Konsekvensutredning Rv 70 Meisingset-Saghøgda, Tingvoll. Supplerende kartlegging av naturmangfold. Miljøfaglig Utredning, notat 2015 N26

Transkript

1 Konsekvensutredning Rv 70 Meisingset-Saghøgda, Tingvoll Supplerende kartlegging av naturmangfold Miljøfaglig Utredning, notat 2015 N26 Dato:

2 !! Notat 2015-N26 Utførende institusjon:! Oppdragsgiver:! Prosjektansvarlig:! B-#,!B((,.-,! Prosjektmedarbeider(e):! C,#D+#/!E(/)-/! Kontaktperson hos oppdragsgiver:! H.)(,!>1$I(J! Referanse:! E(/)-/0!C<!K!B((,.-,0!B<!2345<!C1/D-JF-/DA+,-./#/)!GF!L3!"-#D#/)D-+M>()N&).(0!O#/)F1$$<! Referat:! =#%$)%6+>/6.'6<!! 2!

3 Innhold 1 INNLEDNING UTBYGGINGSPLANER METODIKK NATURMANGFOLD STATUSBESKRIVELSE FUGLELIVET FERSKVANN RØDLISTEARTER OG VERDIFULLE NATURTYPER VURDERING AV KUNNSKAPSNIVÅET KILDER SKRIFTLIGE KILDER MUNTLIGE KILDER... 14

4 1 Innledning 1PP),(.-,+!'1,!Y!I-.,-!F-)D+(/.(,.-/<!H/!J1/D-JF-/DA+,-./#/)!N(,!I$#++!A+(,I-#.-+!(F!=DP$(/S#(J! 0$%$53*#+2&,+1&A=33=5,-42+4&*#&5>%+21+2&-,&B4>/,-42+4(&&!*4*C&D%"5"4"2&E-2#+2(& &!! V!

5 2 Utbyggingsplaner D&,!'1,![YJJYDF(+/-+!1)!PY!"-#D#/)D-+!T`#)A,!2W<!!!!"#$%&F(&G,+%5"3453-%4+4&6=&0%-.5"1+2&4"/&,+14-44&%+#$/+%"2#56/-2&9B4-4+25&,+#,+5+2&H&:"2#,*//&3*..$2+& FI'J;K&5*.&,"5+%&<,*%&2?&*#&*66#%-1+%4&%"35,+#&.+//*.&B-#<>#1-&*#&L+"5"2#5+4&53-/&#=(&!!

6 3 Metodikk Supplering av kunnskap på fuglelivet ble innhentet ved å snakke med 3 personer med god kunnskap om det lokale fuglelivet: Øystein Folden (Ø. F.), Nils Olav Talgøy (N. O. T.) og Kjetil Valde (K. V.). Det ble gjennomført en enkel feltundersøkelse av områder med potensiale for verdifulle naturtyper i influensområdet den av Geir Gaarder og Kristin Wangen, i tillegg til at førstnevnte tidligere har gjort spredte registreringer i området over flere år. Registreringer fra feltarbeidet ble gjort med grunnlag i naturtypehåndboka (Direktoratet for naturforvaltning 2007) med senere revisjoner og norske rødlister for arter (Henriksen & Hilmo 2015) og naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011). Beskrivelse av naturtyper følger terminologi etter NiN 2.0 (Halvorsen m.fl. 2015). I tillegg ble Artskart (Artsdatabanken 2015) og Naturbase (Miljødirektoratet 2015) sjekket, uten at noen av disse gav særlig nye opplysninger om ut over det som allerede er dokumentert i rapporten til Breili m.fl. (2014). 6

7 4 Naturmangfold statusbeskrivelse Fuglelivet H$$-,D!(F!F(//'A)$!-,!.-+!#!(,+DJ(,+!,-)#D+,-,+!+,(/-0!JF#/(/.0!D+1JJ(/.0!+1PP(/.0!I,A//(JJ-0!D#$(/.0! L!!

8 !"#$%&O(&P"/1+&-,&A=33=5,-42+4&4-44&0%-&5>%+21+2&-,&,-22+4&1+%&<,*%&+/,-&%+22+%&$4(&A+%&0"22+5&+4&/"44&54>%%+&.?%*.%=1+(&!*4*C&D%"54"2&E-2#+2(&& ;!

9 Figur 5. Utløpet til Storelva i nordenden av Hanemsvatnet. Foto: Kristin Wangen. Bortsett fra de allerede nevnte forskjellene, er det er stort sett de samme vannfuglartene som kan finnes ved de tre vannene. Vannfuglarter registrert i artskart ved de tre vannene inkluderer mandarinand (utvilsomt bare en tilfeldig streifobservasjon), toppand, siland, laksand, kvinand, krikkand, stokkand, brunnakke, storlom, smålom, trane, strandsnipe, gluttsnipe og tjeld. Ellers i influensområdet er det i artskart registrert blant annet svartspett, grønnspett, gråspett, tretåspett, flaggspett, dvergspett og hvitryggspett. Flere av artene hekker trolig i området, inkludert svartspett som er en regionalt sjelden og fåtallig art. Sannsynligvis er flere av naturtypelokalitetene med innslag av eldre løvskog og stående død ved viktige for disse artene (Breili m.fl. 2014). Andre arter i området er stær (NT), nattravn (N. O. T. pers. medd.), havørn, sandsvale (NT), tårnseiler, låvesvale og taksvale (NT) m.fl. Nattravn er en regionalt meget sjelden art som er hørt ved minst to anledninger i nyere tid ved Hanemsvatnet. Generelt er det ikke mistanke om at følsomme fuglearter vil bli særlig forstyrret under utbyggingen av RV70 (Ø. F. pers. medd.). 4.2 Ferskvann I tillegg til omtale av elvemusling, ål, laks og sjøørret tilknyttet Storelva (Breili m-fl. 2014), kan det suppleres at oter (VU) trafikkerer Storelva og Hanemsvatnet og antagelig videre over til Tingvollfjorden (Nils Olav Talgøy pers. medd.). Oter er svært utsatt for ulykker ved passeringer av veier, og spesielt der ny vei passerer små og store vassdrag er det derfor viktig å tilrettelegge for sikre passeringspunkt for arten (eksempelvis når en skal ruste opp brukarene over Storelva på Meisingset). 9

10 4.3 Rødlistearter og verdifulle naturtyper For en oversikt over rødlistearter i influensområdet vises til Breili m.fl. (2014). Til denne listen kan det legges til fem nye funn av tre rødlista sopp og lav registrert i forbindelse med feltarbeidet , i tillegg til oter (N. O. T. pers. medd.). Disse er vist i Tabell 1. I tillegg til naturtypelokalitetene listet i rapporten til Breili m.fl. (2014) suppleres det her med én ny lokalitet av typen erstatningsbiotop på ved (se under). MiS-undersøkelser (Miljøregistrering i skog) ble gjennomført i 2015 i Tingvoll kommune. Dataene er ennå ikke blitt lagt ut offentlig (Lars Koksvik pers. medd.), men det er så langt ikke kjent eller mistanker om at det ligger MiS-figurer (nøkkelbiotoper) i nærområdet til aktuell vegtrasé. Myra vest for brua ved Meisingset og skogen ved Venås, sørenden av Stølvatnet og Håkkåshaugen sør for Håkkåsvatnet ble undersøkt uten at det ble funnet noen verdifulle naturtyper her. Myra ved Meisingset hadde intermediære trekk i form av en del takrør, men det meste var fattig til ombrotroft, samtidig som det har vært utført enkelte mindre grøfteinngrep på myra. Det er en del eldre skog rundt Håkkåsvatnet, men den er likevel ikke så gammel at den fortjener å skilles spesielt ut. Både mengden verdifulle elementer (som biologisk gamle, seintvoksende og/eller grove trær og dødt trevirke) og krevende gammelskogsarter er for lavt. Også bekken ned fra Håkkåsvatnet til Stølvatnet ble undersøkt, men miljøet var for påvirket og ingen spesielt krevende arter ble observert her heller. Breili m.fl. (2014) nevner funn av breiull nær Rv 70 øst for sørenden av Stølvatnet, noe som indikerer innslag av rikmyr. Som følge av nylig utført hogst og grøfting her er denne forekomsten sannsynligvis tapt, og det foreligger ikke andre indikasjoner på rikmyr i dette landskapet. Hasselkrattene inntil riksvegen nedenfor Venås, der hasselrurlav (NT) ble påvist, ligger i grenseland for å betegnes som verdifull naturtype (som rik edellauvskog), men vurderes å være litt for liten og fattig til å skilles ut. Tabell 1. Supplerte rødlistearter i influensområdet, stort sett basert på feltarbeid utført Artsgruppe RL Art Vitenskapelig navn Lokalitet Lav VU Gråsotbeger Cyphelium inquinans På utløe ved Venås. Lav NT Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa Tre funn. I furuskogen sør for Håkkåsvatnet og ved sørenden av Stølvatnet. Sopp NT Hasselrurlav Thelotrema suecicum På hassel nord for RV70 ved Venås. Pattedyr VU Oter Lutra lutra Storelva og Hanemsvatnet. Naturtypelokalitet: Utløe ved Venås Naturtype: Erstatningsbiotop på ved Verdi: Viktig B Innledning Lokaliteten er beskrevet av Kristin Wangen i Miljøfaglig Utredning , basert på feltarbeid utført sammen med Geir Gaarder. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Statens vegvesen Region midt, i forbindelse med supplering av kunnskapsgrunnlaget for konsekvensutredning ved utbygging av riksveg 70 mellom Saghøgda og Meisingset. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast ( ) av faktaark til DN Håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). 10

11 O'1%..'6H')+".+6/)2#.#2661/.+ P/)2#)CA'#B+2)("#0%6.'#+".+4'.')/$D"6$)CA'#+ J#)$0/6.("1&+ B,YD1+I-)-,!TS*W!.-JJ-,!D+1,-!.-$-,!(F!F-D+F-))-/0!1)!$#++!(F!/1,.F-))-/<!! O#27B+)%1$)/6&+".+A-4%#76%6.+ ]&(!-,!#/+(J+!1)!+(J-+!-,!,-D+(A,-,+!'1,!#JJ-!$(/)!+#.!+#$I(J-<!B,(/DJ1)-/!#!D&,J(/+!J(/!N(!-/!F#DD! R/)-/!1ID-,F-,+<!!?'1+/4+H'1H')1%.+1/6&$7/A+ 5'#&%42#&'#%6.+ E7D3)$'1+".+H'6$C6+ *+$&(!I&,!'Y!D+Y!A,&,+<!H/!I&,!FA,.-,-!Y!+\//-!),(/DJ1)-/!#!D&,!1)!'Y!#//!D+-.-)/-!+,Z,!'1,!Y!1PP/Y! &!! 44

12 Figur 7. Vestveggen er delvis dekt av gråsotbeger. Foto: Kristin Wangen. Figur 8. Utløa ligger på sørsida av dyrkamarka sør for riksveg 70 ved Venås. Foto: Kristin Wangen. 12

13 4.4 Vurdering av kunnskapsnivået Med innhenting av ny kunnskap fra lokale informanter og nytt feltarbeid er kunnskapsnivået hevet i forhold til Breili m.fl. (2014) sin utredning. Det har ikke kommet fram vesentlige nye opplysninger, men siden flere informanter er benyttet og det har vært gjort noe supplerende feltarbeid, så har sikkerheten i vurderingene blitt klart høyere. Det er utvilsomt mulig å påvise flere rødlistearter i området, kanskje også finne enkelte små, nye naturtypelokaliteter (men da ikke av særlig høy verdi). Det er likevel lite som tyder på at det er særlig sannsynlig å finne forekomster av stor forvaltningsinteresse, som kan påvirke plassering og utforming av den nye riksvegen. I forhold til naturmangfoldloven sine paragrafer om kunnskapsgrunnlaget og bruk av føre-var-prinsippet, så antar vi at 8 sine krav er oppfylt og at behovet for å bruke føre-var-prinsippet i liten grad er til stede. 13

14 5 Kilder 5.1 Skriftlige kilder Artsdatabanken Artskart. Breili, A., Neergaard Aarset, B., Valvik, K. A., Vestland, M. & Rieck, N Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser Rv 70 Meisingset-Saghøgda. AsplanViak AS. Rapport, 159 s. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2007: vedlegg. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Halvorsen, R., Bryn, A., Erikstad, L. & Lindgaard, A Natur i Norge - NiN. Versjon Artsdatabanken, Trondheim ( Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. 112s. Statens vegvesen & Tingvoll kommune Reguleringsplan. Rv 70 Hp 05 Meisingset Saghøgda. Alternativ 1. Tingvoll kommune. Planbeskrivelse, 57 s. Miljødirektoratet Naturbase innsyn. Naturtyper. Internett: Muntlige kilder Ketil Valde, Tingvoll Lars Koksvik Nils Olav Talgøy, Meisingset Øystein Folden, Tingvoll lokalkjent ornitolog skogbrukssjef i Tingvoll kommune lokalkjent ornitolog formann i naturvernlaget, lokalkjent biolog