SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut-Åge Amundsen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 18/4032

Transkript

1 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut-Åge Amundsen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 18/4032 REVIDERING AV FASTLEGEAVTALE Rådmannens forslag til vedtak: Kommunen inngår nye fastlegeavtaler, hvor basistilskudd og utjevningstilskudd går til kommunen i sin helhet og kommunen står for total drift av legesenteret. Den nye avtalen gjelder så lenge det er enighet om: minimum 4 leger. Dersom det blir reduksjon i antall fastlegehjemler, opphører avtalene og nye avtaler inngås. at dette er en løsning med utgangspunkt i dagens nasjonale finansieringsordning. Ved eventuelt ny ordning sentralt, opphører avtalene og ordningen lokalt må drøftes/reforhandles. at skulle det oppstå store økonomiske behov som gjør at kostnadsnivået stiger uforholdsmessig mer enn prisstigningen, er dette alene et krav om reforhandling av avtalene. Saken avgjøres av Kommunestyret. Vedlegg NULLAVTALE FASTLEGE Saksutredning Bakgrunn Kommunen har fått henvendelse fra fastlegene med ønske om å øke praksisen med en legehjemmel samt endre dagens fastlegeavtaler, herunder økonomisk fordeling mellom fastlegene og kommunen. Behovet for å øke med en fastlege er beskrevet sist i årsmelding Dagens avtaler med fastlegene er en modell som i sin tid ble laget for å rekruttere og beholde fastlegene. Vår avtale med fastlegene i dag er ikke standard, det mest vanlige er at fastlegene har egen privat praksis og kun får tilskuddet fra kommunen, mens noen kommuner i rekrutteringsøyemed har gått inn og tatt økonomisk ansvar for deler av tjenestene, herunder å holde ansvar for legekontorene og helsesekretærer. I Sigdal har vi en mellomløsning som vi ikke kjenner til at andre har. Fastlegeavtalen Avtalen i dag er som følger: fastlegene er selvstendig næringsdrivende og mottar basistilskudd og utjevningstilskudd. Kommunen har personalansvar for helsesekretærer og renhold. Legene og

2 kommunen deler budsjettansvar for driften av legesenteret i Prestfoss, med like deler; p.t. ¾ på fastlegene og ¼ på kommunen. Kommunen ivaretar regnskapsfunksjon for drift av legesenteret. Ny ønsket avtale fra legene innebærer følgende: Alt av basistilskudd og utjevningstilskudd går til kommunen i sin helhet og kommunen står for total drift av legesenteret. Behov for ytterligere en fastlege Legene har i samarbeidsmøte med administrasjonen den 13. mars og i vedlagte skriv av lagt fram utfordringer som de ser for seg i tiden framover mht drift av legesenteret. De melder behov for ytterligere en fastlege grunnet stadig økende arbeidsmengde. Samhandlingsreformen og tidligere utskrivninger fra sykehus har medført større press på legetjenesten så som i de kommunale tjenestene for øvrig. Flere oppgaver skal ivaretas kommunalt, samt at de skal ivareta dårligere pasienter og med mer sammensatte behov. I følge legene er det et betydelig merarbeid for fastleger i distriktene sammenlignet med i byer på grunn av avstand til sykehus. Dårlige pasienter/kronikere får i distriktene oftere oppfølging på legekontor i kommunen fremfor på sykehuset, da reiseveien er en stor påkjenning for disse pasientene. Det er høy snittalder på pasientlistene i Sigdal. Dette genererer langt mer arbeid enn en lavere snittalder med færre medisinske problemstillinger/ sykdommer. Fastlegene ivaretar også som nevnt kommunale legeoppgaver, samt oppgaver knyttet til flyktninghelsetjeneste. Administrasjonen støtter argumentasjonen og ser behovet for å øke med en legehjemmel. Behovet understøttes også av oversikt fra HELFO der det p.t. ikke er ledige plasser på pasientlistene. Rekruttering av fastleger Rekruttering av fastleger er en utfordring det også jobbes med på nasjonalt nivå. Det er kjent gjennom media at det er bekymringer for fastlegeordningen, både i forhold til arbeidssituasjonen og rekrutteringen til yrket. Det pågår diskusjoner mellom trepartssamarbeidet KS, Legeforeningen og Staten. Under Regjeringen.no ligger en artikkel om fastlegeordningen datert «Noen steder har det blitt mer krevende å rekruttere fastleger. Det er flere årsaker. Demografisk, teknologisk og medisinsk utvikling, sammen med økte forventinger til hva helse- og omsorgs-tjenestene skal tilby, har økt arbeidsmengden for den enkelte fastlegen. Samhandlingsreformen og håndteringen av utskrivningsklare pasienter har gitt kommunene et større pasientansvar, og er et eksempel på hva som gir økt arbeidspress for fastlegene.» Videre ligger det en artikkel på Regjeringen.no av ; «Vi må sikre at pasientene har en fastlege å gå til og at fastlegen har arbeidsforhold som er til å leve med. Derfor må vi fornye og forbedre fastlegeordningen, sier helseminister Bent Høie. Flere kommuner sliter med å rekruttere fastleger og flere leger sier også at arbeidsbyrden har blitt for stor. Helse- og omsorgsdepartementet ga derfor Helsedirektoratet i oppdrag å kartlegge hvilke arbeidsoppgaver og pasientgrupper fastlegene bruker mest tid på. -Kartleggingen viser at fastlegene har fått lengre arbeidsdager enn de hadde for noen få år siden. Det tar vi på stort alvor. Vi skal bruke denne kartleggingen i arbeidet med å forbedre fastlegeordningen på kort og lang sikt. Jeg vil nå diskutere funnene og veien videre med KS og Legeforeningen på neste møtet i trepartssamarbeidet, sier helseminister Bent Høie.

3 Kartleggingen viser at totalarbeidstiden for de fleste fastlegene er lang, og at den har økt mye sammenlignet med tidligere undersøkelser, selv om gjennomsnittlig listestørrelse er noe redusert. Dette viser at arbeidsmengden per listeinnbygger er blitt større. -Vi må diskutere hvilke oppgaver myndighetene mener fastlegene skal prioritere. Det innebærer at vi må se på om noen oppgaver skal prioriteres opp og om noen oppgaver skal prioriteres ned. Vi må også se på om noen av oppgavene i dagens fastlegepraksis kan utføres av andre fagpersoner i samarbeid med fastlegen. I tillegg vil vi fortsette arbeidet med å få fart på rekrutteringen av fastleger. -Kartleggingen har gitt oss viktig informasjon, men den har ikke gitt oss forslag til løsninger. Derfor er det viktig med en evaluering av fastlegeordningen på lang sikt ved siden av tiltak for å bedre rekrutteringen på kort sikt, sier Høie.» Frem til nå har Sigdal ikke hatt problemer med å rekruttere leger, men man har jobbet aktivt med rekruttering. Turnuslegeordningen har også virket positivt rekrutteringsmessig. Med den nasjonale situasjonen forventer vi at rekruttering av fastleger også vil bli en utfordring for Sigdal i fremtiden. Man har allerede merket at det var vanskelig å rekruttere til midlertidig stilling. Det er viktig å ha ordninger som gjør at vi har stabilitet i legedekningen og beholde de fastlegene kommunen har avtale med. For å kunne rekruttere en 4. fastlege bør man gjøre noe med den lokale fastlegeavtalen som vil gjøre det mulig å drifte en praksis med relativt få pasienter. Finansiering av fastlegeordningen KS artikkel av : «På oppdrag fra KS har IPSOS i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse kartlagt omfanget av kommunenes egenfinansiering av fastlegeordningen. De har undersøkt innretningen av, formålet med og kommunenes økte kostnader knyttet til slik egenfinansiering. Les rapporten - Ordningen fungerer ikke Rapporten viser at 74 prosent av kommunene som egenfinansierer fastlegeordningen har merkostnader, samlet estimert til 378 millioner kroner i Blant kommunene som i dag ikke subsidierer fastlegeordningen, vurderer de fleste at de i fremtiden vil måtte gjøre det hvis ordningen fortsetter som i dag. Rapporten viser at subsidiering oftere forekommer blant små kommuner i distriktene enn i større kommuner i sentrale strøk. En omfattende evaluering av fastlegeordningen gjennomføres i disse dager etter at trepartssamarbeidet ble reetablert høsten Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, mener rapporten viser at kommunene allerede strekker seg langt for å løse utfordringene ordningen står ovenfor. - Dagens hovedmodell fungerer åpenbart ikke, og ingen av partene kan løse dette alene. KS skal bidra aktivt inn i trepartssamarbeidet for å finne gode løsninger. Men staten må også ta større del av ansvaret for å finne bedre finansieringsordninger, sier Helgesen. Finansiering er hovedproblemet Fastlegeordningen ble innført i Etter hovedmodellen får legene et basistilskudd fra kommunen basert på antall innbyggere de har på sin liste. Dette tilskuddet skal kommunene få

4 kompensert av staten. Legenes inntekt består av refusjoner og egenandeler i tillegg til basistilskuddet. Ved egenfinansiering yter kommunene bidrag på en annen måte enn gjennom fastlegeordningens hovedmodell. Dette kan være kombinasjonsløsninger der kommunen beholder basistilskudd mot at den drifter for eksempel kontorlokaler, hjelpepersonell, utstyr, IT-støtte eller fastlønnsdrift. Slike løsninger kan gi merkostnader for kommunene noe denne utredningen viser at de ofte gjør. Kommunene oppgir at de viktigste formålene med egenfinansieringen er å beholde fastleger over tid og å rekruttere nye fastleger. - Det er bra at trepartssamarbeidet skal utrede nye finansieringsmodeller for fastlegeordningen. Vi ser at fastlegeordningen ikke lenger er bærekraftig. For KS er det spesielt viktig at legevakt inkluderes når vi diskuterer finansieringsmodellene, avslutter Helgesen.» Dagens økonomiske modell i Sigdal Denne er tilnærmet lik hovedmodellen. Legene får basistilskudd fra kommunen basert på antall innbyggere de har på sin liste. Dette tilskuddet får kommunen kompensert av staten. Legenes inntekt består av refusjoner og egenandeler i tillegg til basistilskuddet og utjevningstilskuddet. Utjevningstilskudd betales i dag til kommuner som har under innbyggere og der legene ikke har fulle pasientlister. Kommunens «overheadkostnader» (støttefunksjoner ift regnskap, IT og personal mv) er ikke belastet legene. Legene mener at slik tilskuddsordningen er nå, er de avhengig av et høyt antall pasienter på listen for å dekke inn driftsutgiftene. Den konsekvens dette har, er høyere utgifter for leger med mindre pasientlister sammenliknet med inntekter fra basistilskudd. Dette kan medføre problemer med å rekruttere ny lege, der pasientgrunnlaget tilsier en listelengde på pasienter. Legene har i dag dette listetaket. Lege Listetak Eirik Hemsborg Skar 1200 Elly Synnøve H. Kjærnet 1200 Peder Schartum 850 Sum pasienter 3250 Følgende regneoppsett baseres på 2017-tall, som er det siste hele regnskapsåret vi kan gå ut fra. Hensikten er å vise de økonomiske konsekvensene av de forskjellige modellene. Husleien holdes også på 2017-nivå. Modellene er kjørt med fast basistilskudd hele året på kr 451,-. Nasjonalt normtall for full pasientliste er Utjevningstilskuddet blir dermed beregnet ut fra dette. Ønsket modell Basistilskudd og utjevningstilskudd går til kommunen i sin helhet og kommunen står for total drift av legesenteret. Ved å innføre ønsket modell så ville Sigdal kommune mottatt følgende tilskudd med tre

5 leger i 2017: Utjevningstilskudd beregnes utfra gjennomsnittlig listelengde i Sigdal; i dag; ( ) / 3 = Utjevningstilskuddet pr lege er i dag: 1200 (normtall) 1083 = 117 x 451,- = ,-. Utjevningstilskudd: ,- x 3 leger = kr ,- Basistilskudd: 3250 (sum pasienter) x 451,- = kr ,- Totale inntekter for kommunen: kr ,- I 2017 fakturerte vi fastlegene for kr ,-. Hadde vi hatt den nye avtalen i 2017 ville vi hatt et «tap» i inntekter på i underkant av kr ,-. Ønsket modell med 4 fastleger Ved utlysning etter en ny lege til vil de tre nåværende legene gi fra seg 500 pasienter til den nye legen, og vi får denne listelengde. Lege Listelengde Eirik Hemsborg Skar 1000 Elly Synnøve H. Kjærnet 1000 Peder Schartum 750 Ny lege 500 Sum pasienter 3250 Ved å innføre denne modellen så ville Sigdal kommune motta følgende tilskudd med fire leger i 2017: Utjevningstilskudd beregnes utfra gjennomsnittlig listelengde; med 4 leger: ( ) / 4 = 812. Utjevningstilskuddet pr lege med fire leger blir: 1200 (normtall) 812 = 388 x 451,- = ,-. Utjevningstilskudd: ,- x 4 leger = kr ,- Basistilskudd: 3250 (sum pasienter) x 451,- = kr ,- Totale inntekter for kommunen: kr ,- Hadde vi hatt den nye avtalen i 2017 med 4 leger ville vi hatt en «gevinst» i inntekter på vel kr ,-, forutsatt samme kontorbemanning og driftsutgifter. Med nevnte forutsetninger vil avtalen være gunstig for Sigdal kommune. Husleie

6 Husleiepris i de nye legekontorene er ikke fastsatt. Leiepris for Politiet i 2018 var kr 1 331,70 pr kvadrat for kontorlokaler og fellesarealer. De nye legelokalene blir på rundt 340 kvadrat. Dette gir en årlig husleie på kr ,-. Husleiekostnad (sparebankgården) i 2017 var på kr ,-. Med husleie tilsvarende Politiet vil kommunen fortsatt komme gunstig ut med ny legeavtale. Forutsetninger for å inngå nye avtaler Den nye avtalen gjelder så lenge det er enighet om: minimum 4 leger. Dersom det blir reduksjon i antall fastlegehjemler, opphører avtalen og nye avtaler inngås. at dette er en løsning med utgangspunkt i dagens nasjonale finansieringsordning. Ved eventuelt ny ordning sentralt, opphører avtalen og ordningen lokalt må drøftes/reforhandles. skulle det oppstå store økonomiske behov som gjør at kostnadsnivået stiger uforholdsmessig mer enn prisstigningen, er dette alene et krav om reforhandling av avtalen. Kommunen vil benytte KS-advokatene ved utforming av de nye fastlegeavtalene. De nye avtalene vil basere seg på ASA 4310 (Rammeavtale mellom KS og Den norske legeforeningen om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene) punkt 8.2. Avtale om at kommunen stiller med kontor, utstyr, hjelpepersonell mv.