Utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet.

Transkript

1 Arkivsak-dok Saksbehandler John Evjenth Saksgang Møtedato Fylkesutvalget Utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet. FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Fylkesutvalget vil at opplæringsloven endres i tråd med følgende prinsipper: 1. Femårsfristen for å ta ut ungdomsretten beholdes. De som ikke fullfører opplæringen innenfor femårsfristen må fullføre den innenfor voksenrettens regelverk. 2. Dersom fullført opplæring utenfor Norge ikke godkjennes, skal nødvendig opplæring gis innenfor voksenrettens regelverk. 3. Omvalg fra videregående trinn to til videregående trinn en bør ikke utløse to års ekstra opplæringsrett. VEDLEGG: Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Høringsutkastet: Utvidet rett til videregående opplæring 2. KOSTRA - gjennomføringstall Andre refererte dokumenter i saken: GJELDENDE FORUTSETNINGER: Fylkestinget vedtok i sak 29/12 følgende: «Fylkestinget fatter vedtak om at femårsfristen for å ta ut ungdomsretten fjernes for ungdom under 24 år i Sør-Trøndelag fra inntaket i 2012.» BAKGRUNN: Høringsnotatet inneholder forslag om å utvide ungdomsretten til videregående opplæring for å få en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring, om å innføre rett til videregående opplæring for de som har fullført opplæring i utlandet som ikke godkjennes som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge og om å gi ungdommer som gjør omvalg rett til å fullføre opplæringen innenfor rammen av ungdomsretten. De nevnte forholdene har betydning for søkernes rettigheter, fylkeskommunens økonomi og organisering av opplæring og rådgiving. FAKTISKE OPPLYSNINGER: 1. Knyttet til fjerning av fem årsfristen for å ta ut videregående opplæring Ungdomsrett til videregående opplæring er regulert i 3-1 i opplæringsloven: «3-1.Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Dokumentnr.: side 1 av 10

2 Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen. Ungdom som har fylt 15 år, søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa. Heile retten må normalt takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem år, eller seks år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innan utgangen av det året vedkommande fyller 24 år. Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten løyve til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten tek slutt. Departementet gir forskrifter om kva forhold som skal gi rett til utsetjing eller avbrot. Retten til vidaregåande opplæring blir etter søknad om omval utvida med inntil eitt opplæringsår.» I den tiden ungdommene er under 21 år og ikke i videregående opplæring gjelder følgende bestemmelse: 13-1.Formål Formålet med oppfølgingstenesta er å sørgje for at all ungdom som høyrer til målgruppa, jf. 13-2, får tilbod om opplæring, arbeid, andre kompetansefremjande tiltak, eventuelt ein kombinasjon av desse. Tilboda skal primært ta sikte på å føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse innanfor vidaregåande opplæring. I høringsutkastet foreslår Kunnskapsdepartementet å fjerne bestemmelsen om at retten skal tas i løpet fem år. Det foreslås at den skal tas ut fritt innen utgangen av det året søkeren fyller 24 år. Alternativt at voksenretten inntrer etter at ungdomsretten er brukt opp. Begge alternativene innebærer en sammenhengende opplæringsrett fra avsluttet grunnskole til opplæringsretten er tatt ut. Odelstingsproposisjon angir følgende begrunnelse for fem årsfristen: «..retten til vidaregåande opplæring som hovudregel må takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem år rekna frå det tidspunktet vedkommande begynner i vidaregåande opplæring, og ikkje som i dag frå det tidspunktet vedkommande har fullført grunnskolen. Dette forslaget inneber at den disiplinerande effekten ein reknar med ligg i at vidaregåande opplæring må gjennomførast i løpet av ei viss tid, framleis er til stades.» Gjennomføringsstatistikk for Trøndelag og resten av landet Det er usikkert hvordan tiltaket virker på gjennomføring for ungdommene. I Sør Trøndelag har fristen vært opphevet fra Dette har vært gjennomført på følgende måte. De som søker Vg3 (fullfører en påbegynt opplæring) har fått ungdomsrett. De som søker Vg2 har fått fullføringsrett. De som har søkt Vg1 har ikke fått opplæringsrett. Tilpasningen er innrettet på denne måten for å hindre at ungdommer begynner på en opplæring de ikke kan fullføre. Dokumentnr.: side 2 av 10

3 Det har ikke gitt en bedre virkning på gjennomføring enn i Nord Trøndelag som ikke har fjernet fem årsfristen. Gjennomføring er avhengig av en rekke forhold hvor opphevelse av femårsfristen er ett av flere mulige tiltak. Det er ikke i høringsutkastet angitt hvorvidt tiltaket har en positiv effekt basert på fylkene som har tatt bort fristen (Se vedlegg 1 KOSTRA gjennomføringstall) I Ny Giv ble en frafallsindikator utviklet Kilde Ny-Giv Indikatorrapporten/Gjennomføringsbarometeret 2014: «Frafallsindikatoren gir informasjon om andelen som ikke er i utdanning den 1. oktober to år på rad, og den gir en indikasjon på den gruppen elever som står i fare for å falle ut av utdanningssystemet på relativt varig basis. Indikatoren gir informasjon om hvor stor andel av elevgruppen som tilhører en særlig utsatt gruppe sosialt og økonomisk.» Denne gruppen utgjorde ca. 12 prosentpoeng nasjonalt. I Sør Trøndelag utgjorde den 11 prosent av avgangskullet. I gjennomføringsbarometeret for 2015 ble denne indikatoren byttet ut med andelen som står utenfor skole og arbeid. Den ligger på 9 prosent nasjonalt og 8 prosent i Sør Trøndelag. Hvor mange er det som er aktuell for ordningen? I og kullet er det ca. 550 ungdommer av kullet som avslutter videregående opplæring uten å ha fullført. Dette tilsvarer om lag 15 prosent av ungdomskullet. Av de omlag 550 ungdommen har 430 avsluttet en yrkesfaglig opplæring og 120 avsluttet studieforberedende opplæring. (Se vedlegg 1: KOSTRA tall for nærmere detaljer) Kostrastas kostnad per elev Den gjennomsnittlige kostnaden per elev var i 2015 på kroner ,-. Kostnadene for yrkesfaglige utdanningsprogrammer ligger over denne satsen. Satsen er hentet fra Strategiplanen for Knyttet til mer opplæring dersom opplæring fra utlandet ikke kan godkjennes Retten til videregående opplæring for voksne er regulert i: «4A-3.Rett til vidaregåande opplæring for vaksne Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring. Første punktum gjeld vaksne frå og med det året dei fyller 25 år. Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte. Retten kan oppfyllast mellom anna ved fjernundervisningstilbod. Departementet gir nærmare forskrifter, mellom anna om kven retten omfattar, om inntak, rangering og førerett. Vaksne som er tekne inn til vidaregåande opplæring, har rett til å fullføre opplæringsløpet. Dette gjeld sjølv om dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter første leddet.» Høringsforslaget: Dokumentnr.: side 3 av 10

4 «Departementet foreslår at opplæringsloven endres slik at de som har fullført videregående opplæring i et annet land og som ikke får denne godkjent i Norge, får rett til videregående opplæring i Norge.» Fra strategiplanen for Voksenopplæring: «Voksenopplæringen har en del søkere uten rett til gratis opplæring jamfør 4A 3 i opplæringsloven. Disse burde, av samfunnsøkonomiske årsaker, få et tilbud om opplæring for å komplettere tidligere ervervet kompetanse. Dette gjelder f.eks. søkere med fullført niårig vgo fra utlandet, og som mangler ett eller to fag (f.eks. engelsk) som kreves for å få studiekompetanse i Norge. Videre kan det være voksne som fra utlandet har fagutdanning som ikke er relevant i Norge. Gerhard Schønings voksenopplæringssenter angir at det i snitt er om lag 20 slike tilfeller i året som ikke får skoleplass. Fylkeskommunen vil: Tilrettelegge for å øke omfanget av nettbasert voksenopplæring. Tilby voksenopplæring for søkere som mangler noen få fag for å oppnå studie eller yrkeskompetanse.» Fra Strategiplanen for 2017: «Økt innsats for minoritetsspråklige elever og lærlinger Alle videregående skoler har elever med minoritetsbakgrunn. En større andel av disse er i kategorien «nyankomne». Det er utfordrende å ha oversikt over omfanget, og dette forutsetter at alle skoler har en beredskap som innebærer en rekke ulike tilnærminger til utfordringen. De fleste skolene møter erfaringsmessig utfordringer hvert år med nye elever som kommer praktisk talt uten ferdigheter i norsk, og med faglige hull, i tillegg til ulike andre læringshindringer. Dette innebærer at alle skolene må etablere rutiner for kartlegging av elever med språklige utfordringer, utrede behov for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og for å utvikle nødvendige tilretteleggingstiltak. Manglende kunnskaper i norsk er ofte en årsak til at minoritetsspråklige ungdommer ikke får læreplass. En styrket innsats for økt språknivå for de elevene som har behov for det, vil bidra til at flere styrker sin mulighet for en læreplass. Fylkesrådmann har i samarbeid med NTNU utredet et tilbud i skolebasert kompetanseutvikling på fagfeltene migrasjon og språk. Det er nå inngått avtale med NTNU om etterutdanning av alle ansatte i videregående opplæring. Etterutdanningen skal omfatte emnene inkludering i skolen, psykososial helse, flerkulturell forståelse, didaktikk/metode i språkopplæring, hjem skole samarbeid og norsk som andrespråk. NTNU vil utarbeide en verktøykiste med eksempler på gode og relevante nettressurser. Fylkeskommunen vil: Fortsette arbeidet med å fremskaffe gode data på gjennomføringsindikatorer i skolen og i fagopplæring. Videreføre og styrke kommunedialogen. Gjennom et systematisk arbeid for identifisering, kartlegging og oppfølging sikre god individuell oppfølging av den enkelte elev» 3. Knytter til mer rett for å fullføre opplæringen etter omvalg Retten til omvalg er regulert i 3-1 fjerde ledd i opplæringsloven: «Retten til vidaregåande opplæring blir etter søknad om omval utvida med inntil eitt opplæringsår.» Dokumentnr.: side 4 av 10

5 Dersom ungdommer velger om fra videregående trinn 2 til videregående trinn 1 har de ikke rett til å fullføre opplæringen innenfor rammen av opplæringsretten. De trenger to år for å fullføre og ikke bare ett år som angitt i opplæringslovens 3-1 fjerde ledd. Fra høringsforslaget: Departementet foreslår på denne bakgrunn at de som gjør omvalg, gis rett til å fullføre opplæringen. DRØFTINGER: Sammenhengende opplæringsrett to alternativer Alternativ I: Utvidelse av ungdomsretten Hovedargumentet til departementet for å fjerne femårsfristen er at ungdom bør få starte opplæringen når de er motivert for det. Videre at denne motivasjonen vil avta og kan gi permanent frafall, dersom de må vente med å starte opp opplæringen ved fylte 25 år. Dette skal gi bedre gjennomføring. I Ny GiV (prosjekt for bedret gjennomføring i videregående opplæring) ble indikatoren frafall innført. Det ble anført at et fravær fra opplæring på to år eller mer økte sannsynligheten for et varig fravær fra opplæring betydelig. Dersom flere benytter seg av muligheten til opphold i opplæringen fordi femårsfristen fjernes, så øker sannsynligheten for at flere velger å ta lengre avbrudd fra opplæring. Et langvarig fravær fra videregående opplæring har en høy kostnad for den enkelte og samfunnet. Det å fjerne presset på individet for å gjennomføre på fem år har også en samfunnsøkonomisk kostnad. I høringsnotatet er ikke denne problemstillingen vurdert. Statistikk og indikatorer som belyser problemstillingen er utarbeidet av utdanningsdirektoratet. Femårsfristen har vært opphevet i Oppland fylkeskommune og i Sør Trøndelag fylkeskommune. Effektene av oppheving av femårsfristen i de to fylkene er ikke vurdert av departementet. De henviser i høringsutkastet at de er kjent med at fylker har fjernet fristen. I Nord Trøndelag som ikke har opphevet femårsfristen er det vært en mer positiv utvikling i gjennomføring enn i Sør Trøndelag knyttet opp mot gjennomføring på fem. Det er klart at gjennomføring påvirkes av flere faktorer enn fristen for å ta ut videregående opplæring. Det å få flest mulig ungdommer til å gjennomføre på normert tid alternativt innenfor fem år, har en stor økonomisk betydning både for den enkelte og samfunnet. Opphevelse av femårsfristen kan få en positiv betydning for gjennomføring i et tiårs perspektiv. Den vil ha ingen eller negativ innvirkning på gjennomføring i et fem års perspektiv. I forbindelsen med innføringen av Reform 94 var et av målene å sikre 16 åringene bedre muligheter for å fullføre opplæringen. I ettertid er retten til videregående opplæring blitt utvidet flere ganger til å omfatte stadig flere. Det har medført at konkurransen for å få ønsket opplæring i skole og bedrift har blitt stadig skjerpet. De fleste som kan ha rett, men som ikke har fullført videregående opplæring har gått på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. De trenger læreplasser for å fullføre opplæringen og vil konkurrere om læreplass med 17 åringene. Dokumentnr.: side 5 av 10

6 Det er opptil ungdommer som ikke har fullført på yrkesfag per årskull. Opphevelsen av fristen vil berøre fire årskull. Det er ikke sannsynlig at alle ungdommene kommer tilbake. Antallet ligger mer i størrelsesorden 50 per årskull basert på erfaringer fra Sør Trøndelag. Det er mulig at dette øker dersom det blir en nasjonalt vedtatt og markedsført ordning. Innenfor dagen regelverk kan ungdommene være utenfor videregående opplæring i to år uten at det går ut over muligheten til å fullføre videregående opplæring. Dette blir først en utfordring etter at de har vært fraværende fra videregående opplæring i tre år eller mer. I 4A-3 står det at «Retten kan oppfyllast mellom anna ved fjernundervisningstilbod». «Fjernundervisning» er et begrep som sjelden brukes av undervisningsinstitusjonene i dag, i stedet brukes fleksibel eller nettbasert undervisning. Men tolkning av loven, forskrifter og rundskriv legger til grunn at det etter 3-1 kun regnes opplæring i samvær med lærer i sann tid (også kalt «klasseromsundervisning») som oppfyllelse av timetallet i fagene. Dette har ført til et skille i tilbudet om fleksible utdanningsformer, der ungdom går glipp av mange muligheter som finnes med dagens digitale teknologi. Med departementets forslag vil unge voksne dermed beholde retten til videregående opplæring, men også måtte ta denne utdanningen på fastsatt sted, til fastsatt tid, med karakter i orden og oppførsel og en generell tilstedeværelsesplikt i 90% av timene i den fastsatte timeplanen. Dette kan være med på å gjøre utdanningen mindre tilgjengelig for en gruppe studenter som kanskje har behov for å begynne på, eller fortsette, voksenlivet sitt. Det å oppheve fristen er en avveiing mellom ulike hensyn med ulike fordeler og ulemper. Alternativ II: Utvidelse av voksenretten Dette er alternativet til utvidelse av ungdomsretten for å ha en sammenhengende mulighet til å ta ut videregående opplæring. Ved å gå over til opplæring etter voksenopplæringslovens bestemmelser vil ungdommene få et brudd i måten opplæringen er lagt opp på. Voksne har i større grad rett på tilpasninger ved at opplæringen skal bygge videre på realkompetansen til den enkelte og at undervisningen skal tilpasses den voksnes livssituasjon. Det kan være naturlig å legge opplæringen opp på en annen måte for ungdommer som ikke har fullført opplæringen i løpet av fem år på ungdomsrettens premisser for gjennomføring. Det å gi opplæringen på de samme premissene som ungdommen ikke har lykkes med framfor ny organisering og metoder der de kan bygge videre på det de har lært i skole og arbeidsliv, er ikke nødvendigvis motiverende. Alle ungdommer som ikke er i opplæring har krav på arbeid eller kompetansegivende tiltak når de er under 21 år. Det vises til 13 1 i forskrift til opplæringsloven som omhandler formålet med oppfølgingstjenesten. Det er viktig å få gjort den kompetansen ungdommene har oppnådd i sin tid i oppfølgingstjenesten om til relevant kompetanse i forhold ønsket sluttkompetanse. Dette sikres på enklest måte gjennom opplæring tilrettelagt etter 4 A 3 i opplæringsloven. Ungdommen trenger ikke å fullføre en opplæring som bygger på tidligere gjennomført videregående opplæring tatt i løpet av ungdomsretten. De kan få opplæringen rettet inn mot den kompetanse de har opparbeidet seg gjennom arbeid og andre kompetansegivende tiltak. Ungdom som har vært fraværende fra videregående opplæring i tre år eller mer mangler kun ett til to år med allsidig praksis fra et yrke for å kunne melde seg opp til fagprøven. Dette forutsetter at tiltakene i oppfølgingstjenesten har vært retten inn mot en sluttkompetanse som Dokumentnr.: side 6 av 10

7 ungdommen ønsker. Dette er i og for seg en premiss i 13-1 i forskrift til opplæringsloven. Ved å knytte ungdommene opp mot 4 A 3 i opplæringsloven legges det et sterke press på at organiseringen av tiltakene både er kompetansegivende og målrettet. De blir mer meningsfulle for ungdommene fordi de kan bygge dem inn planlagte opplæringsløp. Ungdommen vil heller ikke konkurrere med yngre ungdommer om inntak på videregående trinn 1 og 2. Det vil være en fordel for begge ungdomsgruppene. Det vil være utfordrende at voksenretten vil gjelde for ulike aldersgrupper. Det er imidlertid allerede i dag slik at søkere uten voksenrett som tas inn etter 4A -3 får rett til å fullføre opplæringen etter reglene for opplæring etter voksenretten. I hovedsak er dette ungdommen det foreslås gitt ungdomsrett i dette høringsutkastet. Forskjellen er at de i dag ikke har rett til å bli tatt inn etter 4 A-3. Det kan de få dersom det er voksenretten som utvides. Økonomiske konsekvenser De økonomiske konsekvenser av de foreslåtte lovendringene er undervurdert i høringsutkastet. Fylkeskommunene vi i innføringsåret få ansvaret for fire årskull med ungdommer som ikke har fullført sin videregående opplæring. I sør Trøndelag er det om lag 550 ungdommer som ikke har fullfører opplæringen i løpet av fem år. Antall ungdommer som ikke har fullført vil avta over tid som en følge av at ungdommene avlegger privatisteksamener mm. Det er potensielt 2000 til 2200 ungdommer som kan få en ny opplæringsrett, Av disse er det anslagsvis ungdommer som benytter seg av retten. Det tilsvarer 10 prosent av potensialet. Om det blir nasjonalt markedsført ordning vil dette antallet øke. For Sør Trøndelag fylkeskommune vil dette gi en beregnet merkostnad på Kr 29.,6 millioner kroner med utgangspunkt i en kostnad per elev på kr ,- og 200 ekstra elever. Det er mulig å redusere denne kostnaden ved å ta inn elever på ledige plasser som har en lavere kostnad enn gjennomsnittsatsen. På sikt vil kostnadene til voksenopplæring bli redusert da flere har fullført videregående opplæring før fylte 25 år. Det er imidlertid forventet lavere kostnader ved å fullføre opplæringen innenfor voksenretten fordi opplæringstiden er redusert ved å ta hensyn til tidligere utdanning og praksis og fordi voksne kan velge utdanningsformer som fjernundervisning som har en lavere kostnad enn tilsvarende stedbunden opplæring. Hvis personer under 25 år skal komme inn under voksenopplæring, må også retningslinjene for realkompetansevurdering ta høyde for at aldersgrensen for senkes. Når aldersgrensen for realkompetansevurdering senkes, vil dette medføre en forskyvning av kostnaden vedrørende dette. I Sør-Trøndelag regner vi kostnaden på en realkompetansevurdering i yrkesfag til kr 3500,- pr person. Utvidet omvalg Innføringen av to år ekstra med opplæringsrett etter omvalg for alle er en universell ordning. Den vil gjelde for alle ungdommer uten begrensninger. Ved dette forslaget kan en ungdom først gjennomføre Vg1 byggfag og Vg2 anleggsteknikk og slutte på Vg3 anleggsmaskinførerfaget etter to måneder for så å begynne på Vg1 helse og oppvekstfag, Vg2 helsefagarbeider og Vg3 helsefagarbeider i bedrift for så å avslutte med Vg4 påbygging. Det er seks år med videregående opplæring over syv år da opplæring i bedrift er lagt ut over to år. Har ungdommen behov for spesialundervisning kan opplæringsløpet utvides med inntil to år. Dette gir åtte år med videregående opplæring over 9 år. I tillegg kan ungdommen legge beslag på to læreplasser i løpet av opplæringsløpet. Dokumentnr.: side 7 av 10

8 Det kan stilles spørsmål ved om det er hensiktsmessig ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv å ha en ordning som gir alle ungdommer muligheten til å ha seks år med videregående opplæring over syv år. Ungdommer med behov for spesialundervisning kan få åtte år med videregående opplæring over ni år. Elevgruppen med behov for spesialundervisning kan ha sammenhengende ungdomsopplæring fra de er 16 til de er 25 år. Ungdommer uten spesialundervisning fra de er 16 til de er 23 år. På den andre siden kan ordningen vise seg å gi de som trenger det, nødvendig modningstid og motivasjon til å fullføre. Så sant dette ikke fører til en trend av mer omvalg, kan det nettopp lønne seg også i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Innføringen av denne bestemmelsen vil medføre et større press på opplæringskapasiteten i bedrift. Det er mulig å legge beslag på to læreplasser og fremdeles ha rett videregående opplæring. Det åpner for at færre gjennomfører innenfor fem år. Viktigheten av å treffe det riktige valget blir mindre viktig da det åpnes for ungdommen i praksis kan starte to ulike opplæringsløp. De kan utsette omvalget til de har prøvd seg en måned eller to i en lærebedrift. De som velger om kan utsette omvalget. Det angis i høringsutkastet at ungdommene uansett ville kunne få rett til opplæringsår i bedrift etter 4 A 3. Det er riktig men det at de må vente før de tar uten denne rettigheten medfører trolig at færre gjør omvalg fordi det har en konsekvens for den enkelte. Bestemmelsen vil gi økte kostnader til opplæring for fylkeskommunene i form av både ordinær opplæring, spesialundervisning og læretid. Kostnader ikke beregnet Hver år opplæringsår ekstra vil koste ca. kr ,- per elev/lærling i gjennomsnitt. Merkostnadene med denne ordningen inngår i merkostnadene ved å fjerne femårsfristen, hvis vi forutsetter at antallet omvelgere ikke øker. Dersom antallet omvelgere øker så tar ikke beregningene under punkt om fjerning av femårsfristen høyde for det. Gi rett til opplæring ved manglende godkjenning av gjennomført videregående opplæring utenfor Norge. Fullført videregående opplæring fra land utenom Norge vil ikke i alle tilfeller bli godkjent som tilsvarende norsk videregående opplæring. Det er behov for tilleggsutdanning og/eller praksis fra norsk videregående opplæring for å få opplæringen godkjent. For de nordiske landene er det inngått avtale om gjensidig godkjenning av utdanning som likeverdige. Det bør søkes å komme fram til avtaler om godkjenning av utdanning også med andre land. Søkere som har fullført videregående opplæring utenom Norge har etter gjeldende regelverk ikke krav på å få nødvendig tilleggsutdanning for å få godkjent opplæringen. Dette har medført at de er hverken har fått rett til videregående opplæring eller fått benyttet sin videregåendeopplæring til å praktisere et yrke eller gjennomføre høyere utdanning. Det er mulig å få gjennomført nødvendig opplæring gjennom ulike former for privatistordninger. Dette krever imidlertid at søkeren har økonomi og kunnskap til å finne og kjøpe nødvendig opplæring. Det vil ekskludere enkelte fra å fullføre opplæringen og ta i bruk sine kunnskaper og evner. Dokumentnr.: side 8 av 10

9 Det var trolig ikke lovgivers intensjon at søkere skulle stå uten godkjent opplæring og samtidig ikke har rett til å få opplæringen de trenger for å få godkjent opplæringen etter norsk regelverk. Det er derfor naturlig å innføre en rett til å få den tilleggsutdanningen som er nødvendig for å få godkjent opplæringen etter norsk regelverk. Rett til tilleggsutdanning innebærer ikke rett til å få en bestått opplæring. Det er retten til å få nødvendig opplæring som om den bestås gir en godkjenning av opplæringen. Søkerne vil ha ulik utdanning og arbeidspraksis når de kommer til Norge. Den store ulikheten i bakgrunn medfører et stort behov for individuell tilrettelegging. Dette taler for at opplæringen bør gis i samsvar med 4 A 3 i opplæringsloven. «Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte. Retten kan oppfyllast mellom anna ved fjernundervisningstilbod» Det er viktig at søkeren ikke på nytt må gjennomføre opplæring i emner som søker har dekket gjennom tidligere opplæring eller praksis. Dette er vanskeligere å gjennomføre i en klasse der alle skal ha de samme fagene og gjennom de samme opplæringsmålene. Realkompetansevurdering gir grunnlaget for å utarbeide en opplæringsplan hvor det tas hensyn til tidligere utdanning og praksis. Ut fra realkompetansevurderingen med tilhørende tilpasset opplæringsløp vil søkeren bli ferdig og komme raskere i gang med praktiseringen av yrket eller videre studier. Det er bl.a. mulig å melde søkeren opp til fag og svenneprøve etter 3-5 i opplæringsloven. For gjennomføre en god realkompetansevurdering er det viktig at det innhentes språkstøtte i form av tolker. Dette er viktig for å sikre at både den som realkompetanse vurderer og den som blir realkompetansevurdert forstår hverandre og hensikten med kartleggingen. Det er utfordrende å skaffe læreplass til alle som trenger det og muligheten for kvalifisere søkere gjennom bruk av 3 5 er et godt og viktig supplement. Dette taler for at både de over 25 og de under 25 år som har fullført videregående opplæring får opplæringen etter 4 A 3. Det vises også til vedtak i strategiplanen for 2017 om voksenopplæring for grupper som ikke har fått godkjent opplæring utenfor Norge. Departementet har lagt inn et forslag til dekning av merkostnader knyttet til lovendringen. Dette er et utgangspunkt for å få i iverksatt ordningen. Fylkeskommunene bør gjennom KS dokumentere hvilke faktiske kostnader ordningen medfører. Dersom ordningen medfører betydelige merkostnader i forhold til departementets anslag, bør departementet gå tilbake til Stortinget om behovet for en tilleggsbevilgning. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON: Fylkesrådmannen anser det naturlig å utvide voksenretten framfor ungdomsrett. Dette begrunnes med større fleksibilitet i opplæringsformer innenfor voksenrett, ungdommene kan få godskrevet praksis og tilpasset opplæringsløp istedenfor å fullføre påbegynt opplæring. Videre vil ungdommene i år i større grad bli skjermet i konkurransen om skoleplasser og læreplasser. Det vil bidra til å minske tilveksten til gruppen med ungdommer som ikke har fullført videregående opplæring. Det opprettholdes et trykk for å gjennomføre på fem år for å få opplæringen som en del av ungdomsrett. Det forventes et skifte i opplæringsform dersom ungdommen ikke gjennomfører opplæringen i løpet av fem år. Dokumentnr.: side 9 av 10

10 Utvidelse av retten ved omvalg fra ett til to år vil skape økt press både på skole - og læreplasser. I tillegg kan dette bidra til at flere velger om og redusert gjennomføring. Fylkesrådmannen har i sitt saksframlegg forsøkt å vise at problemstillingene i høringsutkastet er svært komplekse og at de økonomiske konsekvensene ikke er tilstrekkelig belyst. Dokumentnr.: side 10 av 10