Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø på Ila skole

Transkript

1 Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø på Ila skole 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Mål for skolemiljøet... s 3 2. Felles forståelse av krenkende atferd... s 3 3. Skolens forebyggende arbeid s 4 4. Hvordan skaffer skolen seg kjennskap til skolemiljøet?... s 9 5. Skolens aktivitets- og handlingsplikt.. s Medvirkning s Evaluering av skolemiljøarbeid s 14 2

3 1. Mål for skolemiljøet Mobbing er et sosialt, kulturelt og relasjonelt problem som kommer til uttrykk når mennesker er sammen eller skal lære seg å være sammen. Osloskolen skal kjennetegnes av trygge og gode læringsmiljøer preget av respekt, toleranse, likeverd og inkludering. Alle former for krenkelser og mobbing skal bekjempes. Ila skole gjennomfører elevundersøkelsen hvert år på 5.-7-trinn. På spørsmål om mobbing har vi nulltoleranse, og vårt mål er at ingen elever skal oppleve mobbing og krenkelser på vår skole. 2. Felles forståelse av krenkende atferd Med krenkende atferd mener vi på Ila skole sjikane gjennom ord og handlinger som: Rasisme, diskriminering, mobbing, utestenging, vold og uthenging. Med rasisme mener vi at noen blir forskjellsbehandlet eller plaget grunnet annen hudfarge, har en annen religion eller snakker et annet språk Med diskriminering mener vi dårligere behandling eller trakassering på grunn av funksjonsevne, tro, etnisk opprinnelse, eller kjønn Med mobbing mener vi at en eller flere elever sier eller gjør ubehagelige eller vonde ting mot en annen elev gjentatte ganger i en situasjon der den som blir utsatt har vanskelig for å forsvare seg Med utestenging mener vi å bli holdt utenfor en gruppe eller klasse der en har en naturlig tilhørighet Med vold mener vi at noen bruker fysisk makt for å skade andre Hvordan ta elevenes subjektive opplevelser av krenkende atferd på alvor? Det er enighet blant alle ansatte om at elevstemmen skal bli hørt og alle henvendelser angående krenkelser skal bli tatt på alvor. Hele skolens personale skal kjenne aktivitets- og handlingsplikten og de krav som følger av denne: - aktivt følge med på om alle elever har det trygt og godt på skolen - undersøke ved mistanke eller kjennskap om krenkelser - varsle skoleledelsen ved mistanke eller kjennskap om krenkelser - gripe inn om mulig - varsle rektor hvis ansatte krenker elever 3

4 Skolen har plikt til å sette inn tiltak når de blir kjent med at det er elever som ikke har et godt skolemiljø Se Oslostandard for skole/hjemsamarbeid: 3. Skolens forebyggende arbeid 3.1 Hvordan jobbe med et inkluderende skolemiljø? Ila skole har følgende visjon: Inkludering, Læring, Ansvar Inkluderende opplæring handler om at alle barn og unge med ulik sosial bakgrunn og med forskjellig etnisk, religiøs og språklig tilhørighet skal møtes med tillit og respekt på skolen. Ila skole ønsker å være en inkluderende skole basert på grunnleggende respekt for menneskerettighetene og menneskers likeverd. Dette er et verdigrunnlag som har sterk oppslutning i samfunnet vårt og som er nedfelt i opplæringslovens formålsparagraf. Ila skole har som mål å organisere og tilrettelegge opplæringen slik at den er inkluderende overfor alle elever. Inkluderende opplæring innebærer at skolen aktivt må ta hensyn til barn og unges ulike forutsetninger og behov i organisering, innhold og pedagogikk. Elever skal oppleve et godt læringsmiljø hvor det faglige og sosiale fellesskapet er utviklende og godt. 3.1 Beskrivelse av forebyggende tiltak, hvem er ansvarlig og når tiltakene gjennomføres Tiltak Tidsrom Ansvar Voksne skaper vennskap Uke 36 Komite blant lærere + skolens ledelse Internasjonal uke + FN Uke 42/43 Komite blant lærere + skolens ledelse Lysmarkering 1.uke i desember Skolens ledelse, elevråd og 7.trinnselever Litteraturuke Uke 7 Komite blant lærere + skolens ledelse Uteskole Hver torsdag Uteskolelærer Felles samlinger 1.-3.trinn 2-3 ganger pr Lærere, elever og og 4.-7.trinn Timeplanfestet og systematisk jobbing med sosiale ferdigheter jfr plan semester skolens ledelse 0,5 time hver uke Lærere Loggbok for elever Jevnlig Lærere på 5.-7.trinn «Steg for steg» Hver uke Lærere på trinn Håndhilsing i døren Daglig Alle lærere 4

5 SOSIALE FERDIGHETER Mai og juni SELVHEVDELSE August og september KOMMUNIKASJON OG KLASSEROMSFERDIGHETER April PROBLEMLØSNINGS- FERDIGHETER Oktober INKLUDERING, RESPEKT, TOLERANSE Mars HUMOR OG GLEDE November og desember EMPATI OG MESTRING AV FØLELSER Februar VENNSKAP OG SAMARBEID Skoleledelsen hilser elever velkommen Daglig Januar SELVKONTROLL Ledelsen Hva er digitale ferdigheter? Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. 5

6 Trinn Mål/tema Læremidler/ressurser Tidsrom Skole- /hjemsamarbeid 3.trinn Vite at det er like ille å mobbe noen på nett som i IKTplan.no Du bestemmer! virkeligheten 4.trinn Gjenkjenne kjennetegn på digital mobbing (finne definisjon) aktiv (forfølgelse, direkte, trusler, trakassering, filming) og passiv (indirekte, utelukkelse, sosial ekskludering) 3.trinn Vite at man bidrar til digital mobbing gjennom å videresende "morsomme" eller "stygge" bilder eller tekster om andre 4.trinn Vite at man ikke har lov til å utgi seg for å være en annen (logge på en annens konto med den andres brukernavn og passord eller opprette falsk profil) og sende meldinger fra denne kontoen 6 IKTplan.no Du bestemmer! Mylder 4 IKTplan.no Du bestemmer! IKTplan.no Du bestemmer! Mylder 4 Foreldremøte Oppgaver de skal gjøre hjemme sammen med foresatte

7 3.trinn Kjenne til noen man kan kontakte dersom man blir utsatt for mobbing (foreldre, skole/lærer, helsesøster, konfliktrådet, politi) 3. og Kunne "den gylne regelen" 4.trinn IKTplan.no Du bestemmer! IKTplan.no Du bestemmer! 7

8 3.3 Beskrivelse av hvordan skolen følger opp avtalen om «Partnerskap om mobbing» Partene har forpliktet seg til: å bidra til at alle barn og unge skal oppleve et lærings- og oppvekstmiljø som fremmer trygghet og trivsel å bidra til at alle barn og unge skal møte trygge, omsorgsfulle og tydelige voksne som legger til rette for inkludering og vennskap å bidra til at alle barn, unge og deres foresatte skal vite hvor og hvordan de kan si fra om de opplever mobbing, krenkelser og ekskludering å bidra til at foresatte skal oppleve godt samarbeid med ansvarlige for de arenaene barna oppholder seg på 8

9 å bidra til at alle barn og unge som opplever mobbing, krenkelser og ekskludering tas på alvor og opplever voksne som handler umiddelbart på alle nivå å utarbeide en handlingsplan for sin organisasjon som beskriver forebygging, avdekking og håndtering av ulike typer mobbing, krenkelser og ekskludering å sørge for at underliggende organisasjoner, medarbeidere, barn, unge og foresatte er kjent med organisasjonens handlingsplan mot mobbing, krenkelser og ekskludering, og hva som er leders ansvar når mobbing, krenkelser eller ekskludering forekommer å bidra til å utvikle kompetanse lokalt i den enkelte skole, barnehage, lag og forening om hvordan en kan forebygge, avdekke og bekjempe mobbing, krenkelser og ekskludering å bidra til å bygge lokale nettverk mellom de som utgjør laget rundt barnet, og at skolene i større grad inviterer frivillige organisasjoner i nærmiljøet til lokalt samarbeid Tiltak Tidsrom Ansvar Informasjon til foresatte, Foreldremøte høst/vår Lærere og skolens SMU og elevråd SMU-møte og ledelse Gjennomgang av manifestet på plandager med hele personalet Fast punkt ved evaluering av arbeid med psykososialt miljø Manifestet vedlegges utleiekontrakter elevrådsmøte Årlig. Plandager ved skolestart om høsten Årlig. Plandager ved skolestart om høsten. Kontinuerlig Ressurslærer elevråd Skolens ledelse Skolens ledelse Merkantilt personale og skolens ledelse 4. Hvordan skaffer skolen seg kjennskap til skolemiljøet? 4.1 Beskrivelse av hvilke undersøkelser/aktiviteter skolen gjennomfører for å skaffe seg informasjon om den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet Ila skole benytter følgende undersøkelser/aktiviteter: Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen (fra mars 2017) Trivselsundersøkelse 1.-4.trinn Kartlegging av klassens sosiale miljø og sosiale relasjoner (jfr Udir.no) Elevsamtaler og utviklingssamtaler Loggbøker Inspeksjon 9

10 4.2 Beskrivelse av hvordan skolen følger opp innhentet informasjon Alle igangsatte undersøkelser eller aktiviteter krever oppfølging når de er avsluttet. Avhengig av undersøkelsen eller aktivitetens omfang og nivå, vil alltid den som er ansvarlig for undersøkelsen påse at resultatene blir drøftet og fulgt opp i egnede fora. 4.3 Oppfølging av resultater fra elevundersøkelsen Ledelsen gjennomgår resultatene fra elevundersøkelsen umiddelbart når svarene foreligger og resultatene gjennomgås med hele personalet. Det tas ut ulike rapporter som blir gjennomgått på trinnene med lærere og nærmeste leder. Resultatene blir analysert og vurdert. Elevenes svar blir lagt fram for elevene og drøftet. Ved hjelp av loggbøker, fortrolige samtaler etc førsøker lærerne å finne ut mer om hvilke elever som opplever krenkelser. Etter denne fasen blir tiltak fattet. Elevundersøkelsen gjennomgås på FAU-møter, SMU og Driftsstyret. 5. Skolens aktivitets- og handlingsplikt 5.1 Hva ligger i aktivitetsplikten? «Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.» Det er her i paragraf 9a-3 fastsatt at alle som er ansatt ved skolen har en handlingsplikt som består av: plikt til å gjøre undersøkelser plikt til å varsle rektor plikt til å gripe inn Det må vurderes konkret i den enkelte saken hvilke av disse pliktene som utløses og i hvilken rekkefølge pliktene inntrer. Dette vil kunne variere i ulike tilfeller og må vurderes konkret og skjønnsmessig av den ansatte 5.2 Hvordan skal ansatte gå frem for å varsle ledelsen? Fase 1: Mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger ansatt ved skolen mistenker eller har kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger 10

11 Fase 2: Skolens handlingsplikt den ansatte undersøker saken den ansatte varsler skolens ledelse den ansatte griper selv inn dersom det er nødvendig og mulig skoleledelsen avgjør hva som skal gjøres videre i saken skoleledelsen informerer foreldrene Fase 3: Gjennomførings- og evalueringsfasen tiltak for å bedre elevenes psykososiale miljø settes i verk skolen evaluerer om tiltakene har fungert og behov for å sette inn ytterligere tiltak 5.3 Felles forståelse av varsling Skolen sikrer at ansatte har en felles forståelse av hva det skal varsles om gjennom drøftinger og praktiske eksempler som gjennomgås på fellestid, i samtaler i plangruppa (Fokus) og på trinntid (ukentlig møte med nærmeste leder). 5.4 Beskrivelse av hvordan ledelsen følger opp varsling Ledelsen undersøker saken gjennom samtaler med varsler,lærere/assistenter, elever og foresatte. Ingen tilfeller er like og det må brukes skjønn i hver enkelt sak. Observasjon over tid er aktuelt i noen saker. Samarbeid med helsesøster og sosiallærer er vanlig samt møter med foresatte underveis og etter at tiltak er iverksatt. Kontinuerlig evaluering. 5.5 Beskrivelse av når skolen må treffe enkeltvedtak rettet mot den som krenker og beskrivelse av hva skolen skal gjøre når elev eller foresatte henvender seg til skolen om krenkelser ( 9a-3 tredje ledd) Eleven/foreldrene har rett til å be skolen om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet, jf. 9a-3 tredje ledd. Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd lyder: «Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.» Skolen er pålagt å behandle henstillinger fra elever eller foreldre vedrørende det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dersom det kommer en slik henstilling, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett er oppfylt, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Dersom skolen ikke oppfyller plikten til å treffe enkeltvedtak i saken, kan foreldrene/eleven klage til Fylkesmannen på skolens manglende enkeltvedtak. Faser i en sak etter 9a-3 tredje ledd: 11

12 Fase 1: Henstilling om tiltak Eleven/foreldrene henstiller om tiltak knyttet til elevens psykososiale miljø. Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak Skolen utreder saken. Skolen treffer enkeltvedtak hvor det tas stilling til om elevens rett etter 9a-1 er oppfylt og hvilke tiltak som eventuelt skal settes i verk. Fase 3: Eventuell klage Foreldrene/eleven klager på innholdet i vedtaket eller saksbehandlingsfeil. Foreldrene/eleven klager på at Skolen ikke oppfyller innholdet i enkeltvedtaket mv. Foreldrene/eleven mener skolen ikke har fattet vedtak innen rimelig tid/ at det ikke er fattet enkeltvedtak. Foreldrene/eleven klager til skolen som forbereder saken og sender den til klageinstansen. Fase 4: Fylkesmannen behandler klagesaken Fylkesmannen behandler klagen. Fase 5: Gjennomførings- og evalueringsfasen Hjelpen til eleven settes i gang i samsvar med enkeltvedtaket. Skolen vurderer om tiltakene er tilstrekkelige eller om andre tiltak må settes i verk for å oppfylle elevens rett. 5.6 Beskrivelse av hvordan elever og foresatte gjøres kjent med rettigheter til et god skolemiljø og hvordan og hvor de kan henvende seg for å få hjelp. Alle elever har rett til å ha det bra på skolen. Dersom du blir mobbet vil vi gjerne at du sier fra til noen om det. Ta kontakt med for eksempel lærer, helsesøster, foreldre, venner, trener eller andre du kjenner. Blir ditt barn, eller andre barn, mobbet? Ta kontakt med skolen Hvis barnet ditt blir mobbet, eller andre barn du kjenner, tar du kontakt med skolen og ber om et møte med kontaktlærer og/eller rektor. Du kan ringe eller sende e-post. Dette gjelder også dersom det er ditt eget barn som mobber andre barn. Ved alvorlige krenkelser kan du også si fra til politiet. Du kan tipse politiet om det som skjer med deg eller noen du kjenner. Du kan også anmelde saken. Dette skal skolen gjøre dersom barnet ditt blir mobbet 12

13 De skal ta opplevelsen til barnet ditt på alvor De skal ta ansvar for kontakt med de andre foreldrene som er involvert De skal undersøke saken, og eleven skal bli hørt De skal lage en plan ( 9a-3 enkeltvedtak) for hvordan barnet skal ha det trygt og godt på skolen, uten krenkelser og mobbing. Skolen skal ikke bruke mer enn 3 uker på å lage denne planen. De skal følge opp planen og se om tiltakene fungerer i dialog med deg og barnet ditt. Dersom barnet ikke har det bra skal tiltakene videreføres, eller så skal skolen sette i gang andre tiltak. De skal avslutte planen når barn og foreldre opplever skolemiljøet som trygt og godt Tar ikke skolen deg på alvor? Hvis ikke mobbingen stanser etter at du har sagt ifra, eller du opplever at skolen ikke følger opp, kan du klage til Fylkesmannen. Klagen sendes til rektor, og rektor er ansvarlig for å sende klagen videre til Fylkesmannen. Barneombudet har en egen mal/skjema der du kan fylle inn din klage. Dersom fylkesmannen gir foresatte medhold i klagen vil de be skolen lage ny plan (nytt 9a-3 vedtak). Fylkesmannen kan gi føringer om konkrete tiltak skolen skal iverksette. Dette har elevene krav på Alle barn har rett til å ha det bra på skolen. I opplæringsloven 9a-3 står det at elever skal oppleve trygghet og sosial tilhørighet på skolen, og bli beskyttet mot mobbing. Hvis ansatte ved skolen har mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord, mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal vedkommende undersøke saken med en gang, og ledelsen skal varsles. Trenger du hjelp eller mer informasjon? Foreldreutvalget for grunnopplæringen har laget en brosjyre til foreldre:stopp mobbingen gode råd til foreldre Barneombudet har god informasjon om mobbing og elevenes rettigheter. På slettmeg.no kan du få hjelp til å fjerne ting på nettet. På nettstedet brukhue.com finner du gode råd til barn og foreldre om nettmobbing. 6 Medvirkning Elevene på Ila er aktive i elevråd og drøfter jevnlig skolemiljøsaker. Skolen er i nettverk med naboskolene og det arrangeres årlig elevkonferanse og talentiade hvor det er stor grad av elevmedvirkning og elenes faglige og sosiale forhold drøftes. Elevene er også representert i SMU. Elever deltar også i felles arrangementer for hele skolen og bidrar med taler, opptredener o.l. 13

14 Rektor deltar på FAU-møter hver måned og har også informasjon og drøftingsmøter med styret i FAU. Klassemiljø tas opp på foreldremøter på alle trinn. Driftsstyre drøfter elevundersøkelsen og andre saker som gjelder læringsmiljø. SMU har elevens psykososiale og fysiske miljø som hovedoppgave. Nettvett har fått spesielt fokus. Skolen har et veldig godt samarbeid med Ila mottak og lærere inviterer elever til blikjentaktiviteter utenom skoletid. 7 Skolens evaluering av skolemiljøarbeidet Skolen bruker UDA sine sjekklister hvert år i forbindelse med internkontroll og HMS årsrapportering. Evalueringen foregår i AMU og tas videre til alle skolens rådsorganer. Se eksempel under: Sjekkliste - forebyggende arbeid og internkontroll 1.1 Kan skolen dokumentere hvordan de jobber med det forebyggende arbeidet? Prosedyre: Skolen skal kunne dokumentere at de jobber systematisk med det forebyggende arbeidet, dvs. har planer for å forebygge, håndtere og evaluere krenkende atferd Har skolen planer/rutiner for å forebygge krenkende atferd? Ja Nei Hvor finnes dokumentasjonen? (eks. handlingsplan, årshjul, referater) 1.2 Er det klargjort hvem som har ansvaret for å gjennomføre tiltakene knyttet til det forebyggende arbeidet? Prosedyre: Skolen skal utvikle en plan for arbeidet med det psykososiale miljøet, hvor det fremgår når aktivitetene skal gjennomføres og hvem som er ansvarlig for gjennomføringen. Ja Nei Hvor finnes dokumentasjonen? (eks. handlingsplan, årshjul, referater) Har skolen utarbeidet en plan for eksempel et årshjul, hvor det fremgår når aktivitetene (f.eks. utvikingssamtaler, elevsamtaler, foreldremøter o.l.) skal foregå og hvem som er ansvarlig? 1.3 Er det dokumentert at planene og rutinene etterleves i praksis? Prosedyre: Skolen utarbeider sjekklister som har som formål å dokumentere at aktiviteten er gjennomført Ja Nei Hvor finnes dokumentasjonen? (eks. handlingsplan, årshjul, referater) Kan skolen dokumentere at de tiltakene som står på planen i praksis blir gjennomført? 14

15 1.4 Har skolen satt seg skriftlige mål for skolemiljøet? Prosedyre: Skolen skal dokumentere konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet. Ja Nei Hvor finnes dokumentasjonen? (eks. handlingsplan, årshjul, referater) Har skolen i de ulike dokumenter som omhandler skolemiljøet, satt opp konkrete mål for skolemiljøet? Er det samsvar med hensyn til målsetting i de ulike dokumenter som omhandler skolemiljøet? 1.5 Kan skolen definere hva de anser som krenkende atferd? Prosedyre: Skolen gjennomfører en prosess med å definere krenkende atferd hvor alle skolens ansatte deltar. Ja Nei Hvor finnes dokumentasjonen? (eks. handlingsplan, årshjul, referater) Har skolen hatt en felles prosess (hele personalet har deltatt) på å definere hva skolen anser som krenkende atferd? Omhandler definisjonen også voksnes atferd overfor elevene Er definisjonen av krenkende atferd lik i alle skolens dokumenter som omhandler skolens psykososiale miljø? Er skolens definisjon av krenkende atferd foranket i skolens reglement for orden og adferd (ordensreglementet)? (Det er ikke krav om dette men kan være hensiktsmessig å ta definisjonen inn i reglementet.) Er definisjonen av krenkende atferd tatt opp i skolens ulike rådsorganer i løpet av siste skoleår? Kan skolen dokumentere at definisjonen av krenkende atferd er kjent blant Driftsstyret FAU Elevrådet SMU Alle ansatte Alle elever Alle foresatte Ja Nei Dokumentasjon 1.6 Er skoleledelsen involvert i den daglige gjennomføringen av det systematiske skolemiljøarbeidet? Prosedyre: Skolens ledelse deltar aktivt i gjennomføringen av skolemiljøarbeidet Ja Nei Hvor finnes dokumentasjonen? (eks. handlingsplan, årshjul, referater) 15

16 Kan skolen dokumentere at skoleledelsen/ rektor er aktivt involvert i gjennomføringen av det systematiske skolemiljøarbeidet? I hvilke av skolens rådsorganer, hvor skolens psykososiale miljø omhandles, deltar rektor/øvrige skoleledelse? Skolemiljøutvalg FAU Driftsstyret Elevrådet Skolens ressursteam Ja Nei Hvor finnes dokumentasjonen? (eks. handlingsplan, årshjul, referater) 1.7 Kan skolen dokumentere at de skaffer seg kjennskap til den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet og hvordan de følger opp observasjonene? Prosedyre: Skolen skal utarbeide en plan (årshjul) hvor det fremgår hvordan de skaffer seg kjennskap til skolemiljøet, når undersøkelsene skal gjennomføres samt når og i hvilke fora resultatene skal presenteres. I tillegg må skolen dokumentere hvordan de følger opp de observasjonene de gjør. Hvilke miljøundersøkelser gjennomføres på skolen? Ja Elevundersøkelser Brukerundersøkelser Trivselsundersøkelser Elevsamtaler Inspeksjoner Skolevandring Fremgår det av skolens plan (årshjul) når de ulike undersøkelsene skal gjennomføres? Fremgår det av skolens plan(årshjul) når resultatene skal presenteres i de ulike rådsorganer/fora? Kan skolen dokumentere hvordan de følger opp de observasjoner de har gjort gjennom for eksempel elevsamtaler eller brukerundersøkelser? Nei Hvor finnes dokumentasjonen? (eks. handlingsplan, årshjul, referater) 1.8 Kan skolen dokumentere hvordan de evaluerer arbeidet med skolemiljøet, og er det dokumentert at evalueringen blir gjennomført? 16

17 Prosedyre: Skolen må ha planer for evaluering av skolemiljøet. I planene må fremgå på hvilken måte evalueringen skal finne sted, når den skal finne sted og hvem som er ansvarlig for at den gjennomføres. Skolen må også utarbeide sjekklister som har som formål å dokumentere at evalueringen faktisk er gjennomført. Ja Nei Hvor finnes dokumentasjonen? (eks. handlingsplan, årshjul, referater) Kan skolen dokumentere at de har planer for hvordan evalueringen skal finne sted, når den skal finne sted, og hvem som er ansvarlig for at den gjennomføres. Kan skolen dokumentere at evaluering har funnet sted? 17

18 18

19 19