Ved behandling i kommunestyret ble mindretallsforslaget fra komite 1 fremmet på nytt:

Transkript

1 Saksbehandler: Gerd Hvoslef Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/1014 HELSESENTER Vedlegg: 1. K-sak 65/11 om helsesenter. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Plan og prosjekt. Kostnadsvurdering for ulike utbyggingsalternativer i tilknytning til administrasjonsbygget på Tretten. 2. Notat fra lege Helge Lindberg Sammendrag: Det foreslås at helsehus med samlokaliserte tjenester videreutvikles i administrasjonsbygget på Tretten og at en langsiktig løsning for legetjenesten baseres på samling i ett fagmiljø i Øyer sentrum. Saksutredning: Kommunestyret behandlet i møte , sak 65/11 vedr. helsesenter. Til kommunestyret forelå følgende innstilling fra komite 1: 1. Legetjenesten i Øyer kan lokaliseres i to legesenter ett i Øyer sogn og ett i Tretten sogn. Legekontoret på Tretten fortsetter i dagens lokaler. Legekontoret i Øyer sogn etableres i nye framtidsretta lokaler i Øyer sentrum. 2. Bemanningen ved legekontorene må sikres på ett forsvarlig nivå. 3. Møtearenaer som er etablert og fungerer godt i dag må sikres også for framtiden. Ved behandling i kommunestyret ble mindretallsforslaget fra komite 1 fremmet på nytt: Det etableres ett helsesenter i Øyer kommune med samlokalisering av legetjeneste, helsestasjon, ergoterapi, fysioterapi, helse- og familietjenesten og ev. andre relevante fagområder. Helsesentret lokaliseres til eksisterende kommunal bygningsmasse på Tretten. Etter gruppemøte ble det fremmet følgende forslag og som ble vedtatt: Saken utsettes. Administrasjonen bes om å foreta beregninger på hva det vil koste å drive ett helsesenter kontra ett legesenter i Øyer og ett helse/legesenter på Tretten. Saken legges fram før denne kommunestyreperioden går ut. Utover det som framgår av vedtaket og som gjelder økonomiske beregninger, ser rådmannen behov for å kvalitetssikre grunnlaget for beslutningen ytterligere. Dette er med utgangspunkt i ulike spørsmål som kom opp i debatten i kommunestyremøtet 16. juni. Helsesenter inkl. felles legekontor lokalisert til Tretten var ikke tilstrekkelig utredet som alternativ løsning under komiteens saksbehandling. Alternativet innebærer flere usikkerhetsmomenter som må avklares før kommunestyret avgjør saken. Rådmannen vurderer det slik at en del av disse momentene

2 krever en nærmere redegjørelse. Ulike faktiske forhold i tilknytning til disse spørsmålene vil derfor også bli beskrevet. Utover investeringskostnader ved ulike alternativer gjelder dette forholdet til lege med privat praksis, oppdatert status som viser pasientlister og oppgaver samt behov for lokaler til andre kommunale tjenester som vurderes å ha relevans for saken. 1. Forholdet til lege med individuell avtale om privat allmennpraksis. I Øyer kommune er det en lege med privatpraksis. Det er Helge Lindberg som driver sin praksis i lokaler sammen med kommunalt ansatt lege ved legekontoret i Øyer. Det er følgende driftsmodell med den private legen: Kommunen eier/leier ut lokaler og utstyr, er arbeidsgiver for hjelpepersonell og står for øvrige driftskostnader. Legen refunderer driftskostnader ifht sin praksis. Det er inngått individuell avtale om allmennpraksis som regulerer forholdet mellom lege i privat praksis og Øyer kommune og som er i tråd med veiledning fra Kommunens sentralforbund. Spørsmål om geografisk flytting av privat legepraksis vil være gjenstand for en forhandling mellom partene. Kommunen har ikke full styringsrett på private leger. En lege i privatpraksis står i utgangspunktet fritt mht hvor han vil etablere sin praksis i kommunen. Hvilken type avtale legen vil inngå med kommunen, vil imidlertid være gjenstand for en forhandling. Legene som faggruppe har uttalt at de primært ønsker å bli samlet i ett fagmiljø. Det vises til redegjørelse under Innspill fra ulike fagmiljø (K-sak 65/11, s. 14). I og med at det er kommet opp forslag om å samle hele legetjenesten i Tretten sogn, er Helge Lindberg forespurt om hvordan han vurderer dette ifht sin praksis. Han har uttalt at han anser en samling av legetjenesten i Øyer sogn som det beste og at også helsestasjon /psykiatriske sykepleiere bør samles der. Dette begrunner han bl.a. med at ca. 2/3 av kommunens innbyggere er bosatt i Øyer sogn og også omfanget av turister i Øyer sør. For øvrig vurderer han at samling av legetjenesten, er det beste mht. framtidig rekruttering av leger. Han synes ikke det er noen god løsning å drive solopraksis og ønsker primært å drive sin praksis sammen med andre leger. Men dersom alternativet for samling av legetjenesten er samling på Tretten og ikke i Øyer, er han i tvil om han vil flytte med. Da mener han at en fortsatt delt legetjeneste, dvs. ett kontor i Øyer og ett på Tretten er en bedre løsning. Han sier videre at det i så fall er en forutsetning for hans virke at legetjenesten i Øyer sogn dekkes av privatpraktiserende leger. Det vises til uttalelse fra Lindberg som følger saken som utrykt vedlegg. 2. Kapasitet i legetjenesten. Ajourførte data vedrørende offentlige oppgaver og pasientlister. Det vises til K- sak 65/11 s.11, hvor det er gitt en oversikt over legestillinger og oppgaver. Det er nødvendig med en oppdatering av denne oversikten og flere detaljer, slik at beskrivelsen gir ett så presist bilde av status som mulig. Øyer kommune har i dag godkjent 5 legehjemler: Disse er disponert slik: En lege i privat praksis Tre fastlønnede leger En legehjemmel godkjent av helsedirektoratet i brev av som ikke er disponert. I tillegg kommer en turnuslegestilling.

3 Samlet listetak til legene: Antall på liste Innenfor disse ressursene skal følgende offentlige oppgaver ivaretas: 50 % tilsynslegestilling ved Tretten sykehjem, (jfr. K - sak 65/08,utvidet fra 32 % til 50 % )* 30 % samfunnsmedisinske oppgaver 20 % stilling ved helsestasjon/skolehelsetjenesten 10 % veiledning av turnuslege og veiledning av nyutdannet lege *Når det gjelder legetjenester ved sykehjem, er det i forbindelse med TRUST prosjektet foretatt beregninger som skulle tilsi at det burde være en 100 % stilling i sykehjemsmedisin i Øyer (foreløpig notat). Lege i privat praksis kan tilpliktes inntil 7,5 t. pr uke, dvs 20 % stilling med offentlige oppgaver. Samfunnsmedisinske oppgaver kan ikke pålegges, men må være avklart ved tilsetting. Forøvrig er det opp til kommunen som arbeidsgiver å avtale innhold/oppgaver med den enkelte fastlønnede lege, men det primære er å sikre kapasitet ifht kurativ tjeneste. For en nyutdannet under veiledning er det en forutsetning at veiledet tjeneste skal tilsvare minimum 60 % av normalarbeidstid med kurativ tjeneste. I tillegg til offentlige oppgaver som framgår ovenfor, er det gitt tilbud om at nytilsatte kan delta på kurs for spesialisering i allmennmedisin eller samfunnsmedisin. Alle legene inkl turnuslege (med unntak av lege med senioravtale) deltar i pliktig legevakt, hvilket innebærer at de etter nattevakt ikke kan ha ordinær kurativ tjeneste i kommunen (dette tilsvarer et samlet fravær for legen på ca dager pr. mnd). Forøvrig har de fast ansatte rettigheter i form av velferdspermisjoner og annet som innimellom innebærer fravær. Oversikt over eksisterende leger, pasientlister og hvordan offentlige oppgaver er planlagt løst høsten 2011 (Status pr ): Sted Stilling Listetak Pas. pr Offentlig oppgaver Tretten Fastlønnslege % Samfunnsmedisinske oppgaver/ med.faglig rådgivning, Tretten Fastlønnslege * % tilsynslege TS (kontaktes v/spes. behov Øyer Privatpraksis % veiledning turnuslege Øyer Fastlønnslege % tilsynslege TS Øyer Turnuslege % tilsynslege og 10 % helsestasjon (utføres under veiledning) * f.t. seniortiltak, redusert til 80 % stilling. Nyutdannede leger må ha veiledet tjeneste. Dette er siste år ordnet internt i tjenesten, men fra inneværende høst, må det kjøpes tjenester eksternt (2 timer pr. uke, tilsv. ca. 5 % stilling). Oppgaver ifht. asylmottaket løses ved at fastlønnet lege ved Tretten legekontor ivaretar disse, (listepasienter er overført fra tidligere lege). Det er pr. i dag stor forskjell på listetak og antall pasienter på listene til den enkelte lege. I fht. framtidig planlegging må det legges til grunn et listetak på pasienter pr. lege (Normtall 1500 pasienter i 100 % kurativ stilling). 3. Økonomiske beregninger knyttet til ulike lokaliseringsalternativer.

4 I K-sak 65/11, s.17, er det anslått investeringskostnader knyttet til to alternative løsninger, nytt legesenter i Øyer og legesenter lokalisert til kontorbygget på Tretten (helsehus). Driftskostnader ved de ulike alternativene var i liten grad berørt. Under henvisning til vedtaket fra kommunestyret er det i det følgende redegjort for antatte investeringskostnader for disse utbyggings/lokaliseringsalternativene, og det er forsøkt å anslå driftskostnader for henholdsvis delt eller felles løsning. I tillegg har rådmannen valgt å ta med et tredje lokaliseringsalternativ, dvs. samling av alle legene i Øyer sogn. (jfr. rådmannens innstilling i K- sak 64/10. A. Delt løsning (innstilling fra komite 1) Forutsetter: Utbedring av og tilbygg til kontorbygget på Tretten /Helsehuset - for tilrettelegging for fortsatt delt løsning, men dimensjonert for tre leger og andre aktuelle fagstillinger. Nybygg eller leie i Øyer sentrum dimensjonert med utgangspunkt i delt løsning. Alternativt videreføring av leieforhold i dagens lokaler (GE - bygget) B. Helsehus på Tretten (mindretallsforslag fra komite 1) Forutsetter: Utbedring og tilbygg på kontorbygget på Tretten for samling av 4-5 kommunalt ansatte leger og en privatpraktiserende C. Helsehus på Tretten, men med felles legetjeneste i Øyer (Med utgangspunkt i rådmannens innstilling i K-sak 64/10.,) Forutsetter: Nybygg eller leie i Øyer sentrum dimensjonert med utgangspunkt i samling av alle kommunens leger Disponering av frigitte areal i kontorbygget på Tretten til andre helsetjenester/fagstillinger, evt utleie til private aktører. Investeringsbehov og kostnader. Arkitektfirmaet Plan og prosjekt er kontaktet for utarbeiding av planskisser som viser alternative løsninger og det er gjort en foreløpig kostnadsberegninger av disse. Når en eksisterende bygningsmasse skal utbedres eller bygges ut, ligger det imidlertid noen premisser for hvilke løsninger som være hensiktsmessige. Dette gjør at arealet kan bli større ved utbedring/nybygg enn ved et nybygg hvor alt planlegges fra grunnen. A. Delt løsning: (innstilling fra komite 1) Plan og prosjekt har utarbeidet en planskisse for delt løsning, dvs. tre leger på Tretten og tre i Øyer. Alternativet i Øyer er ikke detaljplanlagt av arkitektfirmaet. Ifht. Øyer alternativet er det lagt til grunn kostnader ved nybygg av et gitt nødvendig areal. Alternativt kan leieforhold i GE-bygget videreføres.

5 Tretten: På Tretten innebærer delt løsning utbedring av eksisterende kontorbygg /legekontorer og et nytt tilbygg for bl.a. akuttrom. Sistnevnte er det påkrevet å få en ny løsning for. I underetasje (disponibelt areal etter tilbygg i 1. etasje) er det tegnet inn muligheter for et møterom og evt. et kontor i tilknytning til eksisterende helsestasjon. Utbedring av eksisterende legekontor er ca. 240m2 og tilbygg med bruttoareal utgjør 55,8 m2 (underetasje 48,8 m2 disponibelt). Tilbygg og utbedring er kostnadsberegnet til mill kr og innredning av underetasje til mill kr. Det er utarbeidet to alternativer for utbygging/utbedring på Tretten. Ved en utbedring /utbygging av legekontorer på Tretten er det viktig å ta hensyn til andre behov som også bør løses med tanke på å få til gode framtidsrettede løsninger også for andre helsetjenester i kontorbygget (dette gjelder bl.a. psykolog, fagteam for psykisk helse, tilrettelegging for arbeid i familieteam.) I et alternativ 2 er det derfor lagt inn muligheter for disponering av areal/ tilbygg i tilknytning til legekontorene og istandsetting av underetasjen. Tilbygg og utbedring er kostnadsberegnet til mill kr og innredning av underetasje til mill. kr. Øyer: I Øyer er alternativet nybygg, leie eller utbedring: - Nybygg Øyer sentrum 200 m2 minimum ca mill.kr. Privatpraktiserende lege betaler husleie for sin praksisdel - Alternativet er leie til en antatt leiepris på ca. kr.1200 pr. m2 som et utgangspunkt. Privatpraktiserende lege betaler også her husleie for sin praksisdel. - Alternativt kan leieforholdet i GE- bygget videreføres, med mindre tilpasninger. Leienivået i GE bygget ligger vesentlig under forventet leienivå i Øyer sentrum. B: Helsehus på Tretten (mindretallsforslag fra komite 1) Det henvises til K- sak 65/11 hvor det anslås behov for tilbygg på 150 m2 til en pris pr. kvm på kr og utbedring av eksisterende lokaler på 240 m2 til en pris pr. kvm på kr ,- til sammen 7.4 mill kr. Arkitektfirmaet Plan og prosjekt har utarbeidet planskisser for tre alternative løsninger for helsehus. Det foreligger planskisse for henholdsvis 5 og 6 legekontorer og et alternativ hvor areal som i dag leies av fysioterapeuter omdisponeres. Kostnadsberegninger for disse framgår under. - Det ene alternativet omfatter utbedring og tilbygg for plass til 5 legekontorer og akuttrom. Dette gir også et disponibelt areal i underetasje som gir mulighet for utvidelse av lokaler i forlengelse av eksisterende helsestasjon. Bruttoareal tilbygg er på ca. 140m2 og med ca 137 m2 disponibelt i underetasje Tilbygg og utbedring er kostnadsberegnet til kr mill Istandsetting av disponibelt areal i underetasje er kostnadsberegnet til kr mill.

6 - Det andre alternativet omfatter utbedring og tilbygg for plass til 6 legekontorer og akuttrom. Dette gir også et disponibelt areal i underetasje som gir mulighet for utvidelse av lokaler i forlengelse av eksisterende helsestasjon. Bruttoareal tilbygg er på ca. 205 m2 og med 137 m2 disponibelt i underetasje Tilbygg og utbedring kostnadsberegnet til kr mill. Istandsetting av disponibelt areal i underetasje er kostnadsberegnet til mill. - Det tredje alternativet innebærer at det arealet som i dag leies ut til fysioterapeutene tas i bruk til legekontorer. I tillegg er det forutsatt et tilbygg til akuttrom. Dette alternativet innebærer bortfall av leieinntekter fra fysioterapeutene. Detaljplanleggingen viser imidlertid at det ikke er mulig å få til hensiktsmessige driftsløsninger med dette alternativet. Det er derfor ikke bedt om noen nærmere kostnadsberegning av dette. C. Helsehus på Tretten, men med felles legetjeneste i Øyer Med utgangspunkt i rådmannens innstilling i K-sak 64/10) Legekontor i Øyer: Dette alternativet innebærer felles legekontor for alle legene i kommunen i Øyer sentrum, inkl kontor for annen tjeneste. Det henvises til K-sak 65/11 hvor det anslås behov for 400 m2. Dette bør økes til 420 m2. Antatt kvadratmeterpris er kr , dvs. 11,7 mill.kr. Privatpraktiserende lege betaler husleie for sin praksisdel. Alternativet er leie til en antatt leiepris på inntil kr.1200 pr. m2 som et utgangspunkt. Privatpraktiserende lege betaler også her husleie for sin praksisdel. Helsehus på Tretten: - Ved samling av alle legene i Øyer sentrum blir det frigitt areal i kontorbygget på Tretten. Det er behov for mer kontorplass og møteareareal i bygget til bl.a fagteam for psykisk helse, helsestasjon og psykolog. Det bør ved samling av legetjenesten i Øyer også være disponibelt kontor for lege/andre fra speisalisthelsetjenesten i helsehus på Tretten. Deler av ledig areal kan eventuelt også tilbys de private fysioterapeutene. Det må påregnes noen utgifter til tilpasning og oppgradering av lokaler. Driftskostnader. Driftskostnadene til den samlede legetjenesten utgjør i dag ca. 6 mill kr. Uavhengig av delt løsning eller samling av legetjenesten må det forventes økning i driftsutgifter framover knyttet til driftskostnader ved investering i medisinsk utstyr, leie/ leasingavtaler, support, veiledning osv. Dette har sammenheng med at det er behov for en generell oppgradering av utstyr ved legekontorene som innebærer at det påløper driftsutgifter samt bl.a. samhandlingsreformen og de forventninger /krav som ligger i den ifht at flere oppgaver skal løses i den kommunale helsetjenesten. Utgifter til vedlikehold, strøm, renhold, og evt. leiekostnader, vil bli noe høyere ved en delt løsning eller ved en samling av legetjenesten. Hvorvidt lege med privat avtale inngår i et kontorfellesskap vil ha betydning for driftskostnadene fordi privat lege betaler leie og, refunderer utg. til hjelpepersonell, renhold mm. Mht. hjelpepersonell ligger dagens bemanning, selv med to kontorsteder, lavere enn det som i kommuneoverlege Veians utredning er anslått som et behov ved samling av alle legene på

7 felles kontorsted. Han har i sin utredning lagt til grunn at det med 5 legeårsverk er behov for 5 stillinger for hjelpepersonell. Med delt løsning slik det er i dag, er det 3,65 årsverk med faste stillinger og ett årsverk engasjert med utgangspunkt i at kommunen bl.a. har turnuslege og asylmottak. Det har vært store endringer de siste årene som i stor grad har påvirket arbeidssituasjonen til hjelpepersonellet. Det gjelder bl.a. etablering av asylmottaket i kommunen og turnuslege. I tillegg er det blitt nødvendig at hjelpepersonell ivaretar en rekke kontortekniske/datatekniske oppgaver. Hjelpepersonell bør også kunne bistå legene med en del oppgaver (sårskift, småkirurgi, osv.) Dette er bare delvis mulig å få realisert med eksisterende bemanning. Det vil ikke være mulig å redusere lønns- og driftsutgifter til hjelpepersonell i dag, men det kan forventes at en samling av legetjenesten ikke vil gi økte utgifter. Det vil generelt være bedre muligheter for rasjonell drift ved en samling enn med en delt løsning. Merkostnader knyttet til lønn og driftsutgifter til en ny legestilling vil komme i tillegg til dagens driftsutgifter. Vurdering: I K - sak 65/11 er det redegjort relativt grundig for behovet for legetjenester med utg. pkt. i forventede behov pga. av en eldre befolkning og flere med kroniske og sammensatte lidelser. I tillegg forutsettes det økt deltakelse fra legene i kommunens forebyggende helsearbeid. Det må også tas hensyn til flg. : - Kommunes ansvar for helsetjenester til tilreisende - Kommunens ansvar for innbyggere utenfor fastlegeordningen. Skal kommunen ivareta utfordringene som ligger i den kommende samhandlingsreformen vil det forutsette en legetjeneste med tilstrekkelig kapasitet og god faglig kompetanse. De kommunene som har gode fagmiljø og hvor det er etablert godt samarbeid internt og med spesialisthelsetjenesten allerede, vil være i best posisjon til å møte reformen. En framtidig legetjeneste må legges til rette slik at kommunen framstår som en attraktiv arbeidsgiver med et stabilt og robust fagmiljø med godt kompetente medarbeidere. Øyer kommune har stillingsressurs på 50 % som tilsynslege i sykehjem. Legetjeneste i sykehjem, helsestasjon etc. tilsettes i kommunal deltidsstilling og arbeidsstedet vil ikke være legesenteret, men i den aktuelle kommunale tjenesten, dvs. i sykehjemmet, på helsestasjonen etc. Ved økt behov for kapasitet til kommunale tjenester framover, må det totale antall legestillinger økes tilsvarende, mens kapasiteten ikke påvirker dimensjoneringen av legesentrene i samme grad. Sannsynligvis vil alle legestillingene måtte være en kombinasjon av kurativ praksis og offentlige oppgaver, siden leger oftest vil prioritere kurativ praksis for å holde seg à jour med faget. I K- sak 65/11 er følgende anført. under: Legehjemler - kapasitet. s. 13, Det er vanskelig å tenke seg at det er mulig å møte fremtidens omsorgsutfordringer og de forventingene som ligger i samhandlingsreformen uten på sikt å ta i bruk den 5. legehjemmelen. Rådmannen finner det nødvendig å understreke dette ytterligere. Da K- sak 45/09 ble behandlet, innebar vedtaket en delt løsning (dvs. legekontor i begge sogn) og med en ny legestilling. Slik ny stilling ble ikke prioritert i budsjettet. Da K- sak 64/10 forelå til

8 behandling var rådmannens forslag å samle legetjenesten i ett felles kontor i Øyer fordi en delt løsning uten ekstra ressurser styrket kapasitet - innebar for stor sårbarhet. Status i dag er kapasiteten i legetjenesten ikke vurderes som tilstrekkelig uten en ny stillingsressurs, uavhengig av om kommunen har ett eller to legekontor. Dette framgår av oversikten over som viser kapasiteten i legetjenesten pr. i dag. Samhandlingsreformen vil innebære nye utfordringer fra 2012, og pasientlistetak for den enkelte lege forventes etter hvert å bli endret i tråd med det som er anført ovenfor. Tilsynslegefunksjonen ved sykehjemmet og oppgaver ved helsestasjon/skolehelsetjeneste må nå løses midlertidig ved bl.a. å gi turnuslegen oppgaver under veiledning. Dette kan imidlertid ikke etableres som en fast ordning. Det er også tilfeldigheter som har gjort det mulig å få inn vikarer i deltidsstilling (asylmottaket) det siste året. Samhandlingsreformen tilsier endringer i legenes arbeidsform og mer tid til enkelte pasientgrupper og samarbeid om disse, både internt i kommunen og med spesialisthelsetjenesten. Med en tilstrekkelig god legedekning og felles base for legene vil det ligge til rette for dette. Uavhengig av lokalisering, må det forutsettes at legene har faste dager på andre arenaer, jfr. offentlige oppgaver. Det er imidlertid viktig at de kan ha en forankring i et legefaglig miljø. En legetjeneste med leger som driver solopraksis bør være historie. Status når det gjelder hjelpepersonell, tilsier også at det er nødvendig med en permanent styrking ved at engasjementsstilling omgjøres til en fast 100 % stilling. Dette er et behov som er uavhengig av om legetjenesten er lokalisert på en eller to steder. Øyer kommune har tiltrettelagt for elektronisk kommunikasjon gjennom felles database for legene. Det gjenstår imidlertid å få på plass elektronisk samhandling med andre dataprogrammer (bl.a. v/ sykehjemmet). Det pågår et regionalt prosjekt i samband med TRUST som innebærer tilrettelegging for elektronisk samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommune. Mye vil derfor skje på dette området de nærmeste årene. Det er utredet investerings- og driftskostnader knyttet til ulike alternative løsninger. Uavhengig av hvilket alternativ som velges, framgår det at investeringskostnadene blir relativt omfattende. Når det først skal planlegges og investeres for framtiden, er derfor viktig at de valg som gjøres er slik at løsningene kan fungere i en periode på år framover. Generelt viser kostnadsberegningene alle alternativer er kostnadskrevende. Det bør derfor ikke være forskjellen i investeringskostnadene som er bestemmende for valg av løsning. Kort oppsummert er anslåtte investeringskostnader slik: A. Delt løsning. * Legekontor i kontorbygget på Tretten sammen med andre tjenester: Helsehus * Legekontor i Øyer Tretten: Alternativ 1: Kostnad tilbygg plan 1: kr Kostnad tilbygg plan u, råbygg. kr Kostnad ombygging plan 1 kr

9 Sum kr Kostnad for komplettering av underetasje kr (Kostnaden er knyttet til utbedring og tilbygg for plass til tre leger (akuttrom og større laboratorium). I underetasje er det beregnet kostnader til istandsetting av et møterom og/eller kontor i tilknytning til dagens helsestasjon) Alternativ 2: Kostnad tilbygg plan 1: kr Kostnad tilbygg plan u, råbygg. kr Kostnad ombygging plan 1 kr Sum kr Kostnad for komplettering av underetasje kr (Kostnaden er knyttet til utbedring og tilbygg for plass til tre leger (akuttrom og større laboratorium) + to mindre kontorer for andre personell i andre helsetjenester. I tillegg er det i underetasjen beregnet kostnader til istandsetting av et møterom og to kontorer i tilknytning til dagens helsestasjon. Dette alternativet er det som gir den beste løsningen ved lokalisering av tre leger på Tretten. Øyer: Nybygg 210 m2 kr B. Helsehus Tretten. Alternativ 1: 5 leger Kostnad tilbygg plan 1 : kr Kostnad tilbygg plan u, råbygg. kr Kostnad ombygging plan 1 kr Sum kr Kostnad for komplettering av underetasje kr (Kostnaden er knyttet til utbedring og tilbygg for plass til fem leger (akuttrom og større laboratorium). I tillegg er det i underetasjen beregnet kostnader til istandsetting av et møterom og tre kontorer i tilknytning til dagens helsestasjon.). Alternativ 2: 6 leger Kostnad tilbygg plan 1: kr Kostnad tilbygg plan u, råbygg. kr Kostnad ombygging plan 1 kr Sum kr

10 Kostnad for komplettering av underetasje kr (Kostnaden er knyttet til utbedring og tilbygg for plass til seks leger (akuttrom og større laboratorium). I tillegg er det i underetasjen beregnet kostnader til istandsetting av et møterom og to kontorer i tilknytning til dagens helsestasjon.). C. Helsehus på Tretten, men felles legetjeneste i Øyer: Øyer: Nybygg mill kr. Tretten: Utbedring/istandsetting av lokaler Tretten - ikke beregnet Dette vil dreie seg om omdisponering av dagens legelokaler til kontorer for annet helsepersonell. Jfr. saksutredningen over. Mht. driftsutgifter, vil det være noen stordriftsfordeler ved en samling av alle legene på ett sted. Det foreligger to innstillinger fra komiteen, en flertalls- og en mindretallsinnstilling, og det er bedt om at det foretas beregninger på hva det vil koste å drive legekontor/helsehus i tråd med disse alternativene. I det ovennevnte er det redegjort for investeringskostnader knyttet til disse alternativene. Når det gjelder driftskostnader knyttet til alternativene, er ikke disse i beregnet like nøye, men det er pekt på hvilke områder det kan forventes økte eller reduserte kostnader.. Alle alternativer forutsetter etter rådmannens vurdering en ny legestilling og stillinger for hjelpepersonell i fht antall leger. Det henvises i den sammenheng til det som er opplyst ovenfor om pasientlister, offentlige oppgaver og den nye samhandlingsreformen. Alternativ A (delt løsning) vil, forutsatt en ny legestilling og tilstrekkelig hjelpepersonell, sikre en faglig forsvarlig drift av legetjenesten og inkludering av legetjenesten i et flerfaglig miljø på Tretten. Det er imidlertid viktig at det blir gjennomført nødvendig utbedring/ oppgradering også av hensyn til andre tjenester i administrasjonsbygget. Komite 1 har foreslått lokalisering av legekontoret i Øyer til Øyer sentrum. Rådmannen vurderer at en lokalisering av et lite legekontor (delt løsning) i Øyer sentrum, bør avventes dersom det velges delt løsning, og at det inntil videre bør leies av GE. Dette forutsetter at GE sørger for nødvendig utbedring og oppgradering av lokaler. Det innebærer økte leiekostnader, men av en helt annen størrelsesorden enn ved nybygg/leie i Øyer sentrum. Når det gjelder alternativ B, Helsehus på Tretten, med samling av alle leger i administrasjonsbygget vil det gi et robust legefaglig miljø i et stort helsehus, men det vil innebære et redusert tilbud for innbyggerne i Øyer sogn og også mindre tilgjengelighet for turister. Det foreligger en flertalls- og en mindretallsinnstilling fra komite 1. Rådmannen har også valgt å ta med et tredje alternativ (jfr ovenfor).

11 Rådmannen mener at det i utgangspunktet er mest framtidsrettet å samle alle legene i et felles legesenter. Et godt og robust fagmiljø er nødvendig for å møte utfordringene i samhandlingsreformen. Legedekningen må være tilstrekkelig til god ivaretakelse av offentlige oppgaver i tillegg til kurativ tjenester. Dette innebærer faste dager på andre arenaer enn legesenteret og deltakelse i samarbeidsfora med andre helsetjenester og tilgrensende tjenester. Rådmannen er av den oppfatning at den mest framtidsrettet og langsiktig løsningen, er ett felles legesenter i Øyer sentrum med samling av alle legene. Det bør i tillegg være muligheter for kontor/fellesrom til disposisjon for samarbeidende tjenester og konsultasjoner. Et felles legekontor er den enkeltfaktoren som i størst grad sikrer god rekruttering, stabilitet og høy faglighet i legetjenesten framover. Befolkningsstrukturen i kommunen tilsier at lokaliseringen da bør være i Øyer sogn. Gjennom god legedekning og fastlønnede leger som får ansvar for bestemte kommunale oppgaver og hvor det forutsettes tilstedeværelse på ulike arenaer i kommunen vil samarbeid og ivaretakelse av både kronisk syke og det forebyggende arbeidet kunne ivaretas. En løsning med samling av legene i Øyer er heller ikke til hinder for en videre tilrettelegging for et familie- helsehus i kontorbygget på Tretten. Gjennom bl.a. bruk av frigitte arealer, kan det gis plass til samling av andre helsetjenester som fagteam for psykisk helse, psykolog og gi egnede lokaler for familieteam og tverrfaglig samarbeid. Det må for øvrig også forutsettes at det ved Tretten sykehjem er tilrettelagt for et godt legekontor og samarbeidspartnere. En samling av alle legene i Øyer sentrum, er imidlertid en løsning som i dagens situasjon kan være vanskelig å realisere pga. store behov for offentlige investeringer innenfor mange områder, jfr. økonomiplan. Dersom det ikke lar seg realisere å samle legetjenesten i Øyer sentrum nå, mener rådmannen at alternativet med delt løsning er det beste. Med en ny legestilling vil det bli redusert sårbarhet og de legene som er lokalisert til Tretten vil få et tettere faglig fellesskap med øvrige tjenester. Etter rådmannens vurdering bør en delt løsning innebære at legekontoret i Øyer inntil videre fortsetter i eksisterende lokaler, dvs. GE bygget. Det forutsetter at bygget blir utbedret og oppgradert til en tilfredsstillende standard, både med tidsmessige lokaler og inventar. Det bør ikke igangsettes utbygging at lite legesenter i Øyer sentrum før det er vurdert en mer langsiktig løsning basert på samling av alle legene. Lokaliseringen kan da også sees i sammenheng med sentrumsutviklingen i Øyer sør. En videreføring av delt løsning, forutsatt nye stillinger til lege/hjelpepersonell og en utbygging, utbedring og oppgradering av dagens lokaler, vil pr. i dag representere et faglig forsvarlig og økonomisk realiserbart alternativ for legetjenesten samtidig som intensjonen om å opprettholde og videreutvikle et helsehus på Tretten ivaretas. Rådmannens forslag til innstilling: Under henvisning til K-saker 64/10 og 65/11 og saksframlegget, fatter kommunestyret følgende vedtak: 1. Helsehus med samlokaliserte offentlige og private helse- og sosialtjenester videreutvikles i administrasjonsbygget på Tretten.

12 2. Den langsiktige løsning for legetjenesten baseres på samling i et slagkraftig fagmiljø, i ett legesenter. Naturlig lokalisering med bakgrunn bl.a. i befolkning og reiseliv/ fritidsbebyggelse er i Øyer sentrum. 3. Rådmannen bes arbeide videre med sikte på realisering av en langsiktig løsning som innebærer samling av legetjenesten i Øyer sentrum. Inntil videre baseres legetjenesten på en delt løsning med utgangspunkt i eksisterende lokaler. Nødvendige utbedringstiltak i eksisterende lokaler utredes og tas stilling til i økonomiplan og årsbudsjett. 4. Det opprettes stilling for fastlønnet lege i kommunens femte legehjemmel med kombinasjon kurativ praksis og offentlige oppgaver. Stillinger for hjelpepersonell utvides tilsvarende i forhold til antall legestillinger. Stillingene innarbeides i økonomiplan og årsbudsjett. Per H. Lervåg Rådmann Gerd Hvoslef