Regnskap 1.tertial 2011 Noter Ledelseskommentar

Transkript

1

2 Regnskap 1.tertial 2011 Noter Ledelseskommentar

3

4

5

6

7 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, - angir at beløpet er 0) RESULTAT Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Tilskudd og overføringer fra andre Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivninger 4, Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat (8 932) (68 602) Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av ordinære aktiviteter (2 021) (41 171) Avregninger Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet 15 (38 384) Sum avregninger (38 384) Periodens resultat Disponeringer Tilført annen virksomhetskapital for avsluttede oppdragsprosjekter Tilført annen virksomhetskapital Sum disponeringer Tilskuddsforvaltning Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre Utbetalinger av tilskudd til andre (12 379) (11 094) (51 766) Sum tilskuddsforvaltning - - -

8 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, - angir at beløpet er 0) EIENDELER Note A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom Maskiner, vitenskapelig utstyr og transportmidler Driftsløsøre, inventar og lignende Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger Sum varebeholdninger II Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Sum fordringer III Finansielle omløpsmidler Aksjer og andeler (Tøyenfondet og Observatoriefondet) Sum finansielle omløpsmidler IV Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andre bankinnskudd Andre kontanter og kontantekvivalenter Sum kasse og bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler

9 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, - angir at beløpet er 0) VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD C. Virksomhetskapital Note I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital Sum innskutt virksomhetskapital II Opptjent virksomhetskapital Bunden virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital Sum opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, Ikke inntektsført bidrags- og oppdragsinntekt knyttet til anleggsmidler 4, Sum avsetning for langsiktige forpliktelser II Annen langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk og pensjonspremie Skyldige offentlige avgifter Skyldige feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld IV Avregning med statskassen Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkning Sum avregninger Sum gjeld Sum virksomhetskapital og gjeld

10 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, - angir at beløpet er 0) KONTANTSTRØM Note Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre innbetalinger fra salg av varer og tjenester innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater innbetalinger av renter innbetalinger av refusjoner andre innbetalinger Sum innbetalinger Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk utbetalinger av renter inkludert renter som er tilbakebetalt staten utbetalinger av skatter og offentlige avgifter utbetalinger og overføringer til andre statsetater (tilskuddsforvaltning) andre utbetalinger Sum utbetalinger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter * Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av varige driftsmidler utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler ( ) ( ) ( ) innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak - - (20 110) innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter ( ) ( ) ( ) Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (23 277) Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt * Avstemming periodens resultat gevinst ved salg av eiendommer - - (2 019) bokført verdi avhendede anleggsmidler - - (3 323) ordinære avskrivninger netto avregninger (7 388) (53 500) avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) ( ) ( ) ( ) endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler ( ) (30 808) ( ) endring i varelager endring i kundefordringer (39 161) endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (42 989) (54 232) endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger endring i leverandørgjeld (31 977) endring i langsiktig gjeld - (23 784) (23 784) poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter endring i andre tidsavgrensningsposter ( ) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

11 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, - angir at beløpet er 0) Regnskapsprinsipper Regnskapet er satt opp i samsvar med Statlige Regnskapsstandarder (SRS) og maler, med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Det vedlagte regnskapet er for Universitetet i Oslo (UiO) inkludert aktivitet i Tøyenfondet og Observatoriefondet. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse på rapporteringstidspunktet er som hovedregel behandlet etter bestemmelsene i Statlig Regnskapsstandard SRS 10: Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, andre departement, statlige etater, tilskudd fra NFR samt midler fra EUs rammeprogram er presentert i resultat/balanse i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet, andre departement, statlige etater, NFR samt EUs rammeprogram, som ikke er benyttet på balansedagen, er klassifisert som forpliktelse og ført opp som avsetning bevilgningsfinansiert virksomhet i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode, som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i balansen. Inntekter som forutsetter en motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 9, Regnskapsføring av transaksjonsbaserte inntekter, og er rapportert i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester ansees som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kategorisering av bidrags- og oppdragsvirksomhet Bidragsprosjekter er prosjekter hvor UiO henter støtte fra eksterne bidragsytere, uten konkrete krav til leveranser. Det foreligger ikke krav om fullfinansiering av slike prosjekter. UiO vil ha eiendomsretten til forskningsresultatene. Resultatene i løpende bidragsprosjekter (departement, statlige etater, NFR, EUs rammeprogram) rapportert etter SRS 10, avregnes sammen med den øvrige bevilgningsfinansierte virksomheten. Netto ubrukte midler avsettes i balansen som forpliktelse. De øvrige løpende bidragsprosjektene (kommunale og fylkeskommunale etater, private, andre tilskudd fra EU) avregnes og balanseføres som ikke inntektsført bidragsaktivitet. Oppdragsprosjekter er prosjekter UiO utfører for en ekstern oppdragsgiver hvor sistnevnte har eiendomsretten til resultatet av prosjektene. Denne formen for prosjekter har som hovedregel en fast pris og stiller UiO ovenfor en finansiell risiko ved gjennomføring. Prosjektene skal normalt generere et overskudd som står i forhold til den risikoen prosjektene har medført. Det er et krav at budsjetterte oppdragsinntekter skal dekke estimerte direkte og indirekte kostnader for prosjektene beregnet ved prosjektstart. Prosjektenes inntekter faller inn under omsetningsbegrepet i merverdiavgiftslovgivningen, og kan derfor medføre plikt til å beregne merverdiavgift av omsetning. Resultatet i løpende oppdragsprosjekter avregnes til null mot prosjektfordring og/eller prosjektgjeld. Kostnader Kostnader ved virksomheter som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden de er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Avgrensningen for en periodisering av kostnader er praktisert til mottakstidspunktet av varen og tjenesten. Prosjekter er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Metoden tilsier at påløpte kostnader tilsvarer fremdriften i prosjektet. Tap Det foretas ikke en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter, da eventuelle tap kostnadsføres ved endelig konstatering av underdekning i prosjektet. Slike tap vil som hovedregel først være kjent ved prosjektavslutning. I de tilfeller det blir konstatert sannsynlig tap før avslutning, vil det bli foretatt en avsetning. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

12 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, - angir at beløpet er 0) Regnskapsprinsipper Aksjer og andre finansielle eiendeler Finansielle anleggsmidler Plasseringer i aksjer av strategisk og langsiktig karakter er klassifisert som anleggsmidler og er balanseført til anskaffelseskost. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og andre aksjer anskaffet før 1. januar 2003, og som ble overført fra gruppe 1 til 2 fra 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert med overskudd av ekstern oppdragsvirksomhet, har motpost i opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige plasseringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Aksjer anskaffet etter 1. januar 2003 som ikke er bokført i Statens kapitalregnskap og er finansiert ved opptjent virksomhetskapital, er balanseført til anskaffelseskost. Aksjer og andre finansielle eiendeler Finansielle omløpsmidler Aksjer og andeler tilknyttet Tøyen- og Observatoriefondet, som representerer investeringer av finansiell karakter er klassifisert som omløpsmidler og vurderes etter porteføljeprinsippet. Porteføljen er plassert i egen investeringspool og forvaltes av Unifor, Forvaltningsstiftelsen for fond og legater for UiO. Statlige regnskapsstandarder gir ingen føringer for hvordan finansielle omløpsmidler skal vurderes. Bestemmelsene i Regnskapsloven er benyttet for verdsettelse av finansielle omløpsmidler. Fondenes plasseringer i investeringspoolen oppfyller kravene i regnskapslovens 5-8 første ledd og er vurdert til virkelig verdi på balansedagen. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varige driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger og infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av UiO og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for UiO. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. Fast eiendom med opprinnelse i Tøyen- og Observatoriefondet er verdsatt i åpningsbalansen etter samme metode som øvrige eiendommer UiO disponerer. Motposten for disse verdiene er avsetning for langsiktig forpliktelse i tråd med SRS 17. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans.

13 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, - angir at beløpet er 0) Regnskapsprinsipper Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap, i samsvar med reglene i Statens økonomireglement. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for enkelte fordringer knyttet til lønnsforskudd med videre, gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Intern handel mellom enhetene ved UiO er ikke med i finansregnskapet. Pensjoner De ansatte er i hovedsak tilknyttet Statens Pensjonskasse. Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Pensjonskostnaden beregnes og avsettes i regnskapet på grunnlag av bokførte lønnskostnader. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsperiodens slutt. Virksomhetskapital UiO kan kun opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet, kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til UiO. UiO tilbakefører fortløpende resultatet av avsluttede oppdragsprosjekter til den organisasjonsdelen resultatet er opptjent, samtidig med at virksomhetskapitalen ved enhetene overføres til annen virksomhetskapital. Virksomhetskapital som har sin opprinnelse i Tøyenfondet og Observatoriefondet, håndteres særskilt innenfor rammen av UiOs virksomhet. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metoden tilpasset statlige virksomheter, i henhold til mal fra Kunnskapsdepartementet. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse- eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle inn-/utbetalinger i norske kroner daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskonto i Norges Bank. Andre forhold UiO er registrert i avgiftsmanntallet etter Merverdiavgiftsloven 2-1. Det gjøres utelukkende fradrag for inngående avgift på varer og tjenester som omsettes til andre, jamfør mval. 8-2 andre ledd, jamfør UiO er fra 1.oktober 2010 særskilt registrert i Skatteetatens merverdiavgiftsregister etter mval. 2-2 for den eksternfinansierte delen av virksomheten. Arbeidet med implementering av endret registrering i den løpende bokføringen pågår. UiO har ikke anledning til å inntektsføre renter på kundefordringer eller bankinnskudd. Disse blir balanseført inntil de blir overført statskassen. Renter på gave og gaveforsterkningskonto samt avkastning på fondenes kapital tilfaller UiO. UiO blir revidert av Riksrevisjonen.

14 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, - angir at beløpet er 0) Note 1 - Spesifikasjon av driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet (KD) Periodens bevilgning fra KD brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (89 881) ( ) ( ) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler Andre poster som vedrører bevilgninger fra KD (tilskudd til KD-prosjekter) (545) brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd - (15) (37) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (3 684) (3 068) (5 360) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) Sum tilskudd og overføringer fra andre departement Sum inntekt fra bevilgninger Tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer Periodens tilskudd /NFR midler mottatt fra 3. part Periodens tilskudd /overføring fra regionale forskningsfond Periodens tilskudd /overføring fra NFR brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (5 266) (6 397) (26 988) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) utbetaling av tilskudd til andre (NFR midler overført til 3. part) (12 379) (11 094) (51 766) Andre poster som vedrører tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (857) (1 359) (3 063) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner Næringsliv/privat EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning EU tilskudd/tildeling til undervisning og annet Andre - Nordisk Ministerråd og utland øvrig Midler fra bidragsfinansiert aktivitet benyttet til investeringer - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av andre bidragsinntekter (2 862) (3 279) (25 895) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger Mottatte gaver i perioden Mottatte gaveforsterkninger i perioden - ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (50 058) - (43 065) utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av gaver og gaveforsterkninger (1 605) - (15) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger Sum tilskudd og overføringer fra andre

15 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, - angir at beløpet er 0) Note 1 - Spesifikasjon av driftsinntekter, fortsetter Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv Salg av eiendom Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv Salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet: Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner Næringsliv/privat Andre Midler fra oppdragsfinansiert aktivitet benyttet til investeringer - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av oppdragsinntekter (159) (89) (938) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet Andre salgs- og leieinntekter Salgsinntekter (avgiftspliktige) Salgsinntekter (avgiftsfrie) Salgsinntekter (unntatt merverdiavgift), inkludert leieinntekter Sum andre salgs- og leieinntekter Sum salgs- og leieinntekter Andre inntekter: Andre driftsinntekter Sum andre inntekter Sum driftsinntekter Note 2 - Lønn og sosiale kostnader Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Sykepenger og andre refusjoner (52 542) (30 489) ( ) Andre ytelser Sum lønn og sosiale kostnader Pensjonskostnaden beregnes og avsettes i regnskapet på grunnlag av registrerte lønnskostnader. Premiesats for 2011 er 11,15 prosent. Premiesats for 2010 var 13 prosent. Pensjonspremien endrer seg fra år til år som følge av endrede forutsetninger for beregningen. Beregning av premie påvirkes av rentenivå og hvor mange ved UiO som tar ut AFP.

16 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, - angir at beløpet er 0) Note 3 - Andre driftskostnader Husleie Fellesutgifter, elektrisitet, renhold Vedlikehold egne bygg og anlegg Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Lisens programvare, leie av maskiner, inventar mv Konsulenttjenester og innleid arbeidskraft Kontor- og forskningstjenester Andre kjøp av tjenester Reiser og diett Laboratorie- og undervisningsmateriell Bøker, aviser, tidsskrifter m.m Kostnader til tele og data Kontingenter og gaver Tilskudd til prosjekter innland og utland Kontorkostnader Øvrige driftskostnader 1) (31 870) Sum andre driftskostnader ) I 2009 benyttet UiO egen art for periodisering av påløpte og forskuddsbetalte driftskostnader, uten å spesifisere på de enkelte kostnadsarter. Dette betyr at hele tilbakeføringen av periodiseringen ble gjort mot Øvrige driftskostnader, og ikke på den posten den faktiske kostnaden ble bokført. Bokføringen av periodiseringer er endret fra og med 2010 slik at periodiseringen vil møtes av den faktiske kostnad. Note 4 - Immaterielle eiendeler For immaterielle eiendeler som kan være relevant å aktivere for UiO, er det gjort vurderinger vedrørende forskning og utvikling samt programvare og lisenser. Vurdering er gjort i henhold til SRS 17. UiO har ingen aktiverbare investeringer i immaterielle eiendeler i perioden. Note 5 - Varige driftsmidler Avskrivningsats (levetider) Tomter Driftsbygninger Øvrige bygninger Ingen avskrivning år dekomp. lineært Anlegg under utførelse Maskiner, vit.utstyr, transportmidler Driftsløsøre og inventar mv år dekomp. lineært Ingen avskrivning 3-15 år lineært 3-10 år lineært Anskaffelseskost per Tilgang per Avgang anskaffelseskost per Fra anlegg under utførelse til annen gr ( ) Anskaffelseskost per Akkumulerte nedskrivninger per Nedskrivninger per Akkumulerte avskrivninger per Ordinære avskrivninger per Akkumulerte avskrivninger avgang per Balanseført verdi per Sum Tilleggsopplysninger ved avhendelse av anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler - - bokført verdi av avhendede anleggsmidler - Regnskapsmessig gevinst/tap - Varige driftsmidler balanseføres med motpost i avsetning for langsiktige forpliktelser. Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler Ikke inntektsført bidrags- og oppdragsinntekt knyttet til anleggsmidler Sum forpliktelser knyttet til varige driftsmidler Forpliktelsen oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene.

17 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, - angir at beløpet er 0) Note 6 - Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Renteinntekter Endring i markedsverdi finansielle omløpsmidler Gevinst ved salg av aksjer 1) Valutagevinst Sum finansinntekter Finanskostnader Rentekostnad Valutatap Sum finanskostnader Utbytte fra selskaper mv. Sum mottatt utbytte Sum finansielle poster ) Salg av aksjer i 2010: Birkeland Innovasjon AS, gevinst og AS Gjetemyrsveien nr. 73, gevinst Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: Gj.snitt periode Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Antall måneder på rapporteringstidspunktet: 4 Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2011: Fastsatt rente for år 2011: 3,08 % Beregnet rentekostnad på investert kapital: Note 7 - Netto avregning bevilgningsfinansiert virksomhet (bruttobudsjetterte virksomheter) Denne noten er ikke aktuell fordi UiO er en nettobudsjettert virksomhet.

18 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, - angir at beløpet er 0) Note 8 - Opptjent virksomhetskapital Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte aktiviteten, se note 15 og prinsippnote. Opptjent virksomhetskapital i UiO tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert virksomhet. Opptjent virksomhetskapital i fondene er avkastning av fondenes plasseringer, og presenteres særskilt fra øvrig opptjent virksomhetskapital. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, det vil si at den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften Innskutt virksomhetskapital: Innskutt virksomhetskapital per Prinsippendring i fondene 1) - (3 574) (3 574) Salg av AS Gjetemyrsveien nr (2) (2) Sum innskutt virksomhetskapital Bunden virksomhetskapital: Bunden virksomhetskapital per Kjøp av aksjer i Inven2 AS Netto overført fra annen virksomhetskapital til kjøp/salg av aksjer Bunden virksomhetskapital Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital per Benyttet til kjøp av aksjer, overført bunden virksomhetskapital - (20 100) - Endring i virksomhetskapital grunnet prinsippendring i fondene 2) - ( ) ( ) Korrigering av virksomhetskapital i Tøyenfondet 3) Netto overført til bunden virksomhetskapital til kjøp/salg av aksjer - - (13 183) Overført fra periodens resultat Annen opptjent virksomhetskapital Sum opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital ) Innskutt virksomhetskapital i fondene ble i sin helhet etablert ved endring av bokføringsprinsipp 1. januar 2005 i fondene til å bokføres etter bestemmelsene i regnskapsloven. Ved overgang til forpliktelsesmodellen er den innskutte virksomhetskapitalen i sin helhet eliminert. Virkningen av prinsippendringen er ført direkte mot virksomhetskapital, jamfør SRS 3, punkt 17. 2) Ved overgang til forpliktelsesmodellen er den bokførte verdien av varige driftsmidler per 31. desember 2009 eliminert mot opptjent virksomhetskapital. Varige driftsmidler er vurdert etter SRS 17 og inkludert i åpningsbalansen, og har sin motpost i Avsetning for langsiktige forpliktelser. Virkningen av prinsippendringen er ført direkte mot virksomhetskapital, jamfør SRS 3, punkt 17. 3) Deler av investeringspoolen er tidligere ført med motpost i kortsiktig gjeld. Denne er nå ført mot virksomhetskapital. Note 9 - Innkrevingsvirksomhet (Ikke aktuell i UH-sektoren) Noten er ikke aktuell for UiO. Note 10 - Tilskuddsforvaltning NFR midler til 3.part Sum tilskuddsforvaltning

19 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, - angir at beløpet er 0) Note 11 - Investeringer i aksjer og selskapsandeler Ervervstidspunkt Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Resultat 2009 Balanseført verdi Balanseført i virksomhetens egenkapital 2009 regnskap Investeringer i datterselskap Unirand AS ,0 % 100,0 % Sum investeringer i datterselskap Investeringer i tilknyttede selskap 1) Forskningsparken AS, A-aksjer ,3 % 33,3 % Forskningsparken AS, B-aksjer Norsk Medisinsk Syklotronsenter AS ,0 % 20,0 % Château Neuf Servering AS ,3 % 33,3 % (1 687) Inven2 AS ,0 % 50,0 % i/a i/a Sum investeringer i tilknyttede selskap Investeringer i aksjer og andeler VisitOSLO ,0 % 1,0 % CIENS AS ,5 % 12,5 % Sum investeringer i aksjer og andeler 25 Andre finansielle anleggsmidler Leierettsbevis Studentbyen Sogn 750 Leierettsbevis Universitetstjenstemennenes borettslag Østerås 12 Pantobligasjoner studenthyttene 308 Sum obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler per Alle selskapene har forretningskontor i Oslo. 1) Tilknyttede selskaper er definert som selskaper hvor vi har betydelig innflytelse uten at det er datterselskap. Betydelig innflytelse ansees å foreligge når det eies 20 prosent eller mer av aksjene/andelene i selskapet. Note 12 - Varebeholdninger Beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten Varelager øvrige Sum beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten Beholdninger beregnet på videresalg Varelager Økonomiavdelingen 1) Varelager Kulturhistorisk museum Varelager Naturhistorisk museum Varelager Senter for Ibsenstudier 2) Varelager Kommunikasjonsavdelingen Sum beholdninger beregnet på videresalg Sum varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varelagrene er hensyntatt ukurans. 1) Økonomiavdelingens varelager består av kompendier og studiemateriell for salg til studenter. 2) Ukurans for varelageret til Senter for Ibsenstudier er vurdert til 2,337 mill. kroner.

20 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, - angir at beløpet er 0) Note 13 - Kundefordringer Kundefordringer til pålydende Avsatt til latent tap (-) (1 611) (1 836) (2 823) Fordringer kredittkortselskap Sum kundefordringer Tap på krav Endring i avsetning til tap på krav (1 212) (1 264) (277) Kostnadsført tap på krav utgjør (1 177) (1 199) (25) Aldersfordeling kundefordringer: Per dato: Ikke forfalt Sum Kundefordringer er vurdert for latent tap. Kundefordringer er også vurdert for en individuell tapsrisiko. Det er foretatt avsetning for tap på de fordringer som spesifikt anses som usikre. Det er i tillegg hensyntatt en risiko på 20 % for tap på fordringer sendt til inkassobyrå, ekskludert de spesifikt avsatte fordringer, og en generell risiko på 1 % for tap på resterende kundefordringer. Risikoprosentene er basert på faktisk tap på fordringer over tid og et generelt forsiktighetshensyn. Note 14 - Andre kortsiktige fordringer Fordringer Forskuddsbetalt lønn: Reise og ekskursjonsforskudd Personallån Andre fordringer på ansatte Sykepengerefusjon m.m., ikke mottatt Avsetning tap på lønnsrelaterte forskudd 1) (297) (339) (304) Forskuddsbetalte kostnader 2) Opptjent inntekt Andre fordringer Sum andre kortsiktige fordringer ) Avsetning tap på lønnsrelaterte forskudd UiO vurderer at det foreligger risiko for tap på utestående fordringer knyttet til posten "forskuddsbetalt lønn". Fordringene gjelder reiseforskudd, lønnsforskudd, feil- og dobbeltutbetalinger av lønn. Spesielt for sistnevnte gruppe av utbetalinger vurderes risikoen for tap som spesielt høy, og man har valgt å sette av 50 % av utestående til tap. For øvrige lønnsrelaterte fordringer er det benyttet en sats på 5 %. 2) Forskuddsbetalte kostnader: Forskuddsbetalte leie- og energikostnader Forskuddsbetalte abonnementer, tidsskrifter, lisenser og tjenester *) Sum forskuddsbetalte kostnader *) UiO drifter UH-sektorens felles system for registrering og rapportering av forskningsaktiviteter, Cristin. I forbindelse med dette er det forhåndsbetalt lisenser for 38,4 mill. kroner.

21 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, - angir at beløpet er 0) Note 15 - Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. Del 1. Note 15 er delt i to deler: del I spesifiserer de ubrukte midlene som er behandlet etter SRS 10, mens del II spesifiserer mottatte midler som gjelder senere perioder samt mottatte og inntektsførte bidragsmidler som er periodisert ut og oppført som forpliktelse i balansen. Andeler av bevilgninger som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Tildelte, ubenyttede bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende, er avregnet som forpliktelse. Dette vil tilsvare avsetninger til fremtidige tiltak eller prosjekter. Periodiseringen omfatter også tilskudd fra NFR og EUs rammeprogram. Fortegnsbruken angir at et positivt tall er en forpliktelse mens et negativt tall angir merforbruk. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert virksomhet og aktivitet som skal behandles tilsvarende. Del 1 - Inntektsførte bevilgninger og bidrag: Avsetning per Overført fra virksomhetskapital Avsetning per Endring i perioden Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Forskning og forskerutdanning (22 647) Undervisning (6 403) Utadrettet virksomhet (1 553) Generell drift Sum utsatt virksomhet (27 723) Strategiske formål Forskning og forskerutdanning Undervisning Utadrettet virksomhet Generell drift inkl. forhåndsdisponeringer (2 111) (3 589) Sum strategiske formål Større investeringer Forskning og forskerutdanning (50) Utadrettet virksomhet (3 048) Øremerkede midl: Domus Medica, A-Hus og IFI II Teknisk avdeling intern forhåndsdisponering og UiO bank ( ) ( ) 67 Generell drift Sum større investeringer ( ) ( ) Andre avsetninger Forskning og forskerutdanning (4 111) Undervisning (2 649) Utadrettet virksomhet (1 850) (8 911) Generell drift (13 798) Sum andre avsetninger (29 469) Sum Kunnskapsdepartementet, grunnbevilgning Kunnskapsdepartementet (KD-prosjekter) Utsatt virksomhet: (1 753) Andre avsetninger: (168) - (168) Sum KD-prosjekter (1 921) Sum Kunnskapsdepartementet Andre departement og statlige etater Utsatt virksomhet (17 249) Strategiske formål (8 386) Større investeringer - 17 (17) Andre avsetninger Sum andre departement og statlige etater (17 292) Norges forskningsråd Utsatt virksomhet Strategiske formål (6 262) Større investeringer (7 847) Andre avsetninger (3 043) Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet Sum regionale forskningsfond Sum departement og statlige etater Sum avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert aktivitet

22 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, - angir at beløpet er 0) Note 15 - Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. Del 1. fortsetter Del 1 - Inntektsførte bevilgninger og bidrag: Avsetning per Overført fra virksomhetskapital Avsetning per Endring i perioden Andre bidragsytere EUs rammeprogram Utsatt virksomhet Strategiske formål (1 853) Større investeringer (1 379) Andre avsetninger (3 547) Sum andre bidragsytere (EUs rammeprogram) Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital - se note 8 - Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfinansiert aktivitet Del 2 - Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: Ikke inntektsført per Ikke inntektsført per Endring i perioden Kunnskapsdepartementet Mottatt bevilgning fra KD, ikke inntektsført 1) (28 343) - (28 343) Sum Kunnskapsdepartementet (28 343) - (28 343) Andre departement Sum andre departement Norges forskningsråd Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Sum regionale forskningsfond Sum ikke inntektsført bevilgning (28 343) - (28 343) Andre bidragsytere Mottatt bidrag, ikke inntektsført 2) (14 646) Sum andre bidragsytere (14 646) Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (42 989) Gaver og gaveforsterkninger Mottatte gaver og gaveforsterkninger, ikke inntektsført Sum gaver og gaveforsterkninger Sum gaver og gaveforsterkninger Sum avregninger ) Det negative beløpet oppstår som følge av at UiO har inntektsført etter Kunnskapsdepartementets anbefalte periodiseringsprofil. Mottatt beløp er 1/3 av den årlige bevilgningen. 2) Mottatte bidrag, ikke inntektsført består av bidragsmidler hvor eksterne bidragsytere betaler forskuddsvis til prosjektaktiviteter, og inntektsføringen skjer i henhold til prosjektets kostnadspådrag.

23 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, - angir at beløpet er 0) Note 16 - Opptjente, ikke fakturerte inntekter / Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Opptjente, ikke fakturerte inntekter Ikke fakturert inntekt aktive oppdragsprosjekter Sum fordringer Forskuddsfakturert, ikke opptjente inntekter Forskuddsfakturert inntekt aktive oppdragsprosjekter Sum gjeld Netto prosjektfordring/(prosjektgjeld) (71 593) (43 899) (75 897) Spesifikasjon av prosjektfordringer og prosjektgjeld per finansieringskilde Ikke fakturert inntekt aktive oppdragsprosjekter Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner, næringsliv og private Andre Sum opptjente, ikke fakturerte inntekter Forskuddsfakturert inntekt aktive oppdragsprosjekter Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner, næringsliv og private Andre Sum forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Netto prosjektfordring/(prosjektgjeld) (71 593) (43 899) (75 897) Aktive prosjekter er nullstilt, slik at saldo per 30. april 2011 utgjør kr. 0. Påløpte kostnader er benyttet som estimat for fremdriften i prosjektet. Denne metoden er en tilnærming til løpende avregning uten fortjeneste, da UiO ikke har verktøy som gjør det mulig å vurdere status i det enkelte prosjekt løpende. Det er 263 aktive oppdragsprosjekter per 30. april 2011, hvorav 32 er nye i år. For en nærmere beskrivelse av kategoriseringen av prosjekter ved UiO, vises det til prinsippnoten. Note 17 - Bankinnskudd, kontanter og lignende Innskudd statens konsernkonto Andre bankinnskudd og interimskonti Håndkasser og andre kontantbeholdninger Sum bankinnskudd og kontanter Det er ikke krav om at UiO skal oppbevare skattetrekksmidler på egen bankkonto.

24 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, - angir at beløpet er 0) Note 18 - Annen kortsiktig gjeld Skyldig lønn Skyldige reisekostnader Påløpte kostnader 1) Mottatt uopptjent inntekt Annen kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld ) Spesifikasjon av påløpte kostnader: Energikostnader Vedlikehold Inventar og utstyr Fremmedtjenester Øvrige driftskostnader Sum påløpte kostnader Note 19 - Finansielle omløpsmidler IB aksjer og andeler Innløst andeler til markedsverdi - - (45 500) Endring i markedsverdi 1) Sum finansielle omløpsmidler ) Endring i markedsverdi resultatføres mot virksomhetskapitalen. Note 20 Note 20 er satt inn for å få fullstendig noterekkefølge. Noten er ikke i bruk. Note 21 - Spesifikasjon av andre innbetalinger (kontantstrømoppstillingen) Andre innbetalinger Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet Innbetalinger fra kommunale og fylkeskommunale etater Innbetalinger fra organisasjoner Innbetalinger fra næringsliv/privat Innbetalinger fra EU til rammeprogram for forskning Innbetalinger fra EU - til undervisning og andre formål Innbetalinger fra stiftelser Innbetalte gaver Sum tilskudd til bidragsfinansiert aktivitet Øvrige innbetalinger Sum andre innbetalinger

25 Virksomhetsrapport til universitetsstyret 1. tertial 2011 Endelig versjon Side 1

26 1.0 Innledning Virksomhetsrapporten skal gi ledelsen og universitetsstyret status på oppnådde resultater, gjennomføring av årets aktiviteter og den økonomiske situasjonen. Virksomhetsrapporten 1.tertial er utarbeidet på bakgrunn av analyser av resultater, enhetenes ledelsesvurderinger og internregnskapet. 1 Virksomhetsrapporten er en utdyping av styrets kommentar til eksternregnskapet; disse bør derfor ses i sammenheng. De tertialvise rapportene har noe ulikt perspektiv og fokus. For 1.tertial vil rapporten ha fokus på vurdering av oppnådde resultater på de seks resultatindikatorene innen publisering, eksterne midler, gjennomføringstid dr.grad, studiepoengproduksjon og utveksling. Resultatene foreligger i styringskartet i tillegg til at det er utarbeidet en analyse av resultatene som finnes vedlagt denne rapporten. Virksomhetsrapporteringen for 2.tertial 2011 vil som oppfølging av UiOs årsplan ha et spesielt fokus på oppfølging av studiekvalitet som er et prioritert område i UiOs årsplan for Vurdering av resultater Det er gjort en oppdatering av resultatanalysen presentert i forbindelse med 2.tertial i fjor med resultater for Resultatanalyse av utvalgte indikatorer for følger som vedlegg til denne rapporten. Alle fakulteter har rapportert om avvik i resultatutviklingen for de seks utvalgte resultatindikatorene. UiO har et godt resultatnivå innenfor forskning, men andre universiteter har en bedre utvikling de siste årene. På utdanningsområdet er det langt fram til de beste universitetene, og særlig har UiO utfordringer når det gjelder gjennomstrømming på masternivå. Det er også færre utreisende studenter nå enn for 5 år siden. UiO er best i landet på forskning og svakest på utdanning på bakgrunn av resultatindikatorene publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk og studiepoengproduksjon per student. Selv om de beste resultatene når det gjelder publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk finnes ved UiO, har UiB hatt en bedre utvikling de siste årene. Alle fakultetene ved UiO har utfordringer knyttet til studiepoengproduksjon per student (unntatt OD), mens MN nok er fakultetet med flest utfordringer innen resultatutviklingen (innen studiepoeng, utveksling, publisering, NFR-inntekter), jf. vedlagte tabell. UiO som helhet gjør det bedre enn NTNU og UiB vedr. publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk. Dette må i stor grad tilskrives resultatene innenfor samfunnsfag og helsefag. UV har den beste utviklingen siste år og er kommet opp på et gjennomsnittlig nivå for de samfunnsfaglige miljøene. UV har hatt en bevisst målsetting og egen strategi for å øke publiseringen ved fakultetet. TF hadde i 2010 det høyeste resultatet innen publisering fakultetet noen gang har oppnådd. Blant helsefagene har OD en bemerkelsesverdig god utvikling. Det er et klart skille mellom MED/MN og de øvrige fakultetene når det gjelder nivå på NFR-inntekter per vitenskapelig årsverk. MN har hatt en reell nedgang i NFR-inntekter (topp 2008), mens for MED har NFR-inntektene økt i 2010 sammenlignet med 2009, men er fortsatt på et langt lavere nivå enn årene 1 For de enkelte enheters ledelsesvurderinger styringskart.uio.no Side 2

27 En positiv utvikling ses det imidlertid for JUR og SV når hele perioden ses under ett. EU-inntekter per vitenskapelig årsverk varierer en del fra år til år (skyldes delvis EUs utbetalingsrutiner), men i hovedsak finnes det tre jevnstore fakulteter MED, MN og UV når inntektene måles i forhold til vitenskapelige ansatte. MED har hatt en økning i EU-inntekter i 2010, men en nedgang sammenlignet med toppårene 2007 og 2008, volumet påvirkes sterkt når enkelte store prosjekter avsluttes. Antall doktorgrader per vitenskapelig årsverk har økt med nærmere 50 % fra 2004 til 2010 (fra 0,15 til 0,22). Det henger for en stor del sammen med økt antall rekrutteringsstillinger i løpet av 2000-tallet. SV har den dårligste gjennomføringstiden for dr.grader, dobbelt så høy som noen av de andre fakultetene. Studiepoeng per student på masternivå o.l. er et område der UiO gjør det svært mye dårligere enn NTNU og UiB. UiO ligger omtrent 25 % under nivået ved NTNU/UiB en forskjell som har vært stabil i mange år. Det er et gjennomgående trekk at fagmiljøene ved UiO har færre studiepoeng per student enn tilsvarende fagmiljøer ved NTNU og UiB. Noen mulige årsaker til dette, som må undersøkes nærmere frem mot virksomhetsrapporteringen 2.tertial, kan være: Andelen studenter som overhodet ikke avlegger studiepoeng er større ved UiO enn ved NTNU/UiB. På lavere grad studier må det undersøkes hvor mye av den lave studiepoengproduksjonen som forøvrig skyldes enkeltemnestudenter, og hvor stor andel som er programstudenter som av ulike grunner velger å studere deltid. Innslaget av deltidsstudenter og/eller enkeltemnestudenter er høyere ved UiO enn ved NTNU/UiB. Andelen studenter som overhodet ikke avlegger studiepoeng er også større ved UiO enn ved NTNU/UiB. STA/ØPA jobber frem mot virksomhetsrapporteringen 2.tertial med å analysere tall knyttet til utdanningssiden, herunder tall for studentmobilitet og gjennomstrømning. Det er et mål å øke antallet avlagte studiepoeng per student ved UiO. Situasjonen er ulik for de forskjellige fakultetene. Det innebærer at aktuelle tiltak også må være ulike og utformes i nær dialog med fakultetene. Det er iverksatt tiltak innen forskning som nå viser å ha uttelling, spesielt innen publisering, mens tidligere iverksatte tiltak innen studieområdet ikke nødvendigvis har hatt ønsket effekt. Enhetene rapporterer om fortsatt fokus og nye tiltak innen studieområdet. JUR har jobbet med å få på plass ny studieordning, MED skal foreta en utredning omkring masterstudiene og MN følger opp bachelorstudentene med et spesielt fokus på 1.årsstudentene. Det er kritisk at effekten av tiltakene følges opp fremover. Videre arbeid med konkrete tiltak på bakgrunn av prioriteringer i kommende årsplaner og fastsettelse av ambisjonsnivå på utvalgte indikatorer må følges opp for å sikre at UiO oppnår ønsket effekt. Side 3

28 3.0 Økonomisk resultat og UiOs prognoser UiOs samlede ubrukte midler for internregnskapet 1.tertial 2011 er 680 mill. kroner. Dette er en økning på 35 mill. kroner i forhold til samme tid i fjor. Økningen er knyttet til ubrukte midler ved den bidrags- og oppdragsfinansierte økonomien, mens den bevilgningsfinansierte økonomien er stabil. Prognosen for UiO for perioden er tilnærmet uendret i forhold til forrige rapportering, med 638 mill. kroner ubrukte midler ved utgangen av Med bakgrunn i at enkelte enheter i ledelsesvurderingene har signalisert økt aktivitetsnivå er det imidlertid knyttet noe økt usikkerhet til utviklingen av nivåene på enhetenes ubrukte midler. Figur 1 Spesifisering av ubrukte midlene for total virksomhet Figuren viser nivået for ubrukte midler fordelt på fem hovedkategorier av inntektskilder. Stiplet linje viser total prognose vurdert 3.tertial Prognosene for bidrags- og oppdragsaktiviteten er uendret og er basert på en videreføring av dagens nivå og utvikling. Innføring av 5-årige rullerende prognoser Med bakgrunn i endringene i plan- og styringsprosessene har UiO nå fullt ut implementert 5-årige rullerende prognoser ved alle enheter. Dette har gitt enhetene et bedre verktøy for å drive langsiktig planlegging, men det har også vært en krevende omstilling da fokus ofte har vært på økonomien i et kortere perspektiv og primært på den bevilgningsfinansierte økonomien. Dennes gangen presenteres kun den bevilgningsfinansierte økonomien under omtalen av hver enhet, men fra og med 2. tertial 2011 vil også totaløkonomien for enhetene bli presentert. Når det gjelder kvaliteten i enhetenes 5-årige prognoser er den fortsatt ujevn. Det gjelder spesielt fullstendighet knyttet til den eksternt finansierte virksomheten, men også i forhold til tydeliggjøring av hvilke forutsetninger som ligger til grunn for prognosene. Enhetene vil derfor måtte fortsette å jobbe aktivt med å heve nivåene slik at prognosene gir et mest mulig realistisk bilde av aktivitetsnivået og den økonomiske utviklingen. For å illustrere dette potensialet er UiO-prognosen samlet for 2011 ca. 100 mill. kroner høyere enn den prognosen som akkumuleres fra enhetene. Dette skyldes i hovedsak at enhetene er forsiktige i budsjettering av inntekter og for ambisiøse ift gjennomføring av aktivitet. Side 4