Bakgrunnsdokument til kapittelet Familieplanlegging, graviditet og amming
|
|
- Ine Bråthen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bakgrunnsdokument til kapittelet Familieplanlegging, graviditet og amming Dato: 31. mai 2017 Dette bakgrunnsdokumentet gir utfyllende informasjon til kapittelet Familieplanlegging, graviditet og amming i Nasjonal faglig retningslinje for diagnostikk, attakk og sykdomsmodulerende behandling av multippel sklerose. Dokumentet og tilhørende tabeller bygger på informasjon i oversiktsartikler, primærartikler og søk i anerkjente databaser/oppslagsverk. Sikkerhetsinformasjonen og anbefalingene kan avvike fra omtale av legemidlene i godkjente preparatomtaler (SPC) og legemiddelmonografier i Felleskatalogen (Widnes, 2014; Damkier, 2016).
2 Innholdsfortegnelse 1. Familieplanlegging 1.1. Familieplanlegging - overordnede betraktninger Individuell behandling Oppfølging av gravide Pasientmedvirkning 1.2. Multippel sklerose og fertilitet 1.3. Effekt av graviditet på sykdomsforløpet 1.4. Effekt av multippel sklerose på svangerskapsutfall 1.5. Risiko for at barnet skal utvikle multippel sklerose 1.6. Sykdomsmodulerende behandling og planlegging av graviditet Utvaskingsperiode for sykdomsmodulerende behandling 1.7. Multippel sklerose og assistert befruktning 2. Graviditet og multippel sklerose 2.1. Sykdomsmodulerende behandling og risiko for fosterskader Bakgrunnsrisiko i normalbefolkningen 2.2. Sykdomsmodulerende behandling ved bekreftet graviditet Utilsiktet graviditet hos kvinner med multippel sklerose Bruk av sykdomsmodulerende legemidler hos far 2.3. Attakkbehandling hos gravide med multippel sklerose 2.4. MR-undersøkelse under graviditet 2.5. Forløsning og anestesi under fødsel Valg av forløsningsmetode Valg av anestesi 3. Ammeperiode/postpartum hos kvinner med multippel sklerose 3.1. Amming og sykdomsaktivitet 3.2. Vurdering om kvinnen kan amme 3.3. Sykdomsmodulerende behandling og amming 3.4. Attakkbehandling og amming 3.5. MR-undersøkelse ved amming 3.6. Andre forhold postpartum 4. Kilder til informasjon
3 1. Familieplanlegging 1.1. Familieplanlegging - overordnede betraktninger Multippel sklerose (MS) forekommer hyppigere hos kvinner enn menn, og sykdommen opptrer typisk i fertil alder. Mange kvinner med multippel sklerose vil derfor kunne ha spørsmål om reproduksjon / familieplanlegging. Fremtidig barneønske og prevensjon bør diskuteres med kvinner i fertil alder ved diagnose, planlegging av behandling og ellers med jevne mellomrom. Ved oppstart av behandling av kvinner i fertil alder, bør informasjon om behandling med hensyn til graviditet og amming inngå. På generelt grunnlag bør ikke kvinner med multippel sklerose frarådes å bli gravide, men kvinnene bør oppmuntres til å prøve å bli gravide i en periode med stabil sykdom (Hellwig 2015, Bove 2014, Vukusic 2015). Når det foreligger en reell bekymring for at graviditet vil ha en negativ innvirkning på sykdomsprogresjonen, bør pasienter bli rådet til å utsette svangerskapet inntil sykdommen er kontrollert (Coyle 2014a). Kvinnene som vurderer graviditet eller er gravide bør tilbys muligheten til å snakke med kompetent helsepersonell om (NICE guideline 2014): Arveligheten av multippel sklerose Hvordan sykdom og behandling påvirker fertilitet, svangerskapet og evne/mulighet til å amme Hvordan svangerskapet og amming påvirker sykdommen Bruk av legemidler i relasjon til graviditet, fødsel og amming Amming og omsorg for barnet etter fødsel Dette bakgrunnsdokumentet forsøker å gi svar på disse spørsmålene/temaene. Tabell 1 og 2 gir en oversikt over sykdomsmodulerende legemidler mot multippel sklerose under henholdsvis graviditet og amming, mens Tabell 3 oppsummerer de viktigste vurderingene og behandlingsprinsippene før, under og etter graviditet. Ved planlegging av graviditet bør kvinnen i tillegg få generelle råd om sunn livsstil (folsyre, røykeavslutning, søvn osv) Individuell behandling Hver pasients sykdomshistorie og nåværende nevrologiske symptomer bør vurderes individuelt (UpToDate 2016). Mulighet for graviditet bør vektlegges ved terapivalg hos fertile kvinner (Holmøy. 2016). Ved planlegging av graviditet eller ved bekreftet graviditet bør behandlingen individualiseres for å sikre best mulig sykdomsforløp og svangerskapsutfall (Bove 2014, Pozzilli 2015). I tillegg bør det settes opp en behandlingsplan for den enkelte kvinne på det tidspunktet hun begynner å overveie graviditet (Vukusic 2015). Generelt er litteraturen svært restriktiv med hensyn til bruk av MS-medisiner under graviditet og ammeperiode. Det klart vanligste standpunktet er at sykdomsmodulerende legemidler ikke bør brukes av kvinner med multippel sklerose som planlegger graviditet, er gravide eller
4 ammer (UpToDate 2016; Coyle, 2014a; Bove, 2014). Selv om det i utgangspunktet er trygt for de fleste kvinner med multippel sklerose å bli gravide, bør det foretas grundige vurderinger hos kvinner med høy sykdomsaktivitet og dårlig prognose. For kvinner med høyaktiv attakkpreget multippel sklerose som behandles med andrelinjelegemidler, kan det tilkomme betydelig sykdomsaktivitet og funksjonssvikt ved seponering av immunmodulerende behandling i lang tid før, under og etter svangerskap (Holmøy, 2016) Oppfølging av gravide For best mulig oppfølging bør gravide med multippel sklerose ivaretas i et samarbeid mellom nevrolog med erfaring innen behandling av multippel sklerose, obstetriker/gynekolog og fastlege/jordmor (Bove, 2014; Vukusic, 2015; Schaefer, 2015) Pasientmedvirkning Kvinnen selv skal involveres i beslutningene som tas (Pasient- og brukerrettighetsloven 3-1). For at kvinnen skal kunne ta informerte valg er det viktig med tilpasset informasjon om aktuell risiko/nytte av behandling relatert til svangerskap og amming. Dette bør dokumenteres i journal Multippel sklerose og fertilitet Multippel sklerose har tilsynelatende ikke innvirkning på fertilitet, men seksuell dysfunksjon er hyppig rapportert (Amato, 2015; Baird, 2013; Bove, 2014) Effekt av graviditet på sykdomsforløpet Graviditet medfører redusert risiko for attakker under selve graviditeten, særlig i tredje trimester. Etter fødselen er det imidlertid vist økt risiko for attakk de første månedene (Bove 2014, Vukusic 2015, Amato 2015). I en stor studie opplevde inntil 30 % attakk i løpet av de 3 første månedene etter fødselen. Det kan synes som om kvinner med aktiv sykdom før og under graviditeten samt større grad av uførhet, har særlig risiko for attakker etter fødselen (Bove 2014, Tsui 2011, Coyle 2014b). De fleste studier har funnet at graviditet ikke påvirker sykdommen i et lengre tidsperspektiv verken i forhold til attakkrate eller sykdomsprogresjon (Bove 2014, Amato 2015, Tsui 2011, UpToDate 2016). For pasienter med høy-aktiv sykdom kan imidlertid svangerskapsrelatert avbrudd i behandlingen ha betydelige konsekvenser, særlig postpartum eller dersom det går lang tid før kvinnen blir gravid (personlig meddelelse) Effekt av multippel sklerose på svangerskapsutfall De fleste kvinner med multippel sklerose har normale svangerskap (Vukusic 2015). Det er trolig ikke noen signifikante kliniske forskjeller med hensyn til svangerskapsutfall mellom kvinner med multippel sklerose og den generelle befolkningen (Amato 2015, National Multiple Sclerosis Society, Houtchens 2013). Det er heller ikke vist at sykdommen i seg selv utgjør noen spesiell risiko for fosteret (Vukusic 2015, National Multiple Sclerosis Society, Coyle 2014b, Amato 2015). I de aller fleste studiene er det ikke sett økt risiko for spontanabort, dødfødsler eller medfødte misdannelser (Bove 2014). I enkelte studier er det rapportert om en høyere andel premature
5 fødsler og barn med litt redusert fødselsvekt med hensyn til gestasjonsalder, men klinisk sett er forskjellene beskjedne (Dahl 2005, Bove 2014, Siroos 2014) Risiko for at barnet skal utvikle multippel sklerose Multippel sklerose er ikke en direkte arvelig sykdom (Vukusic 2015, Buraga 2014), men kvinner kan være bekymret for at barnet skal ha anlegg for å utvikle multippel sklerose. Den absolutte risikoen er relativt lav. Risiko for multippel sklerose hos barn der én av foreldrene har multippel sklerose er rundt 2-3 % (Vukusic 2015, Coyle 2014b), det vil si en 20 ganger økt risiko i forhold til den generelle befolkningen i vestlige land. Hvis begge foreldrene har multippel sklerose øker denne risikoen (Bove 2014, Houtchens 2013, Siroos 2014). Det finnes i dag ingen prediktiv test som kan avdekke fremtidig sykdomsrisiko (Bove 2014) Sykdomsmodulerende behandling og planlegging av graviditet Ved planlegging av graviditet må behandlingen individualiseres for å sikre best mulig utfall for mor og barn. Som hovedregel bør sykdomsmodulerende legemidler seponeres. Dette skyldes at dokumentasjonsgrunnlaget for bruk av sykdomsmodulerende legemidler under graviditet er begrenset. På den andre siden kan det ta tid før kvinnen blir gravid, og seponering av sykdomsmodulerende legemidler kan dermed øke risikoen for attakker. Nyere data har også indikert at bruk av sykdomsmodulerende behandling i tiden før graviditet kan gi redusert sykdomsaktivitet postpartum (Coyle 2014a, Vukusic 2015). Eventuell avslutning av farmakologisk behandling bør diskuteres med nevrolog før kvinnen forsøker å bli gravid, og det bør settes opp en individuell behandlingsplan (Vukusic 2015). For enkelte kvinner med høy sykdomsaktivitet før oppstart av annenlinjebehandling, kan seponering av legemidlene medføre risiko for alvorlige attakker («rebound») (Verhaeghe 2014, Vidal-Jordana 2015). Hos pasienter med betydelig sykdomsaktivitet kan glatirameracetat og interferon-beta (Bove 2014, Vukusic 2015, Amato 2015, Lu 2013), og i enkelte tilfeller også dimetylfumarat og natalizumab brukes frem til påvist graviditet (Vukusic 2015, Coyle 2014a) (se Tabell 1) Utvaskingsperiode for sykdomsmodulerende behandling Det må vurderes om det er behov for en utvaskingsperiode for det aktuelle legemiddelet. En eventuell utvaskingsperiode (dvs. tid mellom seponering av legemiddel og forsøk på å bli gravid) er avhengig av utskillelsestiden (halveringstiden) til det enkelte legemiddelet. Tabell 1 gir en oversikt over anbefalte utvaskingstider for ulike sykdomsmodulerende legemidler. For teriflunomid finnes det en særskilt prosedyre for å påskynde eliminasjonen (Statens legemiddelverk, preparatomtale Aubagio).
6 1.7. Multippel sklerose og assistert befruktning Begrenset datamateriale kan tyde på at assistert befruktning med in vitro-fertilisering (IVF) kan medføre økt risiko for nye attakker, men det er ikke mulig å trekke noen sikker konklusjon (Baird 2013, Amato 2015, Coyle 2014b, UpToDate 2016). Bruk av gonadotropinfrigjørende hormonagonist (GnRH-agonist) og mislykkede IVF-forsøk var signifikant forbundet med økt risiko for attakker i enkelte studier (UpToDate 2016, Coyle 2014b). Hvis assistert befruktning er aktuelt, er det viktig med dialog mellom nevrolog og fertilitetsklinikken i forkant av fertilitetsbehandlingen (Bove 2014). Kvinnene må få informasjon om potensiell risiko og fordeler med assistert befruktning. 2. Graviditet og multippel sklerose For forventet sykdomsaktivitet under svangerskapet - se under avsnitt Sykdomsmodulerende behandling og risiko for fosterskader Teriflunomid og fingolimod har medført misdannelser i dyreforsøk, og det er sannsynlig at legemidlene er forbundet med økt risiko for misdannelser også hos mennesker (Coyle 2014b, Amato 2015, Houtchens 2013). Bruk av disse legemidlene hos fertile kvinner bør derfor vurderes nøye. For teriflunomid finnes det egne prosedyrer for å påskynde eliminasjon i tilfeller av uventet graviditet (Statens legemiddelverk, preparatomtale Aubagio). Det er til nå ikke sikkert påvist at sykdomsmodulerende legemidler gir fosterskadelige effekter hos mennesker (Coyle 2014b, Bove 2014). Datagrunnlaget for bruk av mange av legemidlene under graviditet er imidlertid svært begrenset, og nye data kan få stor innvirkning på hvordan man i fremtiden vil behandle kvinner med multippel sklerose som planlegger graviditet eller som er gravide. Et viktig moment ved fortolking av nåværende data er at mange av kvinnene kun har brukt de sykdomsmodulerende legemidlene frem til erkjent graviditet (tidlig i 1. trimester) (Vukusic 2015). Slike data kan ikke si noe om sikkerheten ved bruk av legemidlene senere og eventuelt gjennom hele svangerskapet. Ytterligere informasjon om bruk av de enkelte sykdomsmodulerende legemidlene under graviditet, finnes i Tabell Bakgrunnsrisiko i normalbefolkningen Ved ethvert svangerskap vil det være 2-4 % sjanse for at barnet blir født med en alvorlig misdannelse. Forekomsten av spontanabort er rundt %. Dette er uavhengig av om mor bruker legemidler (Medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet, UKTIS 2016) Sykdomsmodulerende behandling ved bekreftet graviditet Kvinner med multippel sklerose har generelt noe redusert risiko for nye attakker under graviditet (Schaefer 2015). Som hovedregel bør sykdomsmodulerende behandling seponeres ved påvist graviditet fordi dokumentasjonsgrunnlaget for bruk under graviditet er begrenset. Behandlingen bør imidlertid individualiseres for å sikre best mulig sykdomsforløp og svangerskapsutfall (Bove 2014, Pozilli 2015). Nevrolog bør i samråd med kvinnen vurdere eventuelt behov for fortsatt legemiddelbehandling under graviditeten. Hvis det er behov for å
7 fortsette med sykdomsmodulerende behandling, bør det velges blant legemidlene som utgjør minst mulig potensiell risiko for fosteret. Mors nytte av behandlingen er samtidig en viktig faktor. Glatirameracetat fremheves ofte som det foretrukne legemiddelet under graviditet (Bove 2014, Pozilli 2015, Coyle 2014a), men enkelte andre legemidler kan også vurderes ut fra individuelle risiko/nytte-vurderinger (se Tabell 1). Seponering av natalizumab og i noen grad også fingolimod kan medføre betydelig økning i sykdomsaktivitet under graviditeten (Vukusic 2015, De Giglio 2015; Hatcher, 2016). Andre legemidler mot multippel sklerose ser i liten grad ut til å motvirke en slik forverring (Fox 2014). Hos pasienter med høy-aktiv sykdom før oppstart av natalizumab, kan fortsatt behandling gjennom graviditeten vurderes. Dette krever særlig oppfølging etter fødsel med hematologisk screening av det nyfødte barnet (Schaefer 2015). Tabell 1 gir ytterligere informasjon om bruk av de enkelte sykdomsmodulerende legemidlene under graviditet. Behandlingsråd kan også søkes hos RELIS ( Utilsiktet graviditet hos kvinner med multippel sklerose En relativt stor andel graviditeter er ikke planlagte. Det kan derfor forekomme utilsiktet eksponering for legemidlene som brukes ved multippel sklerose. Ingen av de sykdomsmodulerende legemidlene eller attakkbehandling utgjør i seg selv en medisinsk indikasjon for å vurdere å avbryte en påbegynt graviditet (Siroos 2014). Andre faktorer slik som graviditetsønske, eksponeringstidspunkt, mulighet for relevant prenatal diagnostikk og øvrige risikofaktorer er viktige å ta hensyn til. Det samme gjelder hvilket risikonivå som er akseptabelt for kvinnen. Dette blir dermed en individuell vurdering som ikke kun tas på bakgrunn av eksponering av et gitt legemiddel. Hva en velinformert kvinne selv velger å gjøre på bakgrunn av informasjonen, vil være individuelt og opp til kvinnen selv. Hos kvinner som bruker teriflunomid bør det gjennomføres prosedyrer (kolestyramin eller aktivt kull) for å påskynde eliminasjonen (Amato 2015, Coyle 2014b) på grunn av legemiddelets svært lange halveringstid (se Tabell 1) Bruk av sykdomsmodulerende legemidler hos far Det er lite trolig at fars bruk av legemidler mot multippel sklerose utgjør noen risiko for barnet (Reprotox i Micromedex). Det finnes kilder som fraråder menn å gjøre partneren gravid når de bruker teriflunomid. Dette må anses som et føre-var-prinsipp Attakkbehandling hos gravide med multippel sklerose Ved attakker gis høye doser metylprednisolon, men behandlingen er kortvarig (peroralt 1200 mg per dag i 3-5 dager, eventuelt intravenøst 1000 mg per dag i 3-5 dager). Fordi placenta metaboliserer metylprednisolon, vil mindre enn 10 % av mors dose nå fosteret (Bove 2014). Andre glukokortikoider, som for eksempel betametason og deksametason, krysser til sammenligning placenta med minimal metabolisme (Bove 2014). Attakker kan behandles med metylprednisolon i vanlig regime i alle deler av svangerskapet (Schaefer 2015, Vukusic 2015). Dataene er motstridene, men en liten økt risiko for leppe-
8 /ganespalte kan ikke helt utelukkes etter eksponering for glukokortikoider i 1. trimester (Schaefer 2015). Hvis det er en reell økt risiko, er den absolutte risikoen fortsatt lav (økning fra 1 av 1000 i den generelle befolkningen til 3-6 per 1000 ved bruk av glukokortikoider) (OTIS 2016). På bakgrunn av dette anbefales kun behandling av attakker som signifikant påvirker det daglige funksjonsnivået i første del av svangerskapet (Vukusic 2015). Når det er behov for å bruke metylprednisolon i 1. trimester, er det viktig at kvinnen får god informasjon om nytte og risiko for å unngå unødig engstelse. Ved hyppig/langvarig bruk av glukokortikoider i 2. og 3. trimester er det rapportert om lav fødselsvekt og prematur fødsel (Schaefer 2015). Dataene er imidlertid motstridende, og funnene kan være påvirket av underliggende sykdom (Bove 2014). Disse funnene er trolig også lite relevante ved noen få attakkbehandlinger i løpet av graviditeten. Det er også rapportert om enkelte tilfeller på binyrebarksuppresjon hos nyfødte etter bruk av høye doser glukokortikoider over tid mot slutten av svangerskapet (Schaefer 2015). Dette anses også å være lite relevant ved bare noen få dagers behandling MR-undersøkelse under graviditet MR-undersøkelse er ikke kontraindisert under graviditet (Ray 2016). Likevel bør en kun gjennomføre MR-undersøkelse om det kan medføre endring av behandling av sykdommen. Det vil si at rutine MR-undersøkelser ikke bør gjennomføres ved graviditet. I en studie var gadoliniumbaserte kontrastmidler forbundet med høyere risiko for dødfødsel, neonatal død og et vidt spekter av revmatiske, inflammatoriske og infiltrative hudlidelser hos barn som var eksponert in utero (Ray 2016). Inntil det foreligger flere studier, tyder disse funnene på at gadoliniumbaserte kontrastmidler om mulig bør unngås under graviditet Forløsning og anestesi under fødsel Valg av forløsningsmetode For de aller fleste kvinner med multippel sklerose bør obstetriske indikasjoner være avgjørende for valg av forløsningsmetode (Bove 2014, Coyle 2014b, Siroos 2014, Ghezzi 2013). Unntaket kan være kvinner med nevromuskulær svakhet, spastisitet, ekstrem fatigue eller andre symptomer som kan medføre problemer ved vaginal fødsel. Det er i enkelte studier rapportert om en høyere forekomst av induserte fødsler og keisersnitt hos kvinner med multippel sklerose (Dahl 2005, Bove 2014). Det er ikke kjent om dette skyldes selve sykdommen, eller at kvinnene er blitt ansett som høyrisikopasienter Valg av anestesi Multippel sklerose bør ikke påvirke valg av eventuell anestesi hos gravide, og hverken epidural eller spinalanestesi er kontraindisert (Coyle 2014b, Houtchens 2013). Til tross for anekdotiske rapporter og en historisk oppfatning om økt attakkfrekvens etter spinalanestesi, er det i studier ikke påvist negative effekter som følge av anestesitype (Bove 2014, Houtchens 2013, Baird 2013).
9 3. Ammeperiode/postpartum hos kvinner med multippel sklerose Dato: 31. mai 2017 For forventet sykdomsaktivitet under ammeperioden/postpartum - se under avsnitt Amming og sykdomsaktivitet Multippel sklerose er i seg selv ingen kontraindikasjon for å amme (UpToDate). Enkelte studier, inkludert en metaanalyse, har også pekt i retning av at amming, og da særlig fullamming, kan ha noe beskyttende effekt mot nye attakker i månedene etter fødsel (Pakpoor 2012, Vukusic 2015, Amato 2015, Langer-Gould 2015). Resultatene kan være påvirket av grad av sykdomsaktivitet, og det er for tidlig å trekke noen sikre konklusjoner om amming kan beskytte mot attakker (UpToDate 2016, Almas 2016). For kvinnen kan det å amme ha gunstige helseeffekter også utover eventuell virkning på MSsykdommen (Dieterich 2013, Victora 2016) Vurdering om kvinnen kan amme For mange kvinner med multippel sklerose er amming mulig (Vukusic 2015). Den positive verdien av amming for det brysternærte barnet er godt dokumentert. Amming er også av betydning for tilknytningen mellom mor og barn. Det er ikke sett ugunstige effekter hos diebarn som følge av at mor har multippel sklerose. Helsepersonell bør diskutere valget om å amme eller ikke amme med kvinnen. Det bør foretas en individuell vurdering som inkluderer tidligere sykdomsaktivitet og behandlingsmuligheter i nært samarbeid med nevrolog. Hvis kvinnen ønsker å amme og legemiddelbehandling er indisert, bør det tilstrebes at behandlingen er mest mulig forenelig med amming og gir kvinnen adekvat beskyttelse mot postpartum sykdomsaktivitet. Hvis det er indikasjon for å bruke et legemiddel som ikke er forenelig med amming må kvinnen få innsikt i risiko/nytte-vurderingene. Det endelige valget om å amme, delamme eller ikke amme er imidlertid opp til kvinnen, og avgjørelsen bør om mulig tas før fødselen. Behandlingsråd kan søkes hos RELIS eller hos Nasjonal kompetansetjeneste for amming ( Sykdomsmodulerende behandling og amming Dokumentasjon for bruk av sykdomsmodulerende legemidler mot multippel sklerose ved amming er begrenset, og mange forfattere angir derfor at disse legemidlene ikke bør brukes ved amming. Andre kilder åpner for amming ved bruk av enkelte legemidler hvor det er forventet liten overgang til morsmelk og lav peroral absorpsjon av legemidlet hos barnet (Hale 2017, LactMed database, Almas 2016).
10 Interferon beta og glatirameracetat anses som forenelig med amming fra fødsel (Hale 2017, LactMed database, Schaefer 2015, Almas 2016). Farmakokinetiske betraktninger tilsier meget lav overgang til morsmelk og det er trolig minimal absorpsjon fra barnets tarm. Disse legemidlene gir imidlertid neppe adekvat beskyttelse mot postpartum sykdomsaktivitet hos kvinner som har blitt behandlet med natalizumab og fingolimod (Holmøy, 2016). For kvinner som ikke skal amme og som har indikasjon for sykdomsmodulerende legemidler, anbefales oppstart av behandling så raskt som mulig etter fødselen (Buraga 2014, Vukusic 2015, Hellwig 2015). Begrenset dokumentasjon som gir støtte for at intravenøst immunglobulin kan gi noe beskyttelse mot sykdomsaktivitet postpartum (Brandt-Wouters, 2016; Olyaeemanesh, 2016) Tabell 2 gir informasjon om bruk av de enkelte sykdomsmodulerende legemidlene ved amming Attakkbehandling og amming Bruk av metylprednisolon som attakkbehandling er forenelig med amming (Schaefer 2015, Almas 2016, Holmsen 2017). Enkelte kilder anbefaler ammepause noen timer etter infusjon (LactMed database). Ammeopphold på 4 8 timer reduserer barnets eksponering betraktelig, og anbefales dersom barnet er prematurt eller sykt. Ammepause er ellers ikke påkrevd, men kan vurderes dersom praktisk mulig. Det er ikke rapportert bivirkninger hos diebarn ved bruk av glukokortikoider hos mor (LactMed database). Begrenset dokumentasjon tilsier at metylprednisolon i liten grad går over i morsmelk, selv ved høye doser. I to kasuistikker ble nivået i morsmelk målt hos kvinner som fikk attakkbehandling (1000 mg intravenøst i 3 dager) (Cooper 2015, Strijbos 2015). Beregnet barnedose for et fullammet barn var maksimalt 0,21 mg/kg/dag. Dette er betydelig lavere enn terapeutisk barnedose ved for eksempel akutte astmaanfall (1 2 mg/kg/dag), men nær laveste vedlikeholdsdose på 0,25 mg/kg/dag (Holmsen 2017). Ved lav dose i 3 5 dager må risikoen for bivirkninger anses å være minimal hos et friskt og fullbårent barn. Nivået av metylprednisolon i morsmelk synker raskt, og har fire timer etter administrasjonen sunket med % (Cooper 2015, Strijbos 2015). I en kasuistikk var metylprednisolon ikke påvisbart i morsmelken 12 timer etter infusjonen (Cooper 2015) MR-undersøkelse ved amming MR med kontrastmiddel av hjerne og ryggmarg anses som trygt under amming, og det er ikke behov for opphold i ammingen (Bove 2014).
11 3.6. Andre forhold postpartum Som en generell tommelfingerregel bør levende vaksiner ikke gis til barnet de første 6 månedene etter fødsel dersom mor har brukt biologiske legemidler i svangerskapet. Etter fødselen bør helsepersonell være oppmerksom på at kvinner med multippel sklerose muligens kan ha økt risiko for depresjon postpartum (Bove 2014, Baird 2013). I tiden etter fødselen bør kvinnen/familien tilbys noe tettere oppfølging av nevrolog og MS-sykepleier. I tillegg til behandling av sykdommen bør også behov knyttet til omsorg for barnet vurderes, gjerne i samarbeid med helsesøster. 4. Kilder til informasjon Helsepersonell kan få informasjon om sikkerhet ved bruk av legemidler under graviditet og i ammeperiode hos RELIS (Regionalt legemiddelinformasjonssenter) og Nasjonal kompetansetjeneste for amming). Nasjonal kompetansetjeneste for MS. Trygg Mammamedisin ( er en gratis tjeneste der gravide og ammende kan stille spørsmål om legemidler under graviditet og ammeperioden. Spørsmålene besvares av farmasøyter og leger ved RELIS.
12 Referanser: Almas S, Vance J et al. Management of multiple sclerosis in the breastfeeding mother. Mult Scler Int 2016; 2016: Alwan S, Chambers CD et al. The need for a disease-specific prospective pregnancy registry for multiple sclerosis (MS). Mult Scler Relat Disord 2015; 4: Amato MP, Portaccio E. Fertility, pregnancy and childbirth in patients with multiple sclerosis: impact of disease-modifying drugs. CNS Drugs 2015; 29: Baird SM, Dalton J. Multiple sclerosis in pregnancy. J Perinat Neonatal Nurs 2013; 27: Bove R, Alwan S et al. Management of multiple sclerosis during pregnancy and the reproductive years: a systematic review. Obstet Gynecol 2014; 124: Brandt-Wouters E, Gerlach OH et al. The effect of postpartum intravenous immunoglobulins on the relapse rate among patients with multiple sclerosis. Int J Gynaecol Obstet 2016; 134(2): Buraga I, Popovici RE. Multiple sclerosis and pregnancy: current considerations. ScientificWorldJournal 2014; 2014: Cooper SD, Felkins K et al. Transfer of methylprednisolone into breast milk in a mother with multiple sclerosis. J Hum Lact 2015; 31: Coyle PK. Multiple sclerosis and pregnancy prescriptions. Expert Opin Drug Saf 2014a; 13: Coyle PK. Multiple sclerosis in pregnancy. Continuum (Minneap Minn) 2014b; 20 (1 Neurology of Pregnancy): Cree BA. Update on reproductive safety of current and emerging disease-modifying therapies for multiple sclerosis. Mult Scler 2013; 19: Dahl J, Myhr KM et al. Pregnancy, delivery, and birth outcome in women with multiple sclerosis. Neurology 2005; 65: Damkier P. Lægemidler og graviditet. (Oppdatert: 4. august 2016). De Giglio L, Gasperini C et al. Natalizumab discontinuation and disease restart in pregnancy: a case series. Acta Neurol Scand 2015; 131: Dieterich CM, Felice JP et al. Breastfeeding and health outcomes for the mother-infant dyad. Pediatr Clin North Am 2013; 60: Fox RJ, Cree BA et al; RESTORE. MS disease activity in RESTORE: a randomized 24-week natalizumab treatment interruption study. Neurology 2014; 82(17): Ghezzi A, Annovazzi P et al. Current recommendations for multiple sclerosis treatment in pregnancy and puerperium. Expert Rev Clin Immunol 2013; 9: Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2017; 17th ed. Hatcher SE, Waubant E et al. Rebound syndrome in patients with multiple sclerosis after cessation of fingolimod treatment. JAMA Neurol 2016; 73: Hellwig K. Multiple sclerosis and family planning. Neurodegener Dis Manag 2015; 5: Holmsen ST, Havnen GC et al. Re: Familieplanlegging, graviditet og amming ved multippel sklerose. Tidsskr Nor Legeforen 2017: 137(1): 9. Holmøy T, Torkildsen Ø. Family planning, pregnancy and breastfeeding in multiple sclerosis. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136(20): Houtchens M. Multiple sclerosis and pregnancy. Clin Obstet Gynecol 2013; 56: Langer-Gould A, Huang SM et al. Exclusive breastfeeding and the risk of postpartum relapses in women with multiple sclerosis. Arch Neurol 2009; 66:
13 Dato: 31. mai 2017 Lu E, Wang BW et al. Safety of disease-modifying drugs for multiple sclerosis in pregnancy: current challenges and future considerations for effective pharmacovigilance. Expert Rev Neurother 2013; 13: Medisinsk fødselsregister og abortregisteret. Folkehelseinstituttet. (Oppdatert: 18 november 2015). Micromedex 2.0 (online). Father, exposure of. (Reprotox in Reprorisk System). (Søk: oktober 2016). National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). (Søk: oktober 2016). National Multiple Sclerosis Society. Pregnancy and reproductive issues. (Søk: oktober 2015). NICE (National Institute for Health and Care Excellence). Pregnancy in Multiple sclerosis in adults: management. (Publisert: 8. oktober 2014) Olyaeemanesh A, Rahmani M et al. Safety and effectiveness assessment of intravenous immunoglobulin in the treatment of relapsing-remitting multiple sclerosis: A meta-analysis. Med J Islam Repub Iran 2016; 30: 336. ecollection Organization of teratology information specialists (OTIS). Prednisone/predisolone and pregnancy. (Oppdatert: januar 2016). Pakpoor J, Disanto G et al. Breastfeeding and multiple sclerosis relapses: a meta-analysis. J Neurol 2012; 259: Personlig meddelelse, overlege Trygve Holmøy, Akershus universitetssykehus. Januar Pozzilli C, Pugliatti M. An overview of pregnancy-related issues in patients with multiple sclerosis. Eur J Neurol 2015; 22(Suppl 2): Ray JG, Vermeulen MJ et al. Association between MRI exposure during pregnancy and fetal and childhood outcomes. JAMA 2016; 316: Schaefer C, Peters P et al., editors. Drugs during pregnancy and lactation 2015; 3rd ed. Siroos B, Harirchian MH. Multiple sclerosis and pregnancy; What a neurologist may be asked for? Iran J Neurol 2014; 13: Strijbos E, Coenradie S et al. High-dose methylprednisolone for multiple sclerosis during lactation: Concentrations in breast milk. Mult Scler 2015; 21(6): Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC). Aubagio. (Sist oppdatert: 25. januar 2016). Tsui A, Lee MA. Multiple sclerosis and pregnancy. Curr Opin Obstet Gynecol 2011; 23: United Kingdom teratology information service (UKTIS). (Søk: oktober 2016). UpToDate. Lee M-J, Hickenbottom S. Multiple sclerosis, Neurologic disorders complicating pregnancy. Version In: UpToDate. (Sist oppdatert: 11. oktober 2016). Verhaeghe A, Deryck OM et al. Pseudotumoral rebound of multiple sclerosis in a pregnant patient after stopping natalizumab. Mult Scler Relat Disord 2014; 3: Victora CG, Bahl R et al. Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and lifelong effect. Lancet 2016; 387: Vidal-Jordana A, Tintoré M et al. Significant clinical worsening after natalizumab withdrawal: Predictive factors. Mult Scler 2015; 21: Vukusic S, Marignier R. Multiple sclerosis and pregnancy in the 'treatment era'. Nat Rev Neurol 2015; 11: Widnes SF, Bakkebø T. Ikke bruk Felleskatalogen for informasjon om legemidler ved graviditet eller amming! Nor Farmaceut Tidsskr 2014; 122: 24-5.
14 Dato: 31. mai 2017
Bakgrunnsdokument til kapittelet Familieplanlegging, graviditet og amming
1 Bakgrunnsdokument til kapittelet Familieplanlegging, graviditet og amming Dette bakgrunnsdokumentet gir utfyllende informasjon til kapittelet Familieplanlegging, graviditet og amming i Nasjonal faglig
DetaljerMS og graviditet. Elisabeth Gulowsen Celius LIS-møtet
MS og graviditet Elisabeth Gulowsen Celius LIS-møtet 16.1.19 1 Disposisjon Fertilitet Hormoner og graviditet Naturlig forløp Sykdomsmodifiserende behandling Risiko for pasienten Risiko for barnet Amming
DetaljerMultippel sklerose: Behandlings-strategi og nye MS-retningslinjer
Multippel sklerose: Behandlings-strategi og nye MS-retningslinjer Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for MS Nevrologisk avdeling Haukeland universitetssykehus Immunmodulerende behandling CIS CDMS/RRMS
DetaljerGraviditet og amming ved MS
Graviditet og amming ved MS Laget av professor Trygve Holmøy og professor Øivind Torkildsen 2015 26.02.15 Side 1 Innhold: Innhold:... 2 Pasientinformasjon... 3 MS-medisiner under graviditet og vurdering
DetaljerValg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling
Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus
Detaljer3.2 Forebyggende- og attakkbehandling ved graviditet og amming
3.2 Forebyggende- og attakkbehandling ved graviditet og amming - En veileder for helsepersonell. Se også pasientinformasjon i pkt. 6.2.2. Trygve Holmøy og Øivind Torkildsen Anbefalinger Graviditet medfører
DetaljerINNHOLD MS-MEDISINER UNDER GRAVIDITET OG VURDERING AV RISIKO FOR FOSTERSKADE/MISDANNELSER TOLKNING AV RESULTATER
3.2 Forebyggende behandling ved graviditet og amming - En veileder for helsepersonell. Se også pasientinformasjon i pkt 6.2.2. Trygve Holmøy og Øivind Torkildsen INNHOLD MS-MEDISINER UNDER GRAVIDITET OG
DetaljerGraviditet og amming medikamentelle utfordringer
Graviditet og amming medikamentelle utfordringer Klinisk emnekurs i farmakoterapi - fra kunnskap til problemløsning Stavanger 6. februar 2019 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell
DetaljerINNHOLD MS-MEDISINER UNDER GRAVIDITET OG VURDERING AV RISIKO FOR FOSTERSKADE/MISDANNELSER TOLKNING AV RESULTATER FDA-KATEGORIER
3.2 Forebyggende behandling ved graviditet og amming - En veileder for helsepersonell. Se også pasientinformasjon i pkt 6.2.2. Trygve Holmøy og Øivind Torkildsen INNHOLD MS-MEDISINER UNDER GRAVIDITET OG
DetaljerBruk av vanedannende legemidler til gravide og ammende
Bruk av vanedannende legemidler til gravide og ammende Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Aktuelle legemidler Opioider Kodein Tramadol Morfin Buprenorfin
DetaljerNatalizumab (Tysabri )
Natalizumab (Tysabri ) Tysabri kan hindre funksjonsnedsettelse og anfall hos pasienter med multippel sklerose. Tysabri er et forholdsvis nytt legemiddel som brukes i behandlingen av pasienter med svært
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerMS-medisiner under graviditet og vurdering av risiko for fosterskade/misdannelser (teratogenitet)
Graviditet og amming Trygve Holmøy og Øivind Torkildsen MS-medisiner under graviditet og vurdering av risiko for fosterskade/misdannelser (teratogenitet) Medikament Halveringstid FDAkategori Felleskatalogtekst
DetaljerDiabetes i svangerskapet
Diabetes i svangerskapet Elisabeth Qvigstad overlege, dr.med Avdeling for endokrinologi, forebyggende medisin og sykelig overvekt Innhold Hvorfor opptrer diabetes i svangerskapet? Hvorfor oppfølging i
DetaljerVeiledning til forskriver
Viktig sikkerhetsinformasjon MAVENCLAD 10 mg tabletter kladribin Veiledning til forskriver Melding av bivirkninger Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning til sitt regionale legemiddelinformasjonssenter
DetaljerSvangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes Legekonferansen i Agder 2017 Lege Benedicte Severinsen Medisinsk avdeling SSHF Kristiansand Hvorfor er mors metabolisme i svangerskapet viktig? - Spontanabort - Dødfødsel - Føtale
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerStamcelletransplantasjon ved Multippel Sklerose
Stamcelletransplantasjon ved Multippel Sklerose Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for MS Nevrologisk avdeling Haukeland universitetssykehus Nnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnn Forebyggende MS-behandling
DetaljerKomplikasjoner ved sykdomsmodifiserende behandling av MS
Komplikasjoner ved sykdomsmodifiserende behandling av MS Av Elisabeth Gulowsen Celius, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål Det har vært en enorm utvikling i MS-behandlingen siden vi
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerTidlig behandling med de mest effektive medikamentene. Øivind Grytten Torkildsen
Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene Øivind Grytten Torkildsen «MS er en diagnose som aldri kan stilles for sent» Nevroradiolog på Ullevål sykehus, midten av 1980-tallet. Kasuistikk MR-forandringer
DetaljerFarmasidagene 2011. Trude Giverhaug, RELIS Nord-Norge Sofia Frost Widnes, RELIS Vest
Farmasidagene 2011 Trude Giverhaug, RELIS Nord-Norge Sofia Frost Widnes, RELIS Vest RELIS-prosjekt finansiert av HOD Bakgrunn Behov for å styrke offentlig legemiddelinformasjon til pasienter St.mld 18,
DetaljerVedlegg III. Endringer i relevante deler av preparatomtale og pakningsvedlegg
Vedlegg III Endringer i relevante deler av preparatomtale og pakningsvedlegg Merk: Disse endringene i relevante deler av preparatomtale og pakningsvedlegg er utfallet av gjensidig anerkjennelsesprosedyre.
DetaljerARAVA. Viktig sikkerhetsinformasjon for forskrivere. leflunomide. Versjon mars 2015.
ARAVA leflunomide Viktig sikkerhetsinformasjon for forskrivere Viktig sikkerhetsinformasjon for forskrivere Arava (leflunomid) er et sykdomsmodifiserende antireumatisk legemiddel (DMARD) indisert for behandling
DetaljerNye restriksjoner vedrørende bruk av valproat; graviditetsforebyggende program skal introduseres.
Nye restriksjoner vedrørende bruk av valproat; graviditetsforebyggende program skal introduseres. Kommunikasjon til helsepersonell 25.10.2018 Til helsepersonell Dette brevet sendes ut i samarbeid med Det
DetaljerVedlegg III. Endringer i relevante avsnitt i produktinformasjonen
Vedlegg III Endringer i relevante avsnitt i produktinformasjonen Merk: Endringene i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget er et resultat av en referralprosedyre. Produktinformasjonen
DetaljerUnormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk
Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap
DetaljerViktig sikkerhetsinformasjon
Viktig sikkerhetsinformasjon Medisinsk informasjonsservice Ta gjerne kontakt med sanofi-aventis Norge AS ved spørsmål om testing av plasmakonsentrasjoner ved bruk av Arava. Farmasøyt eller lege vil besvare
DetaljerDato: INNSPILL TIL EKSTERN HØRING AV NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR LAR GRAVID (DERES REF.19/6246)
3'FHl Folkehelseinstituttet H e l sed i re kto ratet Postboks 220 Skøyen 0213 Oslo Deres ref: 19/6246 Vår ref: 19/10455 Dato: 20.05.2019 INNSPILL TIL EKSTERN HØRING AV NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR
DetaljerHelsetjeneste til personar med MS. Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc
Helsetjeneste til personar med MS Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc Helsetjeneste i dag i fremtida Samhandle Helhet Forløp Veileder Behandle Oppfølging av behandling Tilpasset rehabilitering
DetaljerErfaring med MS LIS-anbefalinger ved Oslo universitetssykehus
Erfaring med MS LIS-anbefalinger ved Oslo universitetssykehus Hanne Flinstad Harbo Professor, overlege (MD, PhD, MHA) Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitet
DetaljerAPPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians)
APPENDIX 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) Evaluering av RELIS svar vedrørende legemidler og graviditet
DetaljerAvbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)
Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-
DetaljerVEILEDNING FOR LEGER OG APOTEK TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program
VEILEDNING FOR LEGER OG APOTEK TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program 1 10/2014 Innhold Veiledning for leger som forskriver TOCTINO... 3 Viktige fakta... 3
DetaljerEpilepsi og graviditet. - Tilrettelegging sammen med lege
L Epilepsi og graviditet - Tilrettelegging sammen med lege HVA BØR JEG GJØRE FØR JEG BLIR GRAVID? TRYGGE SVANGERSKAP FOR MOR OG BARN De fleste kvinner med epilepsi har et normalt svangerskap og føder friske
DetaljerØnske om keisersnitt hva ligger bak?
Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12
DetaljerSmertestillende midler til ammende mødre
Smertestillende midler til ammende mødre KODEIN Små og skjulte genetiske bomber blir viktige Tema som blir gjennomgått : Case SSHF Mulige legemiddelbivirkninger i nyfødt barn når mor har brukt kodein/paracetamol
DetaljerHvordan behandle ADHD hos gravide og ammende?
Hvordan behandle ADHD hos gravide og ammende? Gro C. Havnen RELIS Sør-Øst grohav@ous-hf.no 13. februar 2017 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell Dagsavisen 2. feb. 2018 ADHD-symptomene
DetaljerANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE. Kjenn dine fiender. Konsekvenser. Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014
ANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014 Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk Institutt, Universitetet i Oslo Kjenn dine fiender Urinveisinfeksjoner Asymptomatisk
DetaljerEpilepsy and pregnancy - seen from the site of an obstetrician Tore Henriksen Dept of Obstetrics and Gynecology Rikshospitalet University Hospital
Epilepsy and pregnancy - seen from the site of an obstetrician Tore Henriksen Dept of Obstetrics and Gynecology Rikshospitalet University Hospital Oslo, Norway Tore Henriksen 2003 Pregnancy and epilepsia
DetaljerSvangerskap og fertilitet ved CF. Fagkurs 2013
Svangerskap og fertilitet ved CF Fagkurs 2013 1 Disposisjon I Svangerskap ved CF generelt Utfordringer for helse mor/ barn Informasjon/ planlegging Kontroll og oppfølging II Fertilitet hos menn 2 Statistikk
DetaljerKap 2 Vaksinasjon og graviditet
Kap 2 Vaksinasjon og graviditet Babill Stray-Pedersen (Babill.Stray- Pedersen@medisin.uio.no) Vasilis Sitras Peter Jourdan Definisjoner Ved vaksinasjon av gravide bør nødvendighet og risiko vurderes i
DetaljerR E T N I N G S L I N J E R F O R I N K L U S J O N A V K V I N N E R I M E D I S I N S K F O R S K N I N G
R E T N I N G S L I N J E R F O R I N K L U S J O N A V K V I N N E R I M E D I S I N S K F O R S K N I N G Kjønn som va riabel i all medisinsk fo rs k n i n g B a kgru n n Det er i økende grad blitt klart
DetaljerHvordan oppfattes risiko ved bruk av legemidler og andre substanser i svangerskapet?
Hvordan oppfattes risiko ved bruk av legemidler og andre substanser i svangerskapet? Hedvig Nordeng, 1. amanuensis, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Studier fra utlandet viser: Gravide
DetaljerPraktisk kildebruk i apotek
Praktisk kildebruk i apotek Trondheim, 30. januar 2018 Pål-Didrik Hoff Roland Legemiddelrådgiver, cand.pharm RELIS Midt-Norge Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell Faglige krav til
DetaljerInvitasjon til høring på revisjon av Nasjonal faglig retningslinje for diagnostikk, attakk- og sykdomsmodulerende behandling av multippel sklerose
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20453182 Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/1065-30
DetaljerRELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi
Hvilke ressurser kan vi bidra med ute blant klinikere? Hvordan kan vi nås? Hvordan kan vi bidra til bedret legemiddelinformasjon og økt legemiddelsikkerhet? RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi
DetaljerEkstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Saksnummer 19/6246 - postmottak@helsedir.no Arbeidsted / Organisasjon: Navn: Norsk Sykepleierforbund Kari
DetaljerOversikt over relevante studier på metylprednisolonbehandling av attakkpreget multippel sklerose
Oversikt over relevante studier på metylprednisolonbehandling av attakkpreget multippel sklerose PROBLEMSTILLING: Hvordan virker metylprednisolon hos pasienter med attakkpreget multippel sklerose på funksjonsbedring,
DetaljerBruk av sædvask ved assistert befruktning
Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale
DetaljerPost ECTRIMS: Progressiv multippel sklerose Stamcelletransplantasjon
Post ECTRIMS: Progressiv multippel sklerose Stamcelletransplantasjon Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus Klinisk institutt 1,
DetaljerINFLECTRA SCREENING SHEET. ved alle godkjente indikasjoner. Veiledning for hensiktsmessig screening og utvelgelse av pasienter
Hepatosplenisk T-cellelymfom Risiko for utvikling av hepatosplenisk T-cellelymfom kan ikke utelukkes hos pasienter som får behandling med INFLECTRA. Potensiell risiko for utvikling av hepatosplenisk T-cellelymfom
DetaljerTecfidera (dimetylfumarat): Nye tiltak for å minimere risikoen for PML - strengere retningslinjer for overvåking og avbrudd i behandlingen
Biogen Norway AS Postboks 4305 Nydalen N-0402 Oslo Dato: 23 november, 2015 Tecfidera (dimetylfumarat): Nye tiltak for å minimere risikoen for PML - strengere retningslinjer for overvåking og avbrudd i
DetaljerKomplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet
Komplikasjoner svangerskapet Oppfølging av overvektige i svangerskapet Liv Ellingsen, Kvinneklinikken OUS Sammenlignet med kvinner med normal pregravid vekt, har overvektige kvinner i svangerskapet økt
DetaljerTrombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål
Trombose I Svangerskapetoppfølging og behandling Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål Forekomst Diagnostikk Risikofaktorer Behandling Profylakse Evidensgrunnlaget??
DetaljerLIS. Torunn E Tjelle, FHI
Metodevurdering for MSlegemidler, inkludert offlabel bruk av rituximab LIS Torunn E Tjelle, FHI 16.01.2019 Bestilling metodevurdering av MS-legemidler "Fullstendig metodevurdering gjennomføres ved Folkehelseinstituttet
Detaljertaler imot Trygve Holmøy Ahus
Oralt paradigmeskifte i MSbehandlingen - hva taler for, hva taler imot Trygve Holmøy Ahus Har mottatt forskningsstøtte og/eller reisestøtte/arrangementsstøtte forelesningshonorar fra Sanofi Aventis, Merc
DetaljerINFLECTRA SCREENING SHEET
Demyeliniserende sykdommer Hos pasienter med eksisterende eller nylig utviklede demyeliniserende sykdommer, skal nytte og risiko ved anti-tnf-behandling vurderes nøye før oppstart av behandling med INFLECTRA
DetaljerRåd om kildebruk. RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter. Spesifiser spørsmålet! Hvordan finner RELIS svar?
Råd om kildebruk Fagdag 20. sept. 2012 Faggruppen for klinisk farmasi Som man roper i skogen får man svar.. Randi Myhr, RELIS Sør-Øst RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Offentlig finansiert virksomhet
DetaljerRELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter
Råd om kildebruk Fagdag 20. sept. 2012 Faggruppen for klinisk farmasi Randi Myhr, RELIS Sør-Øst RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Offentlig finansiert virksomhet Spørsmål og svar-tjeneste for
DetaljerNO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell,
11.08.2017 NO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell, Janssen Cilag AS ønsker å informere om at Det europeiske legemiddelkontoret
DetaljerTrygg MammaMedisin - ny telefontjeneste for gravide og ammende
Trygg MammaMedisin - ny telefontjeneste for gravide og ammende God tilgang riktig bruk av legemidler Gro C. Havnen RELIS Sør-Øst grohav@ous-hf.no Hvem er vi? Gravide kvinner blir syke og syke kvinner blir
DetaljerViktig å vite for deg som skal starte behandling med
Viktig å vite for deg som skal starte behandling med qgilenya (fingolimod) Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å
DetaljerBivirkninger og bivirkningsrapportering
Bivirkninger og bivirkningsrapportering Jenny Bergman cand.pharm. og bivirkningsentusiast Legemiddelbehandling februar 2019 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell Før godkjenning er
DetaljerDISPOSISJON FORMÅL PARITET HVA VI VET DEL 1 KVINNER OG KREFT RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN. Bakgrunn
RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN Kurs i Infertilitet Bergen, mai 2016 FORMÅL DISPOSISJON Del 1 Har kvinner behandlet med assistert befruktning i Norge høyere risiko for kreft
DetaljerVIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER OM BOSENTAN AUROBINDO. Version:
VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER OM BOSENTAN AUROBINDO Version: 2016-08-17 Innledning Denne veiledningen oppsummerer den viktigste sikkerhetsinformasjonen om bosentan som man må være kjent med.
DetaljerTilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema
DetaljerViktig informasjon om risiko for fosterskade ved bruk under graviditet
Pasientveiledning Valproat (Orfiril, Orfiril long og Orfiril retard) Viktig informasjon om risiko for fosterskade ved bruk under graviditet Pasientveiledning Dette heftet er viktig å lese for fertile jenter
DetaljerViktig å vite for foresatte og omsorgspersoner om behandling med qgilenya (fingolimod)
Viktig å vite for foresatte og omsorgspersoner om behandling med qgilenya (fingolimod) Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan
DetaljerHjelp til selvhjelp - Legemiddelopplysninger. Solstrand, 28.10.13
Hjelp til selvhjelp - Legemiddelopplysninger Solstrand, 28.10.13 Hjelp til selvhjelp? Plan: Gjennomgang i plenum Gode startsider Databaser nettverket har kjøpt tilgang til Litt generelt om enkelte problemstillinger
DetaljerProgesteron for å forebygge preterm fødsel. Liv Ellingsen Perinataldagen 2018
Progesteron for å forebygge preterm fødsel Liv Ellingsen Perinataldagen 2018 Hva er preterm fødsel? Fødsel før 37 fullgåtte uker 15 millioner barn blir født prematurt hvert år. Ledende dødsårsak for barn
DetaljerANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker
Ahus Birth Cohort ABC ANGST FOR Å FØDE: ÅRSAKER OG KONSEKVENSER - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker BAKGRUNN: Inntil
DetaljerNORSK MS-REGISTER OG BIOBANK
NORSK MS-REGISTER OG BIOBANK TIDLIG OPPSTART AV BEHANDLING KVALITETSFORBEDRINGSPROSJEKT TORI SMEDAL 16.10.18 1 MULTIPPEL SKLEROSE Nevrologisk sykdom i sentralnervesystemet Kronisk Rammer unge voksne Dobbelt
DetaljerEkstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema
DetaljerSJEKKLISTE OG BEKREFTELSESSKJEMA FOR LEGE TOCTINO (ALITRETINOIN)
SJEKKLISTE OG BEKREFTELSESSKJEMA FOR LEGE TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program Pasientens navn 1 TOCTINO tilhører en klasse med legemidler som vi vet forårsaker
DetaljerBivirkninger av montelukast, steroider og annen astmabehandling Hva er meldt og hva skal meldes?
Bivirkninger av montelukast, steroider og annen astmabehandling Hva er meldt og hva skal meldes? Jenny Bergman cand.pharm. og bivirkningsentusiast Nettverkets vårseminar juni 2018 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
DetaljerInformasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen mellom Sprycel (dasatinib) og pulmonal arteriell hypertensjon (PAH)
P.O. Box 15200, Gustavslundsvägen 12 SE-167 15 Bromma, Sweden Phone (46) 8 704 71 00, Fax (46) 8 704 89 60 Org. No. 556092-9886 www.bms.se 11 August, 2011 Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen
DetaljerEkstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema
DetaljerVitaminer er organiske forbindelser som er essensielle, og som må tilføres gjennom kosten
Høye doser vitamin D hva gjør vi? Harald Chr. Langaas, Cand. Pharm, MPH RELIS Fagseminar for farmasøyter Trondheim, 30. januar 2018 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell Vitamin D
DetaljerNeuroscience. Kristiansand
Neuroscience Kristiansand 16.01.2018 Neuroscience Frank E. Sørgaard Medisinsk rådgiver «Hvordan kan MS medikamentenes effekt og sikkerhet sammenlignes»? Neuroscience Når det ikke finne head to head studier
DetaljerEkstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema
DetaljerPreeklampsi når skal vi forløse?
Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)
DetaljerKap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel
Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Margit Rosenberg (Margit.Rosenberg@vestreviken.no) Ellen Borstad Sissel Oversand Anbefalinger Alle bør ha dokumentert at vannlating er kommet i orden innen
DetaljerUse of contraception after childbirth. Birgitte Falck, med. stud. UiT The arctic university of Norway Tromsø
Use of contraception after childbirth (FC)* Birgitte Falck, med. stud. UiT The arctic university of Norway Tromsø Hvorfor prevensjonsbruk etter fødsel er viktig Forebygge uplanlagte svangerskap Ønske om
DetaljerGraviditet og nevrologiske sykdommer
Graviditet og nevrologiske sykdommer Myasthenia gravis og Charcot- Marie-Tooth Jana Midelfart Hoff, overlege, HUS Nevromuskulære sykdommer Myasthenia gravis Hereditære nevropatier Charcot-Marie-Tooth Myasthenia
DetaljerInformasjon til helsepersonell graviditetsforebyggende program
Informasjon til helsepersonell graviditetsforebyggende program Introduksjon Denne brosjyren inneholder informasjon om graviditetsforebyggende program (the Pregnancy Prevention Programme, PPP), forskrivning
DetaljerStamceller i fremtidens behandling av multippel sklerose?
Stamceller i fremtidens behandling av multippel sklerose? Kjell-Morten Myhr Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose Nevrologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus & Institutt for klinisk
DetaljerVedlegg I. Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen(e)
Vedlegg I Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen(e) Vitenskapelige konklusjoner Basert på evalueringsrapporten fra PRAC vedrørende den/de periodiske
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerMasteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity
Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Kristin Garpestad Kommedal Veiledere: Pétur Benedikt Júlíusson og Mette Helvik Morken Bakgrunn Overvekt og fedme er et
Detaljer01.11.2011. Risikovurdering. Effekter på fosteret. Nonsens-tekster Svangerskapet. Smertestillende legemidler. I svangerskapet og ved amming
Smertestillende legemidler I svangerskapet og ved amming Hva kan brukes?? Roar Dyrkorn spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi Nonsens-tekster Svangerskapet Passerer
DetaljerPsykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen
Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health
DetaljerFEM MYTER OM BEKKENLEDDSMERTER: Resultater fra Den norske mor og barn-undersøkelsen
FEM MYTER OM BEKKENLEDDSMERTER: Resultater fra Den norske mor og barn-undersøkelsen Elisabeth K. Bjelland Manuellterapeut og postdoktor ved Kvinneklinikken Tverrfaglig seminar i Svolvær, 10. mars 2018
DetaljerLegemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade
Kvinners legemiddelbruk med fokus på svangerskap kunnskapshull Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk institutt Universitetet i Oslo Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for
Detaljer- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal
Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerImmunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015
Immunitet mot rubella Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Utgangspunktet: Forespørsel fra en mikrobiologisk avdeling: Hvordan skal vi tolke prøvesvar der vi finner antistoff mot rubella,
DetaljerRegisterbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI
Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme
DetaljerLIS-MS AVTALER Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF. Februar 2016
Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Februar 2016 LIS-MS AVTALER 2016 LIS-avtaler i perioden 1.3.2016-28.2.2017 og anbefaling ved valg av immunmodulerende (sykdomsmodifiserende)
DetaljerHepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege
Hepatitt B og graviditet Hans Blystad Overlege Smittevernkonferanse Møre og Romsdal mars 2019 Kronisk bæreskap hepatitt B Ca. 3-5% av de som blir smittet med hepatitt B i voksen alder vil bli kroniske
Detaljer