1. Forskriftsbestemte rapporter 1.1 Vedlegg 1: Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side Forskriftsbestemte rapporter Vedlegg 1: Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Vedlegg 1: Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet Vedlegg 2: Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet Vedlegg 2: Regnskapsskjema 2B - Investeringsregnskapet Vedlegg 3: Balanseregnskapet Vedlegg 4: Økonomisk oversikt - Drift Vedlegg 5: Økonomisk oversikt - Investering Vedlegg 6: Lånefondets bevilgnings- og balanseregnskap (med noter) 7 Forskriftsbestemte noter Spesifikasjon endring i arbeidskapital Pensjon Kommunale garantier Fordringer og gjeld til kommunale foretak, interkommunalt samarbeid og heleide aksjeselskaper Finansielle anleggsmidler - Aksjer og andeler Spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger i regnskapsåret Salg av finansielle anleggsmidler 23 Øvrige noter i henhold til god kommunal regnskapsskikk Anvendte regnskapsprinsipper Organisering av kommunens virksomhet Spesifikasjon av vesentlige poster i regnskapet Vesentlige transaksjoner Anleggsmidler Investeringer Finansielle omløpsmidler Obligasjoner Langsiktig gjeld Spesifikasjon av regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Udekket/udisponert i investeringsregnskapet Vesentlige forpliktelser Beregning av gebyrfinansierte selykostfienester Forhold ved regnskapsårets slutt med betinget utfall samt hendelser etter balansedagen 34 Utfyllende kommentarer til postene i regnskapsoppstillingen Regnskapsmessig resultat Overføringer til investeringsregnskapet og overføringer fra driftsregnskapet Inndekking av tidligere års merforbruk og bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Overføring av mer-/mindreforbruk i virksomhetene Tilskudd til investeringer Oppsummering av fullstendighetserklæringene Konsolidert regnskap for bykassen og de kommunale foretakene HR - systemet 4

2 Side 1 1. Forskriftsbestemte rapporter 1.1 Vedlegg 1: Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Beløp i 1 kr Note Regnskap 212 Regulert Opprinnelig Regnskap 211 budsjett 212 budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre =enerelle statstilskudd Sum frie dis onible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omlopsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre 3.3 finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdraoå lån Netto finansinntekter/-ut ifter Til dekning av tidligere års 4.3 regnskapsmessige merforbruk 2.6/4.4 Til ubundne avsetninger /3.3 Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års 4.3 regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetnin er Overfort til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk

3 Side Vedlegg 1: Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet Note Beløp i 1 kr Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 212 budsjett 212 budsjett Bydelene (EST og KOU) Utgift Inntekt Eldre og sosiale tjenester - byomfattende (EST) Utgift Inntekt Kunnskap og utdanning (KOU) Utgift Inntekt Byulyikling (BYU) Utgift Inntekt Miljø og samferdsel, miijø (MOS) Utgift Inntekt Miljø og samferdsel, selvomans. miljøetater (MOS) Utgift Inntekt -I Byrådslederens kontor (BLK) Utgift Inntekt Kultur og næring (KON) Utgift Inntekt Finans (FIN) Utgift Inntekt Bystyrets organer (BYS) Utgift Inntekt Finansposter (FIN) Utgi ft Inntekt Aysetningskapitler (FIN) Utgift Inntekt Sum Sektorene Utgift Sum Sektorene Inntekt Sum Sektorene Nettoutgift

4 Side Note Vedlegg 2: Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet Regnskap 212Regulert buds ett 212 Opprinnelig buds'ett 212 Beloi 1 kr Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansierin sbehov Finansiert slik: 3.3 Bruk av lån Inntekter fra salg av anleggsrnidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansierin Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansierin Udekket/uclis onert Vedlegg 2: Regnskapsskjema 2B - Investeringsregnskapet NoteRegnskapRegulert 212budsjett 212 Bydelene (EST og KOU) Eldre og sosiale tjenester - byomfattende (EST) Kunnskap og utdanning (KOU) Byutvikling (BYU) Miljø og samferdsel, miljø (MOS) Miljø og samferdsel, selvfinans. miljøetater (MOS) Byrådslederens kontor (BLK) Kultur og næring (KON) Finans (FIN) Bystyrets organer (BYS) Finansposter (FIN) Avsetningskapitler etc. (FIN) Investerin er i anlesmidler Beløp i 1 kr OpprinneligRegnskap budsjett

5 1.5 Vedlegg 3: Balanseregnskapet Side 4 Regnskap 212 Beløp i 1 kr RegnskapEndring 211 Note EIENDELER Anleggsm idler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum eiendeler EGENKAP1TAL Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 3.11 Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inv) GJELD 3.9 Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Ihenderhaverobligasjonslån Sertifikatlån 3.9 Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 2.1 Annen kortsiktig fjeld Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonti 2.1 Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene

6 Side Vedlegg 4: Økonomisk oversikt - Drift Beløp i 1 kr Note Driftsregnskapet Regnskap 212 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formueskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter -27 Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsetning til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 2.6 Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruklmindreforbruk

7 Side Vedlegg 5: Økonomisk oversikt - Investering Beløp i 1 kr Note Investeringsregnskapet Regnskap Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre sala.sinntekter Overforinger med krav til motytelse Statlige overforinger Andre overforinger Renteinntekter og utbytte -6 Sum inntekter Lonnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning, av tidligere års udekket 2.6 Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond 76 Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Salg av aksjer og andeler 3.3 Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert 2.6 Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering

8 1.8 Vedlegg 6: Lånefondets bevilgnings- og balanseregnskap (med noter) Side 7 Lånefondet er underlagt egne budsjett- og regnskapsprinsipper fastlagt av Kommunal- og regionaldepartementet. Det betyr at det vedtas et særskilt budsjett for lånefondet, og at det føres særskilt bevilgnings- og balanseregnskap. Låneomkostninger, renter og avdrag belastes regnskapet når de forfaller til betaling. I praksis vil dette si at regnskapet føres etter kontantprinsippet. Lånefondet er kommunens egen interne "bank", som hovedsakelig tar opp sertifikat- og obligasjonslån. Disse videreutlånes til bykassen og kommunale foretak på selvkostbasis. Låntakerne kan låne til investeringer og kortsiktige likviditetslån hvor renten fastsettes lik renten på bykassens mellomregningskonti med foretakene. Lån som opptas inntektsføres på opplåningstidspunktet, og utgiftsføres ved videre utlån til låntakerne. Det gis ikke lenger nye utlån til kommunalt eide aksjeselskaper gjennom lånefondet. Beløi hele 1kr Note Lånefondets bevilgningsregnskap Regnskap Budsjett 212Regnskap Lønn inkl, sosiale utgifter Utstyr m.v Låneomkostninger m.v. eksterne lån Renteutgifter eksterne lån I Sum utgifter Avdrag på eksterne lån Interne utlån Sum utbetalinger Sum anvendelse av midler Refunderte administrasjonsutgifter og låneomkostninger m.v Refunderte renteutgifter Sum inntekter Nye låneopptak Interne avdrag på utlån Sum innbetalinger Sum anskaffelse av midler Beregnet disponibel beholdning 4 Årets kontantoverskudd Årets kontantunderskudd Noter til bevilgningsregnskapet: Kap. 8 Lånefondets kostnader inkl, renter og avdrag er fordelt og avregnet låntakerne for 212. Interne utlån gis pr hvert år til låntakerne. I bystyresak 313/2 ble det vedtatt at de kommunale foretakene skal ta opp sine lån i lånefondet. Som følge av KRS nr. 3 Foreløpig standard (F) Lån Opptak, avdrag og refinansiering kan imidlertid lånefondet ikke lenger regnskapsføre høyere bruk av lån enn hva som faktisk er tatt opp av eksterne lån. I 212 opptok lånefondet ikke tilstrekkelig eksterne lån til at interne utlån kunne ytes. Bykassen og KFene har dermed ikke tatt opp lån i 212. Avvik i forhold til budsjett skyldes at bykassen, som følge av likviditetssituasjonen i 212 har hatt kapasitet til å øke sitt kortsiktige utlån til lånefondet, se også note 5 til balanseregnskapet. Årets kontantover- / underskudd Lånefondets bevilgningsregnskap skal hvert år gjøres opp i balanse. Avviket mellom anvendelse av midler og anskaffelse av midler utgjør årets kontantover- /underskudd og uttrykker årets endring i lånefondets konverteringsgap. Akkumulert konverteringsgap og uanvendte utlånebevilgninger skal finansieres ved lånefondets uanvendte lånevedtak, til sammen ,7 mill.

9 Beløi hele kr Note Lånefondets balansere nska Regnskap 212 Regnskap 211 Endrin Eiendeler m.v. 1 Kasse og bankinnskudd Ihenderhaverobligasjoner Sertifikater Forfalte, ikke betalte interne renter Forfalte, ikke betalte interne avdrag Interimskonti 2 Interne utlån I Hjelpekonto bevilgningsregnskapet Urealiserte kurstap eksterne lån Sum eiendeler m.v Side 8 Gjeld Forfalte, ikke betalte eksterne 4 renter Forfalte, ikke betalte eksterne avdrag 5 Lånegjeld Sum gjeld Avslutningskonti Budsjettregnskapet Balansekonto Urealisert kursgevinst eksterne lån Sum gjeld og avslutningskonti Noter til balanseregnskapet Sum kasse og bank består av disponibelt bankinnskudd med 3,4 mill og ikke disponibelt bankinnskudd med 13,2 mill. Sum interne utlån består av utlån til Bykassen med 11 5,8 mill, Undervisningsbygg Oslo KF med 8 85,8 mill, Omsorgsbygg Oslo KF med 3,43,4 mill, Boligbygg Oslo KF med 543,5 mill, Oslo Havn KF med 15, mill. Forfalte, ikke betalte eksterne renter består av påløpte ikke betalte renter på eksterne innlån. Låntakerne blir avregnet helårsrenter. Lånegjeld består av 18 5 mill i obligasjonslån i markedet, 3 mill i gjeldsbrevlån og 1 924,1 mill. i kortsiktig lån fra Bykassen som er en reduksjon på 1 985,4 mill fra 211. Sum gjeld er økt med 5, mill. Så lenge Bykassen har overskuddslikviditet, er dette lånefondet rimeligste finansieringskilde. Hoveddelen av akkumulerte konverteringsgap er derfor finansiert med plasseringer av overskuddslikviditet fra Bykassen. Avslutningskontoen skyldes endring i sum utgifter i 212. Beløpet vil bli fordelt låntakerne i 213.

10 Side 9 2. Forskriftsbestemte noter 2.1 Spesifikasjon endring i arbeidskapital Del 1: Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Beløp i 1 kr Regnskap 212 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse I) Inntekter investeringsdel (kontoklasse ) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse I) Utgifter investeringsdel (kontoklasse ) Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital Del 2: Endring i arbeidskapital balanseregnskapet Spesifikasjon av endring i arbeidskapital Regnskap 212 Beløp i 1 kr Regnskap 211Endring Omlopsmidler Endringer kortsiktige fordringer Endring aksjer og andeler Endring av obligasjoner og sertifikater Endring betalingsmidler Endring prernieavvik Sum endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital I hele tusen kr Endring arbeidskapital bevilgningsregnskapet Endring arbeidskapital balanse Differanse Bruk av tidligere års regnskapsmessig overskudd Tannhelsetjenesten Oslo KF Bruk av tidligere års udisponert investeringsregnskapet Tannhelsetjenesten Oslo KF Føringer direkte mot egenkapital

11 Side 1 Avsetninger og bruk av avsetninger (drift og investering): Avsetninger Ikke disponert regnskapsmessig mindreforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond 76 Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Udekket i investeringsregnskapet Bruk av bundne investeringsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Netto avsetninger Avstemming av arbeidskapital Prernieavvik oppstår på grunn av at pensjonskostnaden og pensjonspremien beregnes på forskjellige måter. Positivt premieavvik betyr at utgiftsført pensjonspremie er større enn beregnet pensjonskostnad. Positivt premieavvik inntektsføres i kommuneregnskapet og balanseføres som en kortsiktig fordring. Amortiseringstiden for premieavvik endres fra 15 til 1 år med virkning for premieavvik som oppstår i 211 og senere. Premieavviket representerer en periodiseringspost i balansen som ikke kan gjøres om til likvide midler. Dette er faktisk betalte utgifter som ikke har blitt belastet bevilgningsregnskapet. Kommunens reelle arbeidskapital er negativ med mill. Beløp i 1 kr Omløpsmidler Kortsiktig gjeld = Arbeidskapital Ubrukte lånemidler =Egenkapitalens fondsdel Premieavvik =Korrigert arbeidskapital

12 Side Pensjon Oslo kommunes pensjonsordninger er dekket gjennom plassering i Oslo Pensjonsforsikring AS (OPF) og Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonsordningene omfatter ikke ansatte i aksjeselskap og interkommunale foretak. Forsikringstekniske beregninger foretatt av OPF og SPK pr viser at Oslo kommune har en pensjonsforpliktelse inklusive estimatavvik pa mill. Kommunens pensjonsmidler inkludert estimatavvik er ved samme tidspunkt beregnet til mill. I vedtatt budsjett 213 er det for ordningen i OPF Ibrutsatt anvendelse av premiefond, slik at premieavviket i 212 ikke overstiger 678 mill. Årets premieavvik ble 665 mill etter at premiefondet er belastet med 176 mill. Samlet premieinnbetaling i 212 til OPF ble da kr mill. Premiefondet etter tilforing av renter utgjor 12,1 mill pr Bruk av og tilforsel til premiefondet påvirker ikke årlig netto pensjonkostnad direkte, jamfor etterfolgende om beregning av netto pensjonskostnad. Når premiefondet anvendes. vil det redusere det angjeldende års premicavvik og derved etterfolgende års amortisering av premieavvik. Samlet premiebelasting til SPK i 212 ble 53 mill. Fra og med regnskapsåret 22 ble det i forskrift om årsregnskap og årsberetning foretatt endringer i foringsmaten for pensjoner. Endringen medforer at det kun skal utgiftsfores en normert langsiktig pensjonskostnad som er estimert ut fra langsiktige forutsetninger om lonns- og 6-vekst og avkastning i pensjonsordningene. Dette i motsetning til utgiftsforing av de reelle premieinnbetalinger til pensjonsordningene. Premien er forsikringsteknisk beregnet ut fra de respektive års lonns-/g-vekst og finansavkastning, og må lovmessig innbetales. 1 år hvor det blir positive eller negative avvik mellom kostnad beregnet etter ovennevnte forskrift og innbetalt premie, skal denne avsettes eller belastes bykassens balanse. Således vil utgiftsfort, ikke betalt eller betalt, ikke utgiftsfort premie balansefores som fordring eller gjeld. OPF og SPK har foretatt den forskriftsmessige beregning av netto pensjonskostnad for Oslo kommune. Ut i fra de forskriftssatte beregningsforutsetningene, sist endret ved KRDs rundskriv 11-5/11 av , beloper årets netto pensjonskostnad i egen pensjonsordning hos OPF seg til mill. og hos SPK 514 mill. Årlig pensjonskostnad følger som en direkte konsekvens av kommunens pensjonsforpliktelse ovenfor den enkelte ansatte, både nåværende yrkesaktive og tidligere ansatte og pensjonister. Det er avgjørende at kommunens pensjonsleverandører har registrert korrekte data for det enkelte medlem. Både OPF og SPK er bedt om å kvalitetssikre sine data for medlemsstatus. KRD fastsatte endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning 13 (Pensjonskostnad). Endringene innebærer at rentegarantipremie skal kostnadsføres direkte og at medregning av avkastning på andel av egenkapitalen opphører fra og med regnskapsåret 212. I tillegg innebærer endringen at premieavvik fra og med regnskapsåret 211 maksimalt kan amortiseres over 1 år og estimatavvikene knyttet til beregnede forpliktelser og midler skal balanseføres i de årene de oppstår. I bystyresak 195/12 ble det korrigert for underestimerte pensjonskostnader. Forannevnte forhold, samt beregningsforutsetningene i rundskriv 1-1-5/11, forklarer den betydelige økingen i netto pensjonskostnad hos OPF, fra mill i 211 til mill. i 212. Samtidig øker pensjonsforpliktelser inklusive estimatavvik med 5,4 mrd og pensjonsmidler inklusive estimatavvik reduseres med 1,1 mrd.

13 Side 12 Premieavviket er -28,7 mill hos SPK og 665 mill hos OPF. 1 tillegg kommer arbeidsgiveravgift på avviket. 1 henhold til forskriften skal dette avviket resultatmessig redusere årets premieut dft, refunderte AFP og fortidspensjoner. Mamzlende utgiftsforing skal, slik Oslo kommune har valgt, utgiftsfores over 15 år for avvik oppstått for 21 og over 1 år for avvik oppstått 211 og senere. For det akkumulerte avviket fra tidligere år har Oslo kommune i 212 utgiftsfort 498 mill. Dette inkluderer amortisering av Tannhelsetjenesten Oslo KITs akkumulerte premieavvik på avviklingstidspunktet Akkumulert negativt premieavvik pr er mill, inklusiv arbeidsgiveravgift. Amortisering Oslo kommune vil i 213 amortisere 563 mill, inklusive arbeidsaiveravgift. premieavviket i 213 og fremover vil amortiseringsbelopet variere. Avhengig av Amortisering premieavvik Amortisering premieavvik Amortisering premieavvik Amortisering premieavvik I I Amortisering premieavvik Amortisering premieavvik Amortisering premieavvik Amortisering premieavvik Amortisering premieavvik Amortisering premieavvik Amortisering premieavvik Sum Spesifikasjoner for regnskapsføring og pensjonsnote 212 Oslo pensjonsforsikring Økonomiske forutsetninger og annet 212 Avkastning på pensjonsmidler 6, % Diskonteringsrente 5, % Årlig lønnsvekst 3,65 % Årlig g-regulering 3,65 % Amortiseringsfaktor 1 PENSJOINSKOSTNADER Arets opptjening I Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samlet kostnad (inkl. administrasjon)

14 PREMIEAVVIK Forfalt premie (inkl. administrasjon) Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Premieavvik Side 13 PENSJONSFORPLIKTELSE ESTIMAT ESTIMAT Brutto palopt forpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse for arbeidsgiveravgift AMORTISERING AV PREMIEAVV1K Beregnet premieavvik året for 1/1 av fjorårets premieavvik amortiseres Amortisering av premieavvik fra tidligere år Sum amortisert premieavvik til foring SPES1FIKASJON AV BRUTTO PENSJONSFORPLIKTELSE UB - ESTIMAT Brutto pensjonsforpliktelse IB estimat i fjor Årets opptjening Rentekostnad Utbetaling Amortisering estimatavvik - forpliktelse Brutto pensjonsforpliktelse UB estimat Gjenstående amortisering - forpliktelser Brutto pensjonsforpliktelse UB estimat full amortisering SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSMIDLER UB ESTIMAT 212 Brutto pensjonsmidler IB estimat i fjor I Forfalt premie (inkl. administrasjon) Administrasjon Utbetalinger Forventet avkastning Amortisering estimatavvik - midler Brutto pensjonsmidler UB estimat Gjenstående amortisering - pensjonsmidler Brutto pensjonsmidler UB estimat full amortisering SPESIFIKASJON AV ESTIMATAVVIK Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse Faktiske pensjonsmidler Estimerte pensjonsmidler Estimatavvik midler IB Akkumulert avvik tidl. år IB 1.1 Amortisert avvik i år I Akkumulert avvik tidl. år IB 1.1 Amortisert avvik i år Gj.st samlet avvik forpliktelse UB Gj.st samlet avvik midler UB FØRING AV ESTIMATAVVIK Brutto estimatavvik Amortisert premieavvik i år Netto balansefort estimatavvik AVSTEMMING Balansefort netto forpliktelse 1B 1.1 Netto pensjonskostnad Administrasjonskostnad Amortisert premieavvik i år Eorfalt premie (inkl. administrasjon) Netto balansefort estimatavvik i år Balansefort netto forpliktelse UB

15 Side 14 MEDLEMSSTATUS Antall aktive Antall oppsatte Antall pensjoner Gjennomsnitts pensjonsgrunnlag, aktive AKTUARMESSIGE FORUTSETNINGER Dodelighet tiforhet Giftemålsannsynlighet Frivillig avgang Uttakstilboyelighet mv. - AEP 212 K25 OPF K25 TABELL 4 % Statens pensjonskasse Vedlagte beløp kan benyttes i den enkelte kommunes regnskap i henhold til 13 i Forskrift av om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner. Regnskapsberegningen er basert på samtlige kommuners og fylkeskommuners bestandsdata. Pensjonsgrunnlaget til den enkelte kommune og fylkeskommune ved starten av året benyttes som vekt. Nedenfor er oppgitt andel (prosent) av samlet beregnet beløp som er blitt fordelt til grunnskolen og videregående skole i Oslo kommune. År Andel grunnskole 8,5464 % 8,8299 % 8,6912 % Andel videregående skole 7,624 % 6,976 % 6,9449 % Forutsetningene anvendt i beregningene Økonomiske forutsetninger basert på rundskriv fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Regnskapsåret 213 (budsjett) Forventet avkastning 4,35% 4,85% 4,85% Diskonteringsrente 4,% 4,5% 4,5% Forventet lønnsvekst 2,87% 3,16% 2,96% Forventet G-regulering 2,87% 3,16% 2,96% Basert på aktuell status for lærerne i Statens Pensjonskasse Grunnskolen Frivillig avgang (turn-over): 3% årlig inntil fylte 5 år, % årlig over dette Framtidig uttak av AFP (ved fylte 62 år): 5% Videregående skole Frivillig avgang (turn-over): 3% årlig inntil fylte 57 år, % årlig over dette Framtidig uttak av AFP (ved fylte 62 år): 4%

16 Disse forutsetningene benyttes i beregningene både for ordinær pensjon i SPK og for avtalefestet pensjon (AFP). Side 15 Samlet oversikt for grunnskolen og videregående skole PENSJONSKOSTNADER Amortisering 212: 1 år Budsjett Årets oppfiening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Avregning for tidligere år Administrasjonskostnad Samlet kostnad (inklusive administrasjon) PREMIEAVVIK Forfalt premie (inkl, adm og avregning) Avregning for tidligere år Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Premieavvik PENSJONSFORPLIKTELSE Brutto pålopt forpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse for arbeidsgiveravgift AMORTISERING Beregnet premieavvik året for AV PREMIEAVVIK Amortisering av fjorårets premieavvik Amortisering av premieavvik fra tidligere år Sum amortisert premieavvik til foring SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSFORPLIKTELSE UB - ESTIMAT Brutto pensjonsforpliktelse estimat i fior Årets oppfiening Rentekostnad Amortisering estimatavvik 212 SPES1FIKASJON AV BRUTTO 212 PENSJONSMIDLER UB - ESTIMAT Brutto pensjonsmidler estimat i fjor Forfalt premie (inkl. adm) Administrasjon Forventet avkastning Brutto pensjonsforpliktelse i år estimat Amortisering estimatavvik Brutto pensjonsmidler estimat

17 Side 16 SPESIFIKASJON AV ESTIMATAVVIK Faktisk forpliktelse Eaktiske pensjonsmidler Estimert forpliktelse Estimerte pensjonsmidler Estimatavvik forpliktelse Estimatavvik midler Akkumulert avvik tidlig,ere år Akkumulert avvik tidligere år Avvik i år Avvik i år FØRING AV PREMIEAVVIK 212 AVSTEMMING 212 Arnortisert brutto estirnatavvik Balansefort netto forpliktelse Arnortisert premieavvik i år Netto pensjonskostnad Netto balansefort estimatavvik Administrasjonskostnad Amortisert premieavvik i år Forfalt premie (inklusive administrasjon) Netto balansefort estimatavvik i år Netto balansefort forpliktelse MEDLEMSSTATUS Antall aktive 7 92 Antall oppsatte 8 81 Antall pensjoner Gjennomsnitts pensjonsgrunnlag, aktive Kommunale garantier Kommunens garantiansvar pr var mill. Tilsvarende pr var mill. Tabellen under viser kommunens garantiansvar fordelt på formål. Oslo kommunes garantiansvar pr Kategori Undervisning Helse og sosial Boligformål Kultur/Kirkeformål Samferdsel Annet Sum Garantiansvar pr I hele kroner Gjennomsnittlig vektet løpetid 21,49 13,46 2,49 2,6 5,97 8,78 Noter til konnnunale garantier Oversikt over låntaker og kreditor knyttet til hver enkelt garantistillelse finnes i vedlegg. Det var ikke tap på lånegarantier i 212. I tillegg til faktisk garantiansvar er det i 212 vedtatt garantier for ytterligere 321 mill, som er ubenyttet.

18 Side Fordringer og gjeld til kommunale foretak, interkommunalt samarbeid og heleide aksjeselskaper Bykassen har pr følgende mellomværende med kommunale foretak: Utlån til kommunale foretak Beløp i kr Arbeidstrening Oslo KF Boligbygg Oslo KF ordinære lån Boligbygg Oslo KF Omsorgsbygg Oslo KF Oslo Havn KF Undervisningsbygg Oslo KF Utlån til aksjeselskaper heleid av Oslo kommune E-CO Energi AS ansvarlig lån Kollektivtransportproduksjon AS 49 3 Oslo Kino AS Oslo konserthus AS Oslo Pensjonsforsikring AS 1 24 Oslo Vognselskap AS Lån fra kommunale foretak Lån i lånefondet Kortsiktige interne fordringer og gjeld Bykassens virksomheter og foretakene oppgir i sine noter en spesifisert oversikt over interne fordringer og gjeld som ikke inngår i mellomregningsforholdet. I noen tilfeller er ikke avsetningene konsistente mellom bykassens virksomheter. Dette påvirker bykassens regnskapsmessige resultat. Tilsvarende forekommer inkonsistens i avsetningene mellom bykassen og de kommunale foretakene samt mellom foretak. Dette påvirker kommunens samlede resultat. På tidspunkt for regnskapsavleggelsen er det ikke kjent hvilke av fordrings- og gjeldspostene som skaper inkonsistens som er rettmessige. Den samlede effekten av dette er at kommuneregnskapets resultat (bykassen og foretakene) er for lavt med,6 mill. F'ordring Gjeld Avvik Bykassen 46,7 46,7, Bykassen - foretak 131,5 5,7 -,6 Foretak bykassen 5,5 131,9 Foretakene,,,

19 2,5Finansielle anleggsmidler - Aksjer og andeler Side 18 Aksjer og AndelerBokfort verdi Hafslund ASA ,74 E-CO Energi ASI , Oslo Pensjonsforsikring AS1 5, Kollektivtransportproduksjon A/S , Oslo Vognselskap AS , OsIo Forsikring AS26, Vestfjorden avlopsselskap ,76 Eiendomsaksjer, Renovasjonsetaten ,73 Det Norske Teater - Innskudd Nybygg , Ruter AS , Oslo konserthus AS28, Sameiet Colosseum mediesenter ,92 Oslo kino AS12 486, Majorstua Eldresenter5 2, AS Varbas4 3, Norsk filmstudio AS , Sagene SamfunnshusI 836, Hallangerbakken Forretningsbygg1 427, AS Vaterland bussterminal , Ellingsrud Senter, Avlastningsh,993, Haugenstua Senter, Hybler75, AS Fjellinjen66, Hovseter Senter, Ungdomslokale65, Forskningsparken AS6, Vestlitorget, Stovner helse- og sosialsenter, Selvaagbygg52, AS Rosenkrantzgate , Industri Lambertseter AS5, Sporveisgt, 8, garasjer448, AS Fossheim verksteder357, FFAS AMB AS3 3, Årvoll, Filial 13jerke for Deichmanske bibliotek167 2, Unikum A/S, Aksjekapital153, Tveita, Filial for Deichmanske bibliotek15, A/L Biblioteksentralen, 39 Andelsbevis117, Bydelenes Produksjonstjeneste AS15, Oslo nye teater AS1, Balder tekstil AS1, Gamle Oslo tre og tekstil AS1, Oslo produksjon og tjenester AS1, Nordtvedt, Filial Deiehmanske bibliotek1, Veitvedt shoppingsenter, Ungdomslokale85, Sandaker senter - Lokaler for psykisk helsevern v/dikernark sykehus7 4, Sandaker senter, Garasjer32, Opplandske Dampskibselskap Mjosdampskipene1, "I'veteråsen eiendom AS, garasje3 9, Nedre Kalbakkvei 2e, Garasje vedr. presteleilighet1 5, I I ,15 N1arkedsverdi Eierandel 53,73 % 1 % 1 % 1 % 1 % 7,5 % 6 % 1 % 52 % 1 % 1 % 11,6 % 21,5 % 6 % 11 % 78,9 % 31,3 % 51 % 44,2 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % Som følge av konkurs i Oslo Vei AS er kommunens aksjer i selskapet med bokført verdi kr , nedskrevet i sin helhet.

20 Side Spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger i regnskapsåret Fot- note Beløp i 1 kr Fond i driftsregnskapet Regnskap Regulert Opprinnelig 212 budsjett budsjett Avsetning til %-overføring mer-/mindreforbruk Avsetning til fond for kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg Avsetning til parkeringsfondet Avsetning til vintervedlikeholdsfond Avsetning til investeringsfond MOS Avsetning til IUA-fond 7 Avsetning til fond for særsk overf komm midler Avsetning til fond for samferdselsformål Avsetning til energigjenvinningsfond husholdninger Avsetning til fond for dekning av premieavvik 2 2 Avsetning til fond for tap på lånegarantier Sum ubundne avsetninger Avsetning til gavefond Bydel Ullern 338 Avsetning til Gravlegatenes reservefond 174 Avsetning til gavefond Sykehjemsetaten 89 Avsetning til småbåtfondet Avsetning til fond for særskilte overføringer i driftsregnskapet Avsetning til skogavgiftsfondet 3 3 1) Avsetning til selvkostfond feievesenet Avsetning til gavefond Bydel Østensjø 158 1) Avsetning til selvkostfond Vann og avløp ) Avsetning til selvkostfond Renovasjon Avsetning til fond for spillemidler Sum bundne avsetninger Bruk av %-overføring mer-/mindreforbruk Bruk av fond for kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg Bruk av vindervedlikeholdsfond Bruk av selvassuransefond Bruk av energigjenvinningsfond Bruk av 1UA-fond -428 Bruk av fond driftsmidler Bruk av fond for særsk. overførbare komm. midler Bruk av fond for samferdselsformål Bruk av fond for eldresatsingen Bruk av fond tap på lånegarantier Sum bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne driftsfond virksomhetene -1 Bruk av gavefond Bydel Ullern -85 Bruk av gavefond Sykehjemsetaten -61 Bruk av småbåtfondet -81 Bruk av fond for særskilte overføringer i

21 Side Fot- note 2 Beløp i 1 kr Fond i driftsregnskapet Regnskap Regulert Opprinnelig 212 budsjett budsjett driftsregnskapet 2) Bruk av klima- og energifond Bruk av gavefond Bydel østensjø -69 Sum bruk av bundne avsetninger Avsatt iht selykostregnskap, se også note 3.13 Finansierer netto utgift på kapittel 77 Fot- note Beløp i 1 kr Fond i investeringsregnskapet Regnskap Regulert Opprinnelig 212 budsjett budsjett Avsetning til energigjenvinningsfondet 45 Investeringsfond Fornebuprosjektet Avsetning til avdragsfond Avsetning til ubundet investeringsfond Sum ubundne avsetninger Avsetning til fond for offentlig tilfluktsrom Avsetning til fond for særskilte overføringer i invest.regnskapet 4 93 Sum bundne avsetninger Bruk av parkeringsfondet Bruk av fond maskiner og biler Friluftsetaten Bruk av selvassuransefond -1-1 Bruk av energigjenvinningsfondet 45 Bruk av fond til fmansiering av investeringer MOS Bruk av fond samferdselsformål Bruk av energigjenvinningsfond husholdning Bruk av fond for boligutvikling Bruk av fond for tap på garantier Bruk av avdragsfond Bruk av fond til Grønland-/Vaterlandutbyggingen Bruk av ubundet investeringsfond -I Sum bruk av ubundne avsetninger Bruk av fond for særskilte overføringer i driftsregnskapet Bruk av skogavgiftsfondet Bruk av vann- og avløpsfondet Bruk av renovasjonsfondet ) Bruk av klima- og energifond Bruk av fond for spillemidler Bruk av investeringsfond Eiendoms- og byfornyelsesetaten Bruk av fond H Møller Gasmanns vei Bruk av fond for offentlige tilfluktsrom Bruk av fond for særskilte overføringer i investeringsregnskapet Sum bundne avsetninger For informasjon til fotnotene, se fond i driftsregnskapet.

22 Side 21 Spesifikasjon av tilgang og avgang IB pr Tilgang Avgang UB pr Ubundne driftsfond Fond for forsikringsformål , Fond for avvikling av midlertidige -5, bamehager Kunstnerisk utsmykking av kommunal ,63-4, bygg Reisefond skogvesenet , Parkeringsfond , , Fond for maskiner og biler (F121) , Vintervedlikeholdsfond ,47-37, Fond maskiner og biler K1E -81, Selvassuransefondet , % overforing , , Energigjenvinningsfond ,5-45, Fond for investeringer MOS , , Fond driftsmidler , Særskilte overforbare kommunale , , midler Fond for samferdselsformal , , Energigjenvinningsfond, ,42-629, husholdninger Fond for elåresatsingen -2 11, Fond for dckning av premiavvik , -2, Fond for tap på lånegarantier , ,25-5, 4, , ,24, , , ,21, 45, ,47 81,25, 1 985, , , , , , , ,44 62, -23, 317 8, , , , ,42, 19 9, -1I 1, , 9, , Sum Ubundne driftsfond , , , , Bundne driftsfond Fond for særskilte bevilgninger i , , driftsregnskapet Brann- og redningsetaten , , Gravlegatenes reserve fond , , Gavefond Sykehjemsetaten , Småbåtfondet , , Bydel Ostensjo , , Bydel Vestre Aker , BydelUllern ,15-348, Skogavgiftsfondet , Fond for Vigelandsanlegget , Renovasjonsfond , Klima- og energifond , Tapsfondet , Selvkostfondet Renovasjon , , Selvkost Vann og avlop , , Fond kollektivtransport -1, Fond for spillemidler , , Gavefond Storbyavdelingen , Sum Bundne driftsfond , , , , ,57 I 56, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , -1, , , 9 773, , , , libundne investeringsfond Ubundet investeringsfond ,8 -I , , , Fond til Gronland/Vaterland ,71-196,29 utbyggingen Avdra-gsfondet , , ,, , ,6

23 Side 22 Spesifikasjon av tilgang og avgang IB pr Tilgang Avgang l'b pr Fond for tap på aarantier , ,37, Boligutviklingsfondet , ,29, Fornebufondet , , ,23 Sum Ubundne investeringsfond , , ,98 -I , Bundne investeringsfond Fond for særskilte bevilgninger i investeringsregnskapet Fond offentlige tillluktsrom , ,44-76, 294, , , , Fond 1-1.Moller Gasmannsv , 5 478,, Investerinasfond EBY -223, 223,, Sum Bundne investeringsfond ,11-76, , ,5 2.7 Kapitalkonto Bykassens kapitalkonto pr er på mill., noe som er en nedgang på mill i forhold til korrigert inngående balanse for 212. Det er et avvik mellom utgående balanse fra 211 og inngående balanse for 212 på til sammen 82,1 mill. Dette skyldes anlegg som ikke ble aktivert i 211, overført anlegg fra foretak avviklet pr , samt anlegg fra avviklet etat som ikke ble tatt inn i annen virksomhet i 211. Spesifikasjonen under viser en sammenfatning av transaksjonene som er ført mot kapitalkontoen i løpet av året. Øknini formue Tall i kroner og øre Belø IB - Saldo pr ,8 Aktivering av fast eiendom og anlegg ,58 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler ,5 Kjøp av aksjer og andeler , Oppskriving av aksjer og andeler, Utlån ,3 Avdrag på eksterne lån ,12 Endring pensjonsmidler ,25 Endring arbeidsgiveravgift av pensjonsmidler, Estimatavvik pensjonsmidler ,, Sum pr ,38 Redusert formue Belø Salg av fast eiendom og anlegg ,42 Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg ,44 Salg av utstyr, maskiner og transportmidler ,69 Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler ,91 Salg av aksjer og andeler, Nedskriving av aksjer og andeler , Avdrag på utlån (mottatte avdrag) ,9 Avskrivning sosiale utlån ,13

24 Side 23 Redusert formue Avskrivning andre utlån Belø ,33 Bruk av midler fra eksterne lån , Endring pensjonsforpliktelser ,6 Endring arbeidsgiveravgift av pensjonsforpliktelse Estimatavvik pensjonsforpliktelser , Finansiering av investeringsregnskapet UB - Saldo pr ,31 Sum pr ,38 Inkludert i salg av fast eiendom og anlegg ligger 1,3 mill i tilbakeførte avskrivninger. På grunn av feilføringer kan ikke tilbakeførte avskrivninger for salg av utstyr, maskiner og transportmidler i året identifiseres. Avskrivning andre utlån inneholder nedbetalt pensjonslån med 6,38 mill.,,, Forklaring av avvik mellom kapitalnote og anleggsnote: Anlesnote Ka italnote Beløp i 1 Avvik Tilgang Avgang Avskrivninger Reverserte nedskrivninger Innbyrdes avvik mellom anleggsnote og kapitalnote skyldes at kapitalnoten ikke skiller mellom av- og nedskrivninger. 2.7 Salg av finansielle anleggsmidler Noten skal inneholde oversikt over avkastning på innskutt kapital ved salg av finansielle anleggsmidler. Bykassen har ikke solgt finansielle anleggsmidler i 212.

25 Side Øvrige noter i henhold til god kommunal regnskapsskikk 3.1 Anvendte regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Re nska s rinsi er All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifiserin av anle smidler o omlø smidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifiserin av 'eld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 5 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 5 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap