Kartlegging av flaggermus i Trondheim 2016
|
|
|
- Olaf Jenssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kartlegging av flaggermus i Trondheim 2016 Georg Bangjord & Eva Tilseth
2 Forside: Nordflaggermus. Foto: G. Bangjord 1
3 2 Kartlegging av flaggermus i Trondheim kommune 2016 Bakgrunn Undertegnede søkte om kr ,- til kartlegging av flaggermus i kommunen den Ref. brev «Oppfølging av flaggermuskartlegging i Trondheim kommune i 2016 søknad om midler fra Viltfondet evt. andre kilder». Det ble innvilget kr ,-. I perioden 22. mai til 16. oktober ble det utplassert lydopptakere for langtidsopptak av flaggermuslyder på til sammen 11 lokaliteter i Trondheim (jf. fig. 1). I tillegg ble det gjort kortere manuelle opptak enkeltnetter ved fire lokaliteter. Utstyr som ble brukt er opptakerne SM2BAT+ og EchoMeterTouch fra Wildlife Acoustics, og D500X fra Pettersson Elektronik AB. Opptak ved vegetasjonsrike partier i ferskvann ble prioritert dette året. Videre ble det gjort opptak gjennom hele sesongen ved Gjeddtjønna (fra ) for å innhente sammenlignbare data fra samme lokalitet fra 2014 og Resultater Kartleggingen har medført til sammen mer enn 2500 timer med opptak, fordelt på 364 opptaksnetter (jf. fig. 3). Dette har genert mer enn opptaksfiler, hvorav ca er opptak av flaggermus (et opptak utgjør ei lydfil vanligvis på tre sekunders varighet). Av disse utgjør 99% av opptakene nordflaggermus. Den siste prosenten (392 opptak) er av ulike myotis-arter (skog-, skjegg- eller vannflaggermus). I tillegg er det gjort et opptak av dvergflaggermus og et opptak av skimmelflaggermus. Dvergflaggermusa ble registret ved Sim på Jonsvatnet i juni og utgjør det første funnet av arten i Trondheim kommune og det femte funnet i fylket. Skimmelflaggermusa ble registret ved Gjeddtjønna i august og er det tredje funnet i kommunen. Disse forhåndsverdiene er vesentlige for å forstå at de aller fleste flaggermus i kommunen er nordflaggermus. Alle andre arter kan karakteriseres som sjeldne, og bør utløse nærmere studier og tiltak for å sikre deres overlevelse så langt mot nord. Med funnet av dvergflaggermus høsten 2016 er det nå bekreftet til sammen seks arter flaggermus i Trondheim kommune: nord -, skog-, skjegg-, vann,-, skimmel- og dvergflaggermus. I tillegg foreligger to eldre usikre funn av brunlangøre beskrevet i rapport til Trondheim kommune i forbindelse med statusbeskrivelse pr. 2013/2014 (Michaelsen et al. 2015). I slutten av juli ble det gjort forsøk på å fange flaggermus ved Breivika, uten at vi lyktes. Tidligere på sommeren ble det registret ubestemt flaggermus i myotis- gruppen på denne lokaliteten.
4 3 Figur 1. Fordeling av antall netter med opptak fordelt på kalendermåneder fra mai til oktober. Figur 2. Lokaliteter hvor det ble utført lagtidsopptak av flaggermus i 2016.
5 4 Aktivitet 2017 Flaggermus er tidkrevende å kartlegge, og de senere års arbeid har ført til gode og interessante resultater. Flere kunnskapshull er belyst tidligere og fire tema er skissert under. Aktiviteten i 2017 vil i stor grad bero på om studiene får økonomisk støtte. - Det er et behov for å kunne avdekke fordelingen av de ulike arters forekomst innen de ulike arter med myotis-flaggermus. For å få sikre artsbestemmelser av disse artene, bør fangst gjennomføres. Det vil derfor ønskelig å gjennomføre fangst av flaggermus på tider og steder hvor det er gjort opptak av myotis-flaggermus i Lydpptak ved syd- og sydvestvendte klipper prioriteres på høsten for å kunne avdekke om det finnes sverming av skimmelflaggermus i kommunen. - Steder med rike forekomster av steinur bør undersøkes, for å eventuelt avdekke viktige overvintringsplasser for flaggermus. - Utplassering av opptakere på typiske steder for trekkende flaggermus både vår og høst. - For øvrig vises det til anbefalinger når det gjelder oppfølging skissert i søknadsbrev til Trondheim kommune av Trondheim, 9. november 2016 Georg Bangjord Eva Tilseth Bangjord ENK HabitatDesign Mob.: Mob.: Referanser Michaelsen, T. C. et. al Flaggermus i Trondheim kommune. Status - kartlegging og faglige anbefalinger. Rapport til Trondheim kommune. 23 s.
6 5 Figur 3. Sammendrag fra de ulike lokaliteter med opptak Sum Trondheim Trondheim ST Vikelva v/osbrua Løvskog ved vann/våtmark SM2BAT Mange EPNI blant NO ID, noen MYOsp Trondheim ST Valentinlyst Høyblokkbebyggelse D500X Ingen flaggermusopptak Trondheim ST Valentinlyst Høyblokkbebyggelse D500X Ingen flaggermusopptak Trondheim ST Sørnypan Kulturmark v vann/våtmark D500X Noen EPNI blant NO ID, noen uvanlige EPNI (lavere puls)? Trondheim ST Sørnypan Kulturmark v vann/våtmark EMT GB/ET runde den med EMT til Brøset, Sørnypan, Nypan, Klett, Leirfossen. Ikke ferdig analysert Trondheim ST Sørnypan Kulturmark v vann/våtmark D500X Feil på opptakeren, sto til ca Trondheim ST Sim Jonsvatnet Kulturmark v vann/våtmark SM2BAT Mange EPNI blant NO ID, 1 PIPY : bekreftet av TCM. Trondheim ST Oddatunet hage 10 f vatnet Kulturmark v vann D500X Mange EPNI og noen MYO sp blant NO ID og NOISE Trondheim ST Oddatunet Kulturmark v vann D500X Noen få MYOsp blant NO ID Trondheim ST Oddatunet Kulturmark v vann D500X Noen EPNI blant NO ID Trondheim ST Oddatunet mot åker Kulturmark v vann SM2BAT Mange EPNI blant NO ID, noen EPNI/VEMU ubestemt Trondheim ST Oddatunet hage mo vatnet Kulturmark v vann SM2BAT Ingen blant NO ID. Trondheim ST Mobekkens utløp Kulturmark v vann/våtmark SM2BAT Mange EPNI blant NO ID Trondheim ST Leirfossen EMT GB/ET runde den med EMT til Brøset, Sørnypan, Nypan, Klett, Leirfossen.v. Ikke ferdig analysert Trondheim ST Klett EMT GB/ET runde den med EMT til Brøset, Sørnypan, Nypan, Klett, Leirfossen.v. Ikke ferdig analysert Trondheim ST Gjeddtjønna skog Barskog ved ferskvann D500X Få fl. blant NO ID Trondheim ST Gjeddtjønna Våtmark i barskog SM2BAT Trondheim ST Gjeddtjønna Våtmark i barskog SM2BAT NO ID sjekket, ikke fl. Trondheim ST Gjeddtjønna Våtmark i barskog SM2BAT Mange filer "Ukjent ikke fl." (annet dyr) ca. 15. Trondheim ST Gjeddtjønna Våtmark i barskog SM2BAT Mange EPNI blant NO ID, 1 VEMU : bekreftet av K. Isaksen Trondheim ST Gjeddtjønna Våtmark i barskog SM2BAT Noen MYO sp.blant NO ID Trondheim ST Gjeddtjønna Våtmark i barskog SM2BAT Noen få MYO sp. blant NO ID Trondheim ST Gjeddtjønna Våtmark i barskog SM2BAT Mange EPNI blant NO ID Trondheim ST Gjeddtjønna Våtmark i barskog SM2BAT Mange EPNI blant NO ID Trondheim ST Espås Kulturmark v vann/våtmark SM2BAT Mange EPNI blant NO ID, noen MYOsp Trondheim ST Engelsåslykkja Kulturmark v vann/våtmark SM2BAT Mange EPNI blant NO ID Trondheim ST Engelsåslykkja Kulturmark v vann/våtmark SM2BAT Få fl. blant NO ID Trondheim ST Brøset Blandingsskog med bekkedrag EMT GB/ET runde den med EMT til Brøset, Sørnypan, Nypan, Klett, Leirfossen. Ikke ferdig analysert Trondheim ST Bratsberggrind Kulturmark v gård SM2BAT :00-02: Mange EPNI (nordfl) blant NO ID. Trondheim ST Bratsbergøya (1) Klippe v elv D500X Ingen fl. Blant NO ID, unntatt 1 EPNI (er telt med). Kommune LOKALITET Habitat OPPTAKER PERIODE Tidsrom ÅR M J Ju A S O N Sum Ant. Tot. timer Ant. MYO opptak Filer EPNI sp. ANDRE NOISE/NO ID MERKNAD MÅNED Flaggermus: lydopptak Sør-og Nord -Trøndelag 2016 EPNI (nordfl), MYO sp. (skjegg-, skog-, vannfl), VEMU (skimmelfl), PIPY (dvergfl), PINA (trollfl), NYNO (storfl), PLAUR (brunlangøre). GROVSORTERTE DATA ARTER OG ANDRE/NOISE/NO ID
Flaggermusarter i Norge
Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
Kartlegging av flaggermus i Nittedal ved hjelp av ultralyd
Sabima kartleggingsnotat 25-2018 Kartlegging av flaggermus i Nittedal ved hjelp av ultralyd Av Rune Sørås, Jeroen van der Kooij, Joakim Siljedal, Kristian F. Kristiansen, Katrine Eldegard 1 av 6 Kartlegging
FLAGGERMUS Mostun Ebbe Nyfors (Norsk Zoologisk Forening)
FLAGGERMUS Mostun 16.09.2016 Ebbe Nyfors (Norsk Zoologisk Forening) NOEN FAKTA Pattedyr de eneste flygende Omtrent 1300 arter i verden. Nest største gruppen etter gnagerne. 12 arter i Norge, men bare noen
Flaggermus i Indre Fosen kartlegging av hvilesteder og forekomst
Sabima kartleggingsnotat 31-2018 Flaggermus i Indre Fosen 2018 -kartlegging av hvilesteder og forekomst Av Jurgen Wegter Flaggermusavføring på gulvet i gamle skolen i Vanvikan. Foto:Jurgen Wegter Kartleggingsnotat
Kartlegging av flaggermus i Trondheim, 2012
Kartlegging av flaggermus i Trondheim, 2012 Oslo og Ålesund, desember 2012 oppdragsiver: Trondheim kommune Miljøenheten Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim hovedleverandør: ecological services Drammensveien
Kartlegging av flaggermus i Hordaland Kunnskapsstatus 2016
Kartlegging av flaggermus i Hordaland Kunnskapsstatus 2016 Tore Christian Michaelsen, Per Ole Syvertsen, Kjell Isaksen, Kjell Magne Olsen, Kari Rigstad, Trude Starholm, Jeroen van der Kooij, Inge Trøen,
Kartlegging av flaggermus i Trondheim, 2012
Kartlegging av flaggermus i Trondheim, 2012 Oslo og Ålesund, desember 2012 oppdragsiver: Trondheim kommune Miljøenheten Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim hovedleverandør: ecological services Drammensveien
Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver
Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver [email protected] www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen
(Margaritifera margaritifera)
Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver
Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag sommeren 2012
Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag sommeren 2012 Foto: Andreas Wæhre Tittel: Forfatter: Oppdragsgiver: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i
Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle
SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat
Flaggermus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 13
Flaggermus Innholdsfortegnelse 1) Flaggermusarter i Norge 2) Flaggermus der du bor 3) Fakta om flaggermus https://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/ Side 1 / 13 Flaggermus Publisert
FLAGGERMUS I NØTTERØY KOMMUNE
FLAGGERMUS I NØTTERØY KOMMUNE Kjell Isaksen, Siobain Finlow-Bates, Mette Klann, Trude Starholm og Magne Flåten Norsk Zoologisk Forening. Rapport 12 (2005) FLAGGERMUS I NØTTERØY KOMMUNE Kjell Isaksen,
Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av: Ellen Svalheim, Bioforsk Øst, Landvik
Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av:, Bioforsk Øst, Landvik Bakgrunn Prosjekt: Fra kartlegging til oppfølging, (høst- 05 til vår -06.) Tema: Hva kjennetegner forvaltningen og
Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune
Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes
Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008
Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Smålaks passerer fisketelleren i Futelva 30. juni 2008 Trondheim 18.05.2009 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS 1 Innledning Det har
LOKAL VARIASJON I FELLEFANGST
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 03/2011 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- LOKAL VARIASJON I FELLEFANGST Analyse av barkbilledata
KARTLEGGING AV FLAGGERMUS I OPPLAND. Kjell Isaksen
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 0/05 KARTLEGGING AV FLAGGERMUS I OPPLAND Kjell Isaksen Forside: Langøreflaggermus har dagtilhold og ynglekolonier i mange kirker i Oppland. (Foto:
Grøntområder i Åsedalen
NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan
Forslag om utbedrende tiltak til fordel for flaggermus i forbindelse med anleggstrafikk i tunneler ved Skjervet, Granvin kommune
Dette er en oppdragsrapport bestilt av Granvin kommune. Rapporten omtaler flaggermus i kommunen og hvilke arealer som regnes som viktige for dyregruppen. Det gis en beskrivelse av kunnskap om flaggermus
Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016
Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 26. til 28. august 2016 ble
Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi
Dokka-Etna (Nordre Land)
Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt
Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012
KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et
Insektfangst med lysfelle og feromoner på Helgeland i 2014
SABIMA kartleggingsnotat 13-2014 Insektfangst med lysfelle og feromoner på Helgeland i 2014 Av Atle Ivar Olsen Linjelundmåler Mesotype parallelolineata fra Silvalen, Herøy, 3.8.2014. Side 1 av 6 Kartleggingsnotat
KARTLEGGING AV FLAGGERMUS
KARTLEGGING AV FLAGGERMUS I SOGN OG FJORDANE Kunnskapsstatus 2004 Tore Christian Michaelsen & Jeroen van der Kooij 0 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 9 8 7 6 Norsk Zoologisk Forening LP Reg. arter/rute 1 (40) 2 (41)
NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige
Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,
Handlingsplan for storsalamander
Handlingsplan for storsalamander Status og utfordringer Foto: Jeroen van der Kooij Liv Dervo, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Arts- og naturtypeseminar, 16. 17. februar 2010 Handlingsplan for stor salamander
Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
Klassifisering av faresoner for kvikkleireskred i DOKUMENTKODE RIG-NOT-002
NOTAT OPPDRAG Klassifisering av faresoner for kvikkleireskred i DOKUMENTKODE 814835-RIG-NOT-002 Nedre og Øvre Eiker EMNE Erosjonsbefaring nye kvikkleiresoner TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER NVE OPPDRAGSLEDER
Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø
Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Sluttrapport - skjøtselsstudie Ansvarlig for prosjektet: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV AS) Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Gjennomføring...
Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010
KLV-notat nr. 4 2011 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 Namsos, januar 2010 Magdalene Langset og Anders Lamberg Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2 2. Metode... 3
Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning
Biologisk mangfold Evaluering av dokumentasjonen Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Organisering Oppdragsgiver har vært OED Utført av Miljøfaglig Utredning med store bidrag fra andre konsulenter og med
Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune
uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.
Biofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
KARTLEGGING AV FLAGGERMUS I HEDMARK. Kjell Isaksen
KARTLEGGING AV FLAGGERMUS I HEDMARK Kjell Isaksen Rapport nr. / Forside: Vannflaggermus er en av de vanligste flaggermusartene i Hedmark. Den har ofte ynglekolonier og dagtilhold i hulrom i trær. (Foto:
Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011
KLV-notat nr 1 2012 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011 Namsos, januar 2012 Karina Moe Innhold Sammendrag. 2 Metode..3 Resultat.4 Diskusjon..8 Referanser 9 1 Sammendrag
Lenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450
Effekter av tarehøsting på fisk
Effekter av tarehøsting på fisk Undersøkelser fra Flatanger i Nord- Trøndelag 212 Torjan Bodvin, Henning Steen, Frithjof Moy Havforskningsinstituttet Effekter av tarehøsting på fisk -Få studier kortvarige
Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat
Norsk Natur Informasjon-NNI Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat i Stordal kommune NNI-Rapport nr 173 Ålesund, august 2007 NNI- Rapport nr. 173 Ålesund, august 2007 Tittel: Beiteskader
NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL , Hellestoveten. uac. 0 s 96. k'wefleland 0 - ' - Ci 0 (/.
r\jvvll V C_ 20V NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL 2014-- : It/t.>" Innledning Ecofact ble i begynnelsen av april 2011 engasjert av Kvithei Utbyggingsselskap KS for å gjøre undersøkelser
Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet
Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger
Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)
Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten
Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011
Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver
Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012
Vår dato: 27.09.2011 Vår referanse: 2011/6238 Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: 15.09.2011 Saksbehandler: Erik Garnås Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Innvalgstelefon:
Grunnvann i Frogn kommune
Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om
R A P P O R T SKREDFAREVURDERING FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GNR. 121, BNR. 3 M. FL. SMÅBÅTHAMN, NEDRE RØYNSTRAND I GRANVIN.
Side 1 av 11 GEOTEST AS Prosjektering - anlayser - materialprøving R A P P O R T Dato: 03. desember 2012 SKREDFAREVURDERING FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GNR. 121, BNR. 3 M. FL. SMÅBÅTHAMN, NEDRE RØYNSTRAND
Naturverdier i den kompakte byen
Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte
Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks
Skog og tre 2019 Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks 24.05.2019 Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Et naturfaglig kunnskapsgrunnlag Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks i kart Forvaltningsmessige
Dragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco
Dragehode i Buskerud Foredrag 05.11.2014 Kongsberg Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Oppdrag 2013 Sjekke tidligere registreringer Trusselbilde og skjøtsel Legg inn i Artsobservasjoner Naturtype
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
Inntaksordningen 2008-2009
Hovedregelene 1. Du tas inn til kurs på bakgrunn av dine karakterer. 2. Ved fordeling til/inntak til skole vil også ditt bosted ha betydning. Med bosted menes den adresse som er registrert i folkeregisteret.
Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006
Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks
SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)
SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER
NGU Rapport Grunnvann i Skaun kommune
NGU Rapport 91.111 Grunnvann i Skaun kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.111 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune
Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune Oppdragsgiver: Stjørdal kommune 1. Forord På oppdrag for Stjørdal kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede arter langs E6 og E14.
Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune
Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud Torgrim Breiehagen & Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2016 Torgrim Breiehagen & Per Furuseth Februar 2017 Sammendrag horndykker 2016 Denne rapporten fokuserer på hekkeperioden av horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud
Oppsummering Pilotprosjekt AGD
Oppsummering Pilotprosjekt AGD -Diagnostikk Risikofaktorer - Behandling videre FoU Trondheim 27.10.2014 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Agenda Pilotprosjektet Diagnostiske verktøy
Lauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
PROSJEKTLEDER Frode Løset. OPPRETTET AV Frode Løset
KUNDE / PROSJEKT Tyrifjord VGS v. Øyvind Leknes PROSJEKTNUMMER 10206092 PROSJEKTLEDER Frode Løset OPPRETTET AV Frode Løset DATO REV. DATO Kartlegging av lodnefiol ved Tyrifjord Videregående skole Bakgrunn
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014
Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet
Ungdom utenfor opplæring og arbeid
Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre
OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK HAVFORSKNINGSTEMA. Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik
1 2017 HAVFORSKNINGSTEMA OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik 1 Lakselus kan skade villaksen. Vi på Havforskningsinstituttet
Margaritifera margaritifera
Undersøkelser av vassdrag i Finnmark mhp mulige forekomster av elvemusling, Margaritifera margaritifera Berlevåg, Båtsfjord, Hasvik, Lebesby, Loppa, Nordkapp og Porsanger kommuner Hamnelva i Nordkapp (Tufjorden)
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2651
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2651 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
Rapport. E6 utbyggning Klett - Sentervegen Potensielle effekter på flaggermus og utbedrende tiltak
Rapport E6 utbyggning Klett - Sentervegen Potensielle effekter på flaggermus og utbedrende tiltak Oslo og Ålesund, oktober 2012 oppdraggiver: statens vegvesen, region midt 6404 Molde hovedleverandør: ecological
RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET
RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt
Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis.
Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Oskar Puschmann og Grete Stokstad Norsk institutt for skog og landskap Landskapsovervåking nå og framover Lillestrøm 11-11-09
MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2017
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 217 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Morten Bergan og Geir S. Andersen Sammendrag
Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011
. Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering
Fosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn Magne Husby Tom Roger Østerås
Fosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn 2017 Magne Husby Tom Roger Østerås Nord universitet FoU-rapport nr. 7 Bodø 2017 Fosen vindkraft 2 Status for hubro i
Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen
Artsdatabanken November 2010. Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Dagens tema Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger
Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA
Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter
Handlingsprogram 2015
Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.
SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)
SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 STEINAR WIKAN Den gang det var stor fangst Foto: S. Wikan RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 Av Steinar
Ocean Farming AS - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitet Håbranden
OCEAN FARMING AS 7266 KVERVA Deres ref: Vår ref: 2018/037867 Dato: 21. mars 2018 Org.nr: 985399077 Ocean Farming AS - Vurdering av kapasitetsøkning 2017-2018 - Lokalitet 33757 - Håbranden Vi viser til
Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune
Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 [email protected] www.fmoa.no Organisasjonsnummer
Med blikk for levende liv
Kongsberg kommune, Seksjon plan-bygg-landbruk v/margrete Vaskinn Kirkegata 1, 3616 Kongsberg Oslo, 8. oktober 2018 Angående befaring av Edvardsløkka i Kongsberg BioFokus fikk den 19. september 2018 i oppdrag
Avgjørelse av klage på vedtak om skadefelling av jerv i deler av region 6 våren 2018
Sør-Trøndelag Sau og Geit [email protected] Deres ref Vår ref 18/2580- Dato 6. november 2018 Avgjørelse av klage på vedtak om skadefelling av jerv i deler av region 6 våren 2018 Klima- og miljødepartementet
Lenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
Skadefellingstillatelse på gaupe i Klubbvik beitelag - Nesseby kommune
FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Klubbvik beitelag v/ Øystein Kristiansen 9840 VARANGERBOTN Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 21.07.2014 Sak 2014/3479
Kartlegging av storsalamanderlokaliteter i Sør-Trøndelag - rapport for 2013
2013 Kartlegging av storsalamanderlokaliteter i Sør-Trøndelag - rapport for 2013 Eva Tilseth Jon Kristian Skei 1 Forsidebilde/layout: Eva Tilseth. Tjønn øst for Steintjønna, Trondheim.. 2 Forord På oppdrag
Ås kommune 2009. Frosk. Sum. Totalt. 1 Fjøser 32594811 6614756 2400 jordbruk 2009 1 1 1 2 3. Andre Merknader. Utilgjengelig. Opplysninger grunneier
Amfibielokaliteter i Ås kommune Oppdatert pr: 20.10.2009 (KJELL SANDAAS). Arbeidet har vært innrettet mot å konstatere forekomst av viktige arter raskt. Begge froskeartene og padde er klart underregistrert.
Grunnvann i Askøy kommune
Grunnvann i Askøy kommune NGU Rapport 92.130 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om
Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006
469 495 481 484 501 527 605 624 614 606 593 622 647 632 723 772 Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006 Tekst: Register over svangerskapsavbrudd, Avdeling for medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet
Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?
Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Mona Dverdal Jansen FHF seminar 28 august 2013 Bakgrunn Pankreassykdom (PD) er en listeført, meldepliktig, smittsom fiskesykdom Frem til
Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-
Grunnvann i Grimstad kommune
Grunnvann i Grimstad kommune NGU Rapport 92.062 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
