Høring - NOU 2011:14 Bedre integrering

Transkript

1 Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato: 11/ /INLU Oslo, Høring - NOU 2011:14 Bedre integrering Det vises til departementets brev av 28. juni Landsorganisasjonen i Norge (LO) mener at høringen er en god utredning av situasjonen i Norge i dag, den inneholder gode innspill på integreringsfeltet og vi mener at mange av forslagene til tiltak er både hensiktsmessige og fornuftige. LO er meget opptatt av at det må settes av nok midler, både økonomiske og ressursmessige til de tiltakene som utvalget har foreslått, samt at bedre koordinering på mange områder må til. Dette gjelder både offentlig og kommunal sektor. Der hvor det ikke er god nok dokumentasjon, må det settes i gang undersøkelser/ forskning innefor de enkelte områder, slik at aktiviteter kan både bedres og bli oppjustert. LO støtter de fleste tiltakene som er foreslått i NOUen, men vil likevel kommentere innholdet i noen av kapitlene; Kapittel 5 Levekår i innvandrerbefolkningen LO støtter her både mål og strategier i kapitelet og er opptatt av at bl.a. målrettede og effektive virkemidler på utdannings-, arbeids- og boligmarkedet, samt et økt fokus på likeverdige offentlige tjenester (f. eks. innen helse og omsorg) vil være viktige bidrag for å nå utvalgets mål. Det må settes større fokus på barn og unge, innvandrerkvinner og de som kommer fra land med lav sysselsetting, med sikte på å iverksette tiltak. Vi mener at for å få på plass en bedre levekårsituasjon for disse gruppene, må hovedstrategien være å motvirke lavinntekt og fattigdom gjennom arbeid, utdanning, kvalifisering og deltakelse m.v. En satsning over en 10- års periode som utvalget foreslår vil gi et levekårsløft som vil hjelpe de fleste. LO mener at økonomisk sosialhjelp er det nederste trinn i systemet for inntektssikring. Det trengs en sterkere rettighetsfesting av denne ordningen, som ofte blir en salderingspost i en trang kommuneøkonomi. Dette gjelder særlig når så mange blir værende lenge uten avklaring av framtidig inntektsgrunnlag, enten som trygdet eller i arbeid. Statlige standarder ut fra SIFOs forskningsbaserte satser vil bøte på dette, særlig med tanke på langtidsmottakere. Den viktigste hjelpen er imidlertid støtte til aktivitet og best mulig fotfeste i arbeidsmarkedet, slik

2 at de innvandrergruppene som faller utenfor må få støtte til aktive tiltak for å bedre sine levekår. Kapittel 6 Arbeid og sysselsetting LO støtter her de fleste mål, strategier og forslag til tiltak som utvalget legger frem i dette kapittelet. Vi ønsker imidlertid å poengtere/ kommentere noen punkter som er viktige for oss, og som vi mener må prioriteres høyt. Vi mener at i arbeidsmarkedet i dag er det en del tydelige utfordringer. Personer med innvandrerbakgrunn er i mindre grad sysselsatt og oftere arbeidsledige, de er oftere overkvalifisert til den jobben de har og har lavere gjennomsnittlig arbeidsinntekt enn resten av befolkningen. LO støtter utvalget som sier at innvandrernes arbeidsmarkedsdeltakelse på alle nivåer skal være tilnærmet den samme for innvandrere som for befolkningen for øvrig. Deltakelse i arbeidslivet er et mål i seg selv, både for den enkelte og for samfunnet, og at arbeid er det viktigste virkemidlet for å motvirke et klassedelt samfunn. Arbeidsforholdene skal være like og arbeidslivets regler skal gjelde for alle. Vi mener at individuell tilrettelegging og oppfølging er viktig og vil poengtere at NAV må få de nødvendige ressursene til å utføre en slik viktig jobb. De arbeidsmarkedstiltakene som har liten effekt, bør fases ut og ressursene brukes til andre tiltak, for eksempel til konkret språkopplæring for analfabeter. Andre prioriterte saker som vi også er opptatt av er kvinners situasjon på arbeidsmarkedet, her er det store forskjeller mellom landsgruppene, og kvinner fra de afrikanske landene er hardest rammet. Dette gjelder også de som kommer på familiegjenforening, og det må her fokuseres både på kunnskap, kompetanse og språk. LO vil også over en viss periode støtte moderat kvotering/positiv særbehandling for utvalgte grupper. Arbeidsinnvandrere ønsker språkopplæring og yrkesfaglig oppgradering for sin tilpassning til norsk arbeidsliv, og bedriftene trenger å fylle behovene for kvalifisert arbeidskraft. Myndighetene må ta ansvar for å utvikle og gi tilpassede tilbud. Dette vil bidra til å hindre at et nytt B-arbeidsmarked av ufaglærte får utvikle seg. Arbeidsinnvandrere må gis rett til nødvendig norskopplæring. LO støtter utvalgets forslag om retten til grunnleggende norskopplæring for den gruppen. Kapittel 7 Utdanning Utdanning er et av de viktigste satsningsområdene for å unngå et samfunn med store sosiale forskjeller, derfor er LO positive til utvalgets strategi for tydeligere fokus på sammenhengen i hele utdanningsløpet. Vi er også tilfredse med at strategien også omfatter like læringsambisjoner for alle elever, sterkere resultatstyring, tidligere og helhetlig innsats og aktiv utprøving av nye undervisningsmetoder. Vi synes det er spesielt positiv med utvalgets forslag om språktesting av barn i førskolealder, med påfølgende rett og plikt til gratis språkstimulering. Vi støtter det forslaget som ligger i Arbeiderpartiets integreringspolitiske dokument, mangfold og muligheter som forslår; å innføre en obligatorisk språktest det året barnet fyller 4 år. En utvidelse av skoledagen for alle elever, bl.a. med aktiviteter og leksehjelp mener vi også er en riktig vei å gå. LO støtter utvalgets forslag om å avvikle kontantstøtteordningen, og at frigitte midler omfordeles til utvikling av gratis språkstimuleringstiltak for barn i førskolealder. Side 2 av 5

3 Vi støtter også forslaget om rekruttering til at lærerutdanningen må prioriteres, da det i dag er altfor få innvandrere som velger denne utdanningsveien. Men det er samtidig viktig å ta vare på de innvandrerne som er lærere i dag og passe på at de ikke skal få betegnelsen morsmållærer, da disse i mange kommuner blir oppfattet som annenrangs lærere. Derfor må sentrale myndigheter legge bedre til rette for at morsmålslærere som har jobbet i mange år, kan gå over i ordinær lærestilling. Det bør gjennomføres en helhetlig gjennomgang av opplæringsloven i et integreringsperspektiv som utvalget selv foreslår, samt at det må rettes sterk fokus på at ungdom med innvandrerbakgrunn skal fullføre og bestå videregående opplæring. Vi er også kritiske til utvalgets forslag om å øke bruk av praksisbrevordningen, og mener at fylkeskommunene bør stimuleres til å legge til rette for alternative utdanningsløp. Kapittel 8 Voksenopplæring og grunnleggende kvalifisering av nyankomne innvandrere Språk og samfunnskunnskap er viktig for den enkelte både for å få seg jobb og for å delta aktivt i samfunnet, men ikke minst for å kunne få seg en utdannelse. Det må være et mål at alle kan lese og skrive norsk godt nok til å klare seg i utdanning, arbeidsliv og hverdagsliv. Å bekjempe og på sikt fjerne analfabetisme er et viktig mål. LO mener at voksenopplæringstilbudet er modent for modernisering, og det må foretas en helhetlig utredning av innhold og organisering, spesielt i forhold til hvordan dette best kan samordnes med grunnleggende kvalifikasjoner og de krav deltakerne møter i et moderne arbeidsliv. Andre europeiske land gir ikke gratis språkopplæring til innvandrere fra EØS. Norge har en svært stor arbeidsinnvandring fra EØS-område, samtidig som vi er et lite språksamfunn. Etter LOs syn bør en vurdere nærmere hvordan språkopplæringen for EØS-borgere kan bedres. Blant problemstillingene er finansiering og hvilket grupper som skal omfattes, blant annet knyttet til varighet av opphold. Kapittel 9 Bedre bruk av innvandrernes medbrakte kompetanse LO er enig i utvalgets anbefaling om at Kunnskapsdepartementet raskest mulig bør starte det planlagte arbeidet med en handlingsplan for vurdering og godkjenning av medbrakt utdanning. Det er viktig at man tidlig får kartlagt hvilken kompetanse den enkelte har slik at den enkelte fort kommer i gang med for eksempel tilleggsutdannelse og deretter ut i jobb. I tillegg ønsker vi oss et system for dokumentasjon av realkompetanse som dekker både arbeidslivet og utdanningssystemet. Dette fordi et system for vurdering og dokumentasjon av realkompetanse må være gjenkjennbart og ha bred legitimitet. Verdien av systemet underbygges ved å vise åpenbar nytteverdi for brukerne. ( bedrifter, virksomheter, arbeidstakere, arbeidssøkere, individer, utdanningssystem, institusjoner og offentlige forvaltningssystemer). Henviser her til en nylig gjennomført undersøkelse i VOX, vedrørende praksis og status for bruk av realkompetanse i utdanningssystemet. LO mener videre at det er særskilt viktig å tilby gode karriereveiledningstjenester for innvandrere og etniske minoriteter som tar hensyn til de spesielle utfordringene de enkelte ulike gruppene har. Dette er viktig for å sikre sosial inkludering og god forankring i arbeidsmarkedet. Kapittel 10 Demokrati og deltakelse Side 3 av 5

4 LO er enig i at fagbevegelsen må ta utfordringene på alvor. Vi er i den sammenheng opptatt av at fagbevegelsen blir gitt vilkår og betingelser som gjør dette mulig. Både i forhold til problematikken rundt eierskapsstruktur og driftsformer, som for eksempel franchise. Mangel på lovverk som regulerer denne type driftsform er i seg selv en medvirkende årsak til at arbeidstakernes rettigheter svekkes, og at organisasjonsgraden i disse bransjene er lav. Vi vil videre peke på forutsigbare ansettelsesforhold, herunder en styrking av retten til heltid, samt et fortsatt sterkt stillingsvern som vesentlige elementer denne sammenheng. LO er enig i at det bør utarbeides en strategisk plan for økt valgdeltakelse i innvandrerbefolkningen i god tid før neste stortingsvalg, men er veldig usikker på om stemmeplikt er veien å gå for å oppnå en bedre valgdeltakelse. Fritt valg er et demokratisk prinsipp, og dersom det skal være stemmeplikt brytes prinsippet om det frie valg. LO støtter også utvalget vedrørende et jenteløft, men mener det må skje som et tilbud, noe positivt, og ikke som pålegg eller plikt. Her må det satses på informasjon til både foreldre og barn om like rettigheter og plikter og egne rekrutteringstiltak for å øke jenters deltakelse på alle arenaer. LO støtter også opp om utvalgets mål om at innvandrerbefolkningen skal delta i like stor grad og ha like mye innflytelse som resten av befolkningen. Kapittel 11 Fellesskap: verdier og konfliktløsning LO er enig med utvalget at tydelige felles verdier er nødvendig for å fremme integrering og inkludering. Vi mener at demokratiske spilleregler med fokus på beskyttelse mot rasisme og diskriminering er helt avgjørende for å få et mangfoldig samfunn til å fungere, likeså er ytringsfrihet, demokrati, likestilling mellom kjønn og religionsfrihet viktige elementer i dette. LO støtter hovedmålet og delmålene i dette kapittelet. Kapittel 12 Bokonsentrasjon av innvandrere i byområder LO støtter her utvalgets anbefalinger om mål, strategier og tiltak. Vi mener at bokonsentrasjon av grupper ikke er noe nytt, da det ofte er slik at en trekker til den kulturen en kjenner fra før og mener at en del av utfordringene slik LO ser det, er om levekårene, arbeidsledigheten, utdanningsnivået mv er vesentlig dårligere her enn i befolkningen for øvrig. Når det gjelder støtte til at aktivitetsplikten overføres til HMS-arbeidet, henviser vi til LOs høringssvar vedrørende NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern hvor vi har gitt følgende svar: LO kan ikke støtte at aktivitetsplikten overføres til HMS arbeidet og aktivitetsplikten for arbeidslivets organisasjoner oppheves i sin nåværende form. Det er nettopp her de tillitsvalgte har en pådriver rolle innenfor anti- diskrimineringsarbeidet. Ved overføring til HMS-arbeidet er det stor grunn til bekymring for at likestillingsarbeidet svekkes da verken verneombud, arbeidsmiljøutvalg eller arbeidstilsynet har områder som lønnsdannelse, rekruttering og forfremmelse og lønns- og arbeidsvilkår som spesialfelt eller myndighet. I så fall må det først gjennomføres en grundig konsekvensutredning. Det er mulig at aktivitetsplikten for beskyttelse mot trakassering og for generell tilrettelegging kan overføres til HMS- arbeidet, da dette er områder som tradisjonelt sett hører inn under HMS-arbeidet. Dette må imidlertid gjøres på en slik måte som ikke innebærer en overføring av ansvar fra arbeidsgiver til HMSorganet. Det er videre ikke ønskelig at redegjørelsesplikten fjernes fra årsberetningene. Side 4 av 5

5 LO mener også som en siste kommentar at de utfordringene og problemene og det som ikke har lykkes får altfor stor plass i den offentlige debatten, og det er lett å få inntrykk av at den norske integreringspolitikken har sviktet på de fleste områder. Dette stemmer ikke med virkeligheten sammenlignet med andre OECD- land, er innvandrere i Norge godt integrert på arbeidsmarkedet, og norskfødte med innvandrerforeldre tar høyere utdanning i større grad enn nordmenn ( av de som fullfører videregående skole). Utvalget viser også til at dette er en utvikling som går i riktig retning og at relativt flere med innvandrerbakgrunn er i arbeid og utdanning og at mange føler i stor grad en tilknytning til Norge. Vi vet at det er noen grupper som har større utfordringer i Norge enn andre, men i sin helhet konkluderer utvalget med ; Norsk integreringspolitikk har like muligheter som hovedmål, og i hovedsak er målet oppfylt. LO mener her at det er viktig at dette også løftes frem i debatten. Dette betyr naturligvis ikke at vi ikke skal strebe etter forbedring, og komme med tiltak som hjelper situasjonen til å bli enda bedre, men det er likevel viktig å ha med oss at store deler av norsk integrering faktisk fungerer. LO vil også peke på at det er en særnorsk og lite solidarisk tradisjon at vi bruker begrep som norskfødt med innvandrerforeldre eller andre- og tredjegenerasjon innvandrere. Å innvandre til et land er noe man bare gjør en gang, og er du født i Norge (og hvis i tillegg dine foreldre er født i Norge), så bør det være fornuftig å bruke betegnelsen norsk. Vi ber om at dette blir tatt opp til drøfting i det videre arbeidet med NOUen. Med vennlig hilsen LANDSORGANISASJONEN I NORGE Gerd Kristiansen (sign.) Ingunn Olsen Lund (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Landsorganisasjonen i Norge og har derfor ingen signatur. Side 5 av 5