Høgskolenes rolle som regional utviklingsaktør Hvilke hovedutfordringer har høgskolene? h. Erik Øverland

Transkript

1 Høgskolenes rolle som regional utviklingsaktør Hvilke hovedutfordringer har høgskolene? h Erik Øverland Samling med høgskolenettverketh i VRI Forskningsrådet 2. juni 2010

2 Høgskolenes rolle som regional utviklingsaktør 1. Samfunnsoppdraget universitets- og høyskoleloven 2. Samfunnskontrakt og SAK 3. Høgskoler og regional(?) innovasjon 4. Tilstandsrapport 2010 noen resultater 5. Regional foresight 6. Bidrags- og oppdragsforskning 7. Nærings-phd 8. Regionale Forskningsfond 9. FORNY < > VRI? 10.Immaterielle rettigheter (IR) 11.EU CREST Working Group on Knowledge Transfer/European Recommendation and Code of Practice (IR) 2

3 UH-institusjonen, innovasjon og dens vekselvirkning med omgivelsene Samfunnsoppdraget Bidrags- og oppdragsforskning/ undervisning Samarbeid utdanning/ arbeidsliv Kandidater Bidra til læring: Nettverk, konferanser, hospitering / utvekslingsordninger Universitet/ høgskole FoU/ Vit. publisering Kommersialisering (TTO) Formidling til samfunnet 3

4 Høgskolenes bidrag til regional utvikling er en viktig del av en høgskoles virksomhet I 1-3 i universitets- og høyskoleloven heter det bl.a.: Samfunnsoppdraget Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å: a. forvalte tilførte ressurser effektivt og aktivt søke tilføring av eksterne ressurser b. bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid c. bidra til innovasjon og verdiskaping basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid d. samarbeide med andre universitet og høyskoler og tilsvarende institusjoner i andre land, lokalt og regional samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner 4

5 Møte globaliseringen på en offensiv måte Skriv inn tema-tittel Skriv inn temapunkter 5 Satse målrettet på flerfaglighet, samarbeid på institusjonelt nivå over landegrenser, samt internasjonale prosjekter.

6 Samfunnskontrakt Mål: Styrke Norge som kunnskapsnasjon Langsiktighet og forutsigbarhet Videreutvikling av SAK Bedre samspill med omverdenen Synliggjøre institusjonenes rolle som samfunnsaktører 6

7 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon 7

8 Høgskoler og innovasjon Generelt: - lite igjen for investeringer i innovasjon EU Innovation Scoreboard Selv om slike diagnoser er blitt kritisert, så er det rimelig grunn til å anta at UH sektoren gjennom utdanning, forskning og utvikling kan bidra atskillig mer til nyskaping og fornyelse i nærings- og samfunnsliv. 8

9 Høgskoler og innovasjon For lite samarbeid utdanning-arbeidsliv og for høye barrierer OECD Country Note Tertiary Education With the prospect of immense changes in the economic environment in particular, it is critically important that tertiary education gives higher priority to the contribution it makes to the economy. That depends on initiative and enterprise within universities and a willingness to co-operate with business. We think there is more to be achieved here. 9

10 Høgskoler og innovasjon Hypoteser Det norske UH-systemet, og spesielt høgskolene har et stort potensial i forhold til å bidra mer til det totale norske innovasjonssystemet. For høgskolene er det spesielt viktig å være i stand til å bidra til regional forskning og utvikling. Dette vil på sikt sikre legitimiteten for institusjonen. 10

11 Høgskoler og innovasjon Kunnskapsproduksjon er ikke bare lineær, men kanskje i økende grad et resultat av samarbeid, nettverk, etc. Den mest vanlige innovasjonsprosessen starter ikke nødvendigvis i forskning. Forskning er bare en av flere kilder til læring i virksomheter. - Kunder, leverandører, kolleger, nettverk, konferanser, etc Høgskolene vil kunne bidra mer til innovasjon - Fleksible arbeids- og tilknytningsformerformer? - Individuell merittering? - To veis karrieresystem? - Økt fokus på kommersialisering og entreprenørskap? 11

12 Resultater Tilstandsrapport 2010, KD Studietilbudet Gjennomføring Antall doktorgrader Kompetanse Publisering og formidling Finansiering EU/NFR Kommersialisering 12

13 Bidrags- og oppdragsfinansiering Bidrags- og oppdragsaktivitet utenom EU og NFR, og som andel av totale driftsinntekter (i mill. kroner) 2008 til 2009 Merknad: De lave tallene for universitetene i 2008 skyldes at Universitetet i Oslo ikke har rapportert inn tallene innen fristen Boa uten eu og nfr Statlige høyskoler 2009 Boa uten eu og nfr ift driftsinntekter Boa uten eu og nfr Boa uten eu og nfr ift driftsinntekter ,0 5, ,9 5, ,1 8, ,6 7, ,0 6, ,6 8, ,8 0,3 981,4 0,2 Private vitenskapelige høyskoler ,6 6, ,1 6,1 Private høyskoler ,3 6, ,8 10, ,7 7, ,5 6,9 Universiteter Statlige vitenskapelige høyskoler Kunsthøyskoler Sum Kilde: Tilstandsrapport UH-sektoren 2010, KD 13

14 Regional foresight European College for Regional foresight Philippe Destatte, 2008 Boa uten eu og nfr Statlige høyskoler 2009 Boa uten eu og nfr ift driftsinntekter Boa uten eu og nfr Boa uten eu og nfr ift driftsinntekter ,0 5, ,9 5, ,1 8, ,6 7, ,0 6, ,6 8, ,8 0,3 981,4 0,2 Private vitenskapelige høyskoler ,6 6, ,1 6,1 Private høyskoler ,3 6, ,8 10, ,7 7, ,5 6,9 Universiteter Statlige vitenskapelige høyskoler Kunsthøyskoler Sum Kilde: Tilstandsrapport UH-sektoren 2010, KD 14

15 Bidrags- og oppdragsfinansiering Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet, gjennomsnittlig fordeling på kilde (prosent) Offentlige Statlige høyskoler Universiteter Statlige vitenskapelige høyskoler Kunsthøyskoler Organisasjoner Næringsliv Eu midler Annet ,1 2,0 31,0 4,5 6, ,0 3,1 31,3 3,8 9, ,5 2,9 35,5 5,3 8, ,2 7,9 30,7 8,0 10, ,9 5,5 25,0 8,2 17, ,9 7,2 27,8 9,3 16, ,9 14,0 28,5 9,9 15, ,1 5,2 30,8 8,6 43, ,1 3,5 64,3 6,2 4, ,0 4,1 68,2 3,5 1, ,3 5,2 61,8 12,1 4, ,6 4,5 64,0 3,4 9, ,4 54,5 4,5-8, ,2 6,6 2,1-1, ,2 42,0 3,5-10, ,1 51,8 31, ,0 Kilde: Tilstandsrapport UH-sektoren 2010, KD 15

16 Regional foresight Regional foresight omfatter fremtidsorienterte aktiviteter som tar sikte på å utløse regional samhandling og utvikle handlingsrettede tiltak som styrker en regions (klynges) attraktivitet og konkurransekraft. Regional foresight gjennomføres innenfor et geografisk avgrenset område og involverer som regel flere ulike aktørgrupper (næringsliv, FoU-miljøer, forvaltning). Regional foresight i Norge kan bygge på og videreføre eksisterende samarbeidsformer og nettverk. Regional foresight er inspirert av prosesser i EU The European College of Regional Foresight Philipp Destatte, 16

17 Regional foresight Eksempler på prosjekter: West Midlands, UK 1999 Lombardy, Italia 1998 Catalonia, Spania sent 1980-årene Grand Lyon, Frankrike 2000 Baltic STRING, Danmark/Tyskland/Sverige 2001 Regional visions prosjekter Southwest Finland Wallonia The Düsseldorfer region Norge Bergensscenariene NODE foresight FoU-strategi for Buskerud 17

18 Nærings-phd Nærings-phd er et virkemiddel for å fremme samarbeid høgskole næringsliv Etablert tidlig i 2008, og styrket og videreført i 2009 som en pilot i 5 år Skal bidra til å styrke næringslivets forskningskompetanse, samtidig som den skal styrke samarbeidet mellom UH-institusjoner og arbeidslivet Maksimalt 4 år, der det 4 året er valgfritt Stipendiaten er ansatt i bedriften Bedriftene finansierer minimum 50 % av kostnadene Finansieringen organiseres rundt to hovedtiltak: 18 Tilskudd til virksomheter i form av delfinansiering av doktorgradsprosjekter. Tilskudd til nasjonale forskerkurs og faglig infrastruktur

19 Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond har som formål å: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Finansiere forskningsprosjekter av god kvalitet innenfor regionenes prioriterte innsatsområder. Medvirke til at bedrifter og offentlige virksomheter øker sin innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft ved å initiere og ta i bruk resultater fra FoU. Stimulere til et tettere samarbeid mellom FoUinstitusjoner og styrke koblingene til næringsliv og offentlig sektor i egen region. Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene. 19 Bidra til at bedrifter og offentlige virksomheter hever sin kompetanse og innovasjonsevne ved å engasjere seg i FoU-arbeid. Styrke dialogen om forskningens relevans for regionale behov.

20 FORNY FORNY-programmet Et viktig redskap for kommersialisering av forskning og for å utvikle bevissthet om betydningen av næringssamarbeid og kommersialisering på den enkelte institusjon Programmet delfinansieres av Innovasjon Norge, og NFR mottar bevilgninger fra KD, KRD, LMD, FKD og NHD De viktigste virkemidlene i dagens FORNY-program er: - Idégenerering og infrastrukturutvikling (infrastrukturmidler) - Kommersialiseringsassistanse (kommersialiseringsmidler) - Innarbeide kommersialisering i strategier og handlingsplaner, øke bevisstheten og kunnskapene om patentering og kommersialisering, samt stimulere til søk etter kommersialiseringsmuligheter i forskningsarbeidet. Rammebevilgning med lokal beslutningsmyndighet(50%) FORNY verifisering Kommersialiseringsstipend Incentivmidler FORNY ble evaluert våren

21 FORNY UH-sektoren har stort gjennomslag i FORNY-programmet. Universiteter og vitensk.hsk. og høyskoler som ble innstilt til støtte fra FORNY i Kilde: NFR Innstilling Innstilling Innstilling Innstilling Innstilling Høgskolen i Bodø Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Molde Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Universitet/vitenskapelig høyskole/helse UMB Birkeland Innovasjon NTNU/St. Olavs Universitetet i Tromsø /UNN NVH Simula Research Lab Universitetet i Stavanger/Prekubator Arkitektur- og designhøyskolen Oslo Norges Idrettshøyskole BTO Universitetet (Høyskolen) i Agder Bioparken Helse Sør-Øst Sum universiteter og vit.høyskoler Høyskoler Innstilling Høgskolen i Bergen Høgskolen i Vestfold 21 Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund InnovasjonNet Norge LEN, infrastruktur i Midt-Norge Pilotsamarbeid FORNY Møre Sum høyskoler:

22 Immaterielle rettigheter Økt fokus på immaterielle rettigheter de siste årene Enkelte universiteter og noen få høgskoler har styrebehandlet en strategi for håndtering av immaterielle rettigheter (IR). Mange utfordringer Problemer med det forslaget som rektormøtet vedtok i 2008 Uavklart hvordan rettigheter i forhold til åndsverksloven skal håndheves Sejerstedt II utvalget. Noe annet enn patentering. Også uavklart internasjonalt Av og til problemer når det gjelder å kombinere hensynet til ikke-publisering i patenteringsprosesser med ønsket om så rask publisering som mulig Departementet forventer en styrebehandlet IR.strategi, også fra høgskolene Behovet for en nasjonalt IR-strategi blir løpende vurdert. Kontraktsmaler, overordnede prinsipper mv. Deltakelse i det europeiske arbeidet med kunnskapsoverføring og IPR-håndtering 22

23 EU CREST Working Group on Knowledge Transfer Norge ved undertegnede er delegat til EU CREST Working Group on Knowledge Transfer (KT) a) utvikling av indikatorer for kunnskapsoverføring b) utvikling av guidelines for hvordan EU skal forholde seg til tredjeland på forskningssiden c) vil utarbeide prinsippene for hvordan IR og kunnskapsoverføringen skal håndteres i det 8. rammeprogrammet d) spiller inn perspektiver på dette i andre policy prosesser i EU ie. EIT, ERA-indicator development, mv. e) Monotoring/oppfølging av hvordan medlemslandene følger opp det europeiske IPR-charteret IP-charter inititative - Recommendations and Code of Practice for universiteter og offentlige forskningsinstitusjoner: "to establish, in partnership, light and effective governance arrangements, including the monitoring and evaluation of the take up and impact of the Recommendation and Code of Practice, on the basis of indicators, the exchange of best practices with active involvement of stakeholders, which could lead to the definition of further guidelines on specific issues of common interest where justified. 23

24 Konklusjon Høgskolene MÅ spille en sentral rolle i regional utvikling/innovasjon => VRI Samarbeid, konsentrasjon og arbeidsdeling kan bidra til dette Høgskolene har et godt utgangspunkt, både gjennom sin profesjonsorientering, men også gjennom å være regionens egen utdannings- og forskningsinstitusjon Internasjonalisering og globalisering er kommet for å bli Immaterielle rettigheter må håndteres! Utfordringen for Forskningsrådet blir å legge til rette for at Høgskolene ser nytten av og ønsker å posisjonere seg i VRI 24

25 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 25