Nyhetsbrev. «Mitt ansvar?» Innhold. Vi inviterer ledere til konferanse om arbeidsliv og rus

Transkript

1 Nr: 5 / 2014 Nyhetsbrev Innhold - Oppstart av nettverk for arbeidsliv og rus (alor nettverk) i Agder. side 2 - Når eleven har et rusproblem - hva gjør skolen? side 2 - Vil løfte fram brukerperspektiv gjennom fotoprosjekt side 3 - Rusfagmagasin - med fokus på ungdom side 3 - Er du bekymret for et barn? Observere, ikke konkludere! side 4 - Ressurshefte for kommunene om graviditet, småbarnstid og rus. side 5 - Juletid for små helter side 5 «Mitt ansvar?» Vi inviterer ledere til konferanse om arbeidsliv og rus Hør Elin Ørjasæter, Bård Stranheim, Lars Kittilsen, Kjetil Frøyland og flere på årets tidlig intervensjonskonferanse i Larvik i mars. Den handler om arbeidsliv og rus, og henvender seg først og fremst til ledere og HR- ansvarlige. Vi vet at alkohol og rusbruk kan ha negative konsekvenser i arbeidslivet med høyt sykefravær, svekket produktivitet og kvalitet i arbeidet. Norsk arbeidsliv taper årlig rundt 15 milliarder kroner på dette. En regner også med at en betydelig andel av endags-fraværet er alkoholrelatert. Denne konferansen vil ha fokus på lederansvaret knyttet til arbeidsplassens ruspolitikk og den arbeidsrelaterte alkoholbruken. Vi løfter fram viktige utfordringer, dilemmaer, barrierer og muligheter. Foredragsholdere er Elin Ørjasæter som er forfatter og samfunnsdebattant. Hun er videre førstelektor på Markedshøyskolen, forfatter av flere fagbøker innen ledelse. Hvor langt går arbeidsgiverens ansvar, hva er Akans rolle og går oppsigelsesvernet for langt, spør Ørjasæter i sitt innlegg: «Elefanten i rommet er fylla» Videre skal Bård Strandheim dele sine ledererfaringer kring dette fra sitt yrkesliv, og tidligere redaktør og journalist Lars Kittelsen, som åpent har fortalt om sine alkoholproblemer, har satt som tema for sitt innlegg» Et sykt dobbeltliv». Kjetil Frøyland er forsker ved AFI, og tidligere direktør ved Akan, og skal snakke om «Arbeidsliv og rus - hva vet vi og hva er nytt» Kompetansesenter rus - region sør arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vi har også spennende deltakere med i en paneldebatt. Blant andre Mina Gerhardsen fra Actis og statssekretær i HOD Cecilie Brein-Karlsen. Redaksjon: Kommunikasjonsrådgiver Hilde E. Holm hilde.evensen.holm@borgestadklinikken.no Informasjonssjef Jørn Klem jorn.klem@borgestadklinikken.no Hold av 16. mars allerede nå! Mer informasjon og påmelding på våre nettsider om kort tid! Tlf: Side 1

2 Oppstart av nettverk for arbeidsliv og rus (alor nettverk) i Agder I samarbeid med Akan kompetansesenter og Sørlandet sykehus, Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA) inviterer KoRus Sør til oppstart av alor Agder 29. januar. Samlingen finner sted på Ernst Clarion i Kristiansand. Et alor nettverk er en møteplass hvor deltakerne kan utveksle erfaringer knyttet til problemstillinger knyttet til arbeidsliv, rusbruk og andre typer avhengighetsproblematikk, både når det gjelder forebyggende arbeid, tidlig intervensjon og oppfølging av arbeidstakere. I nettverket kan deltakerne drøfte utfordringer, hente inspirasjon og dele erfaringer og kompetanse. Nettverket bygger på, og er avhengig av, aktiv deltakelse fra deltakerne. Det har vært stor interesse for nettverket, og vi har fått mange påmeldte. Alor Agder vil bli det 8. nettverket som etableres i Norge. Målgruppen for nettverket er ledere, akan-kontakter, HMS personell, bedriftshelsetjeneste, ansatte i personalavdelinger/hr, verneombud, tillitsvalgte og andre som gjennom sitt arbeid kommer i kontakt med problemstillinger knyttet til temaet. Første samling vil ha tema «Arbeidsliv og rus erfaringer og utfordringer». Vi har fortsatt noen ledige plasser. Påmeldinger kan skje via våre hjemmesider på under Kurs og konferanser eller kontakt: nina.sterner@borgestadklinikken.no Når eleven har et rusproblem - hva gjør skolen? Alle ungdomskoler og videregående skoler i vår region vil få tilbud neste år om deltakelse i programmet «Kjentmann». Dette er et verktøy utviklet av Bergensklinikkene for hvordan oppdage og se elever med rusproblematikk. Kommunikasjon omkring dette og samarbeid med eksterne samarbeidspartnere for den enkelte skole blir vektlagt. Det er Eva Linn Lilleheil fra KoRus Sør som har ansvaret for Kjentmann i vår region. Hun sier at en grunnleggende tanke på dette verktøyet er å bidra til en reaksjon fra skolen på elevenes problemer som hjelper eleven videre til hjelpeapparatet dersom det er nødvendig, og at det skjer i et tempo eleven klarer å følge. Det er et mål at elevene med rusproblemer skal oppleve å bli ivaretatt og bli i skolen. Skolene skal kunne jobbe på en trygg og presis måte med rusproblematikk og få en struktur som øker sannsynligheten for at elevene selv tar kontakt om sine problemer. Lærere, rådgivere, miljøarbeidere eller andre skolen finner hensiktsmessig kan bli Kjentmann og slik bli en ressursperson på skolen. I løpet av en 30 timers seminarrekke får kursdeltakerne opplæring omkring ungdom og rusproblematikk, kommunikasjon og metoden motiverende intervju. Dette skjer gjennom forelesninger, diskusjoner og øvelser. Eva Linn Lilleheil Følg med på våre nettsider for mer detaljer om Kjentmann. Forventet oppstart er høsten 2015/vår Tlf: Side 2

3 Vil løfte fram brukerperspektiv gjennom fotoprosjekt KoRus Sør samarbeider med organisasjonen Photovoice om et unikt prosjekt for å løfte fram brukerstemmer. Kvinner ved Borgestadklinikkens skjermet enhet for gravide på tvang, og ungdom i to kommuner i regionen skal på ulikt vis få bruke fotoapparatet for å dokumentere sin hverdag. Photovoice har for tiden mer enn 50 prosjekt i ulike land, men dette er første gang de er i Norge. Mål og visjon for Photovoice er å gi marginaliserte grupper en mulighet til å bli hørt. Foto trosser kulturelle og språklige barrierer, det er enkelt og en billig måte å kommunisere på heter det på nettsiden til organisasjonen ( org/). Foto gir en stemme til de som ikke har, og det bidrar til innflytelse og deltakelse. Organisasjonen har prosjekter i land som Etiopia, Myanmar, Israel og Storbritannia. For første gang er de i Norge, forteller Tom Elkins fra Photovoice. KoRus Sør bidrar med midler og samarbeider med kommunene Drangedal og Hurum/Røyken samt Borgestadklinikkens Skjermet Enhet om «fotostemmer». De har blant annet fått opplæring i konseptet, hvordan legge til rette for deltakelse, fototeknikk og fotodialog. Hurum/Røyken planlegger et fotoprosjekt for å involvere skoletrøtte og skolekritiske ungdom i videregående skole som står i fare for å falle ut av skolen. De ønsker at prosjektet skal være et bidrag inn i frafallsproblematikken i videregående opplæring. Drangedal ønsker å involvere ungdom mer i kommunale planprosesser, og la ungdom få en stemme inn i utvikling av kommunen. Borgestadklinikken ønsker å styrke brukerstemmen fra en sårbar pasientgruppe; gravide rusmiddelmisbrukere som er innlagt mot eget samtykke gjennom bruk av den såkalte tvangsparagrafen. Målet for prosjektet i enheten er å styrke kvinnenes tilknytning til det ufødte barnet, og være med å øke innflytelse og brukermedvirkning gjennom foto-dokumentasjonen av oppholdet. Rusfagmagasin- med fokus på ungdom Rusfag temamagasin denne høsten setter fokus på ungdom og rus. Hva er ny kunnskap, hvordan skal vi forstå trender og utviklingstrekk, og hva er eksempler på gode tiltak? Gjennom Ungdata- kartlegginger over hele landet har vi fått en unik innsikt i unges hverdagsliv. Resultatene av kartleggingene tyder på at vi har med en hjemmekjær og pliktoppfyllende ungdomsgenerasjon å gjøre, som i det store og det hele har det bra på mange livsområder. Men det er en gruppe unge som sliter og som allerede i ungdomskolen gir uttrykk for det. Noen begynner tidlig med rusmidler. Det er også en bekymring knyttet til at mange ungdommer, og da først og fremst jenter, har psykisk helseplager. De som jobber med ungdom, i skoler, helsestasjoner og oppsøkende tjenester, forteller om ungdom som i større grad enn tidligere bruker cannabis. Det kan virke som om det er mer akseptert enn tidligere, sies det. Rusfag- som er en felles utgivelse fra de syv regionale kompetansesentrene på rusfeltet setter i høstens temamagasin fokus på ungdom. Hva vet vi? Hva forstår vi? Og hva er gode eksempler på tiltak i kommunene når unge sliter med rus og med livene sine? Du kan få bladet tilsendt. Send oss en e post og stå på vår utsendingsliste og motta bladet kostnadsfritt to ganger pr år. korus@borgestadklinikken.no Tlf: Side 3

4 Er du bekymret for et barn? Observere, ikke konkludere! - Dere som jobber i skolen er rå-gode på observasjoner. Bruk dette, og skriv ned det du ser når du er bekymret for et barn. Bruk en loggbok, og la de systematiserte observasjonene danne grunnlag for videre arbeid rundt bekymringen. Det sa fagsjefen ved KoRus Sør, Frid Hansen på et kurs for en tverretatlig gruppe fra Skien kommune nylig. Skien kommune er pilotkommune i programmet Bedre Tverrfaglig Innsats( BTI). Ansatte fra PPt, barnevern, helsestasjoner, barnehager og skoler har tatt del i kompetanseheving og det er jobbet med å utvikle rutiner og tiltak for å sikre oppfølging og innsats tverretatlig for barn og unge som det er knyttet bekymring til. Som ledd i BTI i Skien var de ansatte på to kursdager med fokus på metodikk fra Barn i rusfamilie-programmet. Vi var innom kurset etter en formiddag om barrierer; «Hva hindrer deg som fagperson å gripe inn og følge magefølelsen når det er bekymring for et barn? Hva er barrierer i møte med et barn som bekymrer?» Det ble jobbet i grupper og på plansjene som kom opp på veggene i kurslokalet stod det ærlige tilbakemeldinger som frykt for å svikte, være forutinntatt, ikke tro nok på at det er mulig å hjelpe, redd for å ta feil, for ubehagelige situasjoner og bli oppfattet som moralistisk og en maktutøver. Det å ha manglende mot og manglende kunnskap ble også ført opp på plansjene. - Dere trenger ikke leite etter om det er alkoholmisbruk, narkotikaproblemer eller hva som er de voksnes problem. Du skal ha fokus på barnet og hva barnet strever med, de tegn du ser hos barnet, den uroen og bekymringen du som fagperson har, sa Frid Hansen. Hun oppfordret til å systematisere uroen, skriv ned observasjonene og sett ord på bekymringene i en loggbok. - En loggbok hjelper deg til å holde fokus. Det er en fare for å tilvenne seg en situasjon, vi vil jo helst ikke se, det er ubehagelig. - Er du redd for å ta feil? Ikke vær på jakt etter konklusjonene, men bruk observasjonene av barnet og det du ser. Adresser denne bekymringen til foreldrene, det vil lettere åpne opp for en dialog. Husk at foreldre som strever, vil også barnet sitt vel, sa Frid Hansen videre. I dialogen med kursdeltakerne kom det blant annet fram refleksjoner om ulike ståsteder som fagspersoner om hva som er «normalt» og hva som vekker bekymring. Videre om erfaringer med ungdom som en vet har fått omfattende hjelp og bistand fra de var ganske små, men som likevel for eksempel utvikler rusproblemer. Hva sviktet, hvorfor lyktes vi ikke med å hjelpe, var undringen. I desember 2011 fikk Helsedirektoratet tillatelse til å tilpasse BTI-modellen til norske forhold av Socialstyrelsen. Målet er å utvikle BTI-modellen sammen med åtte nøkkelkommuner og regionale kompetansesentre på rusfeltet til inspirasjon for alle landets kommuner, slik at de som ønsker det, kan ta denne i bruk. BTI-modellen beskriver hvordan samarbeidet kan tilrettelegges på tre ulike nivåer, avhengig av innsatsens omfang og antallet tjenester og instanser som er involvert.. Fra BiR kurset i Skien Tlf: Side 4

5 Ressurshefte for kommunene om graviditet, småbarnstid og rus Det kan være både komplisert og utfordrende å jobbe med gravide, sped- og småbarnsforeldre som sliter med en problematisk bruk av rusmidler. Det er et omfattende lovverk å forholde seg til og det er mange mulige tiltak for bistand og hjelp. For å bidra med oppdatert kunnskap har vi ved KoRus Sør utarbeidet et ressurshefte. Vi retter oss først og fremst mot ansatte i førstelinjetjenesten som er i kontakt med denne målgruppa. Heftet inneholder forholdsvis korte tekster om både juridiske, medisinske og psykososiale tema. Det er lagt vekt på å gi råd om hvor en kan finne mer utdypende stoff. Hovedkapitlene handler om rusproblematikk i et familieperspektiv, rusproblematikk og graviditet, samtaler om rus og samarbeid på tvers med barnet i fokus. Heftet vil være tilgjengelig på våre nettsider i januar Juletid for små helter Av: Marius Sjømæling, organisasjonen barn av rusmisbrukere-bar Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede. De står og skinner for seg selv, og oss som er til stede. Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede. Versene sitter i fra barndommen. Et fast ritual på skolen hver mandag i adventstiden. Jeg husker at jo flere lys vi tente jo mer vokste uroen, angsten men også håpet. Kanskje blir årets jul bedre enn i fjor? Mamma virker jo litt bedre nå, eller? Det er ikke gavene som står først på ønskelista. Det er bare et inderlig ønske og håp om ro og fred. At maten blir bra, at gavene er greie og at hele familien har det godt. Alt er jo perfekt hos alle andre. Det er kanskje ingen som har den perfekte jul, men når jula skaper mer kaos, krangel og bråk hjemme enn det skaper hygge, ja da virker alle andres jul helt perfekt. For som barn så måler vi vår egen situasjon og vårt eget liv opp mot alle de normale rundt oss. Hva skjer da når det som samfunnet ser på som unormalt, ja kanskje til og med som omsorgssvikt, blir barnets normalitet? Les hele teksten på vår nye nettressurs: Vi ønsker alle god jul og et godt nytt år Tlf: Side 5