STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen Merk tidspunkt. Lunsj serveres ca. kl Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 65/13 BUDSJETTJUSTERING INVESTERINGSBUDSJETTET 2013 Sak 66/13 Sak 67/13 Sak 68/13 Sak 69/13 Sak 70/13 Sak 71/13 Sak 72/13 Sak 73/13 REGULERING AV GEBYRER VED LANDBRUKSKONTORET FRA 2014 REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2014 REGULERING AV VANNGEBYR 2014 REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2014 REGULERING AV SLAMGEBYR 2014 REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2014 VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG OG EIENDOMMER GAUSDAL KOMMUNES BUDSJETT FOR 2014, ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Side 1 av 42

2 Gausdal kommune 2 Sak 65/13 Sak 74/13 Sak 75/13 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET BRITT TRYGGESET - SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISKE VERV I PERIODEN Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf , e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann Side 2 av 42

3 Gausdal kommune 3 Sak 65/13 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 92/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb BUDSJETTJUSTERING INVESTERINGSBUDSJETTET 2013 Vedlegg: Oversikt budsjettendringer investeringsbudsjett 2013 SAMMENDRAG: Det foreslås å korrigere investeringsbudsjettet slik at det er mer i samsvar med de faktiske utgiftene på investeringsprosjektene i SAKSOPPLYSNINGER: Investeringsbudsjettet bør justeres innen utgangen av budsjettåret slik at det er mest mulig samsvar mellom faktiske utgifter/inntekter i forhold til budsjettet. Det er ikke tilstrekkelig å kun budsjettere på nytt det som er ubrukt ett år neste år. Det må foretas en justering av investeringsbudsjettet inneværende år og deretter legge midlene inn i investeringsbudsjettet igjen neste år. Det er ikke mulig å treffe helt eksakt i budsjettet i forhold til om utgiften kommer på budsjettåret 2013 eller Det er foretatt justeringer på de prosjekter der en er temmelig sikker på at det vil bli slike faktiske endringer. Det er også foretatt en tilsvarende vurdering av inntektssiden av investeringsbudsjettet. De endringer som nå foretas vil i all hovedsak bli budsjettert på nytt i Dette fordi det ikke er inndragelse av midler som er hensikten med denne justeringen, men en mer korrekt periodisering mellom budsjettårene 2013 og Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Investeringsbudsjettet for 2013 korrigeres som det framgår av vedlegg til saken. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 92/13 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Side 3 av 42

4 Gausdal kommune 4 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 13/1323 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 78/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Carl Olav Holen REGULERING AV GEBYRER VED LANDBRUKSKONTORET FRA 2014 Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Gebyrsatsene for betalte tjenester utenom lovpålagte gebyrer som landbrukskontoret utfører økes fra 2013 til 2014 i henhold til tabell for å dekke kontorets reelle utgifter ved slike tjenester. SAKSOPPLYSNINGER: Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen har egne satser for utføring av tjenester som ikke er lovpålagte eller gebyrbelagte for behandling etter jordlov eller konsesjonslov. Satsene skal dekke reelle utgifter landbrukskontoret har for å utføre den tjenesten gebyret omfatter. Satsene har gjennom årene vært regulert etter den kommunale deflator, men kostnadene har økt litt raskere enn deflatoren, så det er behov for en regulering. Forslag til gebyrsatser fra 2014 er satt opp i følgende tabell: Tiltak Satser eks. mva 2013 Satser eks. mva 2014 Jordprøvetakning pr. uttatt prøve Gjødselplan, pr. plan med bruk av husdyrgjødsel Gjødselplan, pr. plan uten bruk av husdyrgjødsel Gjødselplan, pr. plan tillegg pr. skifte utover Planlegging, pr. time Individuell rådgivning, pr. time utover 2 timer VURDERING: Med mål om at tjenester som ikke er lovpålagte eller en del av naturlig informasjon om knyttet til forvaltning eller næringsutvikling skal være selvfinansierende er det grunnlag for å øke eksisterende gebyrsatser. Foreslåtte prisendring er derfor i hovedsak basert på selvfinansieringsprinsippet på timebasis. For deler av tjenestetilbudet finnes det også private tilbydere, og kommunen bør ha et kostnadsnivå som ikke senker prisene for disse tilbyderne, selv om deres prisnivå er varierende og ikke uten videre kan sammenlignes. Betalte tjenester utgjør ingen stor del av landbrukskontorets virksomhet, men det er noe omsetning på gjødselplanlegging og det faktureres også noen timer knytte til Side 4 av 42

5 Sak 66/13 konsulentvirksomhet, mellom anna Miljøfyrtårnsertifisering, som utgjorde en betydelig del i Gebyrene utgjorde kr i 2012 og er til nå kr i Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for betalte tjenester utenom lovpålagte gebyrer ved landbrukskontoret i Lillehammer-regionen: Tiltak Satser eks. mva 2014 Jordprøvetakning pr. uttatt prøve 85 Gjødselplan, pr. plan med bruk av husdyrgjødsel 1200 Gjødselplan, pr. plan uten bruk av husdyrgjødsel 850 Gjødselplan, pr. plan tillegg pr. skifte utover Planlegging, pr. time 450 Individuell rådgivning, pr. time utover 2 timer 450 Formannskapet behandlet saken, saksnr. 78/13 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Side 5 av 42

6 Gausdal kommune 6 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 13/1324 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 79/13 Formannskapet /13 Planutvalget /13 Kommunestyret Saksbehandler: Gudbrand Aanstad REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2014 Vedlegg: Budsjett 2014 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning indirekte kostnader. SAMMENDRAG: Resultat for 2013 og 2014 beregnes med overskudd. Det er tidligere opparbeidet relativt stort negativt fond innenfor dette tjenesteområdet. Administrasjonen foreslår at gebyrsatsene beholdes uendret for 2014, dvs kr pr pipe og kr pr gassfyringsanlegg. Forslåtte satser medfører at gebyrene beholdes på samme nivå i de tre kommunene som inngår i brannsamarbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: I følge retningslinjer fra kommunal- og regiondepartementet anbefales det at kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 prosent. Departementet har sendt ny selvkostveileder ut på høring, men den er ikke vedtatt enda. I den nye veilederen er det foreslått å bruke 3-årig swap rente med et tillegg på 0,5 %. P.g.a. den nye veilederen er ny renteberegning tatt inn i beregningene for Tekst Ordinære fyringsanlegg pr. pipe Gassfyringsanlegg Årets resultat Beregnet fond pr Antatt rente i % 2,37 2,7 2,4 Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. Tabellen viser at det ut i fra budsjett er beregna et overskudd for 2013 og 2014 på om lag og Beregningene viser videre en negativ fondsreserve for -13 og -14 på ca og Gebyrsatsene som er benyttet i budsjett for Lillehammerregionen brannvesen er lagt til grunn for beregningen. I løpet av 2013 er det vedtatt lokal forskrift om feiing på hytter med helårs veg, og VAtilknytning. Ordningen er også iverksatt i løpet av inneværende år. For Gausdal kommune vil dette medføre økte inntekter og økte utgifter, men resultatet vil ikke berøres i vesentlig grad. Side 6 av 42

7 Sak 67/13 Gausdal kommune får tilbakeført en pott som skal dekke kommunens kostnader med fakturering mm. I budsjett for 2014 er dette beløpet satt til kr VURDERING: Det framgår av tabellen at beregnet stort negativt fond for feiing og tilsyn for både 2013 og Dette tilsier en økning av gebyrene. På den annen side ser vi at beregna årsresultat er svakt positivt både for -13 og -14. Dersom utviklingen fortsetter, vil man beholde et relativt stort negativt fond innen dette tjenesteområdet i mange år framover. Forslåtte satser medfører at gebyrene beholdes på samme nivå i de tre kommunene som inngår i brannsamarbeidet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrer for feiing og tilsyn eks mva: Ordinære fyringsanlegg pr. pipe (pipeløp). kr Gassfyringsanlegg kr Gebyr for hytter er som øvrig bebyggelse. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 74/13 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 79/13 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Side 7 av 42

8 Gausdal kommune 8 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 13/1307 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 80/13 Formannskapet /13 Planutvalget /13 Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV VANNGEBYR 2014 Vedlegg: Tabell etter innstilling fra planutvalget Andre saksdokumenter (ikke utsendt):beregning av indirekte kostnader SAMMENDRAG: Dekningsgradsberegninger Abonnementsgebyret for vann foreslås økt med 3 % fra 2013 til 2014 og forbruksgebyret med 5 %. Tilknytningsgebyrene foreslås å beholde uendret. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende gebyrforskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 15,50 16,30 16,80 17,29 17,80 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i % 103,95 106,59 104,37 100,95 98,94 Beregnet fond pr ,0 4,7 5,2 5,4 5,2 Antatt rente i % 2,7 2,4 2,9 3,4 3,8 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet I følge retningslinjer fra kommunal- og regiondepartementet anbefales det at kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 prosent. Departementet har sendt ny selvkostveileder på høring, men den er ikke vedtatt enda. I den nye veilederen er det foreslått å bruke 3 årig swap rente med tillegg av 0,5 prosent. P.g.a. den nye veilederen er denne nye renteberegningen tatt inn i beregningene fra I inntektsberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Disse inntektene er det forutsatt at vil være stabile i løpet av perioden 2014 til Gebyrsatser er foreslått økt noenlunde i samsvar med forventet prisstigning. Det vil si en økning på 3 % for abonnementsgebyrene og ca. 5 % på forbruksgebyret. Tilknytningsavgiften Side 8 av 42

9 Sak 68/13 foreslås å beholdes uendret fra 2013 til 2014, og også at den skal være den samme videre i perioden. Gausdal har hatt tilknytningsavgifter som har vært noe høyere enn sammenlignbare kommuner. Fra 2012 til 2013 var det ingen økning i avgiftene på vann. I 2013 har de årlige gebyrene for vann i Gausdal vært omtrent på nivå med sammenlignbare kommuner. I løpet av perioden 2013 til 2017 er det beregnet at vannforsyningsfondet vil endres fra ett positivt fond på 4,0 mill kr til fond på 5,2 mill kr. Dette ut fra de forutsetninger som er benyttet for renteutvikling og antall nye tilknytninger til ledningsnettet. Nye priser inkl mva for 2014 blir: Tekst 2014 Abonnementsgebyr hytter 2992,50 Tilknytningsgebyr hytter 476,25 Forbruksgebyr all bebyggelse 20,37 Abonnementsgebyr bolig/næring 1995 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 131,25 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 336,25 VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. Det burde derfor være godt håp om at de forutsetninger som er lagt til grunn ikke skulle bli dårligere enn forventet. Ut fra antatt rentenivå og antall tilknytninger synes forslaget til gebyrsatser riktig for at vannforsyningen fortsatt skal bli selvfinansierende. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks. mva.: Abonnementsgebyr hytter: Tilknytningsgebyr hytter: Forbruksgebyr all bebyggelse: Abonnementsgebyr bolig/næring: Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats: Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats: kr 2394,- pr år pr abonnement. kr 450,- pr m². kr 16,30 pr m³. kr 1596,- pr år pr abonnement. kr 105,- pr m². kr 310,- pr m². Planutvalget behandlet saken, saksnr. 70/13 den Behandling: Jan Erik Kristiansen fremmet følgende forslag til innstilling: Gebyrsatser for vannforsyning beholdes uforandret fra 2013 til Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks. mva.: Side 9 av 42

10 Sak 68/13 Abonnementsgebyr hytter: Tilknytningsgebyr hytter: Forbruksgebyr all bebyggelse: Abonnementsgebyr bolig/næring: Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats: Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats: kr 2325,- pr år pr abonnement. kr 450,- pr m². kr 15,50 pr m³. kr 1550,- pr år pr abonnement. kr 105,- pr m². kr 310,- pr m². Planutvalget ber administrasjonen lage nye dekningsgradberegninger før behandling i kommunestyret. Jan Erik Kristiansens forslag ble enstemmig vedtatt. Innstilling: Gebyrsatser for vannforsyning beholdes uforandret fra 2013 til Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks. mva.: Abonnementsgebyr hytter: Tilknytningsgebyr hytter: Forbruksgebyr all bebyggelse: Abonnementsgebyr bolig/næring: Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats: Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats: kr 2325,- pr år pr abonnement. kr 450,- pr m². kr 15,50 pr m³. kr 1550,- pr år pr abonnement. kr 105,- pr m². kr 310,- pr m². Planutvalget ber administrasjonen lage nye dekningsgradberegninger før behandling i kommunestyret. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 80/13 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks. mva.: Abonnementsgebyr hytter: kr 2394,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 450,- pr m². Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 16,30 pr m³. Abonnementsgebyr bolig/næring: kr 1596,- pr år pr abonnement. Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats: kr 105,- pr m². Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats: kr 310,- pr m². Side 10 av 42

11 Gausdal kommune 11 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 13/1308 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 81/13 Formannskapet /13 Planutvalget /13 Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2014 Vedlegg: Tabell etter innstilling fra planutvalget Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader Dekningsgradsberegninger SAMMENDRAG: De årlige avgiftene for avløp foreslås økt med 6,5 % fra 2013 til Tilknytningsgebyrene beholdes uendret. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende forskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 15,50 16,50 17,50 18,60 19,80 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i % 97,30 93,85 94,53 94,65 96,79 Beregnet fond pr ,6 0,8 0-0,8-1,4 Antatt rente i % 2,7 2,4 2,9 3,4 3,8 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet *) Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. Alle priser er eks. mva. I følge retningslinjer fra kommunal-og regionaldepartementet anbefales det at kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med ett tillegg på 1 prosent. Departementet har sendt ny selvkost veileder på høring, men den er ikke vedtatt enda. I den nye veilederen er det foreslått å bruke 3 årig swap rente med tillegg av 0,5 prosent. Denne nye renteberegningen er tatt inn fra Side 11 av 42

12 Sak 69/13 I inntektsberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Det er forutsatt at disse inntektene vil være stabile i løpet av perioden. Det er for 2013 brukt budsjett tall for inntektssiden og utgiftssiden. Ekstra utgifter i forbindelse med flommen er derfor ikke tatt med og heller ikke tilskudd fra staten er med i beregningene. Dette gjør at fondet for 2013 kan endres en del i forhold til budsjettet. I 2014 skal kommunen inngå ny avtale med Lillehammer om kostnadene ved rensing av avløpsvann. I denne forbindelse skal kommunen også inngå ny avtale med Q-meieriet om deres innslipp på avløpsnettet. I avgiftsberegningen er det lagt inn en forutsatt økning på kr i avtalen med Lillehammer. Utgiftene til rensing blir økt mer enn dette, men det resterende antas at Q-meieriet må dekke. Avtalene med Lillehammer og Q-meieriet er ikke inngått og det er derfor stor usikkerhet på utgifts-og inntektssiden på avløp.. Investeringene på avløpssiden har vært større enn for vann i 2013 med blant annet avløpsledningen Vonheim-Bø. Fra 2012 til 2013 var det ingen økning i avgiftene på avløp. For å beholde ett tilfredsstillende nivå på avløpsfondet foreslås det at forbruks og abonnementsgebyrene øker med 6,5 % mens tilknytningsgebyret foreslås på dagens nivå i hele perioden. Tilknytningsavgiften har vært noe høyere enn sammenlignbare kommuner Nye priser inkl mva for 2014 blir: Tekst 2014 Abonnementsgebyr hytter 2446 Tilknytningsgebyr hytter 403,75 Forbruksgebyr all bebyggelse 20,63 Abonnementsgebyr bolig/næring 1631 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 168,75 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 443,75 VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. I løpet av perioden er det beregnet at avløpsfondet vil endres fra et positivt fond på 1,6 mill. kr til et negativt fond på 1,4 mill. kr. Usikkerheten rundt utgifter i forbindelse med flommen i 2013 og den nye avtalen som skal inngås om avløpsrensing i 2014 gjør at det likevel kan bli forholdsvis store endringer sammenlignet med budsjettet. Det ble ingen endring i gebyrsatsene fra 2012 til For å få en tilfredsstillende utvikling på avløpsfondet, men samtidig unngå for høy prisstigning foreslås det en økning fra 2013 til 2014 på 6,5 %. Side 12 av 42

13 Sak 69/13 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks mva.: Abonnementsgebyr hytter: kr 1957,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 370,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 16,50 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1305,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 135,- pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 400,- pr m² Planutvalget behandlet saken, saksnr. 71/13 den Behandling: Jan Erik Kristiansen fremmet følgende forslag til innstilling: Satsene for 2014 økes med 7%. Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks mva.: Abonnementsgebyr hytter: kr 1967,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 396,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 16,50 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1311,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 144,50 pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 428,- pr m² Planutvalget ber administrasjonen lage nye dekningsgradberegninger før behandling i kommunestyret. Jan Erik Kristiansens forslag ble enstemmig vedtatt. Innstilling: Satsene for 2014 økes med 7%. Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks mva.: Abonnementsgebyr hytter: kr 1967,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 396,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 16,50 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1311,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 144,50 pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 428,- pr m² Side 13 av 42

14 Sak 69/13 Planutvalget ber administrasjonen lage nye dekningsgradberegninger før behandling i kommunestyret. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 81/13 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks mva.: Abonnementsgebyr hytter: kr 1957,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 370,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 16,50 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1305,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 135,- pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 400,- pr m² Side 14 av 42

15 Gausdal kommune 15 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 13/1309 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 82/13 Formannskapet /13 Planutvalget /13 Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV SLAMGEBYR 2014 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for dekningsgrad Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader SAMMENDRAG: Gebyret for septikkslam og slam fra tette tanker for 2014 settes til 621, 60 kr pr m 3 eks mva. Det vil si ingen prisstigning fra SAKSOPPLYSNINGER: Lillehammer, Øyer og Gausdal har fra 2007 hatt samarbeid om felles kontrakt for inntransport av slam fra eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Prisen som kommunen betaler til Miljøservice blir indeksregulert 2 ganger i året ut fra indeks for lastebiltransporttankbil 3 aksla uten henger. Fra 2012 er det beregnet indirekte kostnader og renter på eventuelle fond. I den nye selvkostveilederen som ikke er vedtatt enda er det foreslått å bruke 3 årig swap rente med tillegg på 0,5 %. Denne nye renteberegningen er lagt inn fra Årlig avgift pr m ,60 621,60 eks. mva Dekningsgrad % 96,5 114,5 99,8 100 For 2013 ser det ut som gebyrinntektene vil bli litt høyere enn budsjettert og utgiftene noe lavere. Dette gjør at det sannsynligvis vil bli avsetning på fondet i 2013 og ikke at det går i null som det står i budsjettet. Det er derfor ikke beregnet prisstigning på gebyret i Det vil komme til noen nye anlegg og det gjør at gebyrinntektene for 2014 er satt litt høyere enn i Dekningsgraden for 2014 er på 100 %. Gebyrsatsen for 2014 er foreslått den samme som i 2013 dvs 621,60 kr pr m 3 eks mva. Det tilsvarer ett årlig gebyr på 1554 kr inkl mva for en husstand med 4 m 3 slamavskiller som tømmes annethvert år. For en tett tank på 6 m 3 som tømmes hvert år vil prisen bli 4662 kr pr år inkl mva. Side 15 av 42

16 Sak 70/13 VURDERING: Fordi det vil bli avsatt på fondet i 2013 foreslås det at gebyrsatsen for 2014 beholdes som den var i Den foreslåtte gebyrsatsen burde være tilstrekkelig til å dekke kommunens kostnader med septikkrenovasjonen med de forutsetninger som er lagt til grunn. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes gebyr for septikkslam og slam fra tette tanker til 621,60 kr pr m 3. eks. mva. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 72/13 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 82/13 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Innstilling: Med virkning fra fastsettes gebyr for septikkslam og slam fra tette tanker til 621,60 kr pr m 3. eks. mva. Side 16 av 42

17 Gausdal kommune 17 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 13/1310 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 83/13 Formannskapet /13 Planutvalget /13 Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2014 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for dekningsgrad Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader SAMMENDRAG: Renovasjonsselskapet GLØR vil for 2014 øke abonnementsgebyret med ca. 5,9%. kommunenes andel av abonnementet på 100 kr foreslås uendret. SAKSOPPLYSNINGER: GLØR IKS har lagt frem forslag om at driftstilskuddet til GLØR IKS økes med ca. 5,9 %. Gausdal kommunen beholder 100 kr pr abonnement det samme som i 2012og I 2011 var denne summen 98 kr. GLØR begrunner sin økning i renovasjonsgebyret med : Underskudd i selvkostregnskapet for 2012 og 1.tertial Gebyrene har de siste årene vært regulert lavere enn lønns-og kostnadsveksten. Store kostnader knyttet til opparbeiding av fellesplasser til full kildesortering Høyere kostnader knyttet til farlig avfall Administrasjonsgebyret til kommunene foreslås holdt uforandret. Bakgrunnen for dette er at GLØR fra 2014 overtar ansvaret og kostnadene med felles oppsamlingsplasser i forbindelse med full kildesortering. I budsjettet for 2013 er lønnsutgiftene på renovasjon økt. Årsaken er at GLØR har pålagt kommunene å få flest mulig til å gå over på kildesortering. Dette prosjektet ble påbegynt i 2010, men er ikke fullført. Det skal gjennomføres i løpet av Fra 2012 er det også beregnet indirekte kostnader og rente på fondet. Mange av de som har gått over fra container til kildesortering har fått nedgravde fellesløsninger. Prisen på disse abonnementene er det samme som container og middels abonnement. Gausdal kommune har avsatt på fond i 2011 og Budsjettet for 2013 er lagt inn med bruk av fondet. Regnskapet så langt for 2013 viser likevel at selvkosten for 2013 vil gå omtrent i null. Dette skyldes hovedsakelig at lønnsutgiftene har vært mindre enn budsjettert p.g.a. sykdom. Det er lagt opp til bruk av fondet i Det er beregnet en økning på 20 abonnenter på fritidsrenovasjon 10 på kildesortering i De andre abonnentstypene forutsettes å være like mange som i I den nye selvkostveilederen som ikke er vedtatt enda er det foreslått å bruke 3 årig swap rente med tillegg på 0,5 %. Denne nye renteberegningen er lagt inn fra Side 17 av 42

18 Sak 71/13 Fra 2014 er det som tidligere ble kalt containerabonnement nå betegnet som miljøtorg/fellesløsning. Dette gjelder både containerløsninger og nedgravde brønner. VURDERING: Vi har ikke bemerkninger til foreliggende gebyrsatser fra GLØR. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I medhold av lov av 13.mars 1981 nr 6 med senere endringer og i samsvar med forskriftenes 11 fastsettes følgende gebyrsatser eks mva for renovasjon i Gausdal kommune i 2014: 3-beholdersystem med restbeholder på 140 l (liten) 3-beholdersystem med restbeholder på 240 l (middels) 3-beholdersystem med restbeholder på 360 l (stor) Sambruk (360 l / 2 ab.) Miljøtorg/fellesløsning Fritid kategori 1 Fritid kategori 2 Priser for kjøp av tilleggstjenester : Papp/papir l til 240 l beholder 200 kr +220 l til 360 l beholder 360 kr Matavfall l til 240 l beholder 200 kr 1640 kr 2056 kr 2856 kr 1848 kr 1944 kr 588 kr 1560 kr Økt henteavstand inntil 10 m Henting over 10 m 264 kr 516kr Planutvalget behandlet saken, saksnr. 73/13 den Behandling: Jan Erik Kristiansen fratrådte som inhabil ved behandling av denne saken. Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 83/13 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Side 18 av 42

19 Gausdal kommune 19 Sak 72/13 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/1406 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 96/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Bjørn Helge Johansen VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG OG EIENDOMMER Vedlegg: Forslag til vedlikeholdsplan Tilstandsbarometer 2013 Gausdal kommune. Gausdal kommune oversikt registrerte tilstandsgrader. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Tilstandsbarometer 2013 for kommunal og fylkeskommunal sektor SAMMENDRAG: Rådmannen anbefaler at utarbeidet vedlikeholdsplan legges til grunn for å kunne drive et verdibevarende vedlikehold. Rådmannen anbefaler også vedlikeholdsplanen danner grunnlag for vurderingen av hvilke bygninger en skal kunne avhende, med sikte på å redusere vedlikeholdsutgifter og driftsutgifter. SAKSOPPLYSNINGER: Det har ved en rekke anledninger vært vurdert å ta i bruk mer hensiktsmessige styringsverktøy for forvaltning og drift av kommunens eiendomsmasse. Foruten den «humane kapitalen» (de ansatte) er kommunens eiendomsmasse den største aktivaposten i kommunens balanse. Det er derfor viktig å ha gode rutiner og styringssystemer for å sikre en verdibevarende forvaltning og drift av disse verdiene. I gjeldende strategiplan for perioden er det vedtatt at det skal utarbeides en plan for vedlikehold av kommunens eiendomsportefølje. I forslag til strategiplan for er samme aktivitet omtalt med en målsetting for god og kostnadseffektiv drift av kommunens bygningsmasse. Å ha oversikt over hva som er status for kommunale bygninger og eiendommer er sentralt for å planlegge og prioritere videre. Arbeidet med tilstandsanalyse har vært nødvendig for å kunne skaffe seg tilfredsstillende grunnlag for å kunne utarbeide en vedlikeholdsplan / handlingsplan. En vedlikeholdsplan er et viktig verktøy og grunnlag for bevilgninger knyttet til eiendomsforvaltning. Dette arbeidet er også helt nødvendig for å sikre god kvalitet på kommunens bygninger og ivareta kravet til godt innemiljø. Side 19 av 42

20 I prosessen med utarbeidelse av en vedlikeholdsplan har første fase vært å skaffe seg en oversikt over bygningsmassens tekniske tilstand. Den tekniske tilstanden er beskrevet i tilstandsbarometeret, inkludert matrisen. Arbeidet med tilstandsanalysen er utført av kommunens egne ansatte i et samarbeid med Multiconsult. På grunnlag av innhentet og bearbeidet informasjon om byggene er det estimert et samlet teknisk oppgraderingsbehov for eiendomsmassen til kommunen, herunder vurdert opp mot aktuelle lovbestemmelser. Ved kartlegging av teknisk standard er NS 3424 benyttet som angir følgende alternative tilstandsgrader (TG): TG 0 Ingen symptomer (Meget god teknisk standard) TG 1 Svake symptomer (Tilfredsstillende standard) TG 2 Middels kraftige symptomer (Utilfredsstillende standard) TG 3 Kraftige symptomer (Dårlig standard) Rapporten følger som vedlegg. Som bilag til tilstandsbarometeret er det utarbeidet en matrise over samtlige eiendommer som kommunen eier. Matrisen gir for hver eiendom en komplett tilstandsrapport basert på systemet med tilstandsgrader som vist ovenfor. Matrisen er etter samme system fargekodet og gir et meget instruktivt og visuelt bilde av vedlikeholdsgrad for den enkelte eiendom. I analyseverktøyet som er benyttet er det definert 2 alternative ambisjonsnivåer for teknisk oppgradering, henholdsvis ambisjonsnivå A og B. A innebærer at alle hovedkomponenter i bygningen er godt vedlikehold, mens B innebærer et noe lavere ambisjonsnivå hvor enkelte hovedkomponenter kan ha utilfredsstillende standard. Gjennom vedlikeholdsplanen skal kommunestyret som eier og forvalter kunne ta stilling til blant annet følgende forhold: Hvilken standard og kvalitet på det bygningsmessige vedlikeholdet er hensiktsmessig for et verdibevarende vedlikehold av kommunens eiendomsmasse. Ta stilling til hvilke eiendommer som fortsatt er hensiktsmessig å beholde for å dekke kommunens behov og hvilke som eventuelt kan vurderes avhendet. Ved de årlige budsjettbehandlinger gi økonomiske rammer til vedlikehold, herunder vurdere behovet for å dekke inn vedlikeholdsetterslepet som er opparbeidet over tid. Dette er første «generasjons» vedlikeholdsplan. Ved rullering av planen vil en kunne forbedre både presisjonsnivå og form. VURDERING: Målsettingen må være at kommunen skal drive et verdibevarende vedlikehold. Dette forutsetter at en har oversikt over status og tilstand på kommunens bygninger og eiendommer, og har økonomiske rammer for å følge det opp. Grunnlagsmaterialet gir informasjon og data som er nødvendig for å ha en helhetlig kontroll med bygningsmassen; både for å angi vedlikeholdsetterslep og behov for periodevis vedlikehold. I tillegg vil det bli gjennomført kartlegging av radonforhold i alle kommunale bygg i løpet av Videre vil det med utgangspunkt i det materialet som nå foreligger og på bakgrunn av kommunestyrets behandling av planen, bli utarbeidet delplaner for strakstiltak, Side 20 av 42

21 periodevis vedlikehold, utbedringer som følge av lov/forskriftsendringer, behov for riving og salg/avhending av eiendommer. Det foreslås at kommunen legger ambisjonsnivå A til grunn som teknisk oppgraderingsbehov og med tilstandsgrad 2 og 3 som prioriterte tiltak. Det vises til beskrivelsen av tilstandsgrader ovenfor. Skal kommunens vedlikeholdsmål være verdibevarende må vi velge A. B vil som beskrevet ovenfor kunne få uheldige konsekvenser for bygninger og virksomhet. I forslag til vedlikeholdsplan er det vist en samlet oppstilling over kostandene for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens boligmasse fordelt over henholdsvis 4, 5 og 10 år. Tabellene gir et bilde av samlet vedlikeholdsbehov, vedlikeholdsetterslepet / rehabiliteringsbehov inkludert. Det er en utfordring å angi hvilket tidsperspektiv vi bør ha på å ta inn etterslepet. Det er gode grunner til å benytte 4 eller 5 år, men som det vil fremgå av tabellene gir dette urealistiske høye kostander. Med utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon er det ikke realistisk å hente inn etterslepet på så kort tid. Selv i et 10 års perspektiv vil årskostnadene for inndekning av etterslepet / rehabiliteringsbehovet beløpe seg til 35,3 mill. kroner. Samlede utgifter til vedlikehold og rehabilitering vil da beløpe seg til ca. 45 mill. kroner for drift og investeringer. Ideelle løsninger er imidlertid ikke en del av hverdagen for kommunen og enhver økning av vedlikeholdsbudsjettet er etter rådmannens oppfatning av det gode. I vedlikeholdsplanen er det også sett på muligheter for å avhende eiendommer som ikke er relevante å besitte, og bygninger som har en slik tilstand at det ikke er økonomisk forsvarlig å gjøre utbedringer på. Det er også gjort en vurdering på om det vil være økonomisk regningssvarende å rehabilitere eiendommer for så å selge i det åpne markedet senere. Konklusjonen er klar. Det lønner seg ikke å rehabilitere, men selge i den tilstand de befinner seg i. Å avhende bygninger på bakgrunn av arealeffektivisering og endret behov vil medføre en mer effektiv bruk av de bygninger som kommunen er i besittelse av. Oversikt over hvilke bygninger dette gjelder fremgår som sagt av vedlikeholdsplanen. Det gjøres oppmerksom på at dette er vurderinger som pr. nå utelukkende med utgangspunkt i vedlikeholdsmessige vurderinger. Det er viktig at vi har en eiendomsmasse som til enhver tid er tilpasset kommunens behov. Kommunen må hele tiden kritisk vurdere behovet for arealer, og målsettingen må være at vi har en riktig dimensjonert og tilrettelagt eiendomsportefølge. Rådmannen vil sørge for at spørsmålet om salg av den enkelte eiendom blir behandlet utfra et bredere perspektiv der behovet for bygget utfra kommunal tjenesteyting på kort og lenge sikt blir vurdert. Enkeltsakene blir behandlet i henhold til kommunens delegeringsreglement, det vil si beslutningen tas enten i kommunestyret eller formannskapet (avhengig av anslått verdi). Formannskapets forslag til vedlikeholds bevilgning for 2014 er i strategiplanen angitt til 7,5 mill. kroner. Beløpet er lavere enn rådmannens forslag. Det innebærer at det vil ta lengre tid å hente inn etterslep og etablere et bedre nivå på vedlikeholdet. Ny skole på Linflåa vil bedre tilstandsgraden for skolebyggene vesentlig. Bevilgningen til vedlikehold for 2014 er gitt som en rammebevilgning uten nærmere angivelse av hvilke prosjekter som skal prioriteres. Det forutsettes at rådmannen gjennom delegeringsreglementet har fullmakt til å planlegge og gjennomføre aktuelle prosjekter i tråd med rammene i vedtatt vedlikeholdsplanen og årsbudsjett.. Rådmannen legger opp til at framdrift og ressursbruk knyttet til disse tiltakene rapporteres særskilt i forbindelse med tertialrapportering gjennom året. Side 21 av 42

22 I forbindelse med revidering av leieavtale for leie av lokaler til brannstasjon ved Helleberg Sag, er spørsmålet om Helleberg Sag kan få overta den gamle branngarasjen kommet opp. Kommunen trenger ikke denne garasjen og det koster «mye» å ha den. Det foreslås at eiendommen overdras vederlagsfritt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Vedlagte forslag til vedlikeholdsplan for perioden vedtas, og legges til grunn for senere prioriteringer for å kunne drive et verdibevarende vedlikehold. Dette innebærer ambisjonsnivå A som utgangspunkt for teknisk oppgradering, og med tilstandsgrad 2 og 3 som prioriterte tiltak. 2. Nødvendig midler til vedlikehold opprettholdes på et forsvarlig nivå for å kunne ivareta kommunens bygningsmasse, og for å kunne drive et verdibevarende vedlikehold. 3. Rapportering om framdrift og ressursbruk knyttet til tiltak som igangsettes i henhold til vedtatt vedlikeholdsplan og rammer i årsbudsjett tas forbindelse med tertialrapportering gjennom året. 4. Vedlikeholdsplanen legges også til grunn for avhending av kommunale eiendommer for å redusere vedlikehold og driftsutgifter. Salg av den enkelte eiendom blir behandlet som beskrevet i saksutredning ovenfor. 5. Den gamle branngarasjen ved Helleberg Sag benyttes ikke lenger og overdras Helleberg Sag vederlagsfritt. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 96/13 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Side 22 av 42

23 Gausdal kommune Sak 73/13 Ark.: 151 Arkivsaksnr.: 13/1111 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 85/13 Formannskapet /13 Arbeidsmiljøutvalget /13 Eldrerådet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb GAUSDAL KOMMUNES BUDSJETT FOR 2014, ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7 a). 2. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7 a) delvis. 3. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7b). 4. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7 b) delvis. 5. Budsjettforslag fra Gausdal kirkelige fellesråd. 6. Budsjettforslag fra kontrollutvalget 7. Budsjettforslag fra Kontrollutvalgssekretariatet Innlandet. 8. Strategiplan inkl. gebyr- og prisoversikt samt planoversikt. 9. Grunnlag for beregning av tilskudd til likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager - eksisterende regelverk 10. Grunnlag for beregning av tilskudd til likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager - nytt regelverk 11. Retningslinjer for tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. SAMMENDRAG: Det foreslås at Strategiplanen for inklusive kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan for samt budsjett for 2014 vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Gjennom strategiplanen skal Gausdal kommunestyre vedta de resultatmål kommunen skal arbeide med inn mot neste fireårsperiode, de økonomiske rammene for drift og investeringer i 2014 og økonomiplanen for de tre påfølgende år. Strategiplanen er kommuneplanens handlingsdel, jfr. Plan- og bygningsloven. Økonomiplanen og årsbudsjett er regulert av Kommuneloven. RAMMER OG FORUTSETNINGER Side 23 av 42

24 Ikke kompensert prisstigning. Som det framgår av Strategiplanen er det lagt inn betydelige nedjusteringer av driftsrammene for 2014 og de påfølgende år. Det er derfor i rådmannens budsjettforslag ikke lagt inn kompensasjon for prisstigning i 2014 (med unntak for selvkostområdene). Dette innebærer at det også er foretatt reduksjon som følge av dette i forslag til tilskudd til kontrollutvalget sin ramme for 2013 samt tilskudd til kirkelig fellesråd. Fellesenhetene for de tre kommunene Øyer, Lillehammer og Gausdal har nedjustert sine driftsrammer med 4 %. Samhandlings- og utviklingsenheten har nedjustert rammen sin fra 2013 med 7,9 %. Kirkelig fellesråd. Det følger vedlagt saken forslag til budsjett fra Gausdal kirkelige fellesråd. Det framgår at fellesrådet har søkt om et tilskudd for 2014 på kr. Rådmannens budsjettforslag innebærer et tilskudd for 2014 på kr. Tilskuddet for 2014 er framkommet ved å ta utgangspunkt i nivå 2013, deflatere dette til 2014 nivå for deretter å redusere med 2 %. I tillegg ble det ytterligere nedjustert som følge av at prisvekst ikke ble kompensert enhetene. Kontroll og tilsyn. Kontrollutvalgets forslag til budsjett for 2014 innebærer en samlet ramme på kr. Rådmannens forslag innebærer et tilskudd på kr. Differansen på kr henger sammen med ikke-kompensert prisvekst. Kontrollutvalgssekretariatet Innlandet har oversendt budsjettet for 2014 til godkjenning i kommunene. For 2014 utgjør Gausdal kommune andel kr. Dette er innarbeidet i kontrollutvalgets forslag til budsjett for Innføre rentepåslag startlån med 0,25 % - poeng. Rådmannen foreslår at det innføres 0,25 % - poeng rentepåslag på alle startlån for å dekke opp noen av kommunens utgifter med å administrere ordningen. De utgiftene kommunen har med formidling av utlån overstiger inntektene fra rentepåslaget, og kommunen kommer derfor ikke i strid med selvkostprinsippet. Kommunen har nemlig ikke anledning til å kreve inn mer i slikt gebyr enn det som det koster å administrere ordningen. Avdragstid på utlån økes fra 22 år til 30 år, dette er i tråd med anbefalinger fra sentrale myndigheter for ordningen. Når utlånene får lenger avdragstid er det naturlig å gjøre det samme for innlån av startlån. Prinsippendring vedrørende avdragstid på lån. Gausdal kommune har i mange år nedbetalt lån til investeringer over 25 år. Som følge av den økonomiske situasjonen som kommunen nå er i ser ikke rådmannen noen annen utvei enn å øke avdragstiden på lån til maksimum av det som er tillatt i henhold til Kommunelovens 50, 7a. Der står det følgende. «Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved årets slutt.» Side 24 av 42

25 Dette innebærer lavere utgifter i regnskapet det enkelte år, men nedbetalingen av lån strekker seg i stedet over flere år. Totalt sett vil dette koste mer for kommunen. Maksimalpris foreldrebetaling barnehage. I mange år har prisen for en heltids barnehageplass ligget på kr per måned. Nå er barnehageforliket i all hovedsak gjennomført, og det er lagt opp til en normal økning i prisen knyttet til prisveksten for øvrig i samfunnet. Regjeringen Stoltenberg la i sitt budsjettforslag inn en litt lavere vekst enn den kommunale deflatoren på 3 %, foreslått pris per måned var 2.360,- i det budsjettforslaget. I regjeringen Solberg sitt forslag til statsbudsjett er det lagt inn vanlig prisøkning når det gjelder maksimalprisen på foreldrebetaling. Dette betyr at prisen for foreldrebetaling øker mer enn det som var forutsatt i Stoltenberg-regjeringen sitt forslag. Prisen for en heltidsplass vil dermed være kr per måned. Rådmannen foreslår at foreldrebetalingen for en heltids barnehageplass settes til kr per måned. Dersom det viser seg at Stortinget vedtar en lavere makspris enn dette, vil det bli lagt fram egen sak for kommunestyeret i januar Satser for tilskudd vedrørende likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager. Det skal i forbindelse med budsjettarbeidet kunngjøres beregnede tilskuddssatser for Etter gjeldende regelverk skal dette beregnes på bakgrunn av kommunens budsjett for 2014, men endelig fastsetting av satsene nå regnskapet for 2014 er endelig vedtatt i Nå har det kommet på høring et forslag som innebærer at det i stedet skal tas utgangspunkt i kommunens regnskapstall. Det er foreslått å bruke enten regnskapstall for 2012 eller Fordelen med å bruke regnskapstall 2012 er at da er alle data kjent, og det blir større grad av forutsigbarhet knyttet til satsen. Dersom regnskap 2013 skal brukes for tilskudd 2014, vil ikke satsen være endelig kjent før kommunens regnskap for 2013 er vedtatt på våren/forsommeren Hvilket prinsipp som blir valgt er per nå ikke kjent. Det er imidlertid gjort beregninger med bakgrunn i eksisterende regelverk samt et alternativ der regnskapstall for 2012 er lagt til grunn; Foreløpig beregnet tilskudd for 2014 ut fra gjeldende regelverk: Små barn Store barn Kapitaltilskudd Foreløpig beregnet tilskudd for 2014 ut fra forslag til nytt regelverk (regnskap 2012 som basis): Små barn Store barn Kapitaltilskudd Side 25 av 42

26 Det er bebudet en avgjørelse knyttet til dette rett på nyttåret. Når endelig sats skal vedtas av kommunestyret i januar 2014 vil det dermed foreligge en avklaring i forhold til hvordan tilskuddet skal beregnes. Retningslinjer for utbetaling av tilskudd til likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager for I reglementet for 2013 var det inntatt en passus om at kommunen kunne avkorte i tilskudd dersom barnehagens pensjonskostnader var vesentlig lavere enn tilsvarende hos kommunen. Dette viser det seg at kommunen ikke har anledning til. Det er kun de ordinære reglene om reduksjon av tilskudd i henhold til Barnehageloven som tillater reduksjon i offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Reglementet foreslås dermed endret i tråd med dette. Investeringer. Følgende investeringer er prioritert i 2014 og videre i perioden: o Investeringer som kommunen gjennomfører i samarbeid med andre parter (kommuner) 3:1 prosjekter o Igangsatte prosjekter gjennomføres i tråd med forutsetningene o Rammebevilgninger vann og avløp o Bygging av ny skole ved Linflåa o Utbyggingsområder o Opptrapping av vedlikehold av bygg og anlegg realisering av vedlikeholdsplan o Realisere botilbud til yngre beboere med behov for tilrettelagte botilbud En har valgt å ha fokus på 2014 i investeringssammenheng. Flere av forslagene som er fremmet om behov for investeringer utover i planperioden er usikre anslag og må behandles der etter. Barnehagetilbud og barnehagestruktur. Kommunen har i dag ca. 20 barn på venteliste som ønsker barnehageplass fra oktober 2013 til mars Ventelista består i all hovedsak av barn under 3 år. Kommunen har innfridd lovfestet rett til barnehageplass for de som søkte innen hovedopptaket med oppstart før 15. august Spørsmålet er hvilket barnehagetilbud/servicenivå ønsker kommunen å ha til sine innbyggere. Er målet å innfri lovfestet rett til barnehageplass, eller ønsker kommunen å kunne tilby barnehageplass gjennom året, til de som søker plass utenom hovedopptaket? Dette vil i hovedsak gjelde nye innbyggere og de som ønsker plass med oppstart senere enn 15. august. Rådmannen anbefaler at det i løpet av 2014 legges det fram en sak som omhandler kommunens framtidige barnehagetilbud og barnehagestruktur. Det er naturlig at kommunestyret får seg forelagt denne saken i etterkant av kommunestyrets behandling av forprosjektet for ny skole på Linflåa. I saken bør det også vurderes om kommunen eventuelt skal bygge ut flere plasser selv eller la private aktører stå for det. VURDERING: Side 26 av 42

27 Investeringer: I strategiplanen er det er eget kapittel om investeringer i perioden. Prioriteringen har sin bakgrunn i dokumenterte behov, tidligere vedtak og prioriteringer og ikke minst sluttføring av igangværende prosjekter. I rådmannens forslag til investeringsprogram for 2014 er det tatt inn to store nye prosjekter; Ny skole ved Linflåa og rehabilitering av kommunens bygningsmasse. Budsjettopplegget innebærer byggestart for ny skole ved Linflåa med vel 2 års byggetid med ferdigstillelse til skolestart Kommunestyret vil bli forelagt en egen sak om en egen rehabiliterings- og vedlikeholdsplan. Kommunens bygningsmasse representerer, i tillegg til humankapitalen, kommunens viktigste kapitalbase. Vedlikehold og utvikling av kommunens bygningsmasse er en viktig utgifts-forebyggende aktivitet. Investeringsnivået for 2014 og videre i planperioden er fortsatt betydelig; i snitt foreslås investert vel 90 mill. kr årlig i planperioden. Når en skal investere i skole, er rådmannen av den oppfatning at for å oppnå innsparing på skolestruktur og for å oppnå vesentlige sparing på strøm osv., er det riktig å bygge nytt. Eksisterende bygningsmasse selges eller rives. Gausdal kommune har mulighet for å bygge ny skole på Linflåa om det er vilje og evne til å gjennomføre omstilling i tjenestene og benytte inntektspotensialet som ligger i eiendomsskatten. Å satse på et skolebygg for framtiden vil gi Gausdalssamfunnet et løft som kan forsvare økt eiendomsskatt. Rådmannen legger altså ikke opp til omkamp om ny skole og plassering, i og med at plassering av den nye skolen på Linflåa vil føre til at vi slipper 2 år med dyre og midlertidige løsninger for Fjerdum skole. Det er helheten som teller, ikke sak for sak. Rådmannen vil derimot advare mot å gå på «innsparing» i investeringene ved å satse på at Fjerdum og Engjom drives videre. Om en lanserer det som et alternativ og samtidig går for å oppruste de byggene til skolebygg for framtiden, må en ta med seg at det kommer til å koste mange titalls millioner + midlertidige løsninger, uten at en oppnår innsparing i form av omlegging av skolestrukturen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 videreføres eiendomsskatten i hele kommunen i I medhold av eiendomsskatteloven 13 fastsettes eiendomsskattesatsen til 5 for alle eiendommer for året I medhold av eiendomsskatteloven 11 og 13 innføres ikke bunnfradrag for selvstendige boligdeler for året I medhold av eiendomsskattelovens 7 a) fritas eiendommer til stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten. Videre fritas bygninger med historisk verdi etter 7 b). Eiendommene med fritak etter 7 a) og 7 b) framgår av vedlegg til saken. I henhold til 7 c) er det fritak for nybygde boliger i 5 år. Formannskapet delegeres myndighet til å fastsette de eiendommene som omfattes av 7 c) i 2014 i samsvar med dette vedtaket. Side 27 av 42