dr Ljubiša Rajić ordinær professor (full professorship) BIOGRAFI

Transkript

1 dr Ljubiša Rajić ordinær professor (full professorship) BIOGRAFI Utdanning Jeg ble født i Beograd i 1947 hvor jeg ble ferdig med grunnskolen og gymnasium. I løpet av skoleåret 1964/1965 gikk jeg på Sund Folkehøgskole i Norge. Etter ett års studier i elektroteknikk ved Universitetet i Beograd fikk jeg stipend for å studere norsk i Oslo. I tiden studerte jeg ved Nordisk institutt ved Universitetet i Oslo. Jeg tok mellomfag og hovedfag i norsk med oppgave Om språket i OUB MS 4 o 317 (hvis teoretiske deler ble seinere trykket i Norskrift) med karakter 2.0, men uten å få full cand. philol. eksamen. Høsten 1975 fortsatte jeg utdanning ved Universitetet i Beograd, der jeg i januar 1979 tok magistergradseksamen i germansk språkvitenskap med oppgave Metodologiske problemer i undersøkelsen av nordiske håndskrifter og avsluttende gjennomsnittig karakter 9,8 (10 er høyeste karakter), som tilsvarer omtrent 1.3 til 1.4 i gammel norsk karakterskala. I løpet av magistergradsstudier fikk jeg stipend fra Republikken Serbias forskningsfond. Doktoravhandlingen Problemer knyttet til forklaring i den historiske lingvistikkens epistemologi leverte jeg til bedømning i oktober 1985 og forsvarte i mai Ansettelsesforhold I løpet av studiene i Oslo arbeidet jeg bl. a. som lærer i norsk i to grunnskoler i Oslo, tolk for Tingsretten i Oslo, tolk for forskjellige delegasjoner og sist som lesesalsinspektør ved Nordisk institutt. Under vårsemesteret 1977 var jeg ansatt som universitetslektor i serbokroatisk og tolking ved Slaviska institutionen ved Uppsala universitet, det året da denne undervisningen ble grunnlagt, slik at jeg deltok i dens utforming. I oktober 1977 ble jeg valgt til universitetslektor i norsk ved Det filologiske fakultetet ved Universitetet i Beograd. Det var da undervisningen i nordistikk begynte ved Universitetet i Beograd. Jeg begynte å holde undervisning i norsk som støttefag høsten 1977, i svensk som støttefag høsten 1981, begge som toårige kurs med fire undervisningstimer i uka ved det nyoppretta Lektoratet i skandinavistikk. I 1987 ble jeg valgt til dosent i norsk språk og litteratur, i 1988 til dosent i nordiske språk, i 1989 til dosent i nordiske språk og litteraturer, i 1992 til ekstraordinær professor i nordiske språk og litteraturer, og denne stillinga er jeg blitt gjenvalgt til i 1992, 1997, 2002 og Jeg oppfylte kravene til ordinær professorstilling i begynnelsen av årene, men utlysingen av stillingen ble forhalet av politiske grunner helt fram til mai 2009, da den ble lyst etter hardt press fra en del professorer på mitt fakultet. Peer review ble skrevet og underskrevet av to professorer ved mitt fakultet og professor Tove Bull, tidligere rektor ved Universitetet i Tromsø. Etter et helt år med forhaling på selve fakultetet, ble uttalelsen endelig godkjent ved fakultetet og sendt til universitetet, der den er blitt liggende. I mellomtiden er jeg blitt oppmuntret til å holde meget lav profil og ikke komme med kritikk av universitetet og regjeringens politikk og vise mer nasjonalt sinne, for det skulle gagne behandlingen av uttalelsen, noe jeg avslo og fortsatte å være like mye kritisk i offentligheten som tidligere. I 1988 grunnla jeg Avdelingen for nordiske språk og litteraturer, senere omdøpt til Avdelingen for skandinavistikk, med fireårig grunnutdanning og toårig videreutdanning i nordisk filologi, samt rett til å utnevne veiledere og opponenter for doktorgradskandidater. Den første generasjonen studenter begynte ved den nye avdelinga i skoleåret , de første studentene ble uteksaminert i 1992, de første magistergradsavhandlingene ble forsvart i 2004, og de første temaene for doktorgradsavhandlinger ble godkjent samme år og jeg ble i alle tilfellene utnevnt til veileder.

2 2 Svenska institutet erklærte vår avdeling for årets avdeling i verden i 2004 blant omkring 250 institusjoner med svenskundervisning. I mars 1999 ble jeg valgt som medlem av Det norske Videnskaps-Akademi. Undervisningsvirksomhet ved Det filologiske fakultetet Ved avdelingen har jeg holdt eller holder undervisning i nordisk språkvitenskap, nordisk litteraturhistorie, nordisk kulturhistorie. I tiden holdt jeg også undervisning i praktisk norsk, i tiden praktisk svensk, i tiden også i praktisk dansk, fordi vi ikke hadde sendelektorer fra nordiske land og fordi våre egne lektorer sa opp og utvandret. Ved Senteret for etterutdanning ved vårt fakultet har jeg holdt undervisning i språkmetodikk og flere andre kurs i nordisk filologi, og under to år delte jeg med en kollega undervisningen i sammenliknende germansk språkvitenskap. På doktorgradsstudier underviser jeg i semantikk og praktisk litteraturvitenskapelig arbeid. Samtlige av mine ni lokalt ansatte nåværende medarbeidere er mine tidligere studenter, og jeg har sørget for å få opptil flere studieopphold i respektive nordiske land (fra noen dager til ett år), to av mine tidligere studenter har tatt og tre holder på med å ta mastergrad i Norge, mens en tar doktorgrad. Jeg har sørget for at vårt fakultet har inngått samarbeidsavtaler med Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Ålesund, Universitetet i Agder og Universitetet i Århus, samt avtale om studentutveksling med Universitetet i København. Sidne jeg grunnla Avdelingen for skandinavistikk i 1977 ledet jeg alene biblioteket fram til 2000 inklusive alle bokanskaffelser. I øyeblikket har vi omkring bøker og tidsskrifthefter, hvorav bare omkring 150 er kjøpt inn av fakultetet, resten er gaver som jeg har skaffet fra forskjellige kanter. Vi har også et fonotek med flere hundre filmer, radiospill, dialektinnspillinger og annet lydmateriale, alt skaffet gjennom sponsorer. Takket være sponsorer har jeg skaffet 5 datamaskiner for mine medarbeidere for arbeid på vårt felles arbeidsrom, 4 desktop datamaskiner for deres arbeid hjemme, 6 bærbare datamaskiner for deres arbeid hjemme, 5 skrivere for deres arbeid hjemme og på fakultetet, ytterligere 6 netbooks, 4 datamaskiner og 1 skriver for studentenes lesesal, 3 projektorer for bruk i undervisningen, flere kopieringsmaskiner for bruk i undervisningen (de gamle ble erstattet med nye, men alltid med bare en), og 1 kopieringsmaskin for studentene. Under første halvparten av 1990-tallet ledet jeg et åpent seminar for studenter med besøk av mange foredragsholdere fra forskjellige fagområder, deretter ledet jeg studentens oversettingsprosjekt, der de oversatte og jeg redigerte deres oversettelse og gav ut på forskjellige forlag nesten 30 bøker, mest norske. I øyeblikket har vi nesten 200 studenter på den fireårige grunnutdanningen og nesten 200 på valgfag som varer fra et til fire semestre. Jeg har ledet fem kandidater fram til magistergrad og tre fram til mastergrad, og i øyeblikket er jeg veileder for fire kandidater som skriver doktoravhandling etter den gamle ordningen og fire kandidater som skriver etter den nye ordningen med doktorstudier, samt syv som holder på med mastergrad. I løpet av de siste fire årene har jeg også ledet fakultetets Senter for etterutdanning. Undervisning og annen faglig virksomhet utenfor Det filologske fakultetet I tiden oktober 2001-oktober 2004 var hadde jeg stilling som professor II ved Høgskolen i Oslo i emnet Språkvitenskap og interkulturell kommunikasjon, men jg underviste i flere emner, bl. a. krise- og krigsjournalistikk, norsk språk og stilistikk for journalister, journalistetikk på Balkan, interkulturell litteraturanalyse, lærerutdanning i multikulturelle miljøer, estetikk i totalitære regimer I skoleåret holdt jeg forelesninger i urban dialektologi ved Universitetet i Novi Sad. I tiden har jeg holdt foredrag om utviklingen i Serbia ved Genève Center for Security Policy. I mars 2005 deltok jeg som ekstern rådgiver i debatten om Balkan-studier ved Universitetet i Göteborg.

3 3 Jeg har holdt foredrag ved instituttene for nordiske, slaviske, litteraturvitenskapelige, språkvitenskapelige, østeuropeiske og samfunnsvitenskapelige studier ved universitetene i København, Roskilde, Oslo, Trondheim, Tromsø, Uppsala, Lund og Göteborg, ved et titall norske høgskoler, universitetene i Zagreb og Ljubljana, flere oversetterseminarer organisert av Svenska institutet, har organisert et seminar fors oversetter fra og til svensk i Beograd og et ved Folkhögskolan i Fristad, Nasjonalbiblioteket i Bodø, ved alle utdanningsinstitusjoner som drives av det norske forsvaret, for den nordiske bataljonen i Kosovo, på feltprostens seminar i Oslo, ved forskjellige norske gymnasier og ungdomsorganisasjoner, Reportere uten grenser i Stockholm, har deltatt på flere seminarer om Balkan organisert i Norge og Sverige, Litteraturfestivalen i Stavanger, Ivar Aasen-dagene i Volda I nærmere 15 år har jeg undervist i emnet Forretningskultur ved Belgrade Open School, under flere år underviste jeg i Akademic Writing Skills ved Senteret for kvinnestudier i Beograd, jeg var også medlem av programnemnden ved Alternativt akademisk utdanningsnett i Beograd i slutten av 1990-tallet, der vi engasjerte lærere som var blitt sparket fra Universitetet i Beograd etter den restriktive Universitetsloven fra Fra og med høsten 1995 til og med høsten 2001 ledet jeg Universitetets debattforum (Uniforum), som samlet lærere fra Universitetet i Beograd, startet der prosjektet Modernisering av universitetsutdanninga i Serbia, men arbeidet ble avbrutt sommeren 1998, da vi fikk den ekstremt restriktive universitetsloven, og flere av potensielle medarbeidere fikk sparken eller trakk seg. I ni år har jeg vært medlem av styret for Belgrade Open School. I løpet av 2001 var jeg medlem av nemnden som skrev forslaget til den nye universitetsloven, i tiden desember 2001 desember 2004 var jeg medlem av Akkrediteringsnemnden i Serbia, hvor jeg behandlet 14 søknader om akkreditering og deltok i avgjørelsen som omfattet nesten 80 søknader, før jeg ble avsatt av den nye regjeringa. Våren 2005 var jeg på et to måneders langt studieopphold ved NOKUT med stipend far NFR. I 2006 var jeg med som sakkyndig for akkreditering av Høgskolen i Agder som universitet. Høsten 2006 ble jeg utnevnt til medlem i Arbeidsgruppen for utarbeidelse av strategi for utvikling av humaniora i Serbia. Høsten 2009 ble jeg utnevnt av den serbiske regjeringen til medlem av Arbeidsgruppe for altomfattende reform av regelverket, men innleverte avskjedssøknad fordi jeg var uenig i måten regelverket som regulerer universitetet ble behandlet. Jeg har vært formann i to mandater for juryen som tildeler Neven-prisen og i et år for Politikin zabavnik-prisen, begge for beste barne- og ungdomsbok utgitt i Serbia. Siden 2008 har jeg vært medlem av juryen Klub 27, utnevnt av styret for Erste bank, som tildeler pris for beste resultater i humaniora, samfunnsvitenskapene og naturvitenskapene for elever og studenter i Serbia. Under flere år har jeg vært medlem av redaksjonene for tidsskriftene Scientia Yugoslavica (metavitenskapelig tidsskrift), Mostovi (tidskriftet til Skjønnlitterære oversetternes forening) og Prevodilac (tidsskriftet til Faglitterære oversetternes forening). Jeg har vært medlem i flere utenlandske faglige organisasjoner (Societas Linguistica Europea, European Association for International Education, Nordic Association of Linguists) samt Skjønnlitterære oversetternes forening i Serbia og Faglitterære oversetternes forening i Serbia. Forskning Jeg har min ikke-publiserte hovedfagsoppgave, har publisert seks fagbøker og nesten 200 artikler innenfor nordistikk, allmenn språkvitenskap, litteraturvitenskap, interkulturell kommunikasjon, sosiologi, statsvitenskap, utdanningsvitenskap (særlig universitetsutdanning) og oversettingsvitenskap og har laget omkring 40 tekstsamlinger for våre studenter. Jeg var den første i Serbia som skrev om språk og kjønn, fremmedarbeiderspråk, feministisk litteraturforskning og mange nordiske emner.

4 4 Utmerkelser Jeg er blitt dekorert med den finske ordenen Riddare av den vita rosan, den svenske Riddare av den Kungliga Nordstjärneorden av första klass, de norske Sant Olafs medaljen og Ridder første klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for fremme av de norskserbiske forbindelser, særlig innen språk, litteratur og kultur. Dessuten har jeg fått de norske prisene Akademikaprisen og Fritt Ords honnør samt den svenske Sveriges Författarfonds pris, alle tre for fortjenester for spredning av kunnskaper om norsk, henholdsvis svensk spårk, litteratur og kultur i utlandet, den serbiske NGO s Lex sin utmerkelse Kallets helt. Deltakelse i ulike fakultets- og universitetsorganer Jeg har vært medlem av omkring 20 forskjellige administrative og faglige nemnder på vårt fakultet, bl.a. medlem av Planleggingsnemnden, formann for Biblioteks- og publikasjonsnemnden, i to mandater medlem av fakultetsstyret (annen gang regjeringsoppnevnt), to ganger visebestyrer for Germanistisk institutt, i øyeblikket er jeg styrer for fakultetets Senter for magister- og doktorgradsutdanning. Jeg har vært regjeringsoppnevnt medlem av styret for Universitetet i Beograd og styret for Studentbyens Kulturhus, men er blitt avsatt av regjeringen som tiltrådte i 2004, samt styret for Fakultetet for lærerutdanning ved Universitetet i Beograd, men trakk meg i protest mot at utdanningsdepartementet ikke ville initiere etterforskning av finansielle uetterretteligheter ved dette fakultetet. I ett år var jeg formann for arbeidsgruppen for utredning av magister- og doktorgradsstudier ved Universitetet i Beograd, men ble avsatt i juni 1992, og i to år medlem av styret for universitetets datasentral, men ble ikke mer informert om dets møter fra og med samme måned. Virke som oversetter og translatør Jeg har oversatt flere titalls bøker fra nordiske språk og noen til dem, mest fra og til norsk, samt redigert nesten 30 bøker oversatt av studenter. Dessuten er jeg statsautorisert translatør for dansk, norsk og svensk og har oversatt flere titusen sider tekst, har erfaring fra nesten timer konsekutiv tolkning og omkring 80 timer simultan tolkning. Under noen år var jeg sensor ved translatøreksamen ved NHH i Bergen og ved Kammarkollegiet i Sverige. Annen virksomhet Jeg har publisert omkring sider avisartikler i Serbia og nordiske medier, mest norske, samt Dagbok fra Beograd. Jeg har deltatt på mange konferanser om krisen og krigen i det tidligere Jugoslavia, avholdt både i Serbia og i Norden. Jeg er en av grunnleggerne av NGO-er Utdanningsforum og Universitetslærer- og forskerforbundet i Serbia. Jeg har vært medlem av styret for Fund for an Open Society og ledet dets nemnder for støtte for publisering og for støtte for universitetsutdanning. Dessuten har jeg vært medlem i styret for organisasjonen Barnas venner i Serbia og aktiv i en del andre NGO-er. Dessuten har jeg vært en av grunnleggerne av Foreningen for jugoslavisk demokratisk initiativ (den første opposisjonelle foreningen i det tidligere Jugoslavia) og i tiden oktober 1990-juni 1994 sjefredaktør for dens toukentlige tidsskriftet Republika. I 1992 var jeg en av grunnleggerne av partiet Sivilalliansen, men siden 1995 har jeg ikke vært partipolitisk aktiv. Derimot er jeg meget aktiv som offentlig debattør. BIBLIOGRAFI Bibliografien omfatter ikke nesten 1000 avisartikler og omkring 150 intervjuer i serbiske og nordiske medier, omkring 20 bidrag i tekstsamlinger av mer populær karakter, omkring 80 foredrag ved jugoslaviske og serbiske universiteter og folkeuniversiteter og omkring 60 foredrag ved nordiske høyskoler og universiteter om temaer innenfor nordistikk, allmenn

5 5 språkvitenskap, allmenn litteraturvitenskap, høyskoleutdanning, interkulturell kommunikasjon, sosiologi og statsvitenskap. I Språkvitenskap 1. Om trær, skog og språkforskning. I: Ventil 3,1974: Språkendringer. I: Ventil 5,1974: Om språket i OUB Ms 4 o 317. Oslo, (O jeziku u rukopisu OUB Ms 4 o 317). Ikkepublisert hovedfagsoppgave, 176 sider. Kapitlene 4, 5 i 6 trykt som Grunnlagsproblemer i historisk språkforskning I-II. I: Norskrift 8,1976:15-70 og 9,1976: Lingvistika, ideologija i politika. I: Ideje 1,1977: (Lingvistikk, ideologi og politikk) 5. Princip fonemskog pisma Monaha Hrabra i Prvog gramatičara sa Islanda slovenskogermanska paralela. I: Naučni sastanak slavista u Vukove dane Referati i saopštenja 8/1. Beograd: MSC 1982: (Prinsipper for fonemisk skrift hos Monah Hrabr og Første grammatisk avhandling fra Island en slavisk-germansk parallell) 6. Metodološki problemi proučavanja nordijskih rukopisa. Beograd (Ikke publisert magistergrafdsavhandling, Forkortet versjon trykt som Håndskrifter som kilde for språkhistorie (med nordisk materiale). I: Zbornik radova Instituta za strane jezike i književnosti 6, 1984: Sociolingvistički aspekti dvojezičnosti Jugoslovena na radu u Švedskoj i Norveškoj. I: Godišnjak Saveza društava za primenjenu lingvistiku Jugoslavije 2,1978: (Sosiolingvistiske aspekter ved tospråklige jugoslaver ansatt i Norge og Sverige) 8. Uz Fishmanovu Sociologiju jezika. I: Gledišta 5-6,1978: (Anmeldelse av Joshua Fishmans Sociology of Lanuage) 9. Imena iz norveškog i danskog. I: Radovi VI,1979: (Skriving av danske og norske navn) 10. Milorad Radovanović: Sociolingvistika. I: Kultura 47,1980: (Anmeldelse av en innføring i sosiolingvistikk) 11. Gammelnorsk vokalharmoni i språktypologisk belysning. I: Even Hovdhaugen (ed). The Nordic Languages and Modern Linguistics. Oslo: Universitetsforlaget 1980: Harmonija vokala u staronorveškom jeziku u tipološkom svetlu. I: Anali Filološkog fakulteta 14,1982: (Serbisk versjon av nummer 11.) 13. Gramatička teorija. I: Politika (Kort anmeldelse av en innføring i grammatikk) 14. Jezik i identitet položaj korisnika dijalekta u procesu standardizacije govora. I: Godišnjak Saveza društava za primenjenu lingvistiku Jugoslavije 4-5,1980: Det samme: Položaj korisnika dijalekta u procesu standardizacije jezika. I: Književnost i jezik 3-4,1981: (Språk og identitet dialektbrukernes status under språkstandardiserignen) 15. Jezička politika i planiranje jezika. I: Aktuelna pitanja naše jezičke kulture. Beograd, Prosvetni pregled 1983: Isto I: Književna reč 181,1982. (Språkpoliitkk og språkplanering) 16. Problemi filogeneze jezika. I: Prevodilac 1,1981:5-13. (Språkets filogenese) 17. Varijante srpskohrvatskog standardnog jezika i desna strana dvojezičnih rečnika. I: Godišnjak Saveza društava za primenjenu lingvistiku Jugoslavije 6,1982: (Det serbokroatiske språkets varianter og og ordbøkenes høyre side) 18. Jezik i pol. I: Kultura 57-58,1982: (Språk og kjønn) 19. Neuhvatljivi jezik. Razmišljanja povodom Filozofije jezika Nenada Miščevića. I: Kultura 59,1982: (Språket som ikke kan gripes. Tanker omkring Språkfilosofi av Nenad Miščević)

6 6 20. Vesna Berić: Osnovi istorijske gramatike njemačkog jezika. I: Strani jezici 1-2,1982: (Anmeldelse av Innføring i tysk historisk grammatikk) 21. Kako izbeći monolog. I: Književne novine 647,1982. (Hvordan unngå monolog. Anmeldelse av konferansen Vår språkkulturs aktuelle spørsmål ) 22. Jezik u društvenoj komunikaciji praksa i problemi. I: Prevodilac 1,1983: (Anmeldelse av konferansen Spårk i samfunnskommunikasjonen praksis og problemer ) 23. Marksizam i lingvistika. I: Marksistička misao 3,1983: (Marxisme og lingvistikk) 24. Teorijske osnove planiranja jezika. I: Jezik u savremenoj komunikaciji. Beograd: Centar za marksizam Univerziteta u Beogradu 1983: (Språkplanleggingens teoretiske grunnlag) 25. Pavica Mrazović: Die Stellung der Satzelemente im Deutschen und im Serbokroatischen. I: Zbornik radova Instituta za strane jezike i književnosti 5,1983: (Anmeldelse) 26. Forandring og forklaring. I: K. Ringgaard, V. Sørensen (eds). The Nordic Languages and Modern Linguistics 5. Århus 1984: Jezici i nacije u Skandinaviji. I: Sveske Instituta za proučavanje nacionalnih odnosa 5-6,1984: Diskusija u broju 9,1985: (Språk og nasjon i Norden) 28. Åke Viberg, Kerstin Ballardini, Sune Stjärnlöf: Švedska gramatika. Prevod i adaptacija Ljubiša Rajić. Stockholm: Natur och Kultur (158 s.) (Oversettelse og tilretteleggelse av Svensk grammatikk) 29. Svensk-serbokroatiskt lexikon. Stockholm: Skolövestyrelsen (Redaksjon av omkring ord.) 30. Problemi objašnjenja u epistemologiji istorijske lingvistike. Beograd (Ikkepublisert doktoravhandling Forklaringsproblemer i den historiske språkvitenskapens epistemologi. 353 s.) 31. Jezička ravnopravnost i opštenje u Jugoslaviji. I: Marksistička misao 5-6/1987: XVII međunarodni sastanak slavista. I: Prevodilac 3,1987: (Prikaz skupa) 33. Vuk je mrtav, a ni mi nismo dobro. I: Kultura 78-79/1987: Janez Orešnik: Studies in the Phonology and Morphology of Modern Icelandic: A Selection of Essays. I: Zbornik Matice srpske za filologiju i lingvistiku XXX/2,1987: (Anmeldelse) 35. Problem objašnjenja u epistemologiji istorijske lingvistike. I: SOL 3,1987:9-35. ( Forklaringsproblemer i den historiske språkvitenskapens epistemologi - utvalg) 36. Vuk i budućnost. I: Naučni sastanak slavista u Vukove dane XVIII/2. Beograd: MSC, 1987: (Vuk Karadzic og framtida) 37. Jezici i nacije u Skandinaviji. I: Jezici i politike. Zagreb: Centar CK SKH za idejnoteorijski rad/komunist, 1988: (Språk og nasjoner i Skandinavia. Betydelig utvidet versjon av nummer 27.) 38. Language Planning Theory and Practice. I: Yugoslav General Linguistics. (ed. Milorad Radovanović). Amsterdam/Philadelphia: John Benjamins, 1989: (Linguistics and Literary Studies in Eastern Europe, 26) 39. Jezik politike. I: Marksistička misao 1/89: (Det politiske språket) 40. O uzrocima jezičkih politika u Jugoslaviji. I: Naše teme 4/1988: (Bidrag til debatten omkring Dubravko Škiljans bok Språkpolitikk) 41. Jezik i ćirilično pismo. I: Politika (Språk og kyrillisk alfabet) 42. Još jedanput o ćirilici i latinici. I: Zadužbina 8/1989:4-5. (n gang til om kyrillisk og latinsk alfabet)

7 7 43. Objašnjenje u teoriji jezičkih promena. Zagreb: SOL, (Forklaring i sapråkendringsteorien. Omarbeidet og forkortet versjon av doktoravhandlingen under nummer 30.) 44. Ko ne psuje, bolje da ga nije. I: Vreme, (En artikkel om banning) 45. Nepismeni, na srpskom i ćirilici. I: Vreme, (Kommentar til språkparagrafen i Serbias nye grunnlov) 46. Otklon od predrasuda. I: Borba (Anmeldelse av Ranko Bugarskis bok Språkene. Novi Sad: Matica srpska, Tryky også i Rad Matice srpske 30, 1993: ) 47. I košmar je cool. I: Nezavisni (Anmeldelse av Ranko Bugarskis bok Språket fra fred til krig.) 48. Jezik oštriji od mača. I: Borba (Anmeldelse av Ranko Bugarskis bok Språket fra fred til krig.) 49. Vreme aorista. In. Nezavisni ( Aoristtiden Intervju vår moderne språkpolitikk) 50. Srpsko-nordijska leksikografija. I: Zadužbina 27,1994:8. (Serbisk-nordisk leksikografi) 51. Leksikografski priručnici za skandinaviste (1). I: Prevodilac 1992,1-4: (Leksikografiske hjelpemidler for skandinavister) 52. Simbolizacija jezika i konstituisanje rastojanje. I: Božidar Jakšić (ed.): Ka jeziku mira. Beograd: Forum za etničke odnose, 1996: /Symbolisering av språket og avstandskonstruering) 53. Pisanje datuma i slični standardi. I: Jezik danas 1,1997: (Hvordan skal vi skrive datoer og liknende standarder) 54. Skandinavija jezik i granice. I: Božidar Jakšić (ed.): Granice - izazov interkulturalnosti. Beograd: Forum za etničke odnose, 1997: (Norden språk og grenser) 55. Petnaest vekova runa. I: Svet reči 2/3, 1997: (Femnten århundrer med runer) 56. Govorite li skandinavski?. I: Svet reči 2/3, 1997: (Snakker de nordisk?) 57. Historical Linguistics in Time. I: Historiy and Perspectives of Language Study. Papers in Honor of Ranko Bugarski (CILT 186) ed. by Olga Mišeska-Tomić & Milorad Radovanović. Amsterdam/Philadelphia: John Benjamins, 2000: Die Sprache in der Zukunft. I: Barbara Kunzmann-Müller (Hrsg.): Die Sprachen Südosteuropas Heute. Frankfurt/M: Peter Lang, 2000: Srpska lingvistika između tradicionalnog i modernog. I: Lingvističke aktuelnosti, Godina 2, Broj 1. Tribina Tradicionalno i moderno u srpskoj lingvistici (1). Na: (Serbisk språkvitenskap mellom detg radisjonelle og det moderne) 60. Språk och samhälle i ex-jugoslavien. I: Ymer 123/2003: (Jezik i društvo u bivšoj Jugoslaviji. U časopisu Ymer Švedskog društvo za antropologiju i geografiju, tematski broj Det bergiga Balkan konflikternas halvö Brdoviti Balkan poluostrvo sukoba) 61. Svenskt-Serbiskt Lexikon. Švedsko-srpski rečnik. Stockholm: Myndigheten för skolutveckling, (Avslutende redigering av ord ) 62. Gradski govori. U: Govor Novog Sada, Sveska 1: Fonetske osobine. [Bymål. In: Bymålet i Novi Sad, 1. hefte: Fonetiske egenskaper] Novi Sad: Filozofski fakultet, 2009: (Lingvisticke sveske 8) 63. Stedsnavn og politisk og etnisk identitet i Serbia. In: Nytt om namn 46,2007: Place names and identity in Serbia. In: Proceedings Names and Identities (Oslo 16 th Nov, 2007, 21 th Nov, 2008). Oslo: Oslo studies in language, 2, sider. (Digital publishing)

8 8 65. Prilagođeno pisanje imena iz stranih živih jezika. Skandinavski jezici. U: Pravopis srpskoga jezika. Novi Sad: Matica srpska, 2010: [Tilleretteleggelse av skrivemåten av navn fra levende fremmede språk. Nodiske språk] II Litteraturvitnskap 66. Savremena norveška lirika. I: Književne novine 394,1971. (Moderne norsk lyrikk) 67. Mitologija i pesništvo: Proroštvo proročice. I: Filološki pregled 1-4,1978: (Mytologi og diktning: Voluspå) 68. Per Olov Enquist portret pisca. I: Program za predstavu Noć tribada. Atelje 212, maj (Per Olov enquist et forfatterportrett. 5 manuskriptsider) 69. Peer Gynt juče i danas. I: Program za 12 BITEF ( Peeer Gynt i går og i dag. 9 manuskriptsider) 70. Hamsun na vetrometini. Beleške na marginama jedne diskusije. I: Književne novine 572,1978. (Hamsun i stormen. Notater på marginene til en debatt) 71. Kralj ponoći iz Novoga Sada. I: Politika (Anmeldelse av en serie serbisk triviallitteratur) 72. Ibzen u fioci. I: Politika (Ibsen i skuffen) 73. Pohodi s one strane reči i zvuka norveškoj književnosti. I: Književna kritika 5,1980: (Reiser hinsides ord og lyd i norsk ltiteratur) 74. Per Hanson: Svaki deseti je morao da umre. I: Mostovi 42,1980:175. (Per Hansson: Hver tiende mann måtte død. Forslag til oversettelse) 75. Laponska poezija danas. I: Mostovi 43,1980: (Samisk lyrikk i dag) 76. O savremenoj poeziji grenlandskih Eskima. I: Mostovi 44,1980: (Om eskimoenes moderne lyrikk) 77. Književnost i kriterijumi njene podele. I: Književna reč ,1982. (Kriterier for inndeling av skjønnlitteraturen) 78. Johan Borgen: Ja. I: Mostovi 49,1982: (Johan Borgen: Jeg. Forslag til oversettelse) 79. Aksel Sandemose: Izbeglica prelazi svoj trag. I: Mostovi 49,1982:56. (Sandemose: En flyktning krysser sitt spor. Forslag til oversettelse)) 80. Ibsenove drame u kritici i istoriji književnosti. I: Henrik Ibsen: Četiri drame. Beograd: Nolit 1983:7-22. (Ibsens skuespill i kritikken og litteraturhistorien. Forord) 81. Skandinavska književnost u Nolitovom izdanju između dva rata. I: Anali Filološkog fakulteta 15,1983: (Nordisk litteratur i Nolits utgaver mellom verdenskrigene) 82. Feminologija i književnost na angloameričkom i skandinavskom području. I: Republika 11-12,1983: (Feminologi og litteratur på angloamerikansk og nordisk område) 83. Marksizam i književnost. I: Književnost 2-3,1984: , (Debatt omkring Sreten Petrović (ur.): Marksizam i književnost I-II. (Marxisme og litteratur) Beograd: Prosveta Kako predavati književnost. Priredio Aleksandar Jovanović. I: Politika (Anmeldelse av boka Hvordan undervise i litteratur) 85. Edvard Hoem: Probe. I: Mostovi 61,1985: (Edvard Hoen: Prøvetid. Anmeldelse) 86. Mala enciklopedija Prosveta. Beograd: Prosveta (Artikler i Prosvetas Lille Konversasjonsleksikon: nordiske litteraturer, nordiske forfattere, germansk religion, totalt omkring 100 manuskriptsider) 87. Savremena finska poezija. Odabrao i priredio Osman Đikić. I: Politika (Anmeldelse av Osman Djikics bok Moderne finsk poesi)) 88. Per Ulov Enkvist skica književnoga postupka. I: Program za predstavu Per Olov Enquist: Iz života kišnih glista. Beograd: Atelje 212, sezona 1987/88. (Per Olov Enquist: Från regnormarnas liv. En skisse av en litterær fremgangsmåte).

9 9 89. Književnost u književnosti. I: Rukovet 3/1989: (Litteratur innenfor litteraturen) 90. Istorija srpske i hrvatske književnosti na danskom. I: Politika (Anmeldelse av serbiske og kroatiske forfattere i oversettelse til dansk)) 91. Književnost Jugoslovena na radu u Švedskoj. I: Srpska književnost u emigraciji Beograd: Književnost 9-10/1991: (Jugoslavisk innvandrerlitteratur i Sverige) 92. Granice nacionalnog i skandinavskog u skandinavskoj književnosti. I: Anali Filološkog fakulteta 19,1992: (Grenser mellom det nasjonale og det nordiske i nordisk litteratur) 93. Kad prvak kasni dva veka. I: Vreme, (Når nasjonalforfatteren er to århundre forsinket) 94. Skald, Rune. I: Rečnik književnih termina. Beograd: Nolit, 1992:734, 782. (Skald og runer i Litteraturvitnskapelig leksikon) 95. O Ljubi Zemuncu i Miloševiću. I: Vreme, (Anmeldelse av Ivan Čolovićs bok Krigernes horehus. Beograd: XX vek, 1993.) 96. Cultural exchange. The bridge between the familiar and the unknown. I: Norwegian Literature 1994: När Öst väljer nordiskt. (Istok bira nordijske pisce) I: Expressen ; Det er berre kjærleiken att å skriva om. I: Dag og Tid (Anmeldelse av 11 bøker foreslått for Nordisk råds pris i 1994) 98. Henrik August Angel i Balkan. I: Henrik A. Angel: Srpske vojničke priče. Beograd: Mladost turist, Itaka, 1995: (Henrik August Angell og Balkan) 99. Pogovor. I: Knut Hamsun: Pan. Beograd: SAGA, 1995: (Etterord til oversettelse av Hamsuns Pan) 100. Dizajnirani bestseler. I: Osećaj gospođice Smile za sneg. Beograd: Nolit, 1997:7-20. (Forordet til oversettelsen av Frøken Smillas fornemmelse for sne) 101. Isidorina recepcija Norveške. I: Isidorijana 3, 1997: (Sidora Sekulics resepsjon av Norge) 102. Razumevanje Bosne. I: Danas (Forståelsen av Bosina. Anmeldelse av bøkene til Meša Selimović i oversettelse til norsk og svensk) 103. Hamsun på serbokroatisk. I: Even Arntzen & Nils Magne Knutsen (red.): Hamsun foredrag fra Hamsun-dagene på Hamarøy. Hamarøy, Hamsun-Selskapet, 20000: Književnost i njena istoriografija u vremenu. Beograd, (Litteraturen og dens historiografi i tiden. Stensilert. 84 sider) 105. Mixing oratio recta and oratio obliqua A Sign of Literacy or Orality? I: Else Mundal og Jonas Wellendorf (eds.): Oral Art Forms and their Passage into Writing. København: Museum Tusculanum Press, 2007: Andersen na razmeđima. I: Zbornik Matice srpske za književnost i jezik 1,2007: (H. C. Andersen ved vannskillet) 107. Tekst u vremenu : dinamika i istoriografija nordijske književnosti. Beograd: Geopoetika, (Tekst i tiden. 264 s.) 108. Umeće čitanja : ogledi o (književnom) tekstu. Beograd: Geopoetika, str. (Kunsten å lese : essays om (litterære) tekster) 109. Vita brevis kao sadržinski codex rescriptus teksta Ispovesti Aurelija Augustina. U: Ksenija Maricki Gađanski (ur.): Zbornik sa međunarodnog naučnog skupa Antički svet, evropska i srpska kultura. Beograd: Društvo za antičke studije Srbije, 2009: (Vita brevis av Joatein Gaarder som innholdsmessig codex rescriptus av teksten til Aurelie Augustins Confessiones. In: Antikkens verden og serbisk og europeisk kultur) III Didaktikkproblemer

10 Neka razmišljanja o početnim iskustvima nastave norveškog i švedskog jezika kod nas. I: Živi jezici 1-2,1982: (Noen tanker omkring første erfaringer fra undervisningen i norsk og svensk hos oss) 111. Cilj bez puta. I: Književna reč 231,1984. (Vei uten mål) 112. Nikola Kremzer: Osnove metodike nastave nemačkog jezika. I: Živi jezici 1-4,1984: (Anmeldelse av en lærebok i tyskmetodikk) 113. Jezik i kultura u nastavi stranih jezika. I: Politika (Anmeldelse av en bok om språk og kultur i frememdspråkundervisningen) 114. Obrazovanje i stručni profil prevodilaca. I: Prevodilac 4,1984: (Utdanning og oversetternes faglige profil) 115. Uloga nauke o prevođenju u obrazovanju prevodilaca. I: Prevođenje i nastava stranih jezika. Beograd: Udruženje naučnih i stručnih prevodilaca Srbije/Društvo za primenjenu lingvistiku Srbije. 1986: (Oversettingsvitenskapens rolle i utdanninga av oversettere) 116. O smisaonosti vezivanja nastave jezika i književnosti. I: Odnos između jezika i književnosti u istraživanju i nastavi. Beograd: Društvo za primenjenu lingvistiku Srbije1987: (Er det meningsfullt å knytte sammen språk- og litteraturundervisning) 117. Norsk i Jugoslavia. I: Norsk i utlandet 1987: Tankar omkring realiaundervisningen. (Material utarbeidet for Samarbeidsnevnden for sendelektorer. 25 manuskritpsider) Prilog diskusiji za okruglim stolom o nastavi srpskohrvatskog kao stranog jezika. I: Nastava srpskohrvatskog jezika kao stranog. Beograd: Institut za strane jezike/zavod za unapređivanje vaspitanja i obrazovanja grada Beograda, 1986: (Bidrag tild ebatten omkring undervisningen i serbisk som fremmedspråk= 120. Tehnika učenja. Kratak kompendijum za studente skandinavistike. Beograd: Filološki fakultet, (Læreteknikk. Kort kompendium for nordiskstudenter. Stensilert. 24 sider) 121. Studije skandinavistike u svetu i u Beogradu. I: Glossa 2-3,1996: (Undervisningen i nordistikk i verden og hos oss) 122. Internasjonalisering og Høgskolen i Oslo. I: Høgskoleliv i Pilestredet om Grotid og tids-cleme(t). Oslo: Høgskolen i Oslo, 2004: Scandinavian Studies in Serbia: Challenges and Response. U: IV Švedsko-srpski simpozijumu Stokholm-Beograd : Održivi razvoj i uloga humanističkih nauka. Beograd: SANU; Stockholm: Kungliga Vitterhets- Historie- och Antikvitetsakademin, 2009: IV Oversettingsvitenskap 124. Starine koje žive. I: Politika (Anmeldelse av oversettelsen av Despot Stefana Lazarevićs liv av Konstantin Filosof til dansk) 125. Prva nastava prevođenja u Srbiji. I: Mostovi 40,1979: (Første oversetterutdanning i Serbia) 126. Pesme Vaska Pope na norveškom. I: Politika (Vasko Popas dik på norsk) 127. Jezik posrednik kao stilski i semantički filtar u procesu prevođenja. I: Prevodna književnost Beograd: Udruženje književnih prevodilaca Srbije 1980: (Mellomoversettelsens språk som stilistisk og semantisk filter i oversettingsprosessen) 128. Kad se mi mrtvi probudimo. Razmišljanja na marginama jednoga prevoda. I: Pozorište 5-6,1980: (Når vi døde vaagner. Tanker på marginene til en oversettelse. Bearbeidet versjona av teksten under nummer 126.)

11 Prva naša knjiga iz teorije prevođenja. I: Mostovi 43,1980: (Anmeldelse av Vladimir Ivir: Oversettingsteori og oversettingsteknikk. Vår første bok i oversettingsteori) 130. Teorija i poetika prevođenja. Priredio Ljubiša Rajić. Beograd: Prosveta (Oversettingens teori og poetikk. Redigert av Ljubisa Rajic. 286 sider) 131. Werner Koller: Einführung in die Übersetzungswissenschaft. Heidelberg: Quelle und Meyer I: Mostovi 45,1981. (Anmeldelse) 132. O prevođenju sa prevoda. I: Teorija i poetika prevođenja. Beograd: Prosveta 1981: (Om oversettelse fra oversettelse) 133. Jezički kolorit Andrićevog dela u prevodu na skandinavske jezike. I: Delo Ive Andrića u kontekstu evropske književnosti i kulture. Beograd: Zadužbina Ive Andrića 1981: (Ivo Andrics språklige koloritt i oversettelse til nordiske språk) 134. Teorija prevođenja i književni žanrovi. I: Književne novine 638,1981. (Bidrag til debatten om oversettingsteori og litterære genrer) 135. Srednjoškolsko obrazovanje prevodilaca samo osnova za univerzitet. I: Prevodilac, 3/83: (Oversetterutdanning i videregående skole bare forberedelse til universitetet) 136. Miodrag Sibinović: O prevođenju. I: Politika (Anmeldelse av en bok om oversetting) 137. Notre premièr livre sur la théori de la traduction. I: Mostovi 70,1987: (Oversettelse av teksten i nummer 43,1980.) 138. Portreti prevodilaca: Stjepan Pištignjat. I: Prevodilac 3,1987: (En oversetterportrett) 139. Istorija i poetika prevoda. Razgovor o knjizi Save Babića Kako smo prevodili Petefija. I: Kultura 76-77, 1987: Preštampano I: Povodzivi. Drugi o Savi Babiću. Beograd: Čigoja štampa, 2004: (Bidrag til debatten omkring en bok om ovesetting. Trykt i to forskjellige utgaver) 140. Nemušti razgovor sa narodom. I: Politika ekspres, (En avisartikkel om oversetting) 141. Još jedanput o takozvanoj lingvističkoj teoriji prevođenja. I: Književno prevođenje: teorija i istorija. Zbornik radova. Požarevac: Institut za književnost i umetnost, Braničevo, Književna zajednica Novog Sada, 1989: (En gang til om den såkalte lingvistiske oversettngsteorien) 142. Preduslovi prevođenja sa skandinavskih jezika na jugoslovenske jezika i obratno. I: Mostovi 1,77/1989: Isto I: Mirko Rumac (ed): Jugoslavensko-švedski prevodilački dani. Zagreb: Nacionalna i sveučilišna biblioteka / Svenska institutet, 1990: (Betngelsene for overssetting fra nordiske språk til serbokroatisk og vice versa) 143. Švedsko-jugoslovenski prevodilački dani. I: Mostovi 4,76/1988: (Anmeldelse av svensk-jugoslaviske oversetterdager) 144. Prilog diskusiji na temu Mesto književnog prevoda u nauci o prevođenju. I: Mostovi 3,79/1989: , (Bidrag til debatten om Den litterære oversettelsens plass i oversettingsvitenskapen) 145. Odgovor na anketu Kakav Vam problem postavlja tekst koji trenutno prevodite?. I: Mostovi 91,1992: (Svar på spørsmål om hvilke oversettingsproblemer jeg ser i teksten som jeg arbeider med akkurat nå) 146. Derviš i smrt na norveškom. I: Borba, (Anmeldelse av romanen Dervisjen og døden i oversettelse til norsk) 147. Andrić opet među Dancima. I: Borba (Anmeldelse av oversettlsen av Broen over Drina til dansk) 148. Aristeion ili prevodilačka diplomatija. I: Mostovi ,1996: (Prisen Aristeion eller oversetterdiplomati)

12 Prilog diskusiji na temu Prevodioci o sebi i društvu. Mostovi 97,1994: )Bidrag til debatten om oversetterne om seg selv og samfunnet) 150. Skandinavska književnost u prevodu na srpskohrvatski. I: Prevodna književnost. Zbornik radova XXIII-XXVI beogradskih prevodilačkih susreta Beograd: Udruženje književnih prevodilaca Srbije, 2002: (Nordisk litteratur i oversettelse til serbokroatisk) V Nordisk kultur 151. Norge 40 år etter. I: Samtiden 3/2003: Kollektiv dårskap har også sin pris. I: Forskerforum 3,2004: (Anmeldelse av Ottar Borx: Vår kollektive dårskap. Oslo: Pax: Pax, Clemetiseringa av skulen. I: Syn og Segn 2,2005: Programi skandinavskih socijaldemokratskih partija. I: Programski identiteti socijaldemokratskih partija. Beograd: sdklub ; Friedrich Ebert Stiftung, 2005: (De nordiske sosialdemokratiske partiers programdokumenter) 155. Nasjonen i et flerkulturelt perspektiv. I: Thor Ola Engen, Lars Anders Kulbrandstad, Eva-Marie Syversen (red.): Monokultur og multikultur. Nasjonsbyggende diskurser Vallset: Oplandske Bokforlag, 2006: Realije i interkulturno opštenje (Realiaundervisningen og interkulturell kommunikasjon. Srtensilert. 80 sider) 157. Gesta Danorum, skandinavski latinitet i istorija ideja. I: Antika i savremeni svet. Zbornik radova. Beograd: Društvo za antičke studije ; Arhiv Srema, 2007: (Gesta Danorum, nordisk latinitet og idehistorie) 158. Skandinavija u antičkom obzorju. I: Evropske ideje, antička civilizacija i srpska kultura. Zbornik radova. Beograd: Društvo za antičke studije ; Službeni glasnik, 2008: (Norden i antikkens perspektiv) 159. Identity in the North : Between the Historical-Political, Romantic-Ethnical and Postmodern Individual. U: Slobodan Grubačić & Dalibor Soldatić (ur.): Language, Literature, Culture, Identity. Beograd: Filološki fakultet, 2009: (Skal publiseres også i: Goranka Antunović (ed.): Glimpses of the North: Discovering Scandinavia and Scandinavian Studies, Zagreb: Ff-press, Motatt fior trykking 160. Vetenskaplig historisk sanning, populär historisk sanning och realpolitik. U: Glömskan värd att minnas. Göteborg: Kungl. Vetenskaps- och Vitterhets-Samhället i Göteborg, (18 sider) VI Bibliografier 161. Skandinavske književnosti u prevodu na srpskohrvatski jezik. I. Monografije. Građa za bibliografiju. Ljubiša Rajić i saradnici. Beograd: Mrlješ, (Nordisk litteratur i oversettelse til serbokroatisk. 91 s.) 162. Skandinavska knjiga u prevodu na srpskohrvatski jezik : građa za bibliografiju. 1, Monografije i brošure. Beograd: Narodna biblioteka Srbije ; Službeni glasnik, (Nordisk litteratur i oversettelse til serbokroatisk : materialer til bibliografi. 1. Monografiske verk og brosjyrer. 137 s.) VII Publikasjoner innenfor andre forskningsområder 163. Tragovima istine. I: Politika (Anmeldelse av Per Hanson: Oktober 1941)

13 Neimar razumevanja. Kulturni život na Balkanu profesora Arnea Galisa. I: Politika (Anmeldelse av Arne Gallis: Kulturlivet på Balkan) 165. Među mlinskim kamenovima. I: Politika (Anmeldelse av Sigurd Evensmo: Ut i kulda.) 166. Iz putne torbe. I: Borba (Anmeldelse av Đoko Stojičić: Dnevnik iz Norveške Dagboken fra Norge) 167. Nils Kristian Sundby: Om normer. Oslo I: NIN (Forslag til oversettelse) 168. Gunnar Handal, Lars-Gunnar Holmström, Ole B. Thomsen (eds): Universitetsundervisning: Problem, empiri, teori. Lund: Studentlitteratur, (Forslag til oversettelse) I: NIN, Jugosloveni u Švedskoj ili jugošvedi? I: Sociologija, XXXIV, 3/1992: (Anmeldelse av fem bøker om jugoslaviske innvandrere i Sverige) 170. Farvel til Jugoslavien. I: International Horisont 1992,3: (Anmeldelse av en bok om krigen i Jugoslavia) 171. Et godt opslagsværk. I: International horisont 1992,4:23-24 (Anmeldelse av Nye mål i en ny verden om Sosijalistisk internasjonale) 172. Nye mål i en ny verden. U. Sociologija, XXXIV, 4/1992: (Utvidet anmeldelse av boka under 169.) 173. Preduslovi mišljenja. I: Borba (Anmeldelse av Anton Hügl, Paul Lübcke (Hg.): Philosophie im 20 Jahrhundert 1-2. Reinbeck bei Hamburg: Rowohlt, 1993; Philosophielexikon. Reinbeck bei Hamburg: Rowohlt, 1991.) 174. Putevi civilnog društva. I: Borba (Anmeldelse av boken Branka Petrović & Žarko Paunovića Nevladine organizacije u SR Jugoslaviji NGO-er i Forbundsrepublikken Jugoslavia) 175. Historia för röksalongen. I: Göteborgs-Posten (Anmeldelse av Arvid Fredborg Serber og kroater i historien. Atlantis, 1994.) 176. Neofolk. I: Gledišta, 1995: (Anmeldelse av Milena Dragićević-Šešić Neofolk kultura. Sremski Karlovci, Novi Sad: Izdavačka knjižarnica Zorana Stojanovića, Neofolkkultur) 177. Lovar mykje, gjev lite. I: Dag og Tid (Anmeldelse av Hans-Wilhelm Steinfeld Solsikkene på Balkan. Oslo: Cappelen, 1999) 178. Vad var det egentligen som hände i Östeuropa? I: GöteborgsPosten (Anmeldelse av Timoty Garton Ash: Modern History i svensk oversettelse) 179. Tiranija trenutka. I: Međunarodni forum, jul-avgust 2004: (Anmeldelse av Thomas Hylland Eriksen: Øyeblikkets tyranni) Utdannings- og forskningsproblematikk 180. Obdareni napred - ali kuda? I: Prevodilac 3,1987:5-11. (Om arbeid med særlig begavet ungdom) 181. Reagovanja: Beleške uz uvodnik iz prošloga broja. I: Prevodilac 3,1987: (Omkring utdanning av oversettere og tolker) 182. Reforme i istraživanja obrazovanja. I: Prevodilac 4,1987:5-11. (Om utdanningsreformer og utdanningsfoskning) 183. O smislu ovakvih savetovanja. I: Nauka, obrazovanje i udruženi rad. Beograd: Centar za marksizam Univerziteta u Beogradu, Ekonomski fakultet 1987: (Om universitetsreformer) 184. Potreba izmena u načinu organizovanja bibliotečke delatnosti. I: Problemi korišćenja naučne literature. Beograd: Centar za marksizam Univerziteta u Beogradu 1985: (Om nødvendigheten av å endre biblioteksvirksomhetens organsasjonsform) 185. Budućnost u tesnim klupama. I: Borba (Om skoleutdanning)

14 Mellom marked og ideologi. I: NFF Nytt 4,1991: Univerzitet umire spavajući. I: Borba (Universitetet dør mens det sover) 188. Gordana Zindović-Vukadinović (ur.): Obrazovanje za budućnost. Kakvo nam je obrazovanje potrebno. Beograd: Pedagoško društvo Srbije, 1994: , 156. (Bidrag til debatten om utdanning for framtida) 189. Mellom marked og ideologi. I: NFF Nytt 4,1991: Disciplinovanje univerziteta. I: Reč 46,1998: (Disiplinering av universitetet) 191. Univerzitet i kvalitet. I: Reč 49,1998: (Universitet og kvalitet) 192. Univerzitet i društvo. I: Nova srpska politička misao. Posebno izdanje Univerzitet u Srbiji. 1,1998:29-47 (Universitet og samfunnet) 193. The Case of the Faculty of Philology From Conceptual Crisis to Collapse. I: Sociologija 4,1998: Forskningsetikk. I: Forskerforum 6/2003: (Anmeldelse av Forskningsetikk. Oslo: Gyldendal Akademiks, In. Naučni forum) 195. Forsking i Serbia: Hard kamp om reformer. I: Apollon. Forskningsmagasin for Universitetet i Oslo 2/2003: Konsensus oko reforme. I: Aljoša Mimica, Zoran Grac (ur.): Visoko obrazovanje u Srbiji na putu ka Evropi četiri godine kasnije. Beograd: Alternativna akademska obrazovna mreža, 2005: (Konsensus omkring universitetsreformen) 197. Strana književnost u fondu školske biblioteke. U: Kreativne radionice u školskoj biblioteci. Beograd: Filološki fakultet, 2011: (Fremmedlitteraturen i skolebibliteket) Samfunnsvitenskapelige artikler 198. Skandinavci i Avnoj. I: NIN (Bidag i debatten om Jugoslavisk konversasjonsleksikon) 199. Crkva i država danas i kod nas. I: Marksistička misao 3-4/1989: (Kirke og stat hos oss i dag) 200. Švedski model i zablude. I: Borba (Misforståelser omkring den svenske modellen) 201. Etnocentrizam i stereotipi. I: Borba (Etnosentrisme og stereotyper) 202. Fortidens speilbilde. I: Nasjonalismens Janusansikt. Oslo: Svenskhemmet Voksenåsen, 1994: (Forkortet versjon Nasjonalismens Janusansikt i Ny Tid , ) 203. Serbien som aktör. I: Sören Sommelius m. fl: Krig mot fred i före detta Jugoslavien. Stockholm: Carlssons, 1994: Om orsakerna till att fredsrörelsen inte slagit djupare rot i Serbien. I: Pangea 1,1995: Poslovna kultura. I: Dijalog, Pilot broj, jesen-zima 1995, pp (Forretningskultur) 206. Manipulacija. I: Zbornik Credibel škole. Beograd: Tersit Credibel škola, 1995: (Om manipulasjon) 207. Posledice monološke škole. I: Dijalog 1996: (Den monologiske skolens konsekvenser) 208. Krig och mentalitetsförändringar. I: Neven Milivojevic et al. (eds): Bortom kriget. Stockholm: Carlssons, 1996: Razumevanje drugog i samorazumevanje kao put ka trpeljivosti. I: Božidar Jakšić (ed.): Interkulturalnost i tolerancija. Beograd: Republika : Biblioteka XX vek, 1999: (Å forstå andre og selvforståelse) 210. Ljubisa Rajic og Thomas Hylland Eriksen: Mellom barken og veden. Samtaler i Samtiden. I: Samtiden 4,1999: (Intervju)

15 O pisanju recenzija, prikaza i kritika. I: Rukovet 1/1990: (Hvordan bør anmeldelser og sakkyndige uttalelser skrives) 212. Interkulturno opštenje između računa i uživljavanja. I: Božidar Jakšić (ed.): Interkulturalnost versus rasizam i ksenofobija. Beograd: Forum za etničke odnose, 1997: (Interkulturell kommunikasjon mellom interesser og innlevelse) 213. Serbia etter intervensjonen. I: PACEM 1:3,2000: Luftkampen sett og vurdert fra Beograd. Trondheim: Luftkrigsskolen, (Luftkrigsskolens skriftserie.volum nr. 4) 215. Fundamentalisme og dens alternativer. I: Samtiden 1/2001: NATO Intervention from a Civilian Perspective. I: Reconceptualizing Europe: From the Holocaust to Beyond the National State. Uppsala: Department of East European Studies, 2002: Fundamentalizam cilj ili sredstvo? I: Religijski dijalog : drama razumevanja. Beograd: Centar za istraživanje religije Beogradske otvorene škole, 2003: (Fundamentalisme mål eller midddel?) 218. Da li je srpska politička i društvena elita dorasla zahtevima demokratskog preobražaja u Srbiji. I: Zoran Stokić (ur.): Stagnacija demokratskih reformi u Srbiji : zbornik diskusija. Beograd: Alternativna akademska obrazovna mreža, 2003: , prilozi u diskusiji na stranama , , 158, (Bidrag til debatten om den serbiske politiske og sosiale elitens er voksen nok til å takle utviklingsproblemer) 219. Preduslovi rasprave o identitetu. I: Identitet kao osnova tradicije. Beograd: Evropski pokret Srbija ; Friedrich Ebert Stiftung, 2004: (Forutsetnigene for debatten om identitet) 220. Crkva, obrazovanje i fundamentalistički pokreti. I: Crkva, društvo i država. Beograd: sdklub ; Friedrich Ebert Stiftung, 2005: (Kirken, utdanninga og fundamentalistiske bevegelser) Det samme i: Staša Zajović (ur.): Preteći znaci fundamentalizma: feministički odgovori. Beograd: Žene u crnom, 2006: Tekster levert til trykking 221. Ideologija i praksa u političkom delovanju Zorana Đinđića. I: Političke ideje Zorana Đinđića. Beograd: Istraživačko-izdavački centar demokratske stranke, 2008: (Ideologi og praksis i Zoran Djindjics politiske virke. 12 manuskriptsider). VIII Informasjoner og tekstsamlinger for studenter (utvalg) Allmenne informasjoner 222. Informator za studente Grupe za skandinavistiku za upisane s. (Informasjonshefte for studenter fra og med skoleåret 2006/2007) Nordiske språk 223. Skandinavski jezici I: Fonologija skandinavskih jezika 432 s. (Fonologi) 224. Skandinavski jezici I: Grafemika skandinavskih jezik 121 s. (Grafemikk) 225. Skandinavski jezici II (Važio do školske ) 600 s. (Nordiske språk II) 226. Skandinavski jezici IV: Opšti deo 600 s. (Nordiske språk IV) 227. Skandinavski jezici IV: Istorija jezika 810 s. (Nordiske språk IV: Språkhistorie) 228. Skandinavski jezici IV: Savremena istorija jezika sa planiranjem jezika 727 s. (Nordiske språk IV: Moderne språkhistorie med språkplanlegging) 229. Skandinavski jezici IV: Dijalektologija 644 s. (Nordiske språk IV: Dialektologi)

16 Skandinavski jezici IV: Socijalno raslojavanje jezika 538 s. (Nordiske språk IV: Sosial språkspaltning) 231. Skandinavski jezici IV: Jezički kontakti 500 s. (Nordiske språk IV: Språkkontakter) 232. Skandinavski jezici IV: Antroponomi 362 s. (Nordiske språk IV: Antroponymer) 233. Skandinavski jezici IV: Toponimi 325 s. (Nordiske språk IV: Toponymer) 234. Skandinavski jezici IV: Teorija i praksa prevođenja 710 s. (Nordiske språk IV: Oversettingsteori og -praksis) 235. Skandinavski jezici IV: Međusobno razumevanje 402 s. (Nordiske språk IV: Gjensidig forståelse) 236. Skandinavski jezici IV: Leksikografija 566 s. (Nordiske språk IV: Leksikografi) 237. Skandinavski jezici IV: Savremeni islandski jezik 336 s. (Nordiske språk IV: Moderne islandsk) 238. Skandinavski jezici IV: Norenski jezik 317 s. (Nordiske språk IV: Norrønt) Nordisk litteratur og litteraturhistorie 239. Skandinavske književnosti I. Književni tekstovi 1. Prevod i komentari 195 s. (Nordisk litteratur I: Litterære tekster 1. Oversettelse og kommentar Ljubisa Rajic) 240. Skandinavske književnosti I. Književni tekstovi 3. (Nordisk litteratur I: Litterære tekster 3) 241. Skandinavske književnosti I. Književni tekstovi 4. Usmena nordijska književnost. Prevod i komentari Ljubiša Rajić. (Nordisk litteratur I: Litterære tekster 4. Folkediktning. Oversettelse og kommentar Ljubisa Rajic) 242. Skandinavske književnosti II. Primarna literatura: Prevedeni tekstovi (Nordisk litteratur II: Primærelitteratur, originaltekster) 243. Skandinavske književnosti II. Primarna literatura: Originalni tekstovi (Nordisk litteratur II: Primærelitteratur, originaltekster) 244. Skandinavske književnosti III. Primarna literatura: Originalni tekstovi 1 (Nordisk litteratur III: Primærelitteratur, originaltekster 1) 245. Skandinavske književnosti III. Primarna literatura: Originalni tekstovi 2 (Nordisk litteratur III: Primærelitteratur, originaltekster 2) 246. Skandinavske književnosti IV. Primarna literatura 1: Kratki tekstovi (Nordisk litteratur IV: Primærelitteratur 1, Korte tekster) 247. Skandinavske književnosti IV. Primarna literatura 2: Danski i norveški roman (Nordisk litteratur IV: Primærelitteratur 2, Danske og norske romaner) 248. Skandinavske književnosti IV. Primarna literatura 3: Švedski roman (Nordisk litteratur IV: Primærelitteratur 3, Svenske romaner) 249. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Starovekovna književnost 684 s. (Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, Oldtidens litteratur) 250. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Srednjovekovna književnost 644 s. (Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, Middelalderlitteraturen) 251. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Usmena književnost Poezija 599 s. (Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, Folkediktning - Viser) 252. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Usmena književnost Proza 593 s. (Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, Folkediktning - Prosa) 253. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Romantizam 760 s. (Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, Romantisme) 254. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Realizam i naturalizam 300 s. (Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, Realismen og anturalismen) 255. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Književnost neoromantizma 216 s. (Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, 1890-talls litteraturen)

17 Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Književni sistem 982 s. (Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, Det litterære systemet) 257. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Čitanje i recepcija 913 s. (Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, Lesing og resepsjon) 258. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Trivijalna i popularna književnost 660 s. (Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, Trivial- og populærlitteraturen) 259. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Književnost za decu i omladinu 1400 s. (Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, Barne- og ungdomslitteraturen) 260. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Žensko pismo 539 s. (Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, Kvinnelitteraturen) 261. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Prevođenje književnosti 930 s. (Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, Skjønnlitterær oversettelse) Nordisk kulturhistorie 262. Skandinavska kultura I. Osnovni deo: Stari i srednji vek 476 s. (Nordisk kulturhistorie I. Grunndelen: Oldtiden og middelalderen) 263. Skandinavska kultura II: Osnovni deo: 19. vek 464 s. (Nordisk kulturhistorie II. Grunndelen: Det 19. århundredet) 264. Skandinavska kultura III: Osnovni deo: s. (Nordisk kulturhistorie I. Grunndelen: århundredet) 265. Skandinavska kultura IV: Osnovni deo: s. (Nordisk kulturhistorie I. Grunndelen: 1950-) Moderne norsk og svensk 266. Savremeni norveški jezik II-III: Danski i švedski jezik za Norvežane (Moderne norsk språk II og III: Moderne dansk og svensk for norskstudenter) 267. Savremeni švedski jezik II-III: Danski i norveški jezik za Šveđane (Moderne svensk språk II og III: Moderne dansk og norsk for svenskstudenter) IX Oversettelser og gjendiktninger 268. Dušan Azanjac. Mellom venner. I: Dagbladet Artur Omre. Devojka iz radnje. I: Ferijalac Fin Havrevol. Katastrofa. U saradnji sa Mihailom Stojanovićem. Radio Beograd Georg Johanesen. Generacija. Kruševac: Bagdala (Utvalg av Georg Johannesens dikt) 272. Mose Jergensen. Škola koju su osnovali učenici. Beograd: BIGZ (Mosse Jørgensen: Fra skoleopprør til opprørsskole) 273. Per Hanson. Oktobar Kragujevac: Spomen park Kragujevački oktobar Proroštvo proročice. I: Filološki pregled 1-4, 1978: (Voluspå) 275. Savremena norveška lirika. Novi Sad: Stražilovo (Oversettelse Ljubiša Rajić, gjendiktning Ljubiša Rajić i Desanka Maksimović. 79 sider) (Moderne norsk lyrikk) 276. Laponska poezija danas. I: Mostovi 43,1980: (Samisk lyrikk i dag) 277. Iz savremene poezije grenlandskih eskima. I: Mostovi 44,1980: (Fra moderne grønlandsk lyrikk) 278. Henrik Ibsen: Kad se mi mrtvi probudimo. Radio Sarajevo (Naar vi døde vaagner. Oversettelse og tilretteleggelse for radiosending) 279. Vili Serensen. Nepoznato drvo. I: Savremena svetska priča I-II. Priredio David Albahari. Beograd: Prosveta 1982: (Villy Sørensen: Det ukendte tre)

18 Paul Erum. Pacov. I: Mostovi 49,1982: (Paul Ørum: Rotten) 281. Henrik Ibsen. Lutkin dom; Rosmersholm; Kad se mi mrtvi probudimo. I: Henrik Ibsen. Četiri drame. Beograd: Prosveta 1983:26-105, (Henrik Ibsen: Et dukkehjem; Rosmersholm; Naar vi døde vaagner) 282. Kurt Aspelin. Prilog teorijskom modelu marksističkog poimanja književnosti. I: Sreten Petrović (ed). Marksizam i književnost I-II. Beograd: Prosveta 1983:II (Kurt Aspelins artikkelm om marxistisk litteraturtolkning) 283. Edvard Hoem. Pisac, partija i književnost. I: Sreten Petrović (ed). Marksizam i književnost I-II. Beograd: Prosveta 1983:II (Forfattaren, partiet og litteraturen) 284. Edit Sedergran: Dan zamiče; Rudolf Nielsen: Suparnik; Tove Ditlevsen: Večito troje. I: Svih vremena dar 200 antologijskioh pesama svetske ljubavne poezije. Beograd: Vajat, 1984: , 170, (Tre nordiske dikt) 285. Svava Jakobsdoutir. Zabava kraj zida od kamena. I: Mostovi 61,1985: (Svava Jakobsdottir: Við grjótveggr) 286. Laš Nuren. Demoni. (Drama. Atelje 212, sezona 86/ sider. (Lars Norén: Demoner) 287. Gordan Mihić. Karriär. Beograd: Atelje 212, (Drama. 64 sider) 288. Fleming Hemersam: Folklor radnika i folklor radničkog pokreta. I: Kultura : (Workerlore and labourlore) 289. Savremena danska novela. I: Mostovi 1986/68: (Moderne danske noveller) 290. Per Olov Enquist: Iz života kišnih glista. Atelje 212, premijera sezona 1987/88.) 78 sider. (Från regnormarnas liv) 291. Turbjern Egner: Karijus i Baktus. I: Mostovi 2,78/1989: Gerd Brantenberg: Direktica Strog i njena porodica. I: Književna reč ,1991:16. (Et utdrag fra Egalias døtre) 293. Klaus Rifbjerg: Gladni paraziti. I: Književne novine 790/1990:14; Mariane Larsen: Ima mnogo jezika I: Književne novine 791/1990:11 (To danske dikt) 294. Nils Gredeby: Preobražaj. Pozorište Boško Buha (Metamorfose. 23 sider) 295. Željko Vuković: Mordet på Sarajevo. Oslo: Cappelen, Iz stare skandinavske književnosti. I: Mostovi 98,1994: (Fra nordisk middelalderdiktning) 297. Hal Kok: Šta je demokratija? Beograd: Beogradski krug, (Hal Kock: Hvad er demokrati?) 298. Reč ili mač. I: Borba (Et kapittel fra bok under nummer 248.) 299. Henrik A. Angel: Srpske vojničke priče. Beograd: Mladost turist, Itaka, (Naar et lidet Folk kæmper for Friheden. Serbiske soldatfortællinger, 107 s.) 300. Turbjern Egner: Karijus i Baktus. Beograd: Saga, Knut Hamsun: Pan. Beograd: SAGA, Ingmar Bergman: Slike. Novi Sad: Prometej; Beograd: Jugoslovenska kinoteka, (Bilder, 340 sider. (Deler trykket i Savremenik 9/10/11,1993:51-54 i Književne novine, 905, 906, 907, 908 za 1995) 303. Justejn Gorder: Sofijin svet. Roman o istoriji filozofije. Beograd: Centar za geopoetiku, (Sofies verden, 510 s.) 304. Henrik A. Angel: Nečuvene surovosti srpskih vojnika. I: Ratomir Rale Damjanović, Novo Tomić, Sanja Ćosić: Serbia : srpski narod, srpska zemlja, srpska duhovnost u delima stranih autora. Beograd: Itaka, 1996: ; Henrik A. Angel: Srpska jabuka. Ibidem, pp ; Per Hanson: Kragujevac, Ibidem, pp ; Arnljot Egen: Kragujevac. Ibidem, pp ; Karl Frederik Pric: Ibidem, pp (Deler av bok under nummer 250) 305. Hans Kristijan Andersen: Dnevnici II I: Sv. Dunav 2, (Deler av H. C. Andersen dagbøker)

19 Justejn Gorder: Vita brevis. Beograd: Centar za geopoetiku, (Jostein Gaarder: Vita brevis) 307. Justejn Gorder: Misterija pasijansa. Beograd: Geopoetika, (Jostein Gaarder: Kabalmysteriet) 308. Justejn Gorder: U jednom ogledalu, u jednoj zagonetki. Beograd: Fidelis, (Jostein Gaarder: I et speil, i en gåte) 309. Ludvig Holberg: Erasmus Montanus. (1999, stensilert, med noteapparat) 310. Renaug Kleiva: Seti se da pomaziš mačku. Beograd: SAGA T.S.T., (Rønnaug Kleiva: Ikkje gløym i stryke katten) 311. Biljana Srbljanović: Beogradtrilogien. Oslo: Det norske teatret, Bjørnar Olsen: Od predmeta do teksta. Teorijske perspektive arheoloških istraživanja. Beograd: Geopoetika, (Bjørnar Olsen: Fra ting til tekst) 313. Justejn Gorder: Maja. Beograd: Geopoetika, (Jostein Gaarder: Maya) 314. Justejn Gorder: Kći direktora cirkusa. Beograd: Geopoetika, (Jostein Gaarder: Sirkusdirektørens datter) 315. Tomas Hilan Eriksen: Tiranija trenutka. Beograd: Biblioteka XX vek, (Th. H. Eriksen: Øyeblikkets tyranni) 316. Toni Liversejdž: Ženski likovi u delu Ive Andrića. I: Sveske Zadužbine Ive Andrića 22,2005: (Tony Liversage: Kvindelige skikkelser i Ivo Andrics værk) 317. Laponska poezija. Uvodna beleška i prepev Ljubiša Rajić. Književni list 45/2006:11. (Samisk lyrikk) 318. Laš F. H. Svensen: Filozofija straha. Beograd: Geopoetika, (Lars. F. H. Svensen: Frykt) 319. Justejn Gorder: Zamak u Pirinejima. Beograd: Geopetika, (Jostein Gaarder: Slottet i Pyrineene) 320. Rune Ottosen, Arngeir Berg: Sa srcem u vratima. Prilog istoriji nu nika. Beograd: Evoluta: (Med hjerte i døra. Et bidrag til doens historie) X Redigering av studentenes ovdersettelser 321. Bjørg Vik: To akter for fem kvinner. Prevele Dušanka Anastasijević i Jelena Putre ; redakcija prevoda Ljubiša Rajić. Beograd: Grupa za skandinavistiku, (Mangfoldiggjort) (To akter for fem kvinner) 322. Tom Hedlund: Razumeti liriku. Prevela Jelena Avramović ; redakcija prevoda i prepeva Ljubiša Rajić. Beograd: Grupa za skandinavistiku, (Mangfoldiggjort) (Att förstå lyrik) 323. Ćel Askilsen: Izabrane pripovetke. SAGA T.S.T., (Kjell Aksildsens utvalgte noveller) 324. Laš Sobi Kristensen: Skok iz mesta. Redakcija prevoda Ljubiša Rajić. Beograd: Stubovi kulture, (Lars Saaby Christensens utvalgte noveller) 325. Jun Fose: Majka i dete. (Premijera Beogradsko dramsko pozorište ) (Jon Fosse: Mor og barn) 326. Dag Sulstad: Noć profesora Andsersena. Beograd: Plato, (Dag Solstad: Professor Andersens natt) 327. Tormud Haugen: Helou i gudbaj. Beograd: Kreativni centar, (Tormod Haugen: Hellow og goodbuy) 328. Tormud Haugen: Voleti i boleti. Beograd: Kreativni centar, (Tormod Haugen: Hjerte og smerte) 329. Ragnar Hovland: Emil i Kafedžija. Beograd: Kreativni centar, IRagnar Hovland: Emil og Kaffikokaren)

20 Erna Usland: Jahač na salamanderu. Beograd: Kreativni centar, (Erna Osland: Salamanderryttaren) 331. Rune Belsvik: Ljubav je filmski trik. Beograd: Kreativni centar, (Rune Belsvik: Kjærleiken er eit filmtriks) 332. Renaug Kleiva: Lizalica iz Uagadugua. Beograd: Kreativni centar, (Rønnaug Kleiva: Kjærleik på pinne frå Ougadougu) 333. Renaug Kleiva: Lizalica iz Uagadugua. Beograd: Kreativni centar, (Rønnaug Kleiva: Kjærleik på pinne frå Ougadougu) 334. Erlend LI: Naiv.Super. Beograd: Geopoetika, (Erlend Lo: Naiv.Super) 335. Bjerg Vik: Put u Veneciju. (Premijera Atelje 212, ) (Bjørg Vik: Reisen til Venezia) 336. Gunnar Handal: Studentska evaluacija nastave. Beograd: AAEM, (Gunnar Handal: Studentevaluering) 337. A. I. S. Ligre: Iznenada večni. Beograd: Stubovi kulture, (A.I.S. Lygre: Plutselig evig) 338. Bjerg Vik: Put u Veneciju. I: Antologija savremene norveške drame. Izbor i redakcija prevoda Ljubiša Rajić. Beograd: Stubovi kulture, (Bjørg Vik: Reisen til Venezia. I: En antologi over moderne norske skuespill) 339. Cecilie Levejd: Austrija. I: Antologija savremene norveške drame. Izbor i redakcija prevoda Ljubiša Rajić. Beograd: Stubovi kulture, (Cecilie Løveid: Østerrike. I: En antologi over moderne norske skuespill) 340. Jun Fose: Majka i dete. I: Antologija savremene norveške drame. Izbor i redakcija prevoda Ljubiša Rajić. Beograd: Stubovi kulture, (Jon Fosse: Mor og barn. I: En antologi over moderne norske skuespill) 341. Nina Valset: Nezvani gost. I: Antologija savremene norveške drame. Izbor i redakcija prevoda Ljubiša Rajić. Beograd: Stubovi kulture, (Nina Valset: Ubuden gjest. I: En antologi over moderne norske skuespill) 342. Henrik Ibsen: Izabrane drame I. Beograd: Geopoetika, (5 drama) (Henrik Ibsen: Utvalgte skuespill I. Fem skuespill) 343. Knut Ćelstali: Istorija nije što je nekad bila. Beograd: Geopoetika, (Knut Kjeldstadli: Fortiden er ikke hva den en gang var) 344. Lars Fr. Svendsen: Filozofija dosade. Beograd: Geopetika, (Lars. Fr. Svendsen: Kjedsomhetens filosofi) 345. Lars Fr. Svendsen: Filozofija mode. Beograd: Geopetika, (Lars Fr. Svendsen: Mote) XI Annet 346. O naopačke događanju. Ogled iz marfologije. I: Kultura 80-81/1988: (Et essay om Murphy s lover) 347. Dagbok fra Beograd. Oslo: Forlaget Pax, Dagbok frå Europa våren Ørsta: Nynorsk kultursentrum, (Også på Nokre dinarar til brød. I: Vigdis Hjort (red.): Fattigdom. Oslo: Det norske Samlaget, 2003: Det samme i: Syn og Segn 4,2002:26-30.