Å definere virkeligheten en analyse av overtalelseskraften til KonKraft rapport 6: Olje og gassvirksomhet i Nord.

Transkript

1 Ådefinerevirkeligheten enanalyseavovertalelseskraftentilkonkraft rapport6:olje og gassvirksomhetinord. MasteroppgaveiSamfunnssikkerhet UniversitetetiStavanger Våren2010 EllenHalonenChristiansen

2 UNIVERSITETETISTAVANGER MASTERGRADSSTUDIUMI SAMFUNNSSIKKERHET SEMESTER: MASTEROPPGAVE Vårsemester2010 FORFATTER: EllenHalonenChristiansen VEILEDER: ProfessorOddEinarOlsen TITTELPÅMASTEROPPGAVE: Ådefinerevirkeligheten enanalyseavovertalelseskraftentilkonkraft rapport 6:Olje oggassvirksomhetinord. EMNEORD/STIKKORD:Bærekraft,oljeutvinningiLofoten,VesterålenogSenja, risiko,sårbarhet,definisjonsmakt,argumentasjon,logikk TOTALTSIDETALL:94(88inkludertlitteraturlisteogvedlegg) STAVANGER,15.juli2010. DATO/ÅR II

3 Forord DenneoppgaveprosessenharværttrådmedAlanBrymans(2001)observasjon avatkvalitativmetodetillaterforskerenådykkenediensosialsammenheng medetrelativtgenereltfokusiøyemed,forsåådukkeoppigjenmedensnever problemstillingogetsmaltempiriskgrunnlagisiktet. Personligmotivasjonforvalgetavoppgavenvarinteressenforskjæringsfeltet mellomspråkogdefinisjonsmakt,økologi,altsåbærekraft,og samfunnssikkerhet.minakademiskemotivasjonvarønsketomåsehvordan samfunnssikkerhet,risikostyringogmiljøforvaltningkanpregesavspråk. TakktilveilederOddEinarOlsenogsamtligepåsamfunnssikkerhetsgangenfor alleåpnedører, Takktilfamilieforoppmuntringogstøtte,tilminekontorvennerforhumøretog tilkristineskogsrudnesvikforselskapet,tilritaj.furanmedfamilieforalle turer,dragebesøkogmåltider, OgtilTorgeirJøssang,drivankerextraordinaire. Sammendrag DebattenomeneventuellåpningavBarentshavetoghavområdeneutenfor Lofoten,VesterålenogSenjapregesistorgradavrisiko og sårbarhetsdefinisjoner.hvasomervirkelighetogikkedefineresimidlertidved hjelpavandreprosesserennstortingsmeldinger.kampenomdefinisjonsmakten utspillersegivelsåstorgradvedhjelpavretoriskevirkemidlersom vitenskapeligeanalyser. BarentshavetoghavområdeneutenforLofotener,påvitenskapeliggrunnlag, definertist.meld.nr.8( )somsårbare likevelkommerkonkraftrapport6:olje oggassvirksomhetinord(2009)framtilatområdetikkeer sårbart.denneoppgavenforetarenargumentasjonsanalyseforåvisehvordan rapportenlykkesmeddette,ogdrøfterfunneneoppmotaktuelle samfunnssikkerhetsteoretikereforåsepåhvarapportensovertalelseskraftkan haåsiforbeslutningsgrunnlagetidebatten. Oppgavenkonkluderermedatrapportenharstorovertalelseskraftgrunneten effektivbrukavretoriskevirkemidler.dettekanfåfølgerforholdbarhetenien beslutningsomfattespågrunnlagavrapportendersomdennepregessterktav rasjonalisering,ogikkerasjonalitet.åskillemellomrasjonaliseringog rasjonaliteter,imidlertid,ikkeumiddelbartgjennomførbartfordengjengse III

4 leser.omleserograpport forfatterneikkeersegbevisstasymmetrienidette kommunikasjonsforholdeterrapportensovertalelseskraftproblematisk. Stavanger,15.juli2010 Akronymer BLV BarentshavetoghavområdeneutenforLofoten,VesterålenogSenja DN DirektoratetforNaturforvaltning DNV DetNorskeVeritas HI Havforskningsinstituttet ICES Detinternasjonalerådetforhavforskning(InternationalCouncilforthe ExplorationoftheSea) IUA detinterkommunaleutvalgetmotakuttforurensning Klif Klima ogforurensningsdirektoratet MAREANO Marinarealdatabasefornorskekyst oghavområder NINA Norskinstituttfornaturforskning NOFO NorskOljevernforeningForOperatørselskap RAS Risikoabsorberendesystemer OD Oljedirektoratet OLF OljeindustriensLandsforening RoS analyser risiko ogsårbarhetsanalyser ROV Remoteoperatedvehicle SFT StatensForurensningstilsyn ULB UtredningavkonsekvenseravhelårigpetroleumsvirksomhetiLofotenog Barentshavet WWF WorldWideFundforNature IV

5 Innholdsfortegnelse Forord...III Sammendrag...III Akronymer...IV 1.0 Innledning Oppgavensoppbygning Fagligrelevans Avgrensning Konteksten Stridenskjerne KonKraft gruppen KonKraft rapportenmedbredpensel Teori Begrepsdefinisjoner Risikoogsårbarhet Sikkerhetogberedskap Risiko ogsårbarhetsanalyser(ros analyser) Miljørisiko Bærekraftigutvikling Føre var prinsippet Samfunnssikkerhetsbegrepeneoppsummert Maktoginteresser Ommaktograsjonalitet Ommaktogprognoser Språketsmakt BrentSpar konflikten eteksempelpåfeilslåttbrukavrasjonalitet? Retorikk,logikkogargumentasjon Logiskargumentasjonsanalyse Pragmatiskargumentasjonsanalyse Metode Vitenskapsteoretiskforankring Begrunnelseformetodevalg Argumentasjonsanalyse Rekonstruksjonsreglene Toulminsargumentasjonsmodell Datainnsamling Kildemateriale Begrensninger,validitetogreliabilitet Praktiskanvendelseav,ogbegrensningervedToulminsmodell Validitet Reliabilitet Empiri St.meld.nr.8( )sinedefinisjoner Risikoogsårbarhet Bærekraft/bærekraftigutvikling Føre var prinsippet KonKraft gruppensbegrepsdefinisjoner Sårbarhet Bærekraft/bærekraftigutvikling Føre var prinsippet...58 V

6 5.3ArgumentasjonsanalyseavKonKraft rapportensforordogbakteppe KonKraftsargumentasjoniforholdtilområdetssårbarhet Drøfting InternreliabilitetenmellomForvaltningsplanensogKonKraft rapportens begreper HvordanKonKraft gruppensargumentasjonfungerer Hvaforordetharåsiforovertalelseskraftentilrapporten,ogfølgeravdette forleserensbeslutningsgrunnlag Konklusjon Temasomdukketopplangsveientilvidereforskning Siterteverk VI

7 1.0 Innledning Regjeringensstyringsprinsippervektleggeratnorskhavmiljøpolitikkskalbidra tilbærekraftigutvikling,denskalværeøkosystembasertogsektorovergripende, ogleggeføre var prinsippettilgrunndermanglendekunnskapomkonsekvenser avforvaltningsvalgenekankommetilåkommeikonfliktmeddeovennevnte prinsipper.forvaltningenskalsamtidigstyresavdentilenhvertidmest oppdatertekunnskap.bådest.meld.nr.8( )Helhetligforvaltningav detmarinemiljøibarentshavetoghavområdeneutenforlofoten (forvaltningsplan)(2006:8)ogdetfagligegrunnlagetforoppdateringav forvaltningsplanenforbarentshavetoghavområdeneutenforlofoten(2010:10) konkluderermedatbarentshavetoghavområdeneutenforlofoten,vesterålen ogsenjaer særligverdifulleogsårbare,ogdermedkrever særskiltaktsomhet (St.meld.nr.8( )2006:8).Stridenomhvorvidtdisseområdeneerfor sårbare,ellerikkeforsårbare,forååpnesforpetroleumsvirksomhethar imidlertidfortsattetterdennekategoriseringen.konkraft rapport6:olje og gassvirksomhetinord(2009)konkluderermedatdetblirfeilåkalledeaktuelle havområdeneforsårbare,enkonklusjonhavforskningsinstituttetsleder,tore Nepstad,uttalteåværesterktuenigi(TekniskUkeblad2009).Dettepåtrossav atkonkraft rapportenbaserersinekonklusjonerpåblantannetforskningfra Havforskningsinstituttet(KonKraft2009). OgsåRisikoogSårbarhets analyser,etikk,hensynettilbærekraftigutviklingog føre var prinsippetharpåvirketkonkraft rapportenskonklusjon.oddeinar Olsen,OlufLanghelleogOleAndreasEngen(2006)konkludertei2006medat brukenavros analysermotarbeiderbærekrafteniprosjekter,som petroleumsprosjekter,ogbentflyvbjergetal.(2003)ogmartinwachs(1990) mistenkeratviktighetenavåeiedefinisjonsmaktengirenbevisstfeilaktig prognostiseringiforbindelsemedslikeprosjekter,medpåfølgendedemokratisk underskuddibeslutningsprosessen.bentflyvbjerg(1991)understreker problemetmedatrasjonaliseringforklessomrasjonalitetidebatterog beslutningsprosesseravdennestørrelsen,fordisåstoreinteressererinvolvert. JudithInnes(1997)fremsetterfirekriterierentalermåoppfylleforåbidratil 1

8 dethunkallerkommunikativrasjonalitet.ragnarlöfstedtogortwinrenns (1997)konklusjoneromhvorforShelltaptekampenomdefinisjonsmaktenmot GreenpeaceiBrentSpar konflikteni1995viseratrasjonalitetalenehellerikke nødvendigvisernoktilåvinneenkontroversmellomoljebransjenog miljøbevegelsen. KonKraft rapporteninnledesavetforordmedstarten Kjæreleser (KonKraft 2009:7),ogbaserersinkonklusjonpåforskning,uavhengigerapporterog tilsynelatendedesammesårbarhets,føre var ogbærekraftsdefinisjonenesom regjeringenbruker.samtidiganklagermiljøaksjonenbellona 1 oljebransjenog Olje ogenergidepartementetfortidligereåhabedrevetbevisst feilprognostisering,rasjonaliseringforkledtsomrasjonalitetogvilledende argumentasjonforåfåsattigangpetroleumsprosjekter.detteledermegtilå villeundersøkefølgendespørsmålidenneoppgaven: HvordankanKonKraft rapportensforordogbegrepsdefinisjonerpåvirke rapportenssjansetilåvinnekampenomdefinisjonsmaktoverområdetsstatus somsårbartellerikkesårbart,oghvahardetteåsiforkvalitetenav rapportleserensbeslutningsgrunnlag? Dettespørsmåletvilkartleggesvedhjelpavenargumentasjonsanalyseav KonKraft rapportensforord,ettersomdettesetterstemningenfor kommunikasjonenmedleseren,errapportensegnekontekst,ogbakteppet restenavrapportenlesesmot.videreviljegdrøftedetjegfinneri argumentasjonsanalysen,samtkonkraft rapportensogforvaltningsplanens begrepsdefinisjoneroppmotdenevnteteoretikernesbidrag. 1.1Oppgavensoppbygning JegvilførstgieninnføringidebattenskontekstogKonKraft gruppensomaktør, førjegdefinererderelevantebegrepeneoggårigjennomdeaktuelleteorienejeg vilbruke.detteerteoribidragfrabådesamfunnssikkerhetogtekstanalyse.r. LöfstedtogOrtwinRennsartikkelomBrentSpar kontroversenfra1997vilbidra 1isinhøringsuttalelsetil21.konsesjonsrunde(2010:3 4) 2

9 somforklaringskraftforhvorforrasjonalitetisegselvhellerikkeautomatisk vinnerdefinisjonsmaktenienkonfliktommiljøspørsmål.etterteorikapitteletvil jeggieninnføringimetodenjegvilbruke,hvilkebegrensningerogutfordringer denbyrpåoghvordanjegharforsøktåbøtepådisse,førenkartleggingav KonKraft rapportenogforvaltningsplanensbegrepsdefinisjonerfølger.videre følgerargumentasjonsanalysenavkonkraft rapportensforord,somvilvise hvordanrapportensøkeråvinneleserenstilslutningtilsittinnhold,samten oversiktoverdenargumentasjonenkonkraft gruppenbrukerforåmodifisere Forvaltningsrapportenogegnebegrepsdefinisjoner.Derdetertjenligåse nærmerepåenkeltargumentervildisseanalyseresvedhjelpavstephen Toulminsargumentasjonsmodell.Restenavargumenteneformodifikasjonav begrepsdefinisjonenevilkunlistesopp.vedådrøftekonkraft gruppenssamlede begrepsdefinisjoneroppmotforvaltningsplanensbegrepsdefinisjoner,samt settedisseilysavdenevnteteoretikernesbidrag,viljegbelyse internreliabilitetendisseimellom,ogkunnesinoeomhvilkeneffektdetteharpå KonKraft gruppensstatussombidragsytertilkommunikativrasjonalitetidenne debatten.vedådrøfteargumentasjonsanalysenavrapportensforordoppmotde nevnteteoretiskebidrageneviljegundersøkehvilkekonsekvenserforordetkan haforkonkraft gruppenssjansetilåvinnedefinisjonsmaktenover sårbarhetsbegrepetidenpågåendedebattenomeneventuellåpningavdet aktuelleområdet.deretterdiskutererjeghvadetteharåsiforleserens beslutningsgrunnlag,førjegkonkludererrapportensovertalelseskrafterstor,på basisaveffektivargumentasjon.dettepåvirkerigjenholdbarhetenaven beslutningfattetpågrunnlagavrapportensinntrykk,utenatleseren nødvendigvisselvvilværeistandtilåskjelneomdetteinntrykketvarbasertpå rasjonalitetellerrasjonalisering.dettegjørrapportensovertalelseskraft problematisksombidragsyteridetsomideeltsettskalværeenåpen,opplyst debatt. 1.2Fagligrelevans Temaeterinteressantfagligogvitenskapsteoretiskfordidetbidrartilåbelyse hvordanetforordienrapportbasertpåvitenskapelige,såkaltobjektivemiljø og risikoanalyser,kanbidratilåvinnetilslutningtilrapportenskonklusjon,somer stikkistridmedregjeringenskonklusjon,somogsåerbasertpåvitenskapelige, 3

10 såkaltobjektiveanalyser.oppgavenbidrarogsåtilåillustrerehvordan argumentasjoniløpetavenrapportkanmodifiserebegrepsdefinisjonene rapportenbenyttersegav,slikatdisse,selvomdeiutgangspunkteteridentiske meddefinisjonenebruktavregjeringen,passertilenkonklusjonsommotstrider Regjeringens.Oppgavenbidrarsliktilåillustrereforholdetmellomretorikkog rasjonalitetienbetentdebatthvorutfalletvilhastorepolitiskeogsymbolske konsekvenser. 1.3Avgrensning Åsepåforordetogbegrepsdefinisjoneneiénrapportoppmot begrepsdefinisjoneneiénstortingsmeldingeretsværtsmaltempirisk analysegrunnlagfraenbreddebatt,oganalysenvilfølgeligkunfungeresom eksempelpåhvordanetforordogbegrepsbrukienrapportmeden kontroversiellkonklusjonkanbidratilåvinnetilslutningtildennekonklusjonen. Oppgavensomfangtillaterhellerikkeåtamedenanalyseav Forvaltningsplanensmodifiseringeravegnedefinisjoner.Jegharderforkuntatt medforvaltningsplanensformåliforholdtildeenkeltebegrepenesom ytterligerenyanseringavforvaltningsplanensbegrepsbruk,ogholdtmegtilde begrepsdefinisjonenesomkonkraft rapportenselvvisertil.denneoppgaven kartleggeraltsåikkebrukenavsårbarhetsbegrepetidebattenisinhelhet,men kanbidratilåkastelysoverbrukenavargumentasjonforåvinne definisjonsmakt,oghvilkeproblemerdettekanføretilbådeforåsikre rasjonalitetogopplystdemokratiibeslutningsprosessen.deterviktigågjøre oppmerksompåatkonkraft6 rapportenherervalgtfordiforfatterneavdenhar enklaragendaogetklartstandpunktidebattenomeneventuellåpningav BarentshavetoghavområdeneutenforLofotenogVesterålen.Rapportener viderevalgtsomeksempelpåhvordandissehavområdenekandefineressom ikkesårbareområder.deterderforikkerapportens(ellerdebattens) argumentasjonisinhelhetsomanalyseres.konkraft rapportenerogsådatert førdetfagligegrunnlagetforoppdateringavforvaltningsplanenblelagtfram. DettegjøratdeterSt.meld.nr.8( )somblirreferansegrunnlagetfor offentligpolitisksynpåsakenidenneoppgaven.ettersomdetfagligegrunnlaget ikkeharendretdeaktuellebegrepsdefinisjonene,ellerdeaktuelleområdenes statussom særligverdifulleogsårbare,serjegimidlertidingenproblemermed 4

11 detempiriskegrunnlagetstidligeredato. KonKraft rapport6:olje oggassvirksomhetinordvilitekstenrefererestilsom KonKraft2009:sidetall,forenkelhetsskyld.Barentshavetoghavområdene utenforlofoten,vesterålenogsenjavilrefererestilsomblv,avsammegrunn. St.meld.nr.8( )vilogsårefererestilsomForvaltningsplanen. 2.0Konteksten Idenneseksjonenviljeggienkortoppsummeringavdetaktuelleområdets statusperidagoghvilkeøkonomiskeinteresserogpetroleumsforekomsterdet forventesåromme.jegvilogsåintroduserekonkraft gruppensomaktør,og oppsummerekonkraft rapportenshovedpoenger. 2.1Stridenskjerne Forvaltningsplanenslårfastathavområdene fralofotentilogmed Tromsøflaket,eggakanten,kystenavFinnmark,iskanten,polarfrontenog kystsonenomkringbjørnøyaogrestenavsvalbard er særligverdifulleog sårbare (St.meld.nr.8( )2006:8).Detteerfordiområdene utfra naturfagligevurderingerharvesentligbetydningfordetbiologiskemangfoldet ogdenbiologiskeproduksjonenihelehavområdet,ogdermulige skadevirkningerkanfålangvarigeeffekter (St.meld.nr.8( )2006:8). Områdetinneholderogsåbådetruedeogsårbarearter,og desentralegyte, egg oglarvedriftsområdenefornordøst Atlanterensviktigstekommersielle fiskebestander,somnordøstarktisktorskogsild,finnesinnenfordisse områdene(st.meld.nr.8( )2006:8).Stortingsmeldingensvurdering avområdenesomsærligverdifulleogsårbareerbasertpåkonkretevurderingeri forholdtil uliketyperpåvirkningsomforeksempeloljeforurensning, svingningerinæringsgrunnlagetogfysiskskade (St.meld.nr.8( ) 2006:8).Forvaltningsplanenpåpekeratsårbarhetenvarierermeduliketiderav året(ibid).detfagligegrunnlagetforoppdateringavforvaltningsplanenfor BarentshavetoghavområdeneutenforLofoten,somblelagtframiapril2010,fant hellerikkemulighettilåendreområdenesstatussom særligverdifulleog sårbare (Fagligforum,OvervåkingsgruppenogRisikogruppen2010:10). 5

12 Regjeringenpekerpåatdet måværehøyereaktsomhetvedaktivitetidisse områdene,menpekerogsåpåbehovetforennyansertvurderingavtiltakutfra detenkeltedelområdetskarakteristisketrekk,blantannettypeoggradav sårbarhet (St.meld.nr.8( ):8). AvdeaktuelleområdeneharVestfjordenaldriværtvurdertfor petroleumsvirksomhet,mensnordlandvblekonsekvensutredetiforbindelse medst.meld.nr.26( )ogbesluttetdelvisåpnet;denkystnæredelen avnordlandvforbleuåpnetforpetroleumsaktivitet.ist.meld.nr.26( )bledevestligstedeleneavNordlandVIåpnetforpetroleumsaktivitet, mensdetblegittanledningtilåboremaksimaltseksletebrønneridensentrale delenavfeltet.toutvinningstillatelserbletildeltinordlandvii1996,3dseismikkblesamletinn,ogi2000bleentørrundersøkelsesbrønnboret.dethar ikkeværtaktivitetpånordlandvi feltetsiden2001,selvombegge utvinningstillatelsenefremdelesgjelder.deøstligstedeleneavnordlandvihar aldriblittåpnet.nordlandviiharhellerikkeværtåpnetforoljevirksomhet,og mensdetblebesluttetååpnehelebarentshavetsørforleteaktiviteti1988var TromsIIunntattdennetillatelsengrunnetmanglendeinformasjonomgeologien iområdetogomvirkningerforblantannetfiskogmiljøaveneventuell leteaktivitet.eggakanten(områdetvestibarentshavetsør)blelukketetter Stortingetsbehandlingav Utredningavkonsekvenseravhelårig petroleumsvirksomhetiområdetlofoten Barentshavet i2003. Utvinningstillatelse221haddeblitttildeltforEggakanteni1997og rettighetshaverneboretentørrletebrønni2000.utvinningstillatelsenblelevert tilbakei2002(oljedirektoratet2010a:6). Detotale,sammenlagte,utvinnbareressurseneiområdetberegnesav Oljedirektoratet(heretterkaltOD)tilåutgjøre76millionerSm 3 oljeekvivalenter ellermer(med95prosentssannsynlighet)mensdeteren5prosents sannsynlighetforatressurseneutgjør371millionersm 3 ellermer (Oljedirektoratet2010a:2). IfølgeODsstokastiskeberegningererdetcirka90prosentsannsynlighetfor 6

13 positivlønnsomhetvedutvinningavfelteneutenforlofoten,vesterålenogsenja. Ettersomdenstokastiskemetodenikketarhøydeforfordelenesomvilkomme avforbedretteknologi,merkunnskapomområdetogpåfølgendeminsket usikkerhetgjennommulighetenforåtastegvisebeslutninger,undervurderer denverdienavpetroleumsressurseneiområdet(oljedirektoratet2010b).od harderforberegnetverdienavfiremuligeressursutfallinnenressursfordelingen fraletemodellanalysen,somtarutgangspunkti meroptimaliserteletestrategier, utbyggings ogtransportløsninger (Oljedirektoratet2010b:4).Denøkonomiske nettonåverdienknyttettildefireulikescenarioenevariererfra 7milliarder kronertilcirka500milliarderkroner.disseverdienevilimidlertidlikevelvære høyereennforentilsvarendefunnporteføljeidenstokastiskemodellen.tilsist harodberegnetet wildcard scenario,som liggerheltiytterkantavods ressursfordeling,ogsomharblittverdsatttilomlag650milliarderkroner (Oljedirektoratet2010b:49).Fornedersteytterpunktgisikkenoewildcardscenario.Tekniskeogøkonomiskeforutsetningersomdannerutgangspunktfor deøkonomiskevurderingeneomfatter blantannettidspunktforåpningav områdeneforpetroleumsvirksomhet,leteaktivitet,utbyggingsløsninger, framtidigekostnader,teknologiutviklingogpriserpåoljeoggass (Oljedirektoratet2010b:3). ODkonkluderermedatenstegvisutforskningavområdeneuansettvilvære en robuststrategi foråfinneuthvormyeressurserområdetrommer,ogfinneut omdetteerverdiersomkanrealiseres(oljedirektoratet2010b:4).enslik strategistarter,forod,med enellerflereriktigplasserte undersøkelsesbrønner (Oljedirektoratet2010b:4).ODanslåratsannsynligheten foroljeerstørstidesørligeområdene,altsånordlandviogvii.ifølgelederfor arbeidetmeddetfagligegrunnlagetforoppdateringavforvaltningsplanen,bjørn FossliJohansen,erdisseområdeneogsådemestsårbare(StavangerAftenblad 2010).Vedetuhellvilpotensialetformiljøkonsekvensermedstoreskaderpå sjøfuglbestandværestørstidesørvestligsteområdene,nordlandvognordland VI.ITromsIIersannsynlighetenstørstforåfinnegass(StavangerAftenblad 2010).DirektøriOljedirektoratet,BenteNyland,meneratdeoppdaterte vurderingeneavgeologiogøkonomiskeverdieriområdetgiretgodtnok 7

14 beslutningsgrunnlagtilåvurdereenåpningavlofoten,vesterålenog Senjaområdetforoljeboring.(StavangerAftenblad2010).Regjeringenpekeri St.meld.nr.8( )påat deteromfattendeområderibarentshavetsyd hvordetkanforegåpetroleumsvirksomhetinnenforgjeldendekrav (St.meld. nr.8( )2006:10). Detfagligegrunnlagetforoppdateringavforvaltningsplanen(2010:9) konkluderermedatrisikoenfor akuttforurensning ikkekommertilå endre segvesentlig medøktaktivitetiområdet,menatmiljørisikoenihele forvaltningsplanområdetikkeervurdertgrunnetmetodiskeutfordringer.deter derforikkemuligforfagligforum,overvåkingsgruppenogrisikogruppenå trekkeslutninger vedrørendehelhetligmiljørisikoiområdetfor forvaltningsplanområdetverkenavdeanalysersomblegjortfor2003ellersom nåergjortfor2025 (Fagligforum,OvervåkingsgruppenogRisikogruppen 2010:9).Grunnlagetkonkludererogsåmedateffektenavdensamlede beredskapen,utgjortavenvidereutviklingavoljevernteknologiog kunnskapsgrunnlagforoljevern,ikkekanbeskrivesentydig.deterderfor,ifølge grunnlaget, behovforennykartleggingavberedskapsbehoveti forvaltningsplanområdet (Fagligforum,OvervåkingsgruppenogRisikogruppen 2010:9). 2.2KonKraft gruppen KonkraftfungerersomensamarbeidsarenaforOljeindustrienslandsforening (OLF),NorskIndustri,NorgesRederiforbundogLandsorganisasjonen(LO). ArbeidetiKonKraftskalbidratilå rettesøkelysetpåbransjensmuligheterog utfordringer,samtbedresamhandlingenogstyrkebevissthetenrundt petroleumsnæringensbetydningfornorge (KonKraft2010a). Konkraft rapporteneeretinitiativfraolje ogenergiministeroddroger Enokseni2007iforbindelsemedarbeidetmedennasjonalstrategifor petroleumsnæringen.konkraft rapportenetellersyvitotaltantall,ogblelansert iperiodenmai2008tilmars2009.rapporteneerutarbeidetav bredt sammensatteprosjektteamogreferansegrupperforivaretagelseaveneffektiv gjennomføringogbreddeivurderingenavulikeproblemstillinger.konkrafthar 8

15 ivaretattsekretariatsfunksjonenogkoordineringenavstrategiarbeidet (KonKraft2010c). KonKraft gruppenmenernorskolje oggassindustrifortsattmå byggepåen ambisjonomatallepetroleumsforekomsterpånorsksokkelskalutnyttes (KonKraft2010b).KonKraft gruppenmenerathavområdenevestforlofotenog Vesterålen måkonsekvensutredesforåbedrekunnskapsbasen,førbeslutning tas.letingogutvinningmåinnebæreaktivbrukavnorskverdensledende teknologisomivaretarhensynettilmiljø,sikkerhetoggodsameksistensmed andrenæringer (KonKraft2010b).KonKraft gruppenseren videreekspansjon avpetroleumsvirksomhetenivårenordligefarvann som endrivkraftforden teknologiskeutviklingen (KonKraft2010b) KonKraft rapportenmedbredpensel KonKraft rapportenargumentererforenåpningavlofoten Vesterålenog Barentshavetforpetroleumsvirksomhet.Rapportenfremheverpålitelighetenav oljeindustrienstekniske,organisatoriskeogkunnskapsmessigebarrierermot miljøskadeogunderstrekeroljeindustriensførti årserfaring.konkraft gruppen serikkeatsærtrekkenevedområdet(somlavetemperaturer,storfareforuvær ogmørketid)nødvendigvisgjørområdetmersårbartelleroljevernberedskapen dårligereskikket,ogmenerolje oggassvirksomhetiområdeneerforenligmed bærekraftigforvaltningogføre var prinsippet. 3.0Teori Idenneseksjonenviljegdefinerederelevantebegrepeneoggienoversiktover teoribidragenesomvilbrukesidenneoppgaven. 3.1Begrepsdefinisjoner Deaktuellebegrepenefrasamfunnssikkerhetsteorienvilidenneseksjonen defineresogsettesisammenheng,førdeoppsummerestilslutt Risikoogsårbarhet Risikoogsårbarhethengertettsammen.Endefinisjonavdetenebegrepet fordrerdermedendefinisjonavdetandre. RisikodefineresavAven(2007:41)som enkombinasjonavmuligekonsekvenser 9

16 (utfall)ogtilhørendeusikkerhet.demuligekonsekvensenegittinitierende hendelse,kombinertmedusikkerhetenforbundetmeddisse,utgjørforaven sårbarhet(aven2007:43). Sårbarhetkanogsådefineressom Etuttrykkforetsystemsevnetilåfungereog oppnåsinemålnårdetutsettesforpåkjenninger (Aven2007:44).Sårbarheter knyttetopptilmuligtapavverdi,ogsårbarhetenkanpåvirkes,begrensesog reduseres(aven2007:44).dersomkombinasjonenavmuligekonsekvenserog usikkerhet(sannsynlighet)erhøy,og/ellervivetatsystemetikkehareffektive barriererellerberedskapssystemerdersomenfeilskulleoppståisystemet,er sårbarhetenstor,ogsystemetsårbart,ifølgeaven(2007:44).usikkerheten knyttettildeinitierendehendelseneuttrykkesgjernevedsannsynlighetforaten initierendehendelseskaloppstå.avengjøroppmerksompåatenlitenusikkerhet ikkenødvendigvisbetyrlitenrisikoidefinisjonenavrisikosomenkombinasjon avmuligekonsekvenser(utfall)ogtilhørendeusikkerhet enhvervurderingav risikomåinnbefattebådemuligekonsekvenserogtilhørendeusikkerhet(aven 2007:44 45).Aven(2007:44)poengtereratman,nårhanrefererertil mulige konsekvenser idengenerelledefinisjonen,måsedisse ilysavdefunksjonerog målsystemethar. OrtwinRenn(2008:1 2)tarutgangspunktiKatesetals(1985)definisjonav risiko,ogsiervidereatrisikoinnebærermulighetenforatenuønskelig virkelighetstilstandkanbliresultatetavmenneskeligehandlinger.dette innebærerigjenatmenneskerbådekanogvilsekausalesammenhengermellom handlinger(ellerhendelser),ogdermedkanendredissevedåmodifisereenten deninitierendehandlingen(ellerhendelsen),ellervedådempevirkningenav denne.forrenn(2008:2)inneholderdefinisjonenavrisikodermedtre elementer: utfallsomhareninnvirkningpånoemennesketharsattenverdipå mulighetenforatutfalletskalinntreffe(usikkerhet),og enformelforåkombinerebeggedisseelementene 10

17 Utfallenekan,iprinsippet,værebådepositiveognegative,altetterhvilke verdiermenneskerforbindermeddem.forrenn(2008:2)ertidslinjenformulig negativeeffekteravenhendelsesværtviktig.dettekoblerogsårisikostyringtil bærekraftigutvikling 2 gjennomforsinkedeeffekteravhendelser/handlinger (Renn2008:2).Vurderingenavrisikoavhengeravensårbarhetsvurdering, og/ellerenvurderingavhvorutsattetmål(individer,økosystemer,bygninger, etc.)vilbliforenfare(renn2008:69).sårbarhetbeskriver,forrenn,ihvorstor gradmåletvilbliskadetavåbliutsattforfaren.åforståmåletssårbarheter viktigforåestimererisiko.sårbarhetkanøkerisiko,entenvedåpåvirke sannsynlighetenforenhendelseelleralvoretavkonsekvensenedersom hendelseninntreffer,ellerbegge(renn2008:69).beslutningerangående hvordanrisikoskalhåndteresmåfølgeligogsåinneholdevurderingerav hvordansårbarhetkanreduseres(renn2008:69). Foråvurderesårbarhetmåmanskilleklartmellomen agent (foreksempelet jordskjelv,etviruseller,somavenreferertil,eninitierendehendelse)ogdet risikoabsorberendesystemet (foreksempelenbygningellerenorganisme). Sårbarhetrefererertilhvorkvalifisertdetrisikoabsorberendesystemetertilå ståimotellertåleulikegraderavsammensetningeravagentendetmåtte utsettesfor.risikoabsorberendesystemerkanigjeninneholdeensammensatt kjedeavelementersominteragerermedhverandre,derførsteledderenfysisk enhet,somforeksempelenoljeplattform,ogsisteleddertilgjengelighetenav effektivkriseberedskap(renn2008:69). Kulturelleverdier,finansielleoginstitusjonelleressurserogsystematiske resonnementer,somsannsynlighetsvurderinger,leggerføringerforhvilke risikoersomoppfattes,prioriteresogforsøkeshåndtert.risikoerverkenen strengtobjektivkategori,ellerenvurderingsomfullstendigstyresavmaktog interesser(renn2008:3). Karlsen(2004:57 59)definerersårbaresystemersomsystemersomlettbringes iubalanse,ogsamtidigmanglerinternekorrigeringstiltakforåretteopp forstyrrelsene.sårbaresystemertålerikkeuventedehendelserogbelastninger, 2Bærekraftigutviklingdefineresunder,ipunkt

18 ogeravhengigeavetliteantallnøkkelkomponenterogaktører.imotsetningtil sårbaresystemerstårrobustesystemer(aven2007:44).disseharenevnetilå takleuforutsetteutfordringeroggjenvinnesinbalanseetterkorttid.robuste systemerjusterersininterneprosessetteråhablittbraktiubalansefra omgivelsenespress,ogmakterslikågjenvinnesinkapasitetogutføresine normalefunksjonertrassipåkjenningerdeikkeopprinneligvarkonstruertfor (Karlsen2004:57 59).Itilleggtilatnaturenssystemerkanværesårbare, påpekerkarlsenatogsådemenneskeskaptesystemenevilværesårbare (Karlsen2004:59) Sikkerhetogberedskap Ienvidbetydningbrukessikkerhetom denevneetsystemhartilåunngå skaderogtap (Avenetal.2004:17).Begrepetsikkerhetbrukesogsåofteom forebyggendetiltakderhensikteneråreduseresannsynlighetenforatnoe uønsketskalskjeellerreduserekonsekvenseneveduønskedehendelser (Aven etal.2004:17).ettersomrisikoutgjøresavsannsynlighet(p)*konsekvens,vil forebyggendesikkerhetstiltakderforminskerisiko.begrepetberedskapknyttes, ifølgeavenetal.(2004:17),til tiltaksomskalbidratilåhindreatfarlige situasjonerfårutviklesegtilulykker,ellertiltiltakforåredusere konsekvensenenårnoeførsthargåttgalt.bådesikkerhetogberedskapmå følgeligvurderesforåsehvordankonsekvenser,risikoogsannsynlighetfor uhellvedoljeboringtersegogeventueltkanstyres/begrensesforåbøtepå sårbarheteniområdetvirksomhetenforegåri Risiko ogsårbarhetsanalyser(ros analyser) RoS analyserskaløkesikkerheten,oginnebærerensystematiskidentifiseringog kategoriseringavrisiko,sårbarhetogsamspilletmellomdisse.detteskaperet risikobildeknyttettilaktivitetenellerobjektet/systemetsomanalyseres.rosanalyser omfatterenidentifikasjonavmuligeulykkeshendelser (fareidentifikasjon),enanalyseavårsaker(årsaksanalyse)ogenanalyseav konsekvenseravhendelsene(konsekvensanalyse) (Avenetal.2004:76).Dette bidrartilåklarleggebehovetforsikkerhetsstyring,iverksettingav risikoreduserendetiltakogbedrevisehvordanforskjelligevirkemidlerkanføre motdefinertemål(avenetal.2004:31).etsliktmålkanforeksempelvære bærekraftigforvaltning,minstmuligskadepåomgivelser,etc..ros analyser 12

19 brukesforåidentifiserefaremomenterogsårbarhetførfremtidigeløsningerog tiltakhosenvirksomhetplanlegges(avenetal.2004:31),ogforutsetteratman kan fastsettesannsynligheteroghyppigheteravulikehendelserogstørrelser (Avenetal.2004:139).Dissekanfastsettespåbasisavstatistikkogdatabaser ellerekspertvurderinger 3. Ogsåytelsesanalyseravberedskapstiltakogkost nytte analyserspillerenviktig rollevedplanleggingogvedlikeholdavsikkerhets ogberedskapstiltak.der førstnevnteeranalyseravhvilkenevnebarriererellerberedskapstiltakhartilå fungereikriser,ersistnevnteenmulighettilåvurderesikkerhetoppmotandre verdierogsammenlignedeulikeløsningeneseffektpåhelse,liv,forurensning, materiellm.v.(avenetal.2004:31).ytelsesanalyseravberedskapssystemerkan inngåsomendelavrisikoanalysen,ogberedskapstiltakenes godhet eller ytelseblirvanligvisuttryktsompålitelighet 4,effektivitet(kapasitet,tid)og sårbarhet (Avenetal.2004:77).Sårbarhetenuttrykkerherkvalitativt farenfor atbarrierenheltellerdelvisskalbliødelagtsomfølgeavdenaktuelle ulykkeshendelsen (Avenetal.2004:124).Barriererspålitelighetuttrykkesien risikoanalysekvantitativtvedsannsynlighetforatbarrierenvirker(avenetal. 2004:122).Jostørredettilgjengeligedatamaterialetfordenaktuellebarrieren er,jomernøyaktigkanpålitelighetsverdiensettes. Vedvurderingavpålitelighet antarenatbarrierenikkeerødelagtsomfølgeavulykkessituasjonen (Avenet al.2004:122) Miljørisiko Nårdetgjelderrisikoformiljøskadeerman,ifølgeAvenetal,primærtopptatt avregulære,kontinuerligeutslipp,ogakutteutslipp.risikoanalysersomverktøy erbestegnettilåanalyserefarenforakutteutslipp,menåstilleopp 3IfølgeAvenetal.erenekspertensom vetgenerelthvasommågjøresbasertpåenmodenog veltrentforståelse (Avenetal.2004:142).Ekspertenhandleretteroverveielsebasertpåkritisk refleksjonoveregenintuisjonhellerennkalkulerendeproblemløsning(avenetal.2004:142). Bådeekspertenspersonligekunnskap,informasjonskilder,påvirkningavfaktorersomkan dominerevurderingsevnen,personligeinteresseiprosjektetogtidligereerfaringspillerinni hvordanmanskalvurderekompetansentilenekspert.deterrisikoanalytikerensoppgaveå trekkeutekspertvurderingerpåområderderekspertenerekspert,ekspertenerikkeekspertpå risikoanalysenspremisser.itilleggerdetviktigatdesomutføreranalysenhartillittileksperten (Avenetal.2004: ). 4Pålitelighetbrukesheromenenhetsevnetilåutføresintiltenktefunksjon(Avenetal. 2004:122) 13

20 akseptkriterierformiljørisikoharikkeværtvanlig.oljeindustrienarbeidermed åfinnefremtilegnedeakseptkriterierformiljørisiko,dereksemplerpå kvantitativeakseptkriterierformiljørisikoer: a. Sannsynlighetenforåfåetutslippiløpetaventidsperiodepåettårsom giroljesølstørreenn50tonn,skalikkeoverstige1% b. Sannsynlighetenforåfåetutslippiløpetaventidsperiodepåettårmed envarighetover20dagerskalikkeoverstige0,001%(avenetal. 2004:156). Idagbrukes,ifølgeAvenetal., gjennomgåendemereksplisitteformuleringer knyttettilskadenepåmiljøet (Avenetal.2004:156),oganalysenemåføre hendelseskjedenevidereforbiulykkenslikatskadenkanbeskrivesved størrelser,somhvormyeoljesomstrander,hvilkenskadedetteharpåliveti havet, iformavredusertemengderyngel,redusertevekstvilkårosv.,skadepå fuglogdyr (Avenetal.2004:156) Bærekraftigutvikling Ettersomrisikostyringidennekontekstenskalbidratilånåmåletom bærekraftigutviklingerdettjenligåtamedhvasomleggesidettebegrepet. Verdenskommisjonenformiljøogutviklingdefinererbærekraftigutviklingsom utviklingsommøterdagensbehovutenåforminskefremtidigegenerasjoners mulighettilåmøtesinebehov(theworldcommissiononenvironmentand Development1987:43,minoversettelse).ForAven(2007:101)innebæreren bærekraftigutviklingavsamfunnetat aktivitetersomiverksettesidagikkeskal gåpåbekostningavfremtidigegenerasjoner.dettemedfører,ifølgeaven (2007:101),atmanmå leggeetlangsiktigsyntilgrunnimiljøspørsmål. AallogVestby(1997:6)delerbegrepetbærekraftito:økologiskbærekraft,som innebæreropprettholdelsenavalleessensielleøkosystemer,ogsosialbærekraft, sominnebærer enrettferdigfordelingavgoderogbyrderitidogrom.i debattenomhvorvidthavområdeneutenforlofotenogvesterålenersårbare,er detdenøkologiskebærekraftensomdiskuteresbådeiforvaltningsplanenog KonKraft rapporten.hvorvidtpetroleumsvirksomhetvilkommeikonfliktmed 14

21 densosialebærekraftenerutenfordenneoppgavensomfang,ogbegrepet diskuteresderforikkeidetfølgende.derbegrepetbærekraftigforaallogvestby (1997:6)haretrimeligklartinnhold,erbegrepetutvikling langtmeruklartmed storefagligeogpolitiskeuenigheterknyttettilforståelsenavbegrepsinnholdet. AallogVestby(1997:6)påpekeratVerdenskommisjonensrapportom bærekraftigutviklingutdyperutviklingsmålettilågjelde sikringavde grunnleggendebehovforallemenneskerpåjordenidag,ogforfremtidige generasjoner,noesombådeforaallogvestby(1997:6)og Verdenskommisjonen(1987:43)innebærertonøkkelmomenter: 1. Detådekkebehov,meddetådekkedegrunnleggendebehovenetil verdensfattigesomførsteprioritet,og 2. Detatdagensteknologiogsosialeorganiseringsamtidiglegger begrensningerpåmiljøetsmulighetertilåimøtekommedagensog fremtidensbehov Føre var prinsippet Føre var prinsippeteretprinsippforrisikostyringsomskalbidratilbeskytte sårbarenaturområdergjennom åsikreenforsvarligutnyttelseogforvaltningav miljøetfraindustriensside (Aven2007:101),oggårutpåatman,grunnet manglendekunnskapommangeeffekteravforurensningene,skalleggetilgrunn forurensermåbeviseatingenskadevilskjeførtillatelsetilenaktivitetblirgitt (Aven2007:103). Føre var prinsippetharensentralplassimiljøspørsmålsompregesavenstor gradavusikkerhetikonsekvensbildet(aven2007:102). enpraksissomtilgodesermiljøetitvilstilfeller(aven2007: ).Iføre varprinsippeterdetforurensersomerpålagtbevisbyrden(aven2007:102),og OrtwinRennsitererRio erklæringenommiljøogutviklingsindefinisjonavførevar: Inordertoprotecttheenvironment,theprecautionaryapproachshallbewidely appliedbystatesaccordingtotheircapabilities.wheretherearethreatsofseriousor irreversibledamage,lackoffullscientificcertaintyshallnotbeusedasareasonfor postponingcost effectivemeasurestopreventenvironmentaldegradation(un1992) (Renn2008:80). 15

22 3.1.7Samfunnssikkerhetsbegrepeneoppsummert Mellomenhvernormalproduksjonogeneventuellulykkestårdetulike barrierer.hvorgodedissebarriereneer,ermedpååbestemmehvorrobusteller sårbartetsystem 5 er.risikoenvedetprosjektkandefineressom sannsynligheten(p)foratenulykkeskalinntreffe,ellerforatbarrierenemellom normalproduksjonogenulykkeskalbrytes,gangetmedkonsekvenseneenslik ulykkeelleretsliktbarrierebruddmedfører.hvasomutgjørkonsekvenseneav enhendelsepåvirkesogsåavhvorsårbartetsystemer,samthvamanansersom trusler.hvasomansessomtruslerpåvirkesigjenavhvilkeverdiermanhar hva manoppfattersommerellermindreverdifullt.vedåtamed tidslinjedimensjonenirisikoenforbundetmedaktiviteterbindesbærekraftig utviklingtilrisikostyring.detteskjerogsåiathendelsesforløpsomanalyseresi forbindelsemedaktivitetersominnebærerstormiljørisikoføresforbiselve hendelsenogframtilkonkretebeskrivelseravhvilkemiljøskadeeffekteren ulykkeiforbindelsemedslikvirksomhetkanmedføre.føre var prinsippetskal bidratilåsikrebærekraftigutviklingvedålatvilomeventuellenegativeeffekter avvirksomhetkommemiljøettilgode. Menrisiko,somandrebegreper,er bådeavhengigavhvemsomvurdereroghva somvurderes (Avenetal.2004:37). 3.2Maktoginteresser ØyvindØsterud(2002:31)definerer,sometutgangspunkt,maktsomevnetilå nåsinemål.makterrelasjonær denfremstårsometforholdmellomaktører,og betegner relasjoner,hvornoenslårsterkeregjennomennandre,og strukturer, sometsammensattmønsteravslikerelasjoner (Østerud2002:32).Maktspill kanartesegsom etbytteavkontrolloginnflytelse,hvorfordelingenav ressurserogbehovavgjørhvilkegevinsteroghvilketapetbyttegir (Østerud 2002:32).BritenSteveLukashevderatetmaktforholdinnebærerataktørA utøvermaktoveraktørbvedåfåhamtilågjørenoehanikkeellersønsker, menogsåvedåpåvirke,formeogbestemmehansønsker (Østerud2002:33). Politikker envirksomhetknyttettilbeslutninger.deterpåvirkningav eller 5Med system menesidenneoppgavendetfysiskeområdetsomutredesforoljeboring,med tilhørendeøkosystem 16

23 forsøkpååpåvirke debeslutningenesomtreffes (Østerud2002:31).Politikk angårmaktforhold, fordideterspørsmålomhvilkeinteressersomslår igjennom,oghvilkekonsekvenserpolitiskevedtakharforressursfordelingog styrkeforholdmellomsamfunnsgrupper (Østerud2002:31). Maktoginteresserpregerhvilkenrisikosomkommuniseresoghvilkenrisiko somoppfattesgjennomatmaktoginteresserformerargumentasjonen,samt bestemmerhvemsomhartillit,definisjonsmaktogtalerettiforbindelsemeden sak.allpolitikkerresultatetavmaktkampmellomkonkurrerendeinteresser (Wachs1990:153).MartinWachsmenerderforenobjektivsammenligningav analysererumulig(wachs1990: ). JürgenHabermas diskursetikkhevderatenåpen,informertogdemokratisk diskusjon,deralledeltakerneharsammeutgangspunkthvaangårmaktog ressurser,vilkunnebringekonsensusomhvasomeretiskforsvarlig(ogdermed ønskelig)oghvasomikkeerdet(andersen&sørensen1992: ).Enslik diskusjon,påetlikeverdigoginformertgrunnlag,larsegsjeldengjennomførei virkeligheten;slikedebatterblirofteødelagtav særemediainteresser,av ekspertveldeelleravulikhetimaktogressurstilgangforulikedeltakergrupper (Andersen&Sørensen1992:235).AndersenogSørensenpåpekeratspråketpå mangemåterergrunnlagetforetikken,ogdiskursenblirmiddeletforåfå etikkenfram(andersen&sørensen1992:235).dersomendiskursetikkskalfå voksefram,måekspertveldets,ellerteknokratiets, normeromhvemsomer berettigettilåuttalesegiensak(ekspertene),oghvemsomikkeerdet (legfolk) brytes,ettersomdetteskilletbrytermed Habermas forutsetningom gjensidighetoglikeverdidiskusjonenoghindrerdiskusjonersomkunneha utvikletetikk (Andersen&Sørensen1992:235). HåkonWithAndersenogKnutHoltanSørensenmenerforurensningslovens hjemlingavhøringsrundervedkonsesjonsbehandlingkanoppfattessomet forsøkpåå lansereprinsippetominformertsamtykkeogsåpå forurensningssiden (Andersen&Sørensen1992:228).Informertsamtykke innebæreratdendetgjelder skalinformeresogbringestilåforstå konsekvenseneavdehandlinger,farerellermuligheter[han]utsettesfor. 17

24 Dernestmå[han]gisetreeltvalgogkunnesijaellerneitilåutsette[seg]forde farerogmuligegevinstersomdetspørresom (Andersen&Sørensen1992:228). AtslikehøringsrunderbrukessåsjeldenunderstrekerforAndersenogSørensen kundetkomplekseforholdetmellometikkogpolitikk(andersen&sørensen 1992:228). Nårteknologilegitimeresavnytte etikk,ogslikknyttestilkonsekvenserfor mangeindivider,blirproblemet,ifølgeandersenogsørensen,hvemsomharrett tilåuttalesegomhvasomertilnytteforsamfunnet.andersenogsørensen menerteknologensekspertrolleherstøteranmotvåreøvrigeidealeromet demokratiskogrettferdigsamfunn,forditeknologenogkonsekvensvurdereren blirekspertersomharmonopolpååvurderepositiveognegativekonsekvenser, ogfårderigjennommulighetentilå unndrapolitisk/demokratiskespørsmålfra denpolitiskedagsordenogoverføredemtilenslagsetikkenskostnads/nytteanalysesombaredekanutføre (Andersen&Sørensen1992:232) Ommaktograsjonalitet BentFlyvbjerg(1991:330,331,350)poengtereratmaktdefinererhvasomer virkelighetoghvasomerviten.vitenerogsåmakt(flyvbjerg1991:330). Gjennomåfremstillerasjonaliseringsomrasjonalitetkandensomharmakt definerehvasomgjeldersomsågarfysisk,sosial,økologiskogøkonomisk virkelighet(flyvbjerg1991:331).rasjonalitetdefineresavspråkrådetsom detå værerasjonell (Språkrådet2010). Rasjonell defineresigjensom1: fornuftsmessig,2: fornuftig,velplanlagt (Språkrådet2010).Årasjonalisere defineresavspråkrådetsomå søkefornuftsgrunnerforhandlingersom egentligerbestemtavfølelsesmessigemotiver (Språkrådet2010).Flyvbjerg argumentererforatrasjonaliteterkontekstavhengig.kontekstendomineres gjerneavdensomharmakttilådominereden.jostørregradavmaktmanhar, jostørrefrihetharmantilådefinerehvasomervirkelig,ogfølgeligogsåhva somer rasjonelt ågjøre(flyvbjerg1991:350).avdettefølgerdetforflyvbjerg atmanmedstørremaktkantillatesegmindresaklighet,ogkommeunnamed det.flyvbjerg(1991:338)påpekersamtidigatdensomrasjonalisererikkealltid erklaroverathandrivermedrasjonaliseringogikkerasjonalitet.flyvbjerg påpekeratantagonistiskemaktkonfrontasjonertilhørersjeldenhetene,relativt 18

25 sett derforerdeogsåyndetavmediaogmaktforskere.stabilemaktrelasjoner (bådeformeltoguformeltiformavvennskapogkjennskap,foreksempel)er langtmervanlig,oglangtvanskeligereåpåvise,ennåpnemaktkonfrontasjoner (Flyvbjerg1991:354).Etbudsjettogenaktivitetivekstgirogsåstørremaktenn etbudsjettogenaktivitetistagnasjon(flyvbjerg1991:336). Ioffentligplanleggingmå,ifølgeFlyvbjerg,oftesaklighetvikeformakt.Ågjenta påstandertildehareffekterenavhovedstrategieneimaktensrasjonalitet,ogi maktensdefineringavvirkeligheten(flyvbjerg1991:333).detteblir,for Flyvbjerg,udemokratisk.Flyvbjergfremsetterderforetidealforetdemokratiog enkommunikativrasjonalitetbasertpåjürgenhabermasoghannaharendt,der offentlighetensomprinsippbidrartilåstyrkesaklighetenssakimøtemed maktrelasjoner.opprettelsenavendiskursetikkvilbidratildette.sjekk! notater:stabilemaktrelasjonerinngirbedrevilkårforsaklighetenndirekte konfrontasjoner,fordirasjonalitetmåvikeformaktiåpnekonfrontasjoner (Flyvbjerg1991:371).IFlyvbjergsstudieansåhanetrasjoneltprosjektsomett somprimærtvarformetavteknisk sakligeoverveielser(flyvbjerg1991:340). Flyvbjerg,BruzeliusogRothengatterpåpekerisinbokMegaprojectsandRisk ananatomyofambitions(2003)atbådemiljømessige,økonomiskeog samfunnsmessigekostnaderofteundervurderes/bevisstunderkommuniseresi forkantavbeslutningenomågjennomføremegaprosjektersomolje oggassutvinning,menssamfunnsmessige,økonomiskeognoengangerogså miljømessigekonsekvenserovervurderes(flyvbjergetal.2003:4).dettepå trossavatmiljømessigeproblemersomoftestlikevelkommertiloverflateni løpetavprosjektetsgang,ogdakandestabiliserebådesamfunnog megaprosjekt.positiveregionaleutviklingseffekteroverdrives,ifølge forfatterne,istartfasenforåfåakseptforprosjektet,menviserseggjentatte gangeråværeumålelige,uviktigeellertilogmednegativeietterkant(flyvbjerg etal.2003:4).utviklingenavmegaprosjekterer,ifølgeforfatterne,idaget områdehvorikkeenganganalytikernestallkangaranteresåværeobjektive (Flyvbjergetal.2003:5). 19

26 Slikeprosjekterkjennetegnesvidereavdetskandinaverkallerdemokratisk underskudd,iatpublikumsomregelholdespåbehørigavstandfra beslutningsprosessenimegaprosjektutviklingen,ogatinnbyggernedermedikke harsammemulighettilåsisinmeningomdennedelenavpolitikksompåandre områder.etablertpraksishvaangår goodgovernance,gjennomsiktighetog deltakingibeslutningsprosessenbrytesentenbevisstellerubevisstav prosjektpromotørene(flyvbjergetal.2003:5).ogsåjudithinnes(1997:54) påpekeratinformasjonpåvirkerplanleggingoghandlinggjennomåbliendelav tanken,praksisenoginstitusjoneneietsamfunn.nårinformasjonermest innflytelsesrikerdensamtidigogsåminstsynlig,fordidenerendelav beslutningstakernesantakelserogproblemdefinisjoner,somdesjeldenselv undersøker(innes1998:54).innes(1997:53)påpekeratverkenkvantitative utregningerellerekspertereroverflødige,menfremheveratinformasjon gradvisblirendelavforståelsenhosaktøreneietsamfunn,atmeningskapes kollektivt,ogataktøreneietsamfunn,bådebeslutningstakereoglekfolk,tartil seginformasjonframangeulikekilder,ikkenødvendigvisfortrinnsvisfra formelleanalytiskerapporterogkvantitativeutregninger(innes1997:53).å skapenymeningitilgjengeligdataformerbeslutningstakereogoffentlighetens handlinger,utenatdenødvendigvisersegbevisstdette(innes1997:53).de bevisste,instrumenteltrasjonellebeslutningenespillerenmindrerolleforå forståogdokumenteredeprosessenesomendrerindividersforståelse,ogsom slikendrerdereshandlinger(innes1997:53).informasjonhar,ifølgeinnes (1997:56)ingenpåvirkningskraftmedmindredenrepresentererensosialt konstruertogdeltforståelsesomharblittskaptiaktørenesegetsamfunn. Hvilketpolitiskresultatmanønskeråoppnåmedinformasjon,kanogsåforme informasjonensomvedtassomsann(innes1997:58). Innes(1997:60)introdusererdethunkallerkommunikativrasjonalitet.Detteer enforståelseavrasjonalitetsomkangiplanleggereetetiskoglegitimt utgangspunkt(innes1997:60).denkommunikativerasjonalitetenskalsikreat produktetavdiskusjoneneiplanleggingsprosessererakseptable,sosialt hensiktsmessigeogvelinformerte(innes1997:60).foråsikrekommunikativ rasjonalitetienplanleggingsprosessmåalleinteressegruppervære 20

27 representert.dissemåogsåværefullstendiginformert,ogistandtilå representeresineinteresser.følgeligmåalleværelikemektige,ogdiskusjonen måstyresavdetgodeargumentet.diskusjonenmåogsåtillateatallepåstander ogantakelserkanvurderesogdiskuteres,ogdeltakerneidiskusjonenmåkunne vurderetalerenspåstandervedhjelpavfireprøver: 1. Talerenmåsnakkesantogoppriktig 2. Talerenmåinnehaenposisjonsomgjørathankanlegitimtkansnakke omdethangjør,medvitnemålellererfaringsomkanunderbyggedetde sier 3. Talerenmåsnakkeietspråksomtilhørerenforstår,og 4. Dettalerensiermåværekorrektogvitenskapeligetterprøvbart(Innes 1997:60). Flyvbjergetal.(2003:7)menerogsåatrisikovurderingogrisikohåndtering burdeinvolveresivilbefolkningoginteressenter(ngoer,ulikestyringsnivåer, industrielleinteressenter,vitenskapeligogtekniskekspertiseogmedia)forå gjenspeiledereserfaringerogekspertise,itilleggtil devanligemistenkte styringsmyndigheter,administrasjonogpolitikere.detteskalgi risikobeslutningersomermervelinformerteogmerdemokratiske,itrådmed Innes kommunikativeplanlegging.likevelserforfatterneatdenne tilnærmingentilrisikooftevilfalleigjennomnårdetkommertilmegaprosjekter, fordiutviklingenavmegaprosjekterkjennetegnesavmaktspillogsterke interesser. Vedbehovsanalyseriforbindelsemedstoreinfrastrukturprosjekterpåpeker Flyvbjergetal.(2003:30 31)atbådeimplisittslagsideikonsulentensog prosjektpromovørensvurderingsevnekanbidratilenfeilaktigbehovsprognose. Konsulenterbakergjerneinnpolitiskeønskerisittprognosearbeid,og promovørenharofteinteresseavåframstilleetprosjektietsåfordelaktiglys sommulig,noesomkangiutslagihansvurderingsevne.genereltblirbehovet forstoreinfrastrukturprosjekterovervurdert(flyvbjergetal.2003:22). 21

28 3.2.2Ommaktogprognoser MartinWachs(1990)påpekeratprognoserfremstårsomupartiske, vitenskapeligeprosedyrer,mensdeivirkelighetenofteerhøystsubjektive foretagender.prognostiseringerenkompleksprosessmedenormepolitiske konsekvenser,noesomgirgrobunnforfleresammensatteproblemer.lovog offentlighetkreveranalysersomkanklargjørehvilkehandlingsalternativersom ermestgunstige,mensanalytikerensoverordnedeogklienterforventer prognosersomkanbliendelavdendokumentasjonensomskalunderbyggeet handlingsalternativsomaltervalgtavpolitiskegrunner,ifølgewachs (1990:141).Publikumblirietterkantledettilåtroatfeilaktigeprognoserble gjortvedenfeil,selvnårslikeprognoserimangetilfellertrukketitvilselvavde somutførerdem.destoreinteresseneinvolvertimegaprosjekter,somolje og gassutvinning,førertilatkritiskeeksperterbringestilstillhetellertvingestilå forlateprosjektet,mensdetåpresentereprognosersomerisamsvarmeddet denaktuellelederen/lederskapetønskergirpolitiskbelønningiformav kontrakter,bevilgningerogforfremmelser.ifølgewachs(1990: ) justeres ogtilretteleggesprosjektprognoserslikatdeoppnårbevilgninger,på bekostningavomdetegentligerønskeligågjennomføredempåetteknisk grunnlag. Prognoserinneholderfirekarakteristiskeproblemer,ifølgeWachs: 1. Prognoserkanikkebliverifisertførdenplanlagtehandlingenfaktiskhar blittgjennomført(wachs1990:146). 2. Prognoserertekniskkomplekse deterderforvanskeligåbeviseatdeer manipulerte,ettersomdeerresultatetavmangeekspertersarbeid;deer oftelangeogtyngetavteknisksjargongogavansertematematiske modellersomdeterbådevanskeligogkostbartforandreåetterprøve (Wachs1990:148). 3. Prognosernødvendiggjøralltidsubjektiveantakelser.Deser vitenskapeligeut,menerbasertpåsubjektiveantakelseromhvasomer relevant,hvasomerviktigstoghvasomerrimeligåanta.planleggereer skolertistatistikketc.,menmankanikkelærenoenentryggmetodeforå kommetilrimeligekjerneantakelser vigårforeksempelsomoftestuti 22

29 fraateksisterendetrendervilfortsetteiettiårellermer,mendetteer ikkegarantert.valgavmetodebaseressåpåhvilkekjerneantakelserman hargjort,medpåfølgendefareforfølgefeil.deterogsåvanskeligå kritiseresubjektiveantakelser,fordienslikkritikkigjenkantilbakevises medåværelikesubjektiv(wachs1990: ). 4. Prognosereretsamarbeidsprodukt,somgjørdetvanskeligåfiksereet moralskansvar.jofleremenneskersomerinvolvertienprosess,jo mindreersjansenforathverenkeltdeltakervilfølesermoralskansvarlig forfølgeneavprosessen.ifolksøyneerbeslutningstakerenmeransvarlig forbeslutningersomtasennrådgiverenhanser.meddettesynetblir,i følgewachs,konsulentenellerteknikerenenunderordnet,somikraftav detteforventesåføyessinoverordnede.detteerproblematiskfordi personensomutførerprognosenharetprimafacie ansvarforåutføre kritiskeoperasjonerkorrekt,slikatdenoverordnedeutifraformelle, akseptertekriterierskalkunnevelgemellomalternativene.lojalitetentil vitenskapeligobjektivitetkommerikonfliktmedorganisasjonslojalitet nårenkonsulentblirbedtomåunderbyggeentattbeslutningmeden konstruert prognose ogidennekonfliktenvinner,ifølgewachs (1990: ),somoftestorganisasjonslojaliteten,ettersomdeter dennesomavgjøromvedkommendebeholderjobben,blirforfremmet ellerikke. SelvomWachs(1990:154)menerenobjektivsammenligningavanalyserer umulig,menerhanatprognoservilfortsetteåværebasisforpolitiske beslutningerombevilgningtilprosjekter.foråkontrollereskadendisse prognosenegjørforeslårhanderforfølgendetiltak: 1:Offentlighetenmåutdannesslikatforskjellenmellomobjektivitetog interessefremmingforstås,ogfolkmålæreåkunneværemistenksommeoverfor angiveligobjektiveprognoser(wachs1990:154).detteresonnererhabermas diskursetikk,sommenerkunnskapomulikevurderingerkanstyrkedenåpne debatten,slikatenetikkkanformesidiskusjonmedandre(andersen& Sørensen1992:238). 23