STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2017

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 85/16 Sak 86/16 Sak 87/16 Sak 88/16 Sak 89/16 Sak 90/16 Sak 91/16 Sak 92/16 Sak 93/16 REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2017 REGULERING AV VANNGEBYR 2017 REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2017 REGULERING AV SLAMGEBYR 2017 REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2017 ØKNING AV GEBYRER FOR BYGGESAKSBEHANDLING OG KART OG OPPMÅLING FOR 2017 EIENDOMSSKATTETAKSTER - TILTAK VED UTLØP AV VEDTATT 10 ÅRS PERIODE. TILSTANDSANALYSE FOR KOMMUNENS BYGNINGSMASSE GAUSDAL KOMMUNES BUDSJETT FOR 2017, ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Sak 94/16

2 VALG AV MÅLFORM I NYE FJERDUM KRETS ETTER RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMNING Sak 95/16 Sak 96/16 Sak 97/16 Sak 98/16 ENDRING AV FORSKRIFT FOR GRUNNSKOLEN I GAUSDAL KOMMUNE KNYTTET TIL SKOLEPLASS OG SKOLEBYTTE INNSPILL PÅ UTREDNING- "EN NY REGION - HEDMARK OG OPPLAND?" HØRINGSUTTALELSE -ORGANISERING AV EIENDOMSOPPMÅLING SALG AV GAVO-BYGGET GNR.225 BNR.234 Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 16/1718 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/16 Planutvalget /16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2017 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger avløp Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: De årlige gebyrene foreslås økt med 5 % fra 2016 til Tilknytningsgebyrene foreslås beholdt uendret. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende gebyrforskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 20,49 21,51 22,58 23,70 24,88 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 144,50 144,50 144,50 144,50 144,50 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i o/o 95,68 97,27 98,69 99,42 102,06 Beregnet fond pr ,2 0,7 0,4 0,3 0,7 Antatt rente i % 2 2 2,25 2,5 2,75 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet *) Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. Alle priser er eks. mva. I følge den nye selvkostveilederen skal det brukes 3 årig swap rente med tillegg av 0,5 prosent. Denne nye renteberegningen er tatt inn fra I inntekstberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Det er forutsatt at disse inntektene vil være stabile i løpet av perioden. Side 3 av 61

4 Sak 85/16 Det er for 2016 brukt budsjett tall for inntektssiden og utgiftssiden. I 2014 inngikk kommunen ny avtale med Lillehammer om rensing og transport av avløpsvann. Denne avtalen har medført økte kostnader. Fra 2012 til 2013 var det ingen økning i avgiftene på avløp. Fra 2013 til 2014 var økningen på 7 % og fra 2014 til 15 var den 8 %. Fra 2015 til 2016 var den på 15 % og det var da beregnet en økning på 8 % i årene videre framover. For å beholde et tilfredsstillende nivå på avløpsfondet, foreslås det at forbruks- og abonnementsgebyrene øker med 5 % fra 2016 til Videre i perioden er det også lagt opp til en økning på 5 %, mens tilknytningsgebyret foreslås holdt på dagens nivå i hele perioden. Tilknytningsavgiften har vært noe høyere enn sammenlignbare kommuner. De utgjør også en relativt liten del av de totale inntektene. Nye priser inkl. mva. for 2017 blir: Tekst 2016 Abonnementsgebyr hytter 3203,75 Tilknytningsgebyr hytter 432,13 Forbruksgebyr all bebyggelse 26,88 Abonnementsgebyr bolig/næring 2136,25 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 180,63 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 464,13 For en gjennomsnittlig bolig utgjør prisøkningen 252,45 kr inkl. mva. fra 2016 til Dette er beregnet ut fra et forbruk på120 m3. VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. I løpet av perioden er det beregnet at avløpsfondet vil reduseres noe, men øker igjen i For å få en tilfredsstillende utvikling på avløpsfondet foreslås det en økning fra 2016 til 2017 på 5 % på de årlige gebyrene. Det var i fjor beregnet at det skulle til en økning på 8 % fra 2016 til 2017, men gunstig rente og utsetting av noen investeringer gjør at 5 % skulle være tilfredsstillende. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 4 av 61

5 Sak 85/16 I samsvar med forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal kommune fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks. mva. med virkning fra : Abonnementsgebyr hytter: kr 2637,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 396,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 22,13 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1758,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 144,50 pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 428,- pr m² Planutvalget behandlet saken, saksnr. 67/16 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: I samsvar med forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal kommune fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks. mva. med virkning fra : Abonnementsgebyr hytter: kr 2637,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 396,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 22,13 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1758,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 144,50 pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 428,- pr m² Side 5 av 61

6 Gausdal kommune 6 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 16/1722 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 66/16 Planutvalget /16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV VANNGEBYR 2017 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger vann Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Alle vanngebyrene foreslås uendret fra 2016 til SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende gebyrforskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 14,10 14,10 14,10 14,10 14,10 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i % 99,8 98,39 94,02 89,33 87,06 Beregnet fond pr ,8 5,1 3,6 1,8 Antatt rente i % 2,0 2,0 2,25 2,5 2,75 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet I følge den nye selvkostveilederen skal det brukes 3 årig swap rente med tillegg av 0,5 prosent. Denne nye renteberegningen er tatt inn fra I inntekstberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Disse inntektene er det forutsatt at vil være stabile i løpet av perioden 2016 til Gebyrsatsene er foreslått holdt på samme nivå for hele perioden. I løpet av perioden 2016 til 2020 er det beregnet at vannforsyningsfondet vil endres fra et positivt fond på 6 mill. kr, til et fond på 1,8 mill. kr. Dette ut fra de forutsetninger som er benyttet for renteutvikling og antall nye tilknytninger til ledningsnettet. Side 6 av 61

7 Sak 86/16 Priser inkl. mva. for 2017 blir: Tekst 2016 Abonnementsgebyr hytter 2642,50 Tilknytningsgebyr hytter 476,25 Forbruksgebyr all bebyggelse 17,62 Abonnementsgebyr bolig/næring 1762,50 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 131,25 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 336,25 VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. Det burde derfor være godt håp om at de forutsetninger som er lagt til grunn ikke skulle bli dårligere enn forventet. Ut fra antatt rentenivå og antall tilknytninger synes forslaget til gebyrsatser riktig for at vannforsyningen fortsatt skal bli selvfinansierende. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I samsvar med forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal kommune fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks. mva. med virkning fra : Abonnementsgebyr hytter: kr 2114,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 450,- pr m². Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 14,10 pr m³. Abonnementsgebyr bolig/næring: kr 1410,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 105,- pr m². Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 310,- pr m². Planutvalget behandlet saken, saksnr. 66/16, den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: I samsvar med forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal kommune fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks. mva. med virkning fra : Abonnementsgebyr hytter: kr 2114,- pr år pr abonnement. Side 7 av 61

8 Sak 86/16 Tilknytningsgebyr hytter: kr 450,- pr m². Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 14,10 pr m³. Abonnementsgebyr bolig/næring: kr 1410,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 105,- pr m². Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 310,- pr m². Side 8 av 61

9 Gausdal kommune 9 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 16/1724 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 68/16 Planutvalget /16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2017 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for dekningsgrad Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Administrasjonen foreslår at gebyrsatsene for feiing/tilsyn økes fra 390 til 410 kr, og at gebyr for gassfyringsanlegg reduseres fra 305 til 300 kr. Resultat for 2016 og 2017 beregnes med overskudd. Det er tidligere opparbeidet relativt stort negativt fond innenfor dette tjenesteområdet. Forslåtte satser medfører at gebyrene beholdes på samme nivå i de tre kommunene som inngår i brannsamarbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: Brannstyret har lagt fram forslag for Gausdal, Lillehammer og Øyer kommune om at gebyrene for feiing og tilsyn økes fra 390 til 410, og reduseres for gassanlegg fra 305 til 300. Tekst Ordinære fyringsanlegg pr. pipe Gassfyringsanlegg Årets resultat Beregnet fond pr Antatt rente i % 2,68 % 1,94 % 2,0 % 2,0 % Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. Tabellen viser at det ut i fra budsjett er beregna et overskudd for hele perioden. Beregningene viser videre en negativ fondsreserve for 2017 på kr Gebyrsatsene som er benyttet i budsjett for Lillehammerregionen brannvesen er lagt til grunn for beregningen. Side 9 av 61

10 Sak 87/16 I henhold til ny forskrift om brannforebygging, skal nå alle fritidsboliger kartlegges og eventuelt tas med i feie- og tilsynsordningen. I budsjettforslaget er dette tatt med. Gausdal kommune får tilbakeført en pott som skal dekke kommunens kostnader med fakturering mm. I budsjett for 2017 er dette beløpet satt til kr VURDERING: Det framgår av tabellen et beregnet stort negativt fond for feiing og tilsyn for både 2016 og Dette tilsier en økning av gebyrene. På den annen side ser vi at beregna årsresultat er svakt positivt både for 2016 og Dersom utviklingen fortsetter, vil man beholde et relativt stort negativt fond innen dette tjenesteområdet i mange år framover. Foreslåtte satser medfører at gebyrene beholdes på samme nivå i de tre kommunene som inngår i brannsamarbeidet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrer for feiing og tilsyn eks mva.: Ordinære fyringsanlegg pr. pipe (pipeløp). kr Gassfyringsanlegg kr Gebyr for hytter er som øvrig bebyggelse. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 68/16, den Behandling: Jan Erik Kristiansen tok opp spørsmålet om sin habilitet. Representanten Kristiansen fratrådte under diskusjon og avstemming over habilitetsspørsmålet, og planutvalget behandlet spørsmålet med 6 medlemmer. Planutvalget vedtok enstemmig at Jan Erik Kristiansen er habil, og planutvalget behandlet denne saken med 7 medlemmer. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: Side 10 av 61

11 Sak 87/16 Med virkning fra fastsettes følgende gebyrer for feiing og tilsyn eks mva.: Ordinære fyringsanlegg pr. pipe (pipeløp). kr Gassfyringsanlegg kr Gebyr for hytter er som øvrig bebyggelse. Side 11 av 61

12 Gausdal kommune 12 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 16/1725 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 69/16 Planutvalget /16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV SLAMGEBYR 2017 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger slam 2017 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det har vært en økning på fondet de siste årene og det foreslås derfor at gebyrene holdes på samme nivå, men at det innføres et stoppgebyr i tillegg til pris pr. m3 teknisk volum. Dette for å samsvare bedre med prisingen til Arnkværn. SAKSOPPLYSNINGER: Lillehammer, Øyer og Gausdal har fra 2007 hatt samarbeid om felles kontrakt for inntransport av slam fra eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Kontrakten med Miljøservice gikk ut 30. juni Etter felles anbudsrunde er det fra 1.juli 2016 Arnkværn som er den nye entreprenøren. Kontrakten har en varighet på 5 ½ år med opsjon for oppdragsgiver til forlengelse med år. Kontraktssummen indeksreguleres 1. januar hvert år etter kostnadsindeks for lastebiltransport, 3-akslet tankbil uten henger. Fordi det er ny entreprenør vil alle eiendommer som skal ha septikktømming måtte gås igjennom for å sikre at alle opplysningene stemmer. Dette gjør at antall eiendommer som skal tømmes og som har gebyr vil være noe usikkert i 2016 og Prisen som Arnkværn skal ha for tømming av ett anlegg er delt i en fastpris for tømming (stoppgebyr ), og en pris pr m3 som tømmes. For at kostnaden med den faktiske tømmingen skal være mest mulig likt gebyret fra kommunen, foreslås det å innføre ett stoppegebyr i tillegg til en pris pr. m3 teknisk volum. Dette vil gjøre at pris pr m3 går ned slik at årlig gebyr ikke øker. Unntaket er de minste anleggene som vil få en økning. I følge den lokale forskriften skal slamavskillere for boliger tømmes annethvert år, og hos hytter hvert fjerde år. Tette tanker tømmes hvert år både for boliger og hytter. Sammenligning av priser mellom de ulike anleggene vises i tabellen under. I gebyret for 2017 er stoppgebyret inkludert. Årlig avgift inkl. mva.: Side 12 av 61

13 Sak 88/ Slamavskiller bolig 4 m ,5 Tett tank 5 m ,78 Tett tank 6 m ,50 Slamavskiller hytte 4 m ,75 Slamavskiller hytte 2 m ,88 Fra 2012 er det beregnet indirekte kostnader og renter på eventuelle fond. Fra 2014 er det brukt 3 årig swap rente med tillegg på 0,5 %. I tabellen under er det brukt som eksempel det mest vanlige septikkanlegget som er en 4 m3 slamavskiller på hus inkl. mva Årlig avgift ,50 slamavskiller hus Dekningsgrad % 103, ,3 100,6 97,3 Bokført fond Dekningsgraden for 2017 vil bli på 97,3 %. Beholdningen på fondet blir på kr. På grunn av skifte av entreprenør vil det være en del usikkerhet i forhold til utgiftene og inntektene til septikktømming for 2016 og neste år. VURDERING: Både inntekts og utgiftssiden er usikker både i 2016 og Det har vært en økning på fondet de siste årene og det foreslås derfor at gebyrene holdes på samme nivå, men at det innføres ett stoppgebyr i tillegg til pris pr m3 teknisk volum. Dette for å samsvare bedre med prisingen til Arnkværn. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I samsvar med forskrift for slamtømming i Gausdal kommune 8 fastsettes følgende gebyrsats eks. mva. for tømming av septikkslam og slam fra tette tanker for 2017: Stoppgebyr: Pris pr m3: 800 kr 435 kr Side 13 av 61

14 Sak 88/16 Planutvalget behandlet saken, saksnr. 69/16, den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: I samsvar med forskrift for slamtømming i Gausdal kommune 8 fastsettes følgende gebyrsats eks. mva. for tømming av septikkslam og slam fra tette tanker for 2017: Stoppgebyr: Pris pr m3: 800 kr 435 kr Side 14 av 61

15 Gausdal kommune 15 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 16/1726 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 70/16 Planutvalget /16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2017 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger renovasjon 2017 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Renovasjonsselskapet GLØR vil for 2017 gjennomsnittlig øke prisene på renovasjonsabonnement med 3,2 %. Kommunens andel av abonnementet på 100 kr foreslås uendret. SAKSOPPLYSNINGER: GLØR IKS har lagt frem forslag om at driftstilskuddet til GLØR IKS økes med 3,2 %. Prisveksten utgjør 2 %, og fullføring av utplassering av glass- og metallembalasje løsninger på fellespunkt gir en økning på 1,2 % i tillegg. GLØR begrunner sitt forslag til 3,2 % økning av gjennomsnittsgebyret med: Selvkostregnskapet for 2015 viser et overskudd på 0,2 millioner kr. Renovasjonsgebyrene har de to siste årene vært justert med overdekning i henhold til prisstigingen/kostnadsveksten for å få selvkost/selvkostfondet til å balansere rundt 100%, som er forutsetningen med selvkostprinsippet. Selskapet budsjetterer fortsatt med betydelig oppgradering av oppsamlingssystemet gjennom opparbeiding av oppgraderte miljøtorg, spesielt for hytteområder. Høyere kostnader knyttet til farlig avfall. Fullføring av glass- og metallemballasje løsninger på fellespunkter. Gausdal kommune beholder 100 kr pr abonnement, det har vært uendret siden Bakgrunnen for forslaget om at administrasjonsgebyret beholdes uforandret er at GLØR IKS nå har overtatt ansvaret og kostnadene med felles oppsamlingsplasser i forbindelse med full kildesortering for alle fastboende i GLØR regionen. Dette medfører større administrative oppgaver og kostnader i forbindelse med bygging av fellesplassene, utgifter til nedgravde beholdere og vedlikeholdskostnader samt utgifter til betaling av kompensasjon til grunneier. GLØR betaler også brøyting av plassene. Side 15 av 61

16 Sak 89/16 Administrasjonsgebyret skal dekke: Oppfølging av regler i forurensningsloven som er relatert til husholdningsavfall og som kommunen har myndighet og forvaltningsansvar for. Føring av abonnentregister og innkreving av renovasjonsgebyr. Pålegg og informasjon til abonnenter om tiltak med hjemmel i lov og regelverk. Behandle søknader om dispensasjon eller fritak. Generell saksbehandling av forhold rundt renovasjonsordningen i henhold til lovverk. Oppfølging av vedtatte reguleringsplaner, som f.eks. etablering av containerplasser/miljøtorg. I 2015 ble det brukt kr av fondet. I budsjettet for 2016 er det lagt opp til bruk av fond på kr, og i kr. Det vil da stå igjen ca på fondet ved utgangen av Det foreslås fortsatt at reduserte mengder avfall skal premieres med lavere gebyr. Størrelsen på renovasjonsgebyret fastsettes etter størrelsen på restavfallsbeholderen. I den nye selvkostveilederen er det brukt 3 årig swap rente med tillegg på 0,5 %. Denne nye renteberegningen er lagt inn fra Renten for 2017 er lagt på 2 %, det samme som for Det er vedtatt i selskapsavtalen for GLØR at det forutsettes full fraktutjevning i alle tre eierkommunene for all innsamling, transport og avfallsbehandling av kildesortert avfall som inngår i den tvungne husholdningsrenovasjonen. I og med full fraktutjevning er det viktig at eierkommunene praktiserer og håndhever renovasjonsforskriftene likt, slik at servicegraden og kostnadene pr. kunde blir rettferdig. GLØR IKS har driftsansvaret og eierkommunene har forvaltningsansvaret. I tabellen under er prisene for 2016 satt opp, og forslaget fra GLØR for Renovasjon Tekst 2016 inkl. mva 2017 eks. mva 2017 inkl. mva Endring % *3-beholder system 140 liter ,9 *3-beholder system 240 liter ,4 *3-beholder system 360 liter ,5 *Restavfall sambruk 360 liter ,2 *Nedgravd/containere fellesløsning, liten ,9 *Nedgravd/containere fellesløsning, middels ,4 *Nedgravd/containere fellesløsning, stor (ny) ,5 Side 16 av 61

17 Sak 89/16 *Hytter, kat.1: ,5 *Hytter, kat.2: ,3 Priser for kjøp av tilleggstjenester: Henting 3-10 m ,6 Henting m (forutsetter at bil kan kjøre inntil) ,1 Papp/papir: liter til 240 liters beholder , liter til 360 liters beholder ,0 Matavfall: liter til 240 liters beholder ,0 Restavfall: 100 liter ekstrasekk (grønn) ,7 Ekstratømming beholdere pr. 5 beholdere ,0 Ekstratømming pr. stk. nedgravd/containere ,0 Levering restavfall gjenvinningsstasjoner ,4 Etableringsgebyr beholdere/fellesløsning ,0 *Forklaring på abonnementstypene: 3-beholdersystem: Abonnement for kunder som kildesorterer sitt avfall hjemme i fraksjoner for matavfall (brun dunk), papp og papir (blå dunk), plast - frivillig (plastsekk) og restavfall (grå dunk). Se forskriftene 5a. Sambruk: To abonnenter deler en 360 liter restavfallsdunk. Men har samme kildesorteringssystemet som 3- beholdersystemet. Nedgravd/Container: Nedgravd/Containerabonnement der kunder må bringe sitt avfall til oppsamlingscontainere på felles miljøtorg, og der sortere i avfallstyper for matavfall (på de fleste miljøtorg), papp og papir, Side 17 av 61

18 Sak 89/16 glass/metall-emballasje (på de fleste miljøtorg), plast - frivillig (plastsekk ved siden av) og restavfall. Se forskriftene 5b. Hytter kat. 1: Abonnement for hytter, setre, buer eller fritidsboliger uten innlagt vann og avløp. Se forskriftene 5c. Hytter kat. 2: Abonnement for hytter, setre eller fritidsboliger med innlagt vann og avløp. Se forskriftene 5c. VURDERING: Administrasjonen har ingen bemerkninger til forslaget til gebyrsatser fra GLØR. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I medhold av lov av 13.mars 1981 nr. 6 med senere endringer, og i samsvar med forskriftens 10 fastsettes følgende gebyrsatser eks. mva. for renovasjon i Gausdal kommune i 2017: *3-beholder system 140 liter *3-beholder system 240 liter *3-beholder system 360 liter *Restavfall sambruk 360 liter *Nedgravd/containere fellesløsning, liten (ny) *Nedgravd/containere fellesløsning, middels *Nedgravd/containere fellesløsning, stor (ny) *Hytter, kat.1: *Hytter, kat.2: Priser for kjøp av tilleggstjenester: Henting 3-10 m. Henting m (forutsetter at bil kan kjøre inntil) Papp/papir: 1748 kr 2292 kr 3636 kr 1964 kr 1748 kr 2292 kr 3636 kr 664 kr 1748 kr 396 kr 660 kr liter til 240 liters beholder 216 kr liter til 360 liters beholder 376 kr Matavfall: Side 18 av 61

19 Sak 89/ liter til 240 liters beholder 216 kr Restavfall: 100 liter ekstrasekk (grønn) 64 kr Ekstratømming beholdere pr. 5 beholdere (ny) Ekstratømming pr. stk. nedgravd/containere (ny) Levering restavfall gjenvinningsstasjoner 360 kr 560 kr 2376 kr Etableringsgebyr beholdere/fellesløsning 1672 kr Planutvalget behandlet saken, saksnr. 70/16, den Behandling: Jan Erik Kristiansen tok opp spørsmålet om sin habilitet. Representanten Lørken fratrådte under diskusjon og avstemming over habilitetsspørsmålet, og planutvalget behandlet spørsmålet med 6 medlemmer. Planutvalget vedtok enstemmig at Jan Erik Kristiansen er habil. Jan Erik Kristiansen tiltrådte igjen, og planutvalget fortsatte behandlingen med 7 medlemmer. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: I medhold av lov av 13.mars 1981 nr. 6 med senere endringer, og i samsvar med forskriftens 10 fastsettes følgende gebyrsatser eks. mva. for renovasjon i Gausdal kommune i 2017: *3-beholder system 140 liter *3-beholder system 240 liter *3-beholder system 360 liter *Restavfall sambruk 360 liter *Nedgravd/containere fellesløsning, liten (ny) *Nedgravd/containere fellesløsning, middels *Nedgravd/containere fellesløsning, stor (ny) *Hytter, kat.1: 1748 kr 2292 kr 3636 kr 1964 kr 1748 kr 2292 kr 3636 kr 664 kr Side 19 av 61

20 Sak 89/16 *Hytter, kat.2: Priser for kjøp av tilleggstjenester: Henting 3-10 m. Henting m (forutsetter at bil kan kjøre inntil) Papp/papir: 1748 kr 396 kr 660 kr liter til 240 liters beholder 216 kr liter til 360 liters beholder 376 kr Matavfall: liter til 240 liters beholder 216 kr Restavfall: 100 liter ekstrasekk (grønn) 64 kr Ekstratømming beholdere pr. 5 beholdere (ny) Ekstratømming pr. stk. nedgravd/containere (ny) Levering restavfall gjenvinningsstasjoner 360 kr 560 kr 2376 kr Etableringsgebyr beholdere/fellesløsning 1672 kr Side 20 av 61

21 Gausdal kommune 21 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 16/1727 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 71/16 Planutvalget /16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt ØKNING AV GEBYRER FOR BYGGESAKSBEHANDLING OG KART OG OPPMÅLING FOR 2017 Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: For både byggesaker og kart- oppmåling foreslås satsene økt med 10 %. Satsene for infoland foreslås justert med prisstigning på 3 %. SAKSOPPLYSNINGER: Selvkostområdet byggesak omfatter tjenesten byggesaksbehandling og infoland. Sistnevnte er en tjeneste i forbindelse med eiendomsmeglers innhentning av kommunale opplysninger ved salg av eiendommer. Inntektene fra dette utgjør en liten del og foreslås økt med generell prisstigning. Gebyrinntekter omfatter saksbehandling etter følgende lovverk: Plan- og bygningsloven, matrikkelloven, eierseksjonsloven og forurensningsloven. Kommunen kan maksimalt ha gebyrsatser som gir full kostnadsdekning. Pga. variasjoner i gebyrinntekter fra år til år er dette tenkt utlignet ved at eventuelt overskudd settes på selvkostfond. Kommunen har pr i dag ikke avsatt penger på slikt fond. VURDERING: Satsene både for byggesaksbehandling og kart-oppmåling i Gausdal ligger noe lavere enn i Lillehammer og Øyer. Rådmannen foreslår en generell prisstigning for byggesaksgebyret på 10 %. Ut fra våre selvkostberegninger ser vi at byggesak for 2017 da vil få en forventet dekningsgrad på 82 %. Satsene for kart oppmåling ligger også godt under Øyer og Lillehammer, og selvkostberegninger viser at vi kan øke gebyrene betraktelig. Selvkost for 2016 er beregnet til å bli 79 %, men blir i realiteten litt høyere. Vi foreslår å øke gebyrene for kart- oppmåling med 10 % i forhold til dagens regulativ. Side 21 av 61

22 Sak 90/16 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 33-1 fastsettes omtalte endringer i gebyrregulativet for byggesak med virkning fra Satsene for byggesaksbehandling og kart- og oppmåling økes med 10 %, og infoland med forventet prisstigning 3 %. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 71/16, den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 33-1 fastsettes omtalte endringer i gebyrregulativet for byggesak med virkning fra Satsene for byggesaksbehandling og kart- og oppmåling økes med 10 %, og infoland med forventet prisstigning 3 %. Side 22 av 61

23 Gausdal kommune 23 Ark.: 232 Arkivsaksnr.: 16/1798 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 91/16 Formannskapet Saksbehandler: Jostein Sørensen EIENDOMSSKATTETAKSTER - TILTAK VED UTLØP AV VEDTATT 10 ÅRS PERIODE. Vedlegg: «Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt» for Gausdal kommune. SAMMENDRAG: Etter eiendomsskatteloven skal det være en allmenn taksering i kommunen hvert tiende år. Unntak i loven åpner for att kommunestyret kan vedta å utsette omtaksering i inntil 3 år, eller foreta en kontortaksering. Rådmannens foreslår å gjennomføre en allmenn omtaksering, og at det nye eiendomsskattegrunnlaget skal være klart med virkning fra SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret i Gausdal vedtok i sak 3/07 den å innføre eiendomsskatt i hele kommunen. Utskriving av eiendomsskatt er hjemlet i eiendomsskatteloven 2 og 3. Innføring av eiendomsskatt ble organisert som et eget prosjekt og arbeidet med innføringen startet ganske umiddelbart etter kommunestyrets vedtak. Administrasjonen fikk raskt avklart at det ville være besparende og en stor fordel å selv stå for takseringen i kommunen i stedet for å sette dette bort til konsulentfirmaer. Egen prosjektleder ble ansatt, i tillegg ble 4 personer midlertidig ansatt for å arbeide på heltid med prosjektet. Kommunestyret utnevnte i sak 33/07 den personer til sakkyndig nemd og 5 personer til sakkyndig ankenemd. I sak 39/07 den innvilget kommunestyret en økonomisk ramme på kr. 5 mill. til gjennomføring av prosjektet. I sak 40/07 samme dag ble vedtekter for nemdene vedtatt. Gjennom en prosess mellom utnevnte nemder og administrasjonen i Gausdal kommune ble det sommeren 2007 utarbeidet «Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt» som skulle gjelde for kommunen i perioden Dokumentet ble vedtatt og senere revidert til sin endelige form den Dokumentet tar stilling til valg av takseringsmetode og har sikret mest mulig likebehandling ved taksering av skattepliktige eiendommer i 10 års perioden. Side 23 av 61

24 Sak 91/16 Det ble i 2008 innført eiendomsskatt i hele Gausdal kommune, takstene skal være uendret i 10 år. Det er kommunestyret som vedtar når og hvordan en ny taksering skal gjennomføres. En alminnelig omtaksering av alle skattepliktige eiendommer skal skje til samme tid, og nye takster må få virkning fra det samme skatteår. Hva skal etter eiendomsskatteloven legges til grunn for å fastsette eiendomsskattetaksten?: Eiendomsskatteloven 8A-2: (1) Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Lovteksten sammen med rettspraksis gir grunnlag for å beskrive takseringsnormen som «objektivisert omsetningsverdi». Med omsetningsverdi menes ordinær pris i markedet. Med objektivisert menes at verdien knytter seg til eiendommen objektivt sett, og ikke til den verdien eiendommen har for aktuell eier. Eiendomsskatten er en objektskatt, det er eiendommen som sådan som skal skattlegges. Hvordan eiendomsskattetaksten blir fastsatt i Gausdal kommune: Eiendomsskattetaksten er en «grovkornet» takst hvor det er vanlig å legge til grunn sjablongverdier for å komme fram til en antatt omsetningsverdi. Sjablongverdier legges til grunn for alle eiendommer bortsett fra anlegg for produksjon ev elektrisk kraft hvor ligningsverdien benyttes, og noen infrastrukturanlegg og kraftlinjer som ble taksert av takstmann i Sjablongverdiene sammen med forskjellige reduksjonsfaktorer er fastsatt i kommunens «Rammer og retningslinjer». Type eiendommer som skal fritas for eiendomsskatt ihht. Eiendomsskatteloven 5 og 7 er listet opp. Skattesatsen: Det er mulig å differensiere skattesats etter eiendomsskatteloven 12. I Gausdal er promillesatsen for 2016 for alle skattbare eiendommer 5. Det er ikke mulig å ha forskjellig skattesats for boliger og fritidsboliger, men næringseiendommer kan ha annen sats. Etter 10 i eiendomsskatteloven er det kommunestyret som hvert år fastsetter hvilken sats som skal benyttes ved utskriving av eiendomsskatt kommende skatteår. Satsen må være minst 2 og maksimalt 7. Promillesatsen Side 24 av 61

25 Sak 91/16 kan økes med maksimalt 2 pr. år, men kan settes ned til minimumsnivået uavhengig av hvor høy den er fra før. ALTERNATIVER OG MULIGHETER VED UTLØP AV 10 ÅRS PERIODEN FOR FASTSATTE EIENDOMSKATTETAKSTER I GAUSDAL KOMMUNE. Eiendomsskatteloven 8 A-3 (2): (HOVEDREGEL) Det skal være ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. (UNNTAK) Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjere at ny taksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Eiendomsskatteloven 8 A-4 Kontorjustering: (UNNTAK) I staden for ny allmenn taksering kan kommunestyret gjere vedtak om auke av det verdet (taksten) som eigedomen blei satt til ved den siste allmenne takseringa for utskriving av eigedomsskatt. Auken kan skje stegvis over fleire år, men må ikkje vere meir enn 10 prosent av det opphavelege skattegrunnlaget for kvart år etter 10-årsfristen for den siste allmenne takseringa. Etter eiendomsskatteloven er det fire alternativer for Gausdal kommune fra og med : Alt. 1 Omtaksering (full omtaksering-se 8 A- 3). Kommunens fastsatte «Rammer og retningslinjer» blir vurdert på nytt og revidert ut fra dagens objektiviserte omsetningsverdi. Alle eiendommer blir besiktiget og taksert på nytt ut i fra dagens antatte omsetningsverdi. Fordeler: Mer korrekt takstgrunnlag hvor skjevheter og forandringer som har oppstått i 10 års perioden blir hensyntatt og rettet opp i fastsettelse av kommunens «Rammer og retningslinjer». Eiendomsprisene har stort sett økt, og en omtaksering vil på sikt kunne øke kommunens inntekter uavhengig av skattesats. Sikre likebehandling, ved befaring av alle skattepliktige eiendommer vil uregistrerte bygninger og bygningsendringer utført siden forrige taksering ville bli registrert og beskattet. Kvalitetssjekk av opplysninger i eiendomsregisteret (matrikkelen). Foretas det ny allmenn omtaksering, vil denne som et utgangspunkt gjelde for nye ti år. Ulemper: Side 25 av 61

26 Sak 91/16 Gjennomføring av omtaksering gir ekstra utgifter for kommunen. Alt. 2 Kontorjustering (se 8 A-4), hvor takstene økes med inntil 10 prosent og det er lik økning for alle eiendommer i kommunen. Vedrørende unntaket: Det er ingen begrensing i hvor mange år på rad kommunen kan foreta kontormessig oppjustering av takstene, men kommunen/nemda må sørge for at ingen takster overstiger antatt omsetningsverdi i det enkelte året som takstene blir oppjustert for. Fordeler: Relativt lite arbeidskrevende da det skjer uten bruk av takstnemder og befaring. Økt eiendomsskatteinntekt Ulemper: Lavere proveny til kommunen enn ved en retaksering. Skjevheter eller feil ved innføring av eiendomsskatt eller endrede forutsetninger oppstått i løpet av 10 års perioden vil ikke bli rettet. Alt. 3 Utsette omtaksering inntil 3 år, takstene vil forbli uendret (se 8 A-3) og kan stå uendret fram til Fordeler: Ingen ekstra utgifter så lenge takstene står uendret. Ulemper: Ingen inntektsøkning utover registrering av nye eiendommer, bygg og bygningsendringer samt evt. heving av skattesats. Alt. 4 Bruk av Skatteetatens formuesgrunnlag for beskatning av boligeiendommer: Side 26 av 61

27 Sak 91/16 I 2014 ble eiendomsskatteloven endret slik at det etter 8 C-1 er mulig å benytte Skatteetatens formuesgrunnlag (boligverdier) ved utskriving av eiendomsskatt på boligeiendommer. Verdsettelsesmetoden er et alternativ til å bruke takster fastsatt av kommunens sakkyndige nemd, og det er kommunestyret som evt. fatter vedtak om bruk av formuesgrunnlag. Skatteetatens formuesgrunnlag for boliger kan tas i bruk i et hvilket som helst år uavhengig av hva som eventuelt skal skje med takstene for øvrige skattepliktige eiendommer. Fordel: Trenger ikke gjennomføre besiktigelse Ulemper: Det finnes ikke formuesgrunnlag på alle boliger. Disse eiendommene må takseres etter kommunens retningslinjer, og det å garantere likebehandling vil være vanskelig. Skatteetaten legger følgende til grunn for utregning av formuesgrunnlaget: areal på P-rom, alder og beliggenhet på boligen. Areal på P-rom skal hjemmelshaver selv regne ut og oppgi til skatteetaten. Ved taksering er det bruksareal som legges til grunn for taksten. Det finnes ikke formuesgrunnlag for våningshus og fritidsboliger. Kommunen har ikke mulighet til å rette formuesgrunnlaget. Klagen må rettes til Skatteetaten. Det er usikkert hvordan Skatteetaten tar seg av klagebehandlingen og hvordan samspillet med eiendomsskattekontoret i kommunen skal fungere. Ved brann eller riving av bygningsmasse kan ikke eiendomsskattekontoret revidere skattegrunnlaget på eiendommen for året det er skrevet ut skatt, endringene vil ikke bli rettet før året etter. Bruk av formuesgrunnlag for beskatning av boligeiendommer anses som lite hensiktsmessig for Gausdal kommune da boliger kun utgjør ca. 1/3 av den totale bygningsmassen i kommunen, regnet i enheter. Hvor mange som er uten formuesgrunnlag vites ikke. Minst 2/3 av total bygningsmasse må uansett takseres av kommunen. Gjennomføring av omtaksering: Gjennomføring av en omtaksering vil i stor grad følge samme fremgangsmåte som prosjektet med innføringen av eiendomsskatt i Det utnevnes en prosjektleder samtidig som det hentes inn nødvendig antall personer på midlertidig ansettelse. En må påregne noe bruk av konsulenttjenester ved taksering, og revidering av kommunens «Rammer og retningslinjer for taksering». Konsulenttjenester må benyttes på taksering av kraftlinjer og infrastruktur som tele og data. En stor og kompleks eiendom som sagbruket Gausdal Bruvoll må også påregnes taksert av konsulenter. I Gausdal kommune benyttes forsystemet Komtek ved beregning av eiendomsskatt og andre kommunale årsgebyrer. Det er nå utviklet en tilleggs modul: Komtek Besiktiger, hvor man benytter et nettbrett med internettilgang ved befaring av eiendommer. Taksten gjøres klar på stedet og man Side 27 av 61

28 Sak 91/16 forenkler både for- og etterarbeidet. Kommuner som allerede benytter seg av systemet har gitt veldig positive tilbakemeldinger på bruken av dette. Systemet meldes å være tidsbesparende ved gjennomføring av taksering I Rådmannens forslag til budsjett er det lagt inn for gjennomføring av en omtaksering for året 2017 kr ,- og året 2018 kr ,-. Totalt kr ,-. VURDERING: Arbeid med revidering av de fastsatte rammer og retningslinjer i henhold til lovendringer/fortolkninger og erfaringer gjort i løpet av 10 års perioden må prioriteres. Samtidig må de utnevnte nemders vedtekter gjennomgås og justeres. Siden 2008 har omsetningsverdien på de fleste eiendommene økt, og justeringer i tråd med markedsverdien vil øke kommunens proveny av eiendomsskatt. Med antatt økt omsetningsverdi på 40 % og maksimal skattesats på 7, anslås et økt proveny på ca. 10 mill. kroner fra dagens nivå. Det er viktig at utformet dokument er i tråd med gjeldende lovverk og sikrer likebehandling av kommunens skattytere for neste 10 års periode. Det siktes spesielt til lovfortolkning av Finansdepartementet datert som sier at utleid bolig og fritidseiendom faller utenfor kategorien «næringseiendom» i eiendomsskatteloven. Gjeldende praksis i Gausdal kommune er å beskatte disse som næringseiendom. Også andre feil/mangler og endringer er viktig å få rettet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Det settes i gang arbeid med en allmenn omtaksering i Gausdal kommune. Nytt eiendomsskattegrunnlag etter omtaksering skal være gjeldene for utskriving av eiendomsskatt fra og med Side 28 av 61

29 Gausdal kommune 29 Ark.: Arkivsaksnr.: 16/1830 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 92/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gudbrand Aanstad TILSTANDSANALYSE FOR KOMMUNENS BYGNINGSMASSE Vedlegg: Analyserapport. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Administrasjonen har gjennomført en tilstandsanalyse for den kommunale bygningsmassen. Rapporten følger vedlagt, og resultatene er oppsummert i saksframlegget. Det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å prioritere rehabiliteringstiltak og vedlikehold knyttet til kommunens bygningsmasse i samsvar med tilstandsrapporten og vedtatt budsjett. SAKSOPPLYSNINGER: Bygningsmassen representerer kanskje den største verdien som kommunen besitter, men det er utgiftskrevende å holde dem ved like, slik at verdiene bevares, og at byggene er gode og hensiktsmessige for den aktiviteten som drives der. For å skaffe en samlet oversikt over tilstanden, er det gjennomført en tilstandsanalyse. Dette er gjennomført som en befaring i hvert enkelt bygg. Feil og mangler er registrert og dokumentert etter et standardisert opplegg, og kommunen sitter nå med en omfattende og detaljert dokumentasjon over bygningsmessige utfordringer. Registreringene er lagt inn i kommunens eksisterende program for bygningsmessig forvaltning, drift og vedlikehold for videre behandling. Dette danner grunnlag for handlingsplaner som samsvarer med vedtatte budsjetter. I analysen blir det benyttet fire tilstandsgrader (forkortet TG): TG0 TG1 TG2 TG3 Ingen avvik Mindre eller moderate avvik Vesentlige avvik Stort eller alvorlig avvik Side 29 av 61

30 Sak 92/16 Resultatene av analysen kan i korte trekk oppsummeres slik: Generelt inntrykk er at byggene er i relativt god stand. Positiv utvikling de senere år; den bygningsmessige tilstanden forbedres. Registrert bygningsmessig utfordring i størrelsesorden 28 mill. kr i TG2 og TG3 slik det framgår av tabellen nedenfor. Om lag 40 % av registreringene (11,8mill kr) er TG3, hvor det er økt sannsynlighet for hurtig akselererende skadeomfang/utbedringsbehov, dersom skaden ikke utbedres. Tilstanden i bygningsmassen endres fortløpende, og stadig nye mangler i forhold til myndighetskrav og tilstand vil dukke opp. Bygg type TG 2 (mill. kr) TG 3 (mill. kr) SUM (mill. kr) Administrasjonslokaler 0,6 3,3 3,9 Barnehagelokaler 0,3 0,1 0,4 Skolelokaler 2,4 1,8 4,2 Sykehjem 3,0 3,5 6,5 Omsorgsboliger 4.8 0,9 5,7 Utleieboliger 3,3 2,0 5,3 Utleielokaler næring 1,8 0,1 1,9 Idrettsanlegg 0 0,1 0,1 SUM 16,2 11,8 28,0 VURDERING: Tilstanden på kommunens bygg endres over tid, og vil i stor grad avhenge av utvikling av skadeomfang (følgeskader) i eksisterende registreringer, samt hvor mye «nye» feil /mangler som dukker opp. For å ha oversikt over utviklingen av den bygningsmessige tilstanden må det gjennomføres jevnlige registreringer i tiden som kommer, med ytterligere involvering av driftspersonell og brukere, slik det også er beskrevet i rapporten. Dette vil gi en forbedring i registeret, og en økning i registrert etterslep. Side 30 av 61

31 Sak 92/16 I nye bygg legges det inn en stadig økende mengde tekniske innretninger for automatikk og styring. Disse bygningsdelene har for en stor del kortere levetid enn andre bygningsdeler, og må derfor skiftes hyppigere. Utvikling av bygningsmassen, dvs. ombygging og tilpasning av bygningsmassens funksjonalitet og standard slik at den over tid er best mulig tilpasset den bruk som foregår der, representerer en betydelig andel av det totale kostnadsbildet. Dette aspektet er IKKE medtatt i foreliggende tilstandsanalyse. Kommunen er i en økonomisk utfordrende situasjon, og spørsmålet blir hvor mye penger som må avsettes for å håndtere de bygningsmessige utfordringene. Eller kanskje mere presist, hvor lite penger kan avsettes. Forvaltningsutgifter (forsikringer, avgifter m.v.) og driftsutgifter (oppvarming, snøbrøyting m.v.) er i liten grad styrbare. Dette i motsetning til vedlikeholdsutgifter, som kan forskyves. Variable kostnader som strøm, snøbrøyting etc. påvirker således vedlikeholdsposten mye. En reduksjon av budsjettrammene vil hovedsakelig måtte tas av vedlikeholdspotten. Når driftsrammene er små, må ofte vanlige/anbefalte vedlikeholdsintervaller overskrides, og faren for skader, følgeskader og svikt/brudd øker. Litt spissformulert kan man si at man da ikke har driftsmidler til å male veggen ved behov (vedlikehold), men må vente til panelet er så dårlig at det må skiftes (rehablilitering). Over tid vil godt planmessig vedlikehold være rimeligere enn utsettelser og forfall. Forholdet er også påpekt i tilstandsanalysens pkt. 2 og 3. Administrasjonen vurderer alternativer for å skaffe til veie driftsmidler, slik at rehabilitering og vedlikehold av bygningsmassen kan optimaliseres/bedres. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Foreliggende tilstandsanalyse for kommunens bygningsmasse tas til etterretning. 2. Rådmannen prioriterer rehabiliteringstiltak knyttet til kommunens bygningsmasse i samsvar med tilstandsrapporten og vedtatt investeringsbudsjett. 3. Ved behov for større rehabiliteringsprosjekter, som overstiger avsatt generell budsjettramme, blir dette forelagt kommunestyret som egne saker. Side 31 av 61

32 Side 32 av 61 Sak 92/16

33 Gausdal kommune 33 Ark.: 150 Arkivsaksnr.: 16/1542 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 93/16 Formannskapet / Kommunestyret / Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne / Arbeidsmiljøutvalget Saksbehandler: Marit Bråten Homb GAUSDAL KOMMUNES BUDSJETT FOR 2017, ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7 a). 2. Fritak i medhold av eiendomsskattelovens 7 a) delvis. 3. Fritak i medhold av eiendomsskattelovens 7 b). 4. Fritak i medhold av eiendomsskattelovens 7b) delvis. 5. Budsjettforslag fra Gausdal kirkelige fellesråd. 6. Konsekvensvurdering av lavere driftsrammer, fra Gausdal kirkelige fellesråd. 7. Budsjettforslag fra Kontrollutvalget vedrørende kontroll og tilsyn i Grunnlag for beregning av kurdøgnpris 2016 sykehjemsplass. 9. Strategiplan inkl. planoversikt samt gebyr- og prisoversikt. 10. Gausdal skolekorps søknad om tilskudd. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at eiendomsskatten økes fra 5 til 6 promille i Videre foreslås det at Strategiplanen for inklusive kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan for samt budsjett for 2017 vedtas. Kommunens gebyrer og priser økes med 2,5 % med unntak av de tilfeller der det fremmes egne gebyrsaker. SAKSOPPLYSNINGER: Strategiplanen for inneholder tre dokumenter i ett; kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan for årene samt kommunens budsjett for Det vises til selve dokumentet for informasjon. Enkelte områder har rådmannen valgt å belyse særskilt i dette saksframlegget: Digitalisering Regjeringens overordnede IKT-poltikk fremgår av Stortingsmelding 27 ( ) Digital Agenda for Norge. Regjeringen har høye ambisjoner om å fornye, forenkle og forbedre offentlig Side 33 av 61

34 Sak 93/16 sektor, samtidig som innbyggere og næringsliv har forventninger om en enklere hverdag. Bruk av IKT og bevisst utnyttelse av digitaliseringens muligheter gjør at det er mulig å oppnå begge deler. I tillegg må de digitale tjenestene være en del av digitale arbeidsprosesser i virksomheten. Offentlig sektor har mye å hente på ytterligere digitalisering av arbeidsprosesser, og å drive virksomhetsutvikling gjennom digitalisering. Følgende hovedprioriteringer i Digital Agenda for Norge vil være spesielt aktuelle for kommunene: Brukeren i sentrum Ved å ta utgangspunkt i brukernes behov, kan det offentlige i større grad tilby tjenester som brukerne har nytte av. Målsettingen er å lage så gode og effektive digitale løsninger at de aller fleste velger å benytte seg av disse. Styrket digital kompetanse og deltakelse Digital kompetanse, fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet, skal styrkes for å sikre deltakelse og tillit til digitale løsninger. Digitale tjenester skal være lette å forstå og lette å bruke. Effektiv digitalisering av offentlig sektor Offentlige digitaliseringsprosjekter skal planlegges og gjennomføres profesjonelt, og på en måte som reduserer kompleksitet og risiko, slik at gevinster realiseres. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke like behov. Fellesløsninger skal benyttes til å lage effektive og brukervennlige digitale tjenester for hele offentlig sektor. Godt personvern og god informasjonssikkerhet Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utviklingen og bruken av IKT. Den enkelte innbygger skal i størst mulig grad ha råderett over egne personopplysninger. Informasjonssikkerhet og IKT-sikkerhet er en nødvendig forutsetning for tillit til digitale løsninger. Følges opp ved god internkontroll. En felles digitaliseringsstrategi for kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer er under utarbeidelse, og denne tar opp i seg satsningsområdene som fremgår over. Denne skal sikre at våre overordnede målsetninger ligger til grunn for slik utvikling, samt at vår innsats på disse områdene har et tilstrekkelig fremtidsperspektiv og både enkeltvis og samlet trekker i den retningen vi ønsker. Forbrukerrådets innbyggerundersøkelse 2016, viser at kommunen har et betydelig forbedringspotensial knyttet til innbyggerkontakt. For å sikre så brukervennlige og effektive digitale løsninger at de aller fleste innbyggere og andre interessenter vil velge å benytte seg av disse, er det er behov for en oppgradering av kommunens nettsider, både med tanke på layout og innhold. Videre er det et mål å utvikle gode selvbetjeningsløsninger, slik at kommunens innbyggere kan forvalte sine interesser på egne premisser, herunder søke om kommunale tjenester. De av våre innbyggere som ikke har tilstrekkelig digital kompetanse til å benytte seg av digitale løsninger, skal få god bistand og oppfølging fra Gausdal kommune. Med stadige behov for effektivisering av kommunale tjenester, er det viktig at alle tjenester også vurderer muligheter for effektivisering ved hjelp av teknologi. Noen av disse teknologiske løsningene Side 34 av 61