Tilbakemeldinger etter deltakelse på GF 6.5, Q1 og aksjonærmøtet

Transkript

1 Cautious no 1 etter GF (Kopiert av Epona fra StockTalk og lastet opp som PDF samme sted 11. mai 2010) Tilbakemeldinger etter deltakelse på GF 6.5, Q1 og aksjonærmøtet Etter å ha fordøyet deltakelsen i de ovennevnte møtene og etter å ha bearbeidet den informasjonen som nå, direkte og indirekte, er blitt tilgjengelig og sammenholdt dette med tidligere materiale, har jeg bestemt meg for å legge ut på ST en del av mine personlige refleksjoner som 9 nummererte innlegg Jeg kommer av personlige grunner ikke til å lese eller svare på evt kommentarer før tidligst Først en generell kommentar. Her på ST er det mange som har gitt uttrykk for sterke meninger om alt mulig knyttet til IGE. Jeg er svært skuffet over at så få av dere prioriterte å delta på disse mulighetene til å gi uttrykk for deres meninger direkte til selskapet og til å høste av den enorme informasjonsmengden som var tilgjengelig. Litt om mitt forhold til selskapet. Etter å ha handlet aksjer i et bredt utvalg av selskaper og til tider vært ren trader, bestemte jeg meg for å roe ned litt. Jeg ville finne fram til et sterkt underpriset selskap med et stort utviklingspotensiale som jeg kunne konsentrere oppmerksomheten om. Jeg hadde en rimelig stor kapital jeg kunne plassere og som jeg i verste fall kunne tåle å tape. Min tidshorisont var minimum 5 år, gjerne ti år. Dette skulle være et betydelig tillegg til en ellers god pensjon i framtida. Et ideelt utgangspunkt for å kunne gå tungt inn i en enkeltaksje. Etter å ha studert en rekke selskaper på Oslo børs kom jeg på ettersommeren 2009 til at jeg over en tidsperiode skulle kjøpe meg opp i IGE og i hovedsak bare i IGE, for deretter i hovedsak å prøve å "glemme" aksjemarkedet i noen år. I løpet av denne oppkjøpsperioden leste jeg stadig mer om selskapet og bestemte meg for å delta på Q4 og EOGF (i mars i år). Jeg reiste sammen med TAS1 hjem fra EOGF i Stockholm og hadde gleden av å høre ham fortelle om selskapets historie og de involverte personer i mer enn to timer. Jeg ble imponert over hans detaljkunnskaper om selskapet. Jeg stilte mange spørsmål og fikk flere ganger svaret at dette kunne jeg finne ut selv, hvis jeg søkte på nettet på den og den måten. Det var enorme mengder opplysninger tilgjengelig for den som var genuint interessert i på svar på de spørsmål en hadde. I tillegg anbefalte han meg å melde meg inn på ST. Jeg hadde anledning og tok opp hansken og ble mer og mer fasinert av selskapet jo mer jeg arbeidet med tilgjengelig informasjon. Diskusjonene på ST har også innimellom gitt svært nyttig informasjon, som ellers ville gått hus forbi. Mitt mål om å "glemme" aksjemarkedet har blitt erstattet av et ønske om detaljert å følge utviklingen i IGE, nå IGE Resources. TAS1 har vært en god mentor. Jeg har den dypeste respekt for hans omfattende kunnskaper, hans nøyaktighet og hans integritet. Alle gjør klokt i å lytte når han presenterer fakta. Vurderinger kan hver og en gjøre selv, mens en gjør også klokt i å lytte til hans vurderinger, de er alltid bygget på en ekstremt bred kunnskapsbakgrunn. De innleggene jeg legger ut vil ta for seg nikkelprosjektet Rönnbäcken først, deretter diamantprosjektene i Congo (DRC), Angola og Sør-Afrika (RSA) og til sist mitt syn på finansieringen av selskapet.

2 Min konklusjon etter dette er bl.a at selskapet heller burde kalles et nikkelselskap med store diamantinteresser enn motsatt. Men det er kanskje for lite sexy???? Cautious no 2 etter GF Nikkelprosjektet Rönnbäcken. CEO Fredric Bratt i IGE-Nordic ga på aksjonærmøtet en grundig presentasjon av hele prosjektet. Først ga han en beskrivelse av alle de områdene hvor nikkel brukes og deretter viste han hvordan det ser ut til at nikkel vil bli en mangelvare i årene framover. Dette vil nødvendigvis presse prisene oppover. Selskapet har vært svært forsiktige med å legge disse forventningene inn i vurderinger av prosjektets lønnsomhet. Heller ikke nå har en presentert tilleggsverdien fra salg av kobolt, gull og platinametaller, men en har i alle fall sagt at det vil produseres 420 t kobolt per år samtidig med t nikkel. Det er ikke noe hokus pokus knyttet til produksjonen av nikkel fra disse mineralene, hvis en holder seg til de ca 2/3 som er sulfidbunnet. Teknologien har vært velkjent i flere 10-år og Boliden har nettopp bygget et anlegg av tilsvarende størrelse, med i hovedsak samme teknologi. Dette prosjektet holdt prosjektplanen. Miljømessig ligger forholdene svært godt til rette for et prosjekt på dette stedet. Selskapet har håndtert lokale interesser i området på en eksemplarisk måte som helt sikkert vil lette godkjenningsprosessen og redusere kostnader. Ledelsen har vist en ydmykhet overfor andres interesser og følelser som er beundringsverdig. Nikkelforbindelsene i malmen er eksepsjonelt gunstige, det er stort sett fravær av andre, ugunstige, mineraler. Det er forbausende lite gråberg som må brytes og berget omkring har evnen til å binde de sure forbindelsene som frigjøres i prosessen. Nær 80% av det sulfidbundne nikkel i malmen vil havne i konsentratet og dette vil inneholde minst 25% nikkel, som blir den høyeste konsentrasjon for noe anlegg i verden. For å ha lov til å kalle en ressurs påvist (measured) eller indikert (indicated) kreves det en relativt stor tetthet i prøvetakingen. Noe mindre strenge krav stilles til å benytte begrepet antatt (inferred), men fortsatt er dette relativt strenge krav. Jo mindre homogenitet (jevnhet) det er i en mineralforekomst, jo tettere må prøvetakingen være for at forekomsten kan klassifiseres som påvist, indikert eller antatt. Cautious no 3 etter GF. I vinter gjennomførte IGE en rekke boringer og analyser for å høyne graden av sikkerhet i forbindelse med angivelse av mineralmengdene på de to funnstedene Rönnbäckneset og Vinberget. Konsulentselskapet SRK kunne på grunnlag av disse dataene høyne ressursene i kategorien påvist og

3 indikert fra 55 millioner m3 til 257 millioner m3, noe av dette gikk på bekostning av mengdene tidligere karakterisert med laveste sikkerhetsnivå. Disse falt fra 193 til 84 millioner m3. Sett under ett var det blitt påvist nye 93 millioner m3, slik at summen har nådd 341 millioner m3. I tillegg påviste konsulentselskapet at det ved å bore noen få hull til for å bekrefte funnenes utstrekning i dybden, var mulig å øke de dokumenterte ressursene med millioner m3. Det er flere interessante områder i nær tilknytning til hvert av de to funnstedene som ennå ikke er undersøkt og som har et klart potensial. Særlig synes jeg området nord for Vinberget og sørøst for Rönnbäckneset viser relativt sterke signaler på mulige skjulte ressurser. I tillegg viste rapporten til at de hadde mottatt data fra forsøk utført av Outotec som indikerte at utnyttingsgraden av malmen kunne økes fra tidligere antatte 74,5% til 78%. I forhold til den verdivurderingen som Scott Wilson presenterte høsten 2009 burde verdianslaget vært kraftig oppjustert. Foreløpig har ingen kompetente organ lagt fram en revidert verdivurdering av prosjektet. Det ble antydet på aksjonærmøtet at en slik oppdatering ville bli fremlagt i løpet av mai. Dette er veldig spennende. Jeg ble mildt sagt noe overrasket over markedets manglende reaksjon på rapporten fra SRK. Var det virkelig ingen kompetente personer i markedet som skjønte at verdivurderingen av Rönnbäcken måtte oppjusteres kraftig som følge av rapporten? Min gjennomarbeiding av hele SRK rapporten fjernet nesten all min usikkerhet rundt realiseringen av dette prosjektet. Skal jeg være svært forsiktig vil jeg si at det er mer enn 75% sjanse for at prosjektet blir satt i produksjon. At prosjektet er verdifullt er hevet over tvil, det som er spennende er hvor verdifullt prosjektet vil vise seg å være. Dette vil til en stor grad avhenge av nikkelprisen og resultater fra det videre borprogram. Oppsiden kan være betydelig. Cautious no 4 etter GF. For tre år siden hadde vel ingen utenfor lokalbefolkningen hørt om Sundsberget. Geologene viste ingen entusiasme for dette området. Jeg tror det var resultater fra magnetiske målinger fra fly som viste at her hadde man tilsvarende magnetisk "fotavtrykk" som ved Rönnbäckneset og Vinberget. Leterettigheter ble sikret og overflateprøver innhentet og i vinter ble de første boringer foretatt. Resultatene fra tre av borstrengene er nå publisert sammen med et kart som viser gjennomført boreprogram og de påviste magnetiske "fotavtrykk". Dessverre viser kartet over boreprogrammet at avstanden mellom en del av boringene er for store til at et kompetent organ har lov til å karakterisere eventuelle funn som ressurser. Jeg spurte på aksjonærmøtet om det var manglende ressurser som var årsaken til at en ikke utnyttet vintersesongen, da tilgjengeligheten til gode borsteder er vesentlig lettere i dette kompliserte terrenget. Dette ble bekreftet, dessverre, De første analysene viser at det er samme gode nikkelmineralisering her som i de to andre funnstedene, som er relativt godt undersøkt. Selskapet har ikke lov til offentlig å gi inntrykk av en ressurs uten å ha relativt god dokumentasjon. Jeg, som ikke har noen tilknytning til selskapet eller har innside informasjon, står helt fritt til å gi uttrykk for min personlige mening. Jeg har gjennomført en sammenliknende analyse av de magnetiske "fotavtrykk" og de overflatebeskrivelser og boranalyser som er offentlig tilgjengelige i de tre feltene. Mine estimater, NB, jeg er ikke en kvalifisert person etter internasjonale standarder, antyder at det bør finnes minst 100 millioner m3

4 malm i Sundsberget, men med en betydelig oppside. Borprogrammet bør snarest mulig suppleres med en rad boringer mellom Sun01/02 og Sun03. I tillegg bør det bores 6-8 lange hull utenfor det området som dekkes av dagens borprogram for å se om ressursen kan være betydelig større enn det som foreløpig kan antydes. Jeg tror det er i aksjonærenes interesse at det gjennomføres et omfattende, men nøkternt og realistisk borprogram for å synliggjøre omfanget av de samlede nikkelressursene, innenfor dagens ervervede leteområder, frem til forsommeren 2011 og med rapportering i løpet av tidlig høst Først med denne kunnskapen kan en endelig fastsette en langsiktig finansieringsstrategi for utnyttelsen av det samlede nikkelprosjektet Rönnbäcken. Personlig tror jeg at summen av påviste, indikerte og antatte ressurser da vil kunne nå 700 millioner m3 malm. En slik uttalelse verken kan eller vil IGE Nordic ved Fredric Bratts team gi. Min oppfatning er at Fredric Bratt hører til den sjeldne gruppen av svært forsiktige mennesker som jevnt over overoppfyller det de lover. Etter å ha gått gjennom historien med Rönnbäcken har jeg funnet ut at når Bratt sier 200 millioner m3 malm så er det god grunn til å tro at han vet, basert på "educated knowledge", at det snart vil være betydelig større mengder. Selv med tortur tror jeg det vil være vanskelig å få mer ut av ham. NB, han fortjener ikke å bli utsatt for tortur. Cautious no 5 etter GF. Min verdivurdering av nikkelprosjektet. 700 millioner m3 malm gir ca tonn nikkel med en salgsverdi på 12 milliarder $ eller 71 milliarder NOK med en nikkelpris på 9$/lb. Så vidt jeg har regnet meg fram til kan priser over 8,0 $/lb være ren netto, kapitalkostnader innberegnet. Nettoverdien skulle derfor kunne være om lag 7,9 milliarder NOK. Biprodukter er ikke medregnet. (Bl.a ca tonn kobolt + gull og platinagruppe metaller burde gi et bidrag i størrelsesorden 2 milliarder NOK ) På aksjonærdagen ble det vist data som antydet at nye prosjekter ikke ville kunne være lønnsomme under en pris på 9$/lb. Det vil derfor sannsynligvis bli et sterkt prispress for å få mer tilgjengelig nikkel. Med en gjennomsnittlig nikkelpris på 12$/lb ville nettoverdien være omkring 31 milliarder NOK. NB, disse anslagene av nettoverdier er ikke beregning av NPV, den vil være noe lavere. Nødvendige investeringer for å få prosjektet fram til produksjon er angitt å være ca 700 M$. Med tidligere nedlagte kostnader og prisstigning og "overrun" antar jeg samlet investering til å være ca 900 M$ eller 5400 MNOK. Kapitalkostnadene antar, jeg som sagt, vil kunne bli dekket innenfor 8$/lb. Avkastningen på totalt investert kapital vil med disse antakelsene være en faktor %. Dette burde være en rimelig god avkastning. Har organisasjonen en klar oppfatning om at ressursgrunnlaget nok er betydelig større enn det de har signalisert? Det tror jeg. På presentasjonen slapp det ut en opplysning som tyder på at hele prosjektet er under revurdering. Jeg velger å tro at dette skyldes forventninger om større

5 ressurstilgang. Det er utarbeidet flotte planer for hvordan den industrielle produksjonen skal organiseres i hovedsak vest for gruven på Rönnbäckneset. Ved presentasjonen ble det sagt at det godt kan tenkes at hele anlegget vil kunne bli flyttet. Hvis jeg har oppfattet dette riktig, må det bety at en venter store malmmengder som vil forrykke de betraktninger som ble gjort for et år siden. Igjen antar jeg at den varslede rapporten i løpet av mai vil fortelle oss masse om nikkelprosjektet, som, for meg, er den viktigste delen av IGE Resources. Cautious no 6 etter GF. Om diamantprosjektene I motsetning til nikkelprosjektet hvor IGE systematisk har levert bedre enn varslede resultater, har IGE innenfor diamantsektoren systematisk gitt for optimistiske varsler. På GF, Q1 fremleggelsen og aksjonærmøtet var det tydelig at ledelsen nå ønsket å legge seg på en mer edruelig varsling når det gjelder diamantprosjektene. Etter å ha gjennomgått nær alt tilgjengelig offentlig materiale vil jeg gi ros til ledelsen for de signaler de nå legger fram. Dette er realistiske prognoser med rom for en del positive overraskelser når det gjelder produksjonsmengder og kanskje også fremdrift. Vi fikk på aksjonærmøtet, på spørsmål, opplyst produksjonskostnadene ved de forskjellige prosjektene. NB når selskapet oppgir produksjonskapasitet/ mnd må en forvisse seg om dette er teoretisk kapasitet hvis alt utstyret kan være i produksjon 100% av tiden, eller om en har redusert for nedetid på grunn av havarier, mangel på reservedeler eller drivstoff og manglende tilgjengelighet i regntiden som utgjør nær 3 mnd. For eksempel i Angola, hvis den teoretiske maksimale kapasiteten på et anlegg skulle være carat/år, tror jeg det ville være lurt å regne med en faktisk produksjon på bare ca carat. Her bør vi som aksjonærer be om en større tydelighet fra administrasjonen. Cautious no 7 etter GF. Jeg har prøvd å estimere nettoverdiene for de forskjellige diamantprosjektene. Det er sett bort fra eventuelle tilbakebetalinger av investeringskostnader før fordeling mellom eierne, der dette er aktuelt. Sted Land Mengde grus Mengde carat Verdi $/carat Driftskost $/m³ Tshikapa DRC 16,5Mm³ 3,35Mct Longatshimo DRC 18,4 Mm³ 3,56Mct Cassanguidi Angola 4,1 Mm³ 0,90Mct Luxinge Angola 2,68 Mm³ 1,1Mct Bakerville RSA 13,3 Mm³ 0,45Mct Harts River RSA 14,1Mm³ 0,078Mct /ct

6 Sted Land Verdi i M$ Kost i M$ Eierandel Net i M$ Net i MNOK Tshikapa DRC % Longatshimo DRC % Cassanguidi Angola % Luxinge Angola % Bakerville RSA % Harts River RSA % Sum Her har jeg flyttet ressursen i Luxinge sammen med "verified" i de andre prosjektene. Det er benyttet IGE's midtverdi fra prisintervallet og høyeste angitte verdi for kostnader. I tabellen under er tatt med også "additional" ressurser. Tabellen viser sum. Sted Land Verdi i M$ Kost i M$ Eierandel Net i M$ Net i MNOK Tshikapa DRC % Longatshimo DRC % Cassanguidi Angola % Luxinge Angola % Bakerville RSA % Harts River RSA % Sum Med høyere priser på diamanter ville selvfølgelig nettoverdien øke. Her ser vi at de to prosjektene i Sør-Africa (RSA) helt dominerer, dernest følger de to prosjektene i Congo (DRC). Beklager at overføringen av tabellene ser ut til å medføre noen forskyvninger! Cautious no 8 etter GF. Hvorfor markedet, etter oppkjøpet av Pangea, har vært så opptatt av hva som skjer i Angola har vært meg en gåte. Nå har selskapet fått 4 nær modne prosjekter utenfor Angola og som tabellene viser er det der de største potensialene ser ut til å ligge. Politisk stabilitet er definitivt størst i RSA og det er der fokus i første omgang bør ligge. Når det kommer en driftstillatelse i Angola er for meg mindre vesentlig, selv om de første salgene skulle gå 100% til IGE-R for å dekke lete og utbyggingskostnader. Det å raskt få litt cash inn fra Angola er selvfølgelig veldig positivt. Det som er viktigst for meg er at det sikres kapital slik at videre arbeid med å få synliggjort verdiene i RSA og raskt få satt feltene i produksjon. Parallelt med dette bør en også raskt få satt minst et av prosjektene i DRC i produksjon. Anslag over samlede investeringer for å få alle disse prosjektene opp og gå i full produksjon er vanskelig å anslå, men jeg våger meg på et anslag på ca 60 M$ +/- 15 M$ eller 360 MNOK +/- 90 MNOK. Dette kommer i tillegg til de ca 70 M$ som allerede er nedlagt i

7 prosjektene. Deler av dette vil dekkes av medeiere. Det vil påløpe noe skatter og avgifter som jeg ikke kjenner godt nok. Det er antydet mulige funn av større alluviale ressurser og mulige kimberlitter, dvs diamanter i fast fjell. Dersom en rik kimberlitt finnes er det som å vinne hovedgevinst i Lotto. Jeg velger å se bort fra dette, inntil det skjer. Jeg har ikke noe imot å kjøpe noen lodd i Lotto, men ville ikke basere min fremtidige inntekt på sånn flaks. Økte påvisninger av diamant i grus vil selvfølgelig være svært positivt og mer sannsynlig. Hovedkonklusjonen min fra gjennomgang av diamantprosjektene er at antatt nettoverdi for IGE's andel vil være omkring ganger de investeringer selskapet må nedlegge i prosjektene og det er jo en betydelig avkastning på investert kapital. En driftstillatelse for Luxinge i Angola vil kortsiktig være veldig hyggelig, men som det fremgår av materialet over vil det på lengre sikt ha relativt liten betydning. Cautious no 9 etter GF. Mine synspunkter på sikring av nødvendig kapital. Hvis det hadde vært praktisk mulig å gjennomføre, ville jeg selvfølgelig at selskapets ledelse skulle finne finansieringsløsninger uten at antall aksjer i selskapet ble økt. Det tror jeg er helt urealistisk. Jeg tror selskapet i løpet av de neste 5-6 år trenger å få tilført ca 800+ M$. Inntekter fra diamantsalg i samme periode vil neppe kunne gi mer enn M$. Ved full lånefinansiering, om mulig, ville det påløpe kapitalkostnader som jeg tror ville overstige inntektene fra diamantsalgene. Risikoen for at aksjonærene ville miste store deler av sine verdier ville øke kraftig ved en slik strategi. Alternativt kunne dagens aksjonærer tilføre den nødvendige kapital gjennom fortrinnsrettsemisjoner. Jeg har svært liten tro på at den nåværende aksjonærmassen har mulighet for eller ønske om å tilføre selskapet de summene som trenges, fra egen lomme. Joint Venture avtaler er en annen form for emisjon. Partneren behøver ikke å få aksjer i IGE, men til gjengjeld mister IGE andeler av sine prosjektverdier. Her er det flere måter å ordne et samarbeid på, rent økonomisk, men som sagt så ser jeg dette som en emisjonsform. Jeg har tidligere vært motstander av å avvike fra prinsippet om fortrinnsrettsemisjoner. Jeg har endret oppfatning. Markedet/ aksjonærene har reagert på nyheter fra selskapet på en måte som viser at andre faktorer enn rene verdivurderinger av selskapet dominerer i kursvurderingene. Det virker nærmest som det er en redsel for emisjoner som presser kursen ned til et irrasjonelt nivå som derved gjør emisjonen mer skremmende enn den burde vært. Det selskapet trenger er tunge, industrielle og langsiktige investorer i tillegg til den brede sammensetningen av småinvestorer selskapet har i dag. Med de store underliggende verdiene i selskapet ville jeg ikke gråte om emisjoner gjennom de neste 5-6 år skulle doble antall aksjer utover dagens antall, inklusive de gitte fullmakter. Dette forutsetter at en ikke samtidig gir bort/ selger deler av det ressursgrunnlaget, jeg har lagt til grunn over, gjennom andre konstruksjoner.

8 Hvis de sittende aksjonærene får tilbud om reparasjonsemisjoner etter rettede emisjoner, med samme vilkår som i de rettede emisjonene, ville dette vært tilfredstillende sett med mine øyne. Som selskapet annonserte på aksjonærmøtet og Q1 arbeides det med langsiktige finansieringsstrategier som omfatter en kombinasjon av flere finansieringsverktøy. Jeg tror de har helt rett i at dette er riktig vei å gå. Det som er viktig er at finansieringsstrategien er så robust at forsinkelser eller mindre kostnadsoverskridelser ikke kan bli tuen som får et stort lass til å velte. Styret har en vanskelig jobb med å prøve å finne de beste løsningene for dagens aksjonærer. Jeg tror vi skal være svært tilfredse hvis de løsner litt på målet om å sikre dagens aksjonærer maksimale verdier. Dette vil samtidig medføre at risikoen for større tap øker kraftig. Jeg aksepterer fullt ut å "miste" noe av potensialet i selskapet hvis dette kraftig reduserer risikoen i selskapet. Det som er viktigst, for meg, er at styret sikrer administrasjonen arbeidskapital slik at utviklingen av prosjektene kan skje uten unødige forsinkelser. Det er verdiskapingen i prosjektene som gir avkastning til oss aksjonærer. Mitt råd til oss aksjonærer er derfor å slutte å skrike så høyt mot emisjoner rettet mot tunge og langsiktige aksjonærer. Vi trenger denne kapitalen for å få realisert våre verdier.