Sluttrapport. TellHus Moholt. Veidekke Eiendom AS. Trondheim

Transkript

1 Sluttrapport TellHus Moholt Veidekke Eiendom AS Trondheim

2 Side 2 Til: Fra: Emne: Husbanken, region Midt-Norge Veidekke Eiendom AS v/solveig Djønne Haugli Sluttrapport Husbanken, kompetansetilskudd Kompetansetilskudd Veidekke Eiendom AS har mottatt kompetansetilskudd fra Husbanken, Region Midt- Norge pålydende kr ,-. Denne rapporten beskriver de aktiviteter som Veidekke Eiendom AS har gjennomført for å heve kompetansen på områdene energieffektivitet og universell utforming. Hovedmål Tilskuddet har vært brukt som investeringsstøtte til merkostnader i forbindelse med kompetanseheving, for å nå vårt mål med å kunne utvikle energieffektive boliger og boliger som er universelt utformet. Det har vært en stor fordel å ha et reelt prosjekt å kunne bruke i denne sammenhengen. Dette har gjort at kunnskapsløftet ikke bare har blitt teoretisk, men at vi fysisk har sett hvordan problemstillingene tilnærmes og løses. Prosjektet som er brukt er TellHus Moholt. For å heve vår kompetanse på de to satsningsområdene (energieffektivitet og universell utforming), har prosjektet blitt utviklet i nært samarbeid med Trondheim Kommune, Enova, Sintef og Husbanken i Trondheim. Kort beskrivelse av prosjektet TellHus Moholt er et boligprosjekt beliggende i Frode Rinnans veg på Moholt i Trondheim. Prosjektet består av 3 tvillinghus med totalt 39 leiligheter (13 leiligheter i hvert hus). Det er Svein Skibnes Arkitektkontor som har tegnet prosjektet. Under alle husene er det en felles parkeringskjeller. Alle husene har egen heisadkomst fra p- kjeller og felles takterrasse.

3 Side 3 Illustrasjon som viser hvordan TellHus Moholt (Moholt Aktiv) vil bli plassert blant eksisterende boliger på Moholt (vårt prosjekt er tvillinghusene i grått/grønt). Prosess energieffektivitet Oppstartsfasen I oppstartsfasen hadde vi et ønske om å lære mer om passivhus, og på dette tidspunktet (mars 2007) var det ikke utarbeidet en egen passivhusstandard i Norge. Vi engasjerte derfor Sintef v/tor Helge Dokka til å gjennomføre et internt passivhusseminar for oss. Deretter gjennomførte vi en studietur til Vorarlberg/Bregenz i Østerrike (mai 2007) hvor prosjektets prosjekteringsgruppe (Veidekke Eiendom, Veidekke Entreprenør og Skibnes Arkitektkontor) deltok. Dette var en særdeles lærerik tur, hvor vi fikk besøke flere ulike prosjekter. Det var en positiv opplevelse å studere ferdigstilte prosjekter og vi ble spesielt imponert over de prosjektene som også hadde fokus på innklima.

4 Side 4 Svein Skibnes Arkitektkontor hadde ansvaret for å finne prosjekter som kunne være av interesse for oss og vi besøkte blant annet følgende prosjekter; Bolighus i Batschuns (Walter Unterrainer) Kommunehuset i Ludesch (Hermann Kaufmann) Eco-school i Mäder (Carlo Baumschlager/Dietmar Eberle) Bolighus i Dornbirn (Hermann Kaufmann) Bolighus i Lustenau (Walter Unterrainer) Kulturhus i Hittisau (Andreas Cukrowicz/Anton Nachbaur-Sturm) Kunstmuseum Bregenz (Peter Zumtor) Bolighus (passivhus) i Batschuns, arkitekt Walter Unterrainer. Dette er Unterreiners private bolig, og vi fikk komme inn å se hvordan huset fungerte som bolighus.

5 Side 5 Rådhuset/kommunehuset i Ludesch imponerte oss alle med sin arkitektur og meget gode inneklima. Det var en spesiell opplevelse, hvor man godt merket luftkvaliteten og den gode energien i bygget (bygget med lokalt tømmer, saueull brukt som isolasjon i vegger osv.). Man hadde på et elegant vis løst bruk av solceller, ved å legge dette som et tak over uteområdet foran inngangen til bygget. Community building i Ludech, arkitekt Hermann Kaufmann

6 Side 6 Utover 2008 deltok vi på flere passivhusseminarer og konseptmøter med Sintef, samt at vi gjennomførte et passivhusregnskapskurs (intern opplæring). Vi engasjerte også Sintef til en gjennomgang avprosjektet slik at man kunne ta plangrep i en tidlig fase før man begynte med detaljprosjekteringen. Konseptutviklingsfasen Deretter gikk vi inn i en fase med prosjektutvikling, hvor vi jobbet med å nå passivhusnivå på boligene. På dette tidspunkt hadde ikke Norge egen passivhusstandard, men man jobbet mot det man antok ville bli det norske kravet. I denne fasen gjennomførte vi også intern opplæring av reklamebyrå (HK Reklamebyrå) og vårt interne salgsapparat, slik at alle aktører i prosjektet ble kjent med passivhus/lavenergi-begrepene og ble motivert og omforent med målsettingene, samt at vi må dette måten ga alle mulighet til å føle eierskap til prosjektet i en tidlig fase.

7 Side 7 Detaljprosjekteringen Vi utførte energiberegninger, kravspesifikasjon, kuldebro-problematikk løsninger etc. og gjennomførte også faktiske beregninger/simuleringer. Prosjekt ble lagt ut for salg i juli 2008, men dessverre ble det sammenfallende med finanskrisen i Norge og et boligmarkedet som kollapset. Manglende salgsrespons resulterte i at man ikke fikk solgt nok for å kunne realisere en byggestart. Vi solgte heller ikke boliger i andre prosjekter i denne perioden, slik at salgsstoppen var gjeldene for alle prosjekter og ikke kun TellHus Moholt. Dette medførte at vi fikk stopp i detaljprosjekteringen. Formidling Vi deltok i 2009 på følgende konferanser, hvor vi presenterte TellHus Moholt; Enova-konferansen, Samspillkonferansen Eiendomskonferansen Innkjøpsforum

8 Side 8 Prosess universell utforming Veidekke Eiendom AS ble forespurt av Trondheim kommune v/kommunaldirektøren og bygningssjefen (januar 08), om å være med på en prosess med å teste ut veilederen for prosjektering av Universell utforming i leilighetsbygg. Veilederen var under utvikling og kommunen ønsket å finne et prosjekt under prosjektering for å teste ut / utvikle veilederen. TellHus Moholt ble valgt som pilotprosjekt. I 2008 ble det gjennomført flere arbeidsmøter med Trondheim kommune. Dette resulterte i at prosjektet ble tilrettelagt for en gjennomføring med full universell utforming. Det ble valgt å gå for 100 % universell utforming, selv om politisk vedtak i Trondheim kommune krevde 50 % universell utforming. Det var enighet om at alle parter hadde hatt utbytte av prosessen og veilederen er bearbeidet med hensyn på innspill som er fremkommet. Prosjekt ble med fokus på universell utforming tilpasset og bearbeidet rom for rom. Arbeidet med reguleringsplan ble også påvirket. Både vi som byggherre og arkitekt (Svein Skibnes Arkitektkontor) påpekte en del punkter i veilederen som ville være pådriver for økt størrelse på rom og derved økte byggekostnader. Dette gjaldt spesielt entré, bad og hovedsoverom. TellHus Moholt kom forholdsvis gunstig gjennom anbefalingene i veilederen, da det i prosjektet er hovedsak store leiligheter ( m2). Forslag til møblering i veilederen er endret delvis med bakgrunn i prosjektets arkitekts kommentarer. Dette arbeidet ble tatt med videre inn i standarden Bygg for Alle, frem mot ny plan og bygningslov juli 2009 og deretter ny teknisk forskrift TEK10. Kravene rettet seg mot forskriften og ikke veileder. I vår møtevirksomhet med konseptutviklingen av Universell Utforming kom vår gruppe med innspill om at veilederen burde utformes og brukes som prosjekteringsverktøy, med supplering av gode illustrasjoner heller enn sjekklister for utfylling.

9 Side 9 Status pr. januar 2012 I 2010 ble det bestemt at vi skulle trekke TellHus Moholt fra marked og se på det med nye øyne, da utviklingen og kompetansen når det gjelder energieffektivite boliger hadde utviklet seg mye fra vi begynte å se på prosjektet i 2006 og fram til Man hadde fått en norsk passivhusstandard, energimerking av boliger var blitt innført og ny teknisk forskrift var kommet. Prosjektet ble lansert på nytt i 2011 under navnet Moholt Aktiv. Det ble i løpet av 2011 solgt nok leiligheter til at bygging ble igangsatt oktober Prosjektet forventes ferdigstilt i løpet av februar/mars Moholt Aktiv er et prosjekt hvor vi har beholdt den samme arkitekturen, leilighetsmiksen og vi har fremdeles fokus på universell utforing og energieffektivitet (lavenergiklasse 1). Veidekke Eiendom har inngått et samarbeid med Norges Astmaog allergiforbud, slik at vi nå også er stolte av å tilby Moholt Aktiv med et sunt inneklima. Selv om vi i forhold til reguleringen kan bygge Moholt Aktiv etter TEK07, har vår prosess med TellHus Moholt gjort til at strekker vi oss lengre og velger å bygge med full universell utforming og energimerke B.

10 Side 10 Fokus inneklima Veidekke Eiendom AS inngikk i 2010 et samarbeid med Norges Astma og Allergiforbund. Alle prosjekter i egenregi skal oppfylle de nye og utvidede retningslinjene som dette samarbeidet har resultert i. Å bygge boliger med et trygt og sunt inneklima er et viktig helsetiltak. Boligene har Spesialutviklede baderom med tørkenisje og eget avtrekk (mindre risiko for vekst av mikroorganismer som sopp, midd og bakterier på grunn av lavere luftfuktighet) God ventilasjon (Boligene leveres med vedlikeholdsavtale på ventilasjonsanlegget) Fokus på materialvalg Optimal oppvarmingsløsning (fjernvarme) Enkel rengjøring (takhøye skap/skap opp til nedforet himling/innkassing)) Kontrollert produksjon (overlevering av et tett og rent bygg.) Veidekke har utviklet gode rutiner for å ha kontroll på fukt og støv i byggeprosessen. Allergivennlig beplantning Råd og veiledning til kjøper om hvordan man opprettholder et godt inneklima i boligen også etter innflytting, for eksempel gjennom valg av innredning og rengjøringsmetoder.

11 Side 11 Fokus energieffektivisering Energimerke B oppnår vi ved å bruke vår kunnskap på å bygge tett bygg og benytte fjernvarme/høyeffektiv varmepumpe/3-lags vinduer. Det har vært et ønske å gjennomføre prosjektet med passivhusstandard, men det har vist seg at med passivhusstandard på det nivået vi hadde prosjektert, dessverre ikke nådde høyere enn energimerke B. Prosjektet er faktisk ikke så langt unna passiv-huskravet, men de siste tiltakene /justeringene vil være så kostbare at det ikke er økonomi i det, verken for oss eller brukerne. Utfordringene er blant annet krav om enkelte brannvinduer (har ikke like god isolasjonsevne som passivhusvindu, og må dermed ha ekstra sett med koblede vinduer i tillegg til brannvinduene) og tiltak for å løse kuldebroproblematikk. Det må da legges til ekstra isolasjon på yttervegger, tak og gulv for å tilfredsstille minimumskrav til isolasjonsverdi og for å tilfredsstille kravet til maks oppvarmingsbehov. Dermed ble prosjektet ganske langt unna passivhuskravet økonomisk sett, men ikke beregningsmessig sett. For å løfte prosjektet til energimerke A, ville prosjektet ha blitt påført ekstrakostnader som man ikke har kunnet tjene inn på besparelse av energi/tatt igjen i salgspris. Fjernvarme er ikke en direkte årsak til at vi ikke når energimerke A. Dette prosjektet har ikke bruksplikt på fjernvarme, men kun tilkoblingsplikt. For å knytte seg til

12 Side 12 fjernvarme koster det ca kr ,- i dette tilfellet (gjelder etablering av tekniske anlegg for å koble opp mot fjernvarme). Vi når energimerke B ved å bruke varmepumpe som hovedkilde og fjernvarme som spiss-oppvarming. For å nå nivå A må vi i tillegg ha for eksempel solfangere og andre dimensjoner på valgt anlegg, men dette gir såpass store merkostnader som vi ikke har mulighet for å ta i prosjektet og som markedet ikke er villig til å betale for. Hadde vi unngått fjernvarme- tilknytting er det penger spart som kunne ha vært benyttet til for eksempel solfangere, men det er ikke direkte fjernvarmen som gjør at vi får nivå B. Trondheim Veidekke Eiendom AS v/solveig Sunniva Djønne Haugli Prosjektleder