MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET STARTER MED MØTE VEDR. FYLKESDELPLAN SØLNKLETTEN KL DERETTER ORDINÆRT FORMANNSKAPSMØTE SAKLISTE

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Aukrustsenteret Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET STARTER MED MØTE VEDR. FYLKESDELPLAN SØLNKLETTEN KL DERETTER ORDINÆRT FORMANNSKAPSMØTE SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 23/10 10/52 GODKJENNING AV PROTOKOLL FORMANNSKAPET 24/10 07/739 GJENNOMFØRING AV REGULERINGSPLAN PÅ STEIMOSLETTA - FASE 2.. OMRÅDET FRA TRAILERPARKERING NORD FOR TAVERNA TIL MOANVEIEN I SØR. 25/10 10/293 ANMODNING OM UTLØSNING AV EIENDOMMEN GNR. 7 BNR. 311 OG 620 PÅ STEIMOSLETTA. EIER TERJE SKARET. 26/10 08/1015 Unntatt offentlig innsyn Ofl 23 KJØP AV TILLEGGSAREAL TIL BOLIGEIENDOMMEN GNR. 9 BNR. 150 GLOMSTAD. 27/10 07/179 KOMMUNEDELPLAN ALVDAL TETTSTED (20) - HOVEDGREP I PLANEN 28/10 09/235 SKOLESAMARBEIDE TYNSET-ALVDAL-TOLGA (TATO)

2 Alvdal, den Olov Grøtting /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes SP torsdag kl Kommunestyresalen V torsdag kl Kommunehuset AP torsdag kl Kammerset Krf onsdag kl Kammerset

3 Sak 23/10 Møtebok for Formannskapet Sak 23/10 GODKJENNING AV PROTOKOLL FORMANNSKAPET Arkiv: 040 Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Gerd Olaug Smith Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 4/10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Melding om vedtak sendes til Saksopplysninger: Protokollen fra møte er ikke klar enda, men den vil bli lagt ut på internett og i posthyllene til politikerne i god tid før møte 19/4 Saksvurdering: Innstilling: Protokoll fra møte godkjennes. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 18

4 Sak 25/10 Møtebok for Formannskapet Sak 24/10 GJENNOMFØRING AV REGULERINGSPLAN PÅ STEIMOSLETTA - FASE 2.. OMRÅDET FRA TRAILERPARKERING NORD FOR TAVERNA TIL MOANVEIEN I SØR. Arkiv: 611 L12 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 10/10 Formannskapet /10 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Melding om vedtak sendes til Rådmannen Saksopplysninger: Formannskapet behandlet i sak 10/10 arbeidsnotat om gjennomføring av Reguleringsplan for STEIMOSLETTA, TAVERNA, Alvdal, vedtatt 11. september Der stilte formannskapet seg bak rådmannens vurdering om gjennomføring og videre framdrift. Den delen av planen som ligger mellom Statoil i nord og trailerparkering tilhørende Taverna i sør, her kalt fase 1, er nå i ferd med å bli ferdig opparbeidet med infrastruktur, og framstår som byggeklare tomter. Da gjenstår samme arbeid med grunnerverv og tilrettelegging for området vest for Taverna og mot Moanveien i sør, her kalt fase 2. Dette området vil også gi nye næringsarealer samt at det er nødvendig for å få fullført den nye adkomstveien på baksiden av hele området, som er en viktig del av hele prosjektet og reguleringsplanen. Dersom denne delen, fase 2, skal gjennomføres og tilrettelegges på samme måte som for fase 1, vil trolig kostnaden på dette komme opp i ca. kr. 2. millioner. Rådmannen har da lagt til grunn erfaringstall fra fase 1 samt gjort vurderinger knyttet til nødvendig infrastruktur som vann og avløp. Ved en gjennomføring av fase 2 vil kommunen kunne erverve og tilrettelegge for ca 7 dekar nytt næringsareal som i dag er dyrka mark. I tillegg kommer eksisterende grunn og anlegg som kommunen har på eiendommen Thorestrøa som en også må se i sammenheng med en gjennomføring av planen i dette området. Det er ikke budsjettert med midler til gjennomføring av fase 2. Saksvurdering: Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 18

5 Sak 25/10 I henhold til gjeldende reguleringsplan skal påbegynt infrastruktur med etablering av vei fortsette som ytre grense av området vest for Taverna, forbi Thorestrøa og Bruksmaskin til Moanveien. For å gjennomføre fase 2 har en komet fram til en kostnad på Dersom en ikke skulle fullføre denne delen av reguleringsplanen vil følgende hensyn måtte vurderes. Ved å stanse arbeidet slik at det blir å oppfatte som en ny omkjøringsvei over dagens trailerparkering nord for Taverna, kan dette få ulike konsekvenser for trafikkbildet. I tillegg vil en være avhengig av å krysse Taverna sin eiendom og deres samtykke til en slik løsning. En slik løsning bør av ulike hensyn fysisk merkes, avgrenses som veibane over denne eiendommen, samt at det inngås skriftlig avtale med grunneierne. En siste løsning vil kunne være og fysisk avslutte veien som nå bygges slik at den ikke blir bundet sammen med dette arealet og dagens avkjøring nord for Taverna. Å ikke fullføre veien vil gjøre at en av de viktigste prinsippene i planen ikke blir fulgt. I dette ligger muligheten for å bevege seg mellom de ulike tilbudene på området uten å ut på riksvei 3. Ved å gjennomføre også den delen av reguleringsplanen som gjenstår, fase 2, vil en samtidig disponere/legge til rette for ca.7 dekar tomteareal regulert til Reiseliv/Service (her er ikke tillatt med plasskrevende varehandel) vest for Taverna og nord for dagens brannstasjon på Thorestrøa. Dette arealet grenser til og kan ses i sammenheng med kommunens areal på Thorestrøa med påstående bygningsmasse. Thorestrøa har i dag et areal på 5 dekar. Ca. 1 dekar av Thorestrøa er regulert til ny adkomstvei og bensinstasjon. Rådmannen foreslår at administrasjonen nå arbeider for å inngå midlertidig avtale om bruk av Tavernas arael/trailerparkering til veiformål og at dette samtidig avklares med Statens vegvesen. Avtalen gjøres midlertidig inntil infrastruktur for hele området er gjennomført i henhold til reguleringsplanen. Videre foreslås det å fullføre hele området, dvs gjennomføring av fase 2 slik at en får opparbeidet og tilrettelagt hele området reguleringsplanen gjelder for. Fase 2 vil også ha innvirkning for eksisterende næringsvirksomhet. Ved å fullføre dette får en også fokus på å tilrettelegge for disse og eventuell videreutvikling her. Tilrettelegging for eksisterende virksomhet er ofte en minst like stor suksessfaktor som stadig å arbeide for nye etableringer. Rådmannen mener det innefor regulert område på Steimosletta også er viktig å ha dette fokuset. Kostnaden med å få gjennomført denne delen vil være lavere enn fase 1 i forhold til størrelse på nytt næringsareal. Det kan også være slik at arealet som ligger vestvendt, og som dermed er mindre visuelt mot riksveg 3 har en lavere attraktivitet for etablerer. Riktignok kan det også være motsatt med tanke på støy og ro. Rådmannen mener likevel at beregnet kostnad for gjennomføring av dette området vil gi en lavere tomtepris ved salg, ca. kr. 300 pr m2 dersom en legger til grunn at alle kostnader skal dekkes inn i igjen ved tomtesalg. Innstilling: 1. Kommunestyret gir administrasjonen i oppdrag og gjennomføre resterende del av reguleringsplanen for STEIMOSLETTA, TAVERNA, Alvdal, vedtatt 11. september 2003, ved grunnerverv, fullføring av planlagt infrastruktur og tilrettelegging for salgbare tomter. 2. Økonomisk ramme på kr tas inn i budsjettjustering Side 5 av 18

6 Sak 25/10 Møtebok for Formannskapet Sak 25/10 ANMODNING OM UTLØSNING AV EIENDOMMEN GNR. 7 BNR. 311 OG 620 PÅ STEIMOSLETTA. EIER TERJE SKARET. Arkiv: L82 Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 25/10 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Brev av , Anmodning om utløsning av eiendom. Andre dokumenter i saken: ANMODNING OM UTLØSNING AV EIENDOM Melding om vedtak sendes til Terje Skaret 2560 ALVDAL Saksopplysninger: Terje Skaret, eier av boligeiendommen gnr. 7 bnr. 311 og 620, Mo, anmoder Alvdal kommune om å løse ut eiendommen. Eiendommen består av to parseller. Gnr 7 bnr 311 er på 731 m2 og bebygd med bolighus og garasje. Eiendommen ble etablert i 1948 og nåværende eier ervervet den Bolighuset er i to etasjer og inndelt med 1 leilighet i hver etasje. Det er kjøkken, stue, bad og 2 soverom i begge etasjer. Det er kjeller under en mindre del av huset. Boligen har et totalt bruksareal på 181 m2, derav 30 m2 i kjelleren. Det er i tillegg uthus/garasjer med et bruksareal på 96 m2 som er satt helt inn til boligen (bygget sammen slik at det framstår som et bygg). Gnr. 7 bnr. 620 er på 460 m2, etablert i 1985 som tilleggsareal til gnr. 7 bnr Parsellen er i dag opparbeidet og benyttes som parkering og anna bruk. Parsellen er ikke bebygd. Bygningsmassen ble rehabilitert i Boligeiendommen Mo ligger på Steimosletta mellom Taverna og Statoil, inntil gang- og sykkelvei på vestsiden av riksveg 3. Eiendommen ligger innenfor gjeldende reguleringsplan STEIMOSLETTA, TAVERNA, Alvdal, vedtatt 11. september 2003 av kommunestyret. Eiendommen er delvis regulert til forretninger/reiseliv/service og vegetasjonsskjerm. Bakgrunnen for reguleringsplanen er gjeldende kommunedelplan Skurlaget - Plassen vedtatt 25. juni 1998 av kommunestyret, hvor arealet ble avsatt til formål det senere er utarbeidet reguleringsplan for i Side 6 av 18

7 Sak 25/10 Alvdal kommune har ervervet arealer rundt boligen regulert til samme formål, og dette arealet er nå i ferd med å bli tilrettelagt med nødvendig oppfylling og etablering av vei, vann og kloakk. Kommunen arbeider aktivt for å få på plass etableringer i tråd med reguleringsformål. Sammen med anmodningen er det lagt ved takstrapport av juli 2009 utført av Byggtakst Elverum AS. Teknisk verdi er i denne satt til kr ,-, normal markedsverdi er satt til kr ,-. Saksvurdering: Området på Steimosletta hvor boligeiendommen ligger, er regulert til formål forretning/reiseliv/service. Området rundt er i disse dager i ferd med å bli ferdigstilt som byggeklare tomter for salg til nevnte formål. Boligeiendom med tilhørende bruk er derfor i plansammenheng regulert bort og dermed uttalt som ikke ønskelig. Dette i seg selv medfører ikke et automatisk krav til at kommunen skal løse inn eiendommen. Alvdal kommune har i dag pådratt seg en investeringskostnad i forbindelse med istandsetting av området på Steimosletta mellom Taverna og Statoil på ca. kr I tillegg kommer bruk av dyrka mark og kommuneskog som erstatningsareal. Dersom en går for innløsning av eiendommen til det som er vurdert til normal markedsverdi, kr ,- må en påregne også noe saksomkostninger i størrelsesorden kr ,-. Da vil Alvdal kommune sitte igjen med en investeringskostnad på kr for tilrettelegging av areal til næringsutvikling mellom dagens trailerparkering nord for Taverna til sør for Statoil. Areal som Alvdal kommune eier og som er salgbart tomteareal er på 12,3 dekar. I et nullspill vil da tomteprisen bli kr. 495 pr m2. Inntil nå er det tilbudt tomter til salg for kr. 270 pr m2, det er pr i dag ikke solgt noen tomt. Eier begrunner ønske om innløsning med den endring en nå ser i bruk av omkringliggende arealer og at dette er forhold han ikke kunne forutse når han ervervet eiendommen. I tillegg har han stiftet familie og mener situasjonen blir uholdbar med to mindreårige barn kombinert med den aktiviteten som det nå legges opp til rundt boligen. Det oppgis også en bekymring i forhold til reduksjon av eiendommens verdi som bolig ved en senere avhending. Tatt i betraktning eiendommens beliggenhet og det ønsket kommunen har knyttet til utvikling av området, mener rådmannen det er rimelig å være enig i de momenter søker drar frem. Dersom kommunen kjøper eiendommen vil ikke dette være det samme som at eiendommen ikke kan benyttes til boligformål framover. Inntil parsellen av en eller annen grunn bør omdisponeres som ledd i etablering av noe annet bør videreføring av formålet være uproblematisk. Kommunen kan eksempelvis leie ut hele eiendommen eller leiligheter hver for seg. Det vil selvfølgelig være en usikkerhetsfaktor rundt hvor attraktivt det vil være å leie her sett i forhold til samme argumentasjon som nåværende eier drar opp. For en slik leilighet som det er to av i dette bygget bør det være potensial for en leieinntekt på kr pr. måned. Årlig vil dette kunne gi en leieinntekt på kr dersom markedet er der. Det kan også være aktuelt å benytte leilighetene selv på lik linje med øvrig boligmasse kommunen besitter. Et alternativ i saken er og ikke imøtekomme anmodningen. Dette vil medføre at kommunen ikke binder opp like mye kapital i området. Samtidig blir råderetten mer usikker. Om en eventuell etablerer på området vil se seg i stand til å løse ut denne eiendommen som en del av en tomt vil også være usikkert. Dersom kommunen tar denne utgiften og legger den inn i sitt Side 7 av 18

8 Sak 25/10 grunnlag for utgifter en søker å dekke inn igjen gjennom salg av alt sitt areal i denne delen av området som trolig er det mest attraktive, dvs vendt mot riksveg 3, vil kostnaden som her knytter seg til boligen fordele seg over et større området og ikke bare til den etableringen som måtte bli akkurat der boligen ligger. Kommunalt eierskap vil også sikre muligheten for fysisk å få omdisponert bygningsmassen eller fjernet denne dersom det er ønskelig på riktig tidspunkt i forhold til etablering av ønsket virksomhet. I tillegg mener rådmannen det i slike saker også oppstår et moralsk ansvar. Gjennom arealplanlegging og områdebruk hvor kommunen er den aktive part bør slike hensyn også veie tungt. Dette vil på sikt ha stor betydning for omdømme. Rådmannen ønsker å peke på den totale kostnaden tilrettelegging på Steimosletta totalt sett utgjør. Området blir vurdert som attraktiv og verdifullt fra næringslivet. Dersom det er attraktivt nok på en slik måte at det er etableringer som kan forsvare tomtekostnad og/eller ha stor næringsmessig betydning i form av arbeidsplasser etc, mener rådmannen ressursbruken vil være riktig. Ut fra en helhetlig vurdering mener rådmannen det er riktig å imøtekomme anmodning om innløsning til en pris fastsatt som normal markedsverdi i framlagt takst. I tillegg mener rådmannen områdets beskaffenhet og uttrykte verdi, gir grunnlag for en høy tomtepris også for etablerere. Som tilrettelegger for næringsutvikling vil kommunen i denne saken bruke veldig mye av sin tilgjengelige ressurs til dette formålet. Dersom en ikke mener å ta dette inn igjen gjennom tomtesalg, vil det medføre redusert mulighet for videre tilrettelegging på andre områder. Rådmannen mener det er prinsipielt riktig å sette tomtepris slik at kommunen skaffer seg rom til fortsatt å være aktiv tilrettelegger for næringsutvikling, men at en pris på kr 495 pr m2 synes svært høy, og avviker fra de signaler administrasjonen tidligere har gitt til potensielle etablerere. Rådmannen velger derfor ikke å innstille på en tomtepris der ervervet legges inn i prisen, men ber samtidig formannskapet om en vurdering. Innstilling: 1. Kommunestyret gir administrasjonen i oppgave å gjennomføre erverv av eiendommen etter anmodning fra eier. 2. Det settes av en ramme på kr ,- til formålet ved bruk av disposisjonsfond. Dette skal dekke kjøpesum og nødvendige omkostninger. Inntekter fra eventuell utleie tilbakeføres disposisjonsfondet. 3. Ervervet gjøres gjeldende fra overtakelsesdato. 4. Kjøpet innarbeides i budsjettjustering Side 8 av 18

9 Sak 26/10 Unntatt offentlig innsyn Ofl 23 Møtebok for Formannskapet Sak 26/10 KJØP AV TILLEGGSAREAL TIL BOLIGEIENDOMMEN GNR. 9 BNR. 150 GLOMSTAD. Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 26/10 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Melding om vedtak sendes til Saksopplysninger: Innstilling: Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 18

10 Sak 27/10 Møtebok for Formannskapet Sak 27/10 KOMMUNEDELPLAN ALVDAL TETTSTED (20) - HOVEDGREP I PLANEN Arkiv: PLA KOMMUNEDELPLAN Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Inger Stubsjøen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 12/07 Formannskapet /07 Kommunestyret /07 Fast utvalg for plansaker /07 Kommunestyret /07 Fast utvalg for plansaker /07 Kommunestyret /08 Fast utvalg for plansaker /08 Kommunestyret /08 Fast utvalg for plansaker /08 Kommunestyret /08 Fast utvalg for plansaker /09 Fast utvalg for plansaker /10 Formannskapet /08 Formannskapet /08 Kommunestyret /10 Fast utvalg for plansaker /10 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Kommunedelplan for Alvdal tettsted (20). Notat til formannskapet Melding om vedtak sendes til Tynset kommune, enhet plan, byggesak og geodata v/inger Stubsjøen Rådmannen Organisasjonsleder Steiaprosjektet ved Ylva Sneltvedt Saksopplysninger: Kommunedelplan for Alvdal tettsted omfatter et noe utvidet område i forhold til gjeldende plan benevnt kommunedelplan Skurlaget - Plassen. Planen skal legge overordnede rammer for utvikling av Alvdal tettsted, med vekt på stedets lokale tradisjon, særpreg og identitet. Sentrale utfordringer for utvikling i Alvdalsbygda er: Strategiske veivalg for sentrumsutvikling Boligutvikling nye arealer for et variert og attraktivt boligtilbud Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 18

11 Sak 27/10 Offentlige byggeområder - arealer for framtidig skoleutvikling og flerbrukshus Næringsutvikling, verdiskaping og nye arbeidsplasser og arealer for ulik næringsvirksomhet Natur- og kulturkvaliteter, og avklaring på hvilke arealer som er av særlig betydning for landbruk, biologisk mangfold og friluftsliv og lek i nærmiljøet Kommunikasjon avklare framtidige løsninger for veier, gang- og sykkelveier samt offentlig kommunikasjon Tema Som en del av planprosessen er det av holdt dialogseminar for kommunestyrets representanter og rådmannens ledergruppe Det var gruppearbeid på følgende tematikk: Flerbrukshall/-hus og skoleutvikling Boligutvikling Natur- og kulturkvaliteter (Glomma og Folla) Næringsutvikling og verdiskaping Sektorovergripende perspektiver Som bakteppe for drøfting av disse fire tema ble det lagt noen sektorovergripende perspektiver som gjenspeiler nasjonal og regional politikk. Intensjonen er at disse skal legge føringer for planarbeidets hovedgrep. Perspektivene skal på en helhetlig og framtidsrettet måte implementeres og konkretiseres i forhold til strategiske valg for arealbruken. Denne tilnærmingen skal bidra til at vi tar hensyn til viktige framtidsperspektiver når vi trekker opp Alvdals utviklingsretning. Intensjonen er at planens hovedgrep styrker utvikling og vekst i Alvdal både på kort og lang sikt. De overordnede perspektiver som er gitt fokus både gjennom nasjonal og regional politikk er følgende: - natur- og kulturlandskap (Glåma og Folla) - klima og energi - folkehelse - barn og unge - risiko og sårbarhet I etterkant av dette politiske verkstedet har rådmannens administrative arbeidsgruppe jobbet med oppfølging og konkretisering av de politiske signaler som ble gitt. Det er avholdt fem møter, hvor kommunalteknisk og skolefaglig kompetanse ved Alvdalsskolene og Storsteigen landbruksskole har bidratt inn. Administrativ arbeidsgruppe har består av: - Erling Strålberg - Per Arne Aaen - Ylva Sneltvedt - Inger Stubsjøen Saksvurdering: Rådmannens forslag bygger på dialogseminaret , samt møter og drøftinger i administrativ arbeidsgruppe. Rådmannen har lagt vekt på de sektorovergripende perspektivene og at disse på en helhetlig og framtidsrettet måte implementeres og konkretiseres i forhold til strategiske valg for arealbruken. Rådmannen legger fram til formannskapet som styringsgruppe, forslag til hovedgrep i planen slik det er beskrevet i kapittel 5. Side 11 av 18

12 Sak 27/10 Innstilling: 1. Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag til struktur og hovedgrep i planen slik som beskrevet i notat kapittel Formannskapet slutter seg til at det gjennomføres utdypende grunnundersøkelser som gir faglig grunnlag for fastsetting av sikringssoner rundt Alvdal vannverk. 3. Formannskapet ber rådmannen videreføre dialogen med statens vegvesen om RV 3 gjennom Alvdal tettsted slik som beskrevet i kapittel 5 punkt V. 4. Formannskapet ber om at planarbeidet holder framdrift som tilsier at a. Forslag til Kommunedelplan for Alvdal tettsted (29) legges fram for drøfting formannskapet b. Planforslaget legges fram i planforum Side 12 av 18

13 Sak 28/10 Møtebok for Formannskapet Sak 28/10 SKOLESAMARBEIDE TYNSET-ALVDAL-TOLGA (TATO) Arkiv: 026 A00 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 28/10 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Andre dokumenter i saken: AVTALE VEDR. SKOLEFAGLIG KOMPETANSE AVTALE VEDR. SKOLEFAGLIG KOMPETANSE Melding om vedtak sendes til Tynset og Tolga kommuner v / rådmennene. Saksopplysninger: Saksframstillingen er felles for kommunene Alvdal, Tynset og Tolga, med tilnærmet likelydende vedtak. Alvdal, Tolga og Tynset kommuner har sammen sett på grunnlaget for en mer samordnet skoledrift for de 3 kommunene. Dette har skjedd i forlengelsen av at Tynset vedtok omorganisering i 2007, der kommunen fikk utdanningssjef som er resultatansvarlig for Tynsetskolene. De tre kommunene har vist interesse for å arbeide videre med grunnlaget for et eventuelt utvidet skolesamarbeide. Alvdal tok høsten 2008 initiativ til å drøfte et nærmere skolesamarbeide mellom Tynset og Alvdal. Det ble undertegnet avtale for perioden Avtalen ble forlenget ut Det er undertegnet likelydende avtale med Tolga for høsthalvåret Alvdal og Tolga bidrar hver med en 10 % stillingsressurs til Tynset for at kommunen skal utføre skolefaglige oppgaver som tilhører rådmannens ansvar. Avtalen som eksisterer i dag gjelder administrativt skolesamarbeide. Dette innebærer utvikling av kvalitetssystem, virkemidler for å fremme lærerrekruttering og felles rektormøter. Videre er det støtte til å utvikle kompetanseplaner og i tillegg enkelte administrative gjøremål. Avtalen var i utgangspunktet gjeldende for høsten 2009, men Tynset kommune foreslår at en legger som forutsetning at nåværende avtale kan forlenges ut skoleåret, dvs. til , og at det er videre skolesamarbeide fra som nå skal vurderes. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 18

14 Sak 28/10 Fylkesmannen sendte følgende brev til kommunene i juni 2009: Vedrørende skolefaglig kompetanse og samarbeid mellom kommune. Brevet tar utgangspunkt i utdanningsdirektoratets tolkning av kommunelovens 28 og vertskommunesamarbeid innen skolesektoren. Opplæringsloven 13-1 stiller krav om at kommunen skal ha skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivået. Dette ansvaret kan i følge Utdanningsdirektoratet ikke delegeres innen kommunen. Kap. 5 i kommuneloven omhandler interkommunalt samarbeide. Vertskommunemodellen er en måte å organisere dette samarbeidet på. I Nord-Østerdalen har vi erfaring med denne måten å organisere samarbeidet på. Her kan kommunen overlate lovpålagte oppgaver til vertskommunen. Men samarbeidskommunene er fortsatt ansvarlige for ivaretakelse av de lovpålagte kravene, sjøl om utførelsen delegeres til vertskommunen. (Sitat fra utdanningsdirektoratet: Reglene om vertskommunesamarbeid innebærer at samarbeidskommunene fortsatt er ansvarlige for ivaretakelse av de lovpålagte kravene, selv om utførelsen av oppgavene delegeres til en vertskommune.) Nord-Østerdalen har over snart femten år hatt et forpliktende skolesamarbeide mellom de 6 kommunene på kompetanseutvikling / skoleutvikling. Det er Tynset som har hatt og har driftansvaret for dette. Statlige øremerkede midler har til nå vært viktig finansieringskilde for disse fellestiltakene. Det rår en uklarhet om det videre vil komme statlige øremerkede skoleutviklingsmidler direkte til skoleeier. Sett sammen med kommuneøkonomien skaper dette noe usikkerhet om omfanget av det videre regionale skolesamarbeidet. Saksvurdering: Kommunelovens 28b Administrativt vertskommunesamarbeid har følgende ordlyd: 1. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 3. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. 4. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar med nr En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. 6. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven 35 første ledd. Side 14 av 18

15 Sak 28/10 Vedrørende myndighetsutøvelse er spesielt nr 3 viktig. Dersom myndighet skal overdras må en egen avtale vise hva samarbeidet skal inneholde og hvilken myndighet som delegeres vertskommunen. Dersom reglene for vertskommunesamarbeid er oppfylte, vil kommunene Alvdal og Tolga kunne delegere oppgavene knyttet til skoledrift til vertskommunen (Tynset), under forutsetning av at Tynset oppfyller kravet til skolefaglig kompetanse. Men fortsatt er det hver enkelt kommune som sitter med det formelle ansvaret for skoledrift i sin kommune. Hvis en skal sette opp en samarbeidsmodell og samarbeidsavtale etter kommunelovens 28, er det viktig å avgjøre om dette er en ren administrativ funksjon som ikke utøver myndighet eller om funksjonen skal tillegges myndighetsutøvelse. Det sentrale spørsmål i denne sammenhengen for kommunene blir: Hvor mye/hvilken myndighet skal den skolefaglige ansvarlige ha/utøve. Det er særlig to paragrafer i opplæringsloven som er sentrale for det samarbeidet som diskuteres: 13-1 Plikt for kommunen til å sørge for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter denne loven for alle som er bosatte i kommunen. Kommunen skal ha skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivå Ansvarsomfang Kommunen har ansvaret for at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles. Kommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylte. Kommunen skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører med hjemmel i 14-1 fjerde ledd. Som en del av opplæringsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen, knyttet til læringsresultat og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Etter det vi kjenner til i dag er det svært få eller ingen kommuner som samarbeider om felles skoleadministrasjon etter kommunelovens 28. Det er flere faktorer som i dag taler for at det fortsatt er noe tidlig med et slikt vertskommunesamarbeid: Som en av de største kommunale oppgavene er det krevende å se for seg en løsning hvor kommunene delegerer myndighet for skoleutvikling (som også har konsekvenser for personal- og økonomisituasjonen) til en administrativ funksjon i en vertskommune. Det er en viss skepsis til hvordan dette vil påvirke den politiske styringsprosessen. Kommunene har først og fremst behov for et praktisk rettet samarbeid (skolefaglig kompetanse). Skoleeiers ansvar er viktig (både i form av lovtekst og praktisk gjennomføring av skoledrifta). Side 15 av 18

16 Sak 28/10 Samtidig viser prosessen så langt at kommunene har et ønske om å komme videre fra dagens situasjon. Ut fra dette foreslår rådmannen at de tre kommunene starter opp et tettere samarbeid som baseres på kjøp og salg av tjenester. Dette innebærer at Tynset kommune gjennom sin utdanningssjef selger tjenester tilsvarende kravet til skolefaglig ansvarlig som er hjemlet i opplæringsloven. Tynset kommune må til enhver tid ha ansvar for at rett kompetanse er på plass. Alvdal og Tolga kommuner som kjøper tjenesten har pr definisjon selv ansvaret for at kvaliteten på tjenesten tilfredsstiller lovens krav. Dette innebærer et tett samarbeid mellom de tre kommunene og en samarbeidsavtale som tydelig viser hvilke tjenester avtalen omfatter. Hvordan omfanget av kjøp og salg av tjenester skal dimensjoneres må drøftes. Saksutredningen kommer med et konkret forslag til dette. Dersom en vil komme et skritt videre med tanke på skoleutvikling er det viktig at ressursen som blir lagt inn gir mulighet for dette. En fortsettelse av dagens ordning med 10% stillingsressurs er ikke å anbefale. Gjennom arbeidet så langt har en også diskutert muligheten for å etablere en samkommune. Slik rådmannen oppfatter det er signalene til en slik løsning foreløpig negative og er derfor ikke utredet nærmere. Veien videre: Det avtalte skolesamarbeidet mellom Tynset, Alvdal og Tolga forlenges ut skoleåret, til Fra og med skoleåret fremmes to alternativer: 1. Det avtalte samarbeidet, TATO, for skoleåret forlenges ikke. Tynset, Alvdal og Tolga går inn for å fortsette NØ-samarbeidet, der Tynset har driftsansvar for felles kompetanseutvikling for skolene i Nord-Østerdals regionen. 2. Tynset, Alvdal og Tolga inngår avtale om kjøp og salg av funksjonen som skolefaglig ansvarlig. Tynset kommune er ansvarlig for at nødvendig kompetanse er tilgjengelig. Alternativ 2 innebærer: Utdanningssjefen i Tynset representerer skolefaglig ansvarlig i hver kommune. Utdanningssjefen skal ha tett kommunikasjon med Alvdal og Tolga kommuner og har en fast dag i kommunene annenhver uke. De tre rådmennene utgjør en overordnet koordineringsgruppe for samarbeidstiltaket. Gruppa har fire faste møter i året med utdanningssjefen. Utdanningssjefen holder felles rektormøter med alle rektorene månedlig. Ansvarsområder: Utdanningssjefen er rådmannens nærmeste rådgiver innenfor skoleområdet, og skal ha faglige utviklingssamtaler med hver rektor i de tre kommunene. Rektorene følger delegeringsreglementet i den respektive kommune. Utdanningssjefen har ansvar for kontakt til og samhandling med Fylkesmannen, Utdanningsdirektoratet og KS. Utdanningssjefen har ansvaret for skoleutvikling og kompetanseutvikling for alle skolene. Side 16 av 18

17 Sak 28/10 De tre kommunene arbeider for å vedta felles hovedsatsingsområder for skolene sine. TATO skal ha felles kvalitetsvurderingssystem for skolesektoren, se i Opplæringsloven. Minoritetsspråklige elever. Arbeide med samordning av undervisningstilbud, særlig for elever over grunnskolealder gjennom Tynset Opplæringssenter. Spesialundervisning. Legge til rette for mulige felles tiltak for ressurs- og kompetansekrevende elever. Tynset Opplæringssenter kan bidra her. Felles drifting av forvaltningsoppgaver, som: Skoleskyss, GSI, andre pålagte rapporteringer, nasjonale prøver, tilstandsrapport m.m. Utdanningssjefen skal bidra til å samordne god rekruttering og personaldisponering i samarbeide med rektorene. Økonomi økonomiplan, budsjett og regnskap. Rektorene forholder seg direkte til økonomiansvarlig / avdeling i sin kommune. Men felles forståelse av ressursbehov, ressursdisponering og ressursstyring bør være et sentralt tema. Bemanning: Tynset kommune har ansvaret for at skoleeier til enhver tid har god nok skolefaglig kompetanse. Utdanningssjef, 100 % stilling Pedagogisk rådgiver, 100 % stilling Sekretær, 50 % stilling Finansiering: Alvdal og Tolga betaler hver 20 % av utdanningssjef + 20 % av ped.rådgiver + 10 % av sekretær, totalt 50 % stilling på hver. Driftskostnader kontor (herunder reiseutgifter): Alvdal og Tolga betaler 25 % hver. For 2010, vil alternativ 2 ha små økonomiske konsekvenser for Alvdal utover hva som er lagt inn i budsjett. For 2011, vil alternativet medføre en økt utgift i størrelsesorden kroner. Rådmannen anbefaler at Tynset Alvdal - Tolga kommuner går inn for skolesamarbeide med felles skoledrift på grunnlag av alternativ 2 fra Det utarbeides en driftsavtale med Tynset kommune som selger av tjenesten. Dersom kommunene går inn for en slik ordning foreslår rådmannen at en arbeider for å søke om pilotstatus for et skolesamarbeid-prosjekt og på denne måten kan vurdere hvordan skoleutviklingen i framtida kan gjennomføres. Side 17 av 18

18 Sak 28/10 Innstilling: - Det eksisterende samarbeidet forlenges frem til 31. juli Fra 1. august 2010 slutter Alvdal kommune seg til samarbeidet slik det er beskrevet i saksfremlegget under alternativ 2 - Rådmannen gis myndighet til å utarbeide en spesifisert samarbeidsavtale. - Det arbeides videre for å søke om pilotstatus for skolesamarbeidsprosjekt, i tråd med saksutredningen. - De økonomiske konsekvensene av samarbeidet innarbeides i budsjettjustering 1, 2010, og økonomiplanen Side 18 av 18