Vår dato Dykkar dato Fylkesmannen har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader:

Transkript

1 Saksbehandlar, innvalstelefon FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL seniorrådgivar Kari Bjørnøy, Vår dato Dykkar dato Vår ref. 2016/5127/KAB1/421.3 Dykkar ref. Hareid kommune Rådhusplassen HAREID Hareid kommune Kommunal planstrategi Offentleg ettersyn Fylkesmannen har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: Generelt Kommunal planstrategi er heimla i plan- og bygningslova 10-1 og skal utarbeidast og vedtakast seinast eitt år etter konstituering av nytt kommunestyre. Hovudmålet med planstrategien er å synleggjere kva planoppgåver kommunen skal prioritere i plan/valperioden Dette omfattar også evaluering av gjeldande planar og planoppgåver. Viktige politiske styringssignal frå regjeringa på planområdet er samla og systematisert i dei nye nasjonale forventningane til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongeleg resolusjon ; sjå htt s: 'erin en.no contentassets 2f826bdfief342d5a917699e8432ca n as'onale forventnin ar. d Formålet med dei nasjonale forventningane er retta mot: mål, oppgåver og interesser som regjeringa meiner det er viktig at fylkeskommunen og kommunane legg vekt på i si planlegging etter pbli den komande 4-årsperioden Det blir vidare peika på at forventningane skal leggast til grunn for dei nye fylkestinga og kommunestyra sitt arbeid med regionale og kommunale planstrategiar og for statleg medverknad i planlegginga skal medverke til ei styrking av samanhengen mellom plannivåa ikkje er uttømande, men må sjåast i samanheng med gjeldande regelverk og rettleiing Forventningane er knytt til tre hovudtema: Gode og effektive planprosessar Berekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlege by- og tettstadområde Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 2520, 6404 MOLDE fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Organisasjonsnr.:

2 side 2 av 6 Dei nasjonale forventningane gir såleis viktige rammer og føringar for ei ny runde med regionale og kommunale planstrategiar. Dette arbeidet vil elles naturleg inngå som eit viktig verktøy knytt til det pågåande kommunereformarbeidet og til det utgreiingsarbeidet som kommunane er pålagt å utføre i samband med dette. Nye kommunar som resultat av kommunereforma skal først tre i kraft og vil såleis ikkje ha nokon direkte verknad på planlegginga i denne planstrategiperioden. Det kan likevel vere aktuelt å vurdere eventuelle endringar i planbehov ved ulike utfall av reforma. Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen skal reviderast heilt eller delvis. Planstrategien vil vidare vere eit viktig verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressursar og samla planbehov i kommunestyreperioden knytt til ulike typar kommunedelplanar (temaplanar, sektorplanar og områdeplanar). I samband med dette vil det vere nyttig å ta utgangspunkt i eit samla utfordringsbilde basert på ei oversikt over viktige utviklingstrekk og utfordringar for kommunen som samfunn og organisasjon. For ein nærare presentasjon og gjennomgang av arbeidet med kommunale planstrategiar, viser vi til departementet sin rettleiar htt s: 'erin en.no no dokumenter kommunal- lanstrate i id Hareid kommune har utarbeidd utkast til kommunal planstrategi som i hovudsak er tilpassa rammer og opplegg som skissert ovanfor. Status og behov knytt til lokalt plan- og utviklingsarbeid er vurdert i lys av nasjonale og regionale føringar og rammevilkår. Kommunen konkluderer med at det ikkje blir lagt opp til «nye» planar i denne perioden, men slår fast at det er mange planar som treng rullering og/eller revidering. Samstundes blir det peika på at det viktigaste er å realisere aktuelle planar i denne perioden. I samband med E-39 og Hafast-sambandet vil det bli store endringar i det framtidige vegsystemet i Hareid. Det vil bli nødvendig å gjere omfattande kartleggingarbeid for å vurdere ulike trasalternativ. Vi synes det hadde vore naturleg om dette større planprosjektet også blir nemnt i planstrategien. Natur- og miljøvern Med utgangspunkt i Paris-avtalen er arbeidet med å redusere klimagassutslepp trappa opp både internasjonalt og nasjonalt. Fylkesmannen forventar difor at alle kommunane i Møre og Romsdal bidreg inn i dette arbeidet. Vi viser også til Statleg planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunane. Vi ser at Hareid kommune er bevisst desse utfordringane og ser for seg at dette er eit område det naturleg å samarbeide med andre kommunar om. Ifølgje prioriteringslista skal klimaplanen reviderast i Fylkesmannen i Møre og Romsdal kjem til å ha eit auka fokus på kommunane sitt klimaarbeid, og i denne samanheng viser vi også til dei statlege planretningslinjene for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging som skal leggast til grunn for arealplanlegging og utbyggingsmønster. Landbruk Vi minner om den nasjonale jordvernstrategien, vedteken i 2015, der Stortinget fastsette det årlege målet for omdisponering av dyrka mark til 4000 dekar. Stortinget bad

3 side 3 av 6 regjeringa sørge for at målet vert gradvis nådd innan Dette er ei overordna som sjølvsagt er forpliktande også for arealplanlegging i Hareid kommune. føring Samfunnstryggleik Fylkesmannen er nøgd med at kommunen har ei plan for oppdatering av ROS-analyse og beredskapsplan. Vi ønsker å minne om at beredskapsplana skal ta utgangspunkt i den heilskaplege ROS-analysen. Barn og unge Hareid kommune viser både til Barnekonvensjonen og til retningslinjer om barn og unge i planlegging. Det er i 2016 utarbeide ein eigen oppvekstplan og kommunen understrekar at ein må evne å sjå at det vil få både korte og langsiktige negative konsekvensar dersom barn og unge sine interesser ikkje vert prioritert i kommunens sitt planarbeid. Eit slikt perspektiv er heilt i tråd med prinsippet om barnets beste som er ei berande tenking i Barnekonvensjonen. Fylkesmannen er nøgd med at kommunen har eit tydelig barn og ungeperspektiv i planstrategien. Hareid kommune var med i kommunekartlegginga i 2015 der kommunen kartla oppvekstvilkår til barn og unge. Rapporten frå arbeidet, «Barnebyks», er no ferdig. Saman med kartlegginga gjort i den enkelte kommune håpar vi Hareid vil bruke rapporten som eit godt kunnskapsgrunnlag, eit nyttig verktøy og ei inspirasjonskjelde til å arbeide vidare med og for barn og unge i Møre og Romsdal. Folkehelse Ny lov om folkehelsearbeid kom i Føremålet med lova er å bidra til ei utvikling som fremmer folkehelse, og mellom anna utjamnar sosiale helseskilnader. Folkehelsearbeidet skal fremje helse og trivsel i befolkninga, gi gode sosiale og miljømessige forhold og medverke til å førebygge psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding. Lova legg til rette for eit langsiktig og systematisk folkehelsearbeid, med blant anna krav om oversikt over helsetilstand og dei positive og negative faktorar som påverkar dette. Hareid kommune har utarbeidd oversikt over helsetilstand og påverknadsfaktorar i kommunen. I folkehelseoversikt for Hareid kommune viser kommunen til at folkehelsa er generelt sett god og definerer at helsemessige utfordringar er først og fremst knytt til psykisk helse. I folkehelseoversikta har kommunen arbeidd fram status, moglege årsaker og moglege konsekvensar for dei ulike områdane. Oversikta over helsetilstanden skal ligge til grunn i all planlegging. Når kommunen gjer vurderingar for helsekonsekvensar på kort og lang sikt, må desse vurderingane følgje dei ulike planer med mål og strategiar, jf. folkehelselova Sog 6. htt s: lovdata.no dokument NL lov ? = olkehelse Dei mest typiske utfordringane som mange kommunar slit med, er samhandling mellom dei ulike tenestene for å sikre ei god utvikling og innovasjon i arbeidet. Korleis kommunen legg opp til samhandling mellom tenestene og i samfunnet generelt, vil ha mykje å seie for korleis folkehelse blir integrert i arbeidet med å utvikle lokalsamfunn.

4 side 4 av 6 Helse Den bustadsosiale handlingsplanen er opplyst å vere utarbeidd av NAV og skal berre rullerast i perioden internt i NAV. Fylkesmannen vil oppmode kommunen om å gjere ei breiare handsaming av den bustadsosiale handlingsplanen, og få med område som omsorg og folkehelse i handlingsplanen. Kommunen vil starte arbeidet med å rullere omsorgsplanen som gjekk ut i 2015, i Fylkesmannen vil oppmode kommunen om å sjå på om den bør gjerast meir omfattande enn før og ta høgde for ny teknologi og innovasjon på feltet, med større grad av brukarmedverknad frå brukargruppene i planarbeidet. Rusomsorga er ein del av det kommunale helse og omsorgstilbodet, og er eit stadig aukande problem hos eldre. Førebyggande rusarbeid og alkoholpolitikk må også sjåast i samanheng med omsorg og folkehelsearbeidet. Det er viktig at kommunen har ein god kompetanseplan som vil bidra til å heve kvaliteten på tenestene. Den vil være eit verkty for rekruttering og stabilisering av personell i kommunale helse- og omsorgstenester. Vi vil også vise til at regjeringa oppmodar kommunane til å setje fornying og forbetring av omsorgssektoren på dagsorden i kommunalt plan- og utviklingsarbeid. For å sikre betre kvalitet i tenestene løfta regjeringa fram nye og forsterka tiltak i Omsorg 2020 og i Meld. St. 26 ( ). Universell utforming Universell utforming er ein nasjonal strategi for å gjere samfunnet tilgjengelig for alle. Handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet blir no følgd vidare opp av ein ny handlingsplan for universell utforming Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet koordinerer politikken på området. Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i plan- og bygningslova. I lova sin heiter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og krava til det enkelte byggetiltak. Dette betyr at likeverdige muligheiter til samfunnsdeltaking skal fremmast gjennom plan- og bygningslova med tilhøyrande retningslinjer og føresegner. Dette gir regionale og lokale myndigheiter høve til å omsette overordna visjonar for samfunnsutvikling og demokrati i konkrete mål for utforming av rammer rundt samfunnsog kvardagsliv. Dette vil kunne omfatte forhold knytt til bustad og buforhold, utdanning, arbeid, fritid, transport m.v. I tillegg til at universell utforming er forankra i formålsparagrafen til Plan- og bygningslova er det i lova sin 3-1 peika på at planlegginga spesielt skal legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljø og gode oppvekstog levekår i alle deler av landet fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet

5 side 5 av 6 Universell utforming er eit sektorovergripande tema som vedkjem ei rekke samfunnsområde. Etter diskriminerings- og tilgjengelighetslova skal offentlege verksemder "arbeide aktivt og målretta for å fremme universell utforming innanfor virksomheten". Tilsvarende gjeld for private verksemder retta mot allmennheita. For bygningar, anlegg og uteområde retta mot ålmenta gjeld krav til universell utforming i eller i medhald av plan- og bygningslova. Byggteknisk forskrift TEK 10 som er gitt med heimel i Byggesaksdelen av Plan- og bygningslova, vil konkretisere prinsippet om universell utforming i denne del av lovverket. Forskrifta viser til ein minstestandard for universell utforming i tråd med diskriminerings- og tilgjengelighetslova si rettslege forståing av omgrepet. Forskrifta omfattar både nye bygg og anlegg og ombyggingar. Universell utforming stiller vidare føresetnader om inkluderande planlegging. Medverknad, jf. 5-1 og 5-2, er utvida til også å omhandle vilkår for at folk skal kunne delta. Møtelokale skal vere tilgjengelege og informasjon skal formidlast slik at den kan oppfattast av blinde og svaksynte. Erfaringskompetansen til personar med nedsett funksjonsevne blir i eit slikt perspektiv ein viktig ressurs for regional- og kommunal planlegging. Arbeid med den kommunale planstrategien er eit godt tidspunkt for å drøfte universell utforming av strategiske val som ledd i samfunnsutviklinga i kommunen, sektorane si verksemd på dette feltet og behovet for særskilte grep når det gjeld vidare planlegging. Det kan gjelde lokaliseringsspørsmål og utbyggingsmønster i forhold til næringsutvikling, bustad, samferdsel, utdanning, arbeid, fritid, tettstadutvikling m.v. Dette er også tidspunktet for å invitere kommunale råd og lokale brukarorganisasjonar til medverknad. Det kan i denne prosessen avklarast om det er behov for ein eigen kommunedelplan for universell utforming. Vi viser elles til meir utfyllande informasjon om universell utforming og planlegging etter pblpå htt s: 'erin en.no no dokumenter temaveileder-universell-utformin -o - pla/id Konklusjon Hareid kommune har lagt fram ein oversiktleg planstrategi med utfyllande merknader knytt til status og utfordringsbilde på fleire viktige samfunnsområde. Sjølve planstrategien kunne likevel kanskje vore noko kortare og strammare i forma og dermed meir lettlest ved at ein skilde ut underlagsmaterialet i eit anna dokument. Evaluering av gjeldande planar (kap. 3) og Vurdering av planbehov i perioden (kap. 5) kunne redigeringsmessig ha vore kopla tettare til kvarandre. Prioriteringsliste (kap. 5.1) framstår elles som noko uoversiktleg. Ei sortering etter av plantypar, plantema og plannivå ville her ha gjort oversikta meir ryddig og strukturert. M.a. ville det vere hensiktsmessig å skilje ut planar etter plan- og bygningslova. Som vi skreiv i vår fråsegn ved oppstart av kommuneplanen sin arealdel og høyring av planprogram, burde rullering av kommuneplanen sin samfunnsdel skje før rullering av kommuneplanen sin arealdel. Dette fordi samfunnsdelen vil legge viktige rammer og føringar for arealdelen i kommuneplanen.

6 side 6 av 6 Fylkesmannen viser elles til merknadene ovanfor og rår til at desse blir vurdert i det vidare planarbeidet. Med helsing Sveinung Dimmen (e.f.) Kari Bjørnøy samordnar seniorrådgivar Fagsaksbehandlar Samfunnstryggleik: Jon Erik Eik, tlf Folkehelse: Marie Eide, tlf Helse: Eilin Reinaas Kopi: Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkeshuset, 6404 Molde Statens vegvesen, Region midt Fiskeridirektoratet - Region Møre og Romsdal, Postboks 185, sentrum, 5804 Bergen Kystverket Midt-Norge, Serviceboks 2, 6025 Ålesund NVE - Region vest, Postboks 53, 6801 Førde Mattilsynet, Postboks 383, 2381 Brumunddal Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.