradokset er strengere kontroll og tettere oppfølging oppfattes som om man ikke stoler på partneren (Bradach og Eccles, 1989; Macaulay, 1963; Mayer og Argyres, 2004) og når man har lav grad av tillit vil man ønske å kontrollere tettere (Inkpen og Currall, 2004). I de senere år har utvikling av tillit i interorganisatoriske relasjoner kommet mer i fokus fordi man ser at tillitsfulle relasjoner kan gi en rekke fordeler som ikke kan oppnås ved kontroll (Bijlsma-Frankema og Costa, 2005). Om vi så ser på bruken av kontrakten så finner vi i forskningen at rigide kontrakter sies å være negativt for bygging av tillit fordi det er et signal om at man ikke stoler på den andre part (Lewicki og Stevenson, 1998; Sitkin og Roth, 1993). Denne forskningen har blitt nyansert de senere år og nå har man funnet at hvordan man velger å bruke kontrakten er vel så viktig som hvordan kontrakten ser ut i utgangspunktet. Men det er også slik at kontrakten må tilpasses oppgaven. Kontrakter som spesifiserer hvordan informasjon skal utveksles og hvordan oppgaver skal løses i fellesskap vil gi mer fleksibilitet og grobunn for tillit enn de kontraktene som fokuserer på overvåking, straff, og sekvensiell oppgavefordeling (Faems, Janssens, Mahook og Van Looy, 2008). Tradisjonelt sett har kontrakter i bygg og anleggsnæringen primært blitt brukt som et redskap for kontroll (Cicmil og Marshall, 2005) mens man de senere år har prøvd ut andre former for kontrakter slik som partnering, målpris, konkurranse preget dialog, etc. Det viser seg at innføring av nye former for kontrakter ikke løser de grunnleggende problemene i BA næringen. For eksempel så fant Cicmil og Marshall (2005) i sin studie av prosjekter med konkurransepreget dialog at kontrakten i seg selv ikke løser grunnleggende utfordringer knyttet til usikkerhet, kompleksitet, maktstrukturer, og mangel på tillit. De argumenterer for at den eneste løsningen er å fokusere utover mekaniske løsninger knyttet til å bedre for eksempel kommunikasjon og informasjon og heller ta inn over oss at arbeidet innbefatter usikkerhet, det uforutsigbare, og det ukontrollerbare (Cicmil og Marshall, 2005). Dette korresponderer til andre som argumenter for at kontrakten bør brukes som et redskap for koordinering snarere enn som et redskap for kontroll (Gulati, m.fl., 2012; Faems m.fl., 2008). Disse forskerne hevder altså at det ikke er kontrakten i seg selv som er problemet, men bruken av den. Dette kan også være årsaken til at det er ulike funn i henhold til om en kontrakt gir bedre resultater enn en annen kontrakt. I tidligfase er det funnet at formalisering og bruk av kontrakten bidrar til å redusere usikkerhet og er dermed positiv for tillit (Swärd og Lunnan, 2011). Dette fordi kontrakten spesifiserer hvilken jobb som skal gjøres og den fordeler roller og ansvar. Når det slik som i 22

23 samferdselsprosjekter er kontrakter som alle er kjent med gir dette en trygghet når man går inn i et prosjekt. Usikkerheten ligger i hvordan partnerne kommer til å opptre i forhold til denne kontrakten. Formalisering kan brukes for å forstå partneren (Vlaar m.fl., 2007). I interorganisatoriske samarbeid vil man sjelden forstå hvilken kompetanse eller styrker og svakheter partneren har initialt. Man vil heller ikke fult ut forstå partnerens mål og ønsker noe som lett kan føre til misforståelser og mistolkninger som igjen bidrar til konflikter. Det å lære hvordan partneren tenker og hva som er viktig for partneren vil være essensielt for å få til samarbeid og felles problemløsning. Dette betyr også at man må forvente meningsutveksling og en viss grad av konflikt fordi dette er en måte å lære om hverandre. Vlaar, van den Bosch, og Volberda (2006) sier at formalisering kan bidra til denne forståelsen fordi 1) formalisering bidrar til å holde fokus på oppgavene og hvilke beslutninger som må tas 2) formalisering bidrar til å konkretisere og reflektere 3) formalisering bidrar til å sette i gang og holde på interaksjon ved at man diskuterer, lytter, og jobber for å komme til enighet 4) formalisering bidrar til at enkeltindividers meninger blir mindre viktige og at relevant informasjon blir tatt hensyn til på en systematisk måte. Når kontrakten brukes som en koordineringsmekanisme vil dette være positivt for tillit fordi man da vil bruke kontrakten til å klargjøre ansvarsforhold samt gjøre begge parter enige om hva som er viktig i prosjektet. Når det er tillit i relasjonen vil overvåking kunne oppfattes positivt og som tegn på at man viser interesse og omtanke. Tidligere studier har funnet at det er bruken av kontrakten og hvordan det overvåkes som er avgjør om kontrakten er positiv eller negativ for tillit (Faems, m.fl., 2011; Swärd og Lunnan, 2011). 3.7 OPPSUMMERT- BEHOVET FOR SAMHANDLING OG MULIGE HINDRINGER VI KAN FORVENTE Basert på teorien vil vi kunne anta at samhandlingsfasen slik som den er skissert i håndbok 066 vil kunne ha gode effekter på samarbeidsrelasjonene i anleggsprosjekter. Fra tidligere studier i den norske BA næringen vet vi at mange av konfliktene bunner i ulik forståelse av beskrivelser i kontrakten og ulik oppfattelse av ansvarsforhold når det blir endringer og tillegg. Samhandlingsprosessen har et potensiale for å bøte på dette ved at fokus skal være på å få en felles forståelse av oppgaven og kontrakten samt å utarbeide prosedyrer for konflikthåndtering. Vi har i teorikapitlet sett at tidligere forskning presiserer at starten av prosjektene er viktig i forhold til å bygge relasjoner og komme inn i en positiv spiral hvor man evner å kommunisere med hverandre på en åpen og ærlig måte. Teorien viser også at de strukturelle forholdene og mistillit fra tidligere erfaringer kan være til hinder for at man evner å få dette til. Det er noen elementer ved konteksten som beskrevet over som kan vise seg å være utfordrende, da spesielt knyttet til følgende forhold: Prosjektdeltagerne kjenner ikke hverandre fra før Aktørene velges på laveste pris 23

24 Relasjonene er temporære- ingen fremtidig skygge som regulerer adferd Mange har negative holdninger og generelt lav grad av tillit/mistillit basert på tidligere erfaringer Teori kapittelet trekker frem viktigheten av å skape en balanse mellom tre sett av spenninger. Det handler om å skape en balanse mellom det å samarbeide og konkurrere, en balanse mellom fleksibilitet og rigiditet, og at man som partnere har en felles forståelse av om det viktigste er å skape kortsiktige gevinster eller om man skal ha et langsiktig fokus (Das og Teng, 2000). Kontrakten blir ofte sett på som en kilde til rigiditet men kan også være med på å redusere usikkerhet. Hvordan kontrakten blir brukt kan være viktigere enn hvordan den er utformet. Når kontrakter blir brukt som en koordineringsmekanisme vil den kunne bidra til at tillit bygges. En felles forståelse av hvordan man skal bruke kontrakten, hvordan man skal koordinere, og skape felles mål er alle elementer i samhandlingsfasen. Samhandlingsfasen har dermed potensiale til å bidra til å skape en balanse i disse spenningene som Das og Teng (2000) trekker frem. 24

25 4 FORSKNINGSDESIGN OG DATAGRUNNLAG Datainnsamlingen startet høsten 2013 og har pågått ut Målet med datainnsamlingen har vært å forstå hvordan samhandlingsfasen blir utført på ulike typer prosjekter samt å søke å forstå hva som hemmer og fremmer god samhandling. Når dette arbeidet ble satt i gang var det ingen tidligere studier som tok for seg disse spørsmålene i ett større omfang selv om det fantes rapporter fra utførte samhandlinger samt at det senere kom masteroppgaver på temaet (Halvorsen, 2015; Årre og Singstad, 2014). Hensikten med studien har ikke vært å gjøre statistiske generaliseringer men heller søke å forstå hva som gjøres i samhandlingsprosesser i dag, finne mønstre som kan fremheve årsaker til at man ikke har lyktes i den grad man hadde ønsket, samt søke å gi noen anbefalinger for videreutvikling av samhandlingsprosessen. For å forstå prosessene ble det valgt et eksplorativt longitudinelt case studie design som åpner opp for denne type undersøkelser (Yin 1994; Dubois og Gadde 2002). Kvalitative studier er nyttige for å forstå problemer i dybden og det longitudinelle prosessorienterte fokuset er viktig for å forstå hvordan samhandlingen utvikles over tid. Det var klart før studien startet at mange hadde opplevelser av god samhandling i starten men at man ikke opplevde de store endringene over tid. Studien bruker en metode som omtales som systematisk kombinering (Dubois og Gadde, 2002) hvor forskeren beveger seg mellom den teoretiske og den empiriske verden. Det vil si at teorifundamentet presentert i denne rapporten har veiledet datainnsamlingen men også at det empiriske materialet har vist veg slik at det teoretiske rammeverket har blitt utviklet underveis. Denne metoden egner seg godt for å gi detaljert forståelse av prosesser mens svakheten er at man må være forsiktig med å generalisere (Yin, 1994). Prosjektene har blitt valgt ut for å få mest mulig bredde. Prosjektene er fra alle landsdeler og av ulik størrelse. Statens Vegvesen er byggherre i alle prosjektene mens det er 11 ulike hovedentreprenører involvert. Prosjektene varierer i størrelse med kontraktssum fra ca 45 millioner- 11,5 milliard. 11 av prosjektene er utførelsesentrepriser mens det er to prosjekt med totalentreprise og ett prosjekt med konkurransepreget dialog. Ett prosjekt er en vedlikeholdskontrakt. Det er innhentet data fra 14 prosjekter. Det er foretatt observasjoner av 20 samhandlingsdager og det har blitt foretatt 41 intervjuer totalt fra prosjektene samt 7 intervjuer med informanter som har erfaringer og synspunkter om samhandling mer generelt. Intervjuene har vært semistrukturerte ved at man i stor grad har latt informantene fortelle sin historie. Under observasjonene har forskeren vært passiv observatør og har i størst mulig grad ikke kommet med innspill, råd, eller kommentarer. Dette for å ikke påvirke prosessen. I tillegg til intervjuer og observasjoner er det innhentet agendaer fra samhandlingsmøter, referat, samhandlingsrapporter, evalueringer, og rapporter fra andre studier om samhandling. Tilgang til dette materialet har kommet fra informantene gjennom intervjuene og fra deltagere i seminarer og 25

26 konferanser på teamet. Det har vært 13 bransjedager/fagdager hvor resultatene har vært diskutert med bransjen (se appendix). Datamateriale oppsummert (se appendix for detaljert oversikt): 14 prosjekter 48 intervjuer 20 dager med observasjoner 13 Fagdager/seminarer med diskusjon av resultater Analysen av dataene foregikk ved at det ble skrevet et kronologisk notat for hvert prosjekt basert på intervjuer, observasjoner, og arkivmateriale. Det ble undersøkt om det var spesielle hendelser som påvirket samhandlingsmønstrene og gjentagende informasjon ble samlet i kategorier og systematisert. Til slutt ble prosjektene sammenlignet mot hverandre for å se hva som var spesielt for hvert prosjekt og hva som var felles ved de. I denne prosessen ble også andre analyser av samhandling tatt med som referanser. Følgende faktorer pekte seg ut som sentrale for hvordan samhandlingen fungerte: varighet, deltagere, prosesslederrollen, forståelsen av prosessen, forankring, holdninger/tidligere erfaringer, konkretisering, gjennomføring, engasjement og vilje. Forskningen er godkjent av personvernforbundet når det gjelder lagring av personopplysninger noe som betyr at personene og prosjektene er anonymisert og at det ikke er anledning til å gi opplysninger som kan avsløre hvilke personer som har oppgitt hvilke opplysninger- dette vil si at prosjektene også må anonymiseres. Dette er også en forutsetning for å få flest mulig til å delta på intervju og godta observasjon. 26