MØTEINNKALLING. Til: Studentparlamentets medlemmer Møtedato: Møtested: Teorifagsbygget, auditorium 1 Tid: 17:00

Transkript

1 DATO: MØTEINNKALLING Til: Studentparlamentets medlemmer Møtedato: Møtested: Teorifagsbygget, auditorium 1 Tid: 17:00 Referat- og orienteringssaker: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Godkjenning av referater 3. Orientering fra leder 4. Orientering fra nestleder 5. Orientering fra velferds- og internasjonaliseringsansvarlig 6. Orientering fra utdanningspolitisk- og forskningsansvarlig 7. Orientering fra UiT-styret (ikke mottatt skriftlig orientering) 8. Orientering fra Samskipnadsstyret (ikke mottatt skriftlig orientering) Vedtakssaker Halvårsrapport fra arbeidsutvalget Valg av ny representant til LMU Resolusjon: Likestillingsfokuset kan ikke dø en stille død Resolusjon: Oppmerksomt nærvær som gruppetimer

2 Referat fra møte i Studentparlamentet Navn Tilstede VARAREPRESENTANT Grønn liste 1 Aurora Meland Nei 2 Ingrid Beate Ø. Fredriksen Ja 3 Markus J. Blaker Ja 4 Mika Gustavsen Ja 5 Neville Rabakale Nei 6 Abel Teckle Ja Chris Winger Moderat liste 7 Hilde Larsen Ja Emil Ellefsen 8 Sveinung Løfaldli Ja 9 Kristin Fjellheim Eriksen Ja 10 Vetle Langedahl Ja 11 Fredrik B. Gulbrandsen Ja Ole Even Andreassen Sosialdemokratene 12 Stine Marie Høgden Ja 13 Birgitte Jørstad Thoresen Ja Lene Weigama Arktisk liste 14 Stine Andrea Hasselberg Ja Sosialistisk studentlag 15 Ilayda Ilkichi Ja Ina Marie Guttulsrød Campus Narvik 16 Jon Inge Fæster Ja 17 Jon Arild Boharfa Ja Tina Løfaldli 18 Simen Lindgaard Ja Fakultet for ing.vit og tek. 19 Sara Kristine Nilsen Ja Campus Harstad 20 Marte Elise Pedersen Ulriksen Ja 21 Tonje Isabell Isaksen Ja 22 Werner Lindgaard Ja 23 Terese Høgås Hay Ja Campus Finnmark 24 Kenneth Johannessen Ja HSL fakultetet 25 Ida Elise Seppola Asplund Ja Det helsevitenskapelige fakultet 26 Ida Wiik Nei Det juridiske fakultet 27 Håvard Arctander Rosenlund Ja Fakultet for naturvitenskap og teknologi 28 Tillman Fortmüller Ja BFE fakultetet

3 29 Trym Langballe Ja Kunstfak 30 Jens Rudi Solbakken Ja International Students Union 31 Emma A.K. Jada Ja Contents Sak 0: Valg av setteordstyrer for dagens møte i studentparlamentet... 2 Sak 1a: Godkjenning av innkalling... 3 Sak Fremtidig organisering av UiT NIFU-rapporten... 3 Sak 1b: Godkjenning av dagsorden... 3 Sak 2: Godkjenning av referat... 3 Sak 3 8: orienteringer... 3 Sak Omstrukturering av studentparlamentet... 3 Sak 52/1617 Klage fra Håp i Havet vedrørende vedtak gjort i sak 38/ Sak 53/1617 Avvikling av studentparlamentets investeringsfond... 3 Sak 54 budsjett... 4 Sak valg av delegater til landsmøtet i Norsk studentorganisasjon... 4 Sak møteplan våren Sak datoer for listevalg... 6 Sak studentrepresentanter til læringsmiljøutvalget... 6 Sak Valg til forskningsetisk utvalg... 6 Sak Valg av to studentrepresentanter med vara til universitetets klagenemnd... 7 Sak Valg av studentrepesentanter til studentprestens råd... 7 Sak Resolusjon: Studiepoeng for verv... 7 Sak Faglig mentorordning... 7 Sak Resolusjon om sekundærmarked for lesesalsplasser... 7 Sak Organisering, styring og ledelse av det fusjonerte universitetet valg av studentrepresentant til arbeidsgruppe campus... 8 Sak Organisering, styring og ledelse valg av studentrepresentant til arbeidsgruppe faglig organisering... 8 Sak klage fra ESN Finnmark... 8 Sak 0: Valg av setteordstyrer for dagens møte i studentparlamentet Vedtak: Marta Hofsøy velges som ordstyrer til studentparlamentsmøtet.

4 Sak 1a: Godkjenning av innkalling Vedtak: Innkalling godkjent Sak Fremtidig organisering av UiT NIFU-rapporten [sak 51, som er en orienteringssak, behandles før godkjenning av dagsorden] Fungerende assisterende UiT-direktør Bjarte Toftaker innleder om NIFU-rapporten om fremtidig organisering av UiT. Sak 1b: Godkjenning av dagsorden Forslag til dagsorden: Forslag 1: Sak 68 tas inn på dagsorden Forslag 2: Sak 56 behandles først av vedtakssakene Vedtak: Dagsorden godkjennes med de forslag til endringer som har kommet inn Sak 2: Godkjenning av referat Vedtak: Referater godkjennes Sak 3 8: orienteringer [se skriftlige orienteringer i sakspapirene] Sak Omstrukturering av studentparlamentet Representantene fra campus Harstad og campus Narvik foreslår at saken utsettes. Utsettelsesforslaget voteres over. For å utsette: 18, 16, 19, 17, 21, 20, 22, 23, 14, 6, 4, 15, 2, 3 Mot å utsette: 7, 9, 11, 8, 10, 31, 30, 25, 12, 13, 29, 28 Vedtak: Saken er utsatt Sak 52/1617 Klage fra Håp i Havet vedrørende vedtak gjort i sak 38/1617 Vedtak: Klagen fra Håp i Havet vedrørende vedtak gjort i sak 38/17 tas til følge. Håp i Havet tildeles kroner fra semesteravgiftsmidlene. Disse tas fra ikke fordelte midler for 2016, originalt avsatt til oppstarts- og arrangementsstøtte. Vedtaket er mot følgende stemmer: 24, 14, 6 Sak 53/1617 Avvikling av studentparlamentets investeringsfond Vedtak: Studentparlamentets investeringsfond avvikles. Midlene som er avsatt i investeringsfondet tilbakeføres studentparlamentets ordinære egenkapital.

5 Vedtaket er enstemmig Sak 54 budsjett Vedtak: Revidert budsjett for 2016/2017 vedtas som foreslått. Vedtaket er enstemmig Sak valg av delegater til landsmøtet i Norsk studentorganisasjon Opprinnelig forslag til vedtak: Helhetlig innstilling fra valgkomiteen 1. Kenneth A. Johannessen, Alta 2. Marte Seland, AU/Moderat 3. Simen Lindgaard, Narvik 4. Ilayda Sabri, Sosialistisk Studentlag 5. Bjørn Mikael Gustafsen, Grønn Liste 6. Ida-Elise Seppola, Sosialdemokratene 7. Jens R. Solbakken, Fakultetsrep. Kunst 8. Krister Kilavik, Harstad 9. Nicolai Weinstock, Sosialdemokratene 10. Kristoffer Wilhelmsen, AU/moderat 11. Vetle Langedal, Moderat Varaliste: 12. Fredrik Gulbrandsen, Moderat 13. Stine-Marie Høgden, Sosialdemokratene 14. Runar Mattsson 15. Daniar Ramak, AU/Grønn Liste 16. Cecilie Mathisen Endringsforslag 1: Forslag fra moderat liste: 1. Marte Seland AU/Moderat 2. Jens Solbakken kunstfak 3. Stine Andersen Universitetsstyret 4. Kristoffer Wilhelmsen AU/Moderat 5. Bjørn Mikael Reitan Gustavsen Grønn liste 6. Kenneth Johannessen Campus Alta 7. Krister Kilavik Campus Harstad 8. Vetle Langedahl Moderat Liste 9. Simen Lindgaard Narvik 10. Ole Even Andreassen Moderat 11. Cecilie Mathisen Moderat 12. Fredrik Gulbrandsen - Moderat 13. Ida-Elise Seppola Sosdem 14. Daniar Ramak AU/Grønn liste 15. Illayda Sabri SSL

6 16. Nicolai Weinstock Sosdem Endringsforslag 2: Forslag fra Simen Lindgaard/Narvik 1. Simen Lindgaard 2. Kenneth Johannessen 3. Krister Kilavik 4. Stine Andersen 5. Jon-Inge Fæster 6. Vetle Langedahl 7. Morten Antonsen 8. Kristoffer Wilhelmsen 9. Ida Elise Seppola 10. Hanna Bakke-Jensen 11. Jens Rudi Solbakken 12. Nicolai Weinstock 13. Ole Marius Svendsen 14. Cecilie Mathisen 15. Ole Even Andreassen Endringsforslag 3: Forslag fra sosdem 1. Stine Andersen, Sosialdemokratene 2. Morten Ludvik Antonsen, Sosialdemokratene 3. Bjørn Mikael Gustavsen, Grønn liste 4. Ida-Elise Seppola, HSL fakultetet 5. Vetle Langedal, Moderat liste 6. Illayda Sabri, SSL 7. Kristoffer Wilhelmsen, AU/Moderat 8. Marte Seland, Moderat liste 9. Nicolai Fredrik Weinstock, Sosialdemokratene 10. Kenneth A. Johansen, Arktisk liste 11. Daniar Ramak, Au/Grønn liste 12. Stine Marie Høgden Sosialdemokratene 13. Maia Gartland Hoff, Sosialdemokratene 14. Hanna Kristie Bakke-Jensen, moderat liste 15. Stine-Andrea Hasselberg, Arktisk liste 16. Jens R. Solbakken, Kunstfak Det arrangeres en valgomgang hvor de tre helhetlige endringsforslagene settes opp mot hverandre. Vinneren av denne valgomgangen blir endringsforslag 2 Endringsforslag 2 settes deretter opp mot innstillingen fra valgkomiteen For endringsforslag 2: 7, 9, 11, 8, 18, 16, 19, 17, 24, 22, 28, 25, 12, 13, 29 For innstilling: 21, 20, 14, 6, 4, 2, 3, 15, 23 Vedtak: Studentparlamentet velger følgende delegatliste til NSOs landsmøte

7 1. Simen Lindgaard 2. Kenneth Johannessen 3. Krister Kilavik 4. Stine Andersen 5. Jon-Inge Fæster 6. Vetle Langedahl 7. Morten Antonsen 8. Kristoffer Wilhelmsen 9. Ida Elise Seppola 10. Hanna Bakke-Jensen 11. Jens Rudi Solbakken 12. Nicolai Weinstock 13. Ole Marius Svendsen 14. Cecilie Mathisen 15. Ole Even Andreassen Sak møteplan våren 2017 Endringsforslag: Møtet 31. januar flyttes til 30. januar Vedtak: Studentparlamentet vedtar foreslått møteplan med den foreslåtte endringen, samt dato for konstituerende møte Vedtaket er enstemmig Sak datoer for listevalg Vedtak: Listevalget til studentparlamentet for 2017/2018 finner sted fra 27. februar til 8. mars Vedtaket er enstemmig Sak studentrepresentanter til læringsmiljøutvalget Nominasjoner: Lene Weigama Kenneth André Johannessen Vara: Marte Seland Aurora Skagen Vedtak: Lene Weigama og Kenneth André Johannesen velges til læringsmiljøutvalget. Marte Seland og Aurora Skagen velges som vararepresentanter. Sak Valg til forskningsetisk utvalg Forslag til kandidater som fast representant: Ole Even Andreassen Rakel Birkeli Tina Løfaldli

8 Vedtak: Ole Even Andreassen og Rakel Birkeli velges som faste representanter til forskningsetisk utvalg. Forslag til kandidater som vararepresentant: Jens Rudi Solbakken Tonje Isaksen Vedtak: Jens Rudi Solbakken og Tonje Isaksen velges som vararepresentanter Sak Valg av to studentrepresentanter med vara til universitetets klagenemnd Forslag til kandidater: Vetle Langedahl Jens Solbakken Tina Løfaldli Håvard Rosenlund Vedtak: Vetle Langedahl og Jens Rudi Solbakken velges som faste representanter til universitetets klagenemnd. Tina Løfaldli og Håvard Rosenlund velges som vararepresentanter. Arbeidsutvalget får myndighet til å oppnevne ytterligere en vararepresentant. Sak Valg av studentrepesentanter til studentprestens råd Forslag til kandidater som fast representant: Ole Even Andreassen Daniar Ramak Forslag til kandidater som vararepresentant: Lene Weigama Vedtak: Ole Even Andreassen og Daniar Ramak velges som faste representanter til studentprestens råd. Lene Weigama velges som vararepresentant og arbeidsutvalget gis myndighet til å supplere med ytterligere en vara. Sak Resolusjon: Studiepoeng for verv Vedtak: Resolusjonen avvises For å vedta resolusjonen: 18, 16, 19, 17, 21, 20, 22, 23, 29, 15 Mot å vedta resolusjonen: 7, 9, 11, 8, 10, 30, 31, 25, 28, 12, 14, 6, 4, 2, 3 Sak Faglig mentorordning Vedtak: Resolusjonen vedtas som foreslått Vedtaket er enstemmig Sak Resolusjon om sekundærmarked for lesesalsplasser Vedtak: Resolusjonen vedtas som foreslått Vedtaket er enstemmig

9 Sak Organisering, styring og ledelse av det fusjonerte universitetet valg av studentrepresentant til arbeidsgruppe campus Det foreslås å utsette saken Vedtak utsettelsesforslag: Saken utsettes ikke Følgende stemte for utsettelse: 27, 21, 6, 23 Forslag til kandidater: Sara Kristine Nilsen Vedtak: Sara Kristine Nilsen velges til arbeidsgruppe campus Sak Organisering, styring og ledelse valg av studentrepresentant til arbeidsgruppe faglig organisering Forslag til kandidater: Kristoffer Wilhelmsen Vedtak: Kristoffer Wilhelmsen velges til arbeidsgruppe faglig organisering Sak klage fra ESN Finnmark Innstilling til vedtak: Klagen fra ESN Finnmark avvises Forslag fra Stine Andrea Hasselberg: Klagen tas til følge. ESN Finnmark innvilges fra midler avsatt til vårfordelingen av semesteravgift For forslag til vedtak: 14, 2, 4, 3, 15, 24,26.27,31 For innstilling: 7, 9, 11, 8, 10, 24, 12, 13, 29, 28 Vedtak: Klagen fra ESN Finnmark avvises

10 Orientering Leder Ærede parlament, velkommen tilbake til et nytt semester! Jeg håper dere har hatt en nydelig feire og ønsker dere et godt nyttår. Siden forrige parlamentsmøte har det ikke skjedd like mye som ellers (merk: en særdeles deilig og lite aktiviserende juleferie). Før arbeidsutvalget reise på ferie 19. desember har vi deltatt på to arrangement. Aurora og jeg reiste til Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) sammen med U-nettverk desember. Samlingen startet med å diskutere Norsk Studentorganisasjons (NSO) vedtekter og den politisk plattformen for organisering og dimensjonering av høyere utdanning (Org.dim). Videre fikk vi en presentasjon om UNIS og omvisning på universitetsområdet, for å bli kjent med institusjonen. Vi deltok på møter med administrasjonen ved UNIS, samskipnaden og Studentcoucil (Studentrådet). Her diskuterte vi den økonomiske situasjonen til Studentcouncil og hvordan Studentparlamentene (UiT, UiB, UiO, NTNU og NMBU) sammen med administrasjonen og samskipnaden ved UNIS skal sikre god studentvelferd for studentene våre ved institusjonen. Siden arbeidsutvalget aldri blir mett på kunnskap og lysten til egenutvikling og selvrealisering, utsatte vi like greit juleferien en helg for å dra på kurs desember fikk vi besøk av NSOs organisasjonsrådgiver, Marie Gjerde Rolandsen, og Vilde Coward fra NSOs kursgruppe. I løpet av helgen gikk vi gjennom politisk påvirkning, påvirkningsstrategi, mediehåndtering. I tillegg til workshops i tørre medier, tidshåndtering og planlegging både kortsiktig og langsiktig og prosessverktøy der vi fikk tildelt en egen mentor som skulle bidra til å styrke caseoppgavene våre. Dette var en veldig givende helg, der hele arbeidsutvalget sitter igjen med mange nye erfaringer. Vel hjem etter endt ferie startet vi perioden med rektormøte den 10. januar. Vi fulgte opp arbeidet med anonyme tvilsmeldinger fra før jul, og ledelsen skal sjekke opp det juridiske til neste møte 24. januar. Ellers diskuterte vi Kristoffers arbeid med en faglig mentor ordning, som skal opp som egen sak på neste Strategisk utdanningsutvalgsmøte (SUU) den 31. januar. Dette er et samarbeid mellom arbeidsutvalget, samskipnaden og Studentombudet. Dette møtet ble også brukt til forberedelse til neste runde av dimensjoneringen av UiTs fagtilbud, der master og integrerte masterstudier skal gjennomgås. I denne runden får studentene tre representanter i prosessen, da begge representantene fra SUU og jeg skal delta. Det ble gode diskusjoner rund organisasjonsprosessen til UiT, bred vs. smal modell og Arctic Frontiers. Vi har også glad nyheter til Studentparlamentet fra dette møtet. Studentparlamentet har endelig fått møte- og talerett i utvidet ledermøte, ikke bare gjennom en, men to representanter. Aurora og jeg kommer til å møte i dette forumet. Utvidet ledermøte er et forum bestående av blant annet rektor, prorektorene, universitetsdirektøren, viserektorer og dekanene fra alle fakultet.

11 desember fikk Aurora og jeg delta på vårt første møte i utvidet ledermøte. Dagsorden besto av mange saker, naturlig nok en del som ikke var like relevant for Studentparlamentet. Blant sakene på dagsorden inngikk utviklingsavtale mellom UiT og Kunnskapsdepartementet, revisjon av retningslinjer for FoU-termin (Forskning og utviklingsarbeid), budsjettfordelingsmodellen og kreering av doktorer. Mange interessante saker og diskusjoner, men kanskje ikke alltid like relevant for studentene. Utvidet ledermøte møtes annenhver uke, som regel rett etter at arbeidsutvalget har hatt rektormøte. Dette semesteret, slik som forrige, er det tid for den internasjonale debutuka. Jeg ble invitert til å holde en velkomsttale på åpningen den 11. januar og fortelle om hvem og hva Studentparlamentet er, i tillegg til å oppfordre de internasjonale studentene til å delta i studentforeningene på universitetet. 12. januar hadde arbeidsutvalget AU-møte hele dagen. Dette er en del av vår nye satsning, Strategisk torsdag, der arbeidsutvalget forbereder kommende saker og diskuterer hva vi ønsker å oppnå den kommende perioden, i tillegg til å oppdatere hverandre på hva vi arbeider med. Styringsgruppe for digital eksamen møttes den 16. januar. Vi fikk presentert rapporten for digital eksamen høsten 2016og orientering om lokalsituasjonen i Tromsø (angående tilgjengelige lokaler, da Tromsø bare har kapasitet til at 30 % av eksamenene digitaliseres). Dette ble et vendepunkt for styringsgruppen, da vi det siste halvåret har lett etter mulige lokaler, men ikke har kommet frem til en tilfredsstillende løsning. Arbeidet videre blir å se på andre muligheter for lokaler, og andre muligheter for avvikling av digital eksamen. Ordningen med studenter som tekniske vakter går veldig bra, og dette er noe IT-avdelingen ønsker å videreføre, både i Tromsø og på de andre campusene. Ellers er arbeidsutvalget i full gang med å planlegge StudEXPO i samarbeid med StudentUKA. Arbeidsutvalget skal også denne gangen være frivillige under UKA og vil da bli å se på cover for et av arrangementene. Planleggingen av organisasjonsseminaret for studentorganisasjonene er også påbegynt. Marte Sandslett Seland Leder

12 Orientering nestleder Aurora Skagen Ærede parlament velkommen til 2017s første parlamentsmøte. Det er med et overskudd etter juleferien jeg tar fått på den kommende arbeidsmengden som nå venter de neste seks månedene. På det første rektormøtet for semesteret fikk vi gjennom en stor seier, vi gikk fra en til to representanter til utvidet ledermøte. Dette er en ressurs som alle fremtidige studenttillitsvalgte kommer til å ha stor nytte av. Peter F Hjort seminaret er under planlegging og jeg holder på å videreutvikle student arrangementet med SKA. Næringslivsutvalget har stagnert litt, men jeg er i gang med flere tiltak for å fortgang i prosessen. Den siste måneden har jeg og Tonje hatt jevnlige møter med nominasjonskomiteen. Vår oppgave har vært å finne kandidater til å stille mot Anne Husebekk i det kommende rektorvalget. Svalbardtur med u-nettverk (et nettverk for de eldste universitetene i Norge, bestående av UiT, UiB, UiO, NTNU og NMBU.) På agendaen sto det to hovedpunkter. Det ene var å se om det fantes en bedre finansieringsmetode for studentene ved UNIS (universitet senteret på Svalbard). Det andre var å snakke om organisering og dimensjoner i høyere utdanning, en plattform som skal revideres på landsmøtet til NSO, og om videre samarbeidsprosjekter. I tillegg fikk vi gode innblikk i felles problemstillinger på tvers av institusjonene noe som godt med i videre utfordringer. I løpet av de siste årene har et stort antall institusjoner i UH-Sektoren (universitet og høyskolesektoren) blitt fusjonert. Noe UiT selv har fått erfare godt. UiT sitter igjen med mye erfaring og kunnskap samtidig som det er nødvendig med andre perspektiver. Derfor holder UiT og NTNU nå på med å planlegge en fusjonskonferanse Med vennlig hilsen

13 Aurora Skagen Nestleder Studentparlamentet UiT Norges arktiske universitet Tlf: / E-post:

14 Orientering velferds- og internasjonaliseringsansvarlig Ærede parlament Godt nyttår og velkommen tilbake til nytt semester. Siden sist parlamentsmøte var jeg sammen med resten av AU på kurs med NSOs kursgruppe desember. På kurset lærte vi blant annet mer om mediehåndtering og hvordan vi i AU kan samarbeide bedre som team. Det var en veldig lærerik kurs og flott helg. I uke 2 og 3 tok jeg ferie for å jobbe som studentambassadør for UiT i Oslo. Jeg har møte med fungerende admin direktør 25 januar for å diskutere panteordning saken. På grunn av ferie har jeg dessverre ikke fått mulighet til å arbeide så mye med arbeidsprogrammet denne foreløpig denne måned. Jeg gleder meg veldig til å jobbe videre sammen med dere dette semesteret for å få flere gjennomslag. Beste hilsen Daniar Ramak Velferds- og internasjonaliseringsansvarlig Epost: velferd@sp.uit.no

15 Orientering fra Utdannings- og forskningsansvarlig Kjære parlament Akkurat som tiden og tidevannet venter heller ikke omorganiseringsprosessene på UiT på noe menneske. En mørk desember ettermiddag startet de for min del ved at jeg og noen av medlemmene i arbeidsgruppen for faglig organisering møttes og diskuterte prosessen vi skulle inn i over en kopp kaffe, mandatet vi hadde fått og rapporten vi skulle levere. Denne saken har mer enn de andre fått prege perioden siden sist parlamentsmøte. I skrivende stund har arbeidsgruppen bare ett møte igjen, og jeg er optimistisk innstilt på at en rapport kan leveres der man saklig gjennomgår fordeler og ulemper med å ha en bred fakultetsmodell lik den vi har i dag, og en smal modell der man har 4-5 fakulteter. Vil vi også klare å lande på hvilken modell som prefereres? Ikke godt å si, det er gode argumenter for begge og det er opp til Styret å bestemme at det ene argumentet skal veie tyngre enn det andre, men jeg kan selvsagt dele litt sladder til de som er interessert i det. Likeså er det en god prosess, og jeg har forsøkt å sondere terrenget litt med tanke på hva studentene anser som viktig, da spesifikt ved å rekke en hånd ut til Studentutvalgene og be dem komme med innspill. Ikke uventet fikk jeg da to veldig hyggelige og engasjerte jusstudenter på døra, og de presenterte med dyktighet og entusiasme argumenter jeg vil presentere neste møte. Som Studentrepresentant i mange forskjellige råd og utvalg er det av stor verdi for meg når andre engasjerte vil mene noe om en sak og bringer argumenter og ideer i så henseende skal jeg alltid være lydhør. Selv om omstrukturering er en stor og viktig sak er det ikke min eneste prioritet. Jeg er studentpolitiker, ikke byråkrat. Den faglige mentorordningen er fremdeles en hjertesak jeg vier mye tid til, og som skal presenteres for Strategisk Utdanningsutvalg dagen etter vårt eget parlamentsmøte. Det er foreløpig et samarbeid mellom oss i Studentparlamentet, Eline Stenseth fra Samskipnaden, og Studentombud Torill Varberg. De er begge veldig sterke ressurser i denne saken, og om vi ender opp med å få et slikt mentortilbud vil det i stor grad være på grunn av dem. Modellen vi har skissert bygger på en begynnerkollokvie som alle studenter vil gå igjennom, denne følges så opp med et faglig mentortilbud der mindre grupper av studenter får tildelt en fagperson (stipendiat, master, alumni etc.). Hvordan oppsettet så blir kan vi ikke si mye om på dette stadiet. Min tanke er at det tjener studentene best dersom de bruker sin mentor som bindeledd til instituttet. En person som svarer på faglige spørsmål, kjenner institusjonen, kjenner arbeidsmarkedet de skal ut i etc. og at man i tillegg møter med sin gruppe i ny og ne for å diskutere viktige bestanddeler av pensum. Dette vil skape faglig utvikling, trygghet, og integrering i eget fagmiljø. Endog er det kanskje aller viktigste vi gjør her å skape et system der alle studenter blir godt tatt imot når de kommer til oss. Ingen skal få trabulere i UiT s vandrehaller med faglige og psykososiale utfordringer til det punkt at de faller fra. Så hva ellers foregår? Vel jeg har jo skutt inn noen resolusjoner til dette møtet så det vil komme fram. De legger fram saker vi også må jobbe mer med. Den som omhandler likestilling er vagere og av prinsipiell natur, gruppeterapi-resolusjonen er et konkret prosjekt jeg sikter på å se til livs. Det siste

16 der er nok et eksempel på en sak som er ganske omfattende, men den har et stort fortrinn den møtes med lite skepsis. Jeg har så langt ikke rukket gjøre mye mer enn å sondere terrenget, men de fleste enes om at dette er noe som kan funke, og at det kan være et ledd i å bedre studentenes psykiske helse. Avslutningsvis vil jeg dere skal være orientert om at det også er en del spennende arbeid som foregår på digitaliseringsfronten. Der er det en handlingsgruppe for implementering av universitetets digitaliseringsstrategi som gjør veldig viktig arbeid for at vi skal henge med i den utviklingen som preger Universitets og Høgskole-sektoren. Primært går arbeidet ut på å prioritere forskjellige prosjekter og dele ut de midlene som skal til for å realisere de. Stikkord i hva som blir høyt prioritert er: speilvendt undervisning (flipped classroom), som HHT alt er veldig gode på; opptak og strømming av undervisning, som Harstad eksellerer i; og så klart digitalisering av eksamen. You can never be overdressed or overeducated Oscar Wilde (samme man sa for øvrig Quotation is a serviceable substitute for wit, men da kan jeg jo umulig ha hørt etter).

17 SAK 69/1617 Til: Studentparlamentets representanter Møtedato: Ansvarlig: AU Arbeidsutvalgets halvårsrapport Vedlagt ligger arbeidsutvalgets rapport for første halvår av parlamentsåret 2016/2017. Arbeidsutvalget vil i møtet redegjøre for rapporten, og tar mer enn gjerne mot spørsmål og saker til diskusjon. Vedlegg: Halvårsrapport Forslag til vedtak: Studentparlamentet tar halvårsrapporten til etterretning

18 Halvårsrapport Leder... 2 Studentaktivitet og studentmedvirkning... 2 Super-SU... 3 UiT en flercampusinstitusjon... 4 Nasjonalt... 4 Nestleder... 5 Karriere og arbeidsliv... 6 Likestilling... 6 Samferdsel... 6 Utdannings- og forskningsansvarlig... 7 Utdanning... 7 Læringsmiljø... 9 Forskning Psykisk helse Avsluttende refleksjoner Velferds- og internasjonaliseringsansvarlig Kantine Miljø Internasjonalisering Bolig

19 Leder Jeg vil skryte av Studentparlamentet som har etterspurt denne rapporten. Studentparlamentet er våre arbeidsgivere, og som i alle andre bedrifter og organisasjoner er det naturlig å følge opp og evaluere arbeidet som utføres. Åpenhet er viktig for arbeidsutvalget, og vi er veldig glade for at Studentparlamentet stiller krav til oss og viser ekstra interesse for vårt arbeid. Jeg håper denne halvårsrapporten stiller til forventningene til Studentparlamentet og at dette hjelper på å avklare spørsmål dere har til vårt arbeid. I tillegg vil jeg oppfordre parlamentet til å komme med innspill på vårt arbeid, hvis vårt arbeid ikke møter forventningene til parlamentet. Vi er her for å jobbe for studentene og Studentparlamentet, og det er noe vi akter å fortsette med så godt vi kan resten av vår periode. Jeg har tatt utgangspunkt i mine ansvarsområder i arbeidsutvalgets vedtatte arbeidsprogram. Dette inkluderer: Studentaktivitet og studentmedvirkning, Super-SU, UiT en flercampusinstitusjon og nasjonalt. Her vil jeg belyse hvilke deler av arbeidsprogrammet jeg har arbeidet med, hva som er prioritert og hva som ikke er prioritert. Jeg tar med glede imot innspill på mitt arbeid. Studentaktivitet og studentmedvirkning Dette området har vært et av hovedprioriteringene til meg og de andre i arbeidsutvalget, da nesten alt vi arbeider med henger sammen med studentaktivitet og studentmedvirkning. Vi mener et godt tilbud gjennom studentaktiviteter og studentorganisasjoner er noe av det viktigste for å ha en god studiehverdag. Et godt sosialt nettverk hos studentene er en viktig beskyttelses faktor mot ensomhet og psykiske problemer. Dette er noe jeg vil prioritere høyt også videre i vår periode, da arbeidsutvalget mener at det er for mange studenter som opplever ensomhet. Arbeidsutvalget og jeg skal tilby opplæring og kursing til studentorganisasjoner, innenfor rekruttering og organisasjonsarbeid. Dette skal vi gjøre gjennom organisasjon seminaret vi holder på å planlegge, i tillegg til å arrangere en StudEXPO under StudentUKA slik at enda flere studenter kan bli kjent med og komme i kontakt med UiTs mange studentorganisasjoner. En ting jeg ikke har fått gjennomført på dette området er å lage et tillitsvalghefte for studentenes tillitsvalgte. Dette er noe jeg vil komme i gang med så fort som mulig, da et tillitsvalgthefte er en stor ressurs for de som er eller har lyst til å engasjere seg. Arbeidsprogrammet sier også at hvert fakultet har et ansvar og en plikt for å iverksette rutiner lokalt for å sikre at det tilbys styreopplæring og politisk opplæring til alle nye medlemmer i styrer, råd og utvalg. Dette er noe jeg ikke har fått arbeidet med hittil i år. Og jeg vil derfor se på muligheten av å ta dette opp i et møte med relevante parter når dette er mulig. Vi skal også være en pådriver, sammen med andre, for å legge til rette for at studenter med barn lettere kan delta i studentmiljøet. Dette har vi hatt flere samtaler med DebutUka og StudentUKA om. StudentUKA vil ta kontakt med studentbarnehagene, for å rekruttere studenter med barn til deres arrangement i februar. Vi må fremover jobbe mer med dette området, da det fortsatt er mange studenter med barn som finner det vanskelig å delta i studentaktiviteter. 2

20 Super-SU Super-SU er et samarbeidsforum for studentutvalgene og campustingene ved UiT. Jeg har hovedansvaret for Super-SU, men resten av arbeidsutvalget er delaktige når dette er relevant for deres ansvarsområder. Forrige semester ble det avholdt et møte i Super-SU, dette mener jeg er for lite sammenliknet med fjoråret, og jeg tar selvkritikk for at arbeidet kom sent i gang. Det er flere grunner til at det ikke har vært flere møter: det har vært vanskelig å finne datoer som passer alle, første møte ble ikke avhold før , i tillegg til at forumet vedtok å kutte antall møter til to møter i semesteret og ellers etter behov. Det ble også bestemt på dette møtet at vi ikke skulle avtale flere møter første semester, men at vi skal se på muligheten av å arrangere et ekstra møte dette semesteret- Planleggingen av neste Super-SU er snart ferdig, men jeg avventer svar på hvilken dato dette skal gjennomføres. Forhåpentligvis vil dette bli satt til månedsskifte januar/februar. Min rolle innenfor Super-SU er å hjelpe forumet definere og videreutvikle sin rolle som et samarbeidsforum. På første møte i Super-SU leverte jeg et utkast på et mandat til forumet, på bestilling fra studentutvalgene og campustingene. Dette mandatet skal vedtas på kommende møte. Jeg skal også bistå studentutvalgene og campustingene med å etterspørre og videreutvikle studentenes innflytelse over egen faglig situasjon og invitere Super-SU til å delta aktivt i politikkutviklingen til Studentparlamentet. Dette arbeides med frem mot hvert Super-SU møte, i tillegg til at vi avtaler møter utenfor Super-SU med alle Studentutvalg og campusting som ønsker å gi innspill når viktige saker dukker opp. Dette har Kristoffer og Aurora gjort gjennom NIFU-rapporten og Kristoffer gjennom UiTs fremtidige organisering. Gjennom Super-SU skal det tilbys kurs til studentutvalgene/campustingene på tema de ønsker. Arbeidsutvalget skal også arrangere et tillitsvalgkurs for studentutvalgene og campustingene. Planleggingen av dette arrangementet har begynt og vil i tillegg til studentutvalgene og campustingene, involvere studentforeningene på UiT Tromsø. Jeg har deltatt og holdt foredrag om Studentparlamentet på tillitsvalgtkursene til Campustinget i Finnmark og Campustinget i Harstad. Campustinget i Narvik skal også avholde tillitsvalgtkurs i februar. Jeg vil stille opp for Super-SU og legge til rette for kurs de ønsker, hvis dette er noe de etter hvert etterlyser. I Super-SU skal jeg også invitere viktige instanser fra UiT til Super-SU, for å holde Super-SU oppdatert og sikre lavterskel kontakt og kommunikasjon mellom dem og UiT. Super-SU vil bli involvert i arbeidet med dimensjonering av fagtilbudet på master og integrert master, når denne saken kommer opp i mars, i tillegg til prosessen rundt UiTs fremtidige organisering. Her vil vi invitere relevante ansatte på UiT som har eierskap til arbeidet. Super-SU er et viktig organ, og Studentparlamentets viktigeste organ for å nå ut til studentene på fakultet og institusjonsnivå, sammen med fakultetsrepresentantene i Studentparlamentet. Arbeidet med Super-SU vil fortsette og studentutvalgene og campustingene vil fortsette å være en viktig høringsinstans for arbeidsutvalget og Studentparlamentet. 3

21 UiT en flercampusinstitusjon For arbeidsutvalget er det svært viktig at alle studenter ved UiT Norges arktiske universitet blir sett og hørt. Alle studentene ved universitetet skal føle seg som en fullverdig del av institusjonen, uavhengig om du studerer i Alta, Narvik, Harstad, Longyearbyen, Tromsø eller på et av våre mange andre studiesteder. Gjennom arbeidsprogrammet skal jeg jobbe for at studentene ved universitetssenteret på Svalbard blir hørt i saker som angår dem og deres tilknytning til institusjonene på fastlandet. Aurora og jeg har hatt flere skype-samtaler med Studentrådet (Studentcoucil) på Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), for å diskutere deres økonomiske situasjon og hvordan vi skal øke studentvelferden for studentene på UNIS. Vi løftet disse sakene allerede på vårt første møte med Samskipnaden i begynnelsen av juli. Vi har også involvert alle studentdemokratier (U-nettverk) som gjennom sin institusjon har studenter på UNIS, for å se om vi sammen kan komme frem til en løsning. Disse studentdemokratiene inkluderer UiB, UiO, NTNU og NMBU. Dette har vært et samtaleemne på hvert U-nettverksmøte siden vi troppet på, og vi reiste i desember til Longyearbyen for å møte Studentrådet, administrasjonen på UNIS og Norges arktiske studentsamskipnads ansatte på Svalbard. Dette er et arbeid vi må fortsette med, for å komme til en løsning som tilfredsstiller alle parter. Med fokus på campustingene skal jeg ha regelmessig kontakt med de lokale demokratiene på alle campus, samt sikre forutsigbarhet rundt finansieringen av studentdemokratiene på alle UiTs campus. Arbeidsutvalget har minst en gang i måneden skype-samtale sammen med lederne av alle campustingene, samt at jeg prøver å få ringt lederne hver uke for å høre hvordan det går og oppdaterer dem på hva som skjer i arbeidsutvalget. Sistnevnte har jeg beklagelig hvis ikke klart å gjennomføre, da både arbeidsutvalget i Studentparlamentet og arbeidsutvalgene ved campustingene har mye å gjøre og det ofte ikke passer med tid. Vi ringes ofte utenfor disse avtalte møtene, og det er lav terskel begge veier for å ta kontakt. Siste punkt i denne delen av arbeidsprogrammet er å få på plass vertsbymeldinger for alle av UiTs universitetsbyer slik at kommunene forplikters seg til å legge til rette for studentene. Dette er et arbeid som hittil ikke har vært prioritert fra min side, men det er diskutert med campustingene på et tidligere tidspunkt. Dette er noe jeg vil ta tak i sammen med campustingene den kommende perioden, om dette er noe de ønsker seg. Jeg vil uansett skryte av Campustinget i Harstad som er i samtaler med kommunen om å opprette et eget studentråd, for å sikre kontakt mellom studentene og kommunen. Nasjonalt Å være synlig og deltakende i den nasjonale studentbevegelsen har vært svært viktig for meg og resten av arbeidsutvalget. Da vi mener studentdemokratiene er svært viktige sammen med institusjonene og samskipnadene som pådrivere for studentsaker mot nasjonale beslutningstakere. Den nasjonale studentbevegelsen er en av våre viktigste samarbeids partnere for å sette interessene til studentene ved UiT Norges arktiske universitet på dagsorden. Arbeidet om å fremme synlighet rundt boligproblematikken i Tromsø er et kontinuerlig arbeid, som ikke kan fremmes nok. Boligproblematikken er løftet i flere fora: i møter med den nasjonale studentbevegelsen, i media, i samarbeid med Norges arktiske studentsamskipnad, UiT Norges arktiske universitet og gjennom møter med andre studentdemokratier (prioritert i 4

22 våre kollegiale forum: U-nettverk (UiB, UiO, NTNU og NMBU) og Nord union (NTNU og Nord universitet)). Jeg har flere ganger adressert problemet i media, i tillegg til en mediesak om moms på strøm sammen med Johannes Utvåg, styreleder i Samskipnaden. På Høstkonferansen til NSO ble boligproblematikken løftet under lederforumet, og dette er noe som vil fortsettes og løftes fremover hver gang det er relevant. Jeg skal også samarbeide og dele kompetanse med universiteter og høgskoler som har like utfordringer og/eller like visjoner og være synlige og aktive i relevante organer. Dette gjør vi regelmessig gjennom kollegiale forum, som Nord Union og U-nettverk. Vi har hittil hatt tre møter i U-nettverk og ett møte med Nord union. De neste møtene er allerede planlagt, og Aurora og jeg vil fortsette å jobbe for studentenes interesser i disse organene. Vi planlegger også en fusjonskonferanse i samarbeid med NTNU og Nord Universitet, i tillegg til at vi tidligere har arrangert en internasjonaliseringskonferanse i samarbeid med flere andre institusjoner. Vi vil ta kontakt og samarbeide videre med relevante institusjoner og studentdemokratier når det er relevant. Arbeidsutvalget har hittil i år vært representert på alle arrangement i regi av NSO, og dette er noe vi vil fortsette å være. Overfor NSO skal jobbe for å fremme medlemslagets lokale behov og løsninger i organisasjonen, invitere fagfolk og kursholdere fra NSO til UiT og ivareta UiTs stilling og interesser i NSO. UiTs interesser er noe både jeg og resten av arbeidsutvalget jobber kontinuerlig med, og vi fremmer våre synspunkter så ofte vi kan. Vi har også flere ganger invitert NSO nordover for å kurse både Studentparlamentet og arbeidsutvalget, samt at vi har fått besøk utenfor dette både gjennom Studentparlamentsmøter og når det har vært arrangement i Tromsø som NSO har deltatt på. Jeg og arbeidsutvalget skal delta i regionale og nasjonale diskusjoner relevant for studentene ved UiT. Dette gjør vi gjennom å være synlige i ulike medier, hovedsakelig lokalt men også nasjonalt. Vi deltar på alle arrangement i regi av NSO, og vi deltar så langt det rekker på arrangement andre studentdemokratier arrangerer. Vi samarbeider ofte med ledelsen på UiT for å fremme studentenes perspektiv og vi deltatt på nasjonale arrangement for å snakke om studentperspektivet, eks. Norges Universitetets høstkonferanse. Nestleder Ærede parlament, mitt år som nestleder er nå halvveis i løpet. For å utnytte sin tid og posisjon optimalt er det greit å gjøre seg noen refleksjoner over tiden som har gått, slik at de resterende seks månedene skal bli så produktiv som mulig. Det er også en glimrende anledning til å motta konstruktive tilbakemeldinger. Så jeg håper parlamentet kan komme med konkrete tiltak som det ønskes at skal settes ekstra fokus på de kommende månedene. Arbeidsutvalget har hatt ett annet grunnlag enn tidligere år. Etter fusjonen med høgskolen i Narvik og høgskolen i Harstad har UiT-Norges arktiske universitet gått fra å være en mellomstor institusjon til å bli landets fjerde største universitet. 5

23 Den formelle fusjonsprosessen er over for denne gang. Igjen står institusjonen og studentparlamentet ovenfor nye utfordringer. En utfordring vi vil møte i felleskap er en omstrukturering. Det vil komme en omstrukturering av universitetet og det vil være nødvending at studentparlamentet Disse utfordringene skal vi nå løse sammen, for å gi dagens og fremtidens studenter et best mulig utgangspunkt. Nøkkelen til suksess vil være å inkludere alle i prosessen, og stille forberedt til møtene som kommer. Karriere og arbeidsliv I den foregående perioden valgte jeg å prioritere karriere og arbeidsliv. Dette var et område jeg kjente godt til selv og hadde erfaring fra. Det var også noe jeg opplevde og kunne lese fra rapporter at studentene ønsket en endring med. Det er beklagelig at RSA (råd for samarbeid med arbeidslivet) i år har hatt en midlertidig pause grunnet utredning. Her har jeg vært i dialog med universitetsdirektøren for å få utvalget på plass igjen fra neste semester (høst 2017). Dette vil jeg fortsette å følge opp. SKA (Senter for karriere og arbeidsliv) er en viktig instans på UiT. De har et godt tilbud til studenter som flere burde benytte seg av. SKA har vært positiv til samarbeid og utvikling av sine studenttilbud, men det er fremdeles mulighet for utvikling særlig med et studentrettet preg. Næringslivsutvalget er noe jeg jobber kontinuerlig med. Akkurat nå har prosessen stagnert litt, da det mangler finansiering. Så snart det problemet er løst vil studentparlamentet og campustingene få mulighet til å velge representanter, og næringslivsutvalget vil bli en realitet. Gjennom andre instanser som blant annet Peter F. Hjort jobber jeg med å legge premisser for samarbeid med sterke aktører i Nord-Norge og dermed utnytte de synergieffektene. Likestilling Likestillingsarbeidet på UiT- Norges arktiske universitet har i år handlet mest om likestilling innad i akademia. Vi har jobbe internt og eksternt med å sett problemstillingen på dagsorden, i et akademia preget av fusjon. Arbeidsutvalget mener fusjons- og-omleggingsprosesser er tiden for å ta opp likestilling og sette det på agendaen slik at det blir inkorporert i prosessen. Da unngår man å eventuelt måtte starte prosessen på nytt. Jeg har også samarbeidet tett med Kvinnforsk og vært tett involvert i deres prosjekter. Det er også blitt forsøkt tatt kontakt med likestillingsutvalget uten resultater. Noe som også bekrefter en bevisstgjøring av problemstillingen. Samferdsel Etter konsulering med representanter fra samskipnad styret kom det frem at den beste måten å angripe problematikken på er å gå i dialog med forskjellige partier frem mot valget i september Videre vil det jobbes mer med prosessen og inkludere dette med campustingen slik at dette kan gjennomføres ved alle UiT sine campus. 6

24 Muligheter for flere ski og sykkelstativ er også blitt kommunisert til ledelsen skal bli fulgt opp. Utdannings- og forskningsansvarlig Det synes passende å åpne min halvårsrapport med å takke for at et slikt skriv etterspørres. Det er godt at Studentparlamentet viser en interesse for mitt virke, og jeg anser meg naturligvis som svar pliktig overfor studentenes representanter. Det er mange måter en slik rapport kunne blitt utformet på. Eksempelvis kunne jeg delt den opp i hver enkelt sak for å klart skille mellom dem, jeg kunne gjort det kronologisk for å vise hvordan jeg har jobbet over tid, jeg kunne delt de inn etter hvilke utvalg de tilhører, eller jeg kan ta utgangspunkt i det vedtatte arbeidsprogrammet og fylle inn sakene mine under de ansvarsfelt jeg har fått tildelt eller har medvirket i. Jeg falt på sistnevnte ettersom Studentparlamentets vedtatte intensjoner for min stilling forhåpentligvis er kjent for store deler av forsamlingen. Samtidig vil en slik organisering belyse hvilke av sakene fra mitt bord som dekker arbeidsprogrammets mange bombepunkter, og hvilke som ikke gjør det. Det vil da også komme fram hvilke felt som ikke har blitt prioritert, noe jeg så klart ønsker alle skal være bevisst. Utdanning Mitt klart største og viktigste felt. Studiekvalitet har formelig fått en vind av orkan styrke under seilene og prosessene for å høyne kvaliteten på våre utdanninger er mange. Samtidig er det her jeg har mitt største og vanskeligste enkeltprosjekt (faglig mentorordning). Når jeg for omtrentlig et halvt år siden utformet den delen av arbeidsprogrammet var det med et klart fokus på at veiledning og oppfølging av studentene på lavere grads studium må bedres. Det synes for meg like viktig nå som da, og løsningen jeg har falt på er en faglig mentorordning for alle studenter. Denne har jeg jo pratet en del om innen dette tidspunkt, men la meg fremdeles fortelle hvordan jeg og samarbeidspartnerne tenker det skal fungere, skissen til denne ordningen er nemlig følgende: samtlige startende studenter tildeles en (mulig obligatorisk) begynnerkollokviegruppe like ordningen ved Juridisk fakultet, denne vil etter noen måneder lede over i et tilbud der 5-6 studenter sammen får en faglig mentor (mentoren kan være faglig tilsatt, mer-kompetent student, alumni osv.). Denne mentoren vil ha ansvar for å følge opp gruppen sin med jevne mellomrom, og støtte dem faglig og psykososialt. Det er vanskelig å få ledelsen på universitetet til å tilknytte seg en så altomfattende ide, og vi må innse at ordningen som prosjekteres, eventuelt settes til livs kan være annerledes. Det som derimot ikke vil endres er prinsippet vårt om at alle studenter som kommer til UiT skal ses og veiledes, følges opp og støttes. En god del av bombepunktene fra Utdanningsdelen av Arbeidsprogrammet kan gis tittelen digitalisering. Selv om UiT har vedtatt sin digitaliseringsstrategi gjenstår en hel del arbeid, og vi har følgelig valgt å prioritere enkelte områder vi oppfatter som kritiske og gjennomførbare. Fremst blant disse er å øke graden av opptak og strømming av undervisning. Hvordan går dette arbeidet? Tregt, om jeg får komme med min ærlige mening. Det betyr ikke at det ikke skjer ting. Vi påvirker digitaliseringsarbeidet primært via en arbeidsgruppe som kalles «Handlingsgruppe for digitalisering», der har vi fått opptak og strømming som en klar 7

25 prioritering i UiT s digitalisering, så det vil finnes midler, og det er kompetente og engasjerte mennesker som er enige med oss i at dette er viktig. At Narvik har hatt et så stort og suksessfullt fokus hjelper vår sak betraktelig. Orakelet har kjørt et suksessfullt prosjekt for automatisk opptak av undervisning. Dette innebærer at underviser simpelthen registrerer når de foreleser hvor, så vil opptak av undervisning automatisk legges ut på mediasite der studentene kan se på det. Vi har foreløpig kun 60 rom som er satt opp for å gjøre slike opptak, men dette er utvilsomt framtiden og parallelt med at infrastrukturen omfavner oss skal også undervisere kurses og oppfordres til å ta den i bruk. Den nevnte gruppen dekker mesteparten av vårt digitaliseringsarbeid, og den gjør meg optimistisk på at fremtiden bringer med seg relevante og nyttige digitale løsninger selv om det nok skal bekjempes en del bakstreverske holdninger på veien. Digitalisering av eksamen har nådd en viss barriere nå som 30% av skoleeksamener er digitale. Barrieren er infrastruktur, og mangelen på den. Her kan vi som studentpolitikere dessverre ikke gjøre mye, men vi understreker ved enhver anledning hvor viktig det er at man effektiviserer eksamensdigitaliseringen og ikke lar seg stoppe bare fordi vi ligger foran de fleste andre i sektoren. Det vil dog være rent uhøflig å skrive om digitaliseringen uten å anerkjenne at Avdeling for Utdanning (UTA) og ITA gjør et fabelaktig arbeid med digitaliseringen. En sak som ikke dekkes av vårt arbeidsprogram, men som allikevel står fram som en av de virkelige store og betydelige saker i inneværende periode er dimensjonering av fagtilbudet. Vi førte så klart ingen politikk på forhånd angående hva vi synes om at man bestemte å utføre kutt i studieprogramporteføljen, men vi måtte raskt gripe fatt i saken når den kom i fanget vårt sist semester. Det var en tøff sak. Å legge ned eller fryse disiplinære fag som universelt tilhører universitetskulturen skal være det. Samtidig var et styrende prinsipp viktigere for meg enn alle andre: studentene skal ikke være offer for at vi utlyser studieprogrammer vi vet er dårlig. Om vi år etter år utlyser studieprogrammer når vi vet at 80-90% av studentene som møter opp vil slutte så forkaster vi det ansvaret vi har overfor de som velger å studere hos oss. Det kan vi ikke tillate. Denne saken er bare halvferdig, og i mars kommer masterprogrammene inn i bildet med enda mer kompleksitet enn vi hadde i første omgang. Det var de prioriterte Utdanningssakene. De som i stor grad har fått preget perioden. Som det kommer fram av Arbeidsprogrammet er det flere saker som ikke er dekket av disse gigantene, dette er de sakene vi har jobbet med i mindre grad, men selv de sakene som ikke er jobbet med har jeg som regel fanget opp statusen på og informert meg om. Jeg skal ta fram de jeg opplever som viktige og fortelle litt om de. Meritteringssystemet var en kampsak i fjor, og deres arbeid ledet til at vi nå har et prosjekt gående. Jeg sitter ikke i gruppen som jobber med det selv, men fra rapportene jeg hører så er det høyt prioritert og ting går i skjønneste orden. Da er det uvettig tidsbruk å bruke AUressurser på å følge det opp. Om det derimot av en-eller-annen gudsforlatt årsak skulle bli nedprioritert drar jeg så klart sabelen umiddelbart og begynner å bygge barrikade. Emneevalueringer er stadfestet opp og i mente i UiT s strategi. Der det er et problem med manglende evaluering er det ofte veldig lokalt. Det vil si at jeg ikke får høre om det før noen klager det inn til f.eks. Læringsmiljøutvalget (LMU), med de endringene vi håper å få 8

26 gjennomslag for i LMU vil det nok være mer relevant i perioden som kommer å kunne ta tak i slike saker og løse opp i lokale læringsmiljøproblemer generelt, men politisk er i alle fall emneevalueringer en vunnet sak. Dersom det er særlige problemer ved enkelte enheter vil jeg oppfordre alle med informasjon om å bringe den til meg. Vi kan alltids samarbeid om slike lokale saker. Det er en siste sak her jeg vil si jeg bryr meg om og ønsker å forfølge med fandenivoldskhet og iver dersom tiden strekker til: formkrav til evaluering. Det er en lei sak at tilbakemelding på vurderinger kan spenne fra to setninger, til en brysk samtale, til to a4 sider velmente ord myntet på kandidatens personlige utvikling. Jeg ser for meg at det skal la seg gjennomføre å i det minste sette et minstekrav til hva man kan forvente som student, og at det er noe mer enn to hurtige skriblede setninger, helst formet etter stikkordet egenutvikling og ikke begrunnelser koster penger. Det har derimot ikke blitt en sak hittil fordi man må prioritere i denne jobben, og sakslisten min har vært omstendelig. Så snart jeg finner mine allierte, og får utformet en god taktikk vil den naturligvis bli det, for begrunnelsene vi studenter får er et potensielt godt verktøy for egenutvikling, ikke minst er det for mange det eneste verktøyet. Læringsmiljø Som jeg tidligere har orientert Studentparlamentet om, og som vi har vedtatt en resolusjon på, ønsker jeg å utrede en ordning for omplassering av lesesalplasser i de tilfellene der studenter sitter på andre campus enn eget fakultet/institutt og derfor ikke har tilgang selv om de skal være prioriterte. Det synes både rettferdig og enkelt å lage et slikt system ettersom det bare behøves et ekstra nivå bak det utdelingssystemet som er nå. Saken er satt på lista i Rådgivende organ for eierskap til rom (Råger), problemet så langt har vært at Råger bare hadde ett møte sist semester, men neste møte er 3. februar så her skjer det ting. Jeg vet at ITavdelingen (ITA) er på vår side, som vanlig, og det er en stor drahjelp ettersom de har systemutviklerne som eventuelt må gjøre mye av jobben. Dette vil kunne gjøre flere lesesalsplasser tilgjengelig for de som bør ha de, men hva med de andre lignende sakene? Døgnåpne bibliotek og reservering av undervisningsrom er ikke hurtig bevegende prosesser. Vi har pratet om det i Læringsmiljøutvalget (LMU), men problemet er nok at LMU i mindre grad vil være i stand til å påvirke slike saker. De viktigste påvirkningspunktene er nok å finne på Bygg- og eiendomsavdelingen (BEA) og deres driftseksjon. Når Studentrepresentanter har forsøkt å gå i dialog med dem tidligere har prosessen stoppet opp under litt obskure spørsmål som låssystemer, overvåking og fare for tyveri. Jeg synes ikke det er spørsmålene som skal få stoppe videreutvikling av læringsmiljøet, men jeg innser også at det er en kamp i oppoverbakke, og når det er så mye mer vi kan få igjennom på Utdanningsfeltet er det en tapende strategi å ikke satse på utdanning over døgnåpne bibliotek. Samtidig oppfatter jeg at vi studenter gjør en god jobb opp mot LMU det organet som skal sikre universell utforming og et helhetlig forsvarlig læringsmiljø. Etter første møte der det ble diskutert litt magre saker kom vi fram til at man nok kan gjøre endringer i LMU s arbeidsmetode for å bedre løse disse oppgavene. Vi utarbeidet raskt vårt alternativ til nytt mandat, og det er sendt inn til sekretariatet for å tas opp i februarmøtet. Det vi essensielt ønsker å gjøre er å samle inn mer rapportering om fakultetenes saker som omhandler 9

27 læringsmiljø, slik at vi bedre kan gi råd til fakultetene og øvre ledelse om hvilke tiltak som bør innføres. Vi mener også at LMU bør kunne ta på seg ansvaret for å skrive korte rådgivende rapporter i forbindelse med for eksempel Studenthelse og -trivsel undersøkelsen og læringsmiljøundersøkelsen som kommer med jevne mellomrom. Det ville blit et slagkraftig organ hvis ord hadde gitt gjenklang over hele universitetet. Vi har, dessverre, en vei å gå før vi er der og det taper UiT s læringsmiljø på men vi studentrepresentanter i LMU skal selvsagt kjempe for å se disse endringene fullendt. Takk til Simen Lindgaard, Kenneth Johansen, og Reidun Heggen for deres engasjement i reformeringen av LMU, vi skal nok få det til. Digitalisering av eksamen er et lystigere avsnitt, og som alt nevnt er 30% av skoleeksamener nå digitale. Vi har månedlige møter med ITA der blant annet slike saker diskuteres flittig, og vi som deltar i de må anse oss for å være godt orienterte om status. Derfor vet jeg at dersom vi ønsker å øke prosentandelen må det gjøres noe på infrastruktursiden. Som den oppvakte leser til nå har skjønt er alle-saker-infrastruktur smertelige å få gjort noe særlig med. Der hersker de faste rammebevilgningers diktatur og en skarve studentpolitiker vil nok ofte oppleve at det er vanskelig å gjøre seg hørt til all den tid planer legges > 5 år fram i tid. Vi er prisgitt våre allierte på ITA her, og med dem snakker vi faktisk ofte om hvordan vi kan hjelpe hverandre i det politiske arbeidet. Som regel finner det sted ved at IT direktøren nevner hva som vil være de viktigste tiltakene de kan gjøre og hvilke ressurser de trenger for å gjøre det. Så tar vi dette med i f.eks. møtene våre med rektor, der vi nevner at vi som studenter opplever det som viktig at ITA får det de behøver. Et fruktbart samarbeid på alle måter. Det er også gledelig å meddele at studenter nå har fått jobb som tekniske konsulenter under eksamensavviklingen. Det løser opp ressurser på ITA, samtidig som det betyr at studentene får deltidsjobb. Jeg kan avslutte med å gi en statusoppdatering på noen av de andre programfestede sakene. De fleste er interessert i luftkvaliteten som på en del biblioteker er dårlig på grensen til en engelsk industriby anno Denne mastodonten innenfor læringsmiljøet har en status som gir grunn både til optimisme og pessimisme. Det er nemlig slik at vedlikehold av infrastruktur som nevnt er rigid regulert. Alle er klar over problemet med luftproblematikken, og det er planfestet å gjøre noe med den, men det er også lagt inn i et vedlikeholdsbudsjett som for oss vil være langsiktig, men som sett fra institusjonens side er relativt fort gjort. Det betyr at luften vil bli bedre, men det er lite jeg kan gjøre for å framskynde prosessen uten at jeg må legge fra meg andre, viktige saker som kan skje raskere. Skjønner dere hvorfor jeg ikke liker saker som omhandler infrastruktur eller? Flere pensumbøker som e-bøker er i utvikling. Universitetsbiblioteket (UB) har et veldig sterkt og engasjert fagmiljø, og selv om jeg ikke er direkte involvert i deres arbeid (pga. manglende samarbeidsorganer) får jeg med meg at det skjer positive ting på de fleste av deres fronter. En av de leder meg over i neste del, forskning. Forskning Vi har som vedtatt politikk at studentenes forskning i større grad skal publiseres. Dette har UB oppnådd via et relativt nytt open access-bibliotek der det åpnes for deling av internforskning; både rådata og ferdige artikler. Sist jeg sjekket opp prosjektets status hadde det ikke en imponerende rekkevidde utenfor institusjonens vegger, men det var god sitering 10

28 og en positiv trend ifbm. arktisk forskning, så det er mulig å forespeile en framtid der vårt bibliotek blir et nav for ledende arktisk forskning. Mye av det øvrige politiske forskningsarbeidet vårt går via. Forskningsstrategisk utvalg. Der sitter alle institusjonens Prodekaner for forskning, ledet av Prorektor for forskning Kenneth Ruud. På de møtene vi har hatt hittil i år har sakene vært preget av å omhandle forskningsmiljøene og ikke studentene. Dette er på sett og vis både rett og fornuftig, men det betyr at jeg ofte må gå i sømmene på systemene for kreering av doktorer og gjennomstrømningsproblematikk på doktorgradsprogrammene, da på bekostning av muligheten for å fremme egne og mer studentnære saker. De sakene jeg bryr meg spesielt om er at studenter får skrive oppgaver innenfor eksisterende forskningsprosjekter, og at det satses på bruk av (betalte) studenter som forskningsassistenter. Dette vet jeg det er noe varierende kultur for på de forskjellige enhetene, men det har ikke lyktes meg å finne ut hvordan det helhetlige bildet ser ut. Innfallsvinklingen min for arbeidet framover er først og fremst å slå av en prat med Kenneth Ruud. Jeg må få oversikt over om vi har noen solide tall for hvor mange forskningsassistenter de forskjellige enhetene har og hvor flinke instituttene er til å lage forskningsrelevante vurderingsformer. Om det ikke finnes vil jeg foreslå at Forskningsstrategisk utvalg ber om å få det tilsendt. Da kan vi se på sentraltendensen, finne ut om noen fakulteter skiller seg ut positivt eller negativt, og diskutere ønskede tiltak. Det som er langt forbi tvilens skyggedal er at dette vil gagne rekrutteringen til forskningsmiljøene, men også studentenes faglige integrering på eget institutt - en dimensjon ved norsk høyere utdanning som på mange måter har vært underprioritert tidligere (også faglig mentorordning angriper denne dimensjonen). Så mye mer på forskningsfeltet er det ikke å si. Det er min oppfattelse at det tradisjonelt sett ikke et felt vi studentpolitikere jobber veldig mye med ettersom det i mindre grad enn de andre påvirker den brede studentmassen. Mange av de desidert viktigste tiltakene, som forskningsbasert undervisning, er også for lengst vedtatt politikk og et krav som stilles underviserne fra alle hold. Det betyr ikke at jeg ikke mener de sakene jeg har nevnt og lagt fram en plan for er viktige. Jeg er høyst opptatt av studentenes faglige integrering, og jeg mener at økt forskningsinvolvement i studieløpet vil bringe med seg kritiske synergieffekter for studentmiljøene så vel som fagmiljøene, og derfor UiT som helhet (jada, jeg fortjener et kjapt rapp over kjeften for å snakke om synergier). Psykisk helse Jeg er vel på sett og vis ikke ansvarlig for psykisk helse ettersom det er et velferdsfelt, men dere som kjenner meg vet hva jeg studerer, og for dere som ikke gjør det så er det altså psykologi. Derfor har jeg hatt en hånd med på det meste av prosesser vi kjører angående psykisk helse, og jeg håper Studentparlamentet kan se med glede på at Arbeidsutvalget dere har gitt tillit evner å jobbe på tvers av sine ansvarsområder når det er hensiktsmessig. Vi er en enhet, ikke enkeltpersoner. Angående psykisk helse vil jeg prate om to ting: et bredere lavterskeltilbud jeg har planer om å se satt til live, og vårt samarbeid med Samskipnaden for rusforebyggende arbeid. 11

29 Hva dette lavterskeltilbudet jeg snakker om er vil komme fram i resolusjonen jeg skrev til samme møte som rapporten skal leveres, men la meg likevel forklare det raskt: på Kraft 2 er det planlagt et samarbeid med Samskipnaden og Helsefak, det vil hete noe slikt som «Student hjelper student» og går ut på at studentene på Helsefak vil organisere diverse helsefremmende tilbud på Kraft 2 (som jo vil ha lege etc. tilknyttet seg). Det har lenge vært min drøm å se profesjonsstudentene nyttiggjort mer for studentenes mentale helse, og jeg tror et godt tiltak er at de kurses i oppmerksomt nærvær-terapi, en gruppeterapi populært kalt mindfulness, slik at det kan tilbus til alle som ønsker det. Dette er ikke noen total løsning på problemet med studentenes opplevde høye psykiske symptomtrykk, men jeg tror det kan være et ledd i løsningen som vil være viktig for mange. Folkets psykiske helse skal ikke sikres ved ett stort altomfattende tiltak, men en bevissthet på forebyggende og helsefremmende tiltak for alle demografier. Studentparlamentet har opprettet et samarbeid med Studentombudet og Helserådgiveren til Samskipnaden for å jobbe med psykisk helse, og de ønsket ideen velkommen. Derfor våger jeg meg inn i følelsesfeltet «forsiktig optimisme» når jeg beskriver sakens fremtidige utvikling. Dette helsesamarbeidet med Samskipnaden har ledet til flere frukter, spesielt hva angår rusmiddelforebyggende arbeid. Vi har deltatt på et møte med prosjektet «Lykkepromille» som fremmer gode alkoholvaner. Dette følges opp på UiT bl.a. med å utforme en policy for rusmidler ved UiT som ledd i det bredere holdningsfremmende arbeidet. Det vil bety at hva som skal skje dersom studenter møter ruset til undervisning/praksis vil reguleres, men også formuleringer som: «Jobbe for at studenter ikke opplever at et usunt alkoholkonsum er sentralt for deres sosiale integrering og fungering på institusjonen.» ble tatt med i mitt forslag til rusmiddelpolicyen for studenter. Det handler om å forebygge ukultur. I forbindelse med denne rusforebyggingen har vi også blitt prosjektleder for et prosjekt for rusforebyggende arbeid ved UiT. Dette er et potensielt stort initiativ der vi sammen med Samskipnaden har søkt Helsedirektoratet om en betydelig sum midler, blant annet til en stillingsressurs, og til penger for et seminar om Universitetet og rus. Vi kan være stolte av at vi evner å trå til og involvere oss i ambisiøse planer som på sikt vil telle positivt for så vel ruskultur som studentenes psykiske helse. Avsluttende refleksjoner Vi i Arbeidsutvalget sitter i en meget heldig posisjon for å drive politisk påvirkning. Det er ingen på institusjonen som slenger på røret dersom vi ønsker et møte, selv om noen fører det opp noe motvillig opplever jeg alle som lydhøre. Fra mitt synspunkt betyr det at vi som sitter på kontoret har et særlig ansvar for å skape nye løsninger på kjente problemer. Det er sant at vi studenter kjenner oss selv bedre enn det hva de ansatte gjør. Nettopp fordi det er sant må vi kunne bringe ledelsen gode ideer for å forbedre studentenes hverdag. Det sagt så ble det meg fortalt i begynnelsen av min periode at studentpolitikerne i større grad må reagere enn å agere. Vi må forvente å bli slengt saker i fanget og så handle raskt for å finne ut hva vi skal mene og hvordan vi skal påvirke. Og ja, selvsagt må vi delta i alle de formelle prosessene vi blir invitert til på vegne av studentene. For eksempel er kuttene i studieprogram og omorganisering av nivå 2 to av mine desidert mest krevende saker, uten at jeg hadde noen spesifikk ambisjon om at det skulle være 12

30 kampsaker når jeg startet. Samtidig fokuserer jeg fremdeles på alle de sakene som kommer fra gode ideer jeg utarbeider sammen med andre studenter. Fordi jeg nekter å bare reagere på det institusjonen tar opp. Jeg mener vi skal, og kan, sette dagsorden selv. Vi er et tungtveiende organ preget av entusiasme og kompetanse. Vi kan få igjennom de ideene vi har tro på vil gjøre en forskjell i studenthverdagen. Jeg opplever at vi per nå mestrer dette, og jeg har til hensikt å se det fortsette så lenge jeg sitter på dette kontoret og blander meg inn i alt som angår studentene våre. Det skylder jeg dem. Avsluttende vil jeg komme med en oppfordring til alle studentrepresentantene. Om dere har en ide til en politisk sak dere tror vil hjelpe studentmassen, eller om dere ser ofre for ukultur på fakultetet eller instituttet deres, eventuelt andre ting dere oppfatter som relevante for tittelen Forsknings- og utdanningsansvarlig: ta det opp med meg. Så mye som jeg skulle ønske det var sant så ser jeg ikke alt som rører seg på universitetet, selv om jeg nok kan utstråle en holdning som reflekterer det motsatte i ny og ne. Jeg tror alle mine kolleger vil kunne relatere til følelsen av manglende etterretning i fra fakulteter og institutter. Det lar seg gjøre å fange opp saker og misnøye på til en viss grad, men det er tidkrevende og det vil være til stor hjelp for mitt virke dersom flere engasjerer seg i sakene jeg jobber med og brakte det de opplever som problemer ved sin enhet til meg. Kanskje vil det vise seg å være en umulig sak å bevege i riktig retning, kanskje er det alt vedtatt fullført om 5 år, eller kanskje kan vi gjøre noe med saken sporenstreks. Det blir langt utenfor min autoritet og rekkevidde å kunne love resultater i alle saker, men jeg lover at jeg vil være lutter øre, og jeg lover at sammen skal vi fanden meg bli hørt av ledelsen. Velferds- og internasjonaliseringsansvarlig Ærede parlament, her kommer min halvårsrapport om hvor jeg ligger an når det gjelder arbeidsprogrammet 2016/2017. Når det er så stort arbeidsprogram med mange punkter og begrenset arbeidstid, så er konsekvensen at noe blir nedprioritert slik at noe andre punkter kan bli prioritert. Kantine Jeg har hatt kontakt med Samskipnaden ved flere anledninger for å få på plass redusert kaffepris for kunder som benytter seg av Samskipnadens kaffekopp. Tidlig høsten 2016 delte Samskipnaden gratis ut termokopp til en god del studenter. Grunnen til at Samskipnaden valgte å gi ut termokopp var i håp om mindre bruk av pappkopper og mer miljøvennlig kantiner. I løpet av samtaler med Samskipnaden fant jeg ut at, gratis termokopper ikke har gitt den effekten som de hadde håpet på. Få studenter har benyttet seg av termokoppen når de skal kjøpe kaffe på Samskipnadens kantiner. Det er stor mulighet for at dersom det blir redusert pris for kaffe for de som benytter seg av termokopp og ikke pappkopp så vil det bli langt flere som benytter seg av termokopp. Jeg fikk beskjed fra Samskipnaden at redusert kaffepris er noe de skal komme tilbake til i løpet av første halvår av Vi har også hatt møter med studentrepresentantene i Samskipnadens styret der vi diskuterte muligheter for studentrabatt i Samskipnadens kantiner. Vi skal fortsette å ha dialog med 13

31 studentrepresentantene i Samskipnadens styret. På disse møtene skal vi også vurdere tilbud om varmmat i løsvekt og diskutere matkvaliteten på Samskipnadens kantiner. Miljø Det siste halvåret har jeg jobbet veldig mye med å få på plass en panteordning på campus. Arbeidet med panteordning har tatt en god del tid og ressurser. Etter mange samtaler med infinitium, la jeg fram et forslaget for Avdeling bygg og eiendom for hvordan et eventuelt panteordning kunne settes ut i livet. Dette ble dessverre ikke godkjent Avdeling for bygg og eiendom og hele prosjektet har stagnert. Jeg gjør et siste forsøk likevel. Jeg har satt opp et møte med fungerende admin direktør 25 januar for å diskutere panteordning en siste gang. Samskipnaden har allerede et panteordning system som fungerer bra. Det er stor sjanse for at de skal kjøpe flotte pantebeholdere til deres kantiner. Disse pantebeholdere vil også gjøre det mer synlig for brukere av kantinene at Samskipnaden har en panteordning. Når det gjelder bedre kildesortering har jeg tatt dette opp med Avdeling for bygg og eiendom. Noen områder på universitetet har bra kildesortering mens andre områder har mindre gode. Avdeling for bygg og eiendom mente at de har godt nok kildesortering overalt og ønsket ikke å forbedre seg, til tross for at mange studenter har klaget på at det er dårlig med kildesortering på campus. Dette er noe jeg skal jobbe med videre. Internasjonalisering I løpet av halvåret tok jeg initiativ til å samle internasjonalisering ansvarlige for en konferanse/samling for ideutveksling og øke kunnskap om vårt fagfelt. Denne konferansen tok en god del tid som gjorde at andre deler av arbeidsprogrammet ble nedprioritert. Denne konferansen skal bli en ting som skal skje hvert eneste år og det har bidratt til at AU har fått enda bedre kontakt med de forskjellige studentdemokratiene. Jeg har hatt møte med NHO om hvordan jeg og NHO kan hjelpe internasjonale studenter som ønsker å jobbe ved siden av studiene i Tromsø. Flere internasjonale studenter har kommet til meg og uttrykt at de har vanskeligheter med å finne seg en deltidsjobb. Dette møtet med NHO var svært produktivt og de ville veldig gjerne komme til universitetet for å prate med de internasjonale studentene som er interessert å komme ut i det norske arbeidsmarkedet. Jeg skal i dialog med ISU og diskutere muligheter for å arrangere et seminar med NHO for internasjonale studenter om dette tema. Bortsett fra dette, så skal vi fortsette å jobbe med å styrke internasjonalisering ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitetet. Bolig Dette halvåret har vi dessverre ikke prioritert bolig i like stor grad som internasjonalisering og miljø, da begge bolkene har tatt veldig mye tid. Det neste halvåret håper vi på at det skal jobbes enda mer innenfor studentbolig. Marte har vært flere ganger i media tidlig på høsten når gjelder boligsituasjonen i Tromsø og hun har også vært ute i media når det gjelder mer verdi avgift (MVA) når det gjelder strøm på studentboliger. Vi kommer også til å jobbe veldig mye imot mer verdi avgift-saken. Vi har også hatt orienteringsmøte med Samskipnaden om deres arbeid om vedlikeholdsarbeid av studentboliger. 14

32 SAK 70/1617 Til: Studentparlamentets representanter Møtedato: Ansvarlig: AU Valg av 2 studentrepresentanter til Læringsmiljøutvalget (LMU) for perioden Arbeidsutvalget har fått beskjed fra LMUs sekretariatsleder om at det skal sitte fem studentrepresentanter i LMU. Det betyr altså at det må oppnevnes ytterligere en studentrepresentant. I tillegg har parlamentet på forrige møte oppnevnt Aurora Skagen og Marte Seland som varareprestentanter, som allerede sitter som vararepresentanter frem til Det må derfor oppnevnes to nye vararepresentanter for dem (med funksjonstid frem til ) samt én vararepresentant for det femte medlemmet, med funksjonstid frem til Læringsmiljøutvalgets mandat er: Bidra til at første og andre ledd i lov om universiteter og høyskoler 4-3 blir gjennomført Delta i planleggingen av tiltak for å sikre og videreutvikle kvaliteten i læringsmiljøet og i studiene, og følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet, velferd og læringssituasjon. Føre tilsyn med Universitetet i Tromsøs oppfølging av Handlingsplan for tilrettelegging og tilgjengelighet Læringsmiljøutvalget (LMU) er tillagt en sentral rolle når det gjelder oppfyllelsen av universitetsog høyskolelovens bestemmelser om læringsmiljøet. LMU skal holdes orientert om klager som Universitetet mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet, og kan gi uttalelser om disse forholdene. LMU skal også foreta en årlig gjennomgang av kvalitetssikringsrapportene fra fakultetene med særskilt fokus på omtale av læringsmiljø. Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til universitetsstyret, og avgir hvert år rapport om universitetets arbeid med læringsmiljø. Læringsmiljøutvalget møtes ca. 2-3 ganger i semesteret. Vervet er honorert i henhold til UiTs retningslinjer for honorering av studenter i verv. Forslag til vedtak: Studentparlamentet velger [person 1] som representant til LMU med funksjonstid til , [person 2] og [person 3] som vararepresentanter med funksjonstid frem til , samt [person 4] som vararepresentant frem til

33 Arkivref.: Dato: SAK Likestillingsfokuset kan ikke dø en stille død i omstruktureringsprosessen Til: Studentparlamentet Møte: Ansvarlig: AU ved Kristoffer Wilhelmsen Vårt kjære universitet er nå (forhåpentligvis) midtveis i den enorme og kontinuerlige omstruktureringsprosessen. Vi har i flere år vært i konstante fusjoner, og like etter de ble fullendt startet arbeidet med ledelesmodellen, så studieprogramporteføljen, så organiseringen av nivå 2, og med mer i hurtig anmarsj. Dette er alle viktige saker som vil prege institusjonen langt inn i den usette, usikre framtid. Da er det viktig at man ikke glemmer et arbeid som ofte kommer i andre eller tredje rekke når det skal snakkes om gjennomstrømning, robusthet og rekruttering - nemlig likestillingen. UiT har et likestillingsutvalg som over lang tid ikke har vært operativt. I utvalgene som har jobbet med de forskjellige omstruktureringsprosessene har man ikke behøvd å tenke over institusjonens likestilling fordi det tross alt finnes planer for å fremme det, men som statsgeniet Dwight D. Eisenhower sa «jeg har alltid funnet at planer er ubrukelige, men planlegging er uunnværlig». Vi som studenter kan ikke tillate at institusjonen hviler på sine laurbær fordi det finnes en strategi for å øke likestilling blant vitenskapelige ansatte, vi må sikre at likestillingsbevisstheten er kontinuerlig. Den må tas med i omstruktureringene våre, ikke delegeres til et utvalg hvis møtekalender er tommere enn en småkommunes svømmebasseng. Det er et kontinuerlig arbeid som skal sikre vår likestilling, og om Universitets- og høgskolesektoren ønsker å være landsledende i så henseende bør vi her på UiT lede sektoren. Studentparlamentet vil: Jobbe for at institusjonen kontinuerlig er bevisst sitt arbeid med likestilling Jobbe for at det i omstruktureringsprosessene letes etter muligheter for å fremme likestilling

34 Arkivref.: Dato: SAK Oppmersomt nærvær som gruppetimer til studentmassen Til: Studentparlamentet Møte: Ansvarlig: AU ved Kristoffer Wilhelmsen Fra utsiden er det lett å peke på studentlivets mange gleder og oppsvinger og si «de har det bra godt, de studentene». Vi styrer våre egne dager med få av de faste rammene, tidstyvene og andre begrensninger som samfunnets øvrige demografier opplever som stressorer. Likeså opplever hver femte student et psykisk symptomtrykk som er alvorlig høyt (SHoT, 2014) det er gjerne snakk om stress, engstelighet og enkelte deppresive symptomer. Selvsagt kan dette gå utover deres faglige måloppnåelse, antall studiepoeng de klarer å ta, og viktigst av alt: deres generelle livskvalitet! Dette er studenter vi må hjelpe. Samskipnaden gjør allerede mye og studentrådgivningstilbudet er godt. De tilbyr både gruppeterapi og enkeltsamtaler, drop-in og faste timer. Når behovet likevel er så stort må vi innse at mer må til. Det må også være effektive tiltak. Tiltak som kan nå mange og hjelpe de fort. Et eksempel på et slikt tiltak er gruppetimer med det som i psykologfaget kalles «oppmerksomt nærvær», populært kalt «mindfullness». Dette er ikke den alternative, yoga-inspirerte, 68-er teknikken det høres ut som. Oppmerksomt nærvær er et sett verktøy man enkelt kan lære for å kontrollere sin egen oppmerksomhet. Det er igjennom en metaanalse fra Karolinska institutt vist å fungere like godt som individuell samtaleterapi i behandlingen av mild og moderat depresjon, angst og stress. Det må vi kunne nyttiggjøre. En nærliggende tanke for hvordan vi skal få dette til å fungere er ved å bruke de mange ressursene på Institutt for Psykologi (IPS). Der vanker det flere studenter med 3-4 år psykologutdanning som sulter etter terapeutisk erfaring før de skal praktisere i universitetets internklinikk. Så lenge Samskipnaden og IPS kan enes om kompansasjon og hvem som betaler for kursingen av disse studentene er det et høyst gjennomførbart prosjekt. Da skylder vi studentene våre å forøke. Studentparlamentet vil: Utrede muligheten for at IPS i samarbeid med Samskipnaden arrangerer oppmerksomt nærvær-gruppetilbud