Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 41/14 Forskningen ved UiS med statusrapport for 2013 ephortesak: 2012/1777 Saksansvarlig: Troels G. Jacobsen, forskningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Troels G. Jacobsen, forskningsdirektør Dokumenter i saken: Sammendrag rapportering 2013 programområder for forskning Sammendrag rapportering 2013 forskningssentrene Saken gjelder: I denne saken presenteres resultatene for UiS i 2013 på de fire forskningsindikatorene som gir RBOuttelling; vitenskapelig publisering, tildeling til NFR-prosjekter, tildeling til EU-prosjekter og avlagte doktorgrader. For å få et overblikk over hvordan UiS ligger an i forhold til sektoren for øvrig, sammenlignes våre resultater med resultatene for de andre universitetene. Videre blir resultatene vurdert i forhold til ambisjonene i Strategi for UiS og fakultetenes måltall for forskningen frem til 2017, presentert i fakultetenes respektive handlingsplaner. Et sammendrag av årsrapportene fra programområdene og forskningssentrene blir også presentert i denne saken. Det blir også foreslått ulike strategier og tiltak for å øke forskningsproduksjonen ved UiS fremover. Det er viktig å få et oversiktsbilde over forskningen som utføres ved vår institusjon for å kunne vite hvilke strategiske grep som må tas fremover. Resultatene fra 2013 viser dessverre en negativ trend for noen av forskningsindikatorene. Universitetsdirektøren ønsker derfor med denne saken å gi en oppdatert statusrapport som kan gi styret grunnlag for beslutninger om tiltak som kan stimulere satsingen på forskning ved UiS. Forslag til vedtak: 1. Styret tar årsrapportene fra programområdene for forskning til orientering. 2. Styret tar årsrapportene fra forskningssentrene til orientering. 3. Styret ber universitetsdirektøren følge opp administrativt arbeidet med å utvikle forslag til modeller for tildeling av undervisnings- og forskningstid. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1/20

2 US 41/14 Forskningen ved UiS med statusrapport for 2013 Innledning I styresak US 52/12 fikk styret for første gang lagt frem en sak om hvordan det stod til med forskningsproduksjonen ved UiS, basert på resultatene i Det ble ikke lagt frem en slik sak i 2013, men universitetsdirektøren vil fra 2014 og i årene fremover gi styret en årlig statusrapport om forskning og innovasjon 1 ved UiS. UiS har satset systematisk på forskning og forskerutdanning siden vi fikk universitetsstatus. Det er forskningen som utgjør den avgjørende forskjellen mellom et universitet og en høyskole, og forskning er en del av kjernevirksomheten ved vår institusjon. Samtidig er det store forventninger til forskningen, både fra Kunnskapsdepartementet, NFR og fra samfunnet for øvrig. Signaler fra myndighetene er tydelige på at det i tiden fremover vil bli større oppmerksomhet rundt økt kvalitet i forskning. På Kontaktkonferansen i januar 2014 presenterte kunnskapsminister Røe Isaksen regjeringens ambisiøse forskningsmål i syv punkter. Punkt 2 lyder: Vi skal utvikle flere verdensledende forskningsmiljø. Det samme gjentok statsråden så sent som 7. mai 2014 under Lanseringskonferansen Forskningsbarometeret og Tilstandsrapport for høyere utdanning i Oslo. Forventningene er altså høye. Kvaliteten på norsk forskning er nylig blitt evaluert i tre store internasjonale undersøkelser 2 som viser at selv om det publiseres mer i Norge, er kvaliteten fortsatt langt fra toppen sammenlignet med våre skandinaviske naboer og andre land Norge vanligvis sammenligner seg med. Både Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet har i flere sammenhenger gitt klart uttrykk for at dette må forbedres, og at de vil se på hvordan man kan best kan utvikle fremragende forskningskvalitet og forskningsmiljøer i Norge. For å gi et best mulig bilde av hvordan UiS kommer ut på de fire forskningsindikatorene, er det relevant å sammenligne oss med de andre universitetene. Det blir derfor gjennom hele saken gjort sammenligninger med de øvrige universitetene. Fra 2012 til 2013 scorer vi dessverre lavere på flere av forskningsindikatorene. Derfor er det viktig å stille noen spørsmål om forskningen ved UiS, og organiseringen av forskningsaktiviteten vår. Er forskningen ved UiS god nok? Er den organisert på den mest formålstjenlige måten? Klarer vi å nå de målene vi har satt for oss selv? Hvordan ligger vi an i forhold til de øvrige universitetene? Og ikke minst, hvilke strategiske grep kan vi ta for å bedre våre resultater? I tabell 1 gis det et kort sammendrag av våre resultater på de fire forskningsindikatorene for både 2012 og I tillegg listes opp måltallene for UiS i 2017 og Måltallene for 2017 er hentet fra Årsrapport UiS 2013, planer 2014, mens måltallene for 2020 er hentet fra Strategi for Universitetet i Stavanger (vedtatt i styremøtet , justert ). Tabellen gir dermed et bilde av hvordan vi ligger an i forhold til de mål vi har satt oss i ulike strategi- og handlingsplaner. I fortsettelsen av denne saken vil måltallene for 2017 bli brukt fordi disse sammenfaller med fakultetenes handlingsplaner for Tabell 1 Resultater UiS 2012 og 2013 måltall 2017 og 2020 Forskningsindikatorer Resultater 2012 Resultater 2013 Måltall 2017 Måltall 2020 Publiseringspoeng per 0,80 0,69 0,99 1,05 UFF 3 Avlagte doktorgrader NFR-inntekter per UFF 49, EU-inntekter per UFF 7,2 14, Som vi ser i tabell 1 er måltallene for 2020 ambisiøse for alle forskningsindikatorene. I strategiplanen sies det at Universitetet i Stavanger skal nå disse målene ved å prioritere: 1 Det vil bli presentert en egen styresak om innovasjon. 2 Evaluering av den norske publiseringsindikator Dansk Center for Forskningsanalyse v/århus universitet Rom for økte ambisjoner om vilkårene for den grensesprengende forskningen i Norge Mats Benner, Lunds universitet og Gunnar Ôquist, Umeå universitet Internasjonalt forskningssamarbeid Science Metrix 3 UFF-stilling = undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling definert av KD 2/20

3 Toppforskning og publisering - satsing på programområder for forskning - gjennomføring av et toppforskningsprogram som styrker vår posisjon i utlysingen av nasjonale Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og prosjekter i European Research Council - anvendbar næringsrettet, praksisnær profesjonsrettet og samfunnsrelevant forskning, også på oppdrag fra, og i samarbeid med, samfunnet og arbeidslivet - økt vitenskapelig publisering i anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler - økt vitenskapelig publisering med internasjonalt medforfatterskap - internasjonal utveksling av forskere - stimuleringsordninger for yngre fremragende forskere - tilgang til avansert vitenskapelig utstyr for å tiltrekke oss topp internasjonal kompetanse og eksterne samarbeidspartnere 4. Punktene over viser både at UiS ønsker å være et offensivt universitet når det gjelder forskning, og at tiltakene for å gjennomføre målene er mange. Universitetsdirektøren vil særlig fremheve målet om at vi skal gjennomføre et toppforskningsprogram som skal styrke vår posisjon i utlysninger av SFF og SFI. Dette er et ambisiøst mål, og kan bare oppnås gjennom langsiktig og systematisk innsats på alle nivåer i organisasjonen. Samtidig viser målsettingene i strategien at UiS også har klare ambisjoner om å heve det generelle nivået på forskningsaktiviteten opp til samme nivå som de øvrige universitetene. Vi må klare å spisse forskningsinnsatsen inn mot noen spesielt lovende miljøer, samtidig som vi ivaretar bredden. I universitetets strategiplan blir det skissert tydelige prioriteringer av hvilke fagmiljøer som skal satses på: petroleums- og offshorerelaterte fag, risikostyring og samfunnssikkerhet og utdanningsvitenskap. I tillegg skal UiS videreutvikle disse områdene: Formidling ved Arkeologisk Museum, helsefag og økonomi- og ledelsesfag (inklusiv Norsk hotellhøgskole). Våre spissområder skal holde høy internasjonal kvalitet. Universitetsdirektøren ønsker med dette å gi en oppdatert statusrapport av forskningen ved UiS som kan gi styret grunnlag for beslutninger om strategi og tiltak. Mål og resultater på forskningsindikatorene I denne saken vil vi først gjennomgå resultatene i 2013 på de forskningsindikatorene som benyttes av Kunnskapsdepartementet i budsjettfordelingen til UH-sektoren og vurdere disse i forhold til fakultetenes og instituttenes måltall. Dernest vil vi gi et sammendrag av resultatene for programområdene og forskningssentrene i Avslutningsvis vil vi skissere noen tiltak som kan fremme både spissene og bredden i forskningen ved UiS. Følgende fire indikatorer inngår i finansieringssystemet til UH-sektoren: vitenskapelig publisering, tildeling til NFR-prosjekter, tildeling til EU-prosjekter og avlagte doktorgrader. Vitenskapelig publisering: indikatoren måler antall publiseringspoeng per institusjon. Poengene er både et produkt av publiseringens omfang og dens kvalitet. Kvaliteten er uttrykt ved at publisering i de mest prestisjefylte kanalene gir ekstra uttelling (nivå 2 versus nivå 1) 5. Tildeling til NFR-prosjekter: NFR-tildeling (i 1000 kroner) per årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlerstillinger (UFF 6 ) ble innført som kvantitativ styringsparameter for de statlige institusjonene, jf. Tildelingsbrevene for Tildeling av ressurser til forskning fra Norges forskningsråd er indikator på om institusjonen har nådd opp i konkurransen om deltakelse i forskningsprosjekter 7. 4 Fra Strategi for UiS Fra Om kvaliteten ved norske universitet, KD Undervisnings-, forsknings- og formidlerstilling stillingskode definert av KD. Blir brukt ved rapportering av resultater på forskningsindikatorene gjennom DBH (Database for statistikk for høyere utdanning). 7 Fra Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner Beregnes ut fra inntekter fra NFR-prosjekter som er regnskapsført vedkommende år. 3/20

4 Tildeling til EU-prosjekter: EU-tildeling (i 1000 kroner) per årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlerstillinger (UFF) ble innført som kvantitativt styringsparameter for de statlige institusjonene, jf. Tildelingsbrevene for Tildeling av ressurser til forskning fra EU er indikator på om institusjonen har nådd opp i konkurransen om deltakelse i forskningsprosjekter internasjonalt 8. Avlagte doktorgrader: Som i en rekke andre land, bruker man i Norge antall avlagte doktorgrader som en resultatindikator i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Indikatorer basert på doktorgrader representerer flere aspekter ved forskningssystemet: utdanningsaktiviteten på høyeste nivå, investeringen i rekrutteringen i forskning og i høyt kvalifisert arbeidskraft for øvrig og selve forskningsaktiviteten fordi stipendiater ofte bidrar vesentlig til denne 9. Vitenskapelig publisering Vi ser fra figur 1 at UiS i 2013 hadde 0,69 publikasjonspoeng per UFF. UiS har dessverre hatt et fall i publiseringspoeng de siste to årene. Det kan nevnes at antallet publiseringspoeng sank i hele sektoren i 2013, med 1,3 % i forhold til Det var første gang publiseringen gikk ned siden indikatoren ble innført i For UiS var resultatet for 2013 ca. 8 % dårligere enn i Vi ser også at måltallet for UiS i 2017 er på 0,99 publikasjonspoeng. Det er dermed en forskjell på 0,30 publikasjonspoeng per UFF mellom måltall og oppnådd resultat i Snittet for universitetene i 2013 per UFF var på 1,01 publikasjonspoeng. UiS ligger altså et godt stykke fra vår langsiktige målsetting om å ligge på nivå med de øvrige universitetene. Det gledelige er at andelen av publikasjoner som UiS har på nivå 2, 22,1 % i 2013 er på nivå med de etablerte universiteter og ligger klart over de andre nye universiteter (11,3 % ved UiA og 14,7 % ved UiN i 2013). Figur 1: Publikasjonspoeng per UFF for alle universiteter linjen er måltall på 0,99 poeng/uff for UiS i henhold til Årsrapport 2013, planer Etter toppåret i 2011, da to professorer stod for 12 % av alle publikasjonspoengene ved UiS, kunne man forvente et fall i Årsaken til ytterligere fall i 2013 er vanskelig å fastsette, men sannsynligvis spiller flere faktorer inn. For eksempel tar det vanligvis lengre tid å produsere nivå 2-publikasjoner, men det kan også reflektere lavere forskningsproduksjon generelt. Vi ser at alle universitetene har naturlige variasjoner i publiseringen. Det er all grunn til å være ekstra oppmerksomme på publikasjonsaktiviteten i Hvis ikke den øker fra 2013, vil det bli veldig vanskelig å oppnå målsetningen om å komme opp på gjennomsnittet av alle universiteter, som ligger på 1,01 publikasjonspoeng per UFF. Resultater for og de enkelte fakultets mål for 2017, presenteres i figur 2. Vi ser at TN ligger på et ganske stabilt nivå, bortsett fra toppåret 2011 hvor en professor stod for 19 % av publikasjonspoengene ved fakultetet. Alle fakulteter har hatt en nedgang fra Vi ser også at alle enheter har et stykke å gå for å oppnå de målene de har satt seg. 8 Fra Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner Beregnes ut fra inntekter fra EU-prosjekter som er regnskapsført vedkommende år. 9 Fra NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem 10 Fra Tilstandsrapporten 2014:90. 4/20

5 Figur 2: Publiseringspoeng per UFF per fakultet ved UiS markøren er måltall som er satt per fakultet i henhold til deres handlingsplaner. EU-inntekter Det 7. rammeprogram for forskning (FP7) ble avsluttet i UiS kan se tilbake på FP7 som en suksess i forhold til tidligere EU-programmer. UiS endte opp som det universitet i Norge som hadde den høyeste suksessrate (24 %) for innsendte søknader, og med den største økonomiske uttelling per inngåtte prosjekter. Det betyr at UiS var med i konsortier som leverte gode søknader og at vi på samme tid var oppmerksomme på å få tilstrekkelig finansiering. De 17 prosjektene som ble kontraktsfestet i FP7 hadde en samlet verdi på over 40 mill. kroner, noe som igjen utløser over 50 mill. kroner i RBO. For hele FP7 ligger vi blant de 6 % beste aktørene i Norge. Universitetsdirektøren vil berømme fagmiljøene som har stått på for å få inn prosjekter samt EU-enheten ved UiS og administrasjonen for øvrig, for at EU-prosjekter nå er en naturlig del av UiS sitt finansieringsgrunnlag. Når det er sagt, må det fortsatt vies stor oppmerksomhet på søknadsaktiviteten og prosjekttilgangen slik at vi i fremtiden ligger mer stabilt rundt det nivået vi har satt som mål for UiS i 2017, som tilsvarer gjennomsnittet av alle universiteter. Vi ser av figur 3 at resultatene for UiS svinger en del fra 2010 til EU-inntekter per UFF (x1000 kr) NTNU UMB UiA UiB UiN UiO UiS UiT Figur 3: EU (FP7)- inntekter per UFF for alle universiteter linjen er måltall på kr per UFF for hele UiS i henhold til Årsrapport 2013, planer Vi ser fra figur 4 at TN trekker flest prosjekter. I tillegg ligger nesten 90 % av alle FP7- kontrakter ved et av UiS sine forskningssentre(core, CIPSI, CIAM og SEROS). Bortsett fra TN, har alle fakulteter ambisjoner om å få flere prosjekter. Universitetsdirektøren noterer at det er misforhold mellom måltallet for 2017 ved TN og de resultater som er oppnådd til nå. 5/20

6 EU-inntekter per UFF (x1000kr) Figur 4: EU (FP7)- inntekter per UFF per fakultet ved UiS markøren er måltall som er satt av fakultetene i henhold til sine enkelte handlingsplaner AM HUM SV TN Horisont 2020 (H2020) H2020 er EU sitt 8. rammeprogram for forskning og innovasjon. I H2020 er det økt fokus på samarbeid med næringslivet som skal bidra til å øke sysselsetningen i Europa. Konkurransen i H2020 vil øke i forhold til FP7, pga. finanskrisen og reduksjon i de offentlige finansieringer av forskningen i store deler av EU. Flere miljøer vil derfor prøve å skaffe midler fra H2020. Norge betaler mye mer, derfor må vi ha mer tilbake. KD har i flere sammenhenger uttrykt et klart ønske om at universitetssektoren og Norge generelt må hente flere midler fra EU. Norge får kun tilbake ca. 70 % av de midler de har lagt i FP7. UiS må derfor holde trykket oppe i H2020, og sende enda flere søknader enn de ca. 75 søknader vi sendte til FP7. NFR-inntekter UiS ligger, i likhet med de andre nye universitetene UiA og UiN, langt bak de eldre universitetene i NFRtildelinger per UFF-stilling (figur 5). Selv om UiS sine NFR-inntekter nesten er tredoblet siden 2005 (fra 10,7 mill. NOK i 2005 til 31.8 mill. NOK ), varierer tallene vesentlig fra år til år, og det har ikke vært noen signifikant vekst de siste 5 årene. UiS har satt seg ambisiøse mål for ekstern finansiering, til et nivå som er jevnt med snittet av de andre universitetene innen For å nå målet for 2017 må UiS mer enn doble NFR-inntektene de neste tre årene. Tildelingen til det nye nasjonale senter for økt oljeutvinning med 10 mill. per år fra NFR vil bidra betydelig til å nå dette målet. Figur 5: NFRinntekter per UFF for alle universiteter linjen er måltall på kr per UFF for hele UiS i henhold Årsrapport 2013, planer Hvis man ser på NFR-inntekter per UFF-stilling på fakultetsnivå (figur 6) ser man at TN har mer enn dobbelt så høye inntekter per UFF som SV, og fire ganger høyere enn HUM. Det er bekymringsverdig at SV har hatt en nedgang i NFR-inntekter 3 år på rad. Analysen av innvilgelsesraten ved UiS viser at UiS skriver 6/20

7 gode søknader. Det er altså ikke nødvendigvis kvaliteten på UiS søknadene som er hovedårsaken til lave NFR- inntekter, og man er avhengig av å øke både kvaliteten og antallet av søknader for å oppnå målsettingene for NFR-inntekter i årene fremover. I dag står 4 institutter for over 60 % av innsendte søknader (i vedlegg), noe som antyder at flere fagmiljø må søke NFR-inntekter per UFF (x1000 kr) Figur 6: NFRinntekter per UFF per fakultet ved UiS markøren er måltall som er satt per fakultet i samsvar med fakultetenes handlingsplaner AM HUM SV TN Avlagte doktorgrader UiS har relativt få disputaser per UFF-stilling sammenliknet med de øvrige universitetene. Dette henger blant annet sammen med at de nye universitetene er undertildelt når det gjelder statlige ph.d.- stipendiatstillinger. Sammenligningen per UFF er derfor mest relevant for de nye universitetene. Selv om de nye universitetene UiA, UiN og UiS har opplevd en jevn økning i antallet avlagte doktorgrader, er det fremdeles de fire eldste universitetene som dominerer doktorgradsutdanningen jf. figur 7. Figur 7: Avlagte doktorgrader per UFF for alle universiteter Figur 8 viser hvor mange avlagte doktorgrader de 4 enhetene ved UiS har. Den klart største andelen ligger ved TN. Fakultetene har en målsetning om å øke antallet avlagte doktorgrader innen Det forutsetter et jevnt tilskudd av stipendiatstillinger og fortsatt fokus på eksternt finansierte doktorgrader for å nå måltallene. 7/20

8 Avlagte doktorgrader per UFF HUM SV TN Figur 8: Antall avlagte doktorgrader per fakultet ved UiS markøren er måltall som er satt per fakultet i henhold til handlingsplanen til hver enhet. Tabell 2 gir en oversikt over totalt antall kandidater på UiS sine programmer fra 2010 og frem til våren Tabellen viser en jevn vekst i antallet avtaler. Dersom veksten i antallet avtaler fra 2012 og 2013 fortsetter bør målet om å nå 350 avtaler innen 2020 og 60 uteksaminerte kandidater pr. år være innenfor rekkevidde, forutsatt et jevnt tilskudd av nye stipendiatstillinger til UiS. Tabell 2: Totalt antall doktorgradsavtaler 11 /kandidater vårsemester Årstall Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Totalt UiS Antallet avlagte doktorgrader ved UiS har de siste fire årene ligget mellom 31 og 34 og har ikke økt i samsvar med økningen i antallet av nye kandidater. Dette kan tyde på at kandidatene bruker lenger tid på å gjennomføre ph.d.-løpet enn det fakultetenes måltall forutsetter. Tabell 3 viser hvor lang tid kandidatene bruker i gjennomsnitt på å fullføre ph.d.-studiet ved de tre fakultetene ved UiS. Tabellen viser at det er betydelige forskjeller mellom fagområdene. Tilsvarende forskjeller finner vi også ved de andre universitetene, HUMSAM-kandidatene bruker jevnt over lenger tid enn kandidater innenfor de teknisk- naturvitenskapelige fagene. Tabellen viser også at UiS i 2013 for første gang har noe svakere gjennomføringstid enn gjennomsnittet for alle universitetene. Resultatene kan forklares ved at UiS har flere unge programmer og at den gjennomsnittlige gjennomføringstiden øker etter hvert som de svært forsinkede fullfører. Det faktum at det er få avlagte doktorgrader ved enkelte programmer på UiS, fører dessuten til at utslagene på gjennomsnittlig tid kan bli store. Tiltak for å opprettholde eller forbedre gjennomføringen ble diskutert i styresak US 11/14. Tabell 3: Gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning Årstall Det humanistiske fakultet 4,9 5,1 4,1 5 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 5 3,5 3,8 5,6 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 3,7 3,7 4 4,4 Totalt UiS 4,5 3,9 4,3 4,9 Gj.snitt alle norske universiteter 4,8 4,6 4,7 4,7 11 Alle som er tatt opp på doktorgradsprogrammene våre. 8/20

9 Resultater for UiS sammenlignet med de andre universiteter Resultatene for UiS på de fire forskningsindikatorene beskrevet tidligere i saken gir et godt bilde av hvor UiS står både i forhold til tidligere resultater, i forhold til egne mål for 2017 og i forhold til de øvrige universitetene. Men hvor mye utgjør resultatene for UiS i 2013 i rene kronebeløp? Tabell 4 viser det samlede økonomiske resultatet (kronebeløp) for hvert universitet når man legger sammen resultatene på de fire forskningsindikatorene. UiS ligger ganske stabilt i tidsrommet Som beskrevet tidligere i denne saken har UiS et mål om å komme opp på et nivå som er gjennomsnitt for alle universitetene på uttelling i NFR og EU, og på publisering. Tabell 4: Forskningsproduksjon 12 per UFF, målt i kroner, Institusjon Endring %-vis endring NTNU ,5 % UMB ,0 % UIA ,1 % UIB ,2 % UIN ,7 % UIO ,4 % UIS ,3 % UIT ,0 % SUM UNIVERSITETENE ,7 % Organiseringen av forskningen ved UiS Programområder for forskning Bakgrunn Ordningen med organisering av forskningen ved UiS i programområder for forskning ble først innført i Utviklingen av programområder for forskning er et virkemiddel for å øke forskningsomfang og kvalitet ved UiS. Det har vist seg å være en meget vellykket ordning for forskerne, noe som blant annet gjenspeiler seg i økningen av programområder, fra 25 i 2008 til 34 i I 2013 ble det i alt bevilget 6 MNOK til støtte til programområdene, fordelt med 1,9 MNOK på hvert av de tre fakultetene, TN, SV og HUM, mens AM fikk tildelt 300 KNOK. Programområdene har hatt stor frihet til å bruke midlene slik de selv finner mest hensiktsmessig. Det er forskningsutvalget som formelt godkjenner etablering av et programområde for forskning og som følger utviklingen av aktiviteten fra år til år. Aktivitet i programområdene i 2013 Forskningsdirektøren har sammen med sin avdeling, i løpet av høsten 2013 og våren 2014, besøkt de aller fleste programområdene. Et forhold som har vært positivt i disse møtene, er at deltakelsen fra fakultet og institutt har vært meget godt. I flere av møtene med programområdene har både dekaner, prodekaner for forskning, instituttledere og forskningsadministratorer ved fakultetet deltatt. Det tolker universitetsdirektøren dithen at ordningen med å organisere forskningen i programområder er godt forankret både på fakultet og institutt ved institusjonen. 12 Forskningsproduksjon inkluderer; NFR-midler inkl RBO, EU-midler inkl RBO, samt RBO knyttet til vitenskapelig publisering. Forskningsproduksjonen i denne tabellen inkluderer ikke doktordisputasene. 9/20

10 Et generelt inntrykk etter besøkene hos programområdene er at de fleste programområder fungerer godt etter de fastsatte kriterier, men at det er enkelte programområder som fungerer mer som et «enmannsprosjekt» enn som en aktiv forskergruppe. En annen utfordring er institutter som har mange, og til dels overlappende programområder. Disse utfordringene har blitt påpekt i møtene, og universitetsdirektøren forutsetter at det blir fulgt opp av de ansvarlige fakultetene å se til at kriteriene blir oppfylt. Ellers melder deltakerne i programområdene tilbake at organiseringen i programområder har ført til mer tverrfaglighet og at den stimulerer til økt aktivitet. Videre at ordningen skaper god kultur for publisering. Ordningen gir også gode muligheter for å knytte til seg stipendiater og masterstudenter og programområdene har også fått styrket nettverket både internt og eksternt gjennom denne organiseringen. Organisering av programområder har gitt deltakerne anledning til å spisse forskningen. Programområdene fungerer også som rekrutteringsbaser og som kompetansehevingsarenaer. Det er flere deltakere i programområdene som gjennom perioden har hatt en kompetanseheving, noe som er i tråd med målet om økt kompetanseheving i universitetets strategi og handlingsplaner. I 2013 var det 34 godkjente programområder ved UiS. 24 av programområdene ble godkjent fra , og de fleste av disse var programområder som søkte om forlengelse fra tidligere programområder. Fordelingen på fakultetene er som følger: 14 på SV, 9 på HUM, 1 på AM og 9 på TN. De innsendte rapportene viser at det generelt har vært stor og god aktivitet i programområdene i 2013 (se vedlegg 4 tabell som gir en oversikt). Universitetsdirektøren ønsker å berømme det gode arbeidet programområdene har uført i Deltakelse i programområdene Til sammen deltar forskere i programområdene. 173 av disse er eksterne, mange av de eksterne deltakerne er professorer. 126 av deltakerne er stipendiater. Dette betyr at 577 av våre forskere, inkludert stipendiater, ved UiS deltar i et programområde. Noen få forskere deltar i to programområder. Antallet deltakere utgjør ca. 86 % av totalt antall UFF-stillinger 14 (674) ved UiS. Dette er en økning fra 2012 hvor andelen utgjorde 76 %. Andelen stipendiater som deltar i et programområde er høyt, 126 av totalt 133 stipendiatstillinger (stipendiater som UiS har arbeidsgiveransvaret for) i Særlig positivt er det at så mange av stipendiatene er tilknyttet et programområde. Stipendiatene selv melder tilbake at dette gir en økt tilhørighet i et godt forskningsmiljø, og at det er en god måte til å «lære seg» forskning på. Det høye antallet av forskere som er tilknyttet et programområde viser at det har vært en attraktiv ordning for organisering av forskning ved UiS. Antallet eksterne deltakere har gått solid opp fra 124 deltakere i 2012 til 166 i Det vitner om et godt utført arbeid med å knytte til seg eksterne kontakter, og i å bygge opp nasjonale og internasjonale forskernettverk. Det er videre verd å fremheve at de fleste programområdene rapporterer om omfattende bidrag til master- og doktorgradsprogrammer. Vitenskapelig publisering i programområdene Samlet vitenskapelig produksjon i programområdene har gått ned fra 584 i 2012 til 420 i Spesielt er det antall vitenskapelige publikasjoner på nivå 1 og monografier som er redusert. Det er derfor gledelig at antall artikler på nivå 2 til gjengjeld har gått solid opp med 43 artikler fra 65 i 2012 til 103 i Antallet formidlinger har også hatt en fin økning fra 1162 formidlingsbidrag i 2012 til 1210 i Som vedlegg 5 viser er det ulikt fordelt hvor mye hvert programområde publiserer eller formidler. Noen programområder utmerker seg ved å publisere mange artikler på nivå 2, for eksempel Mathematical and Physical Modelling, Environmental Oilfield Chemistry og Risikostyring. De nevnte programområder har også publisert godt på nivå 1. Andre programområder kunne med fordel ha hatt en høyere andel artikler på både nivå 1 og nivå 2. Følgende programområder utmerker seg med å være flinke formidlere, for eksempel Religion, Kultur og globalisering, Quality and safety in health care systems, Scandinavian Hospitality Research Group og Læringskulturer i barnehagen. 13 Her har antall personer blitt talt, og det må tas høyde for små feilmarginer. 14 Tall fra DBH (Database for høyere utdanning): UFF-stillinger (Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger) ved UiS var 674. Av disse var 133 stipendiatstillinger. 10/20

11 Ekstern finansering i programområdene Det fremgår av rapportene at det arbeides systematisk og målbevisst også med ekstern finansiering. Programområdene hadde ved utgangen av 2013 samlet en gjenstående kontraktsverdi på i alt 120 MNOK. Prosjektaktiviteten har i løpet av 2013 vært på 65 MNOK. Programområdene får inn en betydelig andel NFR-midler (se vedlagte tabell 5 for mer detaljert informasjon). Tilgang til og forbruk av midler vil variere fra år til år avhengig av fremdriften i det enkelte prosjekt. I tillegg har programområdene i alt sendt inn 108 søknader i løpet av 2013 som enten er til vurdering, eller blitt avslått, omtrent halvparten av disse har gått til NFR. I flere rapporter nevnes det at selve arbeidet med søknadene og søknadsprosessen i seg selv, har gitt positive ringvirkninger i form av læring og av faglig skjerping. Dermed kan avslåtte søknader legge grunnlag for bedre søknader i neste runde. Et sentralt formål med ordningen med programområder har hele tiden vært å styrke UiS aktivitet rettet mot ekstern finansiering av forskning. Det er ikke mulig å si ut fra de foreliggende rapportene i hvor stor grad de beskjedne tilskuddene til programområdene i seg selv har ført til økt søknadsaktivitet og økt finansiering. Rapportene viser imidlertid at det er god søknadsaktivitet. Det er grunn til å komplimentere programområdene og deres ledere med denne innsatsen. Samlet vurdering av programområdene Årsrapportene fra programområdene for 2013 viser god forskningsaktivitet i de fleste programområdene. Universitetsdirektøren vil fremheve at aktivitet og resultater på de ulike indikatorene er ulikt fordelt mellom programområdene, resultatene likeså. I tillegg noteres det at 2-3 programområder kun har hatt en begrenset forskningsaktivitet når vi ser på de samlede resultater for 2012 og Rapporteringen fra de programområder som også ligger i et forskningssenter gir et noe skjevt bilde fordi det er vanskelig å skille mellom hva som er oppnådd i programområdet og hva som ellers rapporteres under forskningssenteret. Samtidig må det understrekes at det er vanskelig å sammenligne på tvers av fagområder her, siden finansieringsmuligheter og publiseringsmuligheter er til dels svært ulike. Noen har tilgang til egne NFRprogrammer og andre eksterne kilder. Andre er i praksis henvist til de frie prosjektmidlene i NFR hvor konkurransen er ekstremt høy. For noen kan det å finne relevante journaler som ligger på nivå 2 være en spesiell utfordring. Universitetsdirektøren vil understreke at det må fastholde at det skal stilles klare krav til resultater fra programområdenes side med hensyn til vitenskapelig publisering, formidling og ekstern finansiering, og søknader om ekstern finansiering. Programområdene må vise tilfredsstillende progresjon og de som ikke gjør dette, kan bli avviklet. Dette vurderes fortløpende av forskningsdirektør og forskningsutvalget. Forskningssentre UiS har organiserte forskningssentre på flere fagområder. I styresak US 56/08 ble det fastlagt prinsipper for organisering av forskningssentre tilknyttet UiS, etter en konsortiemodell som er den mest vanlige formen for organisering av faglig samarbeid mellom ulike organisasjoner i UH-sektoren. I samsvar med vedtak i styresak US 04/10 vil vi med dette gi en oppdatering av aktivitet og prosjektportefølje for de etablerte forskningssentrene ved UiS i samarbeid med IRIS; SEROS, CORE, CenSE, Senter for innovasjonsforskning, CIAM, COREC, DRILWELL og CIPSI. Det nye nasjonale IOR-senteret startet formelt i desember 2013 og er ikke blitt spurt om rapportering. Senteret skal finne nye løsninger for den norske kontinentalsokkelen ved hjelp av verdensledende forskning og nært samarbeid med industrien. Det totale budsjettet er på 320 millioner kroner over åtte år. Senteret har tre sentrale partnere: Universitetet i Stavanger, forskningsinstituttet IRIS og Institutt for energiteknikk (IFE). Senteret ledes av førsteamanuensis Merete Vadla Madland ved UiS. Nedenfor oppsummeres aktivitet og prosjektportefølje som beskrevet i årsrapportene for 2013 fra de enkelte forskningssentrene: SEROS - Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet formelt etablert i Postdoktor ved institutt for medie-, kultur og samfunnsfag, Sissel Hauge Jore, er nåværende daglig leder av SEROS. Formålet med senteret er å øke forsknings- og undervisningsaktiviteter gjennom eksterne prosjekter. Senteret hadde 22 aktive forskningsprosjekter i 2013 og ca. 15,5 MNOK i prosjektinntekter/aktivitet. Ved inngangen til 2014 hadde SEROS en samlet prosjektportefølje på 11/20

12 ca. 23,1 MNOK. 38 stipendiater (22 interne og 16 eksterne) er tilknyttet senteret 15. Det er 10 flere stipendiater enn i CORE (Centre for Organelle Research) ble etablert og er lokalisert i Måltidets Hus. Professor Peter Ruoff ved institutt for matematikk og naturvitenskap er leder for senteret. En sentral målsetting for CORE skal være en forskningsarena innen biologisk kjemi, molekylærbiologi, bioteknologi og biomedisin. Senteret er formelt etablert som et samarbeid mellom UiS, IRIS og SUS, men har også et godt samarbeid med Nofima og Bioforsk. CORE hadde 14 aktive forskningsprosjekter i 2013 og 12,3 MNOK i prosjektinntekter/aktivitet i løpet av Ved inngangen til 2014 hadde CORE en samlet prosjektportefølje på ca. 29,7 MNOK. Det er 13 stipendiater tilknyttet senteret. CenSE (Centre for Sustainable Energy Solutions) ble etablert i 2009 og eid av UiS, IRIS og UiA. Professor Mohsen Assadi ved institutt for petroleumsteknologi er leder av senteret og 7 personer er involvert i senteret. En sentral målsetning for senteret er å styrke forskning og utdanning innen bærekraftig energi i regionen. CenSE hadde 13 aktive forskningsprosjekter i 2013 og 11,9 MNOK i prosjektinntekter/aktivitet i løpet av Ved inngangen til 2014 hadde CenSE en samlet prosjektportefølje på 21,1 MNOK. Tre stipendiater er tilknyttet senteret. Senter for Innovasjonsforskning (CIR) ble etablert i 2008 av UiS og IRIS med en gave på 50 MNOK fra Jon Gjedebo. Ragnar Tveterås, professor ved Handelshøgskolen ved UiS er leder av senteret og 26 personer er involvert i senteret. Senteret hadde 18 aktive forskningsprosjekter i 2013 og 17,5 MNOK i prosjektinntekter/aktivitet i løpet av Ved inngangen til 2014 hadde Senter for innovasjonsforskning en samlet prosjektportefølje på 37,7 MNOK. Syv stipendiater er tilknyttet senteret, fire flere enn i CIAM (Senter for industriell teknologi og ledelse) ble etablert i Professor Jayantha P. Liyanage ved institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi leder senteret. CIAM er et formelt samarbeid mellom mange bedrifter. Dessuten samarbeider CIAM med flere sentre ved UiS. En sentral målsetning er å bidra til økt verdiskaping og konkurransekraft i næringsliv og forvaltning gjennom effektivisering av virksomhetenes drift og styring av produksjons- og prosessanlegg. I 2012 ble det initiert fire Knowledge Hubs (tematiske forum bestående av en blanding av deltakere med høy akademisk og profesjonell verdi og friske og dedikerte, unge profesjonelle deltakere). CIAM hadde 3 aktive prosjekter i løpet av 2013 og 2,5 MNOK i prosjektinntekter/aktivitet. Ved inngangen til 2014 hadde CIAM en samlet prosjektportefølje på minus 0,5 MNOK. 17 stipendiater er tilknyttet senteret. COREC (Centre for Oil Recovery) ble etablert i 2002 i et samarbeid mellom UiS og IRIS. Forskningsdirektør Kirsti Veggeland ved IRIS er senterleder. Sentrale målsetninger med senteret er å øke kunnskap og forståelse av strømning i reservoar og reservoarmekanismer, og videre å øke kompetansen innen feltet ved å utdanne studenter og støtte professorater. Senteret står særlig sterkt internasjonalt når det gjelder økt oljeutvinning fra karbonatfelt. COREC hadde 15 aktive forskningsprosjekter i 2013 og 13,9 MNOK i prosjektinntekter/aktivitet i løpet av Ved inngangen til 2014 hadde COREC en samlet prosjektportefølje på 17,4 MNOK. Det har vært tre stipendiater tilknyttet senteret i 2013, en av disse disputerte i DRILLWELL (tidligere SBBU) ble etablert i 2011 i et samarbeid mellom IRIS og UiS og Sintef Petroleum og NTNU. IRIS er administrator for senteret og forskningsdirektør Sigmund Stokka er senterleder. En sentral målsetning med senteret er å bidra til økt oljeutvinning og reduserte kostnader på norsk sokkel. DRILLWELL har allerede en sterk markedsposisjon. Talisman kom med i senteret i 2012, og det er positiv dialog med flere oljeselskap vedrørende deltakelse. DRILLWELL hadde 31 aktive forskningsprosjekter 2013 og 39,7 MNOK i prosjektinntekter/aktivitet i løpet av Ved inngangen til 2014 hadde senteret en samlet prosjektportefølje på 128,9 MNOK. Sju stipendiater er tilknyttet DRILLWELL. 15 Dette er alle stipendiater som er tatt opp på doktorgradsprogrammet på de ulike institutter og som blir rapportert tilknyttet SEROS. 12/20

13 CIPSI (Centre for IP-based Service Innovation) ble etablert i 2012 med UiS og IRIS som eiere, og senteret samarbeider tett med Lyse/Altibox, IBM, National Oilwell Varco, Green Mountain Datacenter, SAFER, SUS, Greater Stavanger Region og Prekubator. Professor Chunming Rong er senterleder og 17 personer fra UiS og IRIS er involvert i senteret. Det er igangsatt flere prosjekter i løpet av 2013 sammen med Lyse og IBM og CIPSI har sendt tre SFI-søknader, og har videre planer om å søke EU Horizon 2020 innenfor Smart Cities og smart energistyring sammen med Lyse. CIPSI kan også rapportere om markedsmessige resultater i form av lisensiering av løsning i nettskysikkerhet via Prekubator til GST frem til 2013 og fra 2014 til F5IT. CIPSI hadde 9 aktive forskningsprosjekter i 2013 og 7 MNOK i prosjektinntekter/aktivitet i løpet av Ved inngangen til 2014 hadde CIPSI en samlet prosjektportefølje på 16 MNOK. Det er 6 stipendiater tilknyttet senteret. Samlet vurdering av senteraktivitet i 2013 Opprettelsen og utviklingen av forskningssentre har siden 2008 vært et viktig hovedvirkemiddel for å øke forskningsomfang og forskningskvalitet ved UiS. Universitetet har satt seg ambisiøse mål for forskningen i sin strategiplan og forskningssentrene utgjør et sentralt bidrag i å oppnå disse målene. Forskningssentrene representerer spissingen av forskningen ved universitetet. Etablering av forskningssentre er sentrale virkemidler for å gjøre vår forskning mer slagkraftig og mer synlig utad og dermed styrke rekrutteringen av fagfolk og tilgangen til eksterne ressurser. Årsrapportene for 2013, fra de etablerte forskningssentrene, viser at sentrene er en viktig arena for å oppnå målene som er skissert i strategiplanen. Gjennom etablering av felles forskningssentre med IRIS har vi styrket samarbeidet mellom UiS og IRIS. Det er grunn til å tro at felles forskningssenter skaper synergieffekter mellom grunnforskning og anvendt forskning som det ellers ville vært vanskelig å oppnå. Opprettelsen av felles forskningssentre er et viktig skritt i retning av bedre samarbeid på tvers internt og med andre institusjoner. De innsendte årsrapportene fra forskningssentrene (oppsummert i tabell i vedlegg 6) vitner om stor aktivitet på alle forskningsindikatorene. Det er gjennomgående omfattende vitenskapelig publisering og populærvitenskapelig formidling i alle kanaler. Som vist under rapportering av forskningsindikatorene står forskningssentrene også for en stor andel av den eksterne finansieringen av forskningen ved UiS i I sum hadde disse åtte felles forskningssentrene totalt 132 aktive prosjekter og 129 MNOK i prosjektinntekter/aktivitet i løpet av På denne måten tilfører de forskningen i Ullandhaugmiljøet betydelige ressurser. Verdien av den totale prosjektporteføljen per var på 273,4 MNOK. Samarbeid med IRIS Samarbeidet med IRIS er helt sentralt for UiS. De fleste forskningssentre ved UiS er etablert i felleskap med IRIS. Målet er å få en samlet kompetanse som kan bidra til at UiS og IRIS i fellesskap kan få tilslag på flere søknader om ekstern finansering, og da særlig på de store konkurransearenaer som SFF/SFI og liknende. Omfanget av samarbeidet i sentrene varierer mellom sentrene som man kan se i tabell 5 nedenfor. Forskningssamarbeidet med IRIS er organisert på to ulike måter. Det første er eksemplifisert ved de tre petroleumssentrene (COREC, DRILLWELL og NIOR) som er regulert i konsortieavtaler med klar fordeling av finansiering og aktivitet mellom IRIS og UiS. Den andre samarbeidsformen finner vi i SEROS, Senter for innovasjonsforskning (CIR) og CENSE, som alle har et mangfold av prosjekter som utføres i IRIS av UiSforskere og i CORE, CIAM og CIPSI som har nesten ingen felles eksternt finansierte prosjekter med IRIS. I tabell 6 ser vi at det samlet er gjennomført prosjektaktivitet for store beløp i Det viser at det er en anselig økonomisk gevinst som ligger i det å ha felles forskningsprosjekter mellom UiS og IRIS. Det er 105 millioner i felles prosjekter i Den samlete kontraktsverdien i de pågående prosjekter for alle de ni sentrene er rundt 900 millioner kr. 13/20

14 Tabell 6: UiS og IRIS aktivitet i felles NFR-prosjekter. De tre petroleumsrelaterte sentrene (DrillWell, COREC og NIOR) er regulert via en konsortieavtale som bestemmer fordeling av finansiering og hva som skal utføres hos hver av partnerne. (OBS: Ikke all kontraktsverdi er registrert i NIOR). Ved de øvrige sentre er det mer enkeltstående prosjekter. CIPSI, CIAM og CORE har nesten ingen fellesfinansierte prosjekter. Rest Kontraktsverdi Samlet aktivitet UiS og IRIS i Aktivitet 2013 pr SEROS CENSE CIR DRILLWELL COREC NIOR TOTALT CIPSI CIAM CORE Samlet aktivitet inkluderer aktivitet ved UiS og IRIS AS i 2013, samt egenandel lagt inn av UiS i perioden. Med aktivitet 2013 menes ekstern-finansiert aktivitet i perioden, mens egenandel er basismidler knyttet opp til eksterne prosjekter ved sentrene. Med virksomhet på IRIS (under UiS) menes den aktivitet utført ved UiS av IRIS ansatte i 2013 (og tilsvarende for virksomhet på UiS under IRIS AS). Både UiS og IRIS har målsetninger om å øke den eksterne finansieringen og å hente prosjekter som er finansiert av Forskningsrådet, EU og arbeidslivet for øvrig. Derfor er det viktig at det er god kommunikasjon og samarbeid mellom fagmiljøene på UiS og IRIS slik at vi ikke konkurrerer, men samarbeider hvor det er naturlig, om de samme prosjektene. Forskningssentrene er det viktigste redskapet vi har for å oppnå dette samarbeidet. Universitetsdirektøren vil sette ned en arbeidsgruppe som skal gjennomgå rutiner og erfaringer fra samarbeidet med IRIS, med det som formål å oppnå enda bedre synergieffekt mellom UiS og IRIS. Evaluering av forskningssentrene ved UiS Organisering og retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre i samarbeid mellom UiS og eksterne parter ble behandlet i styresakene US 56/08, 38/09 og US 25/10. I vedtatte retningslinjer for etablering og drift av forskningssentrene er et av punktene: Selve senterkonstruksjonen skal normalt ikke overstige en tidsramme på 10 år (5-5), forplikter seg til å ivareta og videreutvikle den kompetanse som er bygd opp innenfor senteret i dets virkeperiode uavhengig av fremtidig organisasjonsform. Forlengelse baseres på jevnlig evaluering av senterets virksomhet og finansiering (fra US 56/08). Ifølge konsortieavtalene som er utarbeidet og brukt ved opprettelsen av forskningssentrene fra 2008 eller senere, står det følgende: Eierne skal evaluere senterets virksomhet etter 4 år og ta stilling til måloppnåelse og videre virksomhet. I møte i forskningsutvalget ble følgende vedtatt: Egenandel 2013 Virksomhet på IRIS Aktivitet 2013 Virksomhet på UiS Forskningsutvalget støtter forslaget om en intern/ekstern evaluering av forskningssentrene ved UiS som skal evalueres etter å ha eksistert i 4 år eller mer; CIAM COREC, Senter for innovasjonsforskning, CenSe, CORE og SEROS. Forsknings- og innovasjonsavdelingen følger dette opp administrativt Målet med evalueringen er dels å se på hvordan ordningen med etablering av forskningssentre har fungert for UiS, hvilke styrker og svakheter ordningen har, hvordan ordningen har påvirket samarbeidet med de andre eierne i forskningssentrene, hvor synlige har sentrene vært i forskningsverdenen? Evalueringen vil UiS IRIS AS 14/20

15 også kunne danne grunnlag for eventuelle tilpasninger i driften og modellen for de eksisterende sentre samt tilpasninger i de gjeldende retningslinjer for etablering av et forskningssenter. Forskningsdirektøren har fått bistand fra AØV og de enkelte fakultet til innhenting av økonomioversikter og bemanningsplaner. Senterlederne har fylt ut egenevalueringer. IRIS har fått i oppdrag å gjennomføre intervjuer med sentrale personer tilknyttet sentrene og til å skrive sluttrapporten. Evalueringen vil bli presentert for styret i møtet 2. oktober Planer om nye forskningssentre ved UiS Som beskrevet i tidligere avsnitt, under forskningssentrene, er UiS veldig stolt over å ha fått tildelt det nye nasjonale senteret for økt oljeutvinning (IOR-senteret) sammen med IRIS og IFE, og over 10 industripartnere. Dette senteret ble finansiert under et særprogram i Forskningsrådet, men er nokså lik i utforming som et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). UiS har i løpet av 2013/2014 sendt inn fire søknader til årets nye SFI-utlysning og etter annen runde er UiS med som partner i fire SFI-initiativer. Tre søknader er innen datasikkerhet, håndtering av store mengder data og data og helse og er knyttet opp til CIPSI og den siste søknad er innen undervannsoperasjoner forankret på TN. Det er ingen planer om nye forskningssentre i 2014 som kommer fra interne initiativ. Toppforskningsprogram for yngre fremragende forskere ved UiS (ToppForsk-UiS) Som nevnt innledningsvis i denne saken er det høye forventinger fra våre eiere om å øke forskningskvaliteten og å utvikle flere fremragende forskningsmiljøer i Norge. Statsråd Røe Isaksen presenterte i sin tale på lanseringskonferansen Forskningsbarometer og Tilstandsrapport for høyere utdanning, viktigheten av at Norge må satse på å få frem internasjonale fagmiljø i verdensklasse. Statsråden oppfordrer akademiske institusjoner til å integrere denne målsettingen inn i sine strategiplaner. UiS foreslo allerede i 2012 innføring av et toppforskningsprogram ved universitetet og dette ble vedtatt i styresak US 52/12. Toppforskningsprogrammet er tenkt finansiert som et spleiselag mellom Universitetsfondet og UiS, gjennom egne midler. En søknad for et toppforskningsprogram for yngre fremragende forskere ved UIS (ToppForsk-UiS) er sendt til Universitetsfondet for behandling i Universitetsfondets styremøte 4. juni ToppForsk-UiS skal bidra til å stimulere yngre forskere med fremragende forskningspotensial innen satsingsområdene i strategiplanen for UiS til: 1) å bygge opp CV -er 16 og et forskningsmiljø omkring utvalgte forskere, 2) å nå opp i konkurransen om midler fra Forskningsrådet, 3) å kunne hevde seg med søknader til European Research Council og andre EU-programmer, 4) å kunne bygge seg opp til nivå med SFF/SFI-status på lengre sikt. Kompetanse som grunnlag for forskningen ved UiS God forskningsproduksjon forutsetter at UiS har vitenskapelig personale med solid forskningskompetanse. For å nå universitetets målsettinger har en i strategidokumentet fastsatt at det skal rekrutteres forskertalenter og forskningsentreprenører som kan bidra til å styrke universitetets forskning og gjennom det heve UiS sin status som universitet. Det er også nedfelt en målsetting om å øke andel førstestillinger og høyere med prosentpoeng fra 2007 til Det har imidlertid vist seg å være krevende å øke andelen vesentlig. Som det fremgår av tabellen nedenfor var utviklingen positiv i årene , men flatet ut i perioden Det har vært foretatt en del ansettelser av universitetslektorer i perioden, dette selv om universitetets målsetting har vært å øke andel ansatte med førstestillingskompetanse eller høyere. Dette viser at universitetets policy på dette området ikke følges opp i organisasjonen. 16 I ERC legges det f.eks. stor vekt på veilederkompetanse og på at forskeren kan vise til opphold ved utenlandske universiteter. 15/20

16 Det vil kreve betydelig innsats og oppfølging i årene fremover for å oppfylle kompetansemålene. I personalpolitisk handlingsplan for (styresak 137/11) er dette fulgt opp med tiltak som skal bidra til å realisere målene. Som et tiltak for å bedre utviklingen fastsatte styret i 2012 en stillingsstruktur for undervisnings- og forsker-stillinger. Denne synliggjør universitetets politikk med hensyn til bruk av undervisnings- og forskerstillinger. Det fremgår bl.a at rene undervisningsstillinger (stillinger under førstestillingsnivå) bare kan benyttes unntaksvis ved ansettelse av personer som bare, eller hovedsakelig, skal ivareta undervisningsoppgaver. Som et annet tiltak ble enhetene i de treårige bemanningsplanene bedt om å sette egne mål for økning av andel førstestillinger og høyere. Dette som en bevisstgjøring i forhold til overordnet målsetting. I tillegg til utfordringene en har med å rekruttere personale med vitenskapelig kompetanse på doktorgradsnivå innenfor enkelte fagområder, så vil en i årene fremover få en betydelig avgang blant ansatte med høy vitenskapelig kompetanse som når pensjonsalder. I bemanningsplanarbeidet blir enhetene bevisstgjort fremtidig rekrutteringsbehov for å nå fastsatte målsettinger og må iverksette nødvendige tiltak for å rekruttere personale med nødvendig kompetanse. Som det fremgår av figur 9 har andel vitenskapelig ansatte med forskerkompetanse økt med 3,9 prosentpoeng fra 2011 til Med fortsatt fokus på målsettingen er universitetsdirektøren optimistisk ift å nå målsettingen om økning til omlag 77 % innen utgangen av Figur 9: Andel førstestillinger og høyere av ordinære undervisnings- og forskerstillinger (UN1 og UN2) 80% 78% 76% 74% 72% 70% 68% 66% 64% 62% 60% 58% 56% 54% 52% 50% 76,5 % 69,8 % 66,1 % 65,9 % 67,3 % 64,0 % 62,2 % 59,0 % mål 2020 Det å bedre institusjonens kompetanseprofil er en av de viktigste delene av forskningsstrategien ved UiS. Vi har sett nærmere på hvordan publiseringsaktiviteten fordeler seg på de ulike vitenskapelige stillingskategoriene. En analyse av publiseringstallene på fakultetsnivå og kompetansekategorier ved UiS, vises i tabell 7. Fra tabell 7 som viser resultater fra 2013, ser vi at de med høyest formell kompetanse publiserer mest. Mesteparten av professorer og førsteamanuenser publiserer, og at de står også for 84 % av publikasjonspoengene ved UiS i Dette mønsteret er ganske stabilt fra år til år. Førstelektorer og universitetslektorer publiserte rundt 3 % av poengene i /20

17 Tabell 7: Stillingsgrupper og publikasjoner UiS, 2013 Antall Andel Antall Publ. pr årsverk publiserende publ.poeng årsverk Professor (inkl prof II og dosent) 124,8 74 % 234,6 1,9 Førsteamanuensis 200,6 44 % 127,1 0,6 Førstelektor 28,8 21 % 4,1 0,1 Universitetslektor 154,4 12 % 11,6 0,1 Post.doc % 11,4 0,5 Stipendiat 132,7 33 % 38,0 0,3 Andre (ikke definert som UFF) 17 7,7 51,2 - Sum UiS % 478,2 0,69 Ansatte i undervisnings- og forskerstillinger skal levere innenfor alle oppgaver som ligger til stillingen, herunder forskning. Som det fremgår av tabellene 7 og 8 er det en stor del av de ansatte som ikke publiserer. Dette skjer selv om mange av dem har avsatt tid til forskning. Det er en lederoppgave å legge til rette for, og stimulere sine medarbeidere til å levere gode resultater innenfor forskning. Universitetsdirektøren har det syn at tid avsatt til forskning kan utnyttes mer effektivt enn i dag. Ansatte som av ulike grunner ikke kan dokumentere planlagt forskning, må velge mellom å gå inn i aktivt planlagt forskningsarbeid, eller å gå over i rene undervisningsstillinger, jf. universitetets retningslinjer for arbeidsplanlegging En omdisponering av forskningstid vil kunne gå bedre muligheter for aktive forskere til å få lengre, konsentrerte forskningsøkter. Det er verdt å nevne i denne sammenhengen at SV-fakultetet allerede har gjennomført en lignende analyse av forskningsproduksjon blant de vitenskapelige ansatte ved sitt fakultet og at andre fakulteter er interesserte i å gjøre det samme. Effektivitetsanalyse DEA-analyse (datainnhylningsanalyse) viser mønsteret i sammenhengen mellom ressurser og resultater ved institusjonene. Analysen fokuserer på to sentrale resultatmål; studiepoeng og publiseringspoeng. For å kunne sammenligne institusjoner måles disse enhetene relativt til antall faglig ansatte ved den enkelte institusjon. Slik får en et mål på i hvor stor grad institusjonen er utdanningsintensiv og forskningsintensiv i sin bruk av innsatsmidlene og/eller i sin resultatoppnåelse. En svakhet ved metoden er at den er sensitiv med hensyn til om ulike innsatsfaktorer utelates eller inkluderes i modellen (fra Tilstandsrapporten 2014: s.225). Figur 9 viser at de fire gamle universitetene fremstår som mer forskningsintensive, mens de øvrige universitetene har noe lavere forskningsintensitet, men skårer høyt på utdanningsintensitet. 17 Over 35 publikasjonspoeng kom fra studentene i /20

18 Figur 9 Enkel DEA for universitetene 2013 UiA gjør det bra på figuren over, de meget gode publiseringsresultatene i 2013 gir et tydelig positivt utslag på aksen. UiS ligger en del lavere enn UiA, mye grunnet nedgangen i publiseringsresultatene, men UiS er også dårligere enn UiA på studieproduksjon. Hvis vi derimot ser dette over en lengre periode fra , jf. figur 10, kommer UiS bedre ut. UiA ligger fremdeles høyere på studieproduksjon, mens UiS og UiA ligger ganske jevnt på forskningsproduksjon. Figur 10: Enkel DEA-analyse for universitetene for perioden Bibliometri Bibliometri er et fagområde som utvikler og anvender metoder for å analysere litteratur og forfatterskap ut fra rent statistiske kriterier. De to viktigste metodene er siteringsanalyse og innholdsanalyse. Bibliometrisk siteringsanalyse samler inn data på hvor ofte en vitenskapelig artikkel siteres, og disse tallene brukes for å måle den relative innflytelsen av vitenskapelige forfattere og publiseringskanaler. At en artikkel blir hyppig sitert, regnes gjerne som en indikator på høy kvalitet på forskningen. Metoden som brukes i de fleste bibliometriske indikatorer kalles ofte heltalls- eller fulltellingsmetoden. Da teller man 18/20

19 alle publikasjoner hvor enheten (for eksempel et land eller en institusjon) er representert. 18 Til styresak om forskning i 2015, tas det mål om å kunne bruke bibliometriske analyser for å kunne gi et mer helhetlig bilde av publiseringskvaliteten ved UiS. Universitetsdirektørens vurdering I denne saken har vi vist at vi har sentrale utfordringer: 1) Publiseringstallene har gått ned for UiS de siste to årene. 2) NFR-inntekter har sunket fra 2012 til ) Vi sender for få søknader til NFR og EU. 4) Vi har relativt stort omfang av fagmiljøer hvor stillingene er tillagt forskningstid, men hvorfra det over tid kommer relativt lite vitenskapelig publisering. Vi trenger med andre ord tiltak både i bredde og spiss. På denne bakgrunn vil universitetsdirektøren foreslå at vi viderefører ordningen med programområder for forskning. Innføringen av ToppForsk-UiS blir et sentralt tiltak for å heve kvaliteten ytterligere på forskningen ved UiS. Vi trenger også flere søknader til NFR. Forskningsmiljøene oppfordres til å søke midler fra de handlingsrettede programmene i NFR, og ikke bare FRIPRO. Vi har hatt en god utvikling i EU-tildelinger, men det er viktig å fremdeles sende inn nok søknader til Horisont Fra forskings- og innovasjonsavdelingen vil det fremdeles holdes et høyt trykk på å støtte fagmiljøene. Oppfølging Hvert år fremover vil universitetsdirektøren utarbeide oversikter over utviklingen i forskningsaktiviteten, og bruk av forskningstid, basert på måltall og resultater. Dette vil bli presentert i en styresak. Universitetsdirektøren vil igangsette et videre arbeid med å se på fordelingen av forskningstid ved UiS for å vurdere om avsatt tid til forskning kan utnyttes mer effektivt. Forslag til vedtak 1. Styret tar årsrapportene fra programområdene for forskning til orientering og støtter en videreføring av ordningen. 2. Styret tar årsrapportene fra forskningssentrene til orientering. 3. Styret ber universitetsdirektøren følge opp administrativt arbeidet med å utvikle forslag til modeller for tildeling av undervisnings- og forskningstid. Stavanger John B. Møst universitetsdirektør Troels G. Jacobsen forskningsdirektør Saksbehandler: Jorunn Helen Barka seniorrådgiver Vedlegg 1: 1. Tabell med detaljert oversikt over resultater for programområder Tabell med detaljert oversikt over resultater for forskningssentrene Fra Forskningsbarometeret Barometeret er en gjennomgang av status for norsk forskning og innovasjon, sammenlignet med Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Østerrike. 19/20

20 Vedlegg 2: Vedlegg 3: Utrykt vedlegg: 3. Tabell med fordeling av årsverk på ordinære undervisnings- og forskerstillingene (UN1) i sektoren 4. Tabell med oversikt over samlet resultater per institusjon 2013 Tabell med oppsummert rapport 2013 programområder for forskning Tabell med oppsummert rapport 2013 forskningssentrene Årsrapporter 2013 fra de enkelte programområdene Årsrapporter 2013 fra de enkelte forskningssentrene 20/20

21 Universitetet i Stavanger Styret VEDLEGG 1: Tabell 1, tabell 2, tabell 3 og tabell 4. Tabell 1: Fordeling av årsverk på ordinære undervisnings- og forskerstillingene (UN1) i sektoren Stillingskode og tekst Høgskolene Universitetene UiS 1404 PROFESSOR PROFESSOR DOSENT HØGSKOLEDOSENT Totalt professor/dosent % % % 1011 FØRSTEAMANUENSIS FØRSTEAMANUENSIS FØRSTELEKTOR Totalt førstestilling % % % 1010 AMANUENSIS UNIVERSITETSLEKTOR UNIVERSITETSLEKTOR HØGSKOLELEKTOR HØGSKOLELÆRER Totalt undervisningsstilling % % % 1111 FORSKNINGSSJEF FORSKER FORSKER FORSKER FORSKER Totalt forskerstilling 24 1 % % 6 1 % Totalt Som det fremgår av tabell 1 har 72 % av de ansatte i ordinære undervisnings- og forskningsstillinger ved universitetene førstestillingskompetanse eller høyere. Dette er fire prosentpoeng høyere enn UiS. Tabell 2: Oversikt over antall innsendte søknader til Forskningsrådet fra hvert enkelt institutt ved UiS fra 2011 til og med 2013, og for 2013 alene. Enhet Totalt Institutt for matematikk og naturvitenskap Handelshøgskolen ved UiS 31 7 Institutt for petroleumsteknologi 15 6 Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag 13 5 Institutt for kultur- og språkvitenskap 13 3 Læringsmiljøsenteret 12 1 Institutt for data- og elektroteknikk 11 3 Lesesenteret 11 3 Norsk hotellhøgskole 10 2 Institutt for helsefag 6 3 Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging 5 3 Institutt for sosialfag 5 1 Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk 2 2 arkeologisk museum 2 1 Institutt for musikk og dans 2 0 Senter for atferdsforsking 2 0 Institutt for barnehagelærerutdanning 2 0 Senter for innovasjonsforskning 1 1 Inst. konstruksjonsteknikk og materialteknologi 1 0 Ukjent 13 2 Sum /2

22 Tabell 3. Forskningsressurser og publisering ved UIS Generelt Antall vitenskapelig årsverk (UN 1-3) Antall publikasjonspoeng 480, Herav andel på nivå 2 17,7 % 21,1 % 16,1 % 22,1 % Antall publiserende årsverk ,2 267 Andel publiserende årsverk 41,9 % 43,2 % 47,0 % 39,6 % Poeng pr UFF årsverk 0,78 0,89 0,80 0,71 Poeng pr publiserende årsverk 1,87 2,07 1,70 1,79 Andelen førstekompetanse (eksl stip) 65 % 65 % 67 % 68 % *Med førstekompetanse menes her professor, førsteamanuensis og førstelektor Tabell 4: Samlet resultater per institusjon i 2013 Resultater per institusjon i 2013 NFR inntekter (NOK) EU (FP7) inntekter (NOK) Publikasjons poeng Avlagte ph.d. NTNU UMB UiA UiB UiN UiO UiS UiT /2

23 Vedlegg 2: Rapportering programområder 2013 Programområder 2013 Leder Int medl (a) Ekst medl Art. nivå 1 Art. nivå 2 Oppstart/forlengelse Stipendiater Monografi Formidling Søkn. til vurdering (b) Utført aktivitet 2013 Gjenstående kontraktsverdi for UiS (c) AM Prehistoric Farming at the North European fringe - C.E. Jensen North Sea Language History M. Steenros H U M S V T N Religion, Kultur og Globalisering A. Kalvig Læringsmiljøet som støttende faktor for læring og uu. V. Midthassel (d) Det lærende barnet E. Reikerås Læreres undervisningskunnskap S.E. Ohna Literacy og Læring P. H. Uppstad (d) Culture and memory research D. Wagner (e) Utøverkunnskap i musikk og dans P. Dahl (e) Læringskulturer i barnehagen E. M. Johansson Samfunnsvitenskapelig teori og metode innen risikoo.a. Engen Law and Economics O. Kvaløy (d) Tverrfaglig kjønnsforskning W. Mühleisen Food markets and food consumption H. Hansen Arbeidsøkonomi M. Rege Reiselivsledelse J. Kr. S. Jacobsen (d) Scandinavian Hospitality Research Group T. Øgaard Helsefremming ved kroniske plager B. Karlsen Samfunnsvitenskapelig rusforskning H. Sagvaag Profesjonelle relasjoner i velferdsyrker Ellen Ramvi Ethics in health B. Brinchmann (e) Pårørendeforskning K. Humerfelt Barn og unge under barnevernets omsorg I. Studsrød (e) Conditions of Normativity T.M. Larsen (e) Quality and safety in health care systems K. Aase (d) Organelle biology: From Basic Research to BiomediP. Ruoff Biomedisinsk dataanalyse T. Eftestøl (e) Offshore Wind Energy J.B. Jakobsen Risikostyring T. Aven (d)(f) Environmental Oilfield Chemistry M. Kelland Mathematical and Physical Modelling H. B. Larsen Petroleumsøkonomi P. Osmundsen (e) Industrial asset management J.P. Lianage (d) Understanding Petroleum Systems A. Escalona Totalt alle programområder Totalt alle programområder (a) Her er II-stillinger tatt med (b) Antall søknader som er sendt i 2013 for ekstern finansiering og pt er til vurdering (c) Gjenstående kontraktsverdi for prosjekter som var aktive pr (d) Kontraktsverdier for prosjekter med historikk før 2012 er ikke oppdatert i økonomisystem. (e) Prosjekter tilhørende dette programområde har ingen aktive prosjekter ved UiS/alt. prosjekter uten aktivitet. (f) Programområde gjenspeiler ikke al aktivitet, siden noen prosjekter utføres utenfor UiS. økonomi ble registrert i annet format

24 Fakultet(T) Omrprog Omrprog(T) Totalsum Kontraktsverdi Gjenstående ko Ny gjenstående kontraktsverdi Rapportert gjenstående kontra AmS IN Prehistoric Farming at the North European fringe - Interdisciplinary Aspects Hum Fakultet IN Religion, Kultur og globalisering IN North Sea Language History (Språkhistorie i Nordsjøområdet) IN Læreres undervisningskunnskap (LUK) IN Læringskulturen i barnehage IN Læringsmiljøet som støttende faktor for læring og utvikling IN Literacy og læring IN Det lærende barnet SV Fakultet Law and economics Scandinavian Hospitality Research Group Samfunnsvitenskapelig teori og metode innen risikostyring og samfunnssikkerhet Tourism management Arbeidsøkonomi Helsefremming ved kroniske plager Samfunnsvitenskapelig rusforskning Tverrfaglig kjønnsforskning Quality and safety in health care systems Pårørendeforskning Food Markets and Food Consumption IN Industrial asset management IN Profesjonelle relasjoner i velferdsyrker TN Fakultet Risikostyring Food Markets and Food Consumption IN Mathematical and Physical Modelling IN Industrial asset management IN Understanding Petroleum Systems IN Offshore Wind Energy IN Organelle biology: From Basic Research to Biomedicine and Biotechnology IN Environmental Oilfield Chemistry Totalsum

25 aktsverdi

26 Forskningssentrene 2013 Vedlegg 3: Rapportering forskningssentre 2013 Antall forskere UiS/IRIS Antall phd-er Antall prosj. Prosj.innt. / aktivitet 2013* Total prosjektportefølje pr Forskningssenter Eiere av senteret Start Senterleder Styreleder Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet SEROS UiS, IRIS 2009 Sissel Haugdal Jore Einar Marnburg 45 38** 22 14,1 MNOK 23,1 MNOK Senter for bærekraftig energi CenSE UiS, UiA, IRIS 2009 Mohsen Assadi *** ,9 MNOK 21,1 MNOK Centre for Organelle Research CORE UiS, SUS, IRIS 2010 Peter Ruoff Gro Johnsen ,5 MNOK 29,7 MNOK Center for Industrial asset management CIAM UiS + industripartn Jayantha P. Liyanage Egil Brastad Hansen ,5 MNOK - 0,5 MNOK Senter for innovasjonsforskning UiS, IRIS 2008 Ragnar Tveterås Terje Osmundsen 12, ,5 MNOK 37,7 MNOK COREC Conoco Phillips, IRIS, UiS 2002 Kirsti Veggeland Kåre Vagle 6, ,9 MNOK 17,4 MNOK CIPSI UiS, IRIS 2013 Chunming Rong Torkell Gjerstad ,0 MNOK 16 MNOK DRILLWELL IRIS, UiS, Sintef, NTNU 2011 Sigmund Stokka Halvor Kjørholt 20, ,7 MNOK 128,9 MNOK 138, MNOK 273,4 MNOK *Inkl. egenandel ** Inkluderer alle som er tilknyttet doktorgradsprogrammene ved IH, IØRP og IMKS ***CenSe har vært uten styreleder siden 2011