UNIVERSITETET I TROMSØ UIT

Transkript

1 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVTEN5KAPEL!GE FAKULTET FS Helsefak sak Til: Fakuftetsstyret Helsefak Møtedato: 24.oktober 2011 Arkivref.: 2011/4310 ENIOO1/333 Innstilling om revision av medisinsk studieplan Prosjektgruppen for revisjon av medisinstudiet ved Det helsevitenskapeiige fakultet, U1T, legger med dette fram Innstilling om Medisinsk studieplan Universitetet I Tromsø med høringsuttalelser for vedtak I Fakuitetsstyret I møte 24. oktober Miet er a ta opp studenter etter revidert studieplan fra høsten 2012, silk at revidert studiepian innføres suksessivt med kull MK-1 2 fra 2012 til Lege og tanniegestudentene harfelies undervisning I hele første og deler av andre studieâr. Vedtaket i Fakuftetsstyret vii derfor ogsa omfatte odontologi-studiet fra og med kuil ODO-1 2. Besiutn ingsnivâ Fakultetet har rádført seg med Avdeling for utdanning og fatt avklart at innstillingen om revisjon av studiet ikke er av en silk art at den skal behandles av Universitetsstyret. Forsiaget om revidert studieplan berører verken opptakskrav, studieprogrammets navn 09 niv (profesjonsstudiet i medisin) studieprogrammets varighet (6 ar) eller oppnadd grad (cand.med). Fakultetsstyret er dermed øverste beslutningsorgan. lnnstillingen rommer et forsiag til medisinsk studieplan. Søknadsfrist for opptak til medisinstudiet 09 odontologistudiet i 2012 er 15. april En studieplan som fuilt Ut tilfredsstiller NOKUTs og UiT sine krav til studieplan og emnebeskrivelser ma foreligge innen 1. april dersom opptak etter fly studieplan skal skje i Sakens bakgrunn Medisinstudiet I Tromsø startet Den gangen representerte den en ny studiemodell som brøt med den tradisjonelle preklinikk klinikk oppbyggingen, innførte integrerte fagmoduler med klinikk, biomedisin 09 samfunnsmedisin 09 tok I bruk hele Iandsdelen til klinisk undervisning. Siden 1973 har det har vrt gjennomført flere mindre revisjoner 09 justeringer av studieplarien, men I hovedtrekk har studieorganisering 09 studieinnhold vrt beholdt. I den samme perioden har det skjedd store endringer i befolkningssammensetningen 09 organiseringen av helsetjenesten I Norge. Samhandlingsreformen, organisering av pasientforløp, tydeligere teamarbeid I helsetjenesten vii ogsa medføre at morgendagens leger vii møte endrede roller og oppgavefordeling, bade mellom yrkesgrupper 09 mellom de ulike deler av helsetjenesten. NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks:

2 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT I Tilbakemeldinger fra studenter og Irere viser at det er nødvendig med en kritisk gjennomgang av IringsmâI, faglig innhold, pedagogiske metoder 09 undervisningsformer. Bolognaprosessen og Norges tilpassing til denne gjennom, Kvalitetsreformen av2003 og den pgende innføringen av Kvalifikasjonsrammeverket har ytterligere aktualisert behovet for en helhetlig revision av medisinstudiets innhold og utforming Revisjonsprosessen I mai 2005 oppnevnte davrende dekan Kirsti Ytrehus en ekstern evalueringsgruppe ledet av professor Borghild Roald, UiO, som skulle evaluere organiseringen av 09 undervisningen ved medisinstudiet ved UiT. Gruppen leverte sin rapport i 2006, 09 p bakgrunn av denne ble en intern revisjonsprosess satt I gang. En arbeidsgruppe (Arbeidsgruppe I) ledet av dekan Toraif Hasvold leverte sin innstilling Utdanning av morgendagens leger Prinsipper for revisjon av profesjonsstudiet I medisin ved Universitetet I Tromsø(11 Morgendagens Ieger 9, I februar Prinsippene i rapporten ble vedtatt av Fakultetsstyret Ijuni 2007 (sak FS 36/07) Med utgangspunkt i rapporten fra Roald-gruppen og prinsippdokumentet Morgendagens leger oppnevnte Fakultetsstyret i januar 2008 en prosjektgruppe under ledelse av dekan Toraif Hasvold som skulle lede revisjonen av medisinstudiet. Det ble etter hvert opprettet flere arbeidsgrupper (II VII) som Ia fram rapport og forsiag om endringer av ulike deler av studiet. Fakuftetsstyret for Det medisinske fakultet gjorde vedtak om revisjonen i juni 2009 (sak FS 23/09) Over tid har sammensetningen av Prosjektgruppen vrt endret flere ganger. Fra høstsemesteret 2009 har gruppen vrt ledet av prodekan Inger Njøistad. Gruppen har hatt medlemmer (vitenskapelige ansatte) fra 1KM, 1MB og ISM, studentrepresentanter 09 representant fra primrheisetjenesten. Det ble opprettet tre nye arbeidsgrupper VIII X med gjennomgàende representasjon til Prosjektgruppen og med mandat til vurdere hhv r (MED-i MED-200), studier (MED MED-400), studieàr (MED MED-600). Arbeidsgruppene leverte sine rapporter til Prosjektgruppen i desember 2010, 09 forslagene er innarbeidet I innstiilingen. Vren 2011 ble Arbeidsgruppe XI 09 XII opprettet for de foreslàtte Iangsgàende delemnene Profesjonell kompetanseutvikling (n kalt Legeroilen og Pasientmøte) 09 Vitenskapelig kompetanseutvikling. Arbeidet i disse gruppene er ikke avsluttet. Styringsgruppen Vren 2010 oppnevnte dekan en Styringsgruppe for revisjonsprosjektet. Styringsgruppen ble opprettet for f større forankring 09 legitimitet i organisasjoner utenom Helsefak som deltar I Iegeutdanningen/sysselsetter ferdig utdannede leger 09 som dermed vii bli berørt av revisjonen. Sammensetningen av Styringsgruppen ble ogs sett i lys av Samhandlingsreformen. Styringsgruppen ledes av dekan Arnfinn Sundsfjord 09 har hatt følgende mediemmer: prorektor for utdanning, UiT, UNN v/direktør 09 en klinikksjef, regionsjef for KS Nord, eldreoveriegen I Tromsø kommune og en representant for medisinstudentene. Administrative ressurser Rollen som prosjektleder har vrt definert som en 100% stiliingsressurs. Fakultetsiedelsen har definert det som nødvendig at prosjektleder ma ha meget godt kjennskap til medisinstudiet, og har derfor villet at vedkommende skal vre ansatt ved fakultetet. Det har imidlertid ikke Iyktes a a en prosjektleder i 100% stilling. For a kompensere for dette, har prosjektet siden august 2010 hatt en nyutdannnet lege fra Tromsø som 2

3 UNIVERSITETET I TROMSØ UT prosjektmedarbeider i 100% stilling. Vedkommende har deltatt aktivt I prosjektgruppens arbeid og har vrt sekretr for arbeidsgruppene VIII X. Prosjektet har hatt en administrativt ansatt ved fakultetet som prosjektkoordinator I 100% stilling siden November I tillegg har studiekonsulenter fra Team medisin deltatt I noen grad i arbeidsgruppene. Innholdet i innstillingen Den nvrende Prosjektgruppa har forholdt seg til rapporten Morgendagens leger og de vedtak som Fakultetsstyret har gjort I saken. Innstillingen er holdt p et relativt overordnet niv 09 I god dialog med styringsgruppen. Detaljplanlegging av delemner vii foregá i Iøpet avstudieret 2011/ fortsette i reneframover. lnnholdet i innstillingen kan kort oppsummeres slik: Prosjektgruppen foreslâr O beholde: Store, integrerte emner p ett eller to semestre i Inndeling av emnene I tematiske delemner Integrasjon av biomedisinske basalfag, kliniske fag 09 samfunnsmedisinske fag I de tematiske delemnene Prinsippet om spiraiiring (tilbakevending UI tema pa stadig høyere lringstaksonomisk niva) Desentralisert praksis for alle studenter I 5. studiear Kliniske rotasjoner i 6. studiear, men med økt vekt pa praksis I primrheisetjenesten Prosjektgruppen foreslor a innføre, evt utvide Kliniske problemstillinger / presentasjoner som utgangspunkt for a definere pensum 09 som utgangspunkt for definere varighet av delemnene Casebasert lring som en viktig pedagogisktiinrming til stoffet Vekt pa studentaktiviserende undervisning gjennom studiet Tydelige IringsmáI 09 kompetansekrav mht basalmedisinske, kliniske 09 samfunnsmedisinske kunnskaper og ferdigheter Tydelige IringsmàI 09 oppiring i vitenskapelig kompetanse pa mastergradsniva Bedre student-irerkontakt gjennom basisgrupper (studentgrupper) med erfaren Iege som mentor OppIring i leder- 09 veilederrollen gjennom veiledet fadderundervisning (viderekomne studenter underviser yngre) OppIring I samarbeid gjennom praktisk samhandling pa tvers av helsefaglige utdanninger Mer praksiserfaring fra nye praksisarenaer I primr- 09 spesialisthelsetjenesten For nrmere detaljer henvises tii innstillingen. Kontakt med student og fagmiljoer underveis I revisjonsprosessen Revisjonsgruppen har hattjevnlig kontakt med de berørte fagmiljøer ved 1KM, 1MB, 09 ISM underveis I prosessen gjennom Programstyret for medisin, instituttrepresentasjon i

4 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT revisions- og arbeidsgrupper 09 møter med fagenhetsiedere. Studentene har vrt godt representert 09 deltatt aktivt I styrings-/revisjons-/arbeidsgrupper. Fakultetet har orientert Helse Nord om arbeidet gjennom USAM. Det har vrt informert om innstillingen p UNNS onsdagsmøte 09 UNNs Iedermøte. Videre det har vrt arrangert allmøter for ansatt 09 studenter. Revisjonsarbeidet vrt synliggjort gjennom en pen nettside pa Hesefak. Horingsprosessen Innstillingen ble distribuert per post og e-post til omkring 150 organisasjoner og enkeltpersoner den 2. september 2011, med høringsfrist 29. september. Per 10. oktober har vi mottatt ca 35 skriftlige svar fra følgende høringsinstanser: Universitetet i Tromso Avd for utdanning v/kst utdanningsdirektør Senter for samiske studier Allmennmedisinsk faggruppe/nasjonalt senter for distriktsmedisin/allmennmedisinsk forskningsenhet Helsefak institutter 1MB (inkl. svar fra alle 7 fagenheter) 1KM (inki svar fra alle 23 fagenheter) ISM (inki svar fra aile 4 fagenheter) IKO IHO RKBU Helseforetak Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Ledergruppen Diagnostisk klinikk Medisinsk klinikk Kilnisk patologi Arbeids- 09 miljømedisinsk avdeling Klinisk farmakologi, Laboratoriemedisin Sykehusapotek Nord HF Nordlandssykehuset Kommuner og regionrâd Tromsø kommune Sør-Troms Region rad Nord-Troms Regionrad Regionràd for Tromsøomrädet Fylkesmannen (Fylkeslegen) Troms Finnmark Andre eksterne enheter Helsedirektoratet Helsetilsynet Universitets- 09 høgskoleradet 4

5 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT Den norske legeforening (inki kommentarer fra 19 spesialitetskomitéer Og yrkes- og fagmedisinske forefinger) Medisinske fakulteter UiB Enkeltpersoner (fagirere, delemneledere m.m.) Professor Anne Husebekk, 1MB (prodekan forskning), Førsteamanuensis II /overlegebjørn Odvar Eriksen, 1KM (leder for delemne 13 Nyre/urinveger), Overlege/universitetsiektor 1KM, Hannu Paimela (Kirurgi, UNN-Narvik), Cand med Haakon Lindekleiv (tidligere student representant i Styringsgruppen), Lars A Røed, spesialist i alimennmedisin, praksisirer 5. studier, førsteamanuensis Il/overlege Gunnar Knutsen (Ortopedi, UNN). Det er ikke kommet skriftiige høringsuttalelser fra studentgrupperinger, til tross for at innstillingen ble sendt iii flere studentgrupper 09 organisasjoner. Ved alimøte for studentene 20. september 2011 var omkring 100 studenter til stede. Hovedinntrykket av høringssvarene kan kort oppsummeres silk: Spennende rammeverk men m konkretiseres. Mye detaljplaniegging gjenstàr. Eksterne samarbeidspartnere (helseforetak, kommuner/regionrd etc) er positive Innstillingen fr støtte p Iederniv ved U1T og UNN Mange fagenheter (1KM, ISM, 1MB) er generelt positive og sier kiart at de vii bidra aktivt til utformingen av studiet Flere fagenheter er positive UI prinsippene men er bekymret mht til ressurssituasjonen 09 tidsplanen (oppstart studieàret 2012) Høringsinstansenes bekymring mht ressursbehov gjelder tilgjengelige Irerressurser, undervisningsarealer 09 økonomi Enkelte fagmiijøer er svrt kritiske til plan, faglig innhold og/eller pedagogisk tilnrming Mange fagmiljøer ønsker tydeligere plass for sitt eget fag i studiet Kvaiitetssikring av praksis/utdanningen er svrt viktig Fakultetet tolker de fagmiljøenes ved de tre mest berørte instituttene (1KM, 1MB og ISM) slik:, Fagmiljøene støtter Case-basert pedagogikk (forutsatt nødvendig oppiring) Fagintegrert undervisning SpiraIlring Studentaktiviserende undervisning Desentralisert undervisning (tii viss grad) FagmiIjøene pápeker utilstrekkeligheter ved: Vurdering av ressursbehov Vurdering av økt behov for Irerkompetanse For nrmere omtale av høringssvar 09 prosjektledelsens kommentarer, se vedlegg 3.

6 UNIVERSITETET I TROMSØ UT I 1SL Styringsgruppas vurdering og innspill etter horingsrunden Styringsgruppa behandlet innkomne høringssvar i møte 4. oktober Blant annet ble noen av høringsinstansenes betenkeligheter mht ressursbehov 09 tidspian vurdert mhp. konsekvenser i form av utsettelse av opptak etter revidert studiepian. Styringsgruppa vedtok a anbefale oppstart I 2012 forutsatt at arbeidet med detaljplanlegging av studiet, 09 da spesielt planlegging av delemner I første og andre studieár, er kommet tilstrekkeiig iangt innen søknadsfristen utløper 15. april Styringsgruppa ba spesielt om at arbeidet med lage modeller for ytterligere desentraliserte studieløp og utvidet bruk av primrhelsetjenesten for deler av studentgruppa blir videreført. Styringsgruppen anser ikke deling av kull som aktueft. Dette harvrt grundig utredet i 120-komiteens utredning og med en dagens utplassering av ars studenter ved Nordlandssykehuset HF er flaskehalsene i de kiiniske rotasjoner I 6. studieàr ved UNN betydelig redusert. Fagi ig-pedagogisk utviklingsarbeid ved Helsefak Strategipian har ambisiøse mal for utdanningsvirksomheten. I innevrende dekanatperiode pagar omfattende utvikiingsarbeid knyttet til etablering av en heisefaglig pedagogisk enhet, videreutvikiing og opprusting av Ferdighets- 09 simuleringssenter, etabiering av undervisnings- 09 samhandlingsarenaer pa tvers av utdanningene, videreutvikling av nettstøttet undervisning m.m. Mange av de pedagogiske og utdanningsmessige nyvinningene vii tas I bruk i medisinstudiet, men impiementering av revidert studieplan er ikke avhengig av at alie elementene er pa plass før oppstart. Detaljplanlegging og implementering av fly studieplan for medisinstudiet Nar Fakultetsstyret har gjort vedtak om revidert studieplan, gàr arbeidet inn i en ny fase med detaljplanlegging 09 implementering av fly studieplan. Dette kommer til a vre en svrt omfattende 09 Iangvarig prosess, som ikke bare berører Helsefak, men ogsa navrende 09 framtidige samarbeidspartnere i spesiaiist- 09 kommunehelsetjenesten. Prosjektperioden defineres a vare fra 1. november 2011 til 30.juni 2018, dvs til studieplanen er gjennomført I sin helhet en gang, forutsatt oppstart høsten Justeringer av faglig innhoid 09 undervisningsformer ma pâregnes I løpet av prosjektperioden 09 etter dette. Fakuitetet bør allerede ná organisere studieledelsen silk at en kontinuerlig revidering av studieprogrammet kan ivaretas etter avsiuttet prosjektperiode. Styringsgruppen 09 prosjektgruppen for revisjonen anser seive implementeringen som sa omfattende at det ma etabieres en egen prosjektorganisasjon for dette utenom. Detaij pianiegging 09 implementering av revidert studiepian ma skje I tett samarbeid med den ordinre linjeledelsen for Iegeutdanningen, prodekan 09 de undervisningsansvarlige institutter gjennom Programstyret for medisin, som primrt skal ivareta og kvaiitetssikre den daglige driften av studiet. Styringsgruppens rolle I forhoid til Programstyret medisin I den videre prosessen ma avklares nrmere. Pianiegging av studlear ma skje i tett samarbeid med IKO 09 Programstyret for odontologistudiet pa grunn av felles undervisning for de to studentgruppene. Heit fra starten av ble det I revisjonsprosjektet definert behov for en faglig prosjektieder I full stilling, men man har til ná ikke Iyktes i a finne en silk person blant vitenskapeiige ansatte ved Helsefak. Revisjonsarbeidet har derfor hele tiden vrt ledet av personer som har virket som prosjektieder ved siden av andre store oppgaver som dekan, prodekan, eiler undervisningsansvariig lege pa Instituttniva.. Dette har helt klart vrt en suboptimal løsning. Det er derfor viktig at man na, ved overgangen til en svrt krevende 09 kritisk fase med 6

7 UNIVERSITETET I TROMSØ UiTO detaljplanlegging 09 implementering, sørger for a tilsette/engasjere en fagperson (iege) I full stilling for lede dette viktige arbeidet. Prosjektorganisasjonen Prosjekteier/prosjektansvarlig Helsefak er prosjekteier, med Programstyret for medisin om prosjektansvarlig pa vegne av prosjekteier. Programstyret ledes av prodekan utdanning medisin og odontologi. Prosjektleder leder studiepianutvaiget og er faglig underlagt prodekanen. Styringsgruppen I det videre revisjonsarbeidet er det helt nødvendig at impiementeringen av studiepianen er godt forankret bade pa iedeisesniva ved Helsefak 09 hos viktige samarbeidspartnere innenfor primr- og spesialistheisetjenesten. Siden prosjektet er virksomhetsovergripende 09 medfører kiare undervisnings- og økonomiske forplikteiser for de eksterne samarbeidspartnerne, foresiàs det at nàvrende styringsgruppe fortsetter med sammensetning og tilsvarende funksjonsomráde som hittil i prosjektperioden. Funksjonsomráde ma avgrenses tydeligere I forhold til Programstyret for medisin. Prosjektleder Prosjektieder vii vre en nøkkelperson i samarbeidet mellom institutt 09 fagmiljøer om planieggingen av delemner/spesifikke lringsaktiviteter 09 inngâr I Iedergruppen for utdanning ved Helsefak. Prosjektieder vii vre en sentrai person I utviklingen av nyskapende pedagogiske elementer 09 nye lringsarenaer hovedsakelig knyttet til medisinstudiet, men ogsa pa flerfaglige lringsarenaer I samarbeid med andre helsefaglige utdanninger. Prosjektlederen vii ha en sentral rolle I evaluering av eksisterende 09 nye pedagogiske 09 faglige elementer I medisinstudiet. Vedkommende ma ogsà regne med opptre pa vegne av Helsefak overfor statlige 09 regionale myndigheter 09 organisasjoner I saker som har med grunnutdanningen av leger a gjøre. lnntii videre fungerer prodekan utdanning medisin 09 odontologi I prosjektlederstiiiingen. Prosjektgruppe Et Studieplanutvaig (SPU) erstatter navrende Prosjektgruppe. Leder: Prosjektleder. Mediemmer: Emnelederne for MED-i 00 MED-600 Prosjektkoordinator (adm.ansatt) Prosjektmedarbeider (nyutdannet lege) Studenter Eksterne representanter Emne og delemnekomiteer Det faglige ansvaret for a detaljplanlegge delemnene I studiet fordeles meliom ikm, imb 09 ISM. instituttene utpeker fagpersoner (deiemneleder) for alle tematiske 09 langsgaende delemner, som i samarbeid med fagirere fra eget og samarbeidende institutter 09 studentrepresentanter utgjør en deiemnekomité med ansvar for a utarbeide detaijert plan for Iringsutbyttebeskriveiser, faglig innhold, Iringsaktiviteter, 09 vurderingsformer for det 7

8 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT I respektive delemnet. Delemnelederne utgjør emnekomitéen.for hvert av emnene MED 100 MED-600. Emneledere utnevnes av Programstyret for medisin. Emneledere er faste medlemmer av Studieplanutvalget. Ressurs- og støttefunksjoner for studieplanarbeidet i prosjektperioden 1) Instituttvise utdanningsrd, fagenhetsledere 09 administrativt personeil 2) Medisinskfaglige og pedagogiske støttefunksjoner pa fakultetsniva Ledergruppe for utdanning (prodekaner for utdanning, seniorradgiver, prosjektleder, Utdanningsseksjonen). Prosjektleder vii inngà I denne ledergruppen Praksisprosjektet (v/arnfinn Andersen) Ferdighetssenteret (nar etablert) Enhet for helsefaglig pedagogikk (nár det blir etablert) Foreløpig tidsplan og miiepier StudieOret 2011/2012: Dato Oppgave Ansvarlig Snarest Utlysning av prosjektlederstilling Dekan 31 oktober Oppnevning av delemneledere Programstyret 05 november Oppnevning av prosjektgruppe Dekan 30 november Oppnevning av delemnekomitéer Programstyret November MED-i Pianieggingsseminar Prosjektleder/SPU November Møte fagirere MED Prosjektleder/SPU Nov/des Møter med fagenheter UNN/IKM Prosjektleder/SPU 1. februar UndervisningsplanMED-1 00+MED-200 Emnekomitéene/prosjektleder 1. mars Utkast studieplan m/emnebeskrivelser Emnekomitéene 15. mars Studieplan m/emnebeskrivelser Prosjektleder/SPU Innen 1 desember 2011 skal deiemnekomiteer for MED-i MED-200 oppnevnes. IKO 09 tanniegestudenter ma fá plass i gruppene. Arbeidsgrupper for de langsgàende delemnene Legerollen/Pasientmøte 09 Vitenskapelig kompetanseutvikling ble oppnevnt varen fortsetter sitt arbeid inntil videre. økonomi og ressursbehov 1) Lrerressurser totalt og pr studieàr Ansiaget tar utgangspunkt I vrt forsiag om maksimalt 12 timer forelesning, 5 timer Iab./klinikk og 5 timer gruppeundervisning i uken 09 et anslag over hvor mange gjennomsnittsuker det vii vre I de ulike studieârene. Disse anslagene er grove, og er sannsynligvis et overestimat. Navrende studieplan har et estimert vektet timeforbruk pa ca timer, se vedlegg 4. Undervisningsressurser knyttet til medisinstudiet ved 1MB, 1KM 09 1SM er utnyttet ca 47 %. Ny studieplan har et estimert vektet timeforbruk pa ca

9 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT timer, hovedsakelig økning I gruppebasert undervisning, en økning pa ca 30%, dvs at man i en fly studiepian utnytter ca 60 % av undervisningsressursene ved de tre berørte institutt. 2) Areaisituasjonen (oversikt over grupperom 09 utnyttingsgrad) I utgangspunktet er undervisningsrom en felles ressurs ved UiT. I praksis er det likevel silk at behovet for undervisningsrom til et fakultets undervisning dekkes av det som er tilgjengelig i fakultetets arealer. I den foreslatte reviderte studiepianen skal antail forelesinger skal reduseres, 09 det skal vre mer studentaktiviserende undervisning. Det vii bety at det vii bli mer bruk av grupperom, mens bruk av auditorier og spesialrom som laboratorier, mikrosal, etc antas ikke øke. I MH-bygget er det i dag 18 grupperom. Total kapasitet pa disse er (18 rom * 7 timer pr dag * 5 dager i uke * 39 uker =) timer. Registreringen av bruken av disse rommene viser at de er I bruk under 40% av tiden, dvs. at maksimum timer benyttes til timeplanfesta gruppeundervisning. Resten, ca timer, benyttes tli gruppearbeid som studentene selv organiserer eller at rommene ikke er I bruk. Den økte bruken av grupperom i den reviderte studieplanen utgjør dermed ca 30 % av denne tiden som ikke benyttes til timeplanfesta undervisning. Det vises til vedlegg 5. Ut fra denne beregningen skulie det dermed vre kapasitet til endrede undervisningsformer i den reviderte studieplanen. En har da ikke tatt hensyn til studentenes egen bruk av grupperommene bade gjennom hele studieàret, men ogsâ I eksamensforberedende perioder pa grunn av mangei pa lesesaispiasser. Det mangler data pa denne bruken. 3. Virksomhetsanalysen fra mal 2011 med synliggjøring av utnyttede undervisningsressurser ved 1KM, 1MB og ISM Det er foretatt en kartlegging av antali timer til undervisning 09 veiledning ved fakultetet for studiearet 2010/2011. Tid brukt til andre undervisningsrealterte oppgaver er ikke tatt med. Oversikten viser at det totalt sett er ledige ressurser ved de tre instituttene som gir mesteparten av undervisningen I medisinstudiet. Tallene inkluderer undervisningstimer instituttene gir i andre studier. For 1SM mangler data for undervisning i PhD-emner. Undervisningskapasitet og utnyttede undervisningsressurser ved 1KM, 1MB 09 ISM for stud ieãret 2010/11 Underv. Brukt Brukt Rest kapasitet timer timer % timer 1MB , ISM , KM , , Risikofaktorer 9

10 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT Tidsplanen er stram, men har sterkt fokus I fakultetsledelsen. Návrende prosjekttedelse med prodekan utdanning medisin 09 odontologi i en 50% funksjon som ogs inkludert ledelse av Programstyret for medisin og andre utdanningsforpliktelser er en srbar konstruksjon. Det haster med a f pa plass en prosjektleder ii 00% stilling. Fakultetet gjort forsøk pa direkte rekruttering uten a Iykkes. Prosjektlederstiliingen skal utlyses snarest. Forsiag til vedtak 1. Fakultetsstyret godkjenner at det reviderte studieprogram for medisin skal bygge po følgende prinsipper foreslätt I lnnstilling om medisinsk studieplan av august2011: a) Store, integrerte emnerpo ett eller to semestre b) lnndeling av emnene I ternatiske delemner c) lntegrasjon av biomedisinske, kliniske og samfunnsmedisinske fag ide tern atiske delemnene d) Prinsippet om spirallring e) Desentralisertpraksis for alle studenter IS. studieor f,. Kilniske rotasjoner 16. studleor, men med økt vekt po praksis I primrhelsetjenesten g) Kilniske problemstillinger/presentasjoner som utgangspunkt for a definere pensum og som utgangspunkt for O definere varighet av delemnene h) Case-basert lring som en viktig pedagogisk tilnrming til stoffet I) VektpO studentaktiviserende undervisning gjennorn studiet j) Tydelige keringsmâl og kornpetansekrav mht basalmedisinske, kilniske og samfunnsmedisinske kunnskaper og ferdigheter k) Tydelige IringsmOI og oppiring I vitenskapelig kompetanse pa mastergradsnivâ I) Bedre student-irerkontaktgjennom basisgrupper (studentgrupper) med erfaren lege som mentor m) OppIering I leder- og veilederrollen gjennorn veiledet fadderundervisning n) OppIring I flerfaglig sarnarbeid gjennom samhandling I praksis o) Mer praksiserfaring fra nye praksisarenaer I primr- og spesialistheisetjenesten 2. Oppstart for revidert studieprogram er høsten 2012, forutsatt at: a. Studieplan med emnebeskrivelser som tilfredsstiiler UlTog NOKUTs kraver godkjent av Programstyret for medisin innen 1. april2012 b. Undervisningsplan for de tematiske delemnene I MED- 100 foreligger og er godkjent av Prograrnstyrene for medisin og odontologi innen 1. april2012 c. Undervisningsplan for 1. studleor for de IangsgOende delemnene Legerollen, Pasien trnøte og Vitenskapelig kompetanseutvikling foreligger og er godkjent av Programstyret for medisin innen 1. april I povente av MH1I ber Fakultetstyret om at dekanen arbeider for provisoriske Iøsninger for ô oppfrlle de økte rombehov for studentaktiviserende undervisningsformer sorn studieprogrammet medfører. 4 Fakultetstyret ber dekanen om a videreføre arbeidet med økt desentralisering av studiet silk deter skissert I innstillingen. S Fakultetstyret slutter seg til pros]ektorganisering av implementeringsarbeidet silk deter foresiâtt I saksfremlegget. 10

11 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT 6 Fakultetstyret forutsetter at implementeringen av den nye studieplanen skal skje innen for eksisterende undervisningsressurser ved 1KM, 1MB og ISM I henhold til virksomhetsanalysen av mal 2011 supplert med prosjektmidler innen for de strategiske midler som tildeles prodekan utdanning medisin og odontologi med novrende budsjettmodell. Tromsø, Arnfinn Sundsfjor deka n nger Njølstad prodekan medsin og odontologi Vedlegg 1: Medisinsk studieplan Universitetet i Tromsø. Innstilling fra prosjektgruppen for revisjon av medisinstudiet ved Det helsevitenskapelige fakultetet Vedlegg 2: Høringsuttalelser Vedlegg 3: Gjennomgang 09 kommentarer til høringssvarene Vedlegg 4: Lrerressurser totalt og pr studieár Vedlegg 5: Arealsituasjonen oversikt over grupperom 09 utnyttingsgrad 11

12

13 Vedlegg 3 til FS Prosjektgruppas gjennomgang og kommentarer til høringssvarene Nedenfor følger en detaijert gjennomgang av de ulike omràdene som høringssvarene omtaler, med vâre kommentarer. Lringsmâl Overordnede heringsmál Fâ høringsinstanser har kommentert overordnede heringsmal. UiB sier at UiT gâr nye veier i denne studieplanen, ikke minst signalisert gjennom de overordnede 1ringsmâ1ene for det reviderte studiet, men pápeker samtidig at man ser behov for mer gjennomarbeidede lringsmâl med konkret henvisning til ulike formuleringer. Ogsá IHO problematiserer formuleringene. LeringsmäI pa spesifikke omráder Flere har kommentert at det er viktig med gode lringsmál nr man innfører casebasert lring med utgangspunkt i kliniske problemstillinger som pedagogisk metode, og at lringsmàlene ma vre kiart rettet mot bade medisinske basisfag og kliniske fag. Vcir kommentar Vi er enig i at det a lage gode lringsutbyttebeskrivelser og a definere de mest relevante kliniske problemstillinger som skal definere pensum, blir en uhyre viktig del av det videre arbeidet med revisjonen. Det a gjøre Kvalifikasjonsrammeverket (KRV) og tenkningen bak KRV kjent og implementert hos de ansatte ved Helsefak krever en betydelig innsats. Fakultetet gjennomfører i studieâret 2011/12 obligatorisk heldagsseminar for alle vitenskapelig ansatte om KRV og studentaktiviserende lringsformer. Dette ma ansees som et inniedende tiltak som ma følges opp med mer avansert opplring av dem som blir direkte involvert i undervisningen. Faglig innhold Fordeling biomedisinske basalfag kliniske fag samfunnsmedisinske fag Det er først og fremst kliniske fagmiljø ved IKM/UNN som kommenterer dette temaet, men ogsâ Legeforeningen. Flere av høringssvarene uttrykker bekymring for at basal biomedisin og somatisk medisin skal nedtones til fordel for bl.a. rus og psykiatri. Fylkeslegen i Troms savner pa sin side samfunnsmedisinske lringsmál Var kommentar: Studiet ma legges opp slik at studentene star rustet til a møte det alminnelige sykdomsspekteret i befolkningen som de vil møte som nyutdannede leger. Revisjonsgruppa er helt enig i at medisinstudentene ma skaffe seg gode kunnskaper i basal biomedisin og klinisk somatisk medisin, og det har ikke vrt intensjonen a svekke kunnskapsnivãet pa dette feltet. Men de som uteksamineres ma i tillegg vre godt kvalifisert til a møte og behandle pasienter med psykiske symptomer og lidelser og pasienter med rusproblemer, som utgjør en betydelig del av sykdomspanoramaet i samfunnet. 1

14 Revisjonsgruppa har vaigt a definere pensum Ut fra omtrent 100 kliniske problemstillinger med utgangspunkt i symptomer eller funn hos enkeltpasienter eller kliniske scenarier i noe bredere forstand. Gjennom høringssvarene og i møter med fagmiljøer har vi fâtt inntrykk av at dette blir oppfattet som at man i revidert studieplan vii endre fokus i retning av klinisk problemløsning gjennom hele studiet. Dette er ikke i trad med intensjonen. Ett eller flere case vii danne en pedagogisk ramme omkring studentenes aktive 1ringsprosess knyttet til de kliniske scenariene.. I de første studieârene vii casene i hovedsak tjene som iliustrasjoner av humanbiologiske prinsipper og skal bidra til at studenten lettere forstàr relevansen av biomedisinske basaifag som ceilebiologi, biokjemi, anatomi, fysiologi, mm. Samtidig vii casebasert lring gi godt utgangspunkt for grunnieggende iring om kommunikasjon i pasient-legeforhoid. Seinere i studiet vii kliniske og samfunnsmedisinske aspekter vre det mest sentrale i casebasert 1ring, samtidig som biomedisinske basalfag har en naturlig plass ogsá her, men da pa et høyere taksonomisk nivà enn i starten av studiet. Emner og delemner Dette blir i sr1ig grad kommentert av fagmiljøer ved UNN/IKM. Ingen av høringsinstansene har stilt spørsmálstegn ved ordningen med store, integrerte emner som er inndelt i tematiske, fagintegrerte delemner. En av fagenhetene ved 1KM pàpeker at innstillingen (studieplanen) mangler langsgáende fagplan, og at dette er nødvendig for a pianlegge for god iringsprogresjon gjennom alle seks studieâr. Andre etterlyser en mer strukturert ferdighetstrening enn i dag. Endring i rekkefølgen av delemner er ogsâ Ct tema i noen av svarene. Flere instanser er srlig positive til de langsgâende deiemnene Legerollen, PasientmØte og Vitenskapeiig kompetanseutvikling. Vdr kommentar I detaljplanieggingen av delemner og emner er fagpianer et viktig verktøy. Med tanke pa s.k. spiralkering er det viktig at man innenfor hvert fag har en fagplan som viser hvor i studiet undervisningen i faget foregâr og at lringsmâ1 og -innhold gjenspeiler en progresjon i kunnskapsnivâ gjennom studiet. Alle fagenheter har tidligere utarbeidet fagplaner, og det er nødvendig at alle miljøer gàr kritisk igjennom sin egen fagplan i forbindelse med revisjonen. I samarbeid med delemneledere og fag1rere vii Prosjektgruppa f en viktig roile med a justere og tilpasse det faglige innholdet og lengde/plassering av de enkelte delemner slik at det blir en god baianse mellom de ulike fag og tema. En strukturert plan for ferdighetstrening inngár i dette arbeidet. Integrerte kliniske problemstillinger I Kjernepensum Fagenhetene ved UNN/IKM, 1MB og ISM synes a akseptere prinsippet om a a benytte integrerte kliniske problemstillinger for a definere kjernepensum. Mange har kommentarer til den tentative lista over problemstiilinger i innstiiiingen, og foreslâr endringer for sitt eget fag. Legeforeningen er positiv til en studiemodell basert pa kjemepensum, men poengterer at spesifikke 1ringsmá1 og ferdighetslister ma supplere kjernepensumet. Fiere etterspør iringsma1 og aktiviteter i samfunnsmedisin, og har vanskeiig for a se hvordan casebasert hering kan brukes i en slik sammenheng. 2

15 Et annet og interessant aspekt som omtales, er at en slik definisjon av kjemepensum bør medføre større samarbeid enn før mellom basalforskere og klinikere. For eksempel foreslàr en faglrer ved 1MB at instituttet skal ansette allmennmedisinere i bistilling for bla. a bistá IMB-miljøet og a vre lrere i smágruppeundervisning. Opplring i casebasert 1ring blir ogsá etterspurt. Vdr kommentar I 2007 vedtok davrende Fakultetsstyre verdidokumentet Morgendagens leger, der casebasert hering var en integrert del av forsiaget om revidert medisinstudium. I sin innstilling har Revisjonsgruppa brukt University of Calgary sin modell for Clinical presentation curriculum som rollemodell for casebasert pedagogikk. En rekke medisinske skoler har adaptert denne studiemodellen og tilpasset den til egne forhold, og de har definert ca 90 ca 150 slike kliniske problemstillinger. Vi har foreslatt omkring 100 problemstillinger med utgangspunkt i lista over problemstillinger fra U of Calgary/U of Sheffield. Lista ma justeres og suppleres, slik høringsinstansene kommenterer, i et samarbeid mellom ulike fagmiljøer og Prosjektgruppa for revisjonen. Eget fag sin plass i studiet Flere av høringsvarene omhandler bekymringer knyttet til at enkelte spesifikke fag og fagomrâder ikke er kommentert i innstillingen til ny studieplan. Vdr kommentar Innstillingen til ny studieplan skisserer en overordnet organisering av studiet og den pedagogiske modellen vi Ønsker a bruke i undervisningen, samt enkelte fagoniráder vi Ønsker a styrke fokuset pa. Vi har ikke hatt mulighet til a framlegge en detaijert beskrivelse av innholdet i de ulike delemnene. Den integrerte studiemodellen, som vi Ønsker A beholde og styrke, gjør at flere fagomrader ikke blir omtalt direkte i innstillingen til fly studieplan. Innholdet i de ulike emnene og delemenene skal fastsettes av fagmiljøene i de arbeidsgruppene framover og vi inviterer alle fagmiljøene til a engasjere seg i dette arbeidet. Nye fag og tema Revisjonsgruppa bar i innstillingen spesifisert noen fag og tema som tidligere ikke eller i svrt liten grad har vrt en del av undervisningsporteføljen ved medisinstudiet, og som av ulike grunner bør undervises i det reviderte studiet, for eksempel arbeids- og miljømedisin, pasientsikkerhet og forbedringskunnskap. Bade berørte fagmiljøer ved UiTIUNN og Legeforeningen støtter forslagene og trekker fram enda flere tema som ansees som relevante, og tilstander der man i begrenset grad kjenner etiologilsykdomsmekanismer. Senter for samiske studier stiller seg positiv til at innstillingen i sterkere grad enn før fokuserer pa utdanning om legerollen i det flerkulturelle samfunnet og oppfordrer til a nyttiggjøre seg erfaringene fra eksisterende undervisningstilbud i samisk kulturkunnskap ved UiT (HSL-fakultetet, var tilføyning) i utviklingen av den nye studieplanen. Var kommentar Inklusjon av nye undervisningstema bør were en del av den fortløpende evaluering av studiet. FØr og i løpet av revisjonsprosessen er det framsatt mange forslag om a inkludere nye fag og tema, og det ma gjøres løpende vurderinger og prioriteringer av fagmiljøer og Prosj ektgruppen. 3

16 Organisering av studiet Deling av kull Et av høringssvarene pâpeker at innstillingen ikke drøfter muligheten for a ta opp studenter to ganger i âret, evt dele studentkullet ito etter opptak, for a fordele undervisningsoppgaver og utnytte kapasiteten i avdelingene mer jevnt gjennom âret. Vdr kommentar Deling av kull har vrt omfattende diskutert ved tidligere revisjoner, bl.a. i innstillingen fra 1999 om Øke àrlig opptak av studenter til 120. Fagmiljøene var den gang splittet i synet pa opptak en eller to ganger àrlig. Man valgte i stedet a innføre s.k. fletting av delemner i 3. og 4. studieár, slik at praktisk klinisk undervisning i smàgrupper fordeles over et lengre tidsrom. I 6. studieâr ble det innført s.k. modul-basert undervisning, der studentene roterer gruppevis gjennom de ulike avdelingene. U ndervisn i ngsformer og pedagogiske metoder Case-basert hering Forsiaget om a benytte seg av casebasert hering som pedagogisk modell far i all hovedsak tilsiutning og tilbakemeldingene er stort sett positive. Noen kommenterer at det er viktig a integrere medisinsk etikk, utfordringer knyttet til kommunikasjon og forstàelsen av menneskets heihet i de planlagte caseoppgavene. Dette støtter revisjonsgruppen og har hele tiden vert planen for den casebaserte undervisningen. Samtidig Ønsker vi a understreke at casebasert hering ogsâ egner seg godt til a here seg fagkunnskap, inkiudert biomedisinske basalfag. Casebasert undervisning er utbredt idagens studiemodeil, men da sr1ig pa de 3-4 siste studieârene. Vi mener at slik undervisning ogsá egner seg godt for basalfagene. Vi Ønsker at det kliniske aspektet primrt brukes for a sette basalfaglige utfordringer inn i en kontekst som gir studentene en forstaelse av hvorfor dette er viktig for de kliniske fagene som kommer senere. Det er ogsâ luftet bekymringer om at mye casebasert gruppeundervisning vii stjele tid fra annen hering. Det er viktig for oss a papeke at den casebaserte undervisningen ikke skal ga pa bekostning av klinisk undervisning som uketjenester, poliklinikk, ferdighetstrening og utplassering. Tvert i mot ønsker vi ogsâ a styrke den kliniske undervisningen, srlig ved a ta i bruk nye undervisningsarenaer som tidligere ikke har blitt utnyttet. Vi mener at casebasert gruppeundervisning kan erstatte noe av undervisningstiden som tidligere har butt brukt pa forelesninger. Slik gruppeundervisning iii aktivisere studentene, sette fokus pa studentenes ansvar for egen hering og gi større variasjon i undervisningen som gis pa studiet. Casebasert gruppeundervisning krever mer av studentene og vi mener at slik undervisning vii føre til en styrkning av den medisinske kompetansen hos vâre studenter. Vi har ogsa fatt en del kommentarer som onihandler utfordringene angaende hererressurser og romlundervisningsarealer knyttet til slik undervisning. Vi henviser til kapittelet om ressurser. 4

17 Fadderundervisning Forsiaget fra Revisjonsgruppen om a benytte seg av eidre studenter i obligatorisk fadderundervisning far mye positiv tilbakemeiding og kommenteres som nyskapende og spennende. Det er ogsá kommet inn høringssvar som stiller betimelige spørsmâl vedrørende logistikk, ressursbruk, kvalitetssikring og bekymringer knyttet til at undervisningsansvaret skal lempes over pa studenter som blir tvunget inn i en kererrolle. Vdre kommentarer Fadderundervisning er allerede meget utbredt i dagens studieplan. Studenter benyttes i dag under førstehjelpsuken, som kollokvieveiledere i kjemi, biokjemi, cellebiologi, histologiveiledere, disseksjonsveiledere pa 2. og 3. studieâr, PBL-veiledere i bev.app-kurset og 6.ärsstudenter brukes i undervisningen av kiinisk undersøkelsesteknikk for yngre studenter. I tillegg er det flere medisinstudenter som er engasjert i undervisningen av andre studenter ved Helsefak, samt at studenter engasjert i Tromsø Akuttmedisinske Studentforening (TAMS) brukes i AHLR-undervisningen for 6.ársstudentene. Slik undervisning far god tilbakemelding og vi mener at det lringsutbyttet som disse underviserne far av slik undervisning er sâ verdifull at dette ma utvides og gjelde alle studentene. Logistikk og ressursbruk blir en utfordring. At undervisningen finnes i timepianen til fadderlrerne er en fomtsetning for fadderundervisningen. I forsiaget til tentativ timeplan har vi ført opp at en lringsaktivitet i uken skal undervises av fadderirere. Et siikt forsiag medfører at hver fadderlrer vii ha en slik aktivitet hver 8-10 uke. Dette mener vi er overkommelig med tanke pa forberedelse og tidsbruk for den enkeite student. Kvalitetssikring blir essensielt. Fadderlreme vil undervise i caseoppgaver og lringsaktiviteter som de selv skal ha deltatt i tidligere, dette gjør at de har innsikt i de lringsma1ene keringsaktiviteten er ment a gi. I tillegg ma vi lage et undervisningsopplegg som sikrer at fadder1rerne far hjelp og oppfølging underveis. Dette skal vi biant annet sikre gjennom a gi fadderlrerne en god caseløsningsveileder, samt at vi Ønsker a ha erfame faglrere som skal rullere pa de ulike gruppene mens gruppeundervisningen pâgâr. Slik rullering benyttes alierede i enkeite kurs i dag, og koster ikke mye lrerkrefter. Vi er ogsâ apne for andre forsiag som kan kvalitetssikre denne undervisningen. Fadderundervisningen skal gi studentene iringsutbytte i form av lederansvar, samt praksis i pedagogisk formidling og undervisning. For studentene som blir undervist skal dette vre et supplement til undervisningen som gis av fagfolk. Praksisarenaer og ferd ighetstren ing Mange av høringsinstansene anerkjenner forsiagene om a ta i bruk nye praksisarenaer. Mer bruk av lokaisykehus og lokalmedisinske sentra, og a involvere privatpraktiserende spesialister blir foresiatt. ISM sier at det er viktig a utpiassere studenter hos allmennleger allerede første studiear. Etablering av et lringssenter kalt Akademisk ailmennmedisin far blandet mottakelse. Det allmennmedisinske miljøet ved UiT stiller seg kritiske til forslaget, og foreslar heiler en mer ambisiøs bruk av praksis i distriktene ved a utvikle avtaler med allmennmedisinske praksiser i landsdelen. 5

18 Va r kommentar Bade innstillingen og høringsinstansene pápeker at det er mye arbeid som ma gjøres for pa plass nye praksisarenaer som er tilstrekkelig kvalitetssilcret. Dette handler om langsiktig utviklingsarbeid som ikke bare gjelder medisinstudiet, men alle profesjonsutdanningene ved Helsefak. Fakultetet har et pâgâende arbeid med a kartlegge hvilke praksisarenaer som er i bruk i alle utdarmingene, og med a utvikle samhandlingsarenaer pa tvers av utdanningene. fà Vurderingsformer Nâvrende eksamensform med store, integrerte enmeeksamener i 1. til 4. studieàr far støtte gjennom høringssvarene. Innføring av stasjonseksamen og OSCE (Objective Structured Clinical Examination) blir framhevet som ønskelig. I likhet med innstillingen, peker flere høringsinstanser pa at bedre tilbakemelding til studenter om deres prestasjoner og heringsprogresjon er nødvendig 6

19 2 Vedlegg 4 til FS Lererressurser totalt og pr studieár Anslaget tar utgangspunkt i vàrt forsiag om maksimalt 12 timer forelesning, 5 timer lab./klinikk og 5 timer gruppeundervisning i uken og et anslag over hvor mange gjennomsnittsuker det vii were i de ulike studieárene. Disse anslagene er grove, og er sannsynligvis et overestimat Nár en skal beregne hvor mye lrerressurser som gár med vii vekting av undervisningen were av stor betydning. Universitetsstyret har i sak S (2008/85) vedtatt retningslinjer for hvordan ulike undervisningsoppgaver skal vektes. Her star det: Undervisningsdelen Ved tidsnormering av undervisningen skal det tas hensyn til samlet gjennomsnittlig arbeidstid inidudert nødvendig for- og etterarbeid. Med forarbeid menes f.eks. innarbeiding av nytt stoff, tilrettelegging av undervisningen, istandsetting til laboratorieøvelser samt utvikling av nye kursopplegg og nye undervisningsformer. Med etterarbeid menes f.eks. evaluering av undervisning, retting av oppgaver, retting av joumaler, eksamen og studentoppfølging. Arbeidet tidsberegnes med utgangspunkt i følgende kategorier: (1) Forelesninger/undervisning i store og sma grupper som kreverfor og etterarbeid Forelesning p alle nivä vektes med 3 4 timer per undervisningstime. (2) Undervisning som krever begrensetforberedelse/etterarbeid Denne type arbeid skal vektes med 1 arbeidstimer per undervisningstime avhengig av undervisningens form og kompleksitet. (3) Annet Enhetene kan sette av tidsressurser for utarbeidelse av nye emner, fagopplegg og annet arbeid. Oppgavene kan vanskelig tidsnormeres og tildeling av ressurser ma derfor settes etter skjønn. (4) Veiledning Avhengig av kompleksitet og om oppgaven er teoretisk eller eksperimentell, kan veiledningen godskrives som følger (veiledende norm): 10 studiepoengsoppgaver godskrives totalt mellom 2 og 8 arbeidstimer per oppgave 20 studiepoengsoppgaver godskrives totalt mellom 10 og 20 arbeidstimer per oppgave. 30 studiepoengsoppgaver godskrives totalt mellom 20 og 40 arbeidstimer per oppgave. 60 studiepoengsoppgaver godskrives totalt mellom 50 og 80 arbeidstimer per oppgave. Doktorgradsoppgaver godskrives totalt mellom 180 og 240 arbeidstimer. (5) Eksamensarbeid Oppgaveretting og eksamensarbeid utenfor egen undervisning kan tidsnormeres srski1t. Eventuelle lokale utfyllende bestemmelser ma utformes innenfor rammen av disse felles bestemmelsene, og godkjennes av universitetsdirektøren før implementering. I medisinstudiet i dag benyttes det vekt 4 for forelesinger, vekt 2 og 3 pa seminarundervisning, vekt 1,5 og 2 pa gruppeundervisning.

20 I og med at det er rnye gruppeundervisning vii ogsâ antail grupper, dvs antali studenter pr gruppe fâ innvirkning. Da undervisningsformene og antall undervisningstimer i de ulike emnene ikke er utarbeidet vii beregningen av antall kerertimer som gár med vre et grovt anslag. I tabeiioppsettet er det ført opp fire kategorier undervisning basert pa vekting. De benevneisene som er benyttet er bare for a gi eksempier pa hviiken undervisning som faller inn under de ulike kategoriene. For studentdrevet caseundervisning tenker en seg at en har en lrer som observerer fern grupper, derfor er det ført opp 0,2 1rer pr time. MED-100 Det er felies undervisning for medisin- og tanniegestudentene, totalt 140 studenter. I første semester er det avsatt tid tii Ex.phil., 10 stp og Hei-fei, 10 stp. Med tanke pa tiden som forsvinner tii Ex.phil og Hei-Fel, samt introduksjonsuken, utpiassering i primrheisetjenesten og ferie- og eksamensavvikling regner vi med 27 gjennomsnittsuker for MED-100. Undervisningen i MED-100 er i dag betydelig mindre foreiesningstung enn de andre árene, vi har dermed regnet med et lavere antali foreiesninger pr. uke. MED-200 I høstsemesteret er det feiles undervisning med tanniegestudentene, mens de har separat undervisning i vàrsemesteret. I høstsemesteret gtr det med 5 uker til disseksjonskurset. I vârsernesteret forsvinner 5 uker tii den første vaigfriperioden. I tiilegg forsvinner noen uker til ferie- og eksamensavvikiing og derfor regner vi totalt med 29 uker gjennomsnittsuker for MED-200. Klinikkundervisningen i form av PKU, polikiinikk etc. dekkes av UNNs personale og er dermed ikke tatt med i regnestykket. MED-300 MED-300 er det studie.ret med tyngst undervisningsbeiastning. Noe tid forsvinner til ferie og eksamensavvikling, men stort sett er det intensive undervisningsuker. Vi regner derfor med 35 gjennomsnittsuker for MED-300. Klinikkundervisningen i form av PKU, poiiklinikk etc. dekkes av UNNs personale og er dermed ikke tatt med i regnestykket. MED-401 og 402 MED-401 og MED-402 inneholder to eksamensperioder, andre valgfriperiode og ferieavvikiing og vi ansiâr at disse enmene tii sammen utgjør 31 gjennomsnittsuker. Kiinikkundervisningen i form av PKU, polikiinikk etc. dekkes av UNNs personaie og er dermed ikke tatt med i regnestykket. MED-500 I dette studiearet har studentene utplassering, men skal ievere en oppgave som er normert iii 20 stp. Ut fra Universitetsstyrets vedtak godskrives timer til veiledning av en slik oppgave. Det er beregnet 15 timer og 100 oppgaver. MED-600 Dette studie.ret er ganske undervisningsintensivt i dag, og det er derfor ikke foresiatt noen endring i timetailet.

21 Anslag over undervisningstimer i den reviderte studieplanen. A B C D E F G H I i D=B*C F=B*C*E H=F*G j_g*h Timer Antall en under- Antall Antall Timer? Antall student Antall visnings- Irere pr Antall vekta Type undervisning uke uker mottar grupper timer time Irertimer Vekt Irertlmer Forelesing Lab.underv Gruppeu Studentdrevet case , Sum MED , Forelesing Lab.underv Gruppeu Studentdrevet case , Sum MED-ZOO HØst , Forelesing Lab.underv. etc Gruppeu Studentdrevet case , Sum MED-200Vâr Forelesing Lab.underv./klinikk Gruppeu Studentdrevet case , Sum MED Forelesing Lab.underv./klinikk Gruppeu Studentdrevet case , Sum MED-401 og MED-SQl Veiledning masteroppgave 20 stp, 15 timer/oppgave, 100 oppgaver 1500 MED-600somidag Sum hele studiet inkludert fellesundervisning med tannlegestudentene

22 Vedlegg 5 til FS Arealsituasjonen (oversikt over grupperom og utnyttingsgrad) I utgangspunktet er undervisningsrom en felles ressurs ved UIT. I praksis er det likevel slik at behovet for undervisningsrom til et fakultets undervisning dekkes av det som er tilgjengeiig i fakuitetets arealer. I den foreslátte reviderte studieplanen skal antall forelesinger skal reduseres, og det skal vre mer studentaktiviserende undervisning. Det vii bety at det vii bli mer bruk av grupperom, mens bruk av auditorier og spesialrom som laboratorier, mikrosal, etc antas ikke a Øke. Betegnelsen gmpperom og kollokvierom benyttes om hverandre. Rommene benyttes bade i timeplanfestet undervisning og studentorganiserte koliokvier. I dag skal all timepianfestet undervisning vre registrert i timeplanleggingssystemet Syllabus. Den studentorganiserte koiiokvieundervisningen registreres ved at timeplanene for hvert rom henges opp pa dørene for 2-3 uker frem i tid, og studentene kan foreta sin registrering direkte pa disse papirutskriftene. Denne bruken blir ikke registrert pa annen mate, og vii heller ikke fremkomme i de oversiktene over rombruken som presenteres her. Rommene brukes for det meste av de studentgruppene som er i det aktuelle bygget. For MH gjelder det all undervisning ved IHO, medisinstudiet, tanniegestudiet første og halvparten av andre àr, realfagsundervisningen, doktorgradsundervisningen og kursvirksomheten til legers videre- og etterutdanning. Pa grunn av at en del rom har vrt disponible til en gruppe og ingen andre har gjort krav pa disse, har det vert mangelfuil registrering i Syllabus. Registreringen har vert gjort ved rombøker elier oppsiag pa dørene. Dette gjelder nok spesielt rommene i TANN-bygget høstsemesteret 2010 og universitetets rom i UNN. For rommene i MH-bygget antas det at registreringen er sa godt som fulistendig og at de dataene som tas Ut gir et riktig bilde av bruken tii den organiserte undervisningen. Den nye studieplanen planlegges innført fra høstsemesteret 2012, og vii ikke were fuilt innført før varsemesteret Det vii si at omleggingen og økningen i rombruken vii komme gradvis. Dette vii skje samtidig med økning i antail studenter i sykepleie og nye mastertilbud i heisefag. NAr MH2 kommer er fortsatt usikkert. Bygget har wert nevnt i statsbudsjettet siden 2004 og skisseprosjektet var ferdig i mai 2008, men det er enda ikke bevilget penger til videre arbeid. I MH2 er det planiagt 20 kollokvierom pa m2 og 22 seminarrom pa m2. NAr en skal vurdere kapasiteten vii det were aktueit A se pa bruken av rom pa TANN-bygget, Farmasibygget og UNN. TANN-bygget fordi studentene i tannlegestudiet fortsatt skal ha felles undervisning med medisinstudentene etter den nye studieplanen de første haivannet Ar. Farmasibygget og UNN fordi de ikke ligger sa langt unna og fordi en ikke trenger A ga Ut for a komme dit. For rommene i TANN-bygget og i UNN er det ikke praksis A registrere i Syilbus slilc at vi dermed ikke har noen oversikt over bruken. For rommene i Farmasibygget antas det at

23 registreringen er fulistendig, men ogsá her benyttes rommene av studentene til egenorganisert gruppeundervisning som ikke registreres. Utnyttelsesgrad av grupperom i MR og Farmasibygget. M H-bygget Romnr Antall Type %-ViS utnyttelse plasser rom H-2O1O V-2011 uke uke 2-15 MH U Kollokvierom 33,9 44,5 MH U Kollokvierom 45,1 36,5 MH U Kollokvierom 43,1 36,9 MH U Kollokvierom 49,0 41,0 MH U Kollokvierom 43,3 39,2 MH U Kollokvierom 36,9 34,9 MH U Kollokvierom 22,9 31,8 MH U Kollokvierom 22,4 31,8 MH U KoIIokverom 36,3 31,0 MH U Kollokvierom 28,8 35,1 MH U Kollokvierom 26,1 16,5 MH U Kollokvierom 35,7 32,2 MH U Kollokvierom 42,0 34,7 MH U Kollokvierom 29,4 43,5 MH U KoHokvierom 40,2 47,3 MH U Koilokvierom 36,3 24,5 MH U Kollokvierom 36,7 15,9 MH U Koflokvierom 40,8 20,4 Gjennomsnitt 36,1 33,2 Farmasibygget FARM F Kollokvierom 23,1 18,8 FARM F Kollokvierom 23,1 13,3 FARM F Kollokvierom 23,5 11,4 FARM F Koilokvierom 23,5 18,8 Gjennomsnltt 23,2 15,6 Det har senest for studieâret 2010/11 wert foretatt registrering av undervisningsmengden i medisinstudiet. Ut fra dette kan en beregne hvor mange timer gruppeundervisning det er i dag. I beregningen er den felles undervisningen med tanniegestudentene tatt med. Undervisning som er registrert som gruppeundervisning og seminarundervisning er tatt med. MED-500 benyttes rommene pa UNN. Det generelle inntrykker er at det vii were kapasitet til kt gruppeundervisning her. I det reviderte studiet er det lagt opp til ca 5 timer gruppeundervisning pr uke. Ved UiT er studieâret pâ4o uker. Bade ná og i det reviderte studiet vii det ikke were gruppeundervisning hver uke. Se omtaie av det enkelte studieár for forkiaring pa antall uker som er benyttet i tabellen.

24 Beregning av antall grupperomstimer. A B C D E=C*D F G H=F/G l=e*h Studleâr Semester Antall Antall timer Antall timer Antall Studenter Antall Antall gruppe uker pr uke pr student studenter pr gruppe grupper romstimer 1.stuciieâr V+H studier H studier V studier H+V studier H+V Se omtale av det enkelte studier vedr antall uker gruppeundervisning HØstsemesteret 1.studier er p 10 studiepoeng og felles med tanniegestudentene Fra vrsemesteret 2.studier er det undervisning bare for medisinstudentene. Ut fra beregningen en har i dag over antall timer gruppeundervisning far en følgende endring i antall timer gruppeundervisning. Endring i antall grupperomstimer Antall timer Nâvrende Revidert studium studium Endring 1.studieàr studieár studieár studier studieàr utplassering 6.studieár dekkes av kapasistet i UNN Sum