MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0002/03 03/00180 REGLEMENT FOR BRUK AV DATAMASKINENE VED KARLSØY FOLKEBIBLIOTEK

Transkript

1 Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KULTUR- OG OPPVEKSTUTVALGET Møtested: Møterom Teknisk etat, Hansnes Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rektorene innkalles til kl Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0001/03 03/00249 REFERATSAKER SAKSLISTE 0002/03 03/00180 REGLEMENT FOR BRUK AV DATAMASKINENE VED KARLSØY FOLKEBIBLIOTEK 0003/03 02/01984 LØYPEKJØRING 0004/03 02/02200 SØKNAD OM STØTTE TIL IRLAND - TUR 0005/03 02/01246 ERSTATNING AV KLÆR 0006/03 03/00061 Unntatt offentlighet 5A SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV KULTURSKOLEKONTIGENT 0007/03 02/02199 SKOLENES ÅRSMELDING 2001/ /03 03/00167 RAMMETIMETALL 2003/2004

2 0009/03 03/00245 SPESIALUNDERVISNINGSRESSURSER - NYTT SYSTEM FOR FORDELING MELLOM SKOLENE Hansnes, Linda Myrseth leder

3 Sak 0001/03 REFERATSAKER Saksbehandler: Renate H. Nyman Arkiv: Arkivsaksnr.: 03/00249 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0001/03 Kultur- og oppvekstutvalget Rådmannens innstilling: Referatsakene tas til orientering. Saksutredning: Bakgrunn: Vurdering: Vedlegg: 1. Søknad fra Torunn og Bent Gabrielsen om tilskudd til restaurering av brygge. 2. Svarbrev til Torunn og Bent Gabrielsen, datert fra kulturkonsulent. 3. Høringsnotat moderniseringsprosjekt i organisering av grunnopplæring til Fylkesmannen v/utdanningsavdelingen. 4. Melding om vedtak i formannskapets møte , sak 0018/ Brev fra samarbeidsutvalget ved Vannvåg barnehage vedr. situasjonen ved barnehagen. 6. Brev fra verneombud ved Hansnes skole ang. vaktmesterordninga ved Hansnes skole. 7. Utskrift fra samarbeidsutvalget ved Vannareid skole, -uttalelse til budsjett. Møte holdt Utskrift fra samarbeidsutvalget ved Vannareid barnehage, -uttalelse til budsjett. Møte holdt / DS 0077/02 KUOP/OPL/OO TEKNISK ETAT UTTALELSE TIL SØKNAD OM FRADELING BOLIG, GBNR. 6/50, GRUNNFJORD / DS 0078/02 KUOP/OPL/OO TEKNISK ETAT UTTALELSE TIL SØKNAD OM FRADELING AV 3 BOLIGTOMTER FRA EIENDOMMEN GBNR. 5/1, KAMMEN PÅ VANNØYA / DS 0079/02 KUOP/OPL/OO TEKNISK ETAT UTTALELSE TIL SØKNAD OM FRADELING - MAKEBYTTE GBNR. 5/5 KAMMEN PÅ VANNØYA. Side 3 av 3

4 Sak 0001/ / DS 0001/03 KUOP/OPL/OO TEKNISK ETAT UTTALELSE TIL DISPENSASJON FRA PBL`S KOMMUNEPLAN FOR OPPFØRING AV HYTTE PÅ EIENDOMMEN GBNR. 37/2, NORDEIDET / DS 0002/03 KUOP/OPL/OO TEKNISK ETAT UTTALELSE TIL SØKNAD OM FRADELING AV TOMT TIL FLERBRUKSHUS PÅ VANNØYA, FRA GBNR. 48/3, SKÅNINGSBUKT / DS 0003/03 KUOP/OPL/OO TEKNISK ETAT UTTALELSE TIL SØKNAD OM FRADELING AV PARSELL RUNDT EKSIST. GRENDEHUS FRA GBNR. 36/30, NORDEIDET / DS 0004/03 KUOP/OPL/OO TEKNISK ETAT UTTALELSE TIL UTBEDRING AV VEI GBNR. 47/3, VANNØY Side 4 av 4

5 Sak 0002/03 REGLEMENT FOR BRUK AV DATAMASKINENE VED KARLSØY FOLKEBIBLIOTEK Saksbehandler: Else Sørensen Arkiv: 066 Arkivsaksnr.: 03/00180 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0002/03 Kultur- og oppvekstutvalget Rådmannens innstilling: Reglement for bruk av datamaskiner innføres for Karlsøy folkebibliotek. Saksutredning: Det er mange som ønsker å bruke datamaskinene på biblioteket, og det har vist seg nødvendig å regulere bruken av disse. Vedlagte Reglement for bruk av datamaskinene ved Karlsøy folkebibliotek er utarbeidet av biblioteksjefen. Bakgrunn: Vurdering: Vedlegg: Reglement for bruk av datamaskinene ved Karlsøy folkebibliotek Side 5 av 5

6 Sak 0002/03 Reglement for bruk av datamaskinene ved Karlsøy folkebibliotek! " " # $ % & # % Side 6 av 6

7 Sak 0003/03 LØYPEKJØRING Saksbehandler: Oddbjørn Ovesen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 02/01984 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0003/03 Kultur- og oppvekstutvalget Rådmannens innstilling: Ringvassøy IL, skigruppa tildeles kr ,-. Grønnliskaret Sportell tildeles kr 3 000,-. Belastes post , friluftsliv, driftstilskudd til private organisasjoner. Saksutredning: Ringvassøy IL, skigruppa søker om dekning av utgifter i forbindelse med løypekjøring. Innstilling til vedtak er i samsvar med tildeling tidligere år. Kultur- og oppvekstutvalget har som vilkår for tildeling krevd at rapport og kopi av kjørebok skal vedlegges søknaden. RIL har levert begge delene. Grønnliskaret Sportell søker om tilskudd kr 5 000,- til oppkjøring/merking av skiløype og brøyting av parkeringsplass sist vinter. KO har de siste årene tildelt midler til lag/organisasjoner og andre som har kjørt opp løyper for allmennheten. Dette er tiltak som har stor betydning både for trivsel og folkehelsen. Forslaget til vedtak er i tråd med tidligere tildelinger. Vedlegg: Rapport om løypekjøring fra RIL, skigruppa Kopi av kjørebok Søknad fra Grønnliskaret Sportell Side 7 av 7

8 Sak 0004/03 SØKNAD OM STØTTE TIL IRLAND - TUR Saksbehandler: Oddbjørn Ovesen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 02/02200 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0004/03 Kultur- og oppvekstutvalget Rådmannens innstilling: Karlsøy kommune støtter prosjektet med kr 5 000,-. Belastes post , kulturmidler. Beløpet utbetales når kopi av bestilte flybilletter sendes kultur- og oppvekstetaten. Saksutredning: Adam Glinn Nordin planlegger å gjøre en musikalsk reise til en festival i Irland. Manageren hans skal lage en dokumentarfilm om turen. Det søkes om kr ,- til dekning av flyturen og filmmateriell. Bakgrunn: Vurdering: Adam er en flink, ung musiker og komponist fra kommunen som virkelig brenner for musikken. Det blir spennende å følge hans videre utvikling. Vedlegg: Søknad fra Adam Glinn Nordin Side 8 av 8

9 Sak 0005/03 ERSTATNING AV KLÆR Saksbehandler: Else Sørensen Arkiv: 27 Arkivsaksnr.: 02/01246 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0005/03 Kultur- og oppvekstutvalget Rådmannens innstilling: 1 Klær som bli ødelagt som følge av hendige uhell erstattes ikke. 2 Dersom kommunen har vist uaktsomhet gis erstatning i forhold til skadens omfang. 3 Kultur- og oppvekstetaten avgjør om kommunen er erstatningspliktig. 4 Avgjørelsen kan ankes til KO. Saksutredning: Karlsøy kommune har ikke forsikring som dekker opp for klær som barn får ødelagt/skadd i skole- og barnehage sammenheng. For å ha et referansegrunnlag på hva som er vanlig er 3 andre kommuner forespurt. De hadde heller ikke en slik forsikring. Bakgrunn: Søknad fra en foreldre om å få erstattet en kjeledress som var skadet i en barnehage. Vurdering: Siden kommunen ikke har slik forsikring vil det ikke være automatikk i at klær blir erstattet. Det er ikke uvanlig at barn får rifter og flenger i klær under lek og andre aktiviteter uansett hvor de oppholder seg. Dette må betraktes som hendige uhell som ikke kommunen skal ha erstatningsansvar for. En annen sak er om kommunen har vist uaktsomhet med for eksempel å ha arbeids-/anleggsområder som ikke er gjerdet inn, ikke fulgt opp HMS regler /rutiner med å etterse at ikke maling og andre skadelige væsker står tilgjengelig samt å påse at skarpe gjenstander/ting ikke er i lekeområdet. Klær som blir ødelagt der kommunen kan lastes for uaktsomhet bør erstattes i forhold til den skaden som er påført. Vedlegg: Side 9 av 9

10 Sak 0006/03 Side 10 av 10

11 Sak 0007/03 SKOLENES ÅRSMELDING 2001/2002 Saksbehandler: Else Sørensen Arkiv: 151 &14 Arkivsaksnr.: 02/02199 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0007/03 Kultur- og oppvekstutvalget Rådmannens innstilling: Skolenes årsmeldinger tas til orientering. Saksutredning: Årsmeldingene er en oppsummering av hvordan skolen har fungert i meldingsåret. Den setter ord på det som har vært vesentlig for skolen i meldingsåret og kommuniserer det ut til de involverte parter. I det byråkratiske systemet er årsmeldingene et skriv som blir tatt til orientering. De reelle behov skolene har for å få ordnet opp i ting må følge formell byråkratisk saksgang Skolene står fritt i å utforme sin årsmelding. Det eneste som ligger av føringer er at Kulturog oppvekstsjefen ber om at om at enkelte områder, som kommunen eller skolene har satset spesielt på, blir fokusert. For dette meldingsåret har en bedt om at skolene skulle gi tilbakemelding på: Om datasatsningen i lærerkollegiet har gitt økt databruk i undervisningssammenheng. Hvordan trivselsundersøkelsene (Hansnes) og atferdsprosjektene (Vannvåg og Vannareid) fungerer. Hvilke spesielle opplegg som er gjennomført. Når det gjelder data er det over 2 skoleår avsatt tid til at lærerne skulle arbeide med desentralisert datakurs levert av AV-sentret i Volda. Kommunen har også betalt studieavgiften og stilt opp med lokal veileder. Trivselsundersøkelsene og atferdsprosjektene har sitt utspring i at skolene har vært aktører i det nasjonale prosjektet SAMTAK som bl.a. fokuserer på atferd og samhandling. En oversikt over spesielle tiltak i skolenes virksomhet forteller også noe om hvilke veivalg den enkelte skole tar. Som en ser av årsmeldingene har disse punktene fått ulik oppfølging. Den ulike vektleggingen tilskrives både praktisk arbeid rundt årsmeldingen og innholdsmessige forskjeller mellom skolene. Vannareid- og Vannvåg skole hadde for eksempel laget sine årsmeldinger før henvendelsen fra Kultur- og oppvekstetaten gikk ut, mens Karlsøy - og Stakkvik skole ikke har samme fokus på atferd som de andre skolene. Rektorene vil imidlertid være tilstede når årsmeldingene behandles og vil gi utfyllende opplysninger til Kultur- og oppvektsutvalget. Side 11 av 11

12 Sak 0007/03 Utover dette vil en etaten ikke kommentere de enkelte årsmeldinger. En ønsker i stedet å si noe om hvordan en tolker Karlsøyskolene med de input årsmeldingene gir og den kjennskap en har fått gjennom skoleåret. Bakgrunn: Vurdering: Skole-hjemsamarbeidet fungerer med at foreldrene er engasjert både mot skolene og Kulturog oppvekstetaten. Skolene inviterer foreldrene på tilstelninger og har de med som reelle samarbeidsparter i mange sammenhenger. Skolene er et stabilt møtested i lokalområdet. De fører videre tradisjonene med arrangement rundt høytid og andre merkedager og har bl.a. i samarbeid med kulturskolen bidratt til at en er kommet nærmere L97 sin intensjon om skolen som bygdas kulturelle knutepunkt. Vurdering av hvordan skolen fungerer fysisk og sosialt blir vektlagt både overfor elevene og de voksne i skolesamfunnet. Dette fører til en kontinuerlig prosess der feil og mangler forsøkes korrigert med at en setter inn målrettede tiltak/aktiviteter. Det faglige har vært koordinert inn i trivelige sosiale sammenhenger der samhandling elev/elev og elev/voksne er vesentlig. Dette øker ikke bare respekten for hverandre, men bygger også opp relasjoner og arbeidsmåter som gir uttelling i arbeidslyst og bedre faglig kvalitet. Noe av skoleutviklings-samarbeidet koordineres fra Kultur-og opplæringsetaten og formes ut i nettverksmøter der de enkelte skolene er representert. Også dette året har læringsmiljø og lese-/skriveopplæring vært fokusert. I tillegg har hver enkelt skole alene eller i samarbeid med naboskolen utviklingsarbeider som er tilpasset deres behov. Skolene/lærerne må berømmes for at de legger inn den ekstra innsatsen som skal til for å være en skole i utvikling. Om en nevner ulemper med merarbeid og kaossituasjoner, så har en også fordeler med nytenkning, engasjement og inspirasjon. Utviklingsarbeidet på data i skolen er eksempel på hvordan et målbevisst arbeid har vunnet fram. IKT er blitt et hjelpemiddel skolene ikke kan være foruten. Vedlegg: Årsmeldingene fra skolene. Side 12 av 12

13 Sak 0008/03 RAMMETIMETALL 2003/2004 Saksbehandler: Harald Myreng Arkiv: B14 Arkivsaksnr.: 03/00167 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0008/03 Kultur- og oppvekstutvalget Rådmannens innstilling: 1. Grunnskolens rammetimetall for skoleåret 2003/2004 fastsettes slik: a) Rammetimetallet (antall årstimer) til den enkelte skole tildeles slik som beregnet i saksframlegget. b) Til spesialundervisning, gruppedeling, klassedeling, særskilt tilpasset opplæring og uforutsatte tiltak tildeles 6650,0 t/år ( 175 t/ux38u) c) Rammetimetallet skal brukes til ordinær undervisning, noe spesialundervisning, særskilt tilrettelagt undervisning, styrkningstiltak, klasse- /gruppedeling, kontaktlærer, rådgiverfunksjonen, klassestyrerfunksjonen og til avspassering for lærere som har vært på leirskole/ekskursjon. 2. Veiledning/opplæring IKT, 10 % av hel lærerstilling 3. Ressurser til førskolebarn med spesielle problem tildeles 988,0 t/år. 4. U-delte skoler tildeles en ekstraressurs på 38 t/år. 5. Det avsettes en ekstraressurs på 4 t/u ( 37,5 deler ) i 38 uker til OT-tjenesten. 6. Samareidsutvalget kan endre fordelingen av rammetimetallet mellom små- /mellomtrinnet og ungdomstrinnet. 7. 1/5 av spesialundervisningsressursen (10% av kommunalt timetall) på små- og mellomtrinnet og 1 t/u på ungdomstrinnet skal diponeres på en slik måte at de kan omdisponeres/frigjøres i løpet av skoleåret for å løse problemer som måtte oppstå. 8. Det delegeres til kultur- og oppvekstsjefen å justere rammetimetallet ved den enkelte skole hvis elevtallet endrer seg fram til skolestart. 9. Det delegeres til kultur- og oppvekstsjefen å godkjenne skolens disponering av ressursramme. Jfr. Rundskriv F- 45/01 pkt. 2.2 Saksutredning: Kommunestyret vedtok i K-sak 94/93 at beregningsreglene i rundskriv F-3/85 skal legges til grunn for beregning av rammetimetallet til den enkelte skole. I 1994 fikk skoleverket en ny arbeidstidsavtale som innebar at rammetimetallet i ungdomsskolen skulle reduseres med 2,5 t/u pr. klasse. Kommunestyret vedtok i K-sak 81/01 at rammetimetallet skulle reduseres med 0,5 t/u pr. klasse med virkning f.o.m. skoleåret 2002/2003. Opplæringslovens 8-3 er lagt til grunn for beregning av klassetallet for den enkelte skole. Av opplæringslovens 8-4 fremgår det at det skal være 2 pedagoger når det er mer enn 18 elever i 1. klasse. Side 13 av 13

14 Sak 0008/03 Det som er nevnt ovenfor danner grunnlaget for beregning av rammetimetallet til den enkelte skole. A. FOR BARNETRINNET FINNER EN RAMMETIMETALLET VED Å SUMMERE FØLGENDE KOMPONENTER: 1. Kommunens vedtatte timetall(summen av undervisningstimetallet pr.uke til hver klasse) 2. Spesialundervisningsressurs ( = 10% av vedtatt timetall) 3. Elevressurs( beregnes ut fra disse faktorer: elevtall, skoletype, og antall årskull ved skolen egen tabell i F-3/85). B. RAMMETIMETALLET FOR UNGDOMSSKOLEN 1. For skoler mellom 45 og 90 elever: Uketimetall: 100 timer pluss 1 time pr.elev 2. For skoler med færre enn 45 elever finner en rammetimetallet i egen tabell i F-3/85. Rammetimetallet skal brukes til vanlig undervisning, gruppedeling, særskilt individuell undervisning, spesialundervisning, klassestyrertjeneste, rådgivertjeneste og avspassering for lærere som har vært på leirskole etc. For Stakkvik skole må en foreta en tillemping til kriteriene i F-3/85 når det gjelder beregning av elevressursen. Grunnen til dette er at tabellen for elevressursen ikke sier noe om skoler som har åtte årskull. Til spesialundervisning/særskilt tilpasset opplæring/assistenthjelp er det avsatt en kronebeløp i budsjettet tilsvarende 175 lærertimer pr. uke. I denne sammenhengen settes 2 assistenttimer = 1 lærertime. Ved fjorårets tildeling var planen at mer av spesialundervisningsressursen skulle tildeles til særskilt tilpassset opplæring, men p.g.a. at PPT tilrådde et langt større timetall en vi hadde til disposisjon ble det lite timer å fordele til skolene. Ved å tildele mer av spesialundervisningsressursen til særskilt tilpasset opplæring vil skolen kunne gi et mer fleksibelt undervisningstilbud til alle elevene. For at dette skal lykkes må minst mulig av denne ressursen tilknyttes enkeltvedtak. KO er kjent med at det var søknader på flere spesialundervisningstimer enn det som ligger i budsjettet. De søkte derfor Kommunestyret om en ekstraressurs tilsvarende 100 lærertimer pr. uke. Formannskapet fant ikke i.f.m. budsjettbehandlingen for 2003 ressurser til å øke spesialundervisningspotten. Karlsøy kommune har siden Reform 94 ble innført bevilget 114 lærertimer pr. år til oppfølgingstjenesten(ot). Oppfølgingstjenesten er det fylkeskommunen som har ansvaret for. Side 14 av 14

15 Sak 0008/03 Tanken bak den kommunale bevilgningen er å følge opp elever fra Karlsøy kommune som har problemer/slutter i den videregående skole. KO må vurdere om denne ressursen heller skal brukes til styrking av rammetimetallet i grunnskolen. ELEV- OG KLASSETALL VED DE ENKELTE SKOLENE: A. HANSNES SKOLE a) Barnetrinnet : 89 elever - 5klasser b) Ungdomstrinnet: 67 elever - 3 klasser Elevene fordeler seg på de enkelte årskull slik: 1. årsk. 2. årsk. 3.årsk 4. årsk 5. årsk. 6.årsk 7.årsk 8.årsk 9.årsk 10.årsk I ledd står det følgende: Når skoleåret tek til, kan ein klasse i grunnskolen ikkje ha meir enn - 12 elevar når det er fire årskull eller meir i klassen - 18 elevar når det er tre årskull i klassen - 24 elevar når det er to årskull i klassen - 28 elevar når det er eitt årskull i klassen i 1.-7.klasse - 30 elavar når det er eit årskull i klassen i klassetrinn. Dette medfører at 3. og 4.årskull blir slått sammen til en klasse med 23 elever. Hvis elevtallet øker med 2,vil klassen bli delt. 6. og 7.årstrinn blir også slått sammen til en klasse med 22 elever. Elevtallet må øke med 3 for at klassen må deles. B. VANNAREID SKOLE a) Barnetrinnet: 32 elever - klasser b) Ungdomstrinnet: 21 elever 2 klasser Elevene fordeler seg på de enkelte årskull slik: 1.årsk. 2.årsk. 3.årsk. 4. årsk. 5.årsk. 6.årsk. 7.årsk. 8.årsk. 9.årsk. 10.årsk Dette medfører at 1. og 2.årskull utgjør en klasse med 11 elever, 3. og 4. årskull utgjør en klasse med 10 elever og og 7.årskull vil utgjøre en klasse med 11 elever. For ungdomsskolen er det mest naturlig at 9. og 10.årskull slås sammen til en klasse. C. VANNVÅG SKOLE a) Barnetrinnet : 50 elever 3 klasser b) Ungdomstrinnet: 16 elever 1 klasse Side 15 av 15

16 Sak 0008/03 Elevene fordeler seg på de enkelte klassetrinn slik: 1.årsk. 2.årsk. 3.årsk. 4.årsk. 5.årsk. 6.årsk. 7.årsk. 8.årsk. 9.årsk. 10.årsk Dette medører at 1.og 2.årskull vil utgjøre en klasse med 16 elever, 3. og 4. årskull vil utgjøre en klasse med 16 elever og 5., 6. og 7.årskull vil utgjøre en klasse med 18 elever. Små- og mellomtrinnet vil bli 4-delt hvis elevtallet øker med EN på 5.-7.årskull. D.STAKKVIK SKOLE - 3 klasser a) Barnetrinnet 24 elever c) Ungdomstrinnet : 6 elever Elevene fordeler seg på de ulike årskull slik: 1.årsk. 2.årsk. 3.årsk. 4.årsk. 5.års. 6.årsk. 7.årsk. 8.årsk E. KARLSØY SKOLE U-delt skole med 7 elever. Elevene fordeler seg på de enkelte årstrinn slik: 1.årsk. 2.årsk. 3.årsk. 4.årsk. 5.års. 6.årsk. 7.årsk BEREGNING AV RAMMETIMETALLET FOR DEN ENKELTE SKOLE: HANSNES SKOLE Små- og mellomtrinnet: Kommunalt vedtatt timetall 116,0 t/u Spesialundervisningsressurs 12,0 t/u Elevressurs 19,5 t/u Sum: 147,5 t/u Fradrag 5 klasser ( 0,5x5) 2,5 Netto: 145,0 t/u Antall årstimer: 145,0 x37u = 5.365,0 t/u Ungdomstrinnet: Timer iflg F-3/85 167,0 t/u Red. iflg.lesepliktavt 7,5 t/u Red. for 3 klasser 1,5 t/u 9,0 Sum 158,0 t/u Antall årstimer: 158 t/u x 37 u = 5.846,0 t/år Side 16 av 16

17 Sak 0008/03 VANNAREID SKOLE Små-og mellomtrinnet: Kommunalt vedtatt timetall 69,0 t/u Spesialundervisningsressurs 7,0 Elevressurs 11,0 Sum 87,0 t/u Red. for kom.vedtak,( 0,5x3) 1,5 t/u Netto 85,5 t/u Antall årstimer: 85,5 t/u x 37u = 3.163,5 t/år Ungdomstrinnet: Timer iflg. tabell 81,0 t/u Red. for lesepliktav. (2,5 x 2) 5,0 t/u Red. kom vedtak (0,5 x2) 1,0 6,0 Netto 75,0 t/u Antall årstimer: 75,0 t/u x 37 u 2.775,0 t/år VANNVÅG SKOLE Små- og mellomtrinnet: Kommunalt vedtatt timetall 69,0 t/u Spesialundervisningsressurs 7,0 Elevressurs 16,5 Sum 92,5 t/u Red. for kom. vedtak ( 0,5 x 3) 1,5 Netto 91,0 t/u Antall årstimer: 91 t/u x 37 u 3.367,0 t/år Ungdomstrinnet: Timer iflg. tabell 66,0 t/u Red. for lesepliktavt 2,5 t/u Red. for kom. vedtak 0,5 t/u 3,0 t/u Netto 63,0 t/u Antall årstimer: 63,0 t/u x 27 u 2.331,0 t/år. STAKKVIK SKOLE. Kommunalt vedtatt timetall 78,0 t/u Spesialundervisningsressurs 8,0 Elevressurs 11,5 t/u Sum 97,5 t/u Red. for kom. vedtak (0,5 x3) 1,5 Netto 96 t/u Antall årstimer :96,0 t/u x 37u = 3.552,0 t/år Side 17 av 17

18 Sak 0008/03 KARLSØY SKOLE Kommunalt vedtatt timetall 27,0 t/u Spesialundervisningsressurs 3,0 Elevressurs 5,0 Sum 35,0 t/u Red. for kom.vedtak 0,5 Netto 34,5 t/u Antall årstimer: 34,5t/u x37u 1.276,5 t/år Side 18 av 18

19 Sak 0009/03 SPESIALUNDERVISNINGSRESSURSER - NYTT SYSTEM FOR FORDELING MELLOM SKOLENE Saksbehandler: Harald Myreng Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 03/00245 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0009/03 Kultur- og oppvekstutvalget Rådmannens innstilling: Saksutredning: KO delegerte (sak 12/02) til kultur- og oppvekstsjefen å fatte vedtak på søknader om spesialundervisning og tilpasset opplæring. For dette skoleåret kom den inn søknader på langt flere timer enn det som var bevilget til formålet. KO søkte derfor kommunestyret om å få styrket spesialundervisningsressursen med ytterligere 100 t/u. Kultur- og oppvekstsjefen vurdering er at en ikke fikk en rettferdig fordeling av denne ressursen mellom skolene. En av grunnene til dette var at PPT gav tilråding på flere timer enn det som var bevilget. For å komme videre i arbeidet med å finne fram til en mer rettferdig fordeling av nevnte ressurs har vi behandlet dette temaet på to rektormøter. Leder av PPT Øystein Lund har vært en viktig bidragsyter i dette arbeidet. Målet er at denne ressursen kan brukes på en mer fleksibel måte og at den derved kan komme flere elever til gode. Lund presiserte at elever ikke har krav på timer, men på utbytte. Han hjalp oss også å rydde i begrepene spesialundervisning og tilpasset opplæring. Iflg. Lund er Tilpasset opplæring: - styrking av ordinær opplæring( strukturering, organisering, progresjon, sosial samhandling, arbeidsmenge, arbeidsmåte, valg av læremidler) - spesialundervisning( enkeltvedtak, IOP med vesentlig avvik fra fagplanene i L97) Det er mange modeller som kan brukes for å fordele ressursen mellom skolene. F.eks fordele den prosentvis i forhold til klassetall eller elevtall. Hvis det er en eller flere tunge elever på en skole, vil denne modellen være urimelig. På rektormøtet ble vi enige om følgende prinsipper for bruk av ressurspotten på 175 t/u. 1. Timetallet for de mest ressurskrevende elevene beregnes først. Restpotten brukes på styrkingstiltak og fordels på skolene. 2. Ut fra de sakkyndiges utredninger og andre vurderinger som legges fram skal det tas stilling til antall lærertimer som kan gjøres om til assistenttimer. Assistentene følges opp med veiledning. Side 19 av 19

20 Sak 0009/03 3. De tunge elevene kommer inn under begrepet spesialundervisning. Her skal formell saksgang følges. Kultur- og oppvekstsjefen gjør vedtak. 4. Timer som går til styrking av ordinær opplæring fordeles av rektor. Rektorene har fått i oppdrag å informere lærere og foreldre om de nevnte prinsipper. Målet med opplegginger har vært at minst mulig av potten skulle bindes opp i enkeltvedtak for derved å få flere timer som kan brukes mer fleksibelt. Om vi lykkes med omleggingen får vi se når vi får inn alle søknadene. Side 20 av 20