Komite for Oppvekst og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 10:00 Komite for Oppvekst og kultur Møterom vest, Moloveien 16, 6. et. Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll fra Orienteringer Drift, ikke-kommunale barnehager, ved Norlandia. FIRST Scandinavia, ved Rigmor Angler/Ingvill Berg. Norsk kulturkommune 2017, ved kultursjef Arne Vinje. Verneplanarbeid kirkegårder, gravferd og kremasjon i Bodø, ved Åshild Opøyen og Bjørn Hansen, Bodø kirkelige fellesråd. 1

2 Saksliste Saksnr. PS 17/6 PS 17/7 PS 17/8 PS 17/9 PS 17/10 PS 17/11 PS 17/12 RS 17/2 RS 17/3 RS 17/4 Innhold Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skrive-regneløftet) Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Tilskudd til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn/åpne møteplasser. Vurdering og prioritering av søknader Behandling av søknader om økonomisk støtte Melding om oppstart av kommunedelplan for kultur Orientering. Oppstart av Plan for idrett og friluftsliv og offentlig ettersyn av planprogram Referatsaker Høring - NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene Status for arbeidet med Anne Karoline Norsk Jektefartsmuseum Status i barneverntjenesten RS 17/5 Tilskudd til private anlegg og fysisk aktivitet RS 17/6 Planprogram Helse-, omsorgs- og sosialplan RS 17/7 Smittevernplan Bodø, 27. februar 2017 Randolv Gryt Leder Joacim Ekrem Johansen Utvalgssekretær 2

3 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1032 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/6 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet) Rådmannens forslag til innstilling 1. For å sikre alle elever gode lese, skrive- og regneferdigheter skal alle skoler følge opp kommunens rutiner for oppfølging av elever vi bekymrer oss for. 2. Skolen skal gi tidlig hjelp til elever som faller innenfor bekymringsgrensen på kartleggingsprøver på trinn i lesing, skriving og regning. 3. Fra høsten 2018 skal det tilsettes pedagogisk personale i alle skoler som skal ha rollen å hjelpe lærere og skoleledere å følge opp elever som faller inn under bekymringsgrensen på kartleggingsprøver og som har andre store utfordringer i skolesituasjonen. Elever på trinn skal prioriteres i arbeidet. En skal sammen med rektorene og organisasjonene jobbe fram en arbeidsbeskrivelse på bakgrunn av erfaringene Bodøskolen hadde med rådgivende spesialpedagog. Sammendrag Denne saken handler om et system for å følge opp elever som faller inn under bekymringsgrensen på ulike kartleggingsprøver på trinn i grunnskolen i Bodø. Saken skal også svare på om de økte lærerressursene på trinn kan brukes i denne sammenhengen. Rådmannen vil gjøre rede for det system vi har i dag og hvordan rådmannen mener systemet kan forbedres for å bedre elevresultater, primært knyttet til de yngste elevene som faller innenfor bekymringsgrensen. Saksopplysninger Denne saken er en oppfølging av PS16/106, Pkt 1 i vedtak: 1. For å styrke undervisningen i de grunnleggende ferdighetene skal det gjennomføres et leseskrive- og regneløfte. Det fremmes en sak som omhandler system for oppfølging av elever som faller innenfor bekymringsgrensen etter kartleggingsprøvene i lesing og regning på 2. trinn. Det skal etableres et system for umiddelbar oppfølging av elevene og deler av de økte lærerressursene i trinn bør brukes i denne sammenhengen. 3

4 På Utdanningsdirektoratet sine hjemmesider finner vi følgende informasjon om kartleggingsprøver som gjennomføres på trinn: Kartleggingsprøvene skal hjelpe skolene og lærerne med å finne elevene som trenger ekstra hjelp i løpet av de første skoleårene. Det finnes både obligatoriske og frivillige kartleggingsprøver i lesning, regning, engelsk og digitale ferdigheter. Oppgavene er laget for å finne elevene som trenger ekstra hjelp og støtte. Du kan altså ikke konkludere med at en elev er ekstra god i regning fordi hun eller han fikk til alle oppgavene. Utdanningsdirektoratet samler ikke inn resultatene på kartleggingsprøvene. Resultatene skal ikke brukes til å sammenlikne skoler eller kommuner. De sier ingenting om kvaliteten på en skole. Hvis resultatene viser at en elev har behov for ekstra oppfølging, skal foreldrene få tilbakemelding om prøveresultatene og bli informert om hvilke tiltak skolen setter inn. Obligatoriske kartleggingsprøver: Lesing på 1., 2. og 3. trinn Regning på 2. trinn Frivillige kartleggingsprøver: Regning på 1. og 3. trinn Engelsk på 3. trinn Digitale ferdigheter på 4. trinn I Bodø kommune gjennomfører vi de obligatoriske prøvene, de kartleggingsprøvene som er frivillig oppfordrer vi skolene til å gjennomføre dersom rektor og lærere på skolen mener det er hensiktsmessig med tanke på elevenes læringsutvikling. Vi er oppmerksom på at vi ikke i for stor grad skal kartlegge elevenes læring mer enn nødvending. I tillegg til de kartleggingsprøvene Utdanningsdirektoratet legger til rette for, har skolen og lærerne andre/egne kartleggingsprøver en benytter dersom det er hensiktsmessig. Utdanningsdirektoratet skriver videre på sine hjemmesider at: Det er skoleeiers ansvar at kartleggingsprøvene gjennomføres i tråd med retningslinjene. Skoleeier skal også se til at resultatene blir fulgt opp og at elever som havner under bekymringsgrensen på kartleggingsprøvene får nødvendig og tilpasset oppfølging. Skoleeier skal etterspørre hvilke tiltak og hvilken oppfølging skolen har satt i gang på bakgrunn av resultatene fra kartleggingsprøvene. Prøvene er ikke laget for å kunne sammenligne resultater med andre skoler, kommuner eller fylker, men for å brukes i klasserommet og på skolen. Vurderinger I 2015 var det i underkant at 20% av elevene som gjennomførte kartleggingsprøvene i lesing og regning som var innenfor bekymringsgrensen. Dette er noe bedre enn nasjonale forhold. 4

5 Kartleggingsprøvene er en informasjon til læreren og skolen, primært om hvilke elever som trenger ekstra hjelp. Etter kartlegging igangsetter skolen tiltak, spesielt i forhold til elevene som faller innenfor bekymringsgrensen. Grunnskolen er opptatt av tidlig og god innsats. Det er avgjørende at vi gir en god begynneropplæring i lese-, skrive- og regneferdigheter. Bodøskolen kartlegger elevene systematisk og vi har egen rutinebeskrivelse for tilpasset opplæring. Se vedlegg; Tilpasset opplæring, rutinehåndbok for grunnskolen i Bodø. Denne skisserer blant annet hvordan vi systematisk arbeider med elever vi bekymrer oss for. Elever som faller innenfor bekymringsgrensen, bekymrer vi oss for. Følgende modell viser hvordan vi følger opp elever vi bekymrer oss for: Modellen overfor viser hvordan skolen jobber i forhold til elever vi bekymrer oss for. Første punkt på handlingsrekken er at skolen drøfter forholdene med foreldrene, og sammen med dem prioriterer tiltak som skolen følger opp. Det gjøres en vurdering av tiltak ut fra hva problemstillingen er, og hva en har av forkunnskaper om eleven. For eksempel er det fast rutine, når problemstillinger i elevenes læring oppstår, å sjekke elevens syn og hørsel. Tiltak for å øke lese- og regneferdighetene settes i verk, og arbeidet evalueres underveis. Eventuelt justeres tiltak på bakgrunn av evalueringer som gjøres underveis. Dersom gjennomførte tiltak ikke har forventet effekt innen rimelig tid, meldes eleven til skolen ressursteam/tverrfaglige team der ytterlige tiltak drøftes for å oppnå forventet utvikling. Ressursteam/tverrfaglig team gir læreren/skolen råd i det videre arbeidet. I ressursteamet inviteres foreldre. I ressursteam/ tverrfaglig team møter skolens ledelse, PPT, skolehelsetjeneste, læreren til eleven som drøftes og foreldre. I tillegg inviteres andre fagpersoner ved behov, for eksempel spesialpedagog eller SFO-leder. Elever som faller inn under bekymringsgrensen har ofte ulike behov og skolen skal tilpasse tiltak for eleven. Tiltak skal iverksettes umiddelbart etter at problemstillingen er avdekket. Tiltakene skal 5

6 løse de utfordringene eleven har og dekke elevens opplæringsbehov. Tiltak kan være ekstra hjelp gjennom individuell oppfølging av lærer eller oppfølging i mindre grupper. For eksempel kan dette være intensivt lesekurs sammen med andre eller individuell opplæring ved å benytte annen innlæringsmetode. Ulike typer kurs passer ofte på store skoler der en kan samle flere elever. På mindre skoler må en i større grad ha individuelle opplegg for elever som faller inn under bekymringsgrensen. Bodøskolen er fra høsten 2016 styrket med 21 årsverk lærere på trinn. Dette er finansiert av lokale og sentral midler med klare føringer om å benyttes til økt lærertetthet på årstrinn. Rektorene melder tilbake at det er merkbart flere lærerressurser til de yngste elevene i skolen og at dette skaper flere muligheter til tilpasset opplæring og oppfølging av elever som faller innenfor bekymringsgrensen. Elevenes resultater blir også kommunisert med hjemmet og det drøftes og avtales med foresatte hvordan hjemme kan støtte elevenes lese- og regneopplæring slik at eleven oppnår tilstrekkelig faglig nivå for videre arbeid. Alle elever i Bodøskolen får to ganger i året skriftlig halvårsvurdering i alle fag. Det er rektor som skal følge opp elevenes læringsresultater og sørge for at det er tilfredsstillende utvikling hos alle elever. Grunnskolekontoret er tett på skolenes kvalitetsarbeid og rektorenes arbeid knyttet til oppfølging av elevenes resultater. Grunnskolekontret gjennomfører ulike og jevnlige møter med skoleledelsen der elevenes resultater og tiltak for å utvikle kvaliteten på tilpasset undervisning drøftes. Elevenes lese-skrive- og regneutvikling står sentralt i grunnskolekontorets oppfølging av rektorenes arbeidet, og vi har spesiell oppmerksomhet på de elevene som befinner seg innenfor bekymringsgrensen på kartleggingsprøver. Eksempler på dette arbeidet er at utvikling av elevenes resultater er nedfelt i rektorenes lederavtaler og elevenes resultater er tema på ulike typer møter med skoleledelsen flere ganger pr år. Tidligere hadde Bodøskolen rådgivende spesialpedagoger som hadde en vesentlig rolle i arbeidet knyttet til høyresiden av modellen ovenfor. For å styrke arbeidet knyttet til de elevene som faller inn under bekymringsgrensen på kartleggingsprøver på 1.-4.trinn, og øvrige elever, ønskes denne rollen tilbake til skolen. Rektor har mange oppgaver og fikk en betydelig merbelastning da rådgivende spesialpedagog ble overført til PP-tjenesten. Lærerorganisasjonene melder også om flere oppgaver knyttet til oppfølging av denne elevgruppen etter at rådgivende spesialpedagog ble tatt ut av skolen. Sett i lys av den politiske saken om lærernes arbeidsoppgaver vil en rådgivende spesialpedagog kunne gi god støtte og hjelp til den enkelte lærer som har elever som faller inn under bekymringsgrensen. Konsekvenser, økonomiske / personellmessige forhold Både rektorer og tillitsvalgte peker på behovet for en rådgivende spesialpedagog i skolen. Dette kommer også frem i oppfølgingen av arbeidet med PS128/2016, lærernes arbeidsoppgaver. Rollen som rådgivende spesialpedagog ble overført til PP-tjenesten da denne ble omorganisert på 2000-tallet. Denne rollen ble tatt inn i PP-tjenesten og er ikke lenger underlagt skolen og rektor. 12 lærerårsverk ble overført til PPT. Rådgivende spesialpedagog hadde da i skolen et særskilt oppfølgingsansvar for elever som strevde i sin læring og som hadde behov for flere tiltak og en spesiell oppfølging i skolen. Denne rollen veiledet lærere, støttet læreren og rektor i arbeidet, i tillegg til en sentral rolle i samarbeidet med foreldre, PP-tjeneste og andre instanser skolen samarbeider med. Rådgivende spesialpedagog var en del av en undervisningsstilling på de fleste skoler, gjerne i kombinasjon av undervisning av elever med ulike behov. Da rollen ble overført PPT forsvant 12 årsverk fra skolen. Disse årsverkene er ønsket tilbake til skolen av flere grunner. Den viktigste grunnen er at arbeidet rundt elever som har ulike utfordringer 6

7 i skolen må ivaretas av noen som har kompetanse på dette og som har avsatt nødvendig tid. Dette arbeidet er omfattende og krever stor oppmerksomhet. En annen viktig begrunnelse for å etablere spesialpedagogisk rådgiver i skolen igjen, er å støtte lærere og rektorer i arbeidet med denne elevgruppen. I den politiske plattformen for perioden er det et uttalt mål å redusere unødvendig rapportering og byråkrati. Noe av dette arbeidet må gjøres, men det er ikke hensiktsmessig at det er kontaktlæreren eller rektoren som gjør dette arbeidet. 12 årsverk pedagog vil koste kr ,- pr år. Det er pr i dag dekning for disse midlene i økonomiplanen for Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler at skolen fortsetter arbeidet med å utvikle elevenes faglige og sosiale resultater. Skolene er tilført flere lærere til trinn og skolene er godt i gang med å tilpasse opplæringen bedre gjennom flere typer tiltak for de elevene som faller innenfor bekymringsgrensene på ulike kartleggingsprøver. Mange av de elevene som strever i sin læring har sammensatte utfordringer som må følges opp. Rådmannen anbefaler at rollen som rådgivende spesialpedagog etableres i alle skolene og at denne rollen får et særskilt ansvar i arbeidet med å bedre læringsresultatene, spesielt for elevgruppen på trinn. Saksbehandler: Tore Tverbakk Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Tilpasset opplæring Rutinehåndbok for Grunnskolen i Bodø Utrykte vedlegg: <><Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 7

8 TILPASSET OPPLÆRING RUTINEHÅNDBOK FOR GRUNNSKOLEN I BODØ BODØ KOMMUNE 8

9 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forankring... 2 Årshjulet... 3 Handlingshjulet... 4 Rollebeskrivelser... 4 Rektors rolle... 4 Kontaktlærers rolle... 5 Grunnskolekontorets rolle... 5 PPTs rolle... 5 Enkeltvedtak... 7 Klagebehandling... 7 Samarbeid Skole-Hjem... 7 Overgangsrutiner... 8 Arkivering elevmapper (under redigering)... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 9

10 Forankring Skolene i Bodø tar til enhver tid utgangspunkt i gjeldende lov om Opplæring, forskrift til Opplæringslova og Læreplanens generelle del, prinsipper for opplæring og læreplanene for fagene i Norge. Dette betyr også tilpasset opplæring ( 1-3) (både den ordinære opplæring og spesialundervisning ( 5-1)) Skolene følger Bodø kommunes strategi for skoleeierskap i gjeldende periode: En skole for fremtiden, skolestrategi for

11 Årshjulet Mai Søknad om tilbud på Bratten, Alberthaugen, mini-banken, HC-ridning, frist 15. mai. Evaluering av IOP skal gjøres før 15. mai. Juni Rektor skal fatte enkeltvedtak for elever med rett/ikke rett til spesialundervisning innen 1. juni. Enkeltvedtak om spesialundervisning skal for øvrig fattes fortløpende hele året etter at elever har fått sakkyndig vurdering. Kontaktlærer har frist til 20. juni å ferdigstille halvårsvurdering for alle elever. Kontaktlærer, elev og foresatte starter samarbeidet om IOP for neste skoleår. IOP bør tilstrebes å være ferdig så nær enkeltvedtaket som mulig (og kan med fordel ferdigstilles før skoleårets slutt). Ved lærerbytte kan det vurderes å ferdigstille den senere. Ev. klagebehandling og nytt vedtak av rektor. August-september Lærere, elev og foresatte samarbeider om IOP-en. For nye elever på skolen er fristen 1.oktober. Oktober Kartlegging gjøres av alle elevenes faglige ståsted i lesing, skriving og regning. Kontaktlærer skal ha gjennomført kontaktmøter innen 10. oktober. 20. oktober skal rektor følge opp elevfravær (se rutiner for fravær). November Barnehager melder i fra om barn med spesielle behov, frist 15. november. Skolen og ppt melder fra til videregående om elever på 10.trinn med spesialundervisning i møte i november Desember Skolene lager en trinnanalyse. Dette skal gi rektor et bilde av status og ressursfordelingsbehov. Januar/februar Undervisningssjef en har møte med rektorene, hvor en drøfter skolenes ressurssøknader for neste skoleår. Kontaktlærer har frist til 20. januar for å ferdigstille halvårsvurderinger for alle elever. Elever med behov til særskilt prioritert utdanningsprogram skal søke innen 1. februar. Elever med rett til spesialundervisning i vg. opplæring skal søke inntak på særskilte vilkår innen 1. mars. 20. januar skal rektor følge opp elevfravær (se rutiner for fravær). Mars/April Kontaktlærer skal ha avholdt kontaktmøte nr. 2 for alle elever innen 1. mars. Søknad fra foresatte om fremskutt/utsatt skolestart sendes til rektor, frist 15.april. 10. april skal rektor følge opp elevfravær (se rutiner for fravær). 3 11

12 Handlingshjulet Rollebeskrivelser Rektors rolle Rektor har det overordnede ansvaret for all opplæring, også spesialundervisning. Rektor er Bodø kommunes representant og er delegert myndighet til å foreta enkeltvedtak. Rektorer har ansvar for at alle elever får tilpasset opplæring, og at de rutiner som er i Bodø kommune følges. Rektor skal være en pådriver for å utvikle og forbedre den tilpassede opplæringa i skolen. Det er et mål at flest mulig elever skal få et likeverdig tilbud innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Henvisninger til PP-tjenesten fra skolen skal være vurdert og underskrevet av rektor i samarbeid med foresatte. PP-medarbeideren samarbeider med rektor om enkeltelever og til det systemrettede arbeid. 4 12

13 Kontaktlærers rolle Kontaktlærer har ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremål som gjelder sin elevgruppe. Kontaktlærer er sentral i ledelse av elevgruppen og arbeidet med å skape gode læringsprosesser og læringsresultater som gjør at elevene får opplæring i tråd med sine læreforutsetninger et likeverdig opplæringstilbud. Kontaktlærer skal ha minst 2 kontaktmøter for alle elevene pr. skoleår. Fra eleven er fylt 12 år skal eleven selv delta på kontaktmøtene, samtidig som det er ønskelig at elevene er med fra 1. trinn. Når foresatte ikke møter til kontaktmøter, skal det sendes skriftlig melding til foresatte med kopi i elevmappe på skolen. Kontaktlærer skal sikre dokumentasjon av avtaler med foresatte, planer (tiltaksplaner) og evalueringer. Dokumentasjonen samles i elevmappa på skolen. Kontaktlæreren må gjøre seg kjent med innholdet i elevmappen. Grunnskolekontorets rolle Grunnskolekontorets rolle er å være en støttefunksjon for skolene, og veilede rektor slik at lov og forskrifter blir fulgt. Undervisningssjef og grunnskolekontoret har som oppgave å synliggjøre behov og informere til politisk og administrativ ledelse i kommunen. PPTs rolle PPT skal bidra med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling i skolen - også kalt systemrettet arbeid, og sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering for elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet (jfr. Opplæringslova). PP-tjenesten i Bodø er organisert som en desentralisert, nettverksbasert tjeneste. Nettverkene skal drive erfaring- og kompetanseutveksling også på tvers av nettverkene. Den enkelte ansatte er tilsatt på den enkelte skole, men skal i jobbe i skolenettverkene og på tvers av nettverkene etter behov. Rektor er personalansvarlig for PP-medarbeideren. Ved sykdom meldes dette til skolen. Fagleder for PPT orienteres om fraværet. PP-tjenesten er i sitt mandat gitt en faglig selvstendig rolle til å gjøre sakkyndige vurderinger. PPT skal utarbeide sakkyndige vurderinger der lova krever det. PPT skal rådgi skolen i organisering og tilrettelegging av opplæringa for elever og grupper. Det er derfor viktig at PPT kjenner til konteksten for elevene og blir dratt inn i ulike fora på skolen. PPT samarbeider med skolen og foresatte i forhold til enkeltsaker Lærer Læreren står for den daglige faglige og sosiale opplæringa for elevene i skolen. 5 13

14 Dersom læreren er bekymret for utviklingen til en elev/gruppe er det viktig å drøfte dette med foresatte. Team Ved behov går lærer til teamet sitt for kollegabasert veiledning og erfaringsutveksling, drøfting av tiltak. Tverrfaglige skolegruppe (S-team/ressursteam mv.) Det skal være en møteplass med tverrfaglig kompetanse, for å løse utfordringer som løftes opp fra teamene. Møtene skal være jevnlig. Veien videre avklares i størst mulig grad her Ved behov kan rektor kalle inn andre tjenester som barnevernet, BUP, utekontakt mv. Beslutningene om tiltak tas på bakgrunn av teamets tverrfaglige vurdering. Teamet skal også kunne ta opp saker av mer generell karakter som berører skolens miljø. Før tilmelding til PPT Skolen kan i denne fasen innhente samtykke fra foresatte til å få PPTs kompetanse inn i en tidlig fase uten formell henvisning til PPT. Dette for å gi råd til skolen (lærer/team) med å prøve ut tiltak som kan hjelpe eleven uten at det blir spesialundervisning. Dokumentasjon av PPTs kartlegging, vurdering, råd og tiltak samles i elevmappa på skolen av kontaktlærer. Kontaktlærer/team vurderer og setter inn tiltak ved behov. Det utarbeides tiltaksplan for elevens tilpassede opplæring. PPT kan bistå med en innledende utredning og «kartlegging». Tiltakene evalueres etter planlagt tiltaksperiode. Dersom de iverksatte tilrettelagte tiltak ikke gir den forventede utvikling og læringsutbytte i det ordinære opplæringstilbudet, henvises elevene til PPT for utredning og påfølgende sakkyndig vurdering. Til dette lager skolen en pedagogisk rapport. Henvisning til PPT Henvisning til PPT blir gjort i de tilfeller eleven ikke kan følge læreplanens mål, og ved tiltak som krever organisatoriske tilrettelegginger rundt eleven. Det utarbeides alltid pedagogisk rapport som vedlegges skolens henvisning. Hjelp til hva som skal være innholdet under punktene i den pedagogiske rapporten finnes i forklaringer til pedagogisk rapport skole. Når foresatte som ber om eller krever vurdering av elevens opplæringstilbud, går det henvisning til PPT. Elever etter fylte 15 år kan også be om dette. Henvisning til PPT kan også kommer fra andre instanser i kommunen også utenfor kommunen. Dette skjer etter samtykke med foresatte. Sakkyndig vurdering PP-tjenesten er ansvarlig for å utarbeide sakkyndig vurdering der loven krever det. Sakkyndig vurdering skal skrives i henhold til i Opplæringslova. Sakkyndig vurdering utarbeides på bakgrunn av kartlegging av elevens læreforutsetninger på den ene siden, kartlegging av skolens opplæringstilbud på den andre siden. Dersom eleven ikke har eller kan få tilfredsstillende opplæringstilbud innenfor det ordinære opplærings- 6 14

15 tilbudet, skal den sakkyndige vurderinga konkludere med rett til spesialundervisning og vise hva slags opplæringstilbud som er forsvarlig. Enkeltvedtak Når sakkyndig vurdering er utarbeidet skal det fattes enkeltvedtak av rektor. Dette skal gjøres fortløpende gjennom hele året. Den sakkyndige vurdering er en tilråding til skolen. Rektor kan fravike tilrådingen, det må gis en faglig begrunnelse. Det er krav om individuell begrunnelse for vedtaket, det vil si at det fremgår av vedtaket hva som er opplæringens mål, innhold, organisering og omfang. Rektor må begrunne det enkelte vedtak ut fra elevene sine individuelle opplæringsbehov. Det må tas utgangspunkt i hva sakkyndig vurdering fra PPT sier. Videre må rektor gjøre rede for hvordan skolen skal imøtekomme dette, med begrunnelse for hvorfor rektor mener dette vil være den beste løsningen ut fra de rammebetingelser som skolen har. (jfr. Forvaltningslovens kapittel 5) Likeverdighetsprinsippet legges til grunn for enkeltvedtak. Likeverdighetsprinsippet innebærer ikke at elever med særskilte behov har rett til all den opplæring som de kan ha utbytte av eller behov for så langt går heller ikke retten til ordinær undervisning. Klagebehandling Vedtak om opplæringstilbudet kan påklages etter Forvaltningsloven. Klagefristen er 3 uker. Saksgang ved klage: 1. Foresatte som klager sender klagen til rektor ved skolen som har fattet vedtaket. 2. Rektor vurderer klagen og drøfter mulige løsninger med foresatte. Dersom enighet oppnås må dette skriftliggjøres (kopi til klager og Fylkesmannen) og oppbevares i elevmappen. 3. Dersom klagen ikke blir tatt til følge og det ikke oppnås enighet om opplæringstilbudet med foresatte, videresender rektor klagen til Fylkesmannen i Nordland med rektors kommentarer. Hvis Fylkesmannen i Nordland gir foresatte medhold i klagen pålegges kommunen ved skolen å fatte vedtak som er i tråd pålegg fra Fylkesmannen. Vedtak gjort av Fylkesmannen i Nordland er endelig. Samarbeid Skole-Hjem Vi skal ha et godt samarbeid mellom skole hjem for å skape gode opplæringsvilkår for det enkelte barn og elevgruppa med fokus på faglig, sosial utvikling og trivsel (jmf. Bodø kommune sin skolestrategi) Skolen har et ansvar for å trekke foresatte med i planlegging og evaluering av opplæringens mål, innhold og organisering. Foresattes synspunkter skal vektlegges i utarbeidelse av elevens IOP. 7 15

16 Foresatte til elever med rett til spesialundervisning, skal ha et tilbud om møte med kontaktlærer og ev. PPT i tillegg til ordinære kontaktmøter. Overgangsrutiner Når barna flytter fra en opplæringsinstitusjon til en annen, skal det være gode overganger. Følgende rutiner ligger til grunn: - Innmelding til skole - Overgang barnehage-skole - Overgang barnetrinn-ungdomstrinn - Overgang ungdomstrinn-videregående skole Felles kommunale maler og veiledning Pedagogisk rapport - Forklaringer til pedagogisk rapport - Pedagogisk rapport forside - Mal for pedagogisk rapport Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste(ppt) Vedtak om spesialundervisning - Eksempel på vedtaksbrev Årsrapport Vedtak særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Opplæringsloven 2-8 Enkeltvedtak om tiltak etter opplæringsloven 9A-1 og 9A-2 eller 9-A3 Veiledning til skole, jmf. 9A 8 16

17 Barnehagekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /434 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/7 Komite for Oppvekst og kultur /5 Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Rådmannens forslag til innstilling Veilederen; Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, med tilhørende loggskjema skal tas i bruk i alle kommunale virksomheter fra Sammendrag Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge er et samfunns- og folkehelseproblem som forekommer i alle samfunnslag og alle yrker. I de senere år er det avdekket flere omfattende saker hvor barn og unge i barnehager og skoler er blitt utsatt for seksuelle overgrep. En reportasje i bladet Utdanning, utgitt 13. januar 2017, som omhandler overgrepsproblematikken, viser at avslørte overgrepssaker har økt siden Bodø kommune har som mål å forebygge seksuelle overgrep blant annet ved å øke de ansattes kunnskaper og kompetanse i barnehage, skole, SFO, fritidsklubber. Veilederen skal gi ansatte støtte og veiledning om hva de skal gjøre dersom de mistenker/avdekker at et barn er utsatt for vold og seksuelle overgrep. I tillegg til veilederen er det utarbeidet et loggskjema som skal benyttes for å dokumentere mistanke eller direkte avdekking. Loggskjema skal sikre at bekymringer om barns uttalelser/adferd/endret adferd blir dokumentert og fulgt opp. Veilederen m/loggskjema skal sikre det systemiske arbeidet på hver enkelt virksomhet i barnehager, skoler, SFO og fritidsklubber. Med bakgrunn i at alderen på barn og unge spenner fra 1 18 år, skal det utarbeides egne rutiner i hver kommunal virksomhet. En slik utarbeidelse vil også gi den enkelte ansatte eierskap og kjennskap til rutiner. Veilederen m/loggskjema har vært på høring hos Helsesøster- og jordmortjenesten, Barne- og familieenheten, Grunnskolekontoret og Barnehagekontoret og har støtte i ledergruppa. Det har også vært et samarbeid med Statens barnehus i Bodø. 17

18 Saksopplysninger Flere omfattende saker om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge er avdekket i de senere år, både i Tromsø, Alvdal, Tysfjord og Bergen. Barn og unge som utsettes for vold og seksuelle overgrep kan gi alvorlige skader som kan prege dem for resten av livet. Bodø kommune har på bakgrunn av dette besluttet å utarbeide en veileder, Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, for å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep. Initiativet til dette arbeidet ble besluttet i OK-avdelingens ledermøte våren Veilederen, «Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, skal gi ansatte en støtte i deres arbeid dersom de har mistanke om at barn kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Veilederen gir den ansatte informasjon om hva som iverksettes, hvem som har ansvar og hvilke etater de kan kontakte. Videre står det klart at alle har ansvar etter lov for å melde fra dersom de har mistanke om eller avdekker at barn blir utsatt for vold og seksuelle overgrep. Det er i tillegg utarbeidet et loggskjema som skal brukes til dokumentasjon. Dette skjemaet skal sikre at personalet dokumenterer barnas uttalelser, eller adferd/endret adferd og følge dette arbeidet tett opp. Utfylt loggskjemaet skal oppbevares i låst skap i barnets mappe. Vurderinger Bruk av veileder m/loggskjema vil sikre at ansatte i kommunale barnehager, skole, sfo og fritidsordninger kjenner til rutiner og ansvar som ansatt. Krav til dokumentasjon vil sikre at uttalelser/adferd/avdekking vil bli sikret, også for fremtidige saker som kan dukke opp. Mål for arbeidet: Sikre det systematiske arbeidet Krav til dokumentasjon Støtte og veilede ansatte Konklusjon og anbefaling Veilederen; Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, med tilhørende loggskjema skal tas i bruk i alle kommunale virksomheter fra Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør 18

19 Saksbehandler: Elin Elstad Karlsen Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Veileder - Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge 2 Loggskjema 19

20 Vold og seksuelle overgrep er et samfunns- og folkehelseproblem som forekommer i alle samfunnslag VEILEDER Her kan du få hjelp Barnevernstjenesten Tlf Statens Barnehus Tlf Politi Tlf Krisesenteret i Salten Tlf Helsesøstertjenesten Aktuelle nettsteder Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging rvtsnord.no Stine Sofie stiftelsen stinesofiesstiftelse.no Statens barnehus statensbarnehus.no Krisesenteret i Salten krisesenteret.bodo.kommune.no Mer om samtaler med barn: reddbarna.no - tinyurl.com/snakkemed-01 jegvilvite.no - tinyurl.com/snakkemed-02 Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Bodø kommune Postboks 319, 8001 Bodø Telefon:

21 Formålet med denne veilederen er å gi ansatte i Bodø kommune et redskap i arbeidet med å forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Det er utarbeidet eget loggskjema til veilederen. Definisjon av seksuelle overgrep «Et seksuelt overgrep er når en person manipulerer, lurer, tvinger, lokker en annen til å delta i seksuelle aktiviteter den andre ikke er moden til eller ikke vil være med på, når den andre ikke er i stand til å vurdere eller forstå rekkevidden av hva som skjer. Det er enhver form for seksuell kontakt den andre ikke er i stand til å si ja eller nei til på grunn av alder, evne, beruselse, redsel, frykt eller trusler. Det er når handlingen er ulovlig, når den er hemmelig og ikke tåler dagens lys» (Aasland, 2009) Definisjon av vold «Psykisk vold er utskjelling, direkte trusler, indirekte trusler, truende kroppsspråk, gjentatte sårende kritikk, ignorere, ydmyke, framsette uriktige anklager, forhør og kontrollering». «Fysisk vold er når noen slår, sparker, lugger, klyper eller gjør andre ting som gjør vondt på kroppen». (Statens barnehus, Bodø) Ved mistanke eller avdekking om barn og unge er utsatt for vold eller seksuelle overgrep Hva gjør du som ansatt 1. Ta barnet på alvor. Lytt til barnet. Dersom det er vanskelig å gjennomføre en samtale umiddelbart, avtal tidspunkt for samtale med barnet. Planlegg samtale og vær helst to ansatte til stede 2. Skjerm barnet gjennom å unngå at andre barn hører 3. La barnet fortelle, vær åpen og nysgjerrig; «fortell meg, vis meg» 4. Ikke still ledende spørsmål 5. Dokumenter skriftlig det som blir fortalt 6. Dersom det er mistanke mot foreldre/foresatt skal de IKKE informeres 7. Informer leder, som igjen informerer sin nærmeste leder 8. Ring og drøft anonymt med barneverntjenesten, Statens barnehus eller politi (se bakside) 9. Ikke etterforsk, det er politiets arbeid 10. Alle er pliktig etter lov å melde fra om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Hva gjør du som leder Planlegg videre arbeid i samarbeid med egen leder og aktuelle samarbeidspartnere: Hvem skal informeres om hva? Legg plan for å ivareta barnet Ivareta personalgruppa 21

22 Loggskjema Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Enhet Barnets navn Fødselsdato Ansatt Leder I skjema noteres ned dato og bekymring. Beskriv hva som sies eller beskriv barnets adferd. Noter også dersom det tas kontakt med Barnevernet, Statens barnehus eller andre samarbeidspartnere. Dato Beskriv Notert av (sign.) Utfylt skjema skal oppbevares i låst skap, gjerne i barnets mappe. Utarbeidet

23 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 17/3 Komite for Helse, omsorg og sosial /8 Komite for Oppvekst og kultur Tilskudd til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn/åpne møteplasser. Vurdering og prioritering av søknader Rådmannens forslag til vedtak Bodø kommune søker Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om tilskuddsmidler i henhold til de prioriteringene som ligger i saken: 1. Bodø kommune, OK-avdelingen (Hunstad kultursenter), kr ,- over 3 år 2. Bodø kommune, Bratten aktivitetspark (Møteplass Bratten), kr ,- over 3 år 3. Bodø kommune, OK-avdelingen (Inkluderende Tverlandet fritidssenter), kr ,- over 3 år 4. Bodø kommune, Byteknikk (Leif Janssons plass), kr ,- i Bodø kommune, OK-avdelingen (Sentrum bydelspark, Aspåsen-Bankgata), kr ,- i 2017 Bakgrunn Bodø er en av 23 kommuner som kommer inn under støtteordning for barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn/åpne møteplasser, som bevilges over statsbudsjettet hvert år. Bodø kommune jobber systematisk med å bedre levekår for barn og unge. Det vises til levekårsaken; status og tiltak vedtatt i Bystyret den Det gis her føringer for jobben med å bedre barn og unges levekår; hvordan redusere risikofaktorer og bygge opp om beskyttelsesfaktorer for å hindre barnefattigdom/dempe konsekvensene av barnefattigdom. Åpne møteplasser for barn og unge er blant de tiltakene som kommunen har prioritert i budsjettsammenheng. Her kan nevnes nye Stormen bibliotek og kultursentrene for ungdom i sentrum (Gimle), Hunstad, Tverlandet og Saltstraumen. I Bodø vil vi i årene fremover få et større ansvar for å inkludere barn og unge med innvandrerbakgrunn inn i fritidsaktiviteter for å få til en god integrering. Her er også enslige mindreårige flytninger en målgruppe. Det er behov for å etablere nye møteplasser og videreutvikle eksisterende møteplasser. 23

24 Etter ekstern utlysning i Avisa Nordland og på Bodø kommunes hjemmeside, har vi mottatt 5 søknader om tilskudd til barne- og ungdomstiltak/møteplasser til fordeling i Saksopplysninger Nasjonal tilskuddsordning Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn forvaltes av Barneungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og er ett av flere tiltak i regjeringens strategi mot barnefattigdom. Målgruppen i tilskuddsordningen er barn og ungdom i alderen år med spesielle behov, utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Formålet med ordningen er å bedre oppvekst- og levekårene for barn og ungdom ved å bidra til etablering eller videreutvikling av åpne møteplasser. Møteplassene skal særlig legge til rette for inkludering og deltakelse for barn og ungdom som faller utenfor og ikke benytter seg av andre fritidsaktiviteter. Offentlige etater, private aktører og frivillige organisasjoner kan søke. Det er kommunen som vurderer og prioriterer søknadene før de sendes Bufdir. I 2017 vil Bufdir vektlegge følgende: Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn står ovenfor spesielle utfordringer, og arbeid som fremmer integrering er høyt prioritert Det legges vekt på samarbeid mellom kommune og frivillig sektor Tilskuddordningen har vært annonsert i Avisa Nordland og på kommunens hjemmeside. Bodø kommune har mottatt 5 søknader om tilskudd i Vurderinger Alle søknadene vurderes å være i tråd med tilskuddsordningens formål. I tabellen nedenfor er søknadene vurdert og prioritert: Søker Tiltak Beskrivelse Sum Vurdering Pri. Bodø kommune, OK-avdelingen Hunstad kultursenter Ulike aktiviteter innenfor musikk, dans, teater, foto/lyd med mer. Kafe. Åpent tirsdag-torsdag samt annen hver fredag. Ønsker å øke bruken innenfor og ut over åpningstidene (møter, øving, kurs). Samarbeid og mestringsfølelse. Samarbeid med asylmottak på Mørkved (enslige mindreårige)*. Krever informasjon på egnet språk og oppsøkende virksomhet samt spesiell oppfølging over 3 år Viktig møteplass for ungdom som også virker helsefremmende på ungdoms psykiske helse da de får delta i aktiviteter som fremmer mestring. Treffer ungdom der de lever og bor. Erfaring fra arbeid med barn og ungdom i denne bydelen er at behovet for voksenkontakt er stort blant mange barn og unge helt ned i 9-10 års alder der. De søker seg til steder der det er voksne. *Asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere vil bortfalle, men det er fortsatt mange familier/barn og unge med innvandrerbakgrunn i bydelen. Integrering vektlegges i vurderingen. Det er også søkt om fattigdomsmidler til tiltaket, men vi vet pr. nå ikke om 24

25 Bodø kommune, OK-avdelingen v/ Bratten aktivitetspark Bodø kommune, OK-avdelingen Bodø kommune, Byteknikk Bodø kommune, Oppvekst- og kulturavdelingen Møteplass Bratten Inkluderende Tverlandet Fritidssenter Leif Janssons plass Sentrum bydelspark, Aspåsen- Bankgata Utviklet tilbud til barn og unge med utviklingshemming eller som er i en livssituasjon som krever spesiell oppfølging. Organisert og/eller egenorganiserte aktiviteter. Faste møtepunkter samt tilbud i skoleferier. Samarbeid med Røde Kors, Bodø Hang og Paragliderklubb samt Bodø Frisbeeklubb. Tverlandet er en bydel med utfordringer i forhold til sosial inkludering. I tillegg er det barn og unge på flyktningemottaket. Ønsker å tilby ulike aktiviteter innenfor matlaging, foto, sosiale media, musikk og dans samt gratis kveldsmåltid. Utvikle et attraktivt og tilgjengelig aktivitetsområde i sentrum/vestbyen for alle deler av befolkningen. Tilrettelegge for møteplass og uorganiserte fritidsaktiviteter. Parken deles inn i ulike soner; rolig sone med beplantning og benker og aktivitetssone med variert tilbud av lekeplass/treningsutstyr. Vitalisere og videreutvikle området Aspåsen-Bankgata. Her er allerede flere funksjoner; skoler, flerbrukshall og kunstgressbaner. Omsøkt tiltak legger til rette for egenorganisert aktivitet/møteplass og forskjønning av området for å gjøre det attraktivt både i- og etter skoletid. Universell utforming over 3 år over 3 år i i 2017 søknaden vil bli prioritert innenfor den ordningen. Andre typer aktiviteter enn tradisjonell idrett/organiserte fritidsaktiviteter. Alternativ arena for læring og mestring. Viktig tiltak for elever med behov for særlig oppfølging. Samarbeid med frivillig sektor. Viktig møteplass for ungdom som også virker helsefremmende på ungdoms psykiske helse da de får delta i aktiviteter som fremmer mestring. Treffer ungdom der de lever og bor. På Tverlandet ser vi mange av de samme utfordringene som i bydelen Hunstad. Det er også søkt om fattigdomsmidler til tiltaket, men vi vet pr. nå ikke om søknaden vil bli prioritert innenfor den ordningen Utendørs møteplass der folk bor. Retter seg mot folk i alle aldre og livsfaser/familier. Universelt og lett tilgjengelig. Gratis og ingen krav til utstyr. Viktig å tilrettelegge for utendørs aktivitet/møteplass i en by i vekst. Barn og unge oppsøker skoleområdene etter skoletid; oppleves som trygge og viktige møteplasser (jf. barnetråkkregistreringer). Viktig sel av grønnstrukturen i sentrum. Uorganisert/egenorganiserte aktiviteter. Gratis og ingen krav til utstyr. Inviterer til fysisk aktivitet. Viktig å tilrettelegge for utendørs aktivitet/møteplass i en by i vekst. 25

26 vektlegges. Konklusjon og anbefaling På bakgrunn av vurderingene ovenfor, er søknadene prioritert i følgende rekkefølge: 1. Bodø kommune, OK-avdelingen (Hunstad kultursenter), kr ,- over 3 år 2. Bodø kommune, Bratten aktivitetspark (Møteplass Bratten), kr ,- over 3 år 3. Bodø kommune, OK-avdelingen (Inkluderende Tverlandet fritidssenter), kr ,- over 3 år 4. Bodø kommune, Byteknikk (Leif Janssons plass), kr ,- i Bodø kommune, OK-avdelingen (Sentrum bydelspark, Aspåsen-Bankgata), kr ,- i 2017 Saksbehandler: Hedvig Pedersen Holm Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Søknader 2017 Søknader Utrykte vedlegg: Ingen. 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 17/9 Komite for Oppvekst og kultur Behandling av søknader om økonomisk støtte til kulturelle prosjekt og arrangement Rådmannens forslag til vedtak NordlandiaART del 2 blir innvilget et tilskudd på kr Sammendrag Søknader om økonomisk tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement skal i henhold til nytt delegasjonsreglement framlegges OK-komiteen med administrativ innstilling når søkesummen overskrider kr , jfr vedtak i bystyret Søknader under kr behandles administrativt fra samme konto. Det er mottatt 1 søknad om tilskudd til prosjekt og arrangement som skal behandles i denne saken, totalt kr Det anbefales en tildeling på kr Saksopplysninger I denne saken behandles 1 søknad om støtte til kulturelle prosjekt og arrangement. Ordningen har løpende søknadsfrist, og er kunngjort på kommunens hjemmesider. Søknadene er behandlet etter gjeldende retningslinjer for tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement. Bodø kommunes tilskuddsordninger har som formål å stimulere til aktivitet og produksjon. Barne- og ungdomsarbeid har hovedprioritet. Det blir tildelt to typer tilskudd: 1. Driftsstøtte/aktivitetsstøtte til sosiale og kulturelle formål Lag og foreninger kan søke om årlig driftstilskudd, med søknadsfrist 1.mai. 2. Støtte til kulturelle prosjekt og arrangement For å stimulere til økt aktivitet, kan Bodø kommune gi prosjektstøtte til enkeltarrangement. Barne- og ungdomsarbeid har hovedprioritet. Prosjektenes form og profil er i hvert enkelt tilfelle avgjørende for støtte. Alle lag og foreninger hjemmehørende i Bodø er i utgangspunktet støtteberettiget. Profesjonelle kunst- og kulturaktører hjemmehørende i Bodø kan søke støtte til utstillinger, konserter, forestillinger eller produksjoner med visningssted i Bodø kommune. Søknad sendes med prosjektbeskrivelse og -budsjett. 49

50 Inntil 20 % av årlig tilskuddsramme prioriteres til prosjekt som er avhengig av basisfinansiering for å søke om og utløse eksterne tilskudd. Disse behandles en gang i året. Søknadsfrist: 1.juni. Søkere i denne kategorien er ofte profesjonelle kulturarrangører med betydelige prosjektbudsjett. Tilskuddsordningen er i utgangspunktet et virkemiddel for å stimulere til aktivitet og produksjon i regi av frivillige lag og foreninger, der barn og unge har hovedprioritet. I rådmannens forslag til årsbudsjett 2017, Økonomiplan , side 54 tabell 39, punkt 19 (innsparing/effektiviseringstiltak) ble forslag om et nedtrekk på kroner i frie tilskuddsmidler vedtatt. I forbindelse med behandling av årsbudsjettet for 2017 og økonomiplan vedtok bystyret under PS-sak 16/188 fattet følgende vedtak: Økning av frie tilskuddsmidler til kulturformål med kr Tilskuddsmidlene ble netto økt med i Budsjettrammen for frie tilskudd til prosjekt/arrangement og driftsstøtte til kulturelle og sosiale formål, utgjør totalt kr Kr tildeles kulturelle prosjekt og arrangement, kr tildeles i driftsstøtte. De nye tilskuddsmidlene som er tilført, er lagt til kulturelle prosjekt og arrangement. Mottatt søknad er på kr i denne saken, som anbefales en tildeling på kr Søknader inntil kr behandles administrativt fra samme konto Det er tildelt kr administrativt i Dersom vedtak fattes som anbefalt, gjenstår det kr Vurderinger 1. NordlandiaART del 2 Are Andreassen søker i samarbeid med Relation Media 04 om kr i tilskudd for videreutvikle kunst- og kunstformidlingsprosjektet NordlandiaART. Del 1 ble realisert i Bodø i 2016, der 23 nordlandske kunstnere gjennom 100 år ble tilgjengeliggjort i et gigantisk utegalleri i Bodø sentrum. Det søkes om kr i tilskudd for å etablere en nettside for å gjøre NordlandiART tilgjengelig for alle. Kunstverkene er utstyrt med en QR-kode. Koden åpner for at hver enkelt kunstner, kunstverk og stedet i Nordland som er knyttet til kunstverket blir gjort tilgjengelig, på nett og mobil. Nettsiden vil formidle kunstverkene mer utfyllende og bidra til utvidet forståelse for kunstverket, opphavspersonen og stedets betydning. Effekten av nettside er at det skapes dialog om lokalsamfunnets betydning for kunsten som skapes der. Det vil kunne skapes interesse for kunst og bidra til nye måter å se stedsutvikling, kunst og lokalsamfunn på. Finansieringsplan Nordland fylkeskommune innvilget SNN kulturnæringsstiftelsene innvilget Bodø kommune omsøkt Kunstnernes hjemkommuner søkes Nordnorsk filmsenter søkes Egenkapital innvilget Utgifter totalt

51 Konklusjon og anbefaling Det er mottatt 1 søknad på kr i denne saken, og det anbefales tildelt kr Retningslinjene for tildeling av tilskudd til prosjekt og arrangement er førende for administrasjonens forslag til vedtak. Rådmannen anbefaler vedtak fattet som foreslått. NordlandiaART del 2 blir innvilget et tilskudd på kr Saksbehandler: Hege Ness Grøtterud Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Søknad NorlandiART del 2 51

52 Bodø Kommune Att: Arne Vinje Bodø/Harstad Vi søker med dette om NOK ,- til NorlandiART del 2: Nettside; med et samlet budsjett på NOK ,-. Se vedlagt prosjektbeskrivelse. Neste fase i NorlandiART-prosjektet er utarbeidelse av nettside som vil gjøre NorlandiART tilgjengelig også for de som ikke er i Bodø by. Gjennom nettsiden vil også NorlandiART utvides til geografisk også å omfatte kunstnernes hjemsteder. Et viktig element er at de som besøker bygalleriet, ved bruk av QR-koder kan oppleve hver enkelt kunstner, kunstverk og stedet i Nordland som er knyttet til kunstverket samtidig som de står foran kunstverket i sentrum av Bodø. QR-koden som monteres ved hvert bilde, kan scannes av en leses på mobiltelefonen som vil åpne nettsiden der dette spesifikke kunstverket omtales i form av video, tekst, grafisk design og foto. Bakgrunn: NorlandiART er et unikt kunst- og kunstformidlingsprosjekt som forteller historier fra og om Nordland sett gjennom kunstnerøyne. Kunstneren Are Andreassen har samlet en regional kunsthistorie som geografisk og historisk veiviser i fylkeshovedstadens byrom. Med NorlandiART tar Andreassen med seg 23 nordlandske kunstnerkollegaer gjennom mer enn hundre år, i et gigantisk utegalleri. På vegne av NorlandiART Are Andreassen og Karl Emil Rikardsen Vedlegg: Prosjektbeskrivelse med Budsjett og Finansieringsplan, samt CV er Relation04 Media AS, Buveien 37B, N-9407 Harstad, Norway. Cell: BANK NO MVA 52

53 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1110 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/10 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Melding om oppstart av kommunedelplan for kultur Orientering. Rådmannens forslag til innstilling Melding om oppstart av kommunedelplan for kultur og handlingsplan tas til orientering. Sammendrag Dagens kulturstrategiplan for Bodø var gjeldende til og med OK- avdelingen ved Kulturkontoret har ansvar for utforming og oppfølging av denne, og informerer nå om igangsetting av arbeid for utarbeidelse av ny kommunedelplan for kultur for Bodø , samt handlingsplan Det tas sikte på å legge fram kommunedelplanen og handlingsplanen til behandling i bystyret første kvartal Saksopplysninger Kommunedelplan for kultur er Bodø kommunes grunnlag for strategisk utviklingsarbeid og kommende prioriteringer på kulturfeltet. Kulturkontoret har ansvar for utforming og oppfølging av ny kommunedelplan for kultur. Planen vil bli førende for det strategiske kultur utviklingsarbeidet som skal skje i kommunen, og vil ha innvirkning på andre ansvarsområder i kommunen og bysamfunnet for øvrig. Kulturstrategiplan «Bodø en nyskapende kulturby i Europa» var gjeldende for perioden Det er behov for en ny gjennomgang av utfordringer, visjon, mål, prioriteringer og strategier fremover. Det arbeidet som nå igangsettes, har som målsetting å bli behandlet i bystyret første kvartal Kommunedelplan for kultur skal utarbeides i nær samhandling med øvrige planer på kulturfeltet som skal utarbeides; særlig strategisk plan for visuell kunst og plan for idrett og friluftsliv. Det legges opp til en prosess med bred deltakelse med åpne fellesmøter og møter med grupper fra alle involverte «kulturuttrykk». De viktigste momentene i planprosessen er: 53

54 Oppstart av prosess kommunedelplan for kultur Gjeldene kulturstrategi plan hadde virkeperiode ut Kulturkontoret hadde ansvar for utforming og oppfølging av denne. Planen fungerte godt, og ble brukt som et viktig og strategisk virkemiddel i de løpende prosesser og vedtak som har skjedd de siste 10 år. Det iverksettes nå et arbeid for utvikling av en ny kommunedelplan for kultur for Bodø Det tas sikte på at denne planen skal behandles i bystyret første kvartal Et viktigst punkt i dette programmet blir: Følge opp allerede vedtatt rammeverk i kommuneplanens strategiske samfunnsdel: Visjon: «Bodø 2030 Attraktiv hovedstad i Nord» Hovedmål: 1. Antall innbyggere Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet 3. Bodø Norges sikkerhets- og beredsskapshovedstad Satsingsområder: 1. Sysselsetting og etablering 2. Sikkerhet og beredskap 3. Kulturbyen midt i naturen 4. Utvikling av Nord universitet 5. Frisk befolkning lenge i jobb 6. Bærekraftig byutvikling Kommunedelplanens viktigste momenter blir å utarbeide: Visjon: Utforme et fremtidsmål som symboliserer kommunens bilde av en fremtidig, ønsket tilstand. Hovedmål: Utarbeide et godt og omforent arbeidsredskap for en målrettet og offensiv utvikling av det kulturelle Bodø frem mot Program mål: Utarbeide kommunedelplan for kultur som: Tjener som grunnlag for den videre kulturelle utvikling i Bodø og regionen. Har aksept hos kulturaktører (kulturinstitusjoner og organisasjoner), kulturprodusenter og andre utviklingsaktører i Bodø og regionen. Er basert på felles forståelse av utfordringer og muligheter Tjener som en kommunikasjonsplattform for Bodø Handlingsprogram : Utarbeide handlingsprogram med klart definerte oppgaver og ansvar. Avgrensing og rammer: Oppstart februar 2017 med endelig behandling i bystyret første kvartal

55 Planen avgrenses til Bodø, men skal ta inn momenter som er sentrale for regionen, fylket og landsdelen. Perspektiv Kommuneplanens Strategiske samfunnsdel Bodø 2030, samt revidering av kommuneplanens samfunnsdel gir overordnede rammer. Arbeidet utføres innenfor kulturkontorets budsjettrammer. Strategier: Planen skal utarbeides i nært samspill med kulturaktører/kulturprodusenter, utviklingsaktører, kompetansemiljøer, interne avdelinger, Regionrådet og Nordland fylkeskommune. Planarbeidet tar utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel inkl iverksatt revisjon, og hensyntar føringer lagt i St. meld kultur, Statsbudsjett 2017 Kultur, Den nordnorske kulturavtalen , Nordland fylkeskommunes regional planstrategi for Nordland , Nordland fylkeskommunes kulturstrategiplan , Salten Regionråds vedtatte planer, og vedtatte planer i kommunen; herunder Strategisk næringsplan Planen skal utarbeides i nær samhandling med øvrige planer på kulturfeltet som er til utarbeiding; eksempelvis strategisk plan for visuell kunst og plan for idrett og friluftsliv. Det legges opp til en prosess med en arbeidsgruppe som arbeider med innspill i oppstartfase, utviklingsfase og avslutningsfase. I tillegg legges det opp til åpne høringsmøter. Dette kombineres med eventuelle supplerende møter med enkeltaktører og/eller grupper av aktører/bransjer, samt mulighet for løpende innspill på nett. Organisering: Prosjekteier/oppdragsgiver: Bodø bystyre. Varsles om oppstart og vedtar endelig plan. Styringsgruppe: Rådmann, kommunaldirektør OK-avdelingen, styreleder Stormen Konserthus KF, utviklingsdirektør, kultursjef og andre ved behov. Prosjektansvarlig: Kultursjef Arne Vinje. Prosjektleder: Rådgiver Anne-Britt Norø. Arbeidsgruppe: Settes sammen av med personer fra kulturkontoret, næring og etablering, samt sentrale kultur organisasjoner/institusjoner. Referansegrupper: Ivaretas i form av åpne fellesmøter og møter med grupper fra ulike «kulturuttrykk». Privatpersoner kan også gi innspill på nett eller på andre måter. Komite for oppvekst og kultur vil bli involvert gjennom politisk verksted. Konsulent vurderes leid inn for deler av prosessarbeidet. Gjennomføring: Prosjektetablering og forankring i komite for oppvekst og kultur og bystyret Oppstartsmøte/workshop arbeidsgruppen avholdes i mars. Kartleggingsfase/analysefase mars september. Aktuelle medvirkningstiltak: dialogmøter, åpent møte, møte ungdomsrådet, dialog på nett/sosiale media etc. Åpent møte med presentasjon av analyser og innhold for diskusjon og tilbakemelding -> september. Løpende møter arbeidsgruppe og referansegrupper 55

56 Forslag til program før offentlig høring fremlegges i komite for oppvekst og kultur 22. november. Offentlig høring november/desember. Endelig behandling i komite for oppvekst og kultur desember 2017/januar 2018 og bystyret første kvartal Ny kulturstrategiplan vil bli todelt med en overordnet plan og løpende handlingsprogrammer. Handlingsprogram bør legge til grunn en del av det arbeidet og retningen som er besluttet i DA pilarene for , samt fremdrift og arbeid med Europeisk kulturhovedstad søkeperiode Konklusjon og anbefaling Saken tas til orientering. Saksbehandler: Anne-Britt Norø Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør 56

57 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 17/11 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Revisjon av Plan for idrett og friluftsliv Rådmannens forslag til innstilling 1. Bodø kommune vedtar vedlagte planprogram og starter arbeidet med å revidere Plan for idrett og friluftsliv Sammendrag Gjeldende Plan for idrett og friluftsliv er inne i sitt siste år. Det anbefales at bystyret fastsetter planprogrammet, og at arbeidet med å revidere Plan for idrett og friluftsliv igangsettes. Saksopplysninger Plan for idrett og friluftsliv ble vedtatt av bystyret 12. desember 2013 i PS 13/181. I bystyrets PS 15/152 Rullering av Plan for idrett og friluftsliv ble gjennomførte tiltak i 2014 og 2015 oppsummert og presentert for bystyret. Anleggsdelen av handlingsprogrammet for årene 2016 og 2017 ble da også rullert. Gjeldende Plan for idrett og friluftsliv er inne i sitt siste år. Planen skal som hovedregel revideres en gang i hver valgperiode, hvert fjerde år. Handlingsprogrammet kan rulleres årlig. Det er et vilkår for å kunne søke statlige spillemidler at kommunen har en politisk vedtatt plan for fagområdet. Anlegg som det i Bodø kommune skal søkes spillemidler til, må være nevnt i planen. Kravet er stilt av Kulturdepartementet for at området skal bli gjenstand for klarere behovsvurderinger i forhold til samfunnsmessige og idrettspolitiske mål. Planen skal bidra til å unngå at prioriteringer blir foretatt ut fra kortsiktige behov og på bakgrunn av særinteresser. Planprogrammets hovedoppgave er å tydeliggjøre og avklare hva som skal behandles i Plan for idrett og friluftsliv Videre er det viktig å få avklart hvilke tema Bodø kommune skal konsentrere seg om. I tillegg skal planprogrammet klargjøre behov for utredninger, samt belyse opplegg for medvirkning. 57

58 Revisjonen av Plan for idrett og friluftsliv skal fange opp nye behov og gir kommunen anledning til å oppdatere tiltak, handlingsplaner og prioriteringer. Planarbeidet må initieres og vedtas av bystyret. Oppstart av planarbeidet annonseres i lokale medier og via kommunens hjemmesider. I tillegg vil offentlige instanser, lag/foreninger og andre relevante aktører få nærmere informasjon om prosessen. Vurderinger Idrett og fysisk aktivitet er det området som engasjerer flest mennesker i fritiden. Det kreves aktiv samfunnsplanlegging for å ivareta disse interessene i arealforvaltningen, og for å få til en fornuftig tilrettelegging og organisering av de ulike aktivitetene. En god prosess og en tydelig plan blir et viktig politisk og administrativt styringsredskap for utviklingen innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Konklusjon og anbefaling Det anbefales at planprogrammet fastsettes av bystyret og at arbeid med revisjon av Plan for idrett og friluftsliv igangsettes. Saksbehandler: Rune Lund Sommerseth Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Forslag til planprogram 58

59 Revisjon av Plan for idrett og friluftsliv Forslag til planprogram Kulturkontoret 59

60 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål med planen Sentrale temaer og problemstillinger Organisering Medvirkning Status, utredninger og analyse Framdriftsplan Bakgrunn og formål med planen Plan for idrett og friluftsliv ble vedtatt av bystyret 12. desember I desember 2015 ble gjennomførte tiltak i 2014 og 2015 presentert for bystyret. Anleggsdelen av handlingsprogrammet ble da også rullert. Planen skal som hovedregel revideres en gang i hver valgperiode, hvert fjerde år. Handlingsprogrammet kan rulleres årlig. Det er et vilkår for å kunne søke statlige spillemidler at kommunen har en politisk vedtatt plan for fagområdet. Anlegg som det i Bodø kommune skal søkes spillemidler til må være nevnt planen. Kravet er stilt av Kulturdepartementet for at området skal bli gjenstand for klarere behovsvurderinger i forhold til samfunnsmessige og idrettspolitiske mål. Planen skal bidra til å unngå at prioriteringer blir foretatt ut fra kortsiktige behov og på bakgrunn av særinteresser. Planen skal være et politisk og administrativt styringsverktøy innen fagområdene idrett og friluftsliv. For lag/foreninger gir planen en viktig pekepinn for hvilke prosjekter/tiltak som prioriteres. Planprogrammets hovedoppgave er å tydeliggjøre og avklare hva som skal behandles i Plan for idrett og friluftsliv Videre er det viktig å få avklart hvilke tema Bodø kommune skal konsentrere seg om. Plan for idrett og friluftsliv skal inneholde: Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv Vurdering av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen Ta hensyn til føringer som er gitt på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt hold Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg Oversikt over forventede kostnader knyttet til drift og vedlikehold av planlagte anlegg Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg Lokaliseringen av eksisterende og planlagte anlegg. Arealbehov for planlagte anlegg og friluftslivsområder bør framgå av relevante kart 1 60

61 2. Sentrale temaer og problemstillinger Idretts- og friluftlivsfeltet involverer både organisert og egenorganisert aktivitet. Planen vil ta for seg resultatområdene idrett, friluftsliv og nærmiljø. Herunder: Organisering og samarbeid Arealer Estetikk og miljø Folkehelse tilrettelegging av anlegg og områder for alle Tilrettelegging, inkludering og mangfold Informasjon og kommunikasjon Drift og vedlikehold Muligheter for friluftsliv og ferdsel i naturen Oppvekst og nærmiljø Egenorganisert aktivitet Arrangement 3. Organisering Planansvarlig: Kulturkontoret. Styringsgruppe: Rådmann, kommunaldirektør OK-avdelingen og Kultursjef Prosjektgruppe: Kulturkontoret v/ seksjon for idrett/friluftsliv. 4. Medvirkning Det legges opp til bred brukermedvirkning gjennom administrativt tverrfaglig samarbeid og aktiv deltakelse fra lag, vel, organisasjoner, skoler, barnehager, offentlige instanser og enkeltpersoner. Det vil bli holdt offentlige informasjon- og dialogmøter med aktuelle interessenter. I tillegg vil det bli holdt enkeltmøter med andre relevante aktører der det er behov for å informere eller drøfte deler av planen. Bodø idrettsråd og Bodø friluftsforum inviteres til å være med i referansegruppe. 5. Status, utredninger og analyse For vurdering av framtidige behov vil følgende legges til grunn: Status nåværende anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Oppsummering gjennomførte tiltak, arrangement, utredninger planperioden Aktivitetsoversikt og -utvikling i idretts- og friluftslivsorganisasjoner. Befolkningsutvikling, også i bydeler/områder. Organisering og ansvar Drift og vedlikehold Økonomi 2 61

62 6. Framdriftsplan Framdriftsplanen viser et tidsskjema med sluttbehandling i bystyret i februar/mars 2018: Framdriftsplan Plan for idrett og friluftsliv Aktivitet Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Utarbeide planprogram Politisk behandling Fastsetting av planprogram Utarbeide planforslag Høring planforslag Bearbeide planforslag Politisk sluttbehandling Arbeidet med planforslaget vil foregå store deler av 2017 og legges ut til offentlig ettersyn siste kvartal Det tas sikte på at planen sluttbehandles i bystyret i februar/mars

63 PS 17/12 Referatsaker 63

64 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 17/2 Komite for Oppvekst og kultur /24 Formannskapet Høring - NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene Rådmannens forslag til vedtak Bodø kommune gir følgende uttalelse til NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene: 1. Samiskopplæring i grunnskole Bodø kommune mener det er viktig at retten til opplæring i samisk styrkes, ved at minstekravet på ti elever reduseres til tre elever. Samtidig er dette utfordrende i forhold til manglende lærerkompetanse som må ivareta retten elevene har. Bodø kommune opplever i dag det svært vanskelig å få nødvendig kompetanse for å imøtekomme elevenes rett til opplæring i og på samisk. Det vil være viktig for kommunen at det stilles økonomiske virkemidler til disposisjon for å bygge opp både kompetanse og læremidler i samisk i grunnskolen. 2. Språksenter Utredningen Hjertespråk gir en god redegjørelse for hvordan man skal kunne utvikle og sikre kunnskap og opplæring i de samiske språkene i fremtiden. Noe av utfordringen innenfor de samiske språkområdet er flere generasjoner med tapt språkopplæring. Vi savner tydelige tiltak for denne gruppen, og ønsker at samiske organisasjoners språkarbeid, samt opprettelsen av språksenter i regionen må bli en del av det videre arbeidet med utredningen. For å kunne sikre at særlig lulesamisk og sørsamisk overlever som språk, er vi avhengig av språktiltak som ikke kun er knyttet til opplæring gjennom skole og barnehage. Bodø kommune vurderer det slik at opprettingen av et eget kommunalt språksenter for lulesamisk språk ved Stormen bibliotek, vil kunne bidra vesentlig til å revitalisere samisk språk i regionen. 64

65 Sammendrag Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 19. september 2014 et utvalg for å utrede lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk i Norge. NOUen vil i fremtiden være et av de viktigste verktøy til å utforme fremtidig samepolitikk på språkområdet. Bodø kommune synes det er en god og grundig melding som tar for seg mange viktige forhold for å styrke det samiske i vårt samfunn, og den gode helheten meldingen legger opp til er viktig for et godt resultat for hva en ønsker å oppnå. Utredningen fra Samisk språkutvalg kan lastes ned på Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider: /id /sec1 En samlet oversikt over utvalgets forslag finnes i kortversjonen av utredningen pkt her: ED/ Vedlegg.pdf Saksopplysninger Med utgangspunkt i Norges internasjonale forpliktelser, legger utvalget til grunn at det foreligger språkrettigheter for alle samiske språk i de tradisjonelle språkområdene, og i de områdene hvor samer er bosatt i et betydelig antall, som i de store byene. Utvalget foreslår at visse storbyer skal ha særskilt ansvar for samiske språk. Utvalget foreslår at storbykommunene Trondheim, Tromsø, Bodø og Oslo skal ha forpliktelser knyttet til samiske språk. Vurderinger Bodø kommune ønsker velkommen det å ha ansvar det å ha et storbyansvar for lulesamisk språk. Bodø kommune har følgende innspill i forbindelse med Høring Hjertespråket: Kap 10 Samiskopplæring i grunnskole Bodø kommune mener det er viktig at retten til opplæring i samisk styrkes, ved at minstekravet på ti elever reduseres til tre elever. Samtidig er dette utfordrende i forhold til manglende lærerkompetanse som må ivareta retten elevene har. Bodø kommune opplever i dag det svært vanskelig å få nødvendig kompetanse for å imøtekomme elevenes rett til opplæring i og på samisk. Det vil være viktig for kommunen at det stilles økonomiske virkemidler til disposisjon for å bygge opp både kompetanse og læremidler i samisk i grunnskolen. Kap 7.6 Språksenter Utredningen Hjertespråk gir en god redegjørelse for hvordan man skal kunne utvikle og sikre kunnskap og opplæring i de samiske språkene i fremtiden. Noe av utfordringen innenfor de samiske språkområdet er flere generasjoner med tapt språkopplæring. Vi savner tydelige tiltak for denne gruppen, og ønsker at samiske organisasjoners språkarbeid, samt opprettelsen av språksenter i regionen må bli en del av det videre arbeidet med utredningen. For å kunne sikre at særlig lulesamisk og sørsamisk overlever som språk, er vi avhengig av språktiltak som ikke kun er knyttet til opplæring gjennom skole og barnehage. 65

66 Bodø kommune vurderer det slik at opprettingen av et eget kommunalt språksenter for lulesamisk språk ved Stormen bibliotek, vil kunne bidra vesentlig til å revitalisere samisk språk i regionen. Konklusjon og anbefaling Bodø kommune er positiv til at arbeidet med samisk språk videreføres gjennom NOU 2016:18 Hjertespråket forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk, og vil i sin uttalelse fokusere på ansvar for samiskopplæring i grunnskole og etablering av språksenter i Bodø. Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Torill Kristin Svedhaug 66

67 Kulturkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /8456 C54 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/3 Komite for Oppvekst og kultur /4 Formannskapet Status for arbeidet med Anne Karoline Norsk Jektefartsmuseum Rådmannens forslag til vedtak Tas til orientering. Saksopplysninger Nordlandsmuseet har i brev, datert 16. februar gitt informasjon om status for arbeidet med ANNA KAROLINE Norsk Jektefartsmuseum. Bakgrunnen for dette, er at er foretatt endringer av prosjektet. I hovedsak gjelder det bygningsmessige endringer. Bakgrunnen for dette, samt oversikt av økonomi og finansieringen er beskrevet i brevet fra Nordlandsmuseet. I brevet heter det: «Høsten 2016 gjennomførte Nordlandsmuseet en anbudskonkurranse for en totalentreprise for bygging av Jektefartsmuseet. Resultatet av anbudskonkurransen var ett anbud, og da det i tillegg var en del høyere enn budsjettrammen på kr. 101 mill., ble anbudet avvist. På bakgrunn av den informasjonen som ble utledet av prosessen ble prosjektet revidert med tanke på en realistisk gjennomføring av prosjektet. Revisjonsarbeidet har pågått siden begynnelsen av november, og er nå inne i en avsluttende fase. Det er foretatt en uavhengig kostnadsanalyse. Denne viser at prosjektet er kostnadsmessig innenfor rammen. Det vil likevel være avgjørende at det blir en reell konkurranse om anbudet. Det arbeides med ny anbudskonkurranse. De vesentlige endringene i prosjektet er at de tre byggene er knyttet sammen i en bygningskropp, og ikke som sammenføyet i tre separate bygg. Nordlandsmuseet mener endringene er en positiv utvikling av prosjektet med en forbedret god funksjonalitet i forhold til driftsløsninger. Det vil være lettere å drifte en sammenhengende bygningsstruktur enn tre separate bygg. Løsningen gir også god universell utforming med tilgang for funksjonshemmede på alle nivåer i publikumsarealene. To av byggene er i tillegg trukket tilbake fra strandsonen, mens selve Jektehuset blir liggende der det opprinnelig var plassert. På denne måten kommer ikke byggene i konflikt med strandsonen, og de sikres bedre mot eventuelle fremtidige høyere havnivåer. Noe av arealet i prosjektet er dessuten også redusert med tanke på å gjøre det mer effektivt bygningsmessig. Til sammen dreier dette seg 67

68 om ca. 200 kvm. Innholdsmessig er likevel ikke prosjektet redusert, det er heller snakk om mer effektiv arealutnyttelse. En tegning av publikumsarealet ligger som vedlegg til dette notatet. Økonomi og finansiering Nordlandsmuseet har fått til sammen kr. 8 mill. fra Kulturdepartementet fordelt på 2016 og Rest på kr. 25,7 mill. er forventet utbetalt i 2018 og I 2016 fikk prosjektet kr. 7 mill. fra Nordland fylkeskommune, og forventet tilskudd for 2017 og 2018 er kr mill. årlig, til sammen kr. 29,2 mill. Det er siden nyttår gjennomført møter med Nordland fylkeskommune, Bodø kommune og Kulturdepartementet hvor det er blitt orientert om status i prosjektet og planen for gjennomføring er presentert og drøftet. Reguleringsplanen for området pålegger Nordlandsmuseet relativt store utgifter på bygging av teknisk infrastruktur, som utbygging av vei, tilknytning til vann, fjernvarme, utvidelse av parkeringsplass, bygging av ny bro med mer. Det er signalisert et ønske om å drøfte mulighet for samarbeid med, og økonomisk medvirkning fra Bodø kommune for å løse noen av de tiltakene som har med teknisk infrastruktur å gjøre. Mulige endringer Den 15. februar ble det annonsert at Regjerningen vil flytte ti statlige arbeidsplasser på det museumsfaglige området til Bodø. I den prosessen sonderes det om muligheten for samlokalisering av Nordlandsmuseets virksomhet i Bodø til Bodøsjøen. Dette kan bety en ny endring i prosjektet, og vil kunne bidra til en ytterligere positiv utvikling. Nordlandsmuseet vil stå i en kontinuerlig dialog med Bodø kommune, og vil holde Bystyret orientert om utviklingen i prosjektet. Merknad: Eksteriørmessig er det enda noen uløste ting, som det fortsatt arbeides med.» Saksbehandler: Arne Vinje Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Vedlegg: 1) Arkitekttegning av publikumsarealene i bygget/rintalaeggertsson 2) Arkitekttegning av bygget fra sør/ RintalaEggertsson 3) Illustrasjonsskisse av bygget fra nord/ RintalaEggertsson 68

69 69

70 70

71 71

72 Barneverntjenesten Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3717 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/4 Komite for Oppvekst og kultur /23 Formannskapet Statusoppdatering barneverntjenesten februar 2017 Rådmannens forslag til vedtak 1. Saken tas til orientering. 2. Barneverntjenesten fortsetter sin kontakt med fylkesmannen vedr. fristbrudd og andre krav til saksbehandling, og skal ha ei drift innenfor myndighetskravene innen Rådmannen legger frem forslag til ny vaktordning i løpet av 1. halvår Sammendrag Barnevernet har hatt en dialog med fylkesmannen som tilsier at tilfredstillende resultat nøkkeltall saksbehandling skulle være godkjent innen På tross av stor innsats, er ikke dette mulig og det er nå en målsetting at dette er ordnet innen Det er en økning av antall meldinger fra 2015 til 2016 på 92 (18,6%). Antall fristbrudd er nå nede på 39 mot 87 i juni Bemanningen i barnevernet er økt. Det har imidlertid vært sykefravær opp mot 16%, nå under 13%. Økonomisk hadde barnevernet et underskudd i 2016 på over 16 mill kr, langt over prognoser i tertialrapportene. Budsjett for 2017 er styrket vesentlig. Omfanget av tiltak med tilhørende kostnader vil bli avgjørende for hvordan regnskapet vil utvikle seg i forhold til budsjettet for Dette vil man komme tilbake til i tertialrapportene. Saksopplysninger Driftssituasjonen 72

73 Situasjonen for barnevernet har vært redegjort for i politiske organer ved flere anledninger, senest ved sak i bystyret juni Kontrollutvalget er også orientert om situasjonen. I den siste redegjørelsen ble det vedtatt en plan for å rette opp de fristbrudd barnevernet hadde hatt over en lengre periode. Denne planen er fulgt godt opp av tjenesten, men er noe forsinket med full måloppnåelse. Det har vært jevnlige møter med fylkesmannen om utviklingen i arbeidet, og det er en felles forståelse mellom fylkesmannen og Bodø kommune om at det er nødvendig å skyve på den opprinnelige oppsatte frist i vedtak fra juni 2016 om å være i mål innen 1.mars Fylkesmannen opplyste til barneverntjenesten i møte 25. januar at andre barneverntjenester som har gjort lignende snuoperasjoner, har vært nødt til å bruke fra måneder på dette arbeidet. Når barnevernet begynte sin særskilte satsing mot å få ned fristbruddene, juni 2016, var det 87 saker med brudd på 3 måneders fristen for undersøkelse. Ved gjennomgang av nøkkeltallene fredag 17. februar var dette tallet sunket til 39. Parallelt med arbeidet med fristbruddene, er det i 2016 mottatt 92 flere meldinger enn i Alle disse var i nye saker. I tabelloversikten vil det fremgå at det i tillegg til 588 meldinger i nye saker, kom inn 344 meldinger i såkalte aktive saker. Altså saker man allerede arbeider med på et eller annet stadium. Tabellen viser også at selv om det er kommet inn nærmere 100 nye meldinger og er på et rekordnivå når det gjelder undersøkelser, så avslutter barneverntjenesten nå flere saker enn det kommer inn nye meldinger. Tjenesten har kommet et langt stykke på vei for å få ned fristbruddene, med en konsekvens at flere barn og unge mottar tiltak fra tjenesten. Det er nå 154 barn i ulike plasseringstiltak, tiltak som er relativt dyre. I 2014 var det tallet 120, og for 2015 var det også 120. Bemanningen i tjenesten er økt med fire årsverk fra juni 2016, og det har vært foretatt interne omdisponeringer slik at alt tilgjengelig mannskap har vært fokusert på løsning av fristbruddene. Dette har i en overgangsperiode gått noe utover tjenestens mulighet for forebyggende arbeid. Det er en del ansatte som har sluttet, gått over i annet arbeid, og vi er nå inne i en prosess med utlysning av flere stillinger for å kompensere for disse. Sykefraværet beveger seg i riktig retning, fra å være oppe i 16%, er det nå under 13%. Dette er et langsiktig arbeid som må følges tett opp, og det er avsatt en egen person til dette, i nært samarbeid med HR kontoret og NAV. Barneverntjenesten er nå plassert i fem ulike kontorlokasjoner. Dette er ei stor utfordring for tjenesten. Bygningsmessig er det i Dr. gt 15 konstatert svakheter ved bygget. Dette problemet bearbeides i samarbeid med Eiendomsavdelingen. Det jobbes aktivt og godt i Fosterhjemsprosjektet for å rekruttere hjem i nærheten av byen, til oppdrag både som beredskapshjem og fosterhjem. Lykkes dette, vil man unngå å måtte bruke hele landet som arena for virksomheten. Via prosjektet har tjenesten kommet langt i å forberede varslet lovendring samt kvalitets- og strukturendringer som staten legger opp til fra Disse går i korthet ut på å overføre statlige oppgaver og ansvar til kommunalt nivå. 73

74 Arbeidsmetodene og arbeidsprosessene i tjenesten vurderes, og det vil bl.a. bli reetablert familieråd som metodikk for å se om antallet institusjonsplasseringer kan reduseres. Det skjer mye bra i tjenesten, og personalet bidrar positivt til å jobbe med kvalitetsarbeid, krav og forventninger til tjenesten. Det er ryddet opp i en del tidligere personalmessige utfordringer, og samarbeidskulturen mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt er reetablert og beskrives som god. Tillitsvalgte og ledergruppen jobber nå sammen for å vurdere hvordan en ny vaktordning som er i tråd med den nye barnevernloven, best kan se ut. Rådmannen vil komme tilbake til denne saken eksplisitt, nærmere sommeren. Nedenfor er det angitt to tabeller som gir et bilde på mange av nøkkeltallene for året som gikk. Generelt dokumenterer de den relativt store økningen i antall meldinger i tjenesten fra 2015 til Tjenesten ivaretar sine forpliktelser som vertskommune for barneverntjenesten på Verøy og Røst. Rådmannen vil understreke at Bodø kommune følger trenden på økning i oppgavetilfanget for barneverntjenesten på lik linje med resten av kommune-norge. 74

75 Oversikt nøkkeltall: Barneverntjenesten Antall US US over frist 3 mnd US 6 mnd frist US over frist 6 mnd Antall barn med hjelpetiltak Tiltak i hjemmet Antall barn uten tiltaksplan Oppfyller ikke krav til evaluering Plassering 4-4,6 Plassering 4-6,2 ledd Bodø 2016 Værøy 2016 Røst Antall meldinger Melding. Ikke overholdt frist for gjennomgang (1 uke) (på grunn av ikke mulig reg. i familia.) 0 US opprettet US avsluttet US avsluttet over frist mnd. Totalt antall hjelpetiltak Hjelpetiltak antall barn Barn med tiltaksplan Oppfyller krav til evaluering

76 Økonomi Barnevernet har hatt utfordringer med økonomistyring over flere år. Selv om tjenesten leverte overskudd i 2014 og 2015, så har det vært utfordringer med å forutsi resultatet i løpet av året. I 2016 har dette kulminert i et underskudd på rundt 16,5 mill kroner mot forventet underskudd på 6 mill kr rapportert i 1.tertial. Denne delen av saken går gjennom utviklingen i regnskap og budsjett til barnevernet de siste år. Barnevernets resultat siste 5 år (funksjoner 244,251,252) Regnskap Budsjett Resultat Budsjettet til barnevernet har i perioden økt med rundt 10 % årlig. Noe av økningen kan forklares i at tjenesten gjennom samhandlingsreformen har fått økt sine egenandeler til plasseringer i statlige institusjoner, men rammene til tjenesten har også blitt aktivt styrket gjennom prioriteringer gjort i budsjettprosessene. Eksempelvis ble rammene styrket med 5,7 mill kr i 2014 i forbindelse med Framtida vårres, etter flere år med underskudd på tiltaksdelen av budsjettet. Budsjettøkningene hadde ønsket effekt, og i 2014 hadde barnevernet et overskudd på tiltaksdelen på rundt 8 mill kr. Samtidig hadde tjenesten utfordringer med å få lønnsmidlene til å strekke til, ettersom at det var ansatt personer utenfor budsjett. I 2015 ble det dermed flyttet midler fra tiltaksbudsjettet til å dekke 3,2 årsverk begynte økonomisk veldig bra, med et lavt antall institusjonsplasseringer, lave fosterhjemsutgifter og med lønnsutgifter i henhold til budsjett (se grafer nedenfor). Man hadde også startet opp ressursteam, mottak/vakt og det nye tiltaket Foyer og fortsatte med andre forebyggende tiltak som DUE. Forventningene var at utgiftene til de dyre tiltakene skulle holde seg lave, og det ble vurdert at man kunne flytte ytterligere midler fra tiltaksbudsjettet i 2016 til å dekke ekstra stillinger, fullfinansiere Foyer, samt tette noen hull i driftsbudsjettet. 76

77 Kjøp av tjenester fra Staten - Fosterhjem og institusjon KV 15 2KV 15 3KV 15 4KV 15 1KV 16 2KV 16 3KV 16 4KV 16 Etter budsjettet for 2016 var lagt mottok kommunen faktura for statlige tiltak for 3 og 4 kvartal 2015, og disse viste en tydelig økning i antall plasseringer (se graf). Der man fra midten av 2014 hadde mottatt fakturaer mellom 1,5 og 2 mill kroner, fikk man i 3 kvartal 2015 en regning på 2,8 mill kr, og dette økte til 3 mill kr i fjerde kvartal. I tillegg så man en svak økning i utgiftene til fosterhjemsplasseringer fra juni/juli 2015, men den store økningen kom ikke før i 2016: Fosterhjemsutgifter R14 - Januar R14 - Februar R14 - Mars R14 - April R14 - Mai R14 - Juni R14 - Juli R14 - August R14 - September R14 - Oktober R14 - November R14 - Desember R15 - Januar R15 - Februar R15 - Mars R15 - April R15 - Mai R15 - Juni R15 - Juli R15 - August R15 - September R15 - Oktober R15 - November R15 - Desember R16 - Januar R16 - Februar R16 - Mars R16 - April R16 - Mai R16 - Juni R16 - Juli R16 - August R16 - September R16 - Oktober R16- November R16 - Desember Fasit for 2015 var et overskudd på 1,6 mill kroner, mot en prognose i tertial 2 på 3 mill kroner. Fosterhjemsbudsjettet gikk fortsatt i klart pluss (4,4 mill kr), mens andre tunge tiltak og andre driftsutgifter gikk i klare minus (1,2 mill kr og 1,8 mill kr). Lønnsbudsjettet balanserte. I 2016 går barnevernet med et underskudd på rundt 16,5 mill kroner. Nesten hele underskuddet kan tilskrives en økning i tiltak utenfor hjemmet. I 2016 lå budsjettet til kjøp av tjenester fra staten (institusjoner og statlige fosterhjem) på om lag 2 mill kroner i kvartalet (8 mill kr årlig), mens fosterhjemsbudsjettet var på rundt 1,1 mill kroner månedlig (13,2 mill kr årlig). Fasit for 2016 viser at kvartalsutbetalingene til kjøp av tjenester kommer på 3,75 mill kr (15 mill kr årlig). Fosterhjemsutbetalingene lå på rundt 1,35 mill månedlig (16,3 mill årlig). I rene utbetalinger gikk altså barnevernet i 2016 med rundt 10 millioner i underskudd. På toppen av dette kommer alle utgiftsdekninger, godtgjørelser, reiser og andre driftsutgifter som kommer som 77

78 følge av de økte plasseringene. Driftsbudsjettet til reiser, kurs, innkjøp av inventar, pcer, kontormateriell og lignende gikk også i underskudd med rundt 1,5 mill kr. I budsjett 2017 er barnevernet igjen styrket med 10 mill kroner i tiltaksbudsjettet, men dette vil ikke holde dersom utbetalingene fortsetter å øke. Faktisk vil ikke disse midlene holde dersom nivået på slutten av 2016 fortsetter inn i 2017: I et tenkt scenario der utbetalingene i 4.kvartal 2016 fortsetter i hele 2017, så vil underskuddet på tiltaksbudsjettet være over 5 mill kr. Barnevernet har i flere år vært drevet billigere i Bodø enn sammenlignbare kommuner. Tall for 2016 er ikke klare, men det er gjort et forsøk på å tilnærme seg disse i figuren nedenfor. Utgiftsveksten i resten av kommune-norge er ikke kjent på dette tidspunkt Netto driftsutgifter til barnevern per innbygger 0-17 år Bodø Kostragruppe 13 Merk at tallene for 2013 er korrigert for utbetalinger til oppreisning til tidligere barnevernsbarn. Som vi kan se av grafene så har utgiftene per innbygger 0-17 år for Bodø økt betydelig fra 2015 til Og etter å ha ligget under sammenlignbare kommuner siden 2003, brukte nå Bodø kommune mest sannsynlig mer penger per innbygger til barnevern enn sammenlignbare kommuner i Vurderinger Det økonomiske resultatet til barnevernet har svingt veldig de siste årene. Etter en periode med nedgang i utgiftene mellom begynnelsen av 2014 og midten av 2015, så har utgiftene økt betraktelig. Selv med en kraftig satsing på barnevernet i budsjettet, kan ikke den økonomiske utviklingen fortsette dersom barnevernet skal holde seg innenfor sine tildelte økonomiske rammer. Barneverntjenesten er inne i en svært krevende fase, der vi ser blant annet at jobbingen med å få bort fristbruddene som har vart over flere år er godt i gang. Rådmannen er bekymret for at det kan komme ytterligere overskridelser i 2017 dersom det viser seg at blant annet arbeidet med de resterende sakene med fristbrudd ligger nye store utgifter, men understreker at det allikevel er svært nødvendig å ferdigstille dette arbeidet slik at vi får drifta innenfor myndighetskravene. Etter å ha fått driften innenfor myndighetskravene, søkes det tilbakeført ressurser til forebyggende arbeid og feltarbeid, samt gjenopprettelse av ressursteamets funksjon. 78

79 Konklusjon og anbefaling Saken tas til orientering. Barneverntjenesten fortsetter sin kontakt med fylkesmannen vedr. fristbrudd og andre krav til saksbehandling, og skal ha ei drift innenfor myndighetskravene innen Rådmannen legger frem forslag til ny vaktordning i løpet av 1. halvår Saksbehandler: Arve Rolandsen Eirik E. Haugmo Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør 79

80 Kulturkontoret Referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 17/5 Komite for Oppvekst og kultur Tilskudd til private anlegg og fysisk aktivitet Rådmannens forslag til vedtak Tas til orientering. Sammendrag I saken orienteres det om fordelingen av tilskuddsmidler til private anlegg og fysisk aktivitet Det er mottatt 51 søknader på til sammen kr 2,049 mill. Kr ,- var tilgjengelig til fordeling. Midlene er tildelt i sin helhet, fordelt på 34 søknader. Saksopplysninger Søknadsfristen på tilskuddsordningen var 15. desember 2016, og ble annonsert i Avisa Nordland og på kommunens hjemmesider. Det ble også sendt informasjon direkte til lag og foreninger via Bodø idrettsråd og Bodø friluftsforum. Det er mottatt 30 søknader på støtte til private anlegg på til sammen kr 1,54 mill., samt 21 søknader på støtte til fysisk aktivitet på til sammen kr ,-. Det er i budsjettet for 2017 satt av kr ,- for tilskudd til private anlegg og fysisk aktivitet. Bystyret behandlet i sitt møte PS 16/91 Revidert politisk delegeringsreglement. I saken ble det vedtatt å delegere Rådmannen myndighet til å fordele kulturmidler under kr ,-. Komite for Oppvekst og Kultur ble gitt myndighet til å fordele kulturmidler over kr ,-. Søknadene er behandlet etter bystyrets vedtatte retningslinjer for støtte til private anlegg og fysisk aktivitet. Retningslinjene ble behandlet av bystyret i PS 12/26 Tilskuddsordninger idrett-, friluftog nærmiljøseksjonen. Lag og foreninger som driver aktiviteter for barn og unge, samt særskilte grupper prioriteres. Tilskuddet skal som hovedregel dekke inntil 50 % av de dokumenterte utgiftene. Midlene overføres søker når tiltaket er gjennomført, og rapport med regnskap er innlevert. Bodø idrettsråd behandler søknaden fra Hunstad FK som gjelder integreringstiltak. I 2017 er tilskuddsmidlene fordelt med 68 % til private anlegg, og 32 % til fysisk aktivitet. 80

81 Bodø idrettsråd har søkt om midler til arrangementsutstyr til Barents Games 2017 på vegne av fem idrettslag. Idrettsrådet har koordinert søknader på midler til utstyr fra Bodø bueskytterforening, Bodø gym og turn, Bodø Atletklubb, Bodø tennisklubb og Bodø friidrettsklubb. Disse fem søknadene er behandlet som én og har derfor et høyere tilskuddsbeløp enn kr ,-. Fordeling av tilskudd til private anlegg 2017: Tilskudd til private anlegg # Søker Tiltak Kostnadsoverslasum Søknads- Tilsagn a B&OI Renovering av kjøkken - Skihytta b B&OI turn Leie turnhall - Burøya c B&OI turn Kjøp av cheergulv d Bodin Taekwon-Do klubb Husleiestøtte e Bodø idrettsråd Utstyr til tekniske arrangører - Barents Summer Games f Bodø innebandyklubb Kjøp av innebandyvant g Bodø innebandyklubb Vedlikehold av el-innebandystoler h Bodø Judo Club Kjøp av PC til stevner i Bodø kajakklubb Bokprosjekt j Bodø Ride- og kjøreklubb Hindermateriell k Bodø skiklubb Alpinor Renovering av sanitæranlegg - Skarmoen l Bodø sportsskytterklubb Miljøkulefang på 25 m skytebane m Breivik Samfhus SA Oppgradering av eksisterende bygg n FAU Hunstad barneskole Ballbinge - Hunstad barneskole o Gråholten velforening Fallunderlag, huske - lekeplass p Holand hestesportsklubb Leie av ridehall til stevner q Holand hestesportsklubb Ridesti trinn 1. Toppdekke r Innstrandens IL Ballrensemaskin s Innstrandens IL Drift snøproduksjon t Innstrandens IL Stier - Bestemorenga u Midnattsol velforening Vedlikehold/oppgradering nærmiljøanlegg v Misvær IL Freestyle-elementer barnebakken w Misvær IL Vedlikehold av lysløype (kabler, armaturer, stolper) x Mørkved Sportsklubb Innkjøp av klubbutstyr y Rønvik barnehage samarbeidsutvalget Gapahuk i ekornskogen z Salten Golfklubb Vedlikehold/oppgradering korthullsbane æ Saltstraumen IL Vedlikehold av fotballbane og lysløype ø Soløyvatnet vel Gapahuk å Stille Dal vel Oppgradering av bålplass aa Tusenhjemmet Bodø AS Utbedring kultursal Sum

82 Fordeling av tilskudd til fysisk aktivitet 2017: Tilskudd til fysisk aktivitet # Søker Tiltak Kostnadsoverslasum Søknads- Tilsagn a Bjørnøy fyrs venner Driftstilskudd b Bodø bokseklubb Bokseskole c Bodø Helsesportlag Svømming og trim i terapibasseng d Bodø innebandyklubb Jenteprosjekt e Bodø innebandyklubb Gøy med liten ball. Prosjekt 3-5 år, 11 år f Bodø klatreklubb Fugløyafestivalen g Bodø og Omegns TF Opptur h Bodø Seniordans Rekruttering av danseinstruktører i Bodø Skateboardklubb Girl Skatecamp, Bodkar Open og Rock & Skate t Bodø sportsdykkerklubb NM Undervannsfotografering j Fri Flyt AS High Camp North k Hunstad FK Ukentlig trening - flyktninger Mørkved mottak l IK Grand Bodø Jenteprosjekt "Alle jentan" m Innstrandens IL Barneidrettsskole n Innstrandens IL Sommerturneringa o Misvær IL Gratis alpinkurs for damer p Misvær IL Vestvatn 25 år - åpen dag for alle inntil 25 år q Mørkved Sportsklubb MSK Sommercamp - markedsføring r Nordland Dachshundklubb Kurs/trening av ettersøkshunder s Som/Nor Driftstilskudd u Tusenhjemmet Bodø AS Generasjonsyoga Sum Konklusjon Tilskuddsmidlene er fordelt etter delegert fullmakt og i henhold til bystyrets retningslinjer vedtatt i PS 12/26 Tilskuddsordninger idrett-, friluft- og nærmiljøseksjonen. Saksbehandler: Rune Lund Sommerseth Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør 82

83 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 17/7 Råd for funksjonshemmede /5 Ruspolitisk råd /7 Eldrerådet /6 Komite for Oppvekst og kultur /5 Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Planprogram Helse-, omsorgs- og sosialplan Rådmannens forslag til innstilling Planprogram for Helse-, omsorgs og sosialplan vedtas Sammendrag I K.sak 16/205 vedtok Bystyret melding om oppstart av planarbeid og utlegging av planprogram til høring. Høring ble gjennomført fra Det er kommet innspill til utkast til planprogram fra Bodø Kirkelige fellesråd, Bodø eldreråd og Råd for funksjonshemmede. Innspillene har bidratt til tydeliggjøring og i stor grad tatt inn i planprogrammet enten som del av tekst eller som bidrag til tydeliggjøring av fokusområdene. Innspill om brukerundersøkelser som del av planprosessen er ikke tatt med blant annet fordi det ikke er satt av midler til brukerundersøkelser og at det vil forskyve fremdriften i planprosessen for mye. HO-avdelingen vil komme med egen sak om brukerundersøkelser. 83

84 Saksopplysninger I K.sak 16/205 vedtok Bystyret melding om oppstart av planarbeid og utlegging av planprogram til høring i tråd med Plan og bygningslovens bestemmelser om gjennomføring av kommuneplanprosesser. Planprogram har vært på høring i perioden Det er kommet innspill til planprogrammet fra Bodø Kirkelige fellesråd, Råd for funksjonshemmede og eldrerådet. Bodø Kirkelige fellesråd foreslår at Forholdet til sivilsamfunnet bør være et eget fokusområde slik at man i forbindelse med denne planprosessen får en avklaring hvor i «tjenestetrappen» frivillige lag og organisasjoner m.m. kan inviteres inn. Bodø eldreråd sier Bodø eldreråd tar saken til orientering og ser frem til høringen om saken, og anser seg selv å være en aktuell ressursgruppe Råd for funksjonshemmede sier Bodø kommunale råd for funksjonshemmede foreslår at eldreråd, råd for funksjonshemmede og ruspolitisk råd også får mulighet til å drøfte og komme med innspill i hvert møte på samme måte som Helse-, omsorgs- og sosialkomiteen. Det foreslåes også at under «Forslag til fokusområder, boliger, institusjoner, arealer for tjeneste og aktivitet» tillegges følgende punkt: «Universell utforming av bygninger og byrom». Planprogram, under effektmål. 1.kulepunkt: En kommuneplan som er framtidsretta og legger grunnlaget for en helse-, omsorg- og sosialtjeneste der forebygging, mestring, omsorg, verdighet, kompetanse og kvalitet i tjenestetilbudet vektlegges. 3.kulepunkt: En planprosess med brei medvirkning bl.a. gjennom brukerundersøkelser, høringer, involvering av kommunenes brukerråd (RF, ER, RR, brukerråd ved kommunens institusjoner), berørte ansatte-organisasjoner, pasient-organisasjoner, dialogforum og kommunedelsutvalg. Dette som grunnlag for og forankring av faglige og politiske veivalg. Ruspolitisk råd har enstemmig tatt saken til orientering. Vurderinger Siden planen tidligst vil vedtas i 2018 er tittel endret til Helse-, omsorgs- og sosialplan Ut fra innspillene som er kommet er utkast til planprogram justert noe. 84

85 Vedrørende Medvirkning Medvirkning med innbyggerne er viktig for planprosessen, både for å få innspill på hva som er viktig og opptar innbyggerne og for å snakke om endringer i samfunn og nye måter å løse oppgavene på. Medvirkningsarenaene kan gjennom planprosessen bli flere enn det man i dag ser for seg, noe prosjektledelsen vil ta med inn i møtene med de ulike rådene og andre interesserte. Det er ikke ønskelig med en uttømmende beskrivelse av medvirkningsarenaer og metode. I planprogrammet er temaet medvirkning utvidet og tar for seg samspillet med de andre samtidige planprosessene. Det er også lagt inn en oppfølging i rådenes møter. Fokusområdene Overskriftene i fokusområdene er endret og underpunktene samlet for å være tydeligere. Fokusområdene beskrives nå slik: Fokusområder - Ny virkelighet- ny velferd Som svar på samhandlingsreformen har Helse- og omsorgsavdelingen holdt fram «Ny virkelighetny velferd» som overbyggende beskrivelse av de endringer som er startet og som må fortsette. Dette innebærer blant annet å møte innbyggeren på en ny måte gjennom å støtte opp under den enkeltes ressurser for mestring (hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring, individuell jobbstøtte). Hjemmebaserte tjenester er ett sentralt utviklingsområde og virkemiddel her. Endringer vi ser komme Samhandlingsreformen er et langsiktig svar på noen av de utfordringene som helse- og omsorgssektoren har. Demografisk utvikling Endret sykdomsbilde, endrede behov Rekruttering og kompetansebehov Samhandlingsreformen og nye oppgaver Samhandling innad i kommunen og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten Samspill i Bodøsamfunnet I Samhandlingsreformen og ny arbeids- og velferdsordning er spørsmålet «hva er viktig for deg?» sentralt for å bidra til «pasientens helsetjeneste» og «ingen beslutning om meg uten meg». Dette fordrer en annen måte å møte pasient/bruker på og samhandling mellom kommunen og andre deler av samfunnet. Forventninger og ansvar Samarbeidet med pårørende Forebygging/ rehabilitering/mestring Samspill mellom kommunen og sivilsamfunnet samskaping og nytenkning Frivillighet Fysiske strukturer Boliger, institusjonsbygg og andre fysiske er rammer for livene som leves og de tjenester som skal gis Behov for boformer Universell utforming av bygninger og byrom 85

86 Arealer for tjenester og nye arbeidsformer Møteplasser for samskaping og nyutvikling Videre utvikling av dagsentertilbudet Demenslandsby eller demensvennlig byutvikling Velferdsteknologi Innspill om brukerundersøkelse. I innspillet fra Råd for funksjonshemmede er det forslag om at brukerundersøkelser skal være en del av medvirkningsprosessene. Brukerundersøkelser er en verdifull måte å få tilbakemeldinger på opplevd kvalitet på levert tjeneste. Brukerundersøkelser innen Helse-, omsorgs og sosialtjenestene i Bodø ble sist gjennomført i Om brukerundersøkelser skal gjennomføres etter de metodene som har vært brukt tidligere, er det et omfattende arbeid som krever tid og ressurser. Det er ikke satt av ressurser til å gjennomføre brukerundersøkelser i Dersom brukerundersøkelse skal gjennomføres som grunnlag i planprosessen vil det ta tid og forskyve fremdrift i planarbeidet for mye. Innspillet fra råd for funksjonshemmede om at medvirkning i planprosessen blant annet skal omfatte brukerundersøkelser er derfor ikke tatt inn i planprogrammet. HO-avdelingen ønsker å gjennomføre brukerundersøkelser regelmessig, men mener det er behov for å gjennomgå alternative metoder for brukerundersøkelser og planlegge en regelmessig gjennomføring for å ha tilbakemeldinger som er sammenlignbare over år. Dette er et arbeid som bør gjøres sammen med brukerrådene og brukerutvalgene i institusjonene og botilbudene og som bør sees i sammenheng med det forbedringsarbeidet som gjøres kontinuerlig i virksomhetene. HO-avdelingen vil ta opp brukerundersøkelser i egen sak. Konklusjon og anbefaling Medvirkning i planprosessen og samspill mellom kommunen og sivilsamfunnet er hovedmomenter i innspillene til planprogrammet. Medvirkning er en viktig del av planprosessen og det er ønskelig å være åpen for nye møteplasser og innspillsarenaer. Det er ikke ønskelig med en uttømmende beskrivelse av medvirkningsarenaer og metode. Fokusområdene er redigert slik at de er tydeligere og at samspill mellom kommunen og sivilsamfunnet også vil bli belyst. Planprogrammet foreslås vedtatt slik det foreligger i utkast 2. 86

87 Saksbehandler: Mona Karlsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Planprogram Helse-, omsorgs- og sosialplan Utrykte vedlegg: ingen 87

88 Kommunedelplan Helse-, omsorgsog sosialtjenestene

89 2 89

90 Planprogram Kommunedelplan Helse-, omsorgsog sosialtjenestene I planstrategi Bodø beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor. For å møte utfordringene innenfor sektoren starter arbeidet med en kommunedelplan for sektoren. Bodø kommune har ikke tidligere laget kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialfeltet. Planaktivitetene i avdelingen har vært knyttet til fagplaner og til kommuneplan og økonomiplan/budsjett. Ved å lage en kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialfeltet vil de verdier, strategier og prioriteringer som skal legges til grunn for beslutninger framover tydeliggjøres og være forankret hos politikere, innbyggere, fagmiljøer og brukere. Planen vil være en del av styringssystemet i kommunen slik som vist i skissen over plansystemet. Planprogram skal si noe om: Formålet med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegg for medvirkning Grupper som blir spesielt berørt Alternativer som vil bli vurdert Behov for utredning Plan- og bygningsloven Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. For utarbeiding og vedtak av kommuneplanens samfunnsdel gjelder til Kommunens plansystem (Planstrategi ) Plan- og bygningslovens prosesskrav for kommuneplanarbeid gjelder for utarbeidelse av kommunedelplan. Planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. Etter høring skal planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Formål med planarbeidet Helse og omsorgsavdelingen (HO) har i perioden fra 2013 gjennomført tiltak besluttet i «Fremtida vårres» del 1 og 2. Det er gjennomført organisatoriske og strukturelle endringer, tatt i bruk velferdsteknologi for å understøtte tjenesteproduksjon og utviklet nye tiltak i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner og ny lov om Helse og omsorgstjenester som trådte i kraft Utfordringene framover krever ytterligere grep 90 3

91 for å sikre at Bodøsamfunnet har gode tjenester til de innbyggerne som trenger det. Det er behov for å tydeliggjøre hvordan Bodøsamfunnet i fellesskap skal sikre dette, hvordan tjenestene skal utvikles, hva innbyggerne kan forvente av Bodø kommune og hva Bodø kommune forventer av innbyggerne. Ved å lage en kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialfeltet vil de verdier, strategier og prioriteringer som skal legges til grunn for beslutninger framover tydeliggjøres og forankres hos innbyggere, fagmiljøer og brukere, politikere og administrasjon. Effektmål En kommunedelplan som er fremtidsrettet og legger grunnlag for en bærekraftig helse-, omsorgs- og sosialtjeneste der forebygging, mestring, omsorg, verdighet og kvalitet vektlegges. En kommunedelplan som gir oversikt over utfordringer og grunnlag for dimensjonering av tjenestetilbudene, som viser satsningsområder og trekker opp strategier for prioritering og utvikling av helse-, omsorgs- og sosialtjenestene i Bodøsamfunnet. En planprosess med bred medvirkning fra blant annet kommunens brukerråd, kommunedelsutvalg, ansatte, dialogforum, og berørte pasient- og brukerorganisasjoner og som bidrar til forankring av veivalg politisk, administrativt, faglig og i berørte grupper. En plan som viser sammenheng mellom de andre sektorene og Helse-, omsorg og sosialtjenestene. En plan som gir føringer og rammer for temaplaner. Resultatmål Et plandokument som er oversiktlig og forståelig og som gir klare veivalg og prioriteringer Planens strategier og prioriteringer tas med i temaplaner og handlingsplan / budsjett Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplan Strategisk samfunnsdel Bodø 2030 er den første kommuneplanens samfunnsdel som er vedtatt i Bodø. Kommuneplanens samfunnsdel er førende for HOavdelingens arbeid. Det er særlig hovedmål 2, «Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet» og satsingsområdene «Frisk befolkning lenge i jobb» som er sentrale. Samtidig er det nødvendig å ha med seg at aktivitetene i øvrige sektorer i kommunen og samfunnsaktivitetene i sin helhet har stor betydning for hvilke oppgaver HO-avdelingen må ivareta. Dersom lokalsamfunnet ikke er godt å leve i (det mangler arbeidsplasser, er farlig - med fare for skader og sykdom o.s.v.) kan det medføre økte behov for helse-, omsorg- eller sosialtjenester. Kommuneplanens samfunnsdel vil i løpet av 2017 revideres. Arbeidet pågår parallelt med herværende planarbeid og vil være naturlig å ta hensyn til i prosessene. Nasjonale føringer Samhandlingsreformen trådte i kraft med blant annet ny Helse- og omsorgstjenestelov og Folkehelselov med forskrifter. Samhandlingsreformen er en retningsreform som gjennom ulike virkemidler skal sikre en dreining i samfunnets håndtering av folkehelsearbeid, helseutfordringer og tjenester til innbyggerne. Regjeringen har fremmet flere meldinger til Stortinget som påvirker utviklingen av helse- og omsorgstjenestene og arbeids- og velferdsordningene framover. Bruk av teknologi er sentralt i utviklingen og det er etablert et eget e-helsedirektorat for å koordinere utvikling av digitale tjenester og bruken av teknologi både for å kvalitetssikre, effektivisere og utvikle nye tjenesteformer. NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet (Meld.st ), Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet (Meld.st.26 ( ) og Nasjonalhelse- og sykehusplan (Meld.st.11 ( ) med oppfølgende temaplaner er blant de sentrale meldingene som følges opp i lov- og forskriftsendringer og regjeringens budsjettforslag og som legger føringer for utvikling av tjenestetilbudene i kommunen. 4 91

92 Planprosessen med ansvar for overlappende planområder delta på hverandres møteplasser eller verksteder slik at innspill knyttet til flere planer kan gis samtidig. For eksempel vil innspill knyttet til Boligpolitisk handlingsplan være relevant for Helse- omsorgs- og sosialplanen. Samtidig forventes en slik arbeidsmetode å sikre sammenheng mellom de ulike planene. Det er viktig å legge til rette for at alle stemmer kan høres. Organisering Organisering av planarbeidet tenkes slik: Kommunaldirektør i HO er eier av prosjektet. Rådmannens ledergruppe (RLG) er styringsgruppe for prosjektet. Helse, omsorgs og sosialkomiteen orienteres i hvert møte om status i planprosessen og gis mulighet til innspill til prosessen. Oppvekst og kulturkomiteen orienteres fortløpende og vil ha mulighet til innspill om ønsket. Prosjektet ledes fra HO-avdelingen og representanter fra avdelingen, samarbeidsparter, ansatte og andre involveres i prosjektgruppe og arbeidsgrupper gjennom prosessen. Medvirkning og involvering er et mål for prosessen og det inviteres bredt til deltakelse i dialogmøter og referansegruppe. Opplegg for medvirkning Koordinering av medvirkningsarenaer i forhold til andre planprosesser Det er flere samtidige planprosesser, bl.a. revisjon av strategisk samfunnsplan, Boligpolitisk handlingsplan, Folkehelseplan, oppvekstplan. Der det er mulig vil planleggere Medvirkning tenkes gjennomført slik: Høring av planprogram 6 uker Presentasjon av kunnskapsgrunnlag og utfordringer i egen organisasjon og hos aktuelle aktører/etter invitasjon Verksteder / kafedialoger hvor relevante aktører inviteres Referansegruppe inviteres til møter for innspill / dialogmøter Bruk av hjemmesiden til presentasjon og mulighet for å gi innspill Høring av planforslag 6 uker Grupper som blir spesielt berørt Planlegging av helse, omsorgs og sosialtjenestene i fremtiden berører hele samfunnet, ikke bare de som vil være brukere av tjenestene og deres pårørende. Samtidig er det grupper i samfunnet som er spesielt sårbare og som er avhengig av velfungerende tjenester for å ha et verdig liv. De som er brukere av tjenestene kan være i en utsatt og sårbar situasjon. Eldrerådet, Råd for funksjonshemmede og Ruspolitis råd vil derfor være viktige dialogpartnere i denne prosessen. Så langt som mulig vil rådene få mulighet til å drøfte og komme med innspill til planarbeidet i sine møter. Behov for utredning Gjennom prosjektene «Framtida vårres» 1 og 2 har hhv BDO og KS Konsulenter analysert helse og omsorgsavdelingens tjenestetilbud og organisering. Disse analysene har vært noe av grunnlaget for de endringsprosesser som er gjennomført og under implementering. Det planlegges ingen ny ekstern analyse i forkant av planarbeidet. 92 5

93 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Bodøsamfunnet (Oversiktsdokumentet Folkehelse) som ble ferdigstilt våren 2016 viser utfordringer som vil påvirke utviklingen av behov for helse-, omsorgsog sosialtjenester i fremtiden. Noen av tiltakene må Helse og omsorgsavdelingens tiltak håndtere, andre vil aktører i andre sektorer og deler av samfunnet måtte ta tak i. Fokusområder - Ny virkelighet - ny velferd Som svar på samhandlingsreformen har Helse- og omsorgsavdelingen holdt fram «Ny virkelighetny velferd» som overbyggende beskrivelse av de endringer som er startet og som må fortsette. Dette innebærer blant annet å møte innbyggeren på en ny måte gjennom å støtte opp under den enkeltes ressurser for mestring (hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring, individuell jobbstøtte). Hjemmebaserte tjenester er ett sentralt utviklingsområde og virkemiddel her. Endringer vi ser komme Samhandlingsreformen er et langsiktig svar på noen av de utfordringene som helse- og omsorgssektoren har. Demografisk utvikling Endret sykdomsbilde, endrede behov Rekruttering og kompetansebehov Samhandlingsreformen og nye oppgaver Samhandling innad i kommunen og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten Samspill i Bodøsamfunnet I Samhandlingsreformen og ny arbeids- og velferdsordning er spørsmålet «hva er viktig for deg?» sentralt for å bidra til «pasientens helsetjeneste» og «ingen beslutning om meg uten meg». Dette fordrer en annen måte å møte pasient/bruker på og samhandling mellom kommunen og andre deler av samfunnet. Forventninger og ansvar Samarbeidet med pårørende Forebygging/ rehabilitering/mestring Samspill mellom kommunen og sivilsamfunnet samskaping og nytenkning Frivillighet Fysiske strukturer Boliger, institusjonsbygg og andre fysiske er rammer for livene som leves og de tjenester som skal gis Behov for boformer Universell utforming av bygninger og byrom Arealer for tjenester og nye arbeidsformer Møteplasser for samskaping og nyutvikling Videre utvikling av dagsentertilbudet Demenslandsby eller demensvennlig byutvikling Velferdsteknologi 6 93

94 94 7

95 95

96 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3996 X20 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/8 Råd for funksjonshemmede /7 Ruspolitisk råd /8 Eldrerådet /7 Komite for Oppvekst og kultur /6 Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Smittevernplan Rådmannens forslag til innstilling Smittevernplan for perioden vedtas. Sammendrag Smittevernloven regulerer at alle kommuner skal ha en smittevernplan basert på lokale forhold, jfr Dette arbeidet er tillagt kommuneoverlegen med ansvar for smittevern. Målet er at smittevernarbeidet skal sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å ; 1. Forebygge utbrudd av smittsomme sykdommer. 2. Motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen beskriver de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at smittevernlovens krav oppfylles, og at tiltak og ressurser samordnes. Smittevernplanen er en del av kommunens øvrige planverk. Saksopplysninger Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven) er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyret og andre offentlige etater. Svineinfluensapandemien er et illustrerende eksempel på rollefordeling mellom sentrale statlige helsemyndigheter (Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetilsynet), fagressurser 96

97 (Folkehelseinstituttet), regionale myndigheter (Helsetilsynet i Nordland), Regionale helseforetak (Helse Nord RHF), Helseforetak (Nordlandssykehuset HF) og kommunene. I tillegg kommer en rekke samarbeidslinjer, både i Norge og til internasjonale organer, eksempelvis Verdens helseorganisasjon (WHO) og European Centers for Disease control (ECDC). Det er en stor samhandlingsstruktur med komplisert logistikk. Oppdaterte og samstemte planer på alle sektorer og alle nivå er viktig for forebygging, behandling og epidemibekjempelse. Regelverk og planer kan ikke skreddersys for enhver tenkbar framtidig situasjon, men kan bidra til å redusere behovet for improvisasjon. Oppdatert og operativ fagkunnskap kombinert med mulighet for rask og fleksibel nettverksorganisering har vist seg å være effektivt. Ingen deler av samfunnet er uberørt av smitteproblematikk. Det blir tydeligere i en pandemi, men gjelder på mange måter ellers også. Forslaget til revidert smittevernplan for Bodø kommune viser de mange arbeidsområdene som er berørt. Både mikrober og samfunnsforhold endrer seg i høyt tempo, dermed også behovet for å revidere planen. God velferdspolitikk er god helsepolitikk. Bedring av levestandard var et viktigere bidrag til bekjempelse av tuberkulose enn oppfinnelsen av medikamenter mot sykdommen. Tilrettelegging for gode levekår og helsefremmende livsstil har stor betydning for vern mot smittsomme sykdommer. Smittevernplanen er i dette perspektivet bare en liten del av en større sammenheng. Vurderinger Foreliggende plan møter kravene i smittevernloven. Det er satt av relativt små ressurser til smittevernarbeidet i Bodø kommune. Det vil være nødvendig å hente ressurser fra andre avdelinger i organisasjonen i spesielle situasjoner. Konklusjon og anbefaling Smittevernplanen som en del av kommunens øvrige planverk må revideres i takt med dette. Mindre endringer foretas av administrasjon fortløpende. Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Saksbehandler: Kai Brynjar Hagen Trykte vedlegg 1 Smittevernplan Utrykte vedlegg: Ingen 97

98 98

99 99 Side 1 av 45

100 100 Side 2 av 45

101 Innhold 1 INNLEDNING KOMMUNENS OPPGAVER I SMITTEVERN - REGELVERK Økonomi DEMOGRAFI VIRKSOMHETER I KOMMUNEN EKSTERNE SAMARBEIDSPARTNERE FOREBYGGENDE SMITTEVERNARBEID PÅ GRUPPE- OG INDIVID-NIVÅ Barnevaksinasjonsprogram Influensavaksine Pneumokokkvaksine Reisevaksine Hepatitt B vaksine DTPP difteri/stivkrampe/kikhoste/poliomyelitt Vaksinasjonsveilederen UTREDNING, BEHANDLING OG SMITTEOPPSPORING Seksuelt overførbar sykdom Sykdom overførbar ved intravenøst stoffmisbruk Hepatitt B (HBV) Hepatitt C (HCV) HIV Økonomi NÆRINGSMIDLER Drikkevann Matbåren infeksjon MILJØRETTET HELSEVERN Avfall Husholdningsavfall Næringsavfall og spesialavfall Avløp Skadedyr Skoler og barnehager Helseinstitusjoner Overnattingssteder og forsamlingslokaler...16 Side 3 av

102 9.7 Bassengbad Friluftsbad Frisør, hudpleie, tatovering, hulltaking Legionella Smittsom sykdom på skip SMITTEVERNARBEID I EN BEREDSKAPSSITUASJON Ansvars- og arbeidsfordeling Informasjon Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak TUBERKULOSE Regelverk Forekomst av tuberkulose Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og barneomsorg Flyktninger og asylsøkere Familieinnvandrere fra land med høy forekomst av tuberkulose Arbeidsinnvandrere og studenter fra land med høy forekomst av tuberkulose Adoptivbarn Gjennomføring av undersøkelse og henvisning Meldeplikt Melding ved tuberkulosesykdom Melding ved smitteoppsporing Smitteoppsporing Praktisk gjennomføring Vaksinering DOT behandling. Behandling utenfor sykehus Oversending av opplysninger ved flytting til ny kommune PANDEMISK INFLUENSA ANTIBIOTIKARESISTENS VEDLEGG Stikkuhell med sprøyter Samarbeidsavtale Mattilsynet Bodø kommune Krisehåndtering Smittevern Avinor Bodø lufthavn...32 Side 4 av

103 1 INNLEDNING Man antar at bakteriene har vært på jorden i omtrent 3 milliarder år. Bakterier er den vanligste livsformen på vår planet og dominerer i alle økosystemer. Det er beregnet at det finnes omlag bakterier på jorden. Til sammenligning kan det nevnes at det er sekunder siden «Big Bang», og at det er funnet stjerner i universet. Et menneske er kolonisert med ca bakterier, det vil si 10 ganger så mange bakterier som egne celler. Bakteriene er svært tilpasningsdyktige og vi finner dem i alle former for liv. Smittevernet i Norge er i stor grad lokalt. Kommunene har hovedansvaret. Oppgavene innenfor smittevern er omfattende og berører mange virksomheter/instanser. Men det er også aktører på regionalt og nasjonalt nivå, som til sammen dekker et bredt spekter av tjenester og aktiviteter; alt fra forebyggende smittevernarbeid til pasientrettet smittevernarbeid, beredskap og overvåking, kunnskapsgenerering (forskning) og kommunikasjon. Se også Smittevernveilederen, FHI, som er et praktisk oppslagsverk om forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer. Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet (Helsedir) har i 2016 sendt rapporten Smittevern i kommunene til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Rapporten omhandler kommunenes utfordringer på smittevernområdet og har en rekke forslag til tydeliggjøring av regelverk, ansvarsforhold, samarbeid og faglig utvikling. Dette gjelder alle aktørene i det samlede smittevernarbeidet. Smittevernlegene, som organiserer smittevernansvarlige kommuneleger, har sendt et innspill til HOD om dette: Smittevern-i-kommunene pdf Smittevernplanen redigeres i forhold til forventet regelverksendringer, for øvrig hvert 4. år. Her inngår også planverkene til Mattilsynet, Helse- og miljøtilsyn Salten samt Avinor. Kommunen har gode erfaringer med hurtig omstilling av smittevernarbeidet når situasjonen krever det (eksempel svineinfluensa, ebola, flyktningekrise). Et utmerket samarbeid mellom smittevernaktørene lokalt gjør dette mulig. Side 5 av

104 2 KOMMUNENS OPPGAVER I SMITTEVERN - REGELVERK Grunnlaget for kommunens smittevernarbeid er Smittevernlovens 7-1 (utdrag): Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også ha oversikt over smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen, drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges, sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk, samt andre tiltak etter smittevernloven, folkehelseloven eller helse- og omsorgstjenesteloven. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planverket. Helse- og omsorgstjenesteloven krever at kommunen skal tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, samt utredning, diagnostisering og behandling mv, 3-2. Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten har bestemmelser om kommunens ansvar for infeksjonskontrollprogram ved kommunale institusjoner mv, 3-2. Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon definerer hvilke institusjoner dette gjelder (utdrag av 1): Institusjon med heldøgns tjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barnebolig), herunder avlastningsboliger Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige Sykehjem Døgnplasser for øyeblikkelig hjelp Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram gjelder kommunens plikt til å tilby vaksinering mot smittsomme sykdommer: barnevaksinasjoner, influensavaksinasjoner. Barnevaksinasjonsprogrammet skal tilbys alle barn i førskole- og grunnskolealder og gjennomføres i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Opphentingsprogram for vaksine mot humant papillomavirus (HPV). Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK-registerforskriften) inneholder personidentifiserbare opplysninger om vaksinasjoner av personer. Folkehelseinstituttet (FHI) er databehandlingsansvarlig Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten omfatter gravide og barn/unge 0-20 år. Innen smittevern omfattes vaksinering, forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Kommunens ansvar beskrives i kapittel 2 (folkehelsearbeid, oversikt over helsetilstand mv) og kapittel 3 (miljørettet helsevern). Side 6 av

105 Forskrift om miljørettet helsevern: kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne, 5. Kommunen skal varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet om uvanlige helsetrusler, blant annet rask eller ukontrollert sykdomsspredning. Mattilsynet skal varsles ved mistanke om spredning av helseskadelige stoffer gjennom næringsmidler, 6. Drikkevannsforskriften: Mattilsynet fører tilsyn. Forskrift om oversikt over folkehelsen krever at kommuner og fylkeskommuner skal ha løpende oversikt over folkehelsen. 2.1 Økonomi Smittevernarbeidet dekkes normalt innen ordinær kommunal drift, og ved tilskudd fra HELFO (Helseøkonomi forvaltningen) til leger. FOR Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) FOR Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse. Folkehelseinstituttet er nasjonalt kontaktpunkt for Internasjonalt helsereglement (IHR). FOR Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter 3 DEMOGRAFI Innbyggertall i Bodø kommune den 1. januar 2016 var Fordeling av innbyggere på 11 bydeler/distrikt: Sentrum Rønvik/Saltvern Alstad Hunstad Mørkved/Bertnes Nordsia Saltstraumen Tverlandet Skjerstad 907 Kjerringøy 376 Værran 172 Utfyllende beskrivelse av levekår og befolkning finnes i Levekår i Bodø 2014 utgitt av Nordlandsforskning. Side 7 av

106 4 VIRKSOMHETER I KOMMUNEN Organisasjonskart Bodø kommune viser oversikt over helsestasjoner, familiesentre, barnehager, grunnskoler, sykehjem mv. Helse- og omsorgsavdelingen Kommunaldirektør med ansvar for: Helsekontoret med blant annet kommuneoverlegene, smittevernlege, vaksinasjonsog smittevernkontor og legevakt Sykehjem og hjemmetjenester Kommuneoverlegen for smittevern og internasjonal helse i Bodø har ansvar etter smittevernloven, i planen kalt smittevernlege. De andre kommuneoverlegene vil være stedfortreder for smittevernlegen ved behov. Fastlegene er i smittevernloven tillagt ansvar for oppfølging og veiledning av smittede personer. Legene er pålagt å melde alvorlige infeksjonssykdommer. Oversikt over fastleger finnes hos HELFO. Bodø kommune 46 fastleger på 13 legekontor/-sentre (september 2016) Oppvekst- og kulturavdelingen Kommunaldirektør med ansvar for: Helsesøstertjenesten Flyktninghelsetjenesten Helsetjenesten for asylsøkere Skoler og barnehager I kommunen er det til sammen 6 helsestasjoner, derav 4 familiesentre. Ved Sentrum Familiesenter er det Helsestasjon for ungdom år én gang i uka. Dette er tverrfaglig tilbud til ungdom i alderen år. De tilbyr veiledning og behandling vedrørende smittsomme sykdommer, inklusiv seksuelt overførbare sykdommer samt prevensjonsveiledning. Tilbudet er gratis. Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten smittevern 18 Alle grunn- og videregående skoler har skolehelsetjeneste med helsesøster. Helsetjenesten for flyktninger er lokalisert til Flyktningkontoret. Helsetjenesten har åpent 3 dager i uka. Den bemannes av helsesøster og lege som foretar førstegangs helseundersøkelse av flyktninger. Det gjennomføres tuberkuloseundersøkelse på alle personer med flyktningstatus som ikke har vært innom transittmottak i Norge. Vaksinasjon- og smittevernkontoret er samlokalisert med Helsekontoret, hvor en utfører rådgivning og vaksinering. Det gis veiledning og vaksine til utenlandsreisende for å forebygge at reisende blir syke og at smittsomme sykdommer blir innført til landet. Det årlige vaksinasjonsprogrammet mot influensa koordineres herfra. Tuberkulosekontroll av voksne og barn, som ikke omfattes av helsestasjonene, utføres her. Havna Legesenter har det medisinskfaglige beredskapsansvaret for kontoret. Side 8 av

107 Bodø kommune kjøper sine bedriftshelsetjenester hos Stamina. Beboere i institusjoner og brukere av hjemmetjenester er en viktig målgruppe i det daglige infeksjonsforebyggende arbeidet. Tjenesten driver forebyggende arbeid i henhold til infeksjonsforebyggende plan. Det er utnevnt smittevernkontakter i omsorgstjenesten. I beredskapssituasjoner, som f.eks. pandemi, vil personellet være en viktig ressurs. 5 EKSTERNE SAMARBEIDSPARTNERE Nordlandssykehuset HF: Sykehuset er primærsykehus ved innleggelse for diagnostikk og behandling ved smittsom sykdom. Sykehuset har egen smittevernseksjon og infeksjonsmedisinsk kompetanse. Lungepoliklinikken har ansvar for undersøkelse og behandling ved mistanke om tuberkulose. Tuberkulosekoordinator for Nordland har koordineringsansvar etter Tuberkuloseforskriften. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Regionsykehus for pasienter med særlig alvorlige eller spesielle sykdommer. Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN): Regional smittevernlege har myndighet til å fatte vedtak etter smittevernlovens 7-3. Vaksineklinikken er en privat virksomhet som tilbyr vaksinering og veiledning. Mattilsynet: Mattilsynet er et statlig organ som er tillagt ansvar innenfor hele mat- og drikkevannsområdet inklusive levende dyr, dyrevern, fôr og kosmetikk. Mattilsynet fører også tilsyn med dyrehelsepersonell. Det er inngått avtale om retningslinjer for samarbeid mellom Mattilsynets distriktskontor for Salten og Bodø kommune ved kommuneoverlegen for folkehelse/smittevernlegen om samarbeid på det medisinskfaglige området. Helse- og Miljøtilsyn Salten IKS: Helse- og miljøtilsyn Salten IKS (HMTS) utfører oppdrag med befaringer, tilsyn og rådgivning innen miljørettet helsevern for kommuneoverlegen for folkehelsearbeid. Folkehelseinstituttet: Meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS), med mottak av meldinger og informasjon til kommunene. Råd og veiledning ved utbrudd av smittsom sykdom. Helsetilsynet i Nordland: Tilsyn, klagesaksbehandling etter Smittevernlovens 4-2 og 5-8. Fylkesmannen i Nordland: Sekretariat for smittevernnemda (jfr. Smittevernlovens 7-5 til 7-7). Politi: Avgi melding til helsemyndighetene i henhold til fremmedlov/ tuberkuloseforskrifter. Leder lokal redningssentral. Side 9 av

108 Toll og annen offentlig myndighet: Bistå helsemyndigheter jfr smittevernlovens 4-10 (informasjonsplikt, bistandsplikt). Offentlige og private arbeidsgivere: Informere ansatte som har plikt til å la seg undersøke etter tuberkuloseforskriftens FOREBYGGENDE SMITTEVERNARBEID PÅ GRUPPE- OG INDIVID-NIVÅ Helseopplysning er en naturlig del av kommunehelsetjenestens daglige arbeid. Helsestasjonene, skolehelsetjenesten og smittevernlegen har dette ansvaret overfor barn og skoleungdom. De er involvert i rådgivning til skoler og barnehager, f.eks. om barn bør holdes hjemme for å hindre smittespredning ved infeksjonssykdommer. Helsesøstertjenesten bidrar med generell informasjon til skoleungdom omkring forebygging av seksuelt overførbare sykdommer og ved enkelttilfeller av andre infeksjonssykdommer der målrettet informasjon er nødvendig. Helsestasjon for ungdom er et gratis lavterskeltilbud for unge. 6.1 Barnevaksinasjonsprogram Helsestasjonen og skolehelsetjenesten er ansvarlig for gjennomføring av det anbefalte nasjonale vaksinasjonsprogrammet for barn. Målsettingen er 100 % vaksinasjonsdekning og vår kommune ligger tett inntil dette. Nyfødte/barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose får BCG vaksine på helsestasjonen. 6.2 Influensavaksine Personer med kroniske sykdommer og alle personer over 65 år blir årlig tilbudt influensavaksinasjon. Som et ledd i kommunens pandemiplan, har vaksinasjon mot årlig sesonginfluensa blitt arrangert som massevaksinasjon siden Det tilbys også influensavaksine ved byens legekontorer. Pleie- og omsorgstjenesten tilbyr vaksine til sine brukere og til beboere i institusjoner, samt at ansatte med pasientkontakt i kommunen får tilbud om vaksine. 6.3 Pneumokokkvaksine Tilbys til de samme grupper som ovenfor, samt personer som har fjernet milt, har nedsatt immunforsvar, og til HIV-positive. 6.4 Reisevaksine Vaksinasjon- og smittevernkontoret tilbyr rådgiving, vaksinasjon og forebyggende medisiner til personer som skal på utenlandsreiser. Rådgivning gis av helsesøster, i samarbeid med ansvarlig lege. Helsetjenesten er godkjent gulfeber-vaksinatør. Rådgiving bygger på Folkehelseinstituttets råd i MSIS-meldinger og retningslinjer i «International Travel and Health» (WHO-publikasjon), og i særlige tilfeller kontakter med Folkehelseinstituttet. Vaksinetilbud finnes også ved den private Vaksineklinikken. Side 10 av

109 6.5 Hepatitt B vaksine Hepatittvaksinasjon til utsatte grupper tilbys på Vaksinasjon- og smittevernkontoret. Hepatitt B vaksine tilbys på helsestasjon til nyfødte der minst en av foreldrene kommer fra høyendemisk område. 6.6 DTPP difteri/stivkrampe/kikhoste/poliomyelitt Skal oftest anbefales ved legekontakt ved sårskader når det er gått 10 år etter basisvaksinasjon. Ansatte i bedrifter som er utsatt for smitterisiko i yrkessammenheng kan få vaksine mot hepatitt og difteri/stivkrampe/kikhoste/poliomyelitt (DTPP) etter nasjonale retningslinjer. Utføres ved Vaksinasjon- og smittevernkontoret. 6.7 Vaksinasjonsveilederen Smittevernloven gir den enkelte lege i oppgave å følge opp pasienter med smittsom sykdom, med særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom, som skal ha gratis legehjelp og medisiner. Alt helsepersonell har varslingsplikt og meldeplikt ved mistanke om tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom. Allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Oversikt over statistikk fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet. LOV Smittevernloven, 7-2. I-11/2003 Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften) Side 11 av

110 7 UTREDNING, BEHANDLING OG SMITTEOPPSPORING 7.1 Seksuelt overførbar sykdom Oppsporing av seksuelle kontakter ved påvisning av en seksuelt overførbar sykdom er et viktig tiltak for å unngå videre spredning av sykdommen. Smittevernloven av 1995 har klare bestemmelser om en pasients plikt til å delta i smitteoppsporing ( 5-1) og legens plikt til å foreta smittesoppsporing ( 3-6). Dette omfatter kun de seksuelt overførbare sykdommer som i forskrift er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom: Hiv-infeksjon Gonoré Syfilis Genital klamydiainfeksjon Hepatitt A Hepatitt B Hepatitt C Andre seksuelt overførbare tilstander som herpes genitalis, genital mykoplasmainfeksjon, HPVinfeksjon, uspesifikk uretritt, protozo-infeksjoner og flatlus er ikke allmennfarlige sykdommer. Diagnostisering og utredning foretas i hovedsak hos fastlege, ved overgrepsmottaket, i flyktningehelsetjenesten eller ved vaksinasjons- og smittevernkontoret. Pasienter kan henvises til infeksjonsmedisiner ved NLSH for behandling. Smitteoppsporing foretas av behandlende lege og vaksinasjons- og smittevernkontoret. 7.2 Sykdom overførbar ved intravenøst stoffmisbruk Injeksjon av narkotiske og andre midler medfører økt risiko for å pådra seg ulike virus- og bakterieinfeksjoner. Personer som tar stoff med sprøyter er gjennom sin atferd mer utsatt for en rekke infeksjonssykdommer som; Hiv-infeksjon Hepatitt A Hepatitt B Hepatitt C Hud og bløtdelsinfeksjoner forårsaket av gule stafylokokker (inkludert MRSA) og streptokokkinfeksjoner (endokarditt, nekrotiserende fasciit) HTLV infeksjoner (virusinfeksjon forårsaket av humant T-cellelymfotroft virus) Sårbotulisme forårsaket av Clostridium botulinum Alvorlig systemiske infeksjoner (ofte infeksjoner forårsaket av sporeformende bakterier som Clostridium tetani, Bacillus anthracis og Bacillus cereus). Luftveisinfeksjoner (f.eks. pneumoni og influensa) I mange europeiske land forekommer også tuberkulose og seksuelt overførbare sykdommer hyppigere hos misbrukere enn hos befolkningen generelt. Hudinfeksjoner og abscesser er vanlig hos misbrukere. I enkelte tilfeller kan disse utvikle seg til et alvorlig septisk/toksisk bilde. Bakteriell endokarditt er en velkjent følge av injeksjon. Side 12 av

111 7.2.1 Hepatitt B (HBV) er en sykdom forårsaket av hepatitt B-viruset. Smitte kan gi akutt hepatitt (leverbetennelse), men kan også føre til en kronisk infeksjon som igjen kan føre til leversvikt og leverkreft. Hepatitt B-vaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Hepatitt B-posteksponeringsimmunisering (vaksinasjon etter at utsatt for mulig smitte): Det vises til Folkehelseinstituttets Nye retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B i situasjoner der dette refunderes av Folketrygden Hepatitt C (HCV) er en virussykdom som hos % av de smittede kan få et kronisk forløp der en del utvikler en kronisk aktiv hepatitt med risiko for utvikling av levercirrhose og leverkreft. Vaksine finnes ikke. Pasienter kan henvises infeksjonsmedisiner ved NLSH for behandling. Målet med medikamentell behandling av kronisk HCV-infeksjon er å hindre utvikling av levercirrhose og leverkreft HIV Hiv-infeksjon er en virussykdom som smitter seksuelt, ved blodsmitte og fra mor til barn. Sykdommen vil over tid medføre redusert immunforsvar slik at opportunistiske infeksjoner opptrer. Hiv-infeksjon kan resultere i hiv-sykdom og AIDS. Ved nyoppdaget HIV-infeksjon skal behandlende lege gjøre følgende: 1) Gi grundig informasjon om sykdommen. 2) Gi smittevernveiledning. 3) Tilby psykososial oppfølging 4) Henvise pasienten til infeksjonsmedisiner ved NLSH for videre behandling og rådgivning Pasientens fastlege er ansvarlig for smitteoppsporing samt å melde bekreftet HIV-infeksjon til MSIS og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. AIDS-sykdom er også meldepliktig. Fastlegen kan samarbeide med smittevernlegen ved behov Økonomi Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling (individuell stønad, se ovenfor) og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Side 13 av

112 8 NÆRINGSMIDLER Det er inngått samarbeidsavtale mellom Bodø kommune og Mattilsynet. Mattilsynet godkjenner og fører tilsyn med at virksomheter som produserer og/eller frembyr næringsmidler (næringsmiddelbedrifter, matvarebutikker, serveringssteder m.fl.), oppfyller de krav som matloven fastsetter. Tilsynet har ansvar for importkontroll av næringsmidler og for kjøttkontroll. Dersom det er mistanke om at mat eller dyr har vært årsak til sykdom (matforgiftning) skal Mattilsynet omgående orienteres slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. Smittevernlegen og Mattilsynet samarbeider i dette arbeidet. Forbrukeren kan henvende seg til tilsynet med klager som gjelder næringsmidler/ næringsmiddelbedrifter og veiledningsbehov. 8.1 Drikkevann Mattilsynet godkjenner vannforsyningssystemer og er tilsynsmyndighet for disse. Helse- og miljøtilsyn Salten IKS (HMTS) saksbehandler søknader vedrørende drikkevann. Kommuneoverlegen uttaler seg i saker og kan føre tilsyn, spesielt i forhold til områdehygiene. Vannverkseier har ansvar for daglig drift og kontroll og har informasjonsplikt til Mattilsyn, helsemyndigheter og forbruker ved svikt som kan medføre fare for smitte gjennom drikkevannet og andre kvalitetsavvik. Vannverkseier har det daglige driftsansvaret og skal drive internkontroll, herunder tilsyn med desinfeksjon og bakteriekontroll. For de kommunale vannverkene utøves eieransvaret av teknisk avdeling, kommunalteknisk seksjon. Smitte via drikkevann kan medføre store sykdomsutbrudd der mange blir syke over kort tid. Dette kan være mage/tarminfeksjoner som skyldes salmonella, campylobakter, hepatitt A, giardia lamblia og ulike virus, som norovirus. Smittevernlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten samarbeider med vannverkseier om hygieniske forhold i drikkevannsforsyningen. Oversikt over vannverk finnes på hjemmesiden til Bodø kommune. Dersom drikkevannet fra vannverk blir forurenset er prosedyren følgende: Mattilsynet varsler vannverkseier, kommunens miljøvernleder og kommuneoverlegen om eventuelt kokevarsel. Vannverkseier tar nye vannprøver av råvannsvannkilde, ledningsnett og kran. Dersom nødvendig varsles abonnentene snarest gjennom aviser og radio, slik at hver enkelt får nødvendig informasjon om hva de skal foreta seg. Ansvarlig: Vannverkseier. Vannverkseier påser at internkontrollsystemet fungerer som forutsatt etter drikkevannsforskriften nr Forskrift om vannforsyning og drikkevann Det er utarbeidet en egen Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i Bodø kommune. Side 14 av

113 8.2 Matbåren infeksjon Dette vil oftest være mage/tarminfeksjoner og toksinindusert matforgiftning der mange får en kortvarig sykdom etter fellesmåltider. Slike utbrudd må meldes raskt til Mattilsynet. Det kan da bli gjennomført strukturerte intervju og prøvetaking som identifiserer problemet og gir grunnlag for å rette på hygieniske mangler ved næringsmiddelbedrifter. Viser til vedlagt «Medisinskfaglig samarbeid mellom Mattilsynet og kommunen». 9 MILJØRETTET HELSEVERN 9.1 Avfall I den daglige drift legges rutiner opp slik at det motvirker overføring av smittsomme sykdommer. Humanbiologisk avfall og stikkende/skjærende gjenstander brukt på beboere/pasienter ivaretas av IRIS Salten IKS for å sikre forsvarlig destruksjon Smitteavfall/risikoavfall: Avfall som inneholder smittestoff/mikrober. Smitteavfallet kommer direkte fra pasienter som for eksempel puss, blod, urin, avføring, oppkast, ekspektorat eller indirekte via bandasje, forurenset engangsutstyr, tekstiler og annet som skal kastes. Stikkende/skjærende gjenstander: sprøytespisser, venflon, kniv, saks, hetteglass/glass-ampuller Husholdningsavfall Bodø kommune er tilsluttet en interkommunal renovasjonsordning. IRIS Salten IKS er et interkommunalt renovasjonsselskap som eies av i kommunene i Salten Næringsavfall og spesialavfall Smittefarlig avfall (avfall som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som kan forårsake sykdom hos mennesker eller andre levende organismer) fra all helsepersonell/kontorer i kommunen skal leveres til godkjent behandlingsanlegg. Helsepersonellet må påse at dette avfallet til enhver tid under lagring og ved levering til transport er forsvarlig emballert og tydelig merket Forurensningsloven 9.2 Avløp Kommunens teknisk avdeling har driftsansvaret for avløpsnett og renseanlegg. Tilsyn med dette er i hovedsak en oppgave etter forurensningsloven. Lekkasjer i kloakknettet kan med-føre smitterisiko, derfor er dette også regulert i forskrift etter helselovgivning. LOV Forurensningsloven Folkehelseloven Miljørettet helsevern, kap Skadedyr Teknisk avdeling har ansvar for rottebekjempelse på kommunal eiendom, som for eksempel avløpsnettet, og samarbeider med kommuneoverlegen for folkehelse om dette arbeidet. Side 15 av

114 Det kan i noen tilfeller være nødvendig å fange dyr for omplassering eller avliving, etter samråd med Viltnemda og Mattilsynet. Folkehelseinstituttet har oversikt over skadedyrbekjempere. FOR Forskrift om skadedyrbekjempelse 9.4 Skoler og barnehager Skoler og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer motvirkes. De kan bruke helsesøster/smittevernlege som rådgivere når det oppstår smittsomme sykdommer. Alle skoler og barnehager i Bodø kommune har internkontrollsystemer for å påse at forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager etterleves. Kommuneoverlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med og godkjenner anleggene nr.928 Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. MSIS 10/96 Råd om syke barn og barnehage (3) 9.5 Helseinstitusjoner Institusjoner og hjemmebaserte tjenester skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses mest mulig. I noen tilfeller er det krav om tuberkulosekontroll og spesielle bakterieundersøkelser for dem som skal arbeide i helsetjenesten og/eller med barn. Ansvaret for å påse dette påhviler arbeidsgiver nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern nr. 700 Forskrift om antibiotikaresistente bakterier. Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier FOR Forskrift om smittevern i helsetjenesten Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose 9.6 Overnattingssteder og forsamlingslokaler Mattilsynet i Salten utfører tilsyn i overnattingssteder med hensyn på næringsmiddelhygieniske forhold. Noen slike har også meldeplikt. Forsamlingslokaler med matservering omfattes også av næringsmiddellovgivning. Kommuneoverlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at generell hygiene ivaretas nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern Matloven 9.7 Bassengbad Bassengeier er ansvarlig for at bassenganleggene driftes etter forskriften. En viktig målsetting er å sikre desinfeksjon og renhold og hindre smittespredning. Kommuneoverlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at forskriften etterleves nr. 592 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Side 16 av

115 9.8 Friluftsbad Ved lengre varmeperioder tas vannprøver fra badeplasser i kommunen. Prøvene tas av kommuneoverlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten, som igjen varsler publikum hvis normer for badevannskvaliteten ikke er oppfylt. 9.9 Frisør, hudpleie, tatovering, hulltaking Virksomhetene skal ha internkontrollsystem og har meldeplikt ved oppstart/endring. Virksomheter som tatoverer og/eller tar hull skal godkjennes. Kommuneoverlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med disse virksomheter med tanke på hygieniske forhold som har betydning for overføring av smittsomme sykdommer nr.581 Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v Legionella Kommuneoverlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med slike (dusjanlegg, kjøletårn, m.m.) nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern 9.11 Smittsom sykdom på skip Smittevernlegen kan etter ønske fra skipskaptein begjære medisinsk tilsyn ved sykdomsutbrudd på skipet. Smittevernlegen har ansvar sammen med Mattilsynet for å føre tilsyn med skipet for å avklare alle forhold rundt en epidemi, samt vurdere medisinske tiltak i forhold til dette. Side 17 av

116 10 SMITTEVERNARBEID I EN BEREDSKAPSSITUASJON 10.1 Ansvars- og arbeidsfordeling Smittevernlegen er ansvarlig i en beredskapssituasjon og er tillagt oppgaver i henhold til smittevernlov med forskrifter. Smittevernlegen leder smittevernarbeidet i kommunen. Hvis ikke smittevernlegen eller stedfortreder er tilgjengelig, utpeker kommunaldirektøren i Helseog omsorgsavdelingen en lege til å ta ansvar for å starte smittevernarbeidet. Ved utbrudd eller fare for utbrudd av smittsom sykdom skal smittevernlegen varsle lokale leger og annet helsepersonell om behov for økt oppmerksomhet mot den aktuelle sykdom. Spesielt utsatte grupper bør tilbys helseundersøkelse, organisert av smittevernlegen. Dersom det er påkrevd med strakstiltak utenom vanlig arbeidstid, kan lege ved Bodø legevakt starte nødvendige smitteverntiltak. Smittevernarbeidet kan i bestemte tilfelle kreve tvangstiltak, som loven gir mulighet til. Smittevernlegen må i så fall forberede sak til politisk organ eller fatte hastevedtak med hjemmel i smittevernloven og kontakte fylkesmannen i Nordland ved Helseavdelingen og fylkets smittevernlege. I forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak iverksettes av Mattilsynet. I hastesaker kan smittevernlegen handle på bystyrets vegne. Viser for øvrig til kommunens delegasjonsreglement for oppdatert delegert myndighet. Dersom ingen kommuneoverleger er tilgjengelig, påhviler ansvaret vakthavende lege ved Bodø legevakt inntil kommuneoverlegen er på plass. Formålet med smittevernberedskap er å verne liv og helse og bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig medisinsk behandling, pleie, omsorg og smitteverntiltak. Se Folkehelseinstituttets smittevernveileder for smittevernberedskap Informasjon Smittevernlegen har ansvar for informasjon internt og eksternt. Dette skal skje i samråd med kommunaldirektør i Helse- og omsorgsavdelingen og/ eller krise- og katastrofeledelsen, med støtte av kommunikasjonsavdelingen Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak I mange tilfeller vil det være aktuelt å vurdere vaksinasjon ved utbrudd av smittsom sykdom (f.eks. meningokokk type C og ved hepatitt A og B). I noen tilfeller er det aktuelt å tilby forebyggende antibiotika for de som er mest utsatt for smitte, eller tilby behandling straks etter eksponering for smittestoff. Dette et tiltak som skal vurderes og evt. iverksettes av behandlende leger, evt. i samråd med smittevernlege, infeksjonsmedisinere, smittevernlege ved Nordlandssykehuset eller Folkehelseinstituttet. Side 18 av

117 11 TUBERKULOSE Det antas at en tredel av verdens befolkning er smittet med tuberkulose. WHO estimerer at det i 2015 var 10,4 millioner nye tuberkulosetilfeller. Flest tilfeller forekom i India og Kina, mens Afrika har høyest forekomst per innbyggere. I Afrika er dobbeltinfeksjon med hiv og tuberkulose et betydelig problem. Problemet med dobbeltinfeksjon øker også i Sørøst- Asia. Norge hadde på 1800-tallet ekstremt høy dødelighet av tuberkulose, noe som kan forklares ved at det var et av Europas fattigste land. Vi fikk egen tuberkuloselov allerede i Fram til 1940-tallet ble det brukt isolasjon på sanatorier og pliktig overvåking av forekomsten. Tuberkulose gikk gradvis tilbake mot slutten av 1900-tallet, mest på grunn av sosioøkonomiske forbedringer, spesielt bedre boliger (mindre trangboddhet og smittespredning) og bedre ernæring. Etter 2. verdenskrig ble de første medikamentene tilgjengelig. Masseundersøkelser med skjermbildefotografering og tuberkulintesting ble iverksatt. Tuberkulosekontrollen har som viktigste formål å hindre smitteoverføring gjennom tidlig diagnostikk og effektiv behandling av pasienter med smittsom tuberkulose. De siste 10 årene har hyppigheten vist en svak økning knyttet til økende innvandring fra land med høy forekomst av tuberkulose. I Norge meldes det hvert år tilfeller av tuberkulose. Forekomsten har økt de senere årene. Det er lite nysmitte. De fleste tilfellene ses hos personer som er født i land med høy forekomst, som har båret «sovende» bakterier i seg og så blitt syke uten å ha smittet andre. Tuberkuloseveilederen gir samlet oversikt over temaet. «Explain TB» er et internasjonalt dugnadsprosjekt for å få oversatt informasjon om tuberkulose til mange språk, slik at alle tuberkulosepasienter skal få informasjon de forstår. Henvisningsskjema tuberkulose brukes ved henvisning til lungelege ved NLSH Regelverk Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) 7-1 bestemmer at kommunen har primæransvar for gjennomføring av tuberkulosekontrollen. Kommunen har plikt til å utarbeide eget tuberkulosekontrollprogram som del av smittevernplanen (Tuberkuloseforskriftens 2-1). Kommunen har ansvaret for etablering, tilrettelegging, gjennomføring og oppfølging av tuberkulosekontrollprogrammet, og skal sørge for at det inngår som en del av kommunenes internkontrollsystem, jf. Helsetilsynsloven Forekomst av tuberkulose er høyere hos asylsøkere og flyktninger, samt hos arbeidsinnvandrere og familiegjenforente. En del bedrifter i kommunen har mange utenlandske arbeidstakere. Side 19 av

118 Kontaktpersoner: Tverlandet Mottak Rowena Ryvold mobil Flyktningkontoret Rita Haavin telefon Flyktningkontoret Amalia V. Gaarder telefon Smittevernkontoret Karin Snøve Wiik telefon Arbeidsgiver som tar inn utenlandske arbeidstakere skal sørge for at pålagt tuberkuloseundersøkelse gjennomføres før vedkommende begynner i jobb. Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose har plikt til tuberkuloseundersøkelse hvis de skal oppholde seg mer enn tre måneder i Norge, og deres barn skal få tilbud om BCG vaksinasjon. Folkehelseinstituttet utarbeider liste over hvilke land som vurderes som høyforekomstland. Fra 1. mars 2017 innføres et skille mellom "høy" og "særlig høy" forekomst for bedre målretting av screening for latent tuberkulose. Skriftlig påminning sendes fra Smittevernkontoret til store arbeidsgivere i kommunen. Politiet gir melding til smittevernkontoret når de mottar søknad om innvandring/arbeidstillatelse for arbeidstaker fra land som er pålagt tuberkuloseundersøkelse, jf. Utlendingsforskriften Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og barneomsorg Tuberkuloseundersøkelse er obligatorisk for arbeidstakere som har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose i minst tre sammenhengende måneder de tre siste åra. Dette gjelder stillinger i helse- og omsorgstjenesten, i lærerstillinger eller barneomsorg. Plikten gjelder også for personer under opplæring og hospitering. Vanligvis er lungerøntgen tilstrekkelig. I enkelte tilfeller tas blodprøve (IGRA). Både arbeidsgiver og arbeidstaker har plikt til å sørge for at tuberkulosekontrollen er godkjent før tiltredelse. Aktuelle arbeidsplasser i kommunen er i helse- og omsorgsavdelingen eller avdeling for oppvekst og kultur, eksempelvis sykehjem/bofellesskap, hjemmesykepleie, legekontor, barnehage, skole, skolefritidsordning, barnehjem eller au-pair. For å kvalitetssikre dette brukes egenerklæringsskjema. Ved arbeid i institusjoner kreves også MRSA-testing Flyktninger og asylsøkere Flyktninger og asylsøkere skal undersøkes for tuberkulose innen 14 dager etter innreise, vanligvis på transittmottak før flytting til kommunen. Resultat av tuberkuloseundersøkelsen og journal skal følge personen slik at kommunen kan sikre seg at tuberkuloseundersøkelsen er utført Familieinnvandrere fra land med høy forekomst av tuberkulose Helsesøstre ved flyktningkontor og mottak sørger for tuberkuloseundersøkelse ved familiegjenforening for flyktninger og asylsøkere. Smittevernkontoret skal sørge for at andre familieinnvandrere blir tuberkuloseundersøkt. Helsesøstre ved familiesentrene gir beskjed til Smittevernkontoret når de fanger opp familieinnvandrere som ikke er undersøkt. Side 20 av

119 Arbeidsinnvandrere og studenter fra land med høy forekomst av tuberkulose Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg i landet i mer enn tre måneder, har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse kort tid etter de har kommet til landet. Når utlending med innfridd oppholdstillatelse har meldt seg for politiet, eller politiet mottar søknad om førstegangs oppholdstillatelse, skal politiet så snart som mulig varsle smittevernkontoret. Politiet skal også opplyse søkeren om plikten den enkelte har til å la seg undersøke for tuberkulose. Smittevernkontoret tar kontakt med søkeren dersom han ikke selv kommer til undersøkelse. Hensikten er å oppdage smittsom sykdom. Arbeidsinnvandrere skal derfor undersøkes for aktiv tuberkulose ved lungerøntgen. I enkelte tilfeller er blodprøve nødvendig Adoptivbarn Plikten til tuberkuloseundersøkelse gjelder også adoptivbarn fra områder med høy forekomst av tuberkulose. De blir ikke meldt via politiet. Adopsjonsforeningene gir gjennomgående god informasjon til blivende adoptivforeldre om kravet til tuberkuloseundersøkelse. Helsesøstrer ved familiesentrene skal sørge for at disse barna blir undersøkt Gjennomføring av undersøkelse og henvisning Ved undersøkelse av asylsøkere gjennomføres tuberkulosekontrollen i korte trekk slik: Blodprøve og lungerøntgen tas i transittmottak, eventuelt ved NLSH. Prøve- og undersøkelsesresultater formidles til helsetjenesten for flyktninger/ asylsøkere ved overflytting til Bodø. Videre oppfølging i samarbeid mellom sykepleier ved helsetjenesten for flyktninger/asylsøkere, familiesentre og smittevernkontor. Henvisning til spesialist gjøres etter flytskjema fra FHI. Skjema for henvisning finnes her. Personer som forsvinner fra mottakene før de har tatt pålagt tuberkulosetest, eller før eventuell behandling for tuberkulose er gjennomført, skal helsesøster ved det aktuelle mottak melde til Salten Politidistrikt med kopi til smittevernlegen. Det skal samtidig sendes kopi av denne meldingen til smittevernlege, Bodø kommune. I meldingen bes det om politiets assistanse til å få kontakt med denne personen for oppfølging Meldeplikt Melding ved tuberkulosesykdom Behandlende spesialist som oppdager/diagnostiserer tuberkulose/latent tuberkulose melder dette til FHI på MSIS-melding tuberkulose. Ved avsluttet behandling (6-9 mndr) sender spesialisten MSIS-melding tuberkulose - behandlingsresultat. Smittevernlegen skal motta kopi av disse meldingene Melding ved smitteoppsporing Smittevernlegen har ansvar for gjennomføring av smitteoppsporing/miljøundersøkelse dersom det er behov for dette. Rapport om resultat av smitteoppsporing sendes FHI og Side 21 av

120 tuberkulosekoordinator. Smittevernlegen skal få dette skjemaet tilsendt fra FHI etter at det er meldt om smittsom tuberkulose i hans/hennes kommune Smitteoppsporing Plan Smittevernkontoret, helsesøstrer og tuberkulosekoordinator ved Nordlandssykehuset gjennomfører smitteoppsporing i henhold til Kapittel 7.1 smitteoppsporing i Tuberkuloseveilederen fra FHI. Husstandsmedlemmer, sårbare kontakter (se tabell 7.3 i Tuberkuloseveilederen) og kontakter med symptomer skal undersøkes først. Klinisk undersøkelse for å utelukke sykdom, samt undersøkelser i samsvar med flytskjema fra FHI skal gjennomføres Praktisk gjennomføring Smittevernlegen i pasientens bostedskommune er ansvarlig for å gjennomføre smitteoppsporing og må samle resultatene fra andre kommuner, asylmottak, helseforetak før utsendelse av Rapport om resultat av smitteoppsporing. Side 22 av

121 11.5 Vaksinering BCG-vaksinasjon var påbudt ved lov fra 1947 til 1995, deretter et tilbud til alle fram til BCG-vaksine skal i dag gis som tilbud til personer med høy risiko for tuberkulose. Følgende personer bør få tilbud om BCG-vaksine dersom de er tuberkulinnegative, ikke har arr etter tidligere vaksinasjon og det ikke foreligger kontraindikasjoner: Spebarn som har en eller begge foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose får BCG-vaksinasjon ved 6 ukers alder på helsestasjonen som ledd i barnevaksinasjonsprogrammet. Barn og yngre voksne som har en eller begge foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose. Personer som skal oppholde seg i land med høy forekomst av tuberkulose i mer enn 3 måneder Personer med risiko for smitte i yrkessammenheng. Gjelder også for studenter og lærlinger. BCG-vaksinen utleveres kostnadsfritt fra Folkehelseinstituttet (FHI). Kommunen har plikt til å dekke alle utgifter knyttet til gjennomføring av tiltak i tuberkulosekontrollprogrammet. Reiseutgifter i sammenheng med frammøte til tuberkuloseundersøkelse eller vaksinasjon skal dekkes, og det kan ikke kreves egenandel. Vaksinasjon til andre enn personer i målgruppa må rekvireres av lege, og kostnadene må da dekkes av den enkelte. Se kapittel 7, BCG-vaksinasjon i tuberkuloseveilederen DOT behandling. Behandling utenfor sykehus Behandlingsplan er obligatorisk ved aktiv eller latent tuberkulose. Den utarbeides av tuberkulosekoordinator i samarbeid med pasienten, behandlende spesialist, smittevernlegen og den som utfører behandlingen. Hjemmesykepleien utfører DOT behandlingen. DOT er forkortelse for Directly Observed Treatment, direkte observert behandling: helsepersonell skal ved selvsyn forsikre seg om at medikamenter blir tatt. Fra høsten 2016 er det innført en alternativ mulighet ved bruk av elektroniske verktøy (DOT via Skype), som gir en vesentlig effektivisering og er mindre stigmatiserende for bruker. Smittevernlegen har overordnet ansvar for gjennomføring av DOT. Informasjon til pasienten på ulike språk: Tuberkulose er viktig å behandle. Direkte observert behandling (DOT) Oversending av opplysninger ved flytting til ny kommune Dersom personer nevnt i forskrift om tuberkulosekontroll 3-1, 1 (se under) flytter, skal følgende opplysninger sendes til kommunelegen i den nye bostedskommunen: Resultat av tuberkuloseundersøkelse og journal, dersom det foreligger funn som gir grunn til videre oppfølging. Opplysninger om at tuberkuloseundersøkelsen eventuelt ikke har blitt gjennomført For nyankomne asylsøkere som flytter fra transittmottak: resultat av ankomstundersøkelse og journal. Side 23 av

122 12 PANDEMISK INFLUENSA Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa er vedtatt av Regjeringen Helsedirektoratet leder Pandemi- og epidemi-komitéen og Folkehelseinstituttet har sekretariatet. En influensapandemi krever en egen plan på grunn av de spesielle utfordringene som helsesektoren og de øvrige sektorene vil stå overfor både når pandemi truer, og når befolkningen angripes av sykdommen. Den raske smittespredningen kan vanskelig forhindres, og viruset vil trolig ramme alle aldersgrupper og samfunnslag uten hensyn til personlig livsstil eller atferd. Verdens helseorganisasjon (WHO) har en spesiell beredskap for influensa og anbefaler at hvert enkelt land utarbeider egne beredskapsplaner. Planen fra 2014 har innarbeidet erfaringer fra 2009-pandemien. Planen skal brukes av helsesektoren og andre sektorer i deres arbeid med å lage egne beredskapsplaner. Dersom det blir erklært pandemi gis melding om iverksetting av lokale planer til Fylkesmannen og videre til den enkelte kommune. Organisering i Bodø kommune Smittevernlegen oppretter en nettverksorganisasjon pandemigruppe - med en følgende faste medlemmer: - smittevernlegen (leder av pandemigruppen) - kommuneoverlege med hovedarbeidsområde legevakt og helseberedskap (nestleder av pandemigruppen, stedfortreder for smittevernlegen) - helseleder - leder smittevern- og vaksinasjonskontoret - rådmannens representant for beredskapsarbeid - leder kommunens informasjonstjeneste - HR-sjef - representant for oppvekst- og kulturavdelingen - andre tiltrer gruppens møter ved behov Smittevernlegen sørger for at kommunaldirektør, rådmann og ordfører holdes løpende orientert. Det skal organiseres løpende kontakt med overordnede myndigheter, samarbeidspartnere og frivillige organisasjoner. Smittevernlegen og pandemigruppen må sørge for å innhente viktig informasjon fra befolkningen, helsetjenestene og andre for å ha best mulig oversikt over situasjonen og kunne planlegge videre tiltak. Kommunikasjon med befolkningen Utfra erfaringer ved 2009-pandemien er det avgjørende viktig å kommunisere effektivt med befolkningen for å bidra til å møte trusselen på en mest mulig hensiktsmessig måte: kommunens hjemmeside pandemitelefon (telefonnummer blir annonsert) sms-varsling annonser pressemeldinger til Avisa Nordland og NRK intervju/reportasjer Side 24 av

123 Medisinskfaglig forankring Smittevernlegen har et spesielt ansvar for å sørge for fortløpende medisinsk-faglig oppdatering i organisasjonen. Viktige kunnskapskilder er: Folkehelseinstituttet ( European Centre for Disease Prevention and Control ( ) Det er to viktige forutsetninger for risikovurdering oppdaterte demografiske data kunnskap om aktuelt pandemivirus (smittemåter, smittsomhet, sykdomsforløp mv) Eventuelt kan det utarbeides en egen Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) vedrørende viktige samfunnsfunksjoner. Virustype som smitter lett og har et mindre alvorlig sykdomsforløp 2009 influensa A(H1N1) pandemien er et eksempel på dette. Aktuelle tiltak kan være: opprette prøvetakingssted hvor pasienter kan møte fram forberede sykestuefunksjoner for pasienter som ikke kan klare seg hjemme, men som ikke trenger sykehusinnleggelse forberede etablering av influensa legevakt opprette pandemi telefon planlegge for massevaksinasjon og individuell vaksinasjon Virustype som ikke smitter lett, men gir mer alvorlig sykdomsforløp Slike virus krever spesiell tilnærming da den individuelle sykdomsrisiko/dødsrisiko er høy. Aktuelle tiltak: Feberpatrulje som kan oppsøke pasienter i hjemmet for helsehjelp og prøvetaking Opprette sykestuefunksjon med behandlingsplasser med forsterket smitteverntiltak Opprette egen influensalegevakt med forsterket smitteverntiltak Opprette pandemitelefon Vaksinasjonsplanlegging Side 25 av

124 13 ANTIBIOTIKARESISTENS Internasjonalt har man sett en akselererende økning av forekomsten av resistente, sykdomsfremkallende mikrober hos dyr og mennesker. Det er en klar assosiasjon mellom forbruk av antibiotika og forekomst av antibiotikaresistens. Antibiotikaresistens fører til økte helsekostnader, økt sykelighet og økt dødelighet. Begrenset og riktig bruk av antibiotika bidrar til å forebygge at resistente bakterier selekteres frem. Smitteverntiltak forebygger videre spredning av resistente bakterier mellom mennesker. Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens : Hvis antibiotika skal forbli et globalt fellesgode for kommende generasjoner, må vi sette oss ambisiøse mål for arbeidet mot antibiotikaresistens. I dag er antibiotikaresistens et raskt voksende problem i verden og utgjør en alvorlig trussel mot global helse. Vi risikerer en fremtid uten effektive antibiotika, der infeksjoner som i dag regnes som ufarlige igjen kan få dødelige utfall. Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er en av de klinisk viktigste resistente bakteriene i Norge. Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) er bakterier som er vanlig å finne hos mennesker. Mellom 20 % og 40 % av befolkningen kan være langvarige bærere av bakteriene og de fleste av oss kommer i kontakt med gule stafylokokker i løpet av livet. Hos friske personer gir bakteriene sjelden sykdom, men på helseinstitusjoner er gule stafylokokker en av bakterietypene som oftest påvises som årsak til infeksjon. De aller fleste stafylokokkinfeksjoner oppstår i form av overfladiske infeksjoner i hud og slimhinner, men bakteriene kan også gi alvorlige infeksjoner i indre organer. Infeksjonskontrollprogram i helseinstitusjoner: Forskrift om smittevern i helsetjenesten pålegger helseinstitusjoner å ha et infeksjonskontrollprogram. Dette er en plan som omfatter alle nødvendige tiltak for å forebygge at infeksjoner oppstår i helseinstitusjoner og for håndtering og oppfølging av utbrudd av infeksjoner. Alle nødvendige smitteverntiltak ved institusjonen skal være skriftlig nedfelt i infeksjonskontrollprogrammet og er bygd opp av to hoveddeler: infeksjonsforebygging og infeksjonsovervåking. Hver enkelt helseinstitusjon er pålagt å kartlegge risikosituasjoner i det daglige arbeidet som kan medføre smittefare, for så å lage tiltak i forhold til disse. Infeksjonskontrollprogrammet skal også inneholde tiltak for å beskytte personalet mot smitte. Programmet skal være et samlet dokument og det er ikke tilstrekkelig å vise til eksisterende prosedyrer og rutiner som finnes rundt om i institusjonen. Alle sykehjem i Bodø kommune har infeksjonskontrollprogram og smittevernkontakt. Kravet om infeksjonskontrollprogram gjelder også KAD kommunale akutt døgnplasser. Sykepleier i smittevern for kommunehelsetjenesten, pr februar 2017 Elisabeth Smihaug, Nordlandssykehuset HF, gir råd og veiledning. Side 26 av

125 14 VEDLEGG 14.1 Stikkuhell med sprøyter Hvis det blør, la det blø litt Vask med såpe og vann Desinfiser med jodsprit 2 % eller desinfeksjonssprit Forsøk og finne ut hepatitt/hiv-status til den som har brukt kanylen Når HIV- og hepatittstatus til personen som har brukt kanylen er ukjent Så raskt som mulig og innen 48 timer etter stikkskaden, start hepatitt B-vaksinering og gi spesifikt immunglobulin (HBIG). HBIG skal kun gis der smittekilden er sikker HBsAg-positiv. Etter 48 timer er ikke HBIG effektivt, da gis bare vaksine. HBIG gis hos egen lege eller ved legevakten. HBIG oppbevares på Sykehusapotek NORD, Bodø. Legevakten kan gi råd og veiledning ved stikkskader. Vaksine gis ved 0, 1 og 2 måneder, og booster etter ett år. Ta kontakt med Vaksinasjon- og smittevernkontoret for dette. Tlf /75. Ta nullprøve mtp. HIV, hepatitt B (HBsAg og anti-hbc) og hepatitt C. Prøve tas hos fastlegen eller legevakta. Pasienten følges opp med nye blodprøver etter 6 uker, 3 måneder og 6 måneder. Negativ HIV-test etter 3 måneder gir meget høy sannsynlighet for at en ikke har blitt HIV-smittet, og ytterligere HIV-kontroller kan sløyfes. Når HIV- og hepatittstatus er kjent Hepatitt B: Følg prosedyrene over. HIV: Det kan være aktuelt å gi anti-viral medikamentell posteksponeringsprofylakse. Rask henvisning til infeksjonsmedisiner anbefales. Graviditetstest bør utføres dersom man ikke kan utelukke at den som har stukket seg er gravid. Hepatitt C: Ingen spesifikke tiltak er mulige. Blodprøver tas som ovenfor beskrevet. Når det ikke er mulig å fastslå HIV- og hepatittstatus Det gjøres en risikovurdering om sannsynligheten for at den som kanylen har vært brukt på kan være HIV- eller hepatitt-smittet. Dersom risikoen anses som neglisjerbar eller svært liten, trenger man ikke følge opp med tiltak eller blodprøver. Dersom man ikke kan utelukke en viss risiko for smitteoverføring, følges prosedyrer som ved kjent HIV/ hepatitt status. Utgifter til vaksine og HBIG dekkes av Folketrygden og bestilles fra Folkehelseinstituttet, tlf Utenom åpningstid: Smittevernvakta, tlf Si at det gjelder øyeblikkelig hjelp og posteksponeringsprofylakse. Be om å få snakke med lege eller farmasøyt ved Avdeling for vaksine. Side 27 av

126 14.2 Samarbeidsavtale Mattilsynet Bodø kommune Medisinskfaglig samarbeid mellom Mattilsynet og kommunen (redigert utdrag). Sentralbord: E-post: Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter, kommunehelsetjenesteloven med forskrifter og matloven med forskrifter. 1. Formål Formålet med retningslinjene er å etablere klare og forpliktende rutiner som sikrer effektiv varsling, informasjonsflyt og samarbeid mellom Bodø kommune ved kommunelegen (medisinskfaglig ansvarlig rådgiver) og Mattilsynet, Distriktskontoret for Salten om smittsomme sykdommer hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltningsområde. Drikkevann er inkludert i begrepet næringsmidler. Formålet er også å etablere rutiner som sikrer at varslingsplikten til nasjonale myndigheter og at plikten til å sende inn smittestoffer, blir ivaretatt. 2. Varsling fra Mattilsynet til kommunelegen Dersom Mattilsynet får mistanke om eller kjennskap til smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde, skal tilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dette gjelder både ved enkeltstående sykdomstilfeller og ved sykdomsutbrudd. Dersom Mattilsynet får mistanke om eller påviser smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos dyr som kan medføre smittefare for mennesker, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dersom Mattilsynet har kjennskap til eller påviser smittestoffer, mikrobielle toksiner, kjemiske fremmedstoffer eller andre forhold i næringsmidler som indikerer fare for sykdom hos mennesker, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dette gjelder også dersom Mattilsynet påviser slike forhold i andre kilder under sitt forvaltningsområde enn næringsmidler, dersom disse forholdene utgjør en risiko for sykdom hos mennesker. Dersom Mattilsynet ikke oppnår kontakt med kommunelegen, skal kommunen ved rådmannen, eventuelt fylkesmannen varsles. I mindre kommuner der kommunelegen ikke har beredskapsvakt, kan varsling via legevakten vurderes. Varsling fra Mattilsynet til helsetjenesten kan skje med personnavn, uten at vedkommende person har gitt sitt samtykke, dersom kommunelegen ber om det, (jf. smittevernloven 2-2). Varslet skal som et minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, personens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. For antatt smitte fra dyr skal varslet inneholde opplysninger om hvilket dyr som mistenkes og hvor det befinner seg. Varslingen skal skje på følgende måte: Enkeltstående sykdomstilfeller hos mennesker Mattilsynet varsler kommunelegen via telefon, e-post eller telefaks. Mistanke om sykdomsutbrudd hos mennesker Mattilsynet varsler straks kommunelegen via telefon. Mattilsynet varsler Folkehelseinstituttet på Andre varsler Mattilsynet varsler straks kommunelegen. Dersom e-post eller telefaks benyttes, skal mottakeren bekrefte at varslet er mottatt. 3. Varsling fra kommunelegen til Mattilsynet Dersom kommunelegen får mistanke om eller kjennskap til smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde, skal kommunelegen umiddelbart varsle Mattilsynets distriktskontor. Dette gjelder både ved enkeltstående sykdomstilfeller og ved utbrudd. Dersom kommunelegen ikke oppnår kontakt med Mattilsynets distriktskontor, skal regionkontoret varsles. Varsling fra kommunelegen til Mattilsynet skal ikke skje med pasientnavn uten at vedkommende pasient har gitt samtykke til det. Varslet skal som et minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. For antatt smitte fra dyr skal varslet inneholde opplysninger om hvilket dyr som mistenkes og hvor det befinner seg. Varslingen skal skje på følgende måte: Enkeltstående tilfeller Kommunelegen varsler Mattilsynet via telefon, e-post eller telefaks. Side 28 av

127 Mistanke om utbrudd Kommunelegen varsler straks Mattilsynet via telefon. Kommunelegen varsler Folkehelseinstituttet på Hvis varslet formidles via telefon, kan den døgnåpne vakttelefonen benyttes. Dersom e-post eller telefaks blir brukt, skal mottakeren bekrefte at varslet er mottatt. 4. Varsling fra kommunelegen til Folkehelseinstituttet og fylkesmannen Kommunelegen har ansvaret for å påse at varslings- og meldingsplikten til Nasjonalt folkehelseinstitutt og fylkesmannen blir overholdt: Mistanke om utbrudd Dersom det foreligger mistanke om eller påvist utbrudd av smittsom sykdom hos mennesker, skal kommunelegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen. Utbruddsvarslingen skal fortrinnsvis skje på Varslingspliktige sykdommer Dersom det foreligger enkelttilfeller av visse alvorlige smittsomme sykdommer som omfattes av varslingsplikten i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften, skal kommunelegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen. Folkehelseinstituttet skal varsles ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta på telefon Etter at varslet er formidlet, skal kommunelegen i tillegg sende MSIS-melding på vanlig måte. 5. Varsling og informasjon til andre instanser Ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd i befolkningen har kommunelegen ansvaret for å varsle eller informere legene i kommunen, legevakta, lokale medisinsk mikrobiologiske laboratorier og eventuelt også andre sykehusavdelinger, samt kommuneleger i nabokommuner, dersom det er nødvendig. Mattilsynets distriktskontor har ansvaret for å varsle Mattilsynets regionkontor og hovedkontor, i henhold til interne bestemmelser innen Mattilsynet. Mattilsynet har også ansvaret for å varsle lokale forurensningsmyndigheter samt teknisk etat og andre kommunale etater, dersom det er nødvendig. 6. Innhenting av opplysninger, råd og bistand fra Folkehelseinstituttet Ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd kan kommunelegen kontakte Nasjonalt folkehelseinstitutt for å be om opplysninger og råd, eller anmode om bistand fra Nasjonal feltepidemiologisk gruppe (jf. kapittel 2). Folkehelseinstituttet kan kontaktes ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta på telefon Ansvar, møter og samarbeidsgruppe Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i kommunen, har kommunelegen ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen befolkningen. Kommunelegen har ansvaret for å iverksette eventuelle tiltak rettet direkte mot befolkningen med medhold i blant annet smittevernloven eller kommunehelsetjenesteloven med forskrifter. Mattilsynets ansvar inntrer dersom det er mistanke om at utbruddet kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde. Mattilsynet har ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen matkjeden. Mattilsynet har ansvaret for å iverksette eventuelle tiltak rettet mot smittekilden og innenfor produksjons- og distribusjonskjeden med medhold i matloven med tilhørende forskrifter. Mattilsynet og kommunelegen gir hverandre opplysninger, råd og bistand slik at de kan utføre oppklaringsarbeidet innen hvert sitt ansvarsområde. Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i kommunen har kommunelegen ansvaret for å innkalle Mattilsynet og andre berørte instanser til møter, eventuelt opprette en samarbeidsgruppe for å fordele oppgaver og koordinere oppklaringsarbeidet, dersom det er behov for det. Oppgavene til samarbeidsgruppen kan blant annet være å: Klargjøre hvem som har ansvar for hva, fordele oppgaver, og koordinere oppklaringsarbeidet. Avtale rutiner for rapportering av fremdrift og resultater, i form av møter, telefonkontakt, e-post o.l Bli enige om relevante tiltak og hvordan disse skal iverksettes (kapittel 12). Beslutte hvilke prøver som skal samles inn og hvilke laboratorieundersøkelser som skal rekvireres. Ta beslutninger om å inspisere mistenkte virksomheter. Planlegge og gjennomføre intervjuundersøkelser. Planlegge informasjon til befolkningen gjennom massemedia (avsnitt 5.4). Avtale hva informasjonen skal bestå av og hvordan den skal utformes, og hvem som skal ivareta kontakt med massemedier og svare på henvendelser fra publikum, (avsnitt 5.4). Kontakte Folkehelseinstituttet for å be om opplysninger og råd, eller anmode om bistand fra Nasjonal feltepidemiologisk gruppe (kapittel 2). Informere andre relevante samarbeidspartnere. Utarbeide rapporter. Side 29 av

128 Utbrudd der pasientene er bosatt i flere kommuner, for eksempel to eller flere nabokommuner, kan også håndteres av lokale myndigheter, dersom det er overveiende sannsynlig at smittekilden er lokal. I slike tilfeller utpeker de berørte kommunelegene i samråd en leder som får ansvaret for å koordinere oppklaringsarbeidet innen helsetjenestens ansvarsområde. 8. Innsamling og analyse av prøvemateriale Mattilsynet har ansvaret for å samle inn prøvemateriale og rekvirere analyser av prøver fra næringsmidler, dyr, fôr, andre innsatsvarer, miljø og enhver annen kilde innen sitt forvaltningsområde. Analysene foretas av laboratoriet som utfører oppdrag for Mattilsynet. Kommunelegen har ansvaret for at det blir samlet inn prøvemateriale og rekvirert analyser av prøver fra mennesker, herunder pasienter, smittekontakter og mulige smittebærere. Analysene utføres ved det lokale medisinsk-mikrobiologiske laboratoriet, med unntak av undersøkelse for botulinum-toksin som utføres ved Norges veterinærhøgskole, Seksjon for mattrygghet (jf. avsnitt 7.2). Ved mistanke om virus- eller parasittetiologi kan det lokale laboratoriet gi opplysning om hvor prøvematerialet skal sendes. På vegne av og etter nærmere avtale med kommunelegen kan Mattilsynet dele ut prøvetakingsutstyr og emballasje til faeces-prøver samt foreta innsamling og innsending av slike prøver fra mennesker. Kommunelegen sørger for at det blir fremskaffet nødvendige prøveglass og annet utstyr, samt emballasje og rekvisisjoner. Kommunelegen må på forhånd informere virksomheter eller pasienter om begrunnelsen og hjemmelsgrunnlaget for prøvetakingen, og gi beskjed om at Mattilsynet kommer til å dele ut og samle inn prøveglassene på kommunelegens vegne. 9. Innsending av smittestoffer Mattilsynet har ansvaret for å påse at laboratorier som utfører analyser på oppdrag fra tilsynet, ivaretar plikten til å sende inn smittestoffer til nasjonale referanselaboratorier. Samtidig skal et isolat sendes til Folkehelseinstituttet, sammen med nødvendige opplysninger, slik at Folkehelseinstituttet straks kan sammenligne smittestoff isolert fra mistenkte kilder med tilsvarende smittestoff fra pasientene i et utbrudd. Innsending til referanselaboratorier og Folkehelseinstituttet skal skje fortløpende og rutinemessig, uansett om det foreligger et sykdomsutbrudd eller ikke. 10. Inspeksjoner Mattilsynet har ansvaret for inspeksjoner av: lokaler der mistenkte næringsmidler, fôr, innsatsvarer eller andre kilder under Mattilsynets forvaltning er produsert, videreforedlet, tilberedt, oppbevart eller frembudt, husdyrrom, beiteområder o.l. for husdyr, systemer for drikkevannsforsyning, inkludert vannverk og nedbørsfelt, og andre lokaler eller fasiliteter på ulike trinn i produksjons- og distribusjonskjeden. 11. Intervjuer Ved sykdomsutbrudd blant innbyggerne i kommunen har kommunelegen ansvaret for at det blir foretatt intervjuer av pasienter og eventuelle kontrollpersoner, dersom slike intervjuer er nødvendige for oppklaringsarbeidet. Dette gjelder både ved hypotesedannende pilotintervjuer (se avsnitt 9.2 og spørreskjemaet i vedlegg F) og ved epidemiologiske undersøkelser for å etterprøve hypoteser (avsnitt 10.2). For hvert enkelt utbrudd blir Mattilsynet og kommunelegen enige om hvilken etat som skal foreta intervjuene og analysere opplysningene som intervjuene frembringer. Kommunelegen har ansvaret for å innhente informert samtykke fra pasienter som skal intervjues, normalt ved hjelp av pasientenes primærleger (jf. avsnitt 9.2.5). Dersom det er nødvendig for rask oppklaring av et utbrudd av smittsom sykdom, kan kommunelegen eller Folkehelseinstituttet etablere direkte kontakt med pasienten, pasientens foreldre eller andre pårørende, uten først å kontakte primærlegen. Mattilsynet har ansvaret for å foreta primærintervjuer av personer som selv kontakter tilsynet med mistanke om sykdom som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltningsområde (jf. avsnitt 4.7 og spørreskjemaet i vedlegg C). Mattilsynet skal varsle kommunelegen om slike henvendelser, som beskrevet i punkt 2 i disse retningslinjene. Mattilsynet har ansvaret for å innhente informasjon fra virksomheter og fra enkeltpersoner ansatt i virksomheter som produserer, videreforedler, tilbereder, serverer eller distribuerer næringsmidler eller som holder husdyr, samt fra enhver annen virksomhet som er under Mattilsynets forvaltningsområde. 12. Lister over instanser som skal varsles eller informeres Kommunelegen og Mattilsynets distriktskontor har på sine respektive områder ansvar for at det blir laget og vedlikeholdt lister over personer og instanser som det er aktuelt å varsle eller informere ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd i befolkningen. Listene skal inneholde informasjon om hvordan kontakt kan etableres på kort varsel, også utenfor arbeidstiden. Side 30 av

129 13. Oppbevaring og bruk av fortrolige opplysninger Opplysninger om personer og om virksomheter er fortrolige. Kommunelegen og Mattilsynet har begge et selvstendig ansvar for at slike opplysninger blir registrert, oppbevart, distribuert og brukt i henhold til gjeldende bestemmelser. 14. Vedlikehold og evaluering av retningslinjene Retningslinjene skal evalueres årlig og revideres ved behov i forbindelse med kontaktmøter mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området. Retningslinjene kan også revideres i forbindelse med den evaluering som foretas etter at oppklaringen av et sykdomsutbrudd er avsluttet (jf. kapittel 13). Side 31 av

130 14.3 Krisehåndtering Smittevern Avinor Bodø lufthavn Side 32 av

131 131 Side 33 av 45

132 132 Side 34 av 45

133 133 Side 35 av 45

134 134 Side 36 av 45

135 135 Side 37 av 45

136 136 Side 38 av 45

137 137 Side 39 av 45

138 138 Side 40 av 45

139 139 Side 41 av 45

140 140 Side 42 av 45

141 141 Side 43 av 45

142 142 Side 44 av 45

143 143 Side 45 av 45