Erfaring med MS LIS-anbefalinger ved Oslo universitetssykehus

Transkript

1 Erfaring med MS LIS-anbefalinger ved Oslo universitetssykehus Hanne Flinstad Harbo Professor, overlege (MD, PhD, MHA) Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitet i Oslo En studie ved «Master of Health Administration»- programmet ved Institutt for medisin og samfunn, Universitet i Oslo

2 Legemiddel innkjøp samarbeidet (LIS) De regionale helseforetakene inngikk i 2007 en avtale vedrørende legemiddel-innkjøp-samarbeid LIS-MS spesialistgruppe gir anbefalinger for preparatvalg ved oppstart eller endring av behandling ut fra kostnadsberegninger basert på godkjente indikasjoner og retningslinjer Laveste gjennomsnittlige behandlingskostnad gir grunnlag for preparatvalg Avvik fra anbefalingene skal begrunnes og dokumenteres i pasientens journal

3 Innsparing av legemiddel-kostnader ved MS-medikamenter som følge av LIS-arbeidet - mulig alternativ anvendelse Prisutvikling MSlegemiddelkostnad Årskostnad 2008 Årskostnad 2014 Endring Interferon beta-1b (Extavia ) % Interferon beta-1b (Betaferon ) % Glatirameracetat (Copaxone ) % Interferon beta-1a (Avonex ) % Interferon beta-1a (Rebi Smart) % Natalizumab (Tysabri ) Fingolimod (Gilenya ) % % Kilde: LIS ved leder Torfinn Aanes, foredrag ved MHA, UiO

4 Undersøke implementering av sprøytebehandling med Interferon β-1b (Extavia og Betaferon ) som første valg slik LIS-anbefalingen var til og med 2014 Teste vår hypotese om at mange som starter med slik behandling bytter til annet medikament grunnet Bivirkninger? Terapi-svikt? Andre årsaker? Mål for denne studien

5 Metode Registrering av relevante journal-opplysninger om 176 MS-pasienter Behandlingsregister ved nevrologisk poliklinikk OUS Retrospektiv gjennomgang av journaler Pasientene startet eller skiftet behandling med immunmodulerende midler på Oslo universitetssykehus januar september 2014 NB ikke en total-oversikt over pasienter i behandling Analyse av klinisk parametre, data om medikamentbruk, bivirkninger, oppfølging

6 Kjennetegn ved studiegruppen

7 Fordeling av første immunodulerende MS-medikament som ble tatt i bruk av MS-pasientene januar 2011-september 2014 Førstelinje MS-medikamenter som ble startet som første valg fra januar 2011 til september 2014 Avonex (Interferon β-1a) Betaferon (Interferon β-1b) Extavia (Interferon β-1b) Copaxone (Glatirameracetat) Rebif (Interferon β-1a) n=174 (%) 15 (8,6) 35 (20,1) 61 (35,1) 58 (33,3) 5 (2,9)

8 Fordeling av andre MS-medikamenter som ble startet januar 2011-september 2014 ved OUS Andre MS-medikamenter som ble startet i perioden januar 2011 til september 2014 n= 229 (%) Aubagio (Teriflunomid, tilgjengelig fra 2013) 74 (32,3) Gilenya (Fingolimod, tilgjengelig fra 2011) Lemtrada (Alemtuzumab, tilgjengelig fra 2013) Mitoxantron (Novantrone, kun brukt i 2011 og 2012) Tecfidera (Dimethyl fumarat, tilgjengelig fra 2014) Tysabri (Natalizumab, tilgjengelig fra 2006) 101 (44,1) 7 (3,1) 7 (3,1) 11 (4,8) 28 (12,2)

9 Andel som seponerer første medikament

10 Behandlingstid første medikament Første medikament Behandlingstid (mnd, gj. snitt) SD* 95 % konfidensin tervall Betaferon 18, Copaxone 23, Extavia 21,

11 Seponeringsårsaker første medikament

12 Andre medikament

13 Tredje og fjerde medikament

14 Oppsummering MS pasienter

15 Implementering som anbefalt av LIS Mer enn halvparten (55,2 %) av pasientene startet behandling med Extavia eller Betaferon (interferon β-1b), slik LIS-MS spesialistgruppen har anbefalt i studieperioden 37 % av pasientene fortsatte med det første medikamentet over lengre tid Økende bruk av perorale midler da disse ble tilgjengelig Medikament-valget var begrunnet i journalen, slik retningslinjen sier

16 Hyppige bivirkninger og bytte av medikament innen 1-2 år I løpet av studieperioden sluttet 59 % av de som startet med Extavia og 80 % av de som starter med Betaferon med disse medikamentene. I overkant av 50 % sluttet med det alternative førstelinje medikamentet Copaxone. Det var ingen signifikant forskjell i behandlingslengden mellom Extavia, Betaferon og Copaxone, som gjennomsnittlig var mellom 18 og 24 måneder. Pasientene hadde hyppig kjente men ufarlige bivirkninger av alle tre behandlingene

17 Hvorfor bytter man medikament? Tilsammen byttet 64 % av pasientene medikament i løpet av studieperioden minst en gang: Ønske om å bruke et annet medikament ble angitt som seponeringsårsak hos 23%, uavhengig av bivirkninger Attakker eller endringer på MRI-bilder førte til seponering hos 23% av pasientene. 16 % anga reaksjoner på innstikks-stedet som seponerings-årsak, og hos 13 % ble behandlingen avbrutt på grunn av influensasymptomer Det var også mange pasienter som startet med andre typer medikamenter i løpet av studieperioden (n=229), og de fleste av disse (81,2 %) startet med tablett-behandlinger.

18 Konklusjoner om behandlingen Studien bekrefter at MS-klinikken ved OUS har implementert MS-LIS-anbefalingene, i og med at den største andelen av pasientene startet med Extavia - eller Betaferon -injeksjoner Medikamentvalgene var begrunnet i journalene, slik instruksen tilsier. Pasientene hadde hyppig kjente bivirkninger av disse tre medikamentene. Flertallet sluttet eller skiftet til andre medikamenter i løpet av observasjonsperioden, delvis på grunn av bivirkninger, terapi-svikt eller ønske om å bruke et annet preparat

19 Konklusjoner om retningslinjer Man bør vurdere å inkludere kostnader for pasienter og helsevesen ved medikamentbytter i kostnadsanalysene ved LISanbefalinger Man bør poengtere at behandlingsnivå bør tilpasses aktivitet av sykdommen En økende andel pasienter startet med perorale medikamenter, parallelt med at disse kom på det norske markedet. Dette gir støtte til den endrede praksis som ble innført ved LISanbefalingen for 2015, der peroral behandling med Aubagio likestilles med injeksjonsbehandling med Extavia, til tross for at tablett-behandlingen er nesten dobbelt så dyr. Resultater av den fullstendige metodevurderingen vedrørende bruk av legemidler ved MS i Norge vil være avgjørende for fremtidige LIS-anbefalinger for MS-behandling