Trøgstad kommune. Budsjettdokumentet 2014 Økonomi- og handlingsplan Årsbudsjett 2014

Transkript

1 Budsjettdokumentet 2014 Rådmannens forslag fremlagt

2 Side 2

3 Side 3 Innholdsfortegnelse 1. RÅDMANNENS INNLEDNING 4 2. RÅDMANNENS FORSLAG 6 3. OVERORDNEDE STYRINGSSIGNALER HOVEDPUNKTER FRA STOLTENBERG-REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR BEFOLKNINGSUTVIKLING STATUS-/ OG MULIGHETSANALYSE (SWOT) DIALOGMØTER OVERORDNEDE MÅL KOMMUNAL PLANSTRATEGI KOMMUNEPLANENS OVERORDNEDE MÅL BALANSERT MÅLSTYRING KOMMUNAL TJENESTEPRODUKSJON BARNEHAGENE SKOLENE OMSORGSTJENESTER FUNKSJONSHEMMEDE HELSE OG BARNEVERN SOSIALE TJENESTER KULTUR TEKNIKK OG NÆRING INTERKOMMUNALE TJENESTER DEN ØKONOMISKE HANDLEFRIHETEN - PRIORITERINGER GENERELLE ØKONOMISKE UTFORDRINGER FOR ÅRSBUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN ØKONOMISKE FORUTSETNINGER FOR ÅRSBUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN FINANSFORVALTNING AKTIVA OG PASSIVA BESPARELSER, OMPRIORITERINGER OG EFFEKTIVISERINGSTILTAK SPESIELLE UTFORDRINGER ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN DRIFTSBUDSJETTET ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN INVESTERINGSBUDSJETTET HANDLINGSPLAN FOR DEN ENKELTE VIRKSOMHET BO- OG DAGTILBUD FUNKSJONSHEMMEDE - VIRKSOMHETSLEDER BERIT A. ENGER BÅSTAD BARNEHAGE - VIRKSOMHETSLEDER ANNE H. SKOFSRUD BÅSTAD SKOLE OG SFO - VIRKSOMHETSLEDER RAGNAR BUER HAVNÅS OPPVEKSTSENTER - VIRKSOMHETSLEDER BJØRN BRUSTUGUN HELSE OG BARNEVERN - VIRKSOMHETSLEDER HEGE BAKKE NAV TRØGSTAD - VIRKSOMHETSLEDER WENCHE HVIDSTEN PLEIE OG OMSORG - VIRKSOMHETSLEDER SISSEL R. YTREHUS SKJØNHAUG BARNEHAGE - VIRKSOMHETSLEDER HANNE-SOFIE HAFSTAD SKJØNHAUG SKOLE OG SFO - VIRKSOMHETSLEDER TROND A. ENGER TEKNIKK OG NÆRING - VIRKSOMHETSLEDER DAG ARNE LIER TRØGSTAD UNGDOMSSKOLE - VIRKSOMHETSLEDER ELLEN LØCHEN BØRRESEN RÅDMANNENS STAB OG FELLESUTGIFTER KIRKELIG FELLESRÅD ARBEIDSFORM OG ORGANISERING ARBEIDSFORM I TRØGSTAD KOMMUNE ORGANISERING ORGANISASJONSFAKTA PR POLITISK ARBEIDSFORM OG ORGANISERING ØKONOMISKE OVERSIKTER OBLIGATORISKE OVERSIKTER BUDSJETT ØKONOMIPLAN BUDSJETTRAMMER PR. VIRKSOMHET VEDTEKTER EIENDOMSSKATT (VEDLEGG 1) 80

4 Side 4 1. Rådmannens innledning Budsjettet for 2014 og handlingsplanen for legger opp til drift innen trange rammer med betydelige utfordringer i virksomhetene. Det er likevel viktig å fokusere på mulighetene, være løsningsorientert og få til en mulig og hensiktsmessig utvikling på viktige tjenesteområder. Det er stor innsats og samarbeid innad i organisasjonen både blant de ansatte og med og i det politiske miljøet som på Trøgstad-måten kan gjøre dette mulig. Det er god grunn til også å se positivt på de mulighetene dette budsjettet åpner for tiltak av varig verdi og langsiktig god tjenesteproduksjon i Trøgstad-samfunnet, samtidig som en bærekraftig økonomi videreføres. Rådmannen advarer mot å tøye det økonomiske handlingsrommet for langt, og det er viktigere enn noen gang å fastslå et en ikke kan oppnå absolutt topp resultater på alle områder med kommunens økonomiske virkelighet som bunnplanke. Definisjonen av godt nok er krevende, men helt nødvendig. Det er også sånn at en ikke kan forvente at alle opplever den enkelte tjeneste, eller det enkelte valg som godt nok for seg eller sine nærmeste. Det blir viktig at kommunestyret og de andre politiske organene klarer å stå samlet bak det vi som kommune ser oss i stand til å levere selv om flere kunne tenke seg et enda bedre tilbud. God kommunikasjon med brukere og andre tjenestemottakere blir fortsatt meget viktig og retningslinjer og lovlighetsgrenser skal vi ha klare intensjoner om å oppfylle på en god måte. Jeg tillater meg kort å repetere hovedproblemstillingene fra de tre foregående budsjettframleggene fra min side. Det er slått fast at det er flertall for forståelsen av at kommunen ikke kan spare seg til investeringsevne over de kommunale driftsbudsjettene. Kommunen trenger investeringer i bygg og anlegg for å sikre en framtidsrettet tjenesteproduksjon innen barnehage, skole, kultur og fritid og ikke minst, et nytt grep om langsiktig omsorgstenkning. Rådmannen ser at kommunestyrets flertall har lagt en strategi med bruk av inntekter fra eiendomsskatt til å skape og sikre varige verdier i Trøgstad-samfunnet både ved investeringer og økt vedlikehold. Grepet rundt satsingen på ny barneskole på en måte som også bedrer mulighetene for ungdomskolen og kultur og fritidsbruk åpner for muligheter. At kommunen også anbefales å tenke nytt i utviklingsarbeidet ved å invitere til felles konsept-konkurranse for skole og barnehage er et viktig grep for å sikre at økonomiske rammevilkår blir holdt. Utviklingen av konkurransegrunnlaget blir en meget krevende oppgave som vil fordre både nøyaktighet, realisme og ikke minst samarbeid. Rådmannen har sterk tro på at dette kan være mulig å løse på en god måte, men påpeker at endelig avgjørelse først tas, etter at tilbud, som resultat av en konkurranse, ligger på bordet. Rådmannens forslag til prioriteringer av investeringer i oppvekst framfor omsorg rent tidsmessig, bygger på vurdering av sannsynlig samfunnsutvikling og kjente statistiske data som grunnlag for vekting av behov. I tidsperioden mellom 2013 og 2020 vil antallet eldre over 80 år gå ned med 35, antall barn i gruppen 0 til 5 år vil i samme periode øke med 39. Altså bør vårt behov for sykehjemsplasser flate ut og gå noe ned, mens behovet for barnehageplasser vil øke. At behovene i aldersgruppen fra 67 til 79 år øker sterkt i den samme perioden kan bety at etterspørsel etter boliger med god tilgang på hjelpetjenester og andre hjemmebaserte tjenester vil øke. En klar satsing på tilrettelegging av boliger egnet for et godt liv med god omsorg, og som folk kan eie selv, blir derfor en klar anbefaling fra rådmannens side. Etter rådmannens syn er det også sannsynlig ar kommunestrukturen i Indre Østfold blir en annen og flere behov kan sannsynligvis om noen år løses i en større sammenheng.

5 Side 5 Som langsiktig omsorgsgrep må det uansett fokuseres mer på løsninger i offentlig og privat samarbeid og økt omsorgsteknologi. De fleste vil ønske å kunne bo lengst mulig i egen bolig og være praktisk og økonomisk herre i eget liv. Kommunens kompetanse og økonomiske kraft på området bør størst mulig grad, brukes på tjenester i tillegg til, og utenom institusjonene. I året 2014 er driftsnivået videreført som for 2013 på de aller fleste områder med små nyanser. Rådmannen opplever presset som stort og er særlig bekymret for områdene barnevern, barnehager, rus og psykisk helse og ikke minst for det sterke presset innen pleie- og omsorg og tjenestene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Utviklingen av tjenestebehovene slik de har kommet til uttrykk i den senere tid har rådmannen ikke fullt ut klart å legge optimalt økonomisk til rette for. Det må tenkes nytt og løsningsorientert utover året for å finne gode nok løsninger. For eksempel innen barnehagene må administrasjonen på området få komme tilbake til mulighetene for en eller flere avdelinger utviklet som natur-/friluftsbarnehage. Det vil ellers være meget vanskelig å tilby barnehageplasser som det er krav om, og behov for, innen de bygningsmessige arealer kommunen nå har tilgjengelig for barnehagedrift. For å kunne yte et bedre vedlikehold av bygg og anlegg skal det lages en vedlikeholdsplan. Når den foreligger vil rådmannen invitere til bruk av midler fra det foreslåtte vedlikeholdsfondet fra eiendomsskatten og målrettet sette inn vedlikeholdsinnsatsen. Eiendomsskatten er kommentert som jokeren som løser kommunes største utfordringer. I tråd med fjorårets handlingsplan foreslås en opptrapping til 4 fra 2015, men med en gradvis overgang via 3 i 2014 siden de største investeringene ikke vil komme i gang raskere. Rådmannen vil komme tilbake med en vurdering ved neste års budsjett om ikke pengene fra den siste promillen heller bør belastes verker og bruk og annen næring. Hvis dette skal være mulig må også disse skatteobjektene takseres og mulighetene legges fram for politisk vurdering og behandling. Seneste mulighet for en slik taksering er våren 2015 hvis skatten skal kunne utskrives på disse objektene fra og med det samme budsjettåret. I så tilfelle vil skattebelastningene for boliger og fritidsboliger bli stående som foreslått for Trøgstad, 05. november 2013 Tor-Anders Olsen Rådmann

6 Side 6 2. Rådmannens forslag Rådmannens forslag til og ble presentert og delt ut til politiske representanter o.a. ved offentliggjøringen 5. november RÅDMANNENS FORSLAG: Rådmannens forslag til og vedtas slik det foreligger med følgende presiseringer og tillegg: A: Økonomi- og handlingsplanen : 1. Det tas til orientering at administrasjonen viderefører arbeidet med å avstemme balansen mellom kommunens inntekts- og utgiftsside for generelt å kunne bedre kommunens økonomiske handlefrihet utover i planperioden. 2. Det legges opp til følgende opptrapping av eiendomsskatten i planperioden som fortsatt øremerkes investeringstiltak og økt vedlikehold: Bolig- og fritidseiendommer (faste eiendommer i hele kommunen unntatt verker og bruk og annen næringseiendom): Næringseiendommer, verker og bruk avventer taksering ??? Beregnet eiendomsskatt: mill. 12 mill. 12 mill. 12 mill. Det vises for øvrig til pkt. 4 i vedtaket for årsbudsjett Av eiendomsskatten på 9 mill. kroner for 2014 settes 7,5 mill. kroner av til start på planlagte investeringer og fond til samme formål, og 1,4 mill. kroner til vedlikeholdsfond. B: : 1. Trøgstad kommune og den enkelte virksomhets budsjett for 2014 vedtas slik det framkommer av kapittel 11: - Budsjettskjema 1A drift inkl. noter - Budsjettskjema 2A investering - Budsjettskjema 1B - drift - Budsjettskjema 2B investering Sum fordelt til drift utgjør kr , og investeringer i anleggsmidler kr Kommunale egenbetalinger, gebyrer/avgifter prisjusteres med 3,0 % med virkning fra Følgende områder avviker fra dette: a) Foreldrebetaling for full plass i barnehage settes lik sentralt fastsatt makspris - kr 2.360,- pr. måned for full plass ( økning på kr 30,- pr. mnd.), kr for 80% plass (økning på kr 25,- pr. mnd.) og kr for 60% plass (økning på kr 20,- pr. mnd.). Matpenger kommer i tillegg, med samme satser som i 2013, dvs. kr til kr 310,- pr. måned ved full plass, kr 250,- ved 80% plass og kr 185,- ved 60% plass. b) Foreldrebetaling i SFO videreføres med samme satser som i 2013, dvs. kr 2.240,- pr. måned for full plass inkl. mat. Nytt tilbud om 50 % plass settes til kr 1.250,- pr. mnd. fra c) Husleie i kommunale utleieboliger reguleres med 2,1 %. Kommunen videreutleier en del leiligheter/boliger hvor kommunen selv er leietaker, og dersom det skulle forekomme en husleieøkning på disse utover 2,1 %,

7 Side 7 vil dette gi en tilsvarende ekstra husleieøkning. d) Følgende satser for hjemmehjelp, trygghetsalarm, vask av tøy og mat for hjemmeboende gjøres gjeldende: Opphold sykehjem Timepris Abonnement pr. måned Økning Trygghetsalarm etabl. Kr 400,- Kr 410,- Kr 10,- Trygghetsalarm leie Kr 180,- Kr 185,- Kr 5,- Middag pr. porsjon Kr 62,- Kr 64,- Kr 2,- Middag halv porsjon Kr 48,- Kr 49,- Kr 1,- Søn- / helligdagsmiddag Kr 72,- Kr 74,- Kr 2,- Søn- /helligdagsm. halv porsjon Kr 67,- Kr 69,- Kr 2,- Grøt Kr 33,- Kr 34,- Kr 1,- Frokost / kveldsmat Kr 31,- Kr 32,- Kr 1,- Kaffemåltid Kr 13,- Kr 13,- - Full pensjon pr. dag Kr 103,- Kr 106,- Kr 3,- Halv pensjon pr. dag Kr 79,- Kr 81,- Kr 2,- Bofellesskapet kost pr. mnd. Kr 3.100,- Kr 3.200,- Kr 100,- Transport mat pr. gang Kr 15,- Kr 15,- - Vask av tøy, kilopris Kr 35,- Kr 36,- Kr 1,- Korttid dag / natt Kr 72,- Kr 74,- Kr 2,- Korttid døgn Kr 137,- Kr 142,- Kr 5,- Hjemmehjelp under 2 G Kr 175,- Kr 180,- Kr 5,- Hjemmehjelp 2-3 G Kr 180,- Kr 185,- Kr 5,- Hjemmehjelp 3-4 G Kr 190,- Kr 195,- Kr 5,- Hjemmehjelp 4-5 G Kr 210,- Kr 215,- Kr 5,- Hjemmehjelp over 5 G Kr 220,- Kr 225,- Kr 5,- Hjemmehjelp under 2 G Kr 175,- Kr 180,- Kr 5,- Hjemmehjelp 2-3 G Kr 700,- Kr 720,- Kr 20,- Hjemmehjelp 3-4 G Kr 1.100,- Kr 1.135,- Kr 35,- Hjemmehjelp 4-5 G Kr 1.500,- Kr 1.545,- Kr 45,- Hjemmehjelp over 5 G Kr 1.900,- Kr 1.955,- Kr 55,- e) Følgende satser for kommunale gebyrer gjøres gjeldende (ekskl. mva): Økning Vann pr. kubikk Kr 7,00 Kr 8,00 Kr 1,- Vann - årsavgift Kr 380,- Kr 400,- Kr 20,- Tilknytningsavgift bolig Kr 7.350,- Kr 7.750,- Kr 400,- Kloakk pr. kubikk Kr 25,70 Kr 25,70 Kr 0,- Kloakk årsavgift Kr 924,- Kr 924,- Kr 0,- Tilknytningsavgift bolig Kr ,- Kr ,- Kr 0,- Slamtømming 3 kbm Kr 755,- Kr 921,- Kr 166,- Slamtømming 6 kbm Kr 1.200,- Kr 1.464,- Kr 264,- Renovasjon bolig Kr 2.050,- Kr 2.050,- Kr 0,- Renovasjon hytte Kr 1.025,- Kr 1.025,- Kr 0,- Feie/tilsynsgebyr enkel pipe Feie/tilsynsgebyr dobbel pipe Kr 230,- Kr 305,- Kr 230,- Kr 305,- Kr 0,- Kr 0,- 3. Ved salg av ledige kommunale tomter i 2014 justeres prisene på bolig- og næringstomter med 3 %. kvadratmeterprisen avrundes til nærmeste hele krone for vei/vann og asfalt/gatelys avrundes prisen til nærmeste kr 500,- 4. For eiendomsskatt gjelder: 1. Det innkreves eiendomsskatt for 2014 i hht. lov om eiendomsskatt av 6. juni og 3, samt endringer i samme lov (siste gang med virkning fra ). 2. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 3g innføres eiendomsskatt for faste eiendommer i hele kommunen unntatt verker og bruk og annen næringseiendom. 3. Med de unntak som er nevnt under vedtakets punkt 5 skal skatteøre i Trøgstad kommune være 3, jfr. eiendomsskattelovens 11, 1. ledd. 4. Det gis et bunnfradrag på kr pr. selvstendig boenhet i boliger og fritidsboliger, jfr. eiendomsskattelovens 11, 2. ledd.

8 Side 8 5. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 kan følgende eiendommer fritas for eiendomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. 6. Eiendomsskatten skal betales i 2 terminer,jfr. eiendomsskattelovens De vedlagte eiendomsskattevedtekter vedtas, jfr. eiendomsskattelovens Følgende nye låneopptak foretas i 2014: Sum låneopptak Investeringstiltak Nedbetalingstid Kr Renseløsning - overføringsledning til Eidsberg 40 år Kr Rehabilitering av ledninger og kummer, avløp 20 år Kr Rehabilitering av kummer og kraner, vannverk 20 år Kr Rehabilitering vann, avløp, overvann Festningsåsen 40 år Kr Reservevann fellesprosjekt Askim/Eidsberg/Trøgstad 40 år Kr Rehabilitere tak på høydebassenget 20 år Kr Boliger heldøgns omsorg fellesarealer og personalrom 30 år Kr Felles dagsenterløsning 30 år Kr Universell utforming Båstad skole 20 år Kr Ventilasjon svømmehall, garderober, bibliotek 20 år Kr Rehabilitering 2 leiligheter Hølandsveien år Kr Lysløype Havnås nytt lysanlegg og grunnarbeid 10 år Kr Ny vaktbil brannvesen / teknisk vakt 10 år Kr Skjøndal nye vinduer, isolering, kledning 20 år Kr Prosjektkostnader skole- og barnehageutbygging mm 30 år Kr Startlån for videre utlån - Rådmannen har i gjeldende finansreglement (K-sak 74/12) fullmakt til å fastsette lånenes rente- og avdragsprofil. Den øvre rammen for bruk av innvilget kassekreditt settes til 10 mill. kroner. 6. Driftskutt og omprioritering realiseres som beskrevet i kapittel Kommunestyret skal etter forslag fra Kirkelig Fellesråd fastsette nedenstående avgiftsøkninger fra , jfr. gravferdsloven 21, annet ledd: Leie av kirke ved gravferd for utenbygdsboende og ikke-medlemmer kr 3.700,- Graving av kistegrav for utenbygdsboende kr 2.000,- inkl. mva. Nedsettelse av urne for utenbygdsboende kr 785,- inkl. mva. Festeavgift forhåndsfeste av grav kr 140,- pr. år pr. grav Gjenfeste av grav kr 140,- pr. år pr. grav (ny fra ) 8. Alle virksomheter skal gjennomføre brukerundersøkelser på hele eller deler av sitt tjenestetilbud hvert annet år. 9. Rådmannen gis fullmakt til å; som ledd i praktisering av gjeldende KOSTRA-forskrifter å foreta nødvendige tekniske budsjettendringer dersom det skulle oppstå avvik i forhold til gjeldende forskrifter gjennom budsjettåret 2014 fordele avsatte midler til lønnsoppgjøret 2014 ut på virksomhetene foreta intern ressursfordeling mellom skolene foreta intern fordeling av 4,63 årsverk mellom barnehagene til barn med nedsatt funksjonsevne

9 Side 9 3. Overordnede styringssignaler Kommunal virksomhet finansieres hovedsakelig ved brukerbetaling, skatteinntekter, rammetilskudd og øremerkede tilskudd. De mest inntektsbringende postene for kommunene generelt er det statlige rammetilskuddet og skatteinntektene, som for Trøgstad utgjør ca. 73 % av samlede inntekter. Stortinget er enerådende mht. å fastsette nivået på disse overføringene, hvilket tilsier at Trøgstad kommune er svært sårbar mht. endringer i overordnede styringssignaler og ressurstildelinger. 3.1 Hovedpunkter fra Stoltenberg-regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2014 Rådmannens forslag til økonomi- og handlingsplan for årene og årsbudsjett for 2014 er utarbeidet på bakgrunn av Stoltenberg-regjeringens forslag til Statsbudsjett for Solberg-regjeringen skal legge fram sitt forslag til endringer i Statsbudsjettet senest Kommunal- og regionaldepartementets fagproposisjon peker på at det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2014 vil legge til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,0 pst. Av veksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter, fordelt med 4,3 mrd. kroner til kommunene og 0,9 mrd. kroner til fylkeskommunene. Det tilsvarer en realvekst på 1,7 pst. regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett for Veksten i frie inntekter skal bl.a. dekke befolkningsvekst, økte pensjonskostnader, helsestasjons- og skolehelsetjeneste og etterutdanning for deltids brannpersonell. Utover realveksten i frie inntekter legger regjeringen til rette for en særskilt styrking innenfor flere kommunale tjenesteområder i Det foreslås økte bevilgninger blant annet til følgende formål: Reell reduksjon i maksimal foreldrebetaling i barnehager Opptrapping av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Opptrapping mot to årlige barnehageopptak (utvidet rett for barn født i september og oktober) Kulturskoletilbud i skole og SFO Valgfag på ungdomstrinnet for 9. og 10. trinn Økt kommunal egenandel i statlige barneverninstitusjoner Tilsyn med barn i fosterhjem Rentekompensasjonsordningene for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg Utbygging av det kommunale barnevernet Tiltak mot barnefattigdom Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser Samtidig legges det opp til redusert refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Dette gjøres ved at statens refusjon av kommunens utgifter utover den kommunale egenandelen settes ned fra 100 til 90 pst. Når det gjelder kommunale egenandeler for institusjonsplasser i barnevernet øker disse med ca. ⅓, slik at satsen blir om lag kr for Det legges opp til at satsen vil bli ytterligere økt i 2015 og 2016.

10 Skjønhaug Båstad Havnås Trøgstad kommune Side Befolkningsutvikling Innbyggertall Trøgstad totalt Innbyggertall i tettstedene Den bratteste linjen i figuren over indikerer befolkningsframskriving av innbyggertallet i Trøgstad basert på SSB s alternativ MMMM som er et midt-på-treet-alternativ. MMMM står for middels levealder, middels mobilitet (flytting) og middels nettoinnvandring. Middels vil si at disse parameterne holder seg på nivå med de siste 5 årene. Ifølge dette alternativet vil innbyggertallet i Trøgstad stige til ca innbyggere i år Den stiplede linjen i samme figur indikerer SSB s MM00-alternativ, hvilket beskriver en tenkt situasjon der det ikke flytter noen ut eller inn i kommunen, men der befolkningsendringen kun skjer på grunnlag av dagens innbyggere. Dette alternativet viser liten endring i innbyggertallet fram mot 2040, og en liten nedgang mot slutten av perioden. Figuren over innbyggertall i tettstedene viser at Skjønhaug har størst øking i antall innbyggere fra år 2000 og fram til 2012, mens Båstad har høyest prosentvis vekst i samme periode. Antall innbyggere i Havnås har vært relativt stabilt. De siste 10 årene har folketallet steget med i alt 281 innbyggere. Tabellen nedenfor viser hvordan befolkningsutviklingen har vært innenfor gitte aldersgrupper. Framover mot 2020 indikerer SSB s MMMM-alternativ at antall innbyggere 0-5 år vil stige med 39, 6-15 år med 69, år med 198, år med 214 mens innbyggere 80 år og eldre vil synke med 35. Samlet vil en slik utvikling gi en økning i folketallet med 485 personer fram til år Innbyggertall 0-5 år Innbyggertall 6-15 år Innbyggertall år Innbyggertall år Innbyggertall over 80 år

11 Side Status-/ og mulighetsanalyse (SWOT) En SWOT-analyse er en metode som har til hensikt å identifisere organisasjonens sterke og svake sider, og om disse sidene ved organisasjonen er av en slik karakter at de kan benyttes for å møte de utfordringer og endringer som finner sted internt og eksternt. Nedenfor følger en overordnet vurdering av Trøgstad kommune, mens det under kapittel 9 fremkommer en tilsvarende analyse for hver virksomhet. Nåtid Styrker bokommunen Trøgstad - Kultur- og fritidstilbud med stor aktivitet og mange bidragsytere - Et moderne nytenkende landbruk - Unik god vannforsyning i hele Trøgstad - Tjenestetilbudet i Trøgstad har et godt omdømme - Kommunehus servicetorg/nav Trøgstad hvor informasjon om tjenestetilbud for innbyggerne er samordnet - Skjønhaug sentrum er et attraktivt kommunesenter - Stort arbeidsmarked i pendleavstand fra min. - Nærhet til handel og kultur - God tilgang på attraktive boligtomter Styrker organisasjonen Trøgstad kommune - Bred fagkompetanse hos ansatte - Generelt god trivsel blant ansatte - Myndiggjorte, ansvarsbevisste medarbeidere - Nærhet til brukerne - Et godt omdømme som arbeidsgiver - God rekruttering til ledige stillinger - Fokus på tverrfaglig samarbeid - Godt samarbeid med andre kommuner Åpenbare forbedringsbehov bokommunen Trøgstad - Økte næringsetableringer - Tilgang på tilpassede botilbud - Gode møteplasser for ungdom og unge voksne - Økt forebyggende arbeid - Framtidsrettede skoleanlegg - Økt barnehagekapasitet i gode anlegg - Flere boliger for heldøgns omsorg - Bofellesskap der dette er egnet omsorgsform - Tilstrekkelig sykehjemskapasitet Åpenbare forbedringsbehov organisasjonen Trøgstad kommune - Finne gode løsninger gjennom effektiv ressursutnyttelse og forebyggende tiltak for å demme opp for veksten innenfor enkelte tjenesteområder som presser på vår økonomi - IKT som kommunikasjonsverktøy Framtid Muligheter bokommunen Trøgstad - Synliggjøre Trøgstad som en attraktiv bokommune med et rikt kultur- og fritidstilbud - Nye næringsarealer og satsing på næringsutvikling - Fokus på folkehelsearbeid - Videreutvikle samarbeidet med frivillige for å etablere godt tilpassede tilbud for mange grupper - Økt befolkningsgrunnlag attraktivitet - Tilrettelegge for utøvelse av musikk og allmenne kulturopplevelser - Attraktivt oppvekstmiljø med økt fokus på barnehager, skoler og fritidstilbud - Muligheter i samhandlingsreformen til beste for innbyggerne - Økt offentlig og privat samarbeid Muligheter organisasjonen Trøgstad kommune - Fortsatt fokus på evne til fornying og forbedring av tjenestene overfor innbyggerne - Fortsette interkommunalt samarbeid og samarbeid med andre aktører for å løse eksisterende og nye utfordringer - Gå aktivt og løsningsorientert inn i en eventuell framtvunget prosess for endret kommunestruktur - Bruk av ny teknologi i tjenesteproduksjonen - Videreutvikle tverrfaglig samhandling mellom virksomhetene rundt felles brukere - Utvikle og rekruttere relevant kompetanse Spesielle utfordringer bokommunen Trøgstad - Bidra til å holde engasjementet oppe blant innbyggere og næringsliv rundt etablerte møteplasser. - Kapasitetsutfordringer i forhold til pleie- og omsorg for ulike grupper - Identitetsbygging - Store vann- og avløpsinvesteringer de neste årene - Tilstrekkelig prioritering av vedlikehold av kommunale bygninger, veier og andre anlegg - Optimal effekt av samhandlingsreformens muligheter Spesielle utfordringer organisasjonen Trøgstad kommune - Brukernes rettigheter etter lovverket legger sterke føringer for ressursbruk - Tilpasse tjenesteproduksjonen til trange økonomiske rammer - Økte formalitetskrav i tjenesteutøvelsen - Flere personer med store hjelpebehov - Gjennomføring av samhandlingsreformen - Sikre langsiktig solid økonomi

12 Side Dialogmøter Årets dialogmøter ble holdt den 22. mai, med politikere, brukerrådsrepresentanter, foreldrerådenes arbeidsutvalg (FAU), tillitsvalgte og representanter fra de ansatte. Gjennomføringen var som tidligere år 3-4 politikere pr virksomhet hvor hver politiker deltok på to dialogmøter i løpet av kvelden. Med bakgrunn i tilbakemeldinger rundt nytten av disse møtene ble det i 2013 valgt å tenke litt nytt ved å ta utgangspunkt i den enkelte virksomhets status- og mulighetsanalyse (SWOT) fra budsjettdokumentet Synliggjøring av virksomhetens muligheter og utfordringer på kort og lang sikt samt diskusjoner rundt dette var ment å gi økt innsikt og forståelse hos alle deltakerne. Dialogen var også ment å skulle bidra til ideer og innspill til neste års status- og mulighetsanalyse. Dialogmøtet ble innledet med en kort presentasjon/ statusorientering fra virksomheten. Tilsynsrapporter og revisjonsrapporter som er gjennomført var også tema som ble tatt opp. Dialogmøtene oppleves som et viktig møtested mellom politikere, brukere, fagforeninger og administrasjonen. Begrensningen rundt dagens form er at det kun er 3-4 politikere pr. år som får denne kontakten med den enkelte virksomhet. Alternative møteplasser og informasjonskanaler for å utvikle samarbeid og informasjonsflyt bør utvikles. Den årlige skolekonferansen og Livsløpsutvalgets alternering av møtesteder på de ulike virksomheter er skritt i denne retning. Tilbakemelding fra virksomhetsledere er at de synes det er svært positivt å få denne kontakten med politikerne, men flere har et ønske om å få presentere virksomheten for flere av politikerne. Det ville føre til at dialogmøtene måtte avholdes over to dager og ikke en kveld som i dag. Den nye formen for dialogmøte ble opplevd som positivt hvor det ble mer tid til dialog samt å skape felles forståelse for muligheter og utfordringer i virksomheten. Det er forholdsvis mye arbeid å legge til rette for dialogmøtene, og det er mange ansatte, tillitsvalgte og brukerråds-/foreldrerepresentanter som stiller opp. Ressursmessig hadde det derfor vært mer rasjonelt om en kunne informert flere politikere samtidig, men samtidig bør det ikke være flere enn at man ivaretar dialogformen i møtene.

13 Side Overordnede mål 6.1 Kommunal planstrategi Den kommunale planstrategien er lovpålagt og gir en oversikt over hvilke planer som skal utarbeides, revideres eller oppheves i inneværende kommunestyreperiode. Kommunestyret skal også ta stilling til om kommuneplanen, eller deler av den, skal revideres. Trøgstad kommune vedtok den første kommunale planstrategien i september Kommuneplanen skal ikke rulleres i denne kommunestyreperioden. Planstrategien viser at kommunen på sikt skal ha færre og bredere kommunedelplaner: Kommunedelplan for bærekraftig utvikling Kommunedelplan for helse Kommunedelplan for omsorg Kommunedelplan for oppvekst Kommunedelplan for kultur Kommunedelplan for Skjønhaug sentrum Disse vil bli bygd opp av mindre planer over flere år. Det er forsøkt vektlagt et realistisk ambisjonsnivå. I følge plan- og bygningsloven skal alle kommunedelplaner for tema eller virksomheter ha en handlingsdel som rulleres årlig. Skulle regjeringens signaler om prosesser med tanke på endret kommunestruktur bli en realitet i perioden, vil dette få konsekvenser for kommunens planarbeid. Rådmann vil i tilfelle gjennomgå planstrategien på nytt og foreslå relevante endringer. Følgende planarbeid skal startes opp/pågå i :

14 Side 14 Overordnet plan Kommuneplan Kommunedelplan for Skjønhaug sentrum Kommunedelplan for bærekraftig utvikling Kommunedelplan for helse Fysisk aktivitet for alle (14-17) Tema (oppstartår i Deltakende virksomheter parentes) Kommunedelplan for Rådmann tettstedet Båstad (14) Teknikk og næring Næringsutvikling utredning Teknikk og næring (15) Tettstedsutredning for Rådmann Havnås (15) Teknikk og næring (14) Rådmann Teknikk og næring Beredskapsplan med Stabsenhet for økonomi Risiko- og Teknikk og næring, helse sårbarhetsanalyse (ROS) (14-17) Klimatilpassing (14-17) Stabsenhet service, personal, samfunn. Teknikk og næring, helse, pleie og omsorg Trafikksikkerhet (14-17) SLT-arbeid (14-17) Psykisk helse, rus, Fattigdom (14-17) Folkehelse (14) Stabsenhet service, personal, samfunn. Teknikk- og næring, helse, skoler og barnehager, BODAF, pleie og omsorg Stabsenhet service, personal, samfunn. Teknikk- og næring, helse, skoler og barnehager. Helse Teknikk og næring, stabsenhet service, personal og samfunn. Stabsenhet service, personal, samfunn Helse Pleie og omsorg Kreft (15) Kommunedelplan for omsorg Rehabilitering (14) Pleie og omsorg Universell utforming, Rådmann utredning (14) Pleie og omsorg, helse, teknikk og næring Omsorgstjenester og Rådmann boligtilbud (14-17) Pleie og omsorg, BODAF, helse Demens (14-17) Kommunedelplan for oppvekst Oppvekstområdet (15) Rådmann Kommunedelplan for kultur Reguleringsplan for Trøgstad Fort Reguleringsplan for gangvei langs Rv 22 n for Skjønhaug Barnehager og skoler Rullere handlingsprogram Stabsenhet service, personal, samfunn (14-17) (14-17) Teknikk og næring (14) Teknikk og næring

15 Side Kommuneplanens overordnede mål Kommuneplanens langsiktige del er kommunens overordnede plandokument. Gjeldende kommuneplan har en planperiode fram til 2023 og ble vedtatt i K-sak 47/11 den Kommuneplanen er publisert på Trøgstad kommunes nettsider Regionalt fokus overordnet strategi Befolknings -utvikling o o o 0,5 % økning av folketallet i året 1,0 % av barnetallet i året Størst vekst i kommunesenteret Skjønhaug. o o o o o o Miljøfyrtårnsertifisering Klimagassreduksjon Hæra naturreservat Biologisk mangfold Jordvern Friskt vann Bærekraftig utvikling Levekår og folkehelse o o o o o God livskvalitet Trøgstadskolen Barnehagene Utdanningsnivået skal økes Trafikk og holdninger o o o o o o o Arbeidsplasser i IØ Skjønhaug er forretningssentrum Båstad og Havnås Næring er lett å starte opp Næringsarealer lokalt og regionalt Infrastrukturen og bredbånd Buss og pendling Næringsliv og arbeid Økonomi og tjenester o o o God og stabil tjenesteyting og verdiforvaltning Sunn kommuneøkonomi Kommuneorganisasjonen er en attraktiv arbeidsplass

16 Side 16 Regionalt fokus overordnet strategi Kommuneplanen befester kommunens regionale tenkning, og setter fokus på Trøgstads plass i regionen og hva det kan tenkes felles rundt. Styrking av regionen Indre Østfold Strategi Aktiv pådriver og partner i samarbeid kommunen og regionen er tjent med. Mål for befolkningsutvikling Befolkningsutvikling er definert som hovedutfordring for planperioden. Dersom det ikke settes inn tiltak, vil gjennomsnittsalderen i Trøgstad øke, og vi står i fare for å oppleve en nedgang i innbyggertallet på sikt. Fokus på befolkningsutvikling gjennomsyrer de andre satsingsområdene og arealdelen. En aldersmessig balansert befolkningssammensetning er nødvendig for en god utvikling av skole- og omsorgssektorene, så vel som av andre kommunale tjenester og frivillig arbeid. Folketallet skal øke med minimum 0,5 % i året til rundt i 2023 Antallet barn i alderen 6-12 år skal øke med 1,0 % i året til rundt i 2023 Prosentvis folketallsvekst skal være størst i kommunesenteret Skjønhaug Stategier/satsingsområder Gjøre kommunens bokvaliteter bedre kjent Videreutvikle fritids- og kulturliv, kulturskole, tettstedsutvikling, botilbud, omdømme og estetiske kvaliteter Ansvar for måloppnåelse; Hovedansvar: Stabsenhet for service, personal og samfunn. Delansvar: Alle virksomheter. Mål for bærekraftig utvikling En bærekraftig utvikling øker mulighetene til velstand på lang sikt både globalt og lokalt. Klimautfordringen har fokus i planen, med strategier for å redusere klimautfordringen, og for å tilpasse samfunnet til de forventede klimaendringene. De andre temaene under bærekraftig utvikling er i stor grad videreført fra forrige plan. Alle kommunens virksomheter er miljøfyrtårnsertifisert innen 2014 og 10 private bedrifter i kommunen er miljøfyrtårnsertifisert innen 2023 Klimagassutslippene skal innen 2020 reduseres med 20 % i forhold til 2007-nivå og det totale energiforbruket innen 2020 reduseres med 20 % i forhold til 2007-nivået Hæra naturreservat skal innen 2020 igjen ha en artsrikdom på 1970-nivå og framstå som et spennende besøksmål Biologisk mangfold skal ikke forringes Nedbygging av dyrket og dyrkbar mark unngås med mindre nytten er høy for samfunnet Alt åpent vann i Trøgstad skal være egnet til bading og fisking Strategier/satsingsområder: Satse på miljøsertifisering, klimatiltak, restaurering av Hæra naturreservat, kartlegge naturtyper, jordvern, avløpssektoren og oppfølging av vanndirektivet. 1 Utgangspunkt 1/1-2010: 5092 innbyggere. 2 Utgangspunkt 1/1-2010: 430 barn i alderen 6-12 år.

17 Side 17 Hovedansvar for måloppnåelse: Virksomhet for teknikk- og næring og stabsenhet for service, personal og samfunn. Mål og strategier for levekår og folkehelse Folkehelse har fått større tyngde i planen gjennom å peke på satsingsområder, og ved å påvirke øvrige satsingsområder, ikke minst arealdelen. Samhandlingsreformen som innføres i 2012, vil gi vesentlige endringer for helse- og omsorgssektoren, og er forsøkt tatt hensyn til i ny kommuneplan i den grad vi i dag har oversikt over konsekvensene av reformen. Reformen har folkehelseperspektiv som fundament, noe planen tar høyde for. Opplevelse av god livskvalitet for alle som bor i Trøgstad Mål for Trøgstadskolen o Oppvekstområdet skal gi Trøgstad-samfunnet et godt omdømme o Skolen er det sentrale kommunale innsatsområde for oppvekst o Elevene i Trøgstadskolen skal ha høyere faglige resultater enn landsgjennomsnittet o Elevene i Trøgstadskolen skal ha bedre resultater enn landsgjennomsnittet i nasjonale elevundersøkelser o En større andel elever fra Trøgstadskolen skal ta faglig utdannelse eller høyere utdannelse etter videregående skole. Mål for Trøgstadbarnehagen o Barnehagene er et pedagogisk tilrettelagt tilbud som skal gi alle barn i Trøgstad et godt sted å være. o Alle barn gis mestringsmuligheter o Barnehagene har fokus på natur, friluftsliv og helse o Barnehagene er en del av utdanningssystemet o Barnehagene har kvalifisert personale o Barnehagene skal ha bygningsmessig standard etter lover/forskrifter Utdanningsnivået i Trøgstad skal opp på gjennomsnittet for Østfold innen 2023 Trafikk og holdninger o Ingen alvorlig ulykker i Trøgstad (0-visjonen) o Alle elever skal ha en trygg skolevei o Gode holdninger skal fremme god atferd i trafikken o Alle boligfelt skal føles trygge for alle beboere, både små og store. Det bør på sikt etableres fysiske tiltak i alle boligfelt der hastighet på ferdsel ikke har et trygt og forsvarlig nivå. o Kommunen skal aktivt utøve press på de rette instanser med mål om satsing på flere sikre gang- og sykkelveier o Trøgstad kommune skal aktivt utøve press på fylke og statlige etater for utbygging/oppgradering av veinettet Strategier/satsingsområder: Folkehelsearbeid, Trøgstadskolen, barnehagene, ungdom, utdanning, SLT-arbeid i forhold til ungdom og trafikk, krysningspunkt over riksvei 22 i Båstad. Hovedansvar for måloppnåelse: Virksomheter for skoler og barnehager, teknikk- og næring, helse, samt stabsenhet for service, personal og samfunn.

18 Side 18 Mål for næringsutvikling og arbeid Trøgstad har lav arbeidsledighet, men liten egendekning av arbeidsplasser. Over halvparten finner arbeid utenfor kommunegrensene. Rundt en tredjedel pendler en time til Osloområdet. Planen forsøker å definere kommunens roller innen næringsutvikling. Vekst i antall arbeidsplasser regionalt. Trøgstingene skal ha et variert arbeidstilbud regionalt. Dreie fokus over fra Oslo til IØ. Skjønhaug har et levende forretningssentrum som dekker innbyggernes daglige innkjøps- og servicebehov Båstad og Havnås skal være gode lokalsentre Kommunen har god grobunn for næringsutvikling Arbeidskraftintensive næringsarealer på regionalt næringsområde på Brennemoen Lokal utvikling mulig på næringsarealer i Trøgstad (mindre, lokale bedrifter i vekst) Infrastrukturen i kommunen dekker behovet til næringsliv og innbyggere Tilfredsstillende bussforbindelse til Askim og Mysen kveldstid og i helger og mot Oslo Kortere pendleravstander Styrket gründerånd. Enkelt å starte næring på eget bruk Bredbånd til alle Strategier/satsingsområder Arbeidsplasser i Indre Østfold, sentrumsutvikling på Skjønhaug, kommunikasjon (kollektivtrafikk, mobildekning, bredbånd), vekstvilkår for næringsliv, gründertanker i skolen, lærlingeplasser i kommunen. Hovedansvar for måloppnåelse har virksomhet for teknikk og næring. Mål og strategier for kommuneøkonomi og tjenester Trøgstad kommune kom i 2010 på andreplass i Kommunebarometeret i Kommunal Rapport. Resultatene i 2011 og 2012 er også oppsiktsvekkende gode sett i forhold til ressurstilgangen. Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på til sammen et sett av sentrale nøkkeltall, i all hovedsak fra SSBs Kostra-database. Trøgstad er en kommune med knappe ressurser, med god økonomistyring. Det er positivt med god styring, men kommunen har lite til overs til investeringer og utvikling. Det går knapt nok rundt slik det er i dag og kommune-norge går trange tider i møte. Kapittel 5 i kommuneplanen gir føringer for hvordan kommunen skal møte denne utfordringen. God og stabil tjenesteyting og verdiforvaltning 3 Sunn kommuneøkonomi Kommuneorganisasjonen er en attraktiv arbeidsplass Strategier/satsingsområder Vedlikeholde en god kultur og rolleforståelse hos og mellom politikere og administrasjon, verdibasert mål og rammestyring, nivå for tjenesteyting, bedre årsrapportering, nytenking, tverrfaglig samarbeid, økonomistyringssystemer, kommunesamarbeid og forebyggende helsearbeid. Ansvar for måloppnåelse: Hovedansvar: Stabsenhet for økonomi. Delansvar: alle virksomheter og resten av staben. 3 Med verdiforståelse menes god ressursutnyttelse, høy effektivitet og at bygg og anlegg ikke forringes.

19 Side Balansert målstyring BMS skal Forenkle dvs skape større oversikt og gjøre oppfølging lettere Ikke komme i tillegg til eksisterende systemer, men erstatte og/eller integreres med disse Øke brukerfokus i alle enheter og derved øke tjenestekvaliteten Det er en utfordring å lage målbare mål som er forståelige og relevante og som kan brukes i utvikling av vår organisasjon og vårt tjenestetilbud. Om BMS som metode Metoden Balansert målstyring Systematiske målinger / faktiske resultater Resultatledelse den praktiske bruken Resultatledelse er en ledelsesfilosofi......basert på at politikerne, rådmannen, lederne og ansatte har felles fasthet på klart definerte mål og resultatkrav, men med stor frihet mht hvordan en kan oppnå disse. Det fokuseres på de faktiske resultater som dokumenteres/måles. Balansert målstyring er verktøyet eller metoden......som anvendes for å kunne praktisere resultatledelse på en best mulig måte. Kjennetegn Flere fokusområder i tillegg til økonomi. Bruker målekart felles/gjennomgående for hele kommunen og unike for sektor eller resultatenhet. Målekartet definerer mål, målemetode og resultatmål. Målekartet skal være bredt forankret og akseptert i hele organisasjonen. BMS 2014 BMS som styringssystem er noe omdiskutert i organisasjonen, og det er krevende å ha oppdaterte og relevante målinger. Trøgstad kommune vil derfor foreta en evaluering av BMS-verktøyet for å kunne synliggjøre fokusområder, måleindikatorer og resultatmål på en bedre og mer presis måte. Dette for at metoden skal oppleves nyttig for både brukere, politikere og administrasjon. I årets budsjettdokument har man derfor valgt å utelate BMS-tabellene for hver virksomhet. Også fordi det foreligger få nye resultater fra bruker- og medarbeiderundersøkelser.

20 Side Kommunal tjenesteproduksjon Kommunesektoren har en sentral rolle i løsning av store samfunnsoppgaver innenfor bl.a. oppvekst, kunnskap og omsorg. Et av regjeringens fremste mål er å styrke velferdstjenestene lokalt. Økt velferd betyr bedre skole, tilpassede pleie- og omsorgstjenester og helsetjenester, barnehageplass for alle og innsats innen miljø- og kultursektoren. Kommunene har i tillegg til å være leverandør av velferdstjenester også oppgaver som utviklingsaktør og myndighetsforvalter. 7.1 Barnehagene Barnehagen er et pedagogisk tilrettelagt tilbud som skal gi alle barn i Trøgstad et godt sted å være. I kommuneplan for Trøgstad er det et mål at: Alle barn gis mestringsmuligheter Barnehagene har fokus på natur, friluftsliv og helse Barnehagene er en del av utdanningssystemet Barnehagene har kvalifisert personale Barnehagene skal ha en bygningsmessig standard etter lover/forskrifter Barnehagene er en del av utdanningssystemet. Språkstimulering og begrepstrening gjennom lekpregede aktiviteter er viktig. Barnehagene legger også til rette for at barna skal oppleve mestring i hverdagen. Barns medvirkning og lek i barnehagehverdagen er satsningsområder. Et eksempel på hvordan barnehagene har fokus på det er å ta utgangspunkt i barnas interesser, for så å knytte det til pedagogiske situasjoner hvor læring og mestring står sentralt og gode lekemiljøer skapes. Antall barn i barnehage Kommunale Private Totalt Høsten 2013 var det flere søkere til Trøgstad barnehagene enn vi hadde av barnehageplasser. Alle som hadde rett til barnehageplass fikk tilbud. Barnehagene legger vekt på natur, friluftsliv og helse. Den fysiske beliggenheten til barnehagene er et godt utgangspunkt for aktivitet og turer. Alle barnehagene bruker nærmiljøet aktivt, og natur og friluftsliv står sentralt. Lions Trøgstad har i samarbeid med barnehagene og skolene i Trøgstad kommune et prosjekt som kalles Det er mitt valg. Det er et pedagogisk opplegg for utvikling av sosial og emosjonell kompetanse med fokus på forebyggende arbeid. Tilbudet Musikk i barnehagen, et samarbeid med kulturskolen, videreføres. Dessuten arbeides det målrettet og systematisk med overgangen barnehage-skole. Kvalifisert personale i barnehagene: De kommunale barnehagene har 2 deltidsstudenter som tar førskolelærerutdanning. Det har vært vanskelig å rekruttere førskolelærere. Derfor har Trøgstad kommune lagt til rette for at ansatte assistenter har fått muligheten til å ta utdanning på deltid. To pedagogiske ledere tok videreutdanning i veiledning i 2013 og virksomhetsleder i Skjønhaug barnehage startet på den nasjonale styrerutdanningen for styrere i barnehagen høsten Vi ser at andelen yngre barn (0-2 år) stadig blir større. Det stiller nye og endrede krav til de ansatte. I den forbindelse er alle barnehagene godt i gang med prosjektet Hode, skulder, kne og tå arbeidsmiljø med de små. Dette prosjektet er et systemtiltak, hvor et av målene er å legge til rette det fysiske arbeidsmiljøet på en måte som gjør arbeid med de minste barna attraktivt. Barnehagenes bygningsmessige standard er svært varierende. Skjønhaug barnehage er en forholdsvis ny barnehage, mens Båstad barnehage har sine utfordringer. Dette er vel kjente tema fra dialogmøter og vernerunder. Alle tre barnehagene ble miljøsertifisert som miljøfyrtårn våren Ulike tema som energiforbruk, HMS og kildesortering står sentralt her.

21 Side Skolene Trøgstadskolen er organisert i fire virksomheter: Trøgstad ungdomsskole, Båstad, Havnås og Skjønhaug skoler. Figuren nedenfor viser elevtallsutviklingen og fordelingen i løpet av de siste 8 åra. GSI-tall pr Båstad skole Havnås skole Skjønhaug skole Trøgstad ungdomsskole Totalt Tilpasset opplæring for alle I opplæringsloven 1-3 stilles det krav om tilpasset opplæring for alle. Det vil si at alle skal få en opplæring tilpasset sine evner og forutsetninger. Spesialpedagogiske tilbud til enkeltelever skjer i større grad enn tidligere, i klassen eller i grupper sammen med andre. Minoritetsspråklige elever Det har vært økende tilflytting av elever som ikke snakker norsk. Rett til grunnskoleopplæring har alle i grunnskolealder, når det er sannsynlig at de skal være i Norge mer enn 3 måneder (Opplæringsloven 2-1). Kravet om tilpasset opplæring gjelder for alle. Utfordringen dette gir handler om ressurser: Å skaffe hjelpemidler og lærere for å lære norsk, samt at utfordringen må løses innenfor den økonomiske rammen man har. Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad Denne legges fram til politisk behandling høsten Den gir innblikk i læringsresultater, læringsmiljø og lærerårsverk. Rapporten viser svært gode resultater på trivsel, til dels gode resultater på fag og rapporten viser at Trøgstad kommune har lavere lærertetthet enn sammenlignbare kommuner. Trøgstad kommune har i Kommuneplanen vedtatt følgende mål for Trøgstadskolen: Skolen er det sentrale kommunale innsatsområdet for oppvekst. Oppvekstområdet skal gi Trøgstad-samfunnet et godt omdømme. Elevene i Trøgstadskolen skal ha høyere faglige resultater enn landsgjennomsnittet. Elevene i Trøgstadskolen skal ha bedre resultater enn landsgjennomsnittet i nasjonale elevundersøkelser. En større andel elever fra Trøgstadskolen skal ta faglig utdannelse eller høyere utdannelse etter videregående skole. Skolekonferansen Våren 2013 ble den andre skolekonferansen med kommunestyret gjennomført. Målet for denne konferansen var å øke skoleeiers kunnskap om skole generelt og Trøgstadskolen spesielt, samt å gi ledergruppa et inntrykk av hva skoleeier er opptatt av i skolepolitikken. Dette var en dialogkonferanse hvor kommunestyret og medlemmene av rådmannens ledergruppe fordelte seg i grupper og diskuterte ulike spørsmål og probremstillinger som skoleledergruppa hadde forberedt. Tilbakemeldingene fra gruppene ble luftet i plenum. Tilbakemeldingene fra alle involverte var at dette var en nyttig og vellykket konferanse. Det planlegges ny konferanse våren 2014, og rådmannen vil foreslå at skolekonferansen endrer navn til oppvekstkonferansen slik at temaområdene kan utvides. Etter-/videreutdanning En forutsetning for en god skole er lærere med tilfredsstillende fagkompetanse. For skoleåret er det 3 lærere som tar videreutdanning i norsk og matematikk etter modellen hvor stat, kommune og den enkelte lærer deler på finansieringen.

22 Side 22 Skjønhaug skole Det har vært flere politiske runder vedrørende Skjønhaug skoles bygningsmessige tilstand og framtid. Kommunestyret ba i mars 2013 «administrasjonen legge fram et forprosjekt for bygging av ny Skjønhaug skole». Og videre ba de «administrasjonen utarbeide en detaljert og priset oversikt over vedlikeholdstiltak og forbedringer som kan gjøres på Skjønhaug skole» Skolelederne med flere har vært på diverse befaringer til skoler i Indre Østfold, og i dialogmøte med kommunestyret ble saken behandlet. Saken legges fram for politisk behandling før og i forbindelse med budsjettbehandling for «Ungdomstrinn i utvikling» I Stortingsmelding 22 ( ) Motivasjon-Mestring-Muligheter fremmer regjeringen forslag om en fornyelse og styrking av ungdomstrinnet. Alle skoler tilbys en økonomisk og faglig støtte til en skolebasert kompetanseutvikling. Det betyr at alle på skolen skal delta i en utvikling på egen arbeidsplass. Satsningsområdet for Tusk er i første rekke lesing og leseforståelse i alle fag. Ansatte skal dele kunnskap og undervisningsmetoder, lære av hverandre, prøve ut opplegg og gi tilbakemeldinger. Dette også i samarbeid med andre skoler i distriktet. SFO Antall barn som benytter seg av SFO er høyt. SFO gir et viktig og godt tilbud til elever på trinn. Det er et godt samarbeid mellom Båstad, Skjønhaug og Havnås SFO, bl.a. ved ferieavvikling. Fra august 2012 har åpningstidene om morgenen blitt utvidet med en halv time, noe som betyr at SFO åpner kl Dette er en halvtime som vi ser at er lite benyttet, og som derfor blir en dyr halvtime med tanke på bemanning. I sommerferien (første uka i juli) har SFO et felles tilbud lokalisert på en av skolene. Lokaliseringen går på rundgang. Dette er et tilbud til de med SFO-plass, men også her ser vi at det er lite benyttet av brukerne. Tendensen er at tilbudet blir mest benyttet av brukerne på det stedet tilbudet er lokalisert. Vi ser at en del melder seg på tilbudet, men dukker ikke opp. Når det blir såpass lite benyttet, så blir også dette et kostbart tilbud for virksomhetene med tanke på bemanning. 7.3 Omsorgstjenester Pleie og omsorg skal gi nødvendig helsehjelp og praktisk bistand til innbyggere som har behov for disse tjenestene. Virksomheten tilbyr tjenester etter BEON prinsippet (beste effektive omsorgsnivå). Behovet for tjenester vurderes etter søknad. Målet er at innbyggere i Trøgstad skal ha mulighet til å bo hjemme og være selvhjulpne så lenge de selv ønsker. De skal oppleve trygghet og omsorg uavhengig av omsorgsbehov. Pleie og omsorg har fokus på livskvalitet og en meningsfylt hverdag. Netto budsjettramme pleie- og omsorg har økt fra 32 mill i 2008 til 48 mill i Antall årsverk har økt fra 72 til 82 i samme periode. Bofellesskap for lettere demente driftes rasjonelt og er et godt tilbud for beboerne. Brukerstyrt personlig assistanse har forbrukt store ressurser over mange år, men har i løpet av 2013 blitt redusert. Dagtilbud for hjemmeboende demente driftes i samarbeid med frivillige. Omsorgslønn er en tjeneste som har tatt store ressurser, men i løpet av de 2 siste årene er utgiftene redusert. En av hovedutfordringene for pleie og omsorg er endringer som følge av samhandlingsreformen, og et tyngre pleiebehov. Nesten alle faste stillinger er nå besatt med faglært personell med unntak av enkelte helgeavtaler. Sykepleierandelen øker forsiktig. Totalt sett har pleie og omsorg god fagdekning sammenliknet med sammenlignbare kommuner. Virksomheten rekrutterer godt og har et godt omdømme. Vi ser en utfordring i å tilby tilstrekkelig kompetanse 24 timer i døgnet, hverdager som helger. Det er også krevende å skaffe tilstrekkelig med faglærte vikarer, spesielt i helger og høytider.

23 Side 23 Sykefraværet var høyt for sykehjemmet og hjemmetjenesten i På bakgrunn av utfordringen startet virksomheten prosjektet Veien til suksess med fokus på jobbnærvær, noe det fortsatt jobbes med. I 2013 er sykefraværet redusert og det jobbes godt sammen med verneombud, tillitsvalgte og de ansatte. Lederne kommuniserer godt med ansatte i forhold til forebyggende tiltak og tilrettelegging. Sykehjemmet har 45 plasser hvorav 12 plasser i skjermet enhet og 5 plasser i egen korttidsavdeling. Avlastning kan tilbys både i institusjon og i hjemmet. Hovedutfordring i løpet av 2013 har vært et betydelig overbelegg. Virksomheten har sett det nødvendig å kjøpe sykehjemsplasser i andre kommuner. For 2014 er det budsjettert med kjøp av 4 plasser i Marker kommune, finansiert av fondsmidler. Beboerne har et større pleiebehov enn tidligere og mange har en utfordrende adferd spesielt på skjermet enhet. Dette gjør det bl.a. vanskeligere å plassere pasienter på dobbeltrom. Da Trøgstad kommune har forholdsvis få sykehjemsplasser, blir det heller ikke riktig forhold mellom korttids- og langtidsplasser. Virksomheten ser seg nødt til å plassere langtidspasienter på dobbeltrom. Denne utfordringen opplever pleie og omsorg som meget krevende, da det i stor grad påvirker hverdagen til fagpersoner i forhold til etikk, ergonomi og faglighet. For å møte dette behovet er det i budsjettforslaget for 2014 omdisponert midler for å etablere 3 ekstra plasser på korttidsavdelingen. Presset på sykehjemsplasser bør gå noe ned de neste årene, siden antall eldre over 80 år vil reduseres med 35 fram mot Hjemmetjenesten har ansvar for hjemmesykepleie og praktisk bistand for hjemmeboende. Utviklingen i hjemmetjenesten er at antall brukere holder seg noe lunde stabilt, men tendensen er at det innvilges flere vedtakstimer. Virksomheten registrerer oftere nye brukere med langt kommet demens hvor pleie og omsorg ikke er inne med tjenester. Ønsket er tettere samarbeid og informasjon med fastlegene slik at disse brukerne kan fanges opp tidligere. I løpet av 2013 har 11 pasienter fått langtidsplass, 6 av disse hadde diagnosen demens. Hjemmehjelpsressurser er redusert de siste årene. God styring og logistikk av tjenesten og et godt samarbeid med miljøarbeidertjenesten har gjort denne reduksjonen mulig. Hjemmehjelp er nå organisert sammen med hjemmesykepleien. Dette er gunstig i forhold til arbeidsmiljø, samarbeid og ressursutnyttelse. Sykehjemmet har sykehjemslege i 50 % stilling med arbeid 3 dager i uken. Det gir sykehjemmet nye muligheter og vil gi bedre tilbud til inneliggende pasienter. Sykehjemslegen skal også ta ansvar for internundervisning til ansatte og generell utvikling innen faget. Legen er medisinskfaglig ansvarlig. Ca. 40 medarbeidere deltar på Demensomsorgens ABC, del 1 er avsluttet, del 2 pågår og forventes avsluttet henholdsvis i desember 2013 og februar Med tilskudd via kompetanseløftet har dette vært mulig å gjennomføre. Denne kompetansehevingen har gitt faglig engasjement og større interesse for fagområde demens. 2 sykepleiere har startet på utdanning innen akutt geriatri, studiet avsluttes til våren. Virksomhetsleder og avdelingsledere er i gang med lederopplæring i forbindelse med samhandlingsreformen, som avsluttes våren Godt samarbeid med Sykehuset Østfold og med ambulant team som har bidratt med undervisning og praktisk bistand til ulike prosedyrer. I det vesentlige godt samarbeid med SØ i forhold til utskrivningsklare pasienter, med unntak av tilfeller hos alvorlig syke og døende pasienter. Hos disse pasientene har det ikke alltid vært avklart i forhold til videre oppfølging og behandling. Det blir da utfordrende for kommunen å følge opp pasienten på en faglig forsvarlig måte. Virksomheten har ledere og fagpersoner som er lojale, fleksible, løsningsorienterte og som ser muligheter. Ansatte har en stå på vilje som er unik. Det er verdifullt å ha ansatte med slike holdninger.

24 Side Funksjonshemmede Hovedutfordringene fremover vil fortsatt være å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester på en kostnadseffektiv måte. Antall brukere BODAF Kirkeng Parkveien Trøgstad dagsenter Det arbeides for å etablere nye boliger på Skjønhaug. Boligene er tenkt organisert som et borettslag. Funksjonshemmede i likhet med befolkningen for øvrig, lever lengre enn tidligere. Prioriterte utviklingsoppgaver Videreføre arbeidsmetoden fra prosjekt BODAF veien videre, myndiggjorte medarbeidere Nye boliger samarbeid med pårørende/brukere og oppfølging i byggeprosessen Delta i prosessen med å utvikle framtidig lokalisering og organisering av dagaktivitet Videreutvikle en ambulerende miljøarbeidertjeneste, ev i samarbeid med andre virksomheter Hovedlinjer fra budsjett 2014 Ansvarsstedet «Tiltak for funksjonshemmede» er flyttet fra NAV til BODAF Økte driftsutgifter pga økte tjenester Budsjettert med inntekt på sykelønnsrefusjon ved å redusere innleie av vikar 7.5 Helse og barnevern Helsesøstertjenesten skal arbeide forebyggende med hovedfokus på barn og familier. Arbeidet er regulert i lov om kommunale helse og omsorgstjenester, samt tilhørende forskrifter og veiledere. Det er for tiden nasjonalt fokus på behovet for helsesøstertjeneste og det er meldt styrking av ressursene gjennom rammene. Med økte ressurser vil tjenesten styrke skolehelsetjenesten og ha økt fokus på samarbeid med barnehagene. Dette legger til rette for tidligere innsats og bedre muligheter for primærforebyggende oppgaver i samsvar med nasjonale føringer og Trøgstadmodellens intensjon. Tjenesten har, som Samhandlingsreformen tilsier, også tilbud til barn med risiko for å utvikle livsstilssykdommer. «Friskliv - barn og unge», er implementert i ordinær drift etter ett års prosjektorganisering, med foreløpige gode resultater. Det er kun 40 % stilling fysioterapi til barn og unge, noe som er lite i forhold til behovet. Samhandlingsreformens intensjon om å arbeide forebyggende mot livsstilsykdommer hos barn innebærer at det bør avsettes ressurser til dette. Psykisk helseteam er kjernepunktet innenfor kommunens psykiske helsearbeid. Arbeidet er basert på krav og retningslinjer innen Opptrappingsplan for psykisk helse, men videreutviklet og tilpasset. Teamet arbeider aktivt for å gi et stadig mer flerartet tilbud til brukerne basert på individuelle behov, men aller mest i forhold til individuelle ressurser. Tilbudet baseres på oppsøkende virksomhet og aktivitet/sysselsetting med miljøarbeider og ambulante psykiske helsearbeidere. Det tilbys dagsentertjenester, oppfølgingssamtaler og individuell plan. Det legges stor vekt på fysisk aktivitet som del av behandlingen, og det tilbys ulike aktiviteter hver ukedag. Inkludert i tjenesten er dagtilbud tilpasset behovene til kommunens rusmisbrukere. Det har vært drevet flere ulike prosjektbaserte tilbud relatert til opptrappingsplan for rusfeltet forankret opp mot Psykisk helseteam. Etter avslutning av den statlige «Opptrappingsplan for rusarbeid», er det mindre ressurser til dette arbeidet. Dette gir en stor utfordring når det gjelder å fortsatt gi et godt tilbud til denne gruppa. Fengselshelsetjenesten for Indre Østfold fengsel er et kommunalt ansvar og tjenesten dekker både avd. Eidsberg og avd. Trøgstad. Arbeidet utføres i tett samarbeid med kriminalomsorgen og øvrige eksterne tjenester. Driften skal dekkes av statlige midler. Gjennomsnittlig soningstid har på kort tid økt fra 90 til 200 døgn. Sammen med omlegging av egne rutiner og bredere samarbeid, har tjenesten nå større mulighet til å følge opp tilbakeføringsgarantien i Soria Moria erklæringen.

25 Side 25 Barneverntjenesten Barneverntjenesten skal iverksette tiltak i henhold til Lov om barneverntjenester til barn og unge som har behov for hjelp og som kommer inn under denne lovgivning. Barnverntjenesten har hatt et stabilt antall Barnevern Antall meldinger Barn under omsorg Barn med hjelpetiltak meldinger. En ser en utvikling hvor foreldre og barn i større grad har sammensatte problemer både av sosioøkonomisk og psykososial art. Fakta- utviklingstrekk- statistikk Fødselstallene i Trøgstad er relativt stabile. Gjennomsnittlig fødselstall de siste ti årene har ligget på +/- 50 barn. De siste årene har tallene vært høyere, opp mot og over 60 barn. Presset på tjenestetilbudet endres i forhold til fødselstall. Imidlertid har innflytterantallet minst like mye sammenheng med utfordringer for hjelpeapparatet. Vi merker en økning i summen av belastninger som de familiene som flytter til bygda sliter med. Antallet brukere med behov for psykisk helsehjelp øker, noe som er i tråd med nasjonale tall. Arbeidet vinkles i stadig større grad til mer brukermedvirkning og selvhjelpsorientering. Innen psykisk helsearbeid ser vi at Samhandlingsreformens intensjoner om at brukere som tidligere fikk hjelp fra 2. linjetjenesten nå er hjemme i kommunen også i sine sykeste perioder har konsekvenser for hvordan tilbudet skal formes. Dette setter krav til hjelpeapparatet, men også til de pårørende. Prioriterte utviklingsoppgaver Helsetjenesten må i tiden fremover har fokus på å utvikle arbeidsformer som gjør brukerne bedre i stand til å ivareta egenomsorgsevnen og finne støtte i hverandre. Forventningene til helsetjenestene øker uten at ressursnivået holder følge, noe som fremmer krav til annet type hjelpearbeid enn det tradisjonelle. Det er viktig å avklare på hvilket nivå kommunens tjenester skal ligge i forholdet kapasitet vs. kvalitet og denne grensegangen må trekkes tverrfaglig og sammen med øvrige kommunale beslutningstakere. Det bør prioriteres at kunnskapen man får gjennom prosjekterfaring spres og brukes i alle deler av hjelpeapparatet som grunnlag for bedre samhandlingsformer og bedre systemer for utnyttelse av hverandres kompetanse. «Trøgstadmodellen» er et konkret eksempel på dette. Internkontroll er et sentralt virkemiddel for styring og er et fokusområde videre. Hovedlinjer fra budsjettet 2014 Budsjett 2014 preges igjen av utpreget nøkternhet. Det er en utfordring å tilpasse driften til et nivå innenfor tildelt ramme. Evt. reduksjon vil medføre konsekvenser for tjenestenivået. 7.6 Sosiale tjenester Sosialtjenesten skal fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling samt forebygge sosiale problemer. Tjenesten tilbyr råd og veiledning med tanke på å forebygge at problemer oppstår eller løse eksisterende problemer. Økonomisk bistand skal sikre at alle har nok midler til livsopphold, og gis til brukere som ikke har andre muligheter til å forsørge seg selv. Ytelsen er ment å være midlertidig. Økonomisk stønad blir ofte gitt i kombinasjon med råd og veiledning, og hjelpen som gis skal bidra til å gjøre brukeren økonomisk selvhjulpen. Antall mottakere av sosialhjelp har de siste årene ligget på ca. 100 (antall sosialklienter telles Antall mottakere av sosialhjelp

26 Side 26 uavhengig av hvor mye stønad som er utbetalt til den enkelte bruker) var derfor et spesielt år med kun 77 brukere. Når vi sammenligner våre Kostra-tall for 2012 med andre Indre Østfold-kommuner, lå Trøgstad lavt på antall stønadsmottakere, andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggertallet og lavt på antall/andel stønadsmottakere som har mottatt stønad i 6 måneder eller mer. Sammenlignet med øvrige kommuner, ligger vi likt i forhold til antall årsverk i virksomheten. I 2013 opplever vi en økning sammenlignet med samme tidspunkt i fjor (pr. august 2013). Mange av brukerne vi har i vår portefølje, har sammensatte problemer og krever mye ressurser. I perioder er det mange unge som tar kontakt med oss, og dette er en brukergruppe som har stort fokus ved NAV Trøgstad. Gjeldsrådgivning er et virkemiddel for å forhindre økning i antall sosialhjelpsmottakere. NAV-kontoret har god kompetanse på dette området. Kvalifiseringsprogrammet er regjeringens satsing mot fattigdom i Norge. I programmet skal brukeren ha en aktivitetsplan/ukeplan på 37,5 timer. Innholdet i planen skal være tilpasset den enkelte bruker. Brukeren har rett til kvalifiseringsstønad når han/hun deltar i programmet. Kvalifiseringsstønaden utgjør to ganger grunnbeløpet (pr kr ). 7.7 Kultur Allmenn kultur: Arbeidet med rullering av kommunedelplan kultur startet opp høsten Den reviderte planen skal være førende for det kulturbaserte arbeidet i kommunen. Planen legger vekt på kulturformidling til alle kommunens innbyggere, og har et sterkt fokus på å ivareta og utvikle kommunens barn og unge i et forebyggende perspektiv. Kombinasjonen av stillingene kulturkonsulent og lagskoordinator har vært tidsmessig utfordrende. Det kan på sikt gå utover støtte og bidrag til lokalt lag- og foreningsarbeid, dersom ikke denne funksjonen styrkes. Det er ønskelig å få på plass en lagskoordinator i 30% stilling i løpet av våren Styrket samarbeid mellom kulturskolen, biblioteket, SLT-koordinator og allmenn kultur har ført til at 2013 har vært preget av mange spennende rom for kulturformidling. Vi trekker spesielt frem oppblomstringen av engasjerte ungdommer i forbindelse med Ungdommens Kulturmønstring, hvor Trøgstad i en rekke sammenhenger har blitt trukket frem som en suksesskommune, og arrangementer som Trøgstadkonserten og Barneforestillinger i Biblioteket. Slike typer samarbeidsarenaer oppleves som svært fruktbare, og ikke minst utviklende sett i lys av kulturavdelingens mål om utvikling av unge talent, skape møteplasser på tvers av generasjoner og målet om en bred kulturformidling i Trøgstad. Kulturskole: Kulturskolen har en synlig posisjon i lokalmiljøet og fungerer i stor grad som et ressurssenter innen kunst og kultur. Det finnes nå tilbud innen både tegning/maling og hiphop i tillegg til den tradisjonelle musikkopplæringen. Bakgårdslommene driftes fortsatt av kulturskolen i tett samarbeid med fritidsklubben, og har fortsatt tilbud innen mekking, band og film. Dette etter-skoletidstilbudet for ungdommer finansieres nå hovedsakelig innen egne rammer. Filmgruppa har mottatt eksterne prosjektmidler. Kulturskolen står fortsatt for opplæring av alle nye korpsaspiranter i Skjønhaug og Båstad, og noen i Havnås. I tillegg til opplæring på eget instrument, får aspiranter i Båstad og Skjønhaug samspilltilbud. «Korps i skolen» er et samarbeid mellom Båstad hornmusikkorps, Båstad skole og kulturskolen. Dette gir alle 4. klassinger opplæring på korpsinstrument i skoletida i stedet for tradisjonell musikkundervisning. Kulturskolen bidrar med 4 lærertimer til dette prosjektet.

27 Side 27 Kulturskolen har et velfungerende samarbeid med 4 barnehager i bygda, der det gis et ukentlig musikktilbud. En 20 % stillingsressurs dekker dette tilbudet, og ca. 50 barn får et tilbud gjennom denne ordningen. Elever på venteliste ligger stabilt på ca. 60. Det varierer noe hvilke instrumenter som er mest «populære». Ventetiden er nå kortere på sang og gitar, men har økt tilsvarende på piano. SLT-koordinator/ungdomskontakt: Området omfatter drift av fritidsklubb, sekretær i Ungdomsrådet og kriminalforebyggende ungdomsarbeid (SLT) og er bemannet med en 50% stilling. Statlig tilskudd til SLT- koordinator bortfaller fra 2014, og arbeidet videreføres innenfor egne rammer. Fritidsklubben viderefører tilbudet til ungdommen på fredagskveldene, og samarbeider med kulturskolen om bakgårdslommene på onsdager. Tirsdagsklubb for 6. og 7. klasse er et nytt spennende prosjekt, som første gang ble gjennomført med nesten 70 deltakere. Det er lagt opp til 3 kvelder før jul. Siden tas en evaluering om dette kan bli et permanent opplegg fra nyttår. Bibliotek: Det var en svak nedgang i utlånstallene i Dette kan skyldes lavt mediabudsjett i tillegg til at biblioteket har sluttet med utlån av musikk. Likevel har biblioteket høye utlånstall sammenlignet med andre kommuner. Gledelig er det at utlån av lydbøker til barn og voksne er høyt. Ny lovgivning vil påvirke folkebibliotekenes oppgaver og rolle i tiden framover. Forslag til ny biblioteklov foreligger. Ved siden av å sikre alle fri tilgang til informasjon, kunnskap og kultur legges det spesielt vekt på bibliotekets formidlingsoppgaver og rollen bibliotekene har som møtested og kulturarena. Slike oppgaver anses som sentrale bibliotekfunksjoner i dagens samfunn. Folkebibliotekene står også foran en utvikling innen elektroniske bøker, og det gjenstår å se hvilke konsekvenser e-bøkene vil få når det gjelder innkjøp og utlånsvirksomhet. Alt i alt vil bibliotekenes oppgaver i framtiden trolig endres radikalt. Dette medfører økte krav til bibliotekets mediesamling, lokaler og åpningstid. Biblioteket er sekretariat for arbeidet med gårds- og slektshistorie. Det er stor aktivitet ved biblioteket når det gjelder lokalhistorisk arbeid. Skanning av bilder av lokalhistorisk interesse, digitalisering og registrering av kirkebøker, folketellinger og annet materiale ledes av en ansatt i 20 % engasjement. Selve arbeidet utføres for øvrig på frivillig basis, i første rekke av medlemmer i Tirsdagsklubben. Fengselsbiblioteket er inne i sitt femte driftsår, og tilbudet er godt mottatt blant de innsatte. Denne bibliotektjenesten er organisert som en egen avdeling i folkebiblioteket. Virksomheten dekkes i sin helhet av tilskudd fra staten. Hovedlinjene for budsjett 2014: Hovedlinjene er å videreføre et godt kulturtilbud med fokus på kultur for alle. En styrking av lagskoordinatorrollen gjennom en omprioritering innenfor egne rammer blir viktig for å opprettholde støtten til lokale lag og foreninger. 7.8 Teknikk og næring Teknikk og næring har sine hovedoppgaver innen teknisk aktivitet, som vannforsyning og avløpsrensing, vei- og tomteutbygging, vedlikehold av veier og friområder, bygninger, samt kart og oppmåling. Det utføres også vaktmester- og renholdsoppgaver, utleie av bad og idrettshall, håndtering av kommunale gebyrer, byggesaksbehandling og regulering, samt brann- og redningstjenester. I tillegg drives næringsrettet arbeid som inkluderer landbruksforvalting. Virksomheten har også boligkontoret med utleie av kommunale boliger og saksbehandling av startlånordningen for Husbanken.

28 Side 28 Når det gjelder virksomhetens tjenesteproduksjon vil vi nevne den gode vannforsyningen vi tilbyr bygdas innbyggere. Fra grunnvannskilden på Sandstangen, hvorfra vannet kan leveres ubehandlet og forsyner hele bygda med førsteklasses vann gjennom et omfattende ledningsnett. Sandstangen produserer også vann til Eidsberg kommune, samt Enebakkneset, og to grender i Aurskog-Høland kommune. Vår kommune var tidlig ute med å bygge separatanlegg for avløp i tettstedene, og å få etablert kloakkrenseanlegg. Renseanlegget er gammelt og holder ikke kravene til framtidig rensing. Ny løsning må på plass i nær framtid og det arbeides intenst med å inngå et samarbeid om rensing med Eidsberg. Det oppleves krevende å oppnå avklaringer i disse forhandlingene. Det vil komme betydelige investeringer i nær framtid med enten å bygge overføringsledning til Mysen renseanlegg evt. et nytt anlegg i Trøgstad, hvis vi ikke får til en avtale med Eidsberg. Ny overføringsledning til Eidsberg er medtatt i investeringsbudsjettet. Behovet for vedlikehold og fornyelse er også stort både når det gjelder kommunens veier og bygninger. Flere av veiene i boligområdene trenger ny asfalt, og en del grusveier rundt i bygda har behov for grøfter og forsterkning. Det er også et stort behov for utskifting av vann- og avløpsledninger i de gamle boligfeltene og der hvor dette følger veiene, legges det ikke ny asfalt før vi er ajour med det som ligger i bakken. Vi har nå startet med midtveien Festningsåsen hvor vann og avløpsledninger er skiftet ut og det legges ny asfalt til våren. De to sideveiene og den nedre veien ønsker vi å fordele utover de neste tre årene og har lagt inn forslag om dette i budsjettet. Bygningene trenger i stor grad oppussing, og det er behov for omfattende tiltak, som utskifting av vinduer, og rehabilitering av fyringsanlegg. Tiltak som etterisolering og energistyring vil også være påkrevd for å redusere energibruken. I tillegg er det mange bygg som ikke er universelt utformet og det vil kunne komme betydelige påkostninger med krav om dette. I år har vi bl.a. malt flere bygg, lagt nytt tak på deler av Båstad skole og tre kommunale boliger. Flere tiltak for disse områdene er foreslått i investeringsbudsjettet. Investeringsbudsjettet for de neste tre årene er høyt, med investeringstiltak på over 200 mill. kroner. Det omfatter ny kloakkrenseløsning med overføringsledning til Mysen renseanlegg, kommunal driftsdel for omsorgsboliger, nytt dagsenter (erstatning Hølandsveien 22), ny vannledning fra Eidsberg til Trøgstad, reservevannløsning i samarbeid med Askim og Eidsberg, ny Skjønhaug skole, ny barnehage i Båstad, ny gang- og sykkelvei langs Rv 22 nordover fra Skjønhaug og flere mindre prosjekter som er nærmere beskrevet i investeringsbudsjettet. Gjennomføringen av prosjektene krever mye ressurser og virksomheten har fått tilført en prosjektleder i full stilling til å lede arbeidene og styre rådgivere og entreprenører. Bil- og maskinparken er for det meste god. Det er behov for en ny vaktbil for teknisk vakt og brannvesenet. Vår administrative aktivitet drives i vesentlig grad mot eksterne brukere. Her kan nevnes byggesaksbehandling, kart og oppmåling, samt forebyggende brannvern. Vi har et godt tilbud på veiledning og bistand til landbruket. Dette resulterer i god uttelling av regionale midler, fra blant annet Innovasjon Norge, og miljømidler fra Staten. Vi ser det som viktig å prioritere dette arbeidet, for å øke verdiskapningen i bygda. For 2014 har vi fått eksterne midler til en halv midlertidig stilling for å drive miljørådgivning for å redusere avrenning til Hæra. Vi representerer også kommunen som aktiv medspiller i Trøgstad Næringsforum og Stiftelsen Trøgstad næringsfond hvor vi stiller med sekretær. En omfattende administrativ oppgave er å håndtere alle abonnenter/kunder innen vann, avløp, renovasjon og feiing. I år har vi også fått eiendomsskatt og virksomheten har installert datasystemet «Komtek» som kan samle alle opplysninger om våre tjenester. Vi har også innkreving av festeavgift for 34 boliger i Festningsåsen, hvor kommunen framfester et område som kommunen fester av Opplysningsvesenets Fond (OVF). Avgiften står for regulering og det er ennå ikke kommet til enighet med OVF. Effekten av denne reguleringen er ikke kjent og derfor ikke medtatt i budsjettet.

29 Side 29 I henhold til vedtatt vannmiljøplan ansettes en saksbehandler til å utarbeide handlingsplan og gjennomføre saneringen av over 600 anlegg med spredt avløp i Trøgstad. Vi vil starte dette arbeidet i 2014 og har medtatt ny saksbehandler i budsjettet. Brukerundersøkelser og tilbakemeldinger viser at vår virksomhet gjør en god jobb både mot eksterne og interne brukere. Virksomheten er en god arbeidsplass. I sum er vi en svært oppegående gjeng bestående av motiverte personer med høy kompetanse. Årets forslag til driftsbudsjett er nøkternt, men med mål om videreføring av tjenestene vi har hatt i Interkommunale tjenester På områder hvor kommunene hver for seg er for små til å kunne levere gode kvalitetsmessige tjenester er det både hensiktsmessig og nødvendig å samarbeide på tvers av kommunegrensene. Det er etablert mange interkommunale samarbeid mellom kommunene i Indre Østfold, i tillegg til enkelte større samarbeid hvor flere Østfold-kommuner deltar. Felles for samarbeidene er en ambisjon om å kunne ta ut både effektiviserings- og kvalitetsmessige gevinster i forhold til om kommunene skulle ha løst de samme oppgavene på egen hånd. Trøgstad kommunestyre behandlet våren 2010 en eierskapsmelding for interkommunale selskaper og samarbeid i Indre Østfold, hvor langsiktighet, samfunnsansvar og åpenhet ble vedtatt som overordnede verdier for det interkommunale eierskapet. Eierskapsmeldingen følges opp gjennom et prosjekt som skal sikre økt grad av bevissthet om styring og kontroll av virksomhet organisert i interkommunale selskap og samarbeid. Dette skal skje gjennom utarbeidelse av eierstrategier for enkeltselskaper, opplæring og informasjon til folkevalgte, gjennomgang og forankring av interkommunale samarbeid og selskap, og oppdatering og tilgjengeliggjøring av informasjon om status for samarbeid og selskap. Under følger særskilt omtale av de største interkommunale samarbeidsprosjektene / selskapene: Pedagogisk-psykologisk tjeneste for Indre Østfold I henhold til opplæringslovens 5-6 skal hver kommune ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste. Kommunene Eidsberg, Marker, Rakkestad og Trøgstad har organisert en felles interkommunal pedagogisk psykologisk tjeneste som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. Styret for PPT er rent administrativt, og består av skolefaglig ansvarlig i alle deltakerkommunene. I henhold til samarbeidsavtalen er styret ansvarlig for at budsjettet for PPT og saker av prinsipiell karakter blir behandlet av kommunestyrene i deltakerkommunene. Utgiftene til driften fordeles på de samarbeidende kommunene etter elevtall. Tjenesten har sine kontorer på Mysen. Mortenstua skole Mortenstua skole har vært drevet som et interkommunalt samarbeid mellom 8 kommuner i Indre Østfold organisert etter kommunelovens 27. Skolen er i ferd med å omdannes til et IKS. Mortenstua ligger på Mysen, og gir opplæringstilbud til barn med sammensatte funksjonshemninger. Skolens styrke ligger i kompetansemiljøet for denne elevgruppen. Deltakerkommunene betaler et grunnbeløp i forhold til eierandel i tillegg til en brukerbetaling pr. elev. Styret for Mortenstua skole består av en representant fra hver av samarbeidskommunene, og rekrutteres fra både administrativt og politisk nivå i eierkommunene. Avlastningshjemmet for Indre Østfold Avlastningshjemmet for Indre Østfold er lokalisert på Brennemoen i Eidsberg, og er et interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 drevet av 7 kommuner i Indre Østfold. Avlastningshjemmet er et tilbud til foresatte med barn og unge med psykisk og fysisk funksjonshemming. Avlastningshjemmet har eget styre som består av et medlem med personlig varamedlem fra hver av deltakerkommunene. 10% av budsjettet finansieres gjennom direkte tilskudd fra samarbeidskommunene, mens resterende finansieres gjennom bruk av tjenesten (døgnpris). Driften er således avhengig av aktiv bruk fra

30 Side 30 kommunenes side. Det selges avlastning til kommuner som ikke deltar i samarbeidet, men da til en noe høyere døgnpris. Indre Østfold lokalmedisinske kompetansesenter Indre Østfold lokalmedisinske kompetansesenter IKS eller Helsehuset er et interkommunalt selskap for 7 kommuner i Indre Østfold. Kompetansesenteret ble etablert , og er et selskap som skal ivareta en rekke funksjoner i forhold til samhandlingsreformen. I tillegg viderefører selskapet tjenester innenfor områdene legevakt og miljørettet helsevern. Indre Østfold Renovasjon (IØR) IØR er et interkommunalt selskap (IKS) som eies av kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Spydeberg, Skiptvet og Trøgstad. Selskapet sørger for innsamling og behandling av husholdningsavfall for de 7 eierkommunene. Selve innsamlingen av husholdningsavfallet er satt bort til RenoNorden AS. Driften av selskapet finansieres gjennom renovasjonsgebyrer fra medlemskommunene. Selskapet har et styre med 10 medlemmer med personlige varamenn. Driftsassistansen (DaØ) Driftsassistansen i Østfold er et interkommunalt selskap (IKS) som eies av 17 kommuner i Østfold. Selskapets hovedoppgave er å bistå eierkommunene med rådgivende tjenester og teknisk assistanse innen vann- og avløpsfagfeltet. Formålet er å bidra til bedre og mer stabil drift av avløpsanleggene. Dette skal blant annet skje gjennom rådgivning, teknisk assistanse, problemkartlegging med vurdering, anbefaling av løsninger på ulike driftsproblemer og optimaliseringstiltak. En annen viktig funksjon er formidling av faglig informasjon og erfaringer mellom kommunene angående tekniske løsninger og utstyr. Driftsassistansen fungerer også som en faglig støttespiller for kommunene i forbindelse med bygging og rehabilitering av rense- og ledningsanlegg og gjennomføring av nye krav fra myndighetene. Driftsassistansen ledes gjennom et styre som består av 7 valgte representanter fra medlemskommunene. Innkjøp Kompleksiteten i saker knyttet til offentlige anskaffelser har ført til at arbeidsmengden på området innkjøp har økt betraktelig, jfr. Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrift. I 2006 ble det etablert et interkommunalt samarbeidsprosjekt knyttet til innkjøpsområdet med Eidsberg kommune som vertskommune. I tillegg deltar Askim, Rakkestad, Skiptvet, Spydeberg, Hobøl og Trøgstad. Grensekommunene har gått inn med 1 stilling som de betaler selv, men hvor vedkommende har kontorfellesskap med innkjøpskontoret. Deltakerkommunene har gjennom samarbeidet god styring både på ressursbruk og prioritering av arbeidsoppgaver. Den valgte løsningen vurderes å være kostnadseffektiv og hensiktsmessig både ut fra sårbarhetshensyn og oppbygging av et felles kompetansemiljø på innkjøp. Indre Østfold Krisesenter Krisesenteret er et interkommunalt selskap (IKS) som eies av 9 kommuner i Indre Østfold. Krisesenteret er lokalisert i Eidsberg, og det er Eidsberg kommune som er vertskommune. Senteret er et lavterskeltilbud uten krav til henvisning, og skal ivareta kvinner og barn som har vært utsatt for mishandling og vold. Driftsutgiftene fordeles etter innbyggertall. Krisesenteret har et styre med 5 medlemmer og 3 varamedlemmer. Kommunen er pålagt å ha et tilsvarende tilbud for menn; en tjeneste som kjøpes fra Fredrikstad kommune. Indre Østfold Data Indre Østfold Data er et interkommunalt selskap (IKS) eid av 6 kommuner i Indre Østfold. Selskapet er deltakerkommunenes drifts- og innkjøpsselskap i tillegg til faglig instans for eiernes informasjonsog kommunikasjonsteknologiske løsninger. Samarbeidet kan tilby de samme tjenester til kommunale foretak og interkommunale selskaper som kommunene er medeiere i. Styret har 5 medlemmer og 3 varamedlemmer, og velges for 2 år av gangen. Selskapet er lokalisert i Askim. Østfold interkommunale arkivselskap IKS IKA Østfold er et interkommunalt selskap, organisert etter Lov om interkommunale selskaper. Selskapet har 17 deleiere, og finansieres ved årlig eiertilskudd basert på folketall. Selskapet gir eierne prosjektbistand, rådgivning i arkivdanning og arkivplanarbeid, arkivbegrensning/kassasjon i arkiver,

31 Side 31 kurs, nettverksbygging, utarbeidelse av felles retningslinjer, maler og standarder jfr lovverk mm. Styret har 4 medlemmer med personlige varamedlemmer. Deltagruppen as Bedriften er en moderne produksjons-, service- og handelsbedrift tilsluttet bransjen for attføringsbedrifter. Bedriften bedriver yrkesmessig attføring, personalutvikling, opplæring og kvalifisering. Bedriften er et aksjeselskap, som er eid av 8 kommuner i Indre Østfold og Østfold fylkeskommune. Hovedkontoret er i Askim. I tillegg er det virksomheter i Mysen og Sarpsborg. Styret har 6 representanter. Felles skatteoppkreverkontor Kommunene Eidsberg og Trøgstad etablerte et felles skatteoppkreverkontor for de to kommunene med beliggenhet i Eidsberg. Samarbeidet er organisert som et vertskommunesamarbeid, og innebærer økt kompetanse, redusert sårbarhet og et mer attraktivt fagmiljø med mulighet for spesialisering. Utgiftene fordeles etter innbyggertall pr det enkelte år. Det er i Askim og Eidsberg fattet politisk vedtak om samarbeid på nye tjenesteområder. Øvrige kommuner i Indre Østfold er invitert til å ta del i etablering av enkelte nye interkommunale samarbeid. Dette innbefatter skatteoppkreverfunksjonen, i tillegg til fagområdene regnskap og lønn.

32 Side Den økonomiske handlefriheten - prioriteringer 8.1 Generelle økonomiske utfordringer for årsbudsjett 2014 og økonomiplan Kommunene og fylkeskommunene har det overordnede ansvaret for store deler av velferdstilbudet til sine innbyggere. En sunn og sterk kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for et godt velferdstilbud over hele landet. Kommunesektoren er derfor et av de viktigste satsingsområdene for regjeringen. Kommunene har forskjellig befolkningssammensetning, geografi og størrelse. Dette gir ulike behov for organisering av tjenester. Kommunene må ha rom til å finne gode løsninger som er tilpasset lokale forhold. Regjeringen legger derfor til grunn at kommunesektoren i hovedsak skal være rammefinansiert. Andelen av kommunenes samlede inntekter som er øremerket er nå om lag 4,5 %. I et historisk perspektiv er dette en lav andel. Regjeringen legger for 2014 opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,7 mrd. kroner eller 2,0 %. Av denne veksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter, noe som tilsvarer en realvekst på 1,7 %. Veksten i frie inntekter fordeles med 4,3 mrd. kr til kommunene og 0,9 mrd. kroner til fylkeskommunene, og er ment å dekke opp for bl.a. befolkningsvekst og pensjonskostnader i tillegg til nye oppgaver. Trøgstad kommune er en inntektssvak kommune, og har gjennom mange år befunnet seg i en krevende økonomisk situasjon grunnet manglende balanse mellom oppgaver og inntekter. Et stadig økende press på kommunens tjenesteproduserende virksomheter gjør at utgiftene øker mer enn veksten i de frie inntektene. Det er ingen grunn til å tro at dette presset vil avta i årene fremover. Kommunen har gjennom flere år lagt planer for store investeringsprosjekter som det hittil ikke har vært mulig å gjennomføre pga. trange økonomiske rammer. Vedtaket om innføring av eiendomsskatt fra 2013 gir mulighet for å realisere noen av disse prosjektene. Eiendomsskatten er øremerket investeringstiltak i tillegg til at det er åpnet for å øke driftsnivået noe i forhold til vedlikehold for å ivareta kommunens verdier. Enkelte av prosjektene har en betydelig driftsmessig konsekvens utover det å betjene kapitalkostnadene. Dette innebærer at kommunen vil ha store økonomiske utfordringer framover, og det vil fortsatt være behov for strenge prioriteringer, effektiv tjenesteyting og stram økonomistyring. Utfordringene for 2014 og fremover er fortsatt meget store som følge av at rammeoverføringene fra staten ikke er tilstrekkelige til å møte alle utfordringer knyttet til demografiendringer, økte pensjonskostnader, press på tjenester, vedlikeholdsetterslep og behov for nyinvesteringer. Hovedutfordringene er knyttet til nedenstående forhold: Kommunen har behov for å gjennomføre en rekke større investeringer, bl.a. innenfor skole og barnehage. I tillegg arbeides det med å etablere boliger for heldøgns omsorg. Nye driftskostnader relatert til dette vil innebære økt press på rasjonalisering og effektivisering i annen drift, hvis ikke nye inntekter kan tilføres. Statsbudsjettet ivaretar ikke i tilstrekkelig grad kommunens behov innenfor områdene rus / psykiatri, barnevern og ressurskrevende brukere. Det er lagt opp til en betydelig utgiftsøkning knyttet til Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter (Helsehuset). Økningen skyldes forslag til utvidelser, bl.a. en økning fra 4 til 9 sengeplasser fra Med dagens press på kommunens pleie- og omsorgstjeneste er det vanskelig å se muligheter til innsparing for å møte disse merutgiftene, og utgiftene kommer i tillegg til merutgifter lokalt og betaling for leie av sykehjemsplasser i andre kommuner. Det har de siste årene vært en betydelig økning av utgifter drift av barnehager som følge av økt behov for barnehageplasser og økte overføringer til private barnehager i og utenfor egen kommune. Sistnevnte er et resultat av endring i regelverket for likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Kommunen kommer betydelig dårligere ut etter at øremerket tilskudd til drift av barnehager ble innlemmet i kommunens rammetilskudd, bl.a. fordi antall innbyggere med høy utdanning er et kriterium for beregning av kommunens utgiftsbehov på barnehageområdet. Det er fremmet forslag om at kommunenes refusjon for barnevernsutgifter ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere skal reduseres. Endringen innebærer at kommuner som har fulgt statens oppfordring om å bygge opp gode tiltak til enslige mindreårige skal heretter dekke 10 % av utgiftene innenfor egne budsjettrammer. Dette er et brudd på de forutsetningene som lå til grunn når kommunen gjorde vedtak om bosetting av enslige mindreårige.

33 Side 33 Samhandlingsreformen har ført til stort press på pleie og omsorgssektoren i forhold til mottak av utskrivningsklare pasienter. Det er ikke tilført midler til økt innsats innenfor folkehelsearbeid og forebyggende arbeid. Pensjonskostnadene øker pga. høy lønnsvekst, mindre avkastning på pensjonsmidlene som følge av uro i verdensøkonomien og nye og strengere soliditetskrav. Trøgstad kommune har ivaretatt sine bygg og anlegg bedre enn mange andre kommuner, men opplever likevel et betydelig vedlikeholdsetterslep. Kommunens pensjonskostnader Årlig pensjonspremie skal utgiftsføres i kommuneregnskapet. I tillegg beregnes årets premieavvik, som er differansen mellom den pensjonspremien som betales inn til pensjonsordningene, og årets regnskapsmessig beregnede netto pensjonskostnad. Det er årets netto pensjonskostnad som har resultateffekt i kommuneregnskapet. I tillegg kommer resultateffekten knyttet til at tidligere års premieavvik skal amortiseres. Det er mulig å amortisere premieavviket over ett år, men de fleste kommunene har fra 2002 benyttet muligheten til å amortisere premieavviket over 15 år. Resultatet av denne praksis er at kommunene har skjøvet en "pensjonsregning" foran seg. Som følge av dette har det kommet nye regler som går ut på at amortiseringstiden for årlig premieavvik fra 2011 skal amortiseres over 10 år. For å bidra til å dempe veksten i premieavviket ytterligere har departementet sendt på høring et forslag om å redusere amortiseringstiden for premieavvik oppstått i 2014 og senere til 5 eller 7 år. Forslaget vil ha regnskapsmessig virkning fra 2015, og vil bidra til raskere amortisering av premieavvik enn det som følger av gjeldende regler. Det er også andre faktorer som har trukket premienivået opp de siste årene. Hovedårsaken er sterk lønnsvekst og lav rente. Det lave rentenivået var grunnlaget for Finanstilsynets reduksjon i den garanterte avkastningen i 2012, og dette økte premienivået med ca. 12 %. I tillegg har Finanstilsynet stilt krav om at pensjonsordningene må ta høyde for økt levealder. Så lenge oppreserveringen pågår, vil premieinnbetalingene ligge noe høyere enn normalt. Dette er en pukkeleffekt som er ventet å vare i 3-5 år. Det er på bakgrunn av nye beregninger fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) budsjettert med ca. 3,8 mill. kr i økte pensjonskostnader for 2014 sett i forhold til Merutgiften dempes gjennom inntektsføring av 1/10 av premieavviket avsatt i Dette utgjør nærmere 1,4 mill. kroner. Samtidig er utgiftene til Statens pensjonskasse (SPK) redusert med ca. kr knyttet til premieavvik. Beregningene må ses i lys av at kommunen fortsatt har feil i grunnlagstall etter problemene med overføring av lønnsdata fra kommunens tidligere økonomisystem ERV. Lønningskontoret vil innen utgangen av året kvalitetssikre alle data som blir overført til pensjonsselskapene. Når gjennomgangen er sluttført vil kommunen be KLP om ny beregning.

34 P P B Trøgstad kommune Side Økonomiske forutsetninger for årsbudsjett 2014 og økonomiplan Kommunal virksomhet finansieres ved brukerbetaling, skatteinntekter, rammetilskudd samt øremerkede tilskudd. De mest inntektsbringende postene for kommunene generelt er det statlige rammetilskuddet og skatteinntektene. For Trøgstad kommune utgjør dette hhv. 44,1 % og 29,2 % av kommunens samlede inntekter i Budsjettert eiendomsskatt utgjør 2,5 % av inntektene. Resterende 24,2 % kommer fra inntektsposter tilknyttet driften av kommunens spesifikke enheter - bl.a. overføringer, tilskudd og såkalte gebyrinntekter. Dette være seg vann- og kloakkavgifter, foreldrebetaling i barnehager, betaling for opphold i institusjon eller spesifikke tilskudd knyttet til driften Skatteinntekter Rammetilskudd Brukerbetalinger og salgs- og leieinntekter Skatteinntekter Utviklingen i skatteinntekter fra 2002 fremkommer av figuren ovenfor. Etter omlegging av inntektssystemet er det en målsetting at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre ca. 40 % av de samlede inntektene. Trøgstad kommune ligger for 2013 an til en skatteinngang på 103,6 mill. kr (mot budsjettert 101,8 mill. kr). Dette utgjør en vekst på 5,8 % i forhold til Det er for 2014 budsjettert med skatteinntekter på 107,1 mill. kroner. Dette innebærer en økning på 3,4 % i forhold til forventet skatteinntekt i Den kommunale skatteøren er for 2014 foreslått satt ned med 0,2 prosentpoeng til 11,4 %. Skatteanslaget inkluderer naturressursskatten for kraftverkene Solbergfoss I og II, som ble innført i 1998 med ca. 0,8 millioner kroner. Skatten fastsettes på grunnlag av et gjennomsnitt (1/7) av den samlede produksjonen av elektrisk kraft for inntektsåret, samt for de 6 foregående år. Kommunen har for 2014 budsjettert med kr ,- i inntekter fra salg av konsesjonskraft. Dette er en økning på kr i forhold til budsjett Eiendomsskatt Eiendomsskatt er en frivillig kommunal beskatningsform, som det er opp til kommunestyret å avgjøre om kommunen skal ha. Eiendomsskatten inngår ikke i inntektsutjevningssystemet for kommunene. Dette innebærer at kommunen får beholde alle inntektene fra denne skatten lokalt. Trøgstad kommunestyre vedtok i budsjettdokumentet for 2013 Innføring av eiendomsskatt for å styrke en presset kommuneøkonomi. Eiendomsskatten vil gi kommunen anledning til å komme i gang med noen av de store investeringsprosjektene som i flere år har ligget på vent, samtidig som tjenestetilbudet til kommunens innbyggere opprettholdes og forbedres. Eiendomsskatten må vedtas for hvert enkelt skatteår, og vedtaket skal treffes i forbindelse med budsjettbehandlingen året forut for skatteåret. Kommunestyret må vedta satser innenfor lovens rammer, og velge hvilke eiendommer som skal omfattes av skatten. Eiendomsskattesatsene skal være mellom 2 og 7, og ved første gangs utskriving kan skattesatsen ikke overstige 2.

35 Side 35 Rådmannens budsjettforslag for 2014 viderefører at det skal skrives ut eiendomsskatt på all fast eiendom i kommunen. Unntaket er næringseiendommer og verker og bruk, som vil bli vurdert taksert ved neste års budsjettbehandling. Det legges i denne omgang opp til følgende opptrapping av skatten i økonomiplanperioden: Bolig- og fritidseiendommer (faste eiendommer i hele kommunen unntatt verker og bruk og annen næringseiendom): Næringseiendommer / verker og bruk: ??? Beregnet eiendomsskatt: mill. 12 mill. 12 mill. 12 mill Statlig rammetilskudd Stoltenberg-regjeringen viderefører inntektssystemet for kommunene som ble fremmet i kommuneproposisjonen for 2011, og ordningen med løpende inntektsutjevning fortsetter. Dette innebærer at oppdaterte skattetall legges til grunn for beregning av rammetilskuddet. Dersom Trøgstad kommune får en skatteinngang under landsgjennomsnittet for år 2014 kompenseres dette i form av økt rammetilskudd og vice versa. Summen av skatteinntekter og rammetilskudd skal derfor være relativt forutsigbar. Solberg-regjeringen vil legge fram sine forslag til endringer i statsbudsjettet innen Den nye regjeringen har varslet endringer i inntektssystemet, bl.a. er det sagt at kommunene skal få beholde mer av sine skatteinntekter. Dette vil ikke være til fordel for skattesvake kommuner som Trøgstad, som de to siste årene har hatt en skatteinngang på ca. 78 % av landsgjennomsnittet. Det er lite trolig at en slik omlegging vil berøre budsjettåret 2014 i særlig grad, men det må påregnes at det kan bli endringer fra og med budsjettåret Tabellen nedenfor viser forventet inntekt i rammetilskudd, skjønnstilskudd og inntektsutjevning på bakgrunn av Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014: Rammetilskudd ekskl. inntektsutj. Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Ordinært skjønnstilskudd Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Skjønn tap på endringer Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Netto inntektsutjevning Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Sum rammetilskudd: Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Rammetilskuddet viser en svak stigning i økonomiplanperioden. Dette er knyttet til oppgaveendringer, bl.a. styrking av valgfag i ungdomsskolen og endringer innenfor barnehageområdet Øremerkede tilskudd Etter innlemming av de øremerkede tilskuddene til barnehager, krisesentre og kvalifiseringsstønad fra 2011, er andelen øremerkede tilskudd til kommunesektoren på et historisk lavt nivå (ca. 4,5 %). Økt andel av frie inntekter gir større rom for lokale prioriteringer, og er i utgangspunktet positivt forutsatt at inntektsbortfallet fullt ut kompenseres. Omleggingen som skjedde i 2011 var lite heldig for Trøgstad, og kommunen må i etterkant bruke betydelig mer av sine frie inntekter på drift av barnehager og krisesenter.

36 Side Brukerbetalinger salgs- og leieinntekter (gebyrinntekter) Kommunale avgifter foreslås justert generelt med 3,0 % for å kompensere for beregnet lønns- og prisvekst. Beløpene vil variere med sykelønnsføring, øremerkede midler og spesielle refusjonsinntekter, som alle vil variere over tid. Selve salgs- og leieinntektene (brukerbetaling) holder seg imidlertid relativt sett konstant for hvert år. Vann, avløp, slamtømming, renovasjon og feiing/tilsyn I medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer, har kommunen vedtatt prinsippet om selvkost for vann, avløp, slamtømming, renovasjon og feiing/tilsyn (K-sak 59/04). Følgende satser gjøres gjeldende fra : Økning Vann pr. kubikk Kr 7,00 Kr 8,00 Kr 1,- Vann - årsavgift Kr 380,- Kr 400,- Kr 20,- Tilknytningsavgift bolig Kr 7.350,- Kr 7.750,- Kr 400- Kloakk pr. kubikk Kr 25,70 Kr 25,70 Kr 0,- Kloakk årsavgift Kr 924,- Kr 924,- Kr 0,- Tilknytningsavgift bolig Kr ,- Kr ,- Kr 0,- Slamtømming 3 kbm Kr 755,- Kr 921,- Kr 166- Slamtømming 6 kbm Kr 1.200,- Kr 1.464,- Kr 264,- Renovasjon bolig Kr 2.050,- Kr 2.050,- Kr 0,- Renovasjon - hytte Kr 1.025,- Kr 1.025,- Kr 0,- Feie/tilsynsgebyr enkel pipe Kr 230,- Kr 230,- Kr 0,- Feie/tilsynsgebyr dobbel pipe Kr 305,- Kr 305,- Kr 0,- Betaling for opphold i barnehager/ skolefritidsordning (SFO) Egenbetaling for full plass i de kommunale barnehagene settes lik regjeringens forslag om maksimalpris på kr 2.360,-, dvs. en økning med kr 30,- pr. måned i forhold til Prisen for 80 % plass økes med kr 25,- pr. måned til kr 2.020,-, og 60% plass økes med kr 20,- pr. måned til kr 1.550,-. Matpenger kommer i tillegg med samme satser som for Dvs. kr 310,- pr. måned ved full plass, kr 250,- ved 80% plass og kr 185,- ved 60% plass. Foreldrebetalingen i kommunal skolefritidsordning (SFO) på barneskolene foreslås videreført uten prisøkning i forhold til 2013, hvilket gir en sats på kr 2.240,- pr. mnd. for full plass. Prisen er inkl. mat. Det gis fra tilbud om halv plass, og satsen for 50% plass foreslås satt til kr 1.250,- pr. måned fra Båstad barnehage

37 Side 37 Betaling for pleie og omsorgstjenester Det er budsjettert med følgende priser for trygghetsalarm, mat til hjemmeboende, vask av tøy, korttidsopphold og hjemmehjelp: Opphold sykehjem Timepris Abonnement pr. måned Økning Trygghetsalarm etabl. Kr 400,- Kr 410,- Kr 10,- Trygghetsalarm leie Kr 180,- Kr 185,- Kr 5,- Middag pr. porsjon Kr 62,- Kr 64,- Kr 2,- Middag halv porsjon Kr 48,- Kr 49,- Kr 1,- Søn- / helligdagsmiddag Kr 72,- Kr 74,- Kr 2,- Søn- /helligdagsm. halv porsjon Kr 67,- Kr 69,- Kr 2,- Grøt Kr 33,- Kr 34,- Kr 1,- Frokost / kveldsmat Kr 31,- Kr 32,- Kr 1,- Kaffemåltid Kr 13,- Kr 13,- - Full pensjon pr. dag Kr 103,- Kr 106,- Kr 3,- Halv pensjon pr. dag Kr 79,- Kr 81,- Kr 2,- Bofellesskapet kost pr. mnd. Kr 3.100,- Kr 3.200,- Kr 100,- Transport mat pr. gang Kr 15,- Kr 15,- - Vask av tøy, kilopris Kr 35,- Kr 36,- Kr 1,- Korttid dag / natt Kr 72,- Kr 74,- Kr 2,- Korttid døgn Kr 137,- Kr 142,- Kr 5,- Hjemmehjelp under 2 G Kr 175,- Kr 180,- Kr 5,- Hjemmehjelp 2-3 G Kr 180,- Kr 185,- Kr 5,- Hjemmehjelp 3-4 G Kr 190,- Kr 195,- Kr 5,- Hjemmehjelp 4-5 G Kr 210,- Kr 215,- Kr 5,- Hjemmehjelp over 5 G Kr 220,- Kr 225,- Kr 5,- Hjemmehjelp under 2 G Kr 175,- Kr 180,- Kr 5,- Hjemmehjelp 2-3 G Kr 700,- Kr 720,- Kr 20,- Hjemmehjelp 3-4 G Kr 1.100,- Kr 1.135,- Kr 35,- Hjemmehjelp 4-5 G Kr 1.500,- Kr 1.545,- Kr 45,- Hjemmehjelp over 5 G Kr 1.900,- Kr 1.955,- Kr 55,- Hjemmehjelp betales for ca. 65 % av brukerne i form av abonnement. Satsene pr. time benyttes kun for brukere som har så lavt timeantall pr. måned at timepris lønner seg. Dvs. at abonnementsprisen blir et øvre tak for brukerbetaling pr. måned. For tiden betaler ca. 52 % av brukerne med abonnement etter laveste sats. Husleier For år 2014 foreslås husleiene justert med 2,1 % for de kommunale utleieboligene. Dette er i samsvar med økning i konsumprisindeks fra juni 2012 til juni Dersom husleieøkningen på leiligheter/boliger hvor kommunen selv er leietaker skulle øke utover dette vil husleien øke tilsvarende Øvrige generelle statstilskudd m.m. Øvrige generelle statstilskudd omfatter refusjon tilknyttet investeringskostnader for grunnskolereformen (R97), rentekompensasjon for skolebygg og kompensasjonstilskudd for utgifter til renter og avdrag knyttet til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Investeringskompensasjon grunnskolereformen Tilskuddsordningen ble etablert for å kompensere kommunene for merutgifter til investering i skoleanlegg i forbindelse med skolestart for seksåringer. Med utgangspunkt i den enkelte kommunes fastsatte investeringsramme kompenseres kommunene for utgifter tilsvarende renter og avdrag på lånerammen. Kompensasjonsbeløpet er beregnet ut fra en nedbetalingstid på 20 år for bygninger, og 10 år for inventar, og er avhengig av rentenivået det enkelte år. For 2014 er det budsjettert med en investeringskompensasjon på kr ,- for Trøgstad kommune. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg Trøgstad kommune har benyttet seg av den statlige finansieringsordningen med kompensasjon for renteutgifter knyttet til nybygg og utbedring av skoleanlegg. Staten dekker rentekostnadene for et lån på 20 år med en kompensasjon tilsvarende flytende rente i Husbanken. Trøgstad kommune ble første gang ordningen ble lansert tildelt en investeringsramme på ca. 12,5 mill. kroner, midler som i sin helhet

38 Side 38 er anvendt. I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen utvidet med en ny investeringsramme for Trøgstad kommune på 12,5 mill. kroner over en periode på 8 år. Kommunen fikk i 2009 og 2010 godkjent rentekompensasjon i forbindelse med rehabilitering av Trøgstad ungdomsskole (trinn 1 og 2). Det er i 2013 søkt og gitt godkjenning for rentekompensasjon til utbedring av tak og ventilasjonsanlegg på Båstad skole, og det vil for 2014 bli søkt om rentekompensasjon for universell tilpasning ved Båstad skole og ventilasjonsanlegg i svømmehall, garderober og biblioteket. De nye tiltakene blir ikke tatt inn i refusjonsgrunnlaget før prosjektene er ferdigstilt. Ut fra dette er det beregnet en rentekompensasjon på kr ,- for Kompensasjonstilskudd for utgifter til renter og avdrag for bygging av omsorgsboliger Prosjekt knyttet til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser tilgodeses med kompensasjonstilskudd til dekning av utgifter til renter og avdrag. Forutsetningen var at prosjektet startet etter og utløste oppstartingstilskudd fra Husbanken. For omsorgsboliger ved Havnås, Kirkeng 3, Liveien, Parkveien 11, samt i alt 27 sykehjemsplasser er tilskuddet for 2014 beregnet til kr ,-. Beløpet er noe redusert fordi kommunen med tilbakevirkende kraft har blitt trukket i kompensasjonstilskudd fra Husbanken for 2 boliger på Havnås som det ikke har vært mulig å få solgt innenfor målgruppen. I utgangspunktet krevde Husbanken tilbakebetalt både oppstartingstilskudd og kompensasjonstilskudd for de to boligene. Etter klage har Husbanken frafalt kravet om tilbakebetaling av oppstartingstilskuddet Kommunal deflator i 2013 Deflatoren angir veid samlet prisendring i kommunesektoren i prosent fra året før. I deflatoren inngår endringer i lønnskostnader, produktinnsats og bruttoinvesteringer. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren er i statsbudsjettet anslått til 3,0 % for 2014, hvorav lønnsveksten er beregnet til 3,5 %. Lønn utgjør knapt 2/3 av deflator. Budsjettanslagene for perioden er fastsatt i 2014-priser Avskrivninger For avskrivninger følger kommunen inndeling og avskrivningsplan i henhold til regnskapsforskriftens 8. Motposten til avskrivninger er budsjettert inn på hvert enkelt bevilgningssted.

39 Millioner kroner Mill.kr Trøgstad kommune Side Finansforvaltning aktiva og passiva Kommunens reglement for finansforvaltning ble første gang vedtatt av kommunestyret (Ksak 68/01). Reglementet er revidert flere ganger, siste gang (K-sak 74/12). Reglementet regulerer forvaltning av både låneportefølje (passiva) og kommunens likvide midler (aktiva) Forvaltning av kommunens låneportefølje (passiva) Trøgstad kommune har de siste 10 årene gjennomført en rekke større investeringer. Utvidelse av Båstad barnehage, ny barnehage på Skjønhaug og opprustning og påbygg ved både Skjønhaug, Båstad og Havnås skoler er gjennomført. I tillegg kommer utvidelse og rehabilitering av Trøgstadheimen bo- og servicesenter, bygging av nytt kommunehus og rehabilitering av Trøgstad ungdomsskole. Arbeidene i henhold til vedtatt vannverksplan og vannmiljøplan er i gang. Utover dette er en rekke mindre investeringer foretatt. Disse investeringene medførte en betydelig økning i kommunens lånegjeld fra 2004, heri årlige kapitalutgifter (se figurene under). Deretter har netto lånegjeld pr. innbygger vært relativt stabil. Dette fordi kommunen på grunn av trange økonomiske rammer ikke har sett mulighet for å gjennomføre nye investeringer uten å redusere driftsnivået eller gjennom å skaffe nye inntekter. Unntaket er investeringer som er selvfinansierende gjennom avgifter, refusjoner og tilskudd eller som finansieres gjennom bruk av fond. Kommunens netto lånegjeld pr. innbygger er kr (KOSTRA-tall for 2012). Tilsvarende tall for Østfold-kommunene er kr , mens landsgjennomsnittet er kr Lånegjeld Lånegjeld pr. innb. Renter og avdrag Renter Avdrag Det er alltid en viss usikkerhet knyttet til utviklingen i rentenivået. Fra 2009 er kommunens lån med flytende rente blitt vesentlig billigere på grunn av uroen i verdensøkonomien. Trøgstad kommune har for tiden ca. 75 % av sine lån på flytende rente. Dette medfører sammen med størrelsen på kommunens lånegjeld en betydelig renterisiko. Uten rentesikring vil 1 % økning i lånerenten påføre Trøgstad kommune ca. 1,6 millioner kroner i økte renteutgifter. En del av lånene er imidlertid sikret gjennom at rentene dekkes opp av personer som har fått tildelt etableringslån og rentekompensasjon knyttet til skolebygg, sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Kommunen har mange fastrentelån med utløp sommeren Lånene står pt. med en restgjeld på nærmere 19 mill. kroner. En 5 årig fastrente i Husbanken ligger i dag noe under dagens rentevilkår, men 10 års rentebinding ligger noe over. Utviklingen i rentemarkedet fram til nye avtaler om rentebinding skal inngås vil avgjøre om kommunen vil få bedre rentevilkår på disse fastrentelånene framover. Ved estimering av kommunens lånerente framover er det mange usikkerhetsfaktorer. Det er likevel 3 hovedelementer som kan legges til grunn; Norges Banks styringsrente, risikopåslaget i pengemarkedet og bankenes utlånsmarginer. Norges Banks styringsrente danner rentegulvet i det norske markedet, og styringsrenten er for tiden på 1,5 %. Det forventes at styringsrenten vil holde seg lav fram mot neste Lån Lånegjeld pr Andel rentesikret Husbanken (formidlingslån) 38,0 mill.kr 0 % Husbanken (øvrige lån) 12,6 mill.kr 75 % Kommunalbanken 91,0 mill.kr 21 % KLP Kommunekreditt 10,7 mill.kr 0 % Nye låneopptak ,9 mill. kr 0 % Sum 157,2 mill.kr Ca. 25 %

40 Side 40 sommer, men at den deretter vil øke gradvis mot et mer normalt nivå. Risikopåslaget i det norske markedet ligger nå på 0,2 0,3 rentepunkter, mens det for marginen legges til grunn et påslag på 0,4 % for langsiktige lån. Kommunalbanken har utarbeidet følgende anslag for renteutviklingen framover: Kommunalbanken Lånerente for kommuner 2,40 % 2,80 % 3,25 % 3,75 % Hovedtyngden av kommunens lånegjeld er basert på flytende rente. Det er vurdert ulike rentesikringsinstrumenter for å dekke opp den finansielle risikoen. Valget har falt på en modell hvor det er etablert et eget renteutjevningsfond som et alternativ til å øke fastrenteandelen opp mot 50 %. Fondet er bygget opp ved at differansen mellom budsjetterte og faktiske renteutgifter det enkelte år er avsatt til et renteutjevningsfond. Dette ble gjennomført til og med regnskapsåret Saldo på fondet var pr ca. 7,7 mill. kroner. Dvs. at renteutjevningsfondet nå har en størrelse som tilsier at fondet over noe tid er å anse som en reell buffer mot en eventuell renteoppgang. Som følge av denne vurderingen er det ikke budsjettert med rentesikring av kommunens lån fra 2013, og det planlegges ingen opptrapping av renteutjevningsfondet de nærmeste årene. Denne strategien må løpende vurderes ut fra utviklingen i rentemarkedet, kommunens lånegjeld og fordelingen mellom fast og flytende rente. Vekting av kommunale anleggsmidler Kommunelovens 50 nr. 7 sier at kommunens anleggsmidler skal vektes for å avklare om de budsjetterte avdrag på lån dekker de krav som loven stiller. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Bestemmelsen om låneavdrag bygger på et prinsipp om at det skal være sammenheng mellom levetid på kommunens eiendeler av varig verdi og den gjennomsnittlige løpetid på kommunens innlån. Lånegjelden skal avdras jevnt og planmessig. Lånegjeld som benyttes i denne vekting er summen av ordinære lån knyttet til investeringer. Ikke-avskrivbare driftsmidler og tilhørende gjeld, holdes utenfor beregningen. Eventuelle ekstraordinære avdrag skal ikke regnes med. Dvs. at kun avdrag som føres i driftsregnskapet skal tas med i beregningen. Kommunen kan vedta å betale mer i årlige avdrag enn minimumsgrensen, men aldri mindre! Minimumsgrensen er beregnet til kr ,- ut fra restverdi på kommunens anleggsmidler pr For økonomiplanperioden er det innbakt følgende nye låneopptak; Tall i kr Formål Startlån for videre utlån Renseløsning overføringsledning til Eidsberg Vannledning for overføring fra Eidsberg til Trøgstad Rehabilitering ledninger og kummer, avløp Rehabilitering kummer og kraner, vannverk Rehabilitering vann, avløp, overvann Festningsåsen Reservevann fellesprosjekt Askim/Eidsberg/Trøgstad Rehabilitering av tak høydebassenget 600 Boliger for heldøgns omsorg fellesarealer, personalrom Felles dagsenterløsning Universell tilpasning Båstad skole 900 Ventilasjon svømmehall, garderober, bibliotek Rehabilitering av 2 leiligheter og inngangsparti Hølandsveien Lysløype Havnås nytt lysanlegg og grunnarbeid 660 Ny vaktbil brannvesen / teknisk vakt 400 Nye vinduer, isolering og platekledning Skjøndal 600 Ny barneskole på Skjønhaug inkl. rombehov for ungdomsskolen og arena for idrett og kultur Ny barnehage i Båstad

41 Side Forvaltning av kommunens ledige langsiktige midler Utviklingsfondet representerer det alt vesentlige av de ledige likvide midlene Trøgstad kommune har til rådighet. Et enstemmig kommunestyre vedtok (K-sak 68/01) å legge til grunn følgende basiskriterier ved disponering av midler fra utviklingsfondet ; UTVIKLINGSFONDET er opprettet av Trøgstad kommune for å sikre at midler som kommunen tilføres ved salg av eierandeler i energiverk, skal kunne tjene innbyggerne på lang sikt. Utviklingsfondets formål er bidra til å realisere investeringer, hvor kulturformål står sentralt, som har til hensikt å skape en positiv utvikling og sikre gode levekår i lokalsamfunnet Trøgstad. Grunnkapital og eventuelt senere tillagt tilleggskapital må aldri angripes. Hvis utviklingsfondet har sunket i verdi slik at grunnkapital og tilleggskapital er angrepet, kan årlig utbetaling ikke finne sted før grunnkapital og tilleggskapital er oppfylt. Utviklingsfondet skal hvert år tillegges et beløp som er tilstrekkelig til at fondet opprettholder sin realverdi. Den øvrige avkastningen kan brukes det enkelte år i tråd med disse basiskriterier, eller tillegges et rentefond som kan benyttes senere år. Fram til 2004 ble avkastningen av utviklingsfondet i sin helhet tilbakeført fondet i tråd med kommunestyrets vedtak i K-sak nr. 60/00 anvendelse av midler fra salg av eierandeler i Trøgstad Elverk AS. Dette prinsippet ble fraveket fra 2005, da en svært anstrengt økonomisk situasjon førte til at deler av avkastningen ble tatt til inntekt for å finansiere kommunens driftsutfordringer. Sistnevnte videreføres også i økonomiplanperioden , slik at utviklingsfondets formål således ikke oppfylles. Dette er å anse som et riktig grep sett i lys av den uro som for tiden er i finansmarkedene. Etter revisjon av kommunens finansreglement (K-sak 74/12) er det fastsatt følgende rammer for forvaltning av utviklingsfondet: Aktivaklasse Min % Normal posisjon Maks % Referanseindeks 4 Renteeksponering Bankinnskudd / pengemarkedet 0 % 50% 100 % ST1X Obligasjonsfond 0 % 50% 90 % ST4X = sum 0 % 100% 100 % En ren renteeksponering vil gi lavere avkastning enn tidligere, og det er for 2014 budsjettert med et utbytte på 1 mill. kroner. Selv om det ligger an til lavere utbytte enn tidligere er kravene i den overordnede strategien om lav finansiell risiko nå bedre i varetatt. Årlig utbytte fra Trøgstad Elverk AS for kommunens 51 % eierandel er i budsjettforslaget for 2014 budsjettert med kr , noe som er kr høyere enn budsjett En avkastning i denne størrelsesorden gjelder bare for dette ene året, og fra 2015 vil det måtte budsjetteres med ca. halvparten Renteinntekter Kommunen har sine innskudd i Trøgstad Sparebank. Rentenivået har falt det siste året. På denne bakgrunn er det for 2014 budsjettert med en nedgang i renteinntekter på kr i forhold til Økonomiske resultatmål for perioden Kommunelovens økonomibestemmelser bygger på det hovedprinsipp at løpende inntekter skal finansiere løpende utgifter, sparing (avsetninger) og investeringer (kapitalutgifter). Kapitalinntekter skal kun finansiere kapitalutgifter (investeringer). Bakgrunnen for en slik grensedragning er at en kommune for sin alminnelige drift ikke skal etablere et aktivitetsnivå som den ikke kan finansiere av de løpende inntektene. Det har de seneste årene fremkommet med stor tydelighet at Trøgstad kommune står ovenfor store utfordringer knyttet til å kunne presentere et budsjett i balanse uten at dette resulterer i kostnadskutt som berører våre brukere. Til tross for at Stoltenberg-regjeringen gjennom flere år har hatt forbedret 4 Referanseindeks viser hvilken indeks porteføljen skal sammenlignes med.

42 Side 42 kommuneøkonomi som satsingsområde, er heller ikke regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 tilstrekkelig til å finansiere den volumveksten Trøgstad kommune har på enkelte tjenesteområder. Selv om det ble vedtatt innføring av eiendomsskatt fra 2013, bærer budsjettet fortsatt preg av et svært stramt økonomisk opplegg som fremlegges til behandling for økonomiplanperioden. Dette sett i lys av det antall driftstiltak med en til dels betydelig utgiftsside, som mangler finansiering i planperioden. Samtidig gir eiendomsskatten kommunen nye inntekter som bidrar til å finansiere tiltak på investeringssiden og noe økt vedlikehold. Tall i kr Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Overskudd (-) / underskudd Nødvendige driftsreduksjoner el. økning i frie disponible inntekter Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter medregnet netto renteutgifter og låneavdrag, og er den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer, og er et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. For at kommunen skal være i stand til å sette av midler til egenfinansiering av investeringer og oppnå sunn økonomistyring på sikt, må netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 %, noe som tilsvarer ca. 11 mill. kroner sett i forhold til driftsinntektene for Samtidig vil Trøgstad kommune ha et noe dårligere driftsresultat fordi en del av driftstiltakene er basert på avkastning fra Trøgstad elverk, midler fra utviklingsfondet og at enkelte tiltak er finansiert gjennom bruk av fond. Netto driftsresultat er for 2014 budsjettert til 1,7 % eller 6,26 mill. kroner. Dette er en nedgang i forhold til budsjett 2013, til tross for en økning av eiendomsskatten. Endringen må ses i sammenheng med at momskompensasjon fra investeringstiltak fra 2014 i sin helhet inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. Dette påvirker netto driftsresultat i negativ retning. Uten eiendomsskatt ville netto driftsresultat vært på minus 0,8 %. Retningsgivende mål De retningsgivende målsettingene fra tidligere økonomi- og handlingsplaner ble vedtatt endret ved behandling av økonomi- og handlingsplanen for årene Dette ble gjort ved at det nå ikke er tallfestet noe beløp mht. ønsket størrelse på reservefondet. Målsetting 1. Reservefondet (tidligere kalt disposisjonsfondet) skal styrkes for å kunne brukes til nødvendige investeringer. Måloppnåelse Pr har fondet en saldo på 4,6 mill. kroner. Det er i rådmannens forslag til budsjett planlagt bruk av kr fra fondet i 2014 for å finansiere investeringstiltak. Fondet innehar ingen stor reserve, selv om det er en positiv utvikling i forhold til fjoråret.

43 Side Avsetning / bruk av fond Utviklingsfondet Utbytte Trøgstad Elverk Flyktningfondet Utviklingsfondet er et investeringsfond, og har pr en saldo på 8,3 mill. kroner. Det ble etter utbetaling av ekstraordinært utbytte fra Trøgstad Elverk i 2009 opprettet et nytt disposisjonsfond. Fondet er vedtatt benyttet ved framtidige utbyggingsprosjekter, og har pr en saldo på 8 mill. kroner. Ved mottak av flyktninger mottas årlig integreringstilskudd. Tidligere har tilskuddet blitt avsatt til flyktningfondet, som igjen har vært anvendt til å dekke utgifter på flyktningkapitlet. Det har vært ønskelig å trappe ned denne praksisen, fordi det de siste årene har vært usikkert om fondet vil være tilstrekkelig til å finansiere flyktningutgiftene i hele planperioden. Utgiftene vil i så fall belaste kommunens ordinære driftsbudsjett. Fondets saldo er pr nærmere 5,1 mill. kroner når det korrigeres for budsjettert bruk i 2013 som foreløpig ikke er bokført Fylkesmannens lovlighetskontroll Fylkesmannen opererer med enkelte tommelfingerregler i forhold til finansieringsformer, driftsresultater o.a., og vi anser fortsatt at den økonomiske situasjonen i Trøgstad kommune totalt sett balanserer på grensen av det akseptable. Skattedekningsgraden Skatte- og rammetilskuddsgrad Netto resultatgrad Kapitalutgiftsgrad viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av skatteinntektene. Desto lavere denne prosentsatsen er desto mer avhengig er kommunen av andre inntekter. En skattedekningsgrad på 29,3 % er resultatet av forslaget til årsbudsjett / økonomiplan. Dette er marginalt lavere enn i budsjettdokumentet for Medregnet eiendomsskatten blir skattedekningsgraden 31,8 %. viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av skatteinntektene og rammetilskuddet. Dekningsgraden ligger på 73,6 % for 2014 økende til 73,9 % for resten av økonomiplanperioden. er et måletall på at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene over tid bør være minst 3 %. Dette tallet viser hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til finansiering av investeringer og avsetninger. Denne prosentsatsen skal være positiv, hvis ikke benytter kommunen sin arbeidskapital til å dekke løpende driftsutgifter. I forslaget til årsbudsjett for 2014 er netto resultatgrad 1,7 % økende til 2,5 % resten av planperioden. viser hvor stor del renter og avdragsutgifter utgjør av de samlede driftsinntektene. Kommunens netto rente- og avdragsutgifter bør ikke legge beslag på mer enn ca. 7 % av kommunens samlede driftsinntekter (ekskl. renter). For Trøgstad ligger kapitalutgiftsgraden på 2,8 % for 2014 og resten av økonomiplanperioden. Med økning i rentenivået vil kapitalutgiftsgraden forverres, mens en nedgang i rentenivå vil bedre kapitalutgiftsgraden.

44 Side Besparelser, omprioriteringer og effektiviseringstiltak Innsparing og effektivisering må ha kontinuerlig fokus som følge av stramme økonomiske rammer fra statlig hold og betydelig økning av utgifter på enkelte tjenesteområder. Budsjettforslaget for Trøgstad kommune for 2014 og perioden inneholder enkelte forslag til omdisponeringer. Kommunens virksomheter har for 2014 ikke fått noen endring i sine driftsrammer med unntak av det som er knyttet til oppgaveendringer. Noen som følge av endringer i tjenestebehov, andre for å skaffe rom for nye tiltak. Disse kommer i tillegg til driftstiltak beskrevet i kap Virksomhet Tiltak Endringer fra budsjett 2013 Kommentar Stab og fellesressurser 50 % prosjektressurs ved innføring av Acos Websak (nytt Omdisponert ledige lønnsmidler fra stillingsbank til prosjektledelse i forbindelse med overgang til nytt BODAF Pleie og omsorg Skjønhaug skole og sfo sak-/arkivsystem) Driftsutgifter til ny bil Redusert refusjon for ressurskrevende brukere 3 nye korttidsplasser i sykehjem 35 % stilling i hjemmesykepleien 20 % stilling fysioterapeut Redusert refusjon for ressurskrevende brukere Reduserte vikarutgifter i skole Færre barn i SFO Økt refusjon fra andre kommuner sak- og arkivsystem. Finansiert ved reduksjon i vikarbudsjettet. Endret finansiering fra statlig hold er ikke kompensert, og må dekkes gjennom innsparing på andre områder i virksomheten. Omprioritert midler avsatt til utskrivningsklare pasienter / medfinansiering samhandlingsreformen. Styrking som følge av økt press etter innføring av samhandlingsreformen. Bedre tilbud til sykehjemspasienter. Deler av ressursen skal benyttes til forebygging av belastningskader hos ansatte. Endret finansiering fra statlig hold er ikke kompensert, og må dekkes gjennom innsparing på andre områder i virksomheten. Færre voksne pr barn, reduserte forberedelser til undervisning. Redusert brukerbetaling. Gjesteelever og vedtakselever. Inntektene går i sin helhet til å bemanne opp i tråd med vedtakene. Kirkelig Fellesråd Festeavgifter Avgift på viderefeste av grav for Avgiften kreves inn for 5 år av gangen, og vil hvert 5. år gi den oppførte inntekten. I mellomårene forventes det en årlig inntekt på kr

45 Side Spesielle utfordringer Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft Kommunens pleie og omsorgstjeneste opplever at behovet for bistand til utskrivningsklare pasienter har økt som følge av reformen og endring i sykehusets utskrivningspraksis. Dette er krevende, men pleie og omsorg har likevel klart å ta imot så godt som alle pasientene fra sykehuset innen fastsatte frister. Det er i budsjettforslaget for 2014 lagt opp til at kr av midler avsatt til utskrivningsklare pasienter og kr av midler avsatt til medfinansiering benyttes til å etablere 3 nye sykehjemsplasser i korttidsavdelingen ved Trøgstadheimen bo- og servicesenter. Ved å øke bemanning og kompetanse vil avdelingen være bedre rustet for å møte endringene etter innføring av Samhandlingsreformen. Det knytter seg noe usikkerhet til kommunens utgifter til medfinansiering i samhandlingsreformen, da kommunen fortsatt ikke har mottatt endelig avregning for Kommunens á konto innbetalinger til medfinansiering er noe lavere i 2013 enn året før. Det er derfor lagt til grunn en nominell videreføring av avsatt budsjettbeløp til medfinansiering for 2014, dvs. ingen justering for prisvekst. Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter skal ivareta flere funksjoner i forbindelse med samhandlingsreformen, og ha ansvar for oppgaver som tidligere har vært utført av Indre Østfold Legevakt og Miljørettet Helsevern Indre Østfold. Det er planlagt en økning fra 4 til 9 sengeplasser fra i tillegg til økning på andre områder, som innebærer at kommunen vil få en merutgift på kr sett i forhold til á konto betaling for Opptrappingen kommer i tillegg til økning i 2013-budsjettet med ca. kr Tilbud om døgnopphold for personer med behov for øyeblikkelig hjelp er foreløpig finansiert gjennom 50% øremerket tilskudd og 50% tilskudd fra helseforetakene. Døgnopphold for øyeblikkelig hjelp vil være en lovfestet plikt fra 2016, og driftsmidlene vil fra da innlemmes i kommunens rammetilskudd. Et viktig mål med samhandlingsreformen er at kravet om medfinansiering skal stimulere kommunene til å satse mer på forebygging og behandling i nærmiljøet. Dette krever oppbygging av nye lokale tiltak i den grad man ikke klarer å øke innsatsen på disse områdene innenfor eksisterende rammer. Eventuelle gevinster ved økt forebygging vil ligge fram i tid, mens utgifter til styrking av det forebyggende arbeidet vil belaste dagens kommunebudsjett. Press på tjenesteområder Kommunen har gjennom mange år opplevd stort press på enkelte tjenesteområder, særlig innenfor pleie og omsorg og barnevern. Disse områdene er tilført betydelige beløp de siste årene, men har også måttet ta sin del av reduksjoner i år hvor kommunenes rammer ikke har vært tilstrekkelige til å dekke løpende driftsutgifter. Det er viktig å være klar over at de virksomhetsvise budsjettene ikke inneholder reserver i forhold til evt. nye behov, så som nye brukere med store hjelpebehov eller nye omsorgsovertakelser i barnevernet. Slik utgifter må dermed i stor grad søkes løst ved besparelser på den øvrige løpende drift i virksomhetene. Dette kan bli meget krevende, og fordrer fortløpende konsekvensvurdering og rapportering. Flyktningfondet Kommunen mottar integreringstilskudd for flyktningene de 5 første årene etter bosetting. Tilskuddet er maksimalt kr første år (enslige voksne) og trappes gradvis ned til kr det siste året. Integreringstilskuddet avsettes løpende til et flyktningfond, som igjen benyttes til finansiering av introduksjonsstønad og utgifter til bolig, livsopphold, opplæring mm. Dette er en praksis som medfører at økte kostnader ved mottak av nye flyktninger belaster kommunens ordinære drift i mindre grad. Nye bosettinger bidrar til nye inntekter på fondet, men medfører også økte utgifter i en periode inntil de nyankomne flyktningene blir selvhjulpne. Det er derfor viktig å ha et målrettet tiltaksarbeid mot denne gruppen for ikke å få kommunale utgifter som overstiger inntektene fra integreringstilskuddet. Trøgstad kommune bosatte 12 nye flyktninger i 2010 (inkl. 5 i bofellesskapet i Åssiden 2) er dermed det siste året med integreringstilskudd for denne gruppen. Dette innebærer reduserte inntekter fra integreringstilskudd tilsvarende kr fra 2015 med mindre kommunen vedtar å ta imot nye flyktninger. Samtidig reduseres satsene for gjenværende flyktninger i integreringsperioden, slik at samlet reduksjon utgjør ca. 1,6 mill. kroner.

46 Side 46 Nytt fra 2014 er at kommuner som har bosatt enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere heretter må finansiere 10 % av driften over egne budsjetter. For Trøgstad kommune vil dette bety en ny kommunal utgift på ca. 1,1 millioner kroner for 2014 på et område hvor kommunen var forespeilet full finansiering fra staten da bofellesskapet for bosetting av enslige mindreårige flyktninger ble etablert. Hvis denne delfinansieringen blir vedtatt vil kommunen måtte revurdere sitt engasjement på området for å unngå negative konsekvenser for kommunens øvrige tjenesteproduksjon. Kommunen har gjort framstøt for å forsøke å reversere dette forslaget fra regjeringen, og har foreløpig ikke budsjettert den nye utgiften. Hvis forslaget blir en realitet må utgiftene dekkes gjennom økt bruk av flyktningfondet. For 2014 er fondsbruken økt med kr Økingen må ses i sammenheng med at integreringstilskudd og særskilt tilskudd for enslige mindreårige flyktninger fra 2014 inntektsføres sammen med integreringstilskuddet for øvrige flyktninger. Reell økning vil dermed være om lag kr Vedlikehold av bygninger og veier Det er vel kjent at godt vedlikehold er økonomisk lønnsomt. Trøgstad har som mange andre kommuner prioritert for lite midler til vedlikehold, slik at det over tid har oppstått et vedlikeholdsetterslep. En økning av kommunens innsats knyttet til vedlikehold kan bidra til bedre forhold for brukerne, samtidig som det på sikt kan frigjøres midler som kan brukes til økt tjenesteyting i kommunen. Det har ikke vært rom for videre opptrapping av midler til vedlikehold i rådmannens forslag til budsjett for 2014, dvs. at det som i 2013 er avsatt 1,9 mill. kroner. Når vedlikeholdsplanen foreligger kan det likevel åpnes for økt vedlikehold med midler fra det avsatte vedlikeholdsfondet finansiert med inntekter fra eiendomsskatten. Nye byggeprosjekter Kommunestyret har i handlingsplanene de siste årene gått inn for flere store utbyggingsprosjekter, uten at det med tidligere økonomiske rammer har vært mulig å igangsette noen disse. Etter vedtaket om å innføre eiendomsskatt fra 2013 ligger det til rette for at kommunen nå kan få gjennomført enkelte av disse byggeprosjektene. Investering i omsorgsboliger ser ut til å kunne finansieres ved privat eierskap i borettslags form, husleieinntekter og statstilskudd. Det er likevel ikke rom for å løse alle skisserte behov. Flere av de planlagte prosjektene har også en betydelig driftsside som det med dagens inntektsutsikter ikke er funnet dekning for. Vannmiljø- og vannverksplan Kommunestyrets vedtak i forhold til gjennomføring av vannmiljø og vannverksplan vil påføre kommunen store låneopptak de neste årene. Disse utgiftene vil i starten ikke være fullt ut selvkostfinansierte, og således belaste kommunens driftsbudsjett i noen grad. Siden det i 2015 vil påløpe spesielt store utgifter til etablering av overføringsledning for rensing av kloakk i Eidsberg kommune, vil man la rentene belaste investeringsregnskapet i byggeperioden og gjøre låneopptak med 1-2 års avdragsfrihet. Samme prinsipp vil bli lagt til grunn for vannledning for overføring fra Eidsberg til Trøgstad. På denne måten vil merutgiftene belaste kommunens regnskap parallelt med at inntektene fra kloakkavgiftene øker. Barnehageområdet Det legges i Statsbudsjettet for 2014 opp til en opptrapping mot 2 barnehageopptak pr. år. Forslaget innebærer en utvidelse av den lovfestede retten til barnehageplass, slik at barn som fyller ett år i september eller oktober 2014 får lovfestet rett til barnehageplass. En slik utvikling er positiv for de av kommunens innbyggere som har behov for barnehageplass, men endringen utfordrer kommunens barnehagekapasitet som allerede er svært presset. Rådmannen vil i samhandling med barnehagene se på muligheten for å øke det samlede antall barnehageplasser fra høsten 2014 uten å utvide arealene. Muligens kan dette løses ved å opprette en avdeling med naturbarnehage. Bemanningen er en annen utfordring. Det er i budsjettforslaget satt av noen reserver som kan bidra til løsninger. Forskrift om likeverdig behandling av private og kommunale barnehager gir kommunen en plikt til å betale for egne innbyggere som har barnehageplass i private barnehager i andre kommuner. Dette betales etter nasjonale satser, noe som gjør at disse plassene blir dyrere enn de barnehageplassene kommunen

47 Side 47 produserer selv. I tillegg er ordningen svært uforutsigbar, da man ikke i forkant er kjent med hvilke barn det vil bli sendt refusjonskrav for. Dagens regelverk for likeverdig behandling av private og kommunale barnehager er krevende både for de private barnehagene og kommunen. Uforutsigbarheten er stor for begge parter, og det er nå ute på høring et forslag om at de private barnehagene skal få sine tilskudd ut fra kommunens sist avlagte regnskap korrigert for lønns- og prisvekst. Nå beregnes utgiftene foreløpig ut fra kommunens budsjett, med en endelig avregning i etterkant når kommunens regnskapstall for det aktuelle året foreligger. Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager en gang pr. år i forbindelse med årsbudsjettet. Samtidig er det barnetallet i årsmelding pr det enkelte år som skal legges til grunn for utmåling av tilskudd. Det er foretatt en foreløpig beregning av tilskuddet til privat barnehage basert på barnetall pr. oktober Beregningen viser en kommunal utgift på ca. 10,2 mill. kr for Samtidig er budsjettmidler avsatt til barn med nedsatt funksjonsevne i privat barnehage redusert, fordi det er færre barn enn tidligere som har vedtak om ekstra ressurser. Samlet er det budsjettert med en økning på kr sett i forhold til budsjettåret Den store økningen skyldes i hovedsak at det er flere barn i den private barnehagen. I tillegg er satsen for kapitaltilskudd økt fra kr til kr pr. heltidsplass (nasjonal sats). Kommunen skal før 1. februar i budsjettåret underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser. Det vil i forkant av dette bli foretatt en ny utregning hvor antall barn pr legges til grunn for beregning av satsene. Driftstilskudd foreløpige satser 2014 Satser Barn 0-2 år Barn 3-6 år Kapitaltilskudd pr. barn 9.100

48 Driftstiltak med finansiering Driftstiltak uten finansiering Trøgstad kommune Side Økonomiplan for perioden driftsbudsjettet Rådmannens forslag til prioritering av DRIFTstiltak Pri. DRIFTSTILTAK RÅDMANENS FORSLAG FINANS.KILDE 1. Økte behov innenfor barnevernet Drift 2. Nye botilbud bo- og dagtilbud funksjonshemmede Drift 3. En uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i skole eller sfo-tiden Drift 4. Kompensasjon for bortfall av statlig tilskudd til SLT-koordinator Drift 5. Økt behov for barnehageplasser fra utvidet rett (reservert bevilgning) Drift 6. Økt behov for ressurser til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagene Bundet driftsfond 7. Betaling for plasser i private barnehager i andre kommuner Drift 8. Økt tilskudd til privat barnehage Drift 9. Utbedringer, inventar og utstyr for brukertilpasninger skole 330 Drift 10. Videreføring av «Det er mitt valg» 100 Drift 11. Kommunal egenandel ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger *) Flyktningfond 12. Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter (Helsehuset) Drift 13. Økt tid til valgfag på 10. trinn fra høsten 2014 og helårseffekt valgfag 9. trinn Drift 14. Styrking av skole- og helsestasjonstjenesten inkl. kr til Mysen videregående skole Drift % stilling i virksomhet teknikk og næring administrasjon eiendomsskatt Drift/e-skatt % prosjektleder i virksomhet teknikk og næring (VAR) Drift/gebyrer % saksbehandler i virksomhet teknikk og næring utvidet rensedistrikt Drift/gebyrer % miljøvernrådgiver for landbruk (erosjonsforebyggende tiltak langs Hæra) 300 Prosjektmidler 19. Vannområde Øyern Trøgstad kommunes andel av overvåkingsprogram Drift/gebyrer 20. Husleie midlertidige dagsenterlokaler etter brannen i Hølandsvn BODAF Drift 21. Husleie midlertidige dagsenterlokaler etter brannen i Hølandsvn. 22 psykisk helseteam Drift 22. Opplæringstiltak deltids brannpersonell Drift 23. Utskifting av PC er mm. 200 IKT-fond 24. Økte hjemmetjenester i boliger med heldøgns omsorg Økt bemanning ved økt antall barn i barnehagene Planlegge og ivareta nødvendig nivåheving på kommunale bygg og anlegg hente igjen etterslep på vedlikehold (vedlikeholdsplan / eiendomsskatt) Generelt vedlikeholdstilskudd Trøgstad Kirkelige Fellesråd Økt evne til kjøp av utredninger *) Hvis kravet om kommunal egenandel ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger blir opprettholdt, vil dette måtte finansieres gjennom økt bruk av flyktningfondet. Konsekvensjusteringer i planperioden Med konsekvensjusteringer menes vedtatt aktivitet, statlige pålegg eller konsekvenser av andre forhold som ikke er med i vedtatt budsjett for år Dette kan være driftsmessige konsekvenser av investeringsprosjekter som er igangsatt eller vedtatt på inneværende års budsjett, eller lovpålagte endringer og pålegg, samt konsekvenser av andre forhold. For planperioden har en korrigert for følgende forhold; Økonomisk konsekvens Tall i kr Konsekvens Kommentar 1. Valgavvikling valg i Administrative kostnader til valgavviklingen. 2. Utvidelse av valgfag på ungdomstrinnet Helårseffekt av innføring av valgfag på 10. trinn 3. Helsehuset helårsvirkning av 9 senger Økning fra 4 til 9 senger får helårseffekt. 4. Redusert utbytte Trøgstad Elverk Høyt utbytte i 2014 videreføres ikke utover i planperioden. 5. Avdrag Åssiden Lånet er tatt opp med 5 års avdragsfrihet 6. Utbedringer Båstad skole Ettårig tiltak 7. Styrking av barnehageområde Utvidet rett til barnehageplass og økende barnetall krever økt kapasitet. 8. Bemanning i nye boliger Økte hjemmetjenester i boliger for personer med behov for heldøgns omsorg. 9. Kompensasjonstilskudd pleie og omsorg, Redusert tilskudd som følge av årlig nedbetaling av rentekomp. skoleanlegg og inv.komp. Reform -97 lånegjelden knyttet til disse formålene Sum totalt effektiviseringsbehov

49 Investeringstiltak med finansiering Investeri ngstiltak uten finansier ing Trøgstad kommune Side Økonomiplan for perioden investeringsbudsjettet Rådmannens forslag til prioritering av INVESTERINGstiltak Pri. INVESTERINGSTILTAK RÅDMANNENS FORSLAG FINANS.KILDE 1. Renseløsning overføringsledning til Eidsberg (merverdiavgift er trukket fra) Lån/avgift 2. Vannledning for overføring fra Eidsberg til Trøgstad (merverdiavgift er trukket fra) Lån/avgift 3. Rehabilitering ledninger og kummer, avløp (merverdiavgift er trukket fra) Lån/avgift 4. Rehabilitering kummer og kraner, vannverk (merverdiavgift er trukket fra) Lån/avgift 5. Rehabilitering vann, avløp, overvann Festningsåsen (merverdiavgift er trukket fra) Lån/avgift 6. Reservevann fellesprosjekt Askim/Eidsberg/Trøgstad (merverdiavgift er trukket fra) Lån/avgift 7. Rehabilitering av tak på høydebassenget (merverdiavgift er trukket fra) 600 Lån/avgift 8. Boliger for heldøgns omsorg fellesarealer, personalrom Lån 9. Felles dagsenterløsning Lån/fond 10. Universell tilpasning Båstad skole 900 Lån/rentekomp. 11. Ventilasjon svømmehall, garderober, bibliotek Lån/rentekomp. 12. Rehabilitering av 2 leiligheter og inngangsparti Hølandsveien 11 (inkl. mva) Lån 13. Lysløype Havnås nytt lysanlegg og grunnarbeid (utsatt fra 2013) 660 Lån / tilskudd 14. Ny vaktbil brannvesen / teknisk vakt 400 Lån/avgift 15. Nye vinduer, isolering, platekledning Skjøndal 600 Lån 16. Nødstrømsaggregat Trøgstadhallen 200 Reservefond 17. Digitalt planarkiv Reservefond 18. Reguleringsplan for boliger i Gravsåsen (nedre del) **) 250 Tomtefond 19. Nye næringstomter Tomtefond 20. Ny barneskole på Skjønhaug inkl. rombehov ungdomsskolen og arena for idrett og kultur Lån/eiendomsskatt 21. Ny barnehage i Båstad Lån/eiendomsskatt 22. Gang og sykkelvei langs riksvei Statens Vegvesen Ikke prioriterte investeringer: Psykiatriboliger 6 boenheter 10 mill. *) Boligfellesskap for eldre og demente 16 boenheter 17 mill. *) Kjøp og opparbeidelse av næringsarealer Brennemoen 6 mill. *) Til dels usikre tall. **) De oppgitte prisene er ekskl. merverdiavgift. Fra 2014 skal mottatt momskompensasjon fra investeringstiltak i sin helhet inntektsføres i investeringsregnskapet. Pkt. 1 og 2: Bygging av overføringsledning for rensing av kloakk i Eidsberg kommune og vannledning for overføring fra Eidsberg til Trøgstad har et omfang og en kompleksitet som gjør at det må tas forbehold om at utgiftene kan avvike fra det som er lagt til grunn. På grunn av beløpets størrelse er det lagt opp til at prosjektet bærer renteutgiftene i investeringsperioden, og at låneopptaket foretas med inntil 2 års avdragsfrihet. Renter og avdrag vil da belaste driftsbudsjettet samme år som investeringen tas med i beregning av gebyrinntektene. Pkt. 13: Det søkes om tippemidler til dekning av deler av utgiftene (ca. 1/3). Tilskuddet vil redusere behovet for låneopptak, evt. benyttes til nedbetaling på lånet hvis tilskuddet kommer i etterkant. Det forutsettes at lysløypetraséen kan benyttes også uten snø. Pkt. 18 og 19: Gjennomføring forutsetter at det er tilstrekkelig med midler på tomtefondet til å finansiere tiltakene. Pkt. 22: Gang og sykkelvei langs riksvei 22 skal finansieres av sideveismidler fra Statens Vegvesen. Det må påregnes noe lån fra kommunens ledige likviditet ved gjennomføring av prosjektet, men jevnlige à konto utbetalinger fra Statens Vegvesen vil redusere dette behovet. I nedenstående tabell er det gjort en vurdering av skillet mellom vedlikehold og påkostning (drifts- og investeringsbudsjettet) for hvert enkelt prosjekt/budsjettområde som er prioritert i investeringsbudsjettet for Tiltak nr. KRS nr. 4 Avgrensning mellom drifts- og investeringsbudsjettet 1, 2, 6, 8, 9, 12, 20 Investering jmf. KRS kap. 3.1 Anskaffelse av vesentlig verdi til varig eie 3, 4, 7, 10, 11,13, 14, 15, 16, 17 Investering/påkostning jmf. KRS kap Øke til en bedre standard enn opprinnelig utvidet bruk/økt funksjon

50 Side Handlingsplan for den enkelte virksomhet Dette kapitlet inneholder handlingsplaner utarbeidet av den enkelte virksomhetsleder. Det er lagt til grunn en felles struktur, hvor alle inneholder en status-/og mulighetsanalyse, prioriterte utviklingsaktiviteter og utvikling i virksomhetens økonomiske rammer. Som beskrevet under kapittel 6,3 er de virksomhetsvise BMS-tabellene tatt ut av årets budsjettdokument. BMS-verktøyet skal evalueres i Målet er framover å kunne synliggjøre fokusområder, måleindikatorer og resultatmål på en bedre og mer presis måte. Når det gjelder tall for budsjettavvik og sykefravær henvises det til tertialrapport Bo- og dagtilbud funksjonshemmede - virksomhetsleder Berit A. Enger Status-/og mulighetsanalyse (SWOT) i 1-2 års perspektiv Nåtid Styrker Godt individuelt bo- og dagtilbud til dagens brukere Faglig dyktige og fleksible ansatte som møter nye brukere og arbeidsoppgaver på en profesjonell måte Konsulent for funksjonshemmede er flyttet til vår virksomhet Fleksibilitet og felles utnyttelse av personalressursene innen virksomheten Prosjekt BODAF veien videre er avsluttet. Det har gitt oss bedre arbeidsmiljø, økt engasjement og bedre kjennskap avdelingene imellom Godt samarbeid med frivillige organisasjoner gir brukerne økte muligheter for positive opplevelser Åpenbare forbedringsbehov (prioritert) Botilbud og praktisk bistand til nye brukere etter Helse- og omsorgstjenesteloven. Søknader foreligger Stort behov for nye boliger Økt budsjett til bemanning i.f.t. nye brukere Raskere oppfølging i.f.t. dataproblemer Framtid Muligheter (prioritert) Videreutvikle arbeidsmetoden fra prosjekt «Bodaf veien videre» Gi tjenester til nye brukere Konsulent for funksjonshemmede i vår virksomhet gir oss økt oversikt og større forutsigbarhet Utvikle nye arbeidsoppgaver og aktiviteter i dagtilbudet Rekruttere flere menn til ledige stillinger Spesielle utfordringer (prioritert) Akutt, økt tjenestebehov hos enkeltbrukere på ubestemt tid. Vanskeliggjør den daglige driften, gir økte kostnader og belastning på personalet Usikkerhet rundt framtidig lokalisering av dagsentertilbud De økonomiske rammene står ikke alltid i forhold til brukernes rettigheter etter lovverket Prioriterte utviklingsaktiviteter innen egen virksomhet for 2014 Virksomhet Bo- og dagtilbud for funksjonshemmede vil for 2014 ha spesielt fokus på: Videreføre arbeidsmetoden fra prosjekt BODAF veien videre, myndiggjorte medarbeidere Nye boliger - samarbeid med pårørende/ brukere og oppfølging i byggeprosessen Delta i prosessen med å utvikle framtidig lokalisering og organisering av dagsentertilbudet Videreutvikle en ambulerende miljøarbeidertjeneste, evt. i samarbeid med andre virksomheter Utviklingen i virksomhetens økonomiske rammer Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2014-priser) Årsverk 36,84 39,14 44,01 44,01 44,01 44,01 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Ansvarssted «Tiltak funksjonshemmede» er flyttet fra virksomhet NAV til virksomhet BODAF. 2. Økte driftsutgifter pga økt tjenestebehov og flere brukere. 3. Budsjettert med inntekt på sykelønnsrefusjon samtidig som kostnadene til vikarer holdes lave.

51 Side Båstad barnehage - virksomhetsleder Anne H. Skofsrud Status-/og mulighetsanalyse (SWOT) i 1-2 års perspektiv Nåtid Styrker Faglig engasjert personalgruppe med evne til fleksibilitet Fokus på visjonen Stort å være liten i Båstad barnehage! Fagarbeider i deltid barnehagelærerutdanning ferdig des Svært engasjert foreldregruppe Åpenbare forbedringsbehov (prioritert) Stort behov for bygningsmessige utbedringer Lav voksentetthet i barnehagen Kvalitetssikre gode dokumentasjonsrutiner Framtid Muligheter (prioritert) Drive godt pedagogisk barnehagetilbud til tross for standarden på lokalene Bruke interne ressurser på tvers av avdelingene Felles fagutvikling gjennom diverse prosjekter Spesielle utfordringer (prioritert) Barnehagedrift i dagens lokaler Alle utvidede barnegrupper bør ha to barnehagelærere Prioriterte utviklingsaktiviteter innen egen virksomhet for 2014 Virksomhet Båstad barnehage vil for 2014 ha spesielt fokus på: Prosessen mot ny barnehage Gjennomførte og påbegynte prosjekter videreføres, bl.a. i samarbeid med Høgskolen i Halden. Visjonen Stort å være liten i Båstad barnehage! Utviklingen i virksomhetens økonomiske rammer Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2014-priser) Årsverk 14,2 14,0 13,8 13,8 13,8 13,8 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Blåbærlia

52 Side Båstad skole og SFO - virksomhetsleder Ragnar Buer Status-/og mulighetsanalyse (SWOT) i 1-2 års perspektiv Nåtid Styrker Motiverte, dyktige og utviklingsorienterte lærere Stabilt og støttende hjemmemiljø Høy arbeidsmoral og løsningsorienterte medarbeidere Åpenbare forbedringsbehov (prioritert) Faglige kurs og etterutdanning Økt bemanning Kunne gi alle elever god tilpasset opplæring Kvalitetssikre gode dokumentasjonsrutiner Framtid Muligheter (prioritert) Sette vurderingsarbeidet i et system som kvalitetssikrer dokumentasjonskrav Fokus på profesjonsetikk Økt fokus på digital kompetanse Spesielle utfordringer (prioritert) Skaffe kvalifiserte vikarer Plutselige endringer i ressursbehov Jobbe med å redusere sykefraværet Nok bemanning til å gi elevene den tilpassede undervisning de har krav på Prioriterte utviklingsaktiviteter innen egen virksomhet for 2014 Virksomhet Båstad skole og SFO vil for 2014 ha spesielt fokus på: 1. Vurderingsarbeidet arbeid med elevene og dokumentasjon 2. Grunnleggende ferdigheter spesielt lesing 3. Profesjonsetikk 4. Høy brukertilfredshet Utviklingen i virksomhetens økonomiske rammer Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2014-priser) Årsverk 16,84 17,38 16,74 16,74 16,74 16,74 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Inkluderer kr kr til utbedringer og inventar for brukertilpasninger i Båstad skole

53 Side Havnås oppvekstsenter - virksomhetsleder Bjørn Brustugun Status-/og mulighetsanalyse (SWOT) i 1-2 års perspektiv Nåtid Styrker Det er et stort og godt foreldreengasjement i skole og barnehage Vi arbeider godt med, og har gode rutiner for overgangen mellom barnehage og skole gjennom hele året. Høy arbeidsmoral og fleksible medarbeidere. Vi har et flott nærområde for uteskole, friminutt og ulike aktiviteter. Godt samarbeid med hele bygda. Åpenbare forbedringsbehov (prioritert) Faglige kurs og etterutdanning Behov for fysiske bygningsmessige utbedringer i barnehagen og Grendehus. Parkett i gymsal og vinduer i bygningskroppen. Solskjerming av skolebygg. Framtid Muligheter (prioritert) En videre styrking av samhandlingen mellom barnehage og skole Videreføre påbegynt utviklingsarbeid og jobbe over tid med dette. Ytterligere samarbeid mellom skolene i kommunen Samarbeid på tvers av etatene. F.eks i forhold til helsesøster og barnevern. Spesielle utfordringer (prioritert) Plutselige endringer i ressursbehov Gi elevene den tilpassede undervisning de har krav på Opprettholde god kvalitet i barnehage og skole innenfor de tildelte økonomiske rammene Svingning i antall barn pr. år Prioriterte utviklingsaktiviteter innen egen virksomhet for 2014 Virksomhet Havnås oppvekstsenter vil for 2014 ha spesielt fokus på: Videreføre arbeidet med vurdering. Dette trenger langsiktig jobbing. Økt digital kompetanse, ytterligere bruk av nye digitale tavler. Fokus på læring av grunnleggende ferdigheter. Opprettholde gode faglige resultater (jf. kommuneplanen) Videreføre og videreutvikle et barnehage- og skolemiljø preget av høy trivsel, og derigjennom gode resultater på trivselsundersøkelser (jf. kommuneplanen) Tydeligere synliggjøring av pedagogisk arbeid i barnehagen. Fokus på natur, friluftsliv og helse (jf. kommuneplanen) Utviklingen i virksomhetens økonomiske rammer Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2014-priser) Årsverk Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Barnehagen er styrket med et årsverk for pedagogisk leder for å ivareta lovens krav til pedagogisk bemanning. Havnås SFO

54 Side Helse og barnevern - virksomhetsleder Hege Bakke Status-/og mulighetsanalyse (SWOT) i 1-2 års perspektiv Nåtid Styrker Høy kvalitet i tjenesteytelsen. Godt arbeidsmiljø. Selvledende medarbeidere med høy kompetanse og lang erfaring Gode samarbeidsevner Stor trivsel, fleksibilitet og høy arbeidsmoral Lærdom fra prosjektarbeid gjør tjenestene dynamiske. Virksomheten har godt omdømme som arbeidsplass, noe som bl.a. viser seg ved rekruttering av nye medarbeidere. Økning i og omprioriteringer av tilgjengelige midler har resultert i økt helsesøsterressurs i barnehager og skole. Psykisk helseteam har forbedret tilbudet sitt fra å utføre psykisk helsearbeid i form av støtte og oppfølging, til også å utøve behandling. Fengselshelsetjenesten følger opp Soria Moria erklæringen ved helhetlig tenkning og fokus på løslatelsene God økonomisk kontroll Åpenbare forbedringsbehov (prioritert) Bemanningen ift tjenester til rusavhengige bør styrkes. Rusopptrappingsperioden førte ikke til styrking av stillinger i Trøgstad. «Et sted med muligheter» ble i sin tid politisk vedtatt at skulle bestå, uten tilføring av ressurser til å bemanne stedet. Det er ikke mulig å videreføre dette tilbudet uten tilføring av ressurser. Fokus på folkehelse, og forebygging og oppfølging av barn og unge med overvekt, har ført til et økende behov for fysioterapiressurser til barn/ unge. Stort behov for boliger med døgnbemanning. Alternativt bevare eller øke miljøarbeidertjenesten, som kan bistå med boveiledning i omsorgsboliger og private hjem. Framtid Muligheter (prioritert) Felles dagtilbud bør utredes. Det vil gi et mer variert tilbud av aktiviteter enn i dag og kunne tilpasses målgruppene bedre. De ansatte vil også få et større fagmiljø. Personalets omstillingsevne og erfaring med endringsarbeid gjør virksomheten godt rustet til å samhandlingsreformen. Fleksibel bruk av kompetanse Initiere interkommunalt samarbeid der dette er nyttig. Økte ressurser til helsesøstertjenesten vil gi mer tilstedeværelse i skole og barnehage, økt fokus på folkehelsearbeidet og tettere samarbeid i tråd med Trøgstadmodellen Mer satsing på og bedre Friskliv-tilbud for barn med overvekt og mer fokus på primærforebyggende tiltak. Spesielle utfordringer (prioritert) Fremtidige krav og forventninger som resultat av samhandlingsreformen er usikre og uklare, og vanskeliggjør virksomhetens planlegging og forberedelser. Nye oppgaver som følge av lovendringer blir utfordrende å løse uten tilføring av ekstra ressurser. Det er overført oppgaver ved endring i lovverk uten følge av midler. Dette gjelder både overføring av LAR-brukere fra NAV til Psykisk helseteam og prosjektbasert opptrapping innen rusfeltet, som ikke førte til økning av personalressurser. Det er stort behov for å tilføre personalressurs innen rusarbeid. Virksomhetens brede målgruppe gjør det utfordrende å foreta gode brukerundersøkelser der resultatene kan være styringsverktøy for virksomheten. Registrering av IP Prioriterte utviklingsaktiviteter innen egen virksomhet for 2014 Felles for virksomheten: Sluttføring av prosjektperiode og implementering av : Fra møter og melderutiner til samhandling som naturlig arbeidsform. = Trøgstadmodellen. Arbeidet med kvalitetssystem og interkontroll skal løftes i hele virksomheten. Forberedelse av og tilpassing til Samhandlingsreformen influerer alle virksomhetens avdelinger. Lederteamet i virksomheten deltar i lederutdanning Avdelingsvise fokusområder: Psykisk helseteam: Ifm samhandlingsreformen er Psykisk helseteam i en endringsprosess, hvor det psykiske helsearbeidet utvikles fra å være oppfølging og støtte til også å innebære behandling til mennesker med psykiske problemer og rusavhengighet. Inkludert i tjenesten er dagtilbud tilpasset behovene til kommunens tunge rusavhengige. Det er politisk vedtatt at lavterskeltilbudet til tunge rusavhengige skal opprettholdes innenfor ordinære rammer. I tillegg er oppgaver innen rusfeltet overført fra NAV til Psykisk helseteam uten overføring av ressurser. Det er svært krevende å finne kapasitet til dette med de personalressurser vi har. De ansatte ved Psykisk helseteam er preget av et år med usikkerhet, midlertidighet og uforutsigbarhet pga brannen og flere flyttinger. For å beholde ansatte må vi snarlig sette fokus på felles

55 Side 55 dagsentertilbud, lokaler til psykisk helsearbeidere og hvordan tilbudet ved Psykisk helseteam være framover. Teamet må justere sine målsettinger i tråd med samhandlingsreformen. Brukere med behov for bemannet botilbud, som vi ikke har pr. i dag, må i ventetiden til dette er på plass, ha tett oppfølging. Fengselshelsetjenesten: Evaluere og videreutvikle møtene mellom helsetjenesten og øvrige avdelinger og etater ved Indre Østfold fengsel. Fra oppstarten med ukentlige samhandlingsmøter i 2010, har hele Indre Østfold fengsel hatt en positiv utvikling. Bevissthet rundt nødvendigheten av helhetstenkning rundt innsattes behov har blitt mye tydeligere. Men potensialet for større utbytte av samarbeidet er fortsatt stort både for ansatte og innsatte. Initiere og gi bidrag til IP-arbeid i samarbeid med innsattes hjemkommune. Dette vil være en naturlig følge av punktet over. Helsesøstertjenesten: Økte og omfordelte ressurser til skolehelsetjenesten vil gi bedre mulighet til å gjennomføre primærforebyggende arbeid. Fokus vil nå være å forme dette arbeidet til et helhetlig tilbud i samsvar med gjeldene anbefalinger og behovene i barnebefolkningen. Økte ressurser har også bidratt til å fristille tid som skal benyttes i barnehagene. Fokus blir å forme dette tilbudet i dialog med barnehagene. Deltakelse og bidrag til videreutvikling av det tverrfaglige samarbeidet er avgjørende for å gi barn og familier best mulig forutsetninger i sin situasjon, ut ifra en helhetlig vurdering av deres ressurser og behov. Barnevern: Fortsette arbeidet med å sikre stabilitet i tjenesten. Fortsette å øke tjenestens helhetlige kompetanse gjennom kurs og internveiledning. Delta i det interkommunale barnevernprosjektet «Kostnad og kvalitet». Fullføre det interkommunale kurset «Barnesamtalen» hvor alle saksbehandlere i tjenesten deltar. Jobbe tverrfaglig mot barn og unge i kommunen gjennom «Trøgstadmodellen» Utviklingen i virksomhetens økonomiske rammer Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2014-priser) Årsverk 32,27 33,18 41,54 41,54 41,54 41,54 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Endring i årsverk er knyttet til styrket helsesøsterstilling med 20 % og styrket administrasjon med 50 % stilling konsulent (finansiert av tilskudd). 2. Barnevernet har en økning på 2,9 årsverk grunnet stor og kompleks saksmengde. Økningen er delvis finansiert gjennom statlig tilskudd til barnevern via Fylkesmannen i Østfold. 3. Øvrige endringer skyldes justering av turnusstillinger i Åssiden og et individuelt tiltak tilsvarende ca. 4 årsverk. På helsestasjon

56 Side NAV Trøgstad - virksomhetsleder Wenche Hvidsten Status-/og mulighetsanalyse (SWOT) i 1-2 års perspektiv Nåtid Styrker Helhetlig tilnærming God samhandling med de andre kommunale virksomheter God tilgang til ulike tiltak både kommunale og statlige God fagkompetanse Åpenbare forbedringsbehov (prioritert) Integrere flyktninger i lokalsamfunnet Framtid Muligheter (prioritert) Forbedre samarbeidet ytterligere med de kommunale virksomhetene Raske avklaringer i forhold til det ordinære arbeidsmarked KVP kvalifiseringsprogrammet gir muligheter Brukermedvirkning Fokus på KVALITET Løsningsfokuserte Nyansatt flyktningkonsulent; bedre integrering av flyktningene som blir bosatt. Spesielle utfordringer (prioritert) Markedsarbeid Veiledningskompetanse Mange brukere med sammensatte problemer/utfordringer tett oppfølging mot arbeid og aktivitet. Krever mye ressurser. Boliger til flyktninger i tråd med kommunestyrets vedtak om bosetting for årene Prioriterte utviklingsaktiviteter innen egen virksomhet for 2014 Virksomhet NAV vil for 2014 ha spesielt fokus på: Tett oppfølging av brukerne har gitt gode resultater. Få mottakere av økonomisk sosialhjelp som har mottatt stønad i 26 uker eller mer. Flyktninger: Nyansatt flyktningkonsulent som vil følge flyktningene i bosettingsprosessen og i introprogrammet. Det vil være direktekontakt med Delta VO når vi ikke er en del av introsenteret. Gjeldsrådgivning Kvalifiseringsprogrammet Utviklingen i virksomhetens økonomiske rammer Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2014-priser) Årsverk 5,4 5,4 5,4 5,4 5,4 5,4 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Ansvarsområdet diverse tiltak for funksjonshemmede er overført fra NAV til virksomhet BODAF fra NAV har valgt å trekke seg ut av samarbeid om introsenteret fra 2014, og tilsatt egen flyktningkonsulent lokalt for å kunne gi bedre oppfølging av flyktningene som er bosatt i kommunen.

57 Side Pleie og omsorg - virksomhetsleder Sissel R. Ytrehus Status-/og mulighetsanalyse (SWOT) i 1-2 års perspektiv Nåtid Styrker God fagdekning God kommunikasjon og samarbeid på tvers i PO Godt arbeidsmiljø Attraktiv arbeidsplass Kreative og løsningsorienterte medarbeidere Lojale og ansvarsbevisste medarbeidere Raske beslutninger Lærlinger, studenter, elever, arbeidspraksis gjennom NAV Frivillige Åpenbare forbedringsbehov (prioritert) Kritisk mangel på sykehjemsplasser/bofellesskapsplasser Kjøkkenet har plassmangel Bofellesskapet har svært lite tilfredsstillende toalett og dusjforhold. Utbedring av omsorgsboliger gamle aldersboligen Maling av trappeoppganger Framtid Muligheter (prioritert) Fortsatt godt omdømme Benytte kompetanse på tvers i PO og Trøgstad kommune Legge til rette for kompetanseheving internt Forebyggende tiltak: 1. Treningsgrupper 2. Hverdagsrehabilitering 3. Dagaktivitetstilbud 4. Pårørendeskole 5. Legemiddelgjennomgang/samstemming Tilbud om utdanning/videreutdanning via kompetanseløftet Elektronisk meldingsutveksling Velferdsteknologi Spesielle utfordringer (prioritert) Lovpålagte tjenester i forhold til ressurser Dobbeltrom Brukere har rett til å bo i egen bolig så lenge de selv ønsker Korttidsplasser er belagt med langtidsplasser: For få korttids og rehab.plasser Kort tid til planlegging i hht plass, kompetanse og ressurser jfr Samhandlingsreformen Medfinansiering i forhold til pasienter innlagt i SØ Prioriterte utviklingsaktiviteter innen egen virksomhet for 2014 Virksomhet Pleie og omsorg vil for 2014 ha spesielt fokus på: Jobbnærvær prosjekt «Veien til suksess» Legemiddelgjennomgang og samstemming av legemiddellister Tiltaksplaner Miljøtiltak - kompetanseheving Ergonomi og forflytningsteknikk Rasjonell drift og samarbeid på tvers av grupper og avdelinger Kompetanseheving i forhold til samhandlingsreformen både internt og eksternt Aktivitet og ernæring hos pasienter i sykehjemmet Hverdagsrehabilitering Utnytte storproduksjonsfordelen på kjøkkenet, gjeninnføre levering av varm mat til hjemmeboende Utviklingen i virksomhetens økonomiske rammer Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2014-priser) Årsverk 85,96 84,54 83,52 83,52 83,52 83,52 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Korttidsavdelingen er styrket med 1,5 årsverk (økning med 3 sykehjemsplasser). 2. Det er ikke budsjettert med overbelegg, og aktiviteten for 2013 er videreført til Ingen ekstraressurser er lagt inn for å ta imot utskrivningsklare pasienter. 4. BPA er redusert som følge av endrede behov. 5. Hjemmehjelp er økt med 0,28 årsverk som tilpasning til behovet for praktisk bistand.

58 Side Kjøkkenet økt lør/søn- og helligdagstillegg betydelig fordi postene var underbudsjettert i Omsorgslønn er redusert som følge av endrede behov. 8. Demensomsorgens ABC, akuttgeriatri, ernæring sykehjem og lederutdanning finansieres i stor grad av midler fra Kompetanseløftet. 9. Prioriterte utviklingsaktiviteter planlegges innen eksisterende ramme. 10. Kjøp av 4 sykehjemsplasser og vederlagsinntekter er lagt inn i budsjett Tiltaket finansieres for 2014 gjennom bruk av fond. Hjemmesykepleien

59 Side Skjønhaug barnehage - virksomhetsleder Hanne-Sofie Hafstad Status-/og mulighetsanalyse (SWOT) i 1-2 års perspektiv Nåtid Styrker Personalet har faglig engasjement En barnehage med mulighet til fleksibilitet og samarbeid Mulighet for fysisk aktivitet og motoriske utfordringer for barna på en «naturlig» uteplass og i nærmiljøet Engasjert foreldregruppe En av assistentene tar førskolelærerutdanning deltid Åpenbare forbedringsbehov (prioritert) Liten voksentetthet i barnehagen Høyt sykefravær Mange nye søkere til barnehagen, men mangel på ledige barnehageplasser Framtid Muligheter (prioritert) Bruke personalet mer på tvers av avdelingene og styrke samarbeid og fagkompetanse avdelingene imellom Felles fagutvikling gjennom diverse prosjekter Videreutvikle IKT bruk i barnehagen Spesielle utfordringer (prioritert) Nok bemanning til å opprettholde god kvalitet i barnehagen Plutselige endringer i ressursbehov og følge opp anbefalinger fra PPT for «gråsone» barn og barn med nedsatt funksjonsevne Ett vognskjul å oppbevare vogner inne eller under tak Prioriterte utviklingsaktiviteter innen egen virksomhet for 2014 Virksomhet Skjønhaug barnehage vil for 2014 ha spesielt fokus på: Natur, friluftsliv og helse Lek i barnehagehverdagen Visjonen vår; «Skjønhaug barnehage er en barnehage som gir fellesskap og glede» Barns trivsel voksnes ansvar Språk i barnehagen mer enn bare prat Kompetanseheving hos personalet Utviklingen i virksomhetens økonomiske rammer Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2014-priser) Årsverk 16,6 16,4 16,4 16,4 16,4 16,4 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Skjønhaug barnehage

60 Side Skjønhaug skole og SFO - virksomhetsleder Trond A. Enger Status-/og mulighetsanalyse (SWOT) i 1-2 års perspektiv Nåtid Styrker Høy faglig og pedagogisk kompetanse Et engasjert og variert sammensatt personale God elevmedvirkning Åpenbare forbedringsbehov (prioritert) Bygningsmessige forhold Framtid Muligheter (prioritert) Videre arbeid med Vurdering for læring Utnytte den økende leseaktiviteten til å lese enda mer Økt vekt på kosthold og fysisk aktivitet ( Løp og spis ) Spesielle utfordringer (prioritert) Utdatert bygningsmasse Nye elever uten norskkunnskaper Prioriterte utviklingsaktiviteter innen egen virksomhet for 2014 Skjønhaug skole og sfo har følgende satsingsområder: Vurdering for læring på alle trinn, med utvikling av fagplaner, elevvurdering og lærervurdering. Matematikk mer praktisk tilnærming til faget, ved bruk av konkreter, Salaby, matematikkuke m.m. Oppstart av læringsøkter med spesiell, gjennomtenkt start av hvert nytt tema. Løp og spis Fokus på sunn mat og aktive elever. Mat og aktivitet for alle annenhver onsdag + fysisk aktivitet i tilknytning til teorifag minst en gang i måneden. Trivselsplan Elevrådet står i spissen for satsing her. Alternative læringsområder elevbedrift, sløyd, mat, praktisk matematikk, bibliotekarbeid m.m. Hekta på bøker fortsetter m/lesestunder i alle klasser, anbefaling av bøker, lesekonkurranse med mer Utviklingen i virksomhetens økonomiske rammer Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2014-priser) Årsverk 26,2 27,2 28,7 28,7 28,7 28,7 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Økningen i årsverk er knyttet til gjesteelever med vedtak om ekstra ressurser. Skjønhaug skole

61 Side Teknikk og næring - virksomhetsleder Dag Arne Lier Status-/og mulighetsanalyse (SWOT) i 1-2 års perspektiv Nåtid Styrker Leverer tjenester av god kvalitet Lokalkunnskap og nærhet til brukerne Stabil god arbeidskraft Åpenbare forbedringsbehov (prioritert) Personavhengig, ikke overlappende personal innenfor fagområdene, sårbare ved sykdom, ferieavvikling osv. Vedlikeholdsetterslep på bygg, vei, vann og avløp. Telefon-, datasystem og elektronisk HMS-system tilfredsstiller ikke dagens behov/krav. Framtid Muligheter (prioritert) Økt samarbeid med nabokommuner kan bidra til større fagmiljøer og mindre sårbarhet. Ta vare på verdiene ved økt vedlikehold. Flere stillingsressurser for å dekke uløste oppgaver. Spesielle utfordringer (prioritert) Renseanlegget går på overtid og vi håper å unngå store påkostninger før ny løsning er på plass. Meget trange rammer, mens kravet til tjenester og rapportering øker. Mange krav og komplisert regelverk medfører behov for økt kompetanse Prioriterte utviklingsaktiviteter innen egen virksomhet for 2014 Virksomhet Teknikk og næring vil for 2014 ha spesielt fokus på: AVLØP og RENSEANLEGG Kloakkrenseanlegg - samarbeid Eidsberg, bygge overføringsledning til Eidsberg. Tiltak for å forhindre/forebygge innlekk på aldrende avløpsnett. Klimatilpasning utbedring av avløp for å håndtere store nedbørsmengder. VANN Sandstangen vannverk samarbeid med Eidsberg om økt vannbehov til Nortura. Reservevannløsning i samarbeid med Askim og Eidsberg. Oppgradering av et aldrende vannforsyningssystem. VEDLIKEHOLD av BYGG og VEIER, NYBYGG og NYANLEGG Reguleringsplan og bygging av gang- og sykkelvei langs Rv 22 nord for Skjønhaug. Gjennomføring av boliger med heldøgns omsorg. Prioritere vedlikeholdsoppgaver etter en plan. Brannsikringstiltak til utbedring av avvik etter brannteknisk rapport. Energimerking av bygg. Vedlikeholdsplan. Delta i faglige prosesser mot ny barneskole og ny barnehage. RENHOLD Vedlikeholde renholdsmaskiner og utvikle bruk av disse. Opprettholde den dyktige staben ved nyrekruttering og ivaretakelse av seniorer. NÆRING Opprettholde god service og dialog med landbruket. Bidra til utvikling og samhandling for Trøgstads næringsliv. BOLIGKONSULENT Kontroll og oppfølging av kommunens utleieenheter. Ivareta lånesøknader og statlig bostøtte innenfor gjeldende regelverk. BYGGESAK og OPPMÅLING Rask og korrekt saksbehandling innenfor gjeldende regelverk. Igangsetting av reguleringsplanarbeid for nye bolig- og næringstomter på Skjønhaug.

62 Side 62 BRANNVESEN Utrede muligheten for felles brannvesen sammen med de andre Indre Østfold kommunene. Opprettholde brannvesenets funksjon og effektivitet. Videreføre feie- og tilsynsordning i samarbeid med Askim Utviklingen i virksomhetens økonomiske rammer Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2014-priser) Årsverk 36,67 36,67 38,81 38,81 38,81 38,81 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: Teknikk og næring har en økning i årsverk og styrket sin administrasjon med følgende: 1. Prosjektleder i 100% stilling som skal drive utbyggingsprosjekter for Trøgstad kommune. 2. Saksbehandler i 100% stilling for spredt avløp finansiert av gebyrer. 50% av stillingen må i starten finansieres ved «lån» fra egne fond, og betales tilbake når gebyrinntektene kommer. 3. Miljørådgiver landbruk i 50% stilling i ett års engasjement (eksterne midler). Snørydding Skjøndal

63 Side Trøgstad ungdomsskole - virksomhetsleder Ellen Løchen Børresen Status-/og mulighetsanalyse (SWOT) i 1-2 års perspektiv Nåtid Styrker Passe stor og oversiktlig skole Dyktige, motiverte og fleksible medarbeidere Godt arbeidsmiljø Investerer i tid og menneskelige ressurser for et godt elevmiljø Gode elevresultater Åpenbare forbedringsbehov (prioritert) Dekke rombehovet og bedre HMS-kvaliteten Tilstrekkelig bemanning med rett fagkompetanse Gi god opplæring til elever med manglende norskkunnskaper Framtid Muligheter (prioritert) Ha fokus på elevenes motivasjon og mestring Skolebasert kompetanseutvikling Bedre kontakten med lokalt næringsliv for praktisk opplæring og karriereveieledning Spesielle utfordringer (prioritert) Arealsituasjonen. Behov for nybygg/tilbygg Tilstrekkelig og rett bemanning for tilpasset opplæring Prioriterte utviklingsaktiviteter innen egen virksomhet for 2014 Virksomhet Trøgstad ungdomsskole vil for 2014 ha spesielt fokus på: Overordnet mål er Kommuneplanens målsettinger for for Trøgstadskolen, med fokus på trivsel, mestring og gode resultater. Følge opp den sentrale satsingen på ungdomstrinnet gjennom - Ny GIV - overgangsprosjekt mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring ved styrking av grunnleggende ferdigheter - Innføring av valgfag på alle trinn - Skolebasert kompetanseutvikling - Lesing i alle fag - Klasseledelse - Planlegge Arbeidslivsfag som alt. til språkvalg Utviklingen i virksomhetens økonomiske rammer Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2014-priser) Årsverk 24,5 25,5 26,3 26,3 26,3 26,3 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Økningen i årsverk skyldes ressurskrevende elever, hvor utgiftene blir refundert fra andre kommuner. Trøgstad ungdomsskole

64 Side Rådmannens stab og fellesutgifter Status-/og mulighetsanalyse (SWOT) i 1-2 års perspektiv Staben: Nåtid Styrker Godt fysisk arbeidsmiljø Engasjerte og myndiggjorte ansatte Stabil bemanning med høy fagkompetanse og god serviceinnstilling God kommunikasjon med virksomhetene og politisk miljø Fleksible medarbeidere og tverrfaglig samarbeid Åpenbare forbedringsbehov (prioritert) Bemanningssituasjonen er svært sårbar Oppdatering og revisjon av interne rutiner og prosedyrer Elektroniske verktøy videreutvikling av intranett, rekrutteringsmodulen i Visma, internkontrollsystem mm Beredskapsarbeid, ROS-analyse Kultur: Nåtid Styrker Dyktige og engasjerte medarbeidere Stor søkning og aktivitet i kulturskolen Kultur- og fritidstilbudet i bygda er aktivt og variert Samarbeid med Båstad skole(«korps i skolen») «Bakgårdslommene» - aktivitetstilbud for ungdom videreføres i regi av kulturskolen. Stor aktivitet ved bibliotekets lokalsamling forberedelse til Trøgstads gårds- og slektshistorie Arrangementer for barn; barneteater og konserter. Leseaksjon i sommermånedene. Åpenbare forbedringsbehov Egnede lokaler for utøvelse av musikk og allmenne kulturopplevelser(arena for kultur og idrett) Styrke bibliotekets mediabudsjett Stor belastning på lagskoordinator mange aktiviteter. Krever mer ressurser dersom denne rollen skal videreføres som i dag. Framtid Muligheter (prioritert) Optimal utnyttelse av IKT-verktøy Utviklingsarbeid i tjenesteproduksjon Videreutvikle samarbeidet med frivillige for å etablere gode tilpassede tilbud for nye brukergrupper Synliggjøre Trøgstad som bokommune Flere Trøgstinger Interkommunalt samarbeid for å redusere sårbarhet Spesielle utfordringer (prioritert) Stabsressursene er samlet sett for lave Opplæring i nytt sak-/arkiv og internkontrollisystem i hele kommunen Synliggjøre effektene av miljøarbeid, kostnadsreduksjoner og HMS gjennom sertifisering til Miljøfyrtårn Arkivplass og organisering av data (fysisk og elektronisk) Være en reell pådriver i det klimaforebyggende arbeidet Sikre nødvendig spisskompetanse til enhver tid Framtid Muligheter Fortsatt utvide og variere tilbudet i kulturskolen Utvikle kulturtilbudet i bygda «kultur for alle» Utvikle og utvide tilbudet på fritidsklubben behov for mer plass til aktiviteter i nåværende lokaler. Økt utadrettet virksomhet - omdømmebygging Økt intern samhandling på kulturområdet. Mye frivillig innsats legges ned av lag og foreninger. Utlån av e-bøker gir mulighet til å nå nye brukergrupper Spesielle utfordringer Samarbeid om ungdomsarbeid og kultur på tvers av virksomheter Aktivitetstilbud for barn og unge som ikke er med på organiserte tilbud i dag Store prosjekter er avhengig av ekstern finansiering Kulturskoletimen - finansiering Lokaler for kulturskolen Nye medier og statlig ønske om aktiv formidling og ønsket møteplassfunksjon krever omstillingsdyktige bibliotek Prioriterte utviklingsaktiviteter innen egen virksomhet for 2014 Rådmannens stab vil for 2014 ha spesielt fokus på: Opplæring av virksomheter og etablering av gode arbeidsrutiner tilpasset nytt sak-/arkivsystem Videreutvikling av intranett Bidra til sertifisering av flere av kommunens virksomheter som Miljøfyrtårn Arbeidet med restaurering av Hæra naturreservat videreføres Arbeid med å utvikle BMS (balansert målstyring) til et bedre verktøy for både administrasjon og politikere

65 Side 65 Revidere beredskapsplan og ROS-analyse Innføring av elektronisk kvalitetssystem inkl. systematisering av internkontrollarbeidet Utarbeide plan for folkehelsearbeid Kultur vil for 2014 ha spesielt fokus på: Kulturskolen opprettholde et godt og variert tilbud Barne- og ungdomsrettet arbeid (fritidsklubb, kulturskole, lag- og foreninger, SLT-koordinator) Et synlig og utadrettet bibliotek Arbeide med å styrke Trøgstadidentiteten: Flere arrangementer - «Kultur for alle» Utviklingen i virksomhetens økonomiske rammer Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Rev. budsjett Økonomiplanperioden (faste 2014-priser) Årsverk 35,35 35,7 36,8 36,8 36,8 36,8 Brutto driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Kommentarer: 1. Utgiftsøkningen i forhold til 2013 knytter seg i hovedsak til økte utgifter ved kjøp av tjenester fra andre. De største merutgiftene knytter seg til: Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS (Helsehuset) med kr Dette skyldes nye behov i Helsehuset i tillegg til en utvidelse fra 4 til 9 sengeplasser fra Utvidelsen av senger vil føre til økte kostnader også i 2015, fordi endringen da får helårseffekt. Økt tilskudd til privat barnehage er foreløpig budsjettert ca. kr høyere enn for Hovedårsaken er flere barn i de private barnehagene og økt kapitaltilskudd (nasjonale satser). Ny beregning av tilskuddet vil bli foretatt når nytt rundskriv om forskrift for likeverdig behandling av kommunale og private barnehager foreligger og alle barnehagene har sendt inn årsmelding pr Betaling for private barnehageplasser i andre kommuner er oppjustert med kr Den nye vergemålsloven trådte i kraft 1. juli Endringen innebærer at de lokale overformynderiene er avviklet (inkl. felles overformynderisekretariat i Eidsberg). Endringen får helårseffekt i Kommunen skal fra innføre nytt sak-/arkivsystem (Acos Websak). Det er for 2014 satt inn 50% ekstra stillingsressurs i servicetorget i forbindelse med innføringen. 4. Statlig tilskudd på kr til SLT-koordinator er kompensert for å kunne videreføre 50 % stilling innenfor SLT-arbeidet. 5. Utgiftene til lærlinger øker noe mer enn lønnsvekst fordi utdanningsløpet for lærlingene ikke følger budsjettåret. 6. Det er avsatt kr ekstra til barn med nedsatt funksjonsevne i kommunale barnehager. Økningen finansieres gjennom økt bruk av fond (skjønnsmidler barnehage). 1,7 mill. kroner fra opprinnelig budsjett 2013 er i revidert budsjett fordelt til de kommunale barnehagene. Denne budsjettjusteringen forklarer mye av differansen fra revidert budsjett 2013 til rådmannens forslag til budsjett for Kulturområdet er styrket med kr til gjennomføring av kulturskoletilbud i skole/sfo. Jfr. vedtaket fra statsbudsjettet for 2013 hvor det ble besluttet å innføre en uketime med frivillig og gratis kulturskole i skole/sfo-tiden fra høsten Tiltaket får helårseffekt fra Servicetorget.

66 Side Kirkelig fellesråd Økonomi- og handlingsplan og budsjett 2014 for Trøgstad kirkelige fellesråd Målsetting: Fortsette arbeidet med å kvalitetssikre den lokale forvaltningen av kirkelige eiendommer og anlegg. Tilby barnehageplasser i Menighetsbarnehagen. Kirkelig virksomhet: Året 2013 har vært preget av sluttarbeidet med Bevaringsplanen for kirkegårdene. Den ble vedtatt av fellesrådet i juni 2013, og presentert i trykt utgave i begynnelsen av september. Utredningsarbeid ifht varme- og elanlegget i Båstad kirke har pågått hele året. Det tar lang tid, fordi Riksantikvaren har en del innvendinger. Driftsnivået på kirkelige handlinger og tjenester har vært som vanlig. Det har ikke vært brukt midler til utstyr og vedlikehold i kirkene, utover helt nødvendige reparasjoner og utskiftinger. Fellesrådet har besluttet 1 større investering i kirkene i år, det er innkjøp av den nye utgaven av Salmeboken (Salmebok 2013) til begge kirkene. Når nytt kirkeår begynner 1. søndag i advent skal den nye Salmeboken være på plass i kirkene våre. Kommunal bevilgning til Trøgstad kirkelige fellesråd (kirkelig virksomhet) pr. innbygger i 2013 var kr. 694,- (2012: kr. 682,- kr. 661,- i 2011, 698,- i 2010, 644,- i 2009, 532,- i 2008, 509,- i 2007, kr.511; i 2006, 466,- i 2005, 496,- i 2004.) Dersom tallene sammenlignes med andre kommuners tilskudd pr. innbygger, husk at fellesrådet i Trøgstad ikke har inntekter på kirkegårdene. Tallet inneholder også tilskudd til den lånefinansiering fellesrådet har av sine tiltak. Rammen tildelt fellesrådet av rådmannen for 2014 betyr en bevilgning pr. innbygger på kr. 716,-. Utdrag av fellesrådets budsjettbehandling for 2014, kirkelig virksomhet: Tildelt ramme fra rådmannen kr ,- innebar en økning på 3,17% ifht 2013 for å dekke pris- og lønnsvekst. Fellesrådet har klart å videreføre et driftsbudsjett innenfor denne rammen. Vi har dekket inn noe av kuttet vi måtte ta i fjor, men ikke alt. Prisøkning på våre tjenester er lagt inn med 1,9%, noen steder litt mer for å justere til prisnivå ellers i Indre Østfolds fellesråd. Prioriterte satsingsområder mål og tiltak for planperioden Generelt vedlikeholdstilskudd: Fellesrådet har i sin vedlikeholdsplan lagt vekt på at det burde vært et litt større generelt vedlikeholdstilskudd til kirkene årlig. Prioriteres dette, vil man ikke behøve å be om tilskudd til mindre tiltak. Fellesrådet ber derfor om at det årlige vedlikeholdstilskuddet økes med kr ,- Festeavgift: Som vedtatt i 1994 legger fellesrådet opp til at det blir innført vanlig festeavgift ved gjenfeste av gamle graver på kirkegårdene fra Dette er lagt inn i budsjettforslaget for Kommunestyret skal gjøre vedtak om nivået på avgiften. Festeavgiften vil gjøre det mulig med et ikke fullt så stramt driftsbudsjett på kirkegårdene. Brorparten av midler fra festeavgiften i 2014 settes av til gjennomføring av tiltak i Bevaringsplanen for kirkegårdene. Årlig sikker inntekt fra festeavgiften vil være ca kr ,- Siden avgiften innkreves for fem år om gangen, vil det hvert 5. år være en større inntekt. Siden 155 graver/gravminner blir vernet i 2014 (unntatt fra avgift, jmfr. Bevaringsplanen for kirkegårdene) vil inntektspotensialet i 2014 være ca. kr ,- Denne summen avsettes til kirkegårdsfondet til bruk i bevaringsarbeidet, og til investeringer som for eksempel nye maskiner på kirkegården. Vedlikeholds- og investeringsplan: Fellesrådet dekker inn flere tiltak på kirkene gjennom oppsparte midler fra årlig vedlikeholdstilskudd. (Vedlikeholdsplan vil deles ut på budsjettmøtet som fellesrådet deltar på.) Oppsummering: Budsjett for 2014 (fellesrådets kirkelige virksomhet) holdes innenfor gitt ramme. Fellesrådet ber om økt generelt vedlikeholdstilskudd til kirkene med kr ,- årlig. Fellesrådet ber om at kommunestyret gjør vedtak om festeavgift pr år/pr grav med kr 140,- i Fellesrådet informerer om at vi kommer til å søke om kommunal garanti på lånet til siste del av ENØKsatsingen i Båstad kirke. Trøgstad, Gunnlaug Brenne, kirkeverge (sign.)

67 Side Arbeidsform og organisering 10.1 Arbeidsform i Trøgstad kommune Nedenfor følger noen grunnelementer som vi arbeider etter i Trøgstad kommune: - Mål- og resultatorientering med felles målområder og resultatmåling for både virksomheter og stabsenheter. Metoden Balansert målstyring ble innført i Målområder og resultatmål framgår av budsjettdokumentet. - Åpen bruk av styringsinformasjon fra økonomirapportering, brukermålinger og medarbeidermålinger gir et grunnlag for forbedringsarbeid og læring. Styringsinformasjonen skal anvendes for å definere ønsket tjenestekvalitet og å utvikle bedre tjenestekvalitet samtidig som ressursbruken ikke absolutt økes. Dog er omfanget av brukermålinger et administrativt ressursspørsmål. - Fokus på helhet innen organisasjonen og forpliktende samspill på tvers av virksomhetene, spesielt hvor flere virksomheter samarbeider om tjenesteleveransen til felles brukere. - Selvstendig ansvar for virksomhetslederne innen tjenesteproduksjon/-kvalitet, økonomi og forvaltning/utvikling av personalressurser. Dette er forankret i en individuell lederavtale med rådmann. - Selvstendig ansvar og delegering av rådmannens myndighet til virksomhetsledere, skal bl.a. bidra til raskere beslutninger nærmere brukeren Organisering Følgende organisering er gjeldende: - 11 virksomheter hvor virksomhetsleder rapporterer direkte til rådmann, og som har selvstendig ansvar for tjenesteproduksjon/-kvalitet, økonomi og personalressurser. Se organisasjonskart.