STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 81/15 Sak 82/15 Sak 83/15 Sak 84/15 Sak 85/15 Sak 86/15 Sak 87/15 Sak 88/15 Sak 89/15 Sak 90/15 ØKONOMISK TILSKUDD TIL FORELDREGRUPPE - DRIFT AV JUNIORKORPS 2016 KOMMUNEREFORM: GAUSDAL, LILLEHAMMER, RINGEBU OG ØYER INTENSJONSPLAN EVALUERING AV DEN INTERKOMMUNALE FRISKLIVSSENTRALEN I HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - ARRANGEMENTET "JULETORG PÅ BRUA" REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2016 REGULERING AV VANNGEBYR 2016 REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 REGULERING AV SLAMGEBYR 2016 REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2016 REVISJON AV GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKSBEHANDLING OG KART- OG OPPMÅLING FOR 2016

2 Sak 91/15 Sak 92/15 Sak 93/15 GEBYR FOR BEHANDLING AV REGULERINGSPLANER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN REGULERING AV SATSER FOR HUSLEIE GAUSDAL KOMMUNES BUDSJETT FOR 2016, ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad ordfører Rannveig Mogren rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: B51 Arkivsaksnr.: 12/341 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 81/15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Cathrine Furu ØKONOMISK TILSKUDD TIL FORELDREGRUPPE - DRIFT AV JUNIORKORPS 2016 Vedlegg: ingen. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): ingen. SAMMENDRAG: I denne saken foreslås å yte et engangstilskudd på kr til foreldregruppen som overtar drift av korpset for Tilskuddet finansieres av kulturskolens fondsmidler som tidligere er avsatt til formålet Korps i skole. SAKSOPPLYSNINGER: Prosjekt korps i skole ble avsluttet våren Kulturskolen drifter skole- og juniorkorps videre i en overgangsperiode, dvs. ut Det er igangsatt en prosess for overføring av korpsdriften til etablert foreldregruppe fra Kommunestyret behandlet sluttevaluering av prosjektet , og fattet i den forbindelse følgende vedtak i sak 60/15: 1. Kommunestyret tar evaluering av prosjekt Korps i skole til orientering. 2. Kulturskolens drift av skole- og juniorkorps i perioden finansieres av kulturskolens fondsmidler som tidligere er avsatt til formålet Korps i skole. 3. Kulturskolen vurderer tiltak for å stimulere til rekruttering til korpsaktivitet i samarbeid med musikkforeningene. I forbindelse med budsjettbehandlinger for 2016 og påfølgende år, vurderer kommunestyret å yte et økonomisk tilskudd til musikkforeningen eller foreldregruppen som eventuelt påtar seg ansvar for videre drift av korpset. Ihht. kommunestyrets vedtak skal det i forbindelse med budsjettbehandling for 2016 vurderes å yte et økonomisk tilskudd til de som eventuelt påtar seg videre drift av korpset. Etablert foreldregruppe har signalisert at de ønsker å drifte korpset, men at dette forutsetter et økonomisk bidrag i en overgangsfase, hovedsakelig til direksjon. Videre har foreldregruppen bedt om en snarlig behandling av saken. Rådmannen legger derfor saken frem for politisk behandling i forkant av budsjett Side 3 av 45

4 Sak 81/15 VURDERING: Gausdal kommune har lagt betydelige ressurser inn i rekruttering til og drift av skole- og juniorkorps gjennom prosjekt Korps i skole. Det vil således være svært positivt om korpsvirksomheten kan videreføres selv om prosjektet er avsluttet. Etablert foreldregruppe knyttet til korpset har sagt seg villige til å overta driften av korpset fra Korpsdrift er svært ressurskrevende, og foreldregruppen har signalisert at spesielt kostnad knyttet til direksjon vil være en utfordring. Ihht. kommunestyrets vedtak av , skal det i forbindelse med behandlingen av budsjett 2016 vurderes å yte et økonomisk tilskudd til gruppen som eventuelt overtar driften av korpset. Med bakgrunn i foreldregruppens anmodning om snarlig behandling saken, legges saken frem for politisk behandling i forkant av budsjett % dirigentstilling innebærer en kostnad i størrelsesorden kr Kulturskolen drifter høsten 2015 korpset innenfor egne rammer, og fondsmidler det refereres til i vedtakets punkt 2 er således fortsatt tilgjengelige. Gjenstående fondsmidler utgjør kr For å sikre grunnlag for god overføring og bærekraftig drift i 2016, foreslår rådmannen at foreldregruppen gis et engangstilskudd på kr som finansieres ved bruk av disse fondsmidlene. I tråd med kommunestyrets vedtak av , kan ytterligere tilskudd vurderes i forbindelse med fremtidige budsjettprosesser. Enhetsleder for kulturskolen har sagt seg villig til å selge direksjonstjeneste til foreldregruppen, og således fortsatt ha arbeidsgiveransvaret for den eller de aktuelle ansatte. Rådmannen anser dette for å kunne være fordelaktig både for foreldregruppen og ansatte. Et eventuelt tilskudd bør dog ikke forutsette en slik løsning. Foreldregruppen vil således stå fritt til å velge andre løsninger om det skulle være ønskelig. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Foreldregruppen som overtar drift av korpset fra , gis et økonomisk tilskudd på kr for Dette er et engangstilskudd som finansieres ved bruk av kulturskolens fondsmidler tidligere avsatt til formålet Korps i skole. 2. I forbindelse med budsjettbehandlinger for 2017 og påfølgende år, vurderer kommunestyret å yte et økonomisk tilskudd til musikkforeningen eller foreldregruppen som eventuelt har ansvar for drift av korpset. Side 4 av 45

5 Gausdal kommune 5 Ark.: 020 Arkivsaksnr.: 14/1154 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 82/15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEREFORM: GAUSDAL, LILLEHAMMER, RINGEBU OG ØYER INTENSJONSPLAN Vedlegg: 1. Intensjonsplan versjon 9 2. Intensjonsplan versjon 9, med rammekommentarer 3. Skisse som viser prosess i arbeidet med intensjonsplanen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Kommunestyresak 53/14 i møte : Kommunereform oppstart av prosess. Kommunestyresak 65/14 i møte : Kommunereform plan for arbeidet i Gausdal. Kommunestyresak 18/15 i møte : Kommunereform valg av samarbeidskommuner, organisering og videre prosess fram mot endelig vedtak. Kommunestyresak 49/15 i møte : Kommunestruktur høring av innbyggerne. Kommunestyresak 66/15 i møte : Rådgivende folkeavstemning om intensjonsplan for å slå sammen kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer Kommunestyresak 92/15 i møte : Kommunereform Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer fullføring av intensjonsplan og avslutning av prosessen SAMMENDRAG: Før formell avslutning av kommunereformprosessen i denne omgang er det vedtatt å fullføre arbeidet med intensjonsplanen. Det foreslås at kommunestyret tar intensjonsplanen versjon 9 til orientering. Intensjonsplanen vil inngå i Gausdal kommunes rapportering til Fylkesmannen. SAKSUTREDNING: I møte fattet kommunestyret følgende vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å fullføre arbeidet med intensjonsplanen i samsvar med framdriftsplanen, herunder behandling i kommunestyret Etter behandling av intensjonsplanen avsluttes kommunereformprosessen i denne omgang 3. Folkeavstemningen avlyses. 4. Sluttrapport for kommunereformprosessen legges fram for kommunestyret. Side 5 av 45

6 Sak 82/15 Kommunestyrene i Gausdal, Lillehammer og Øyer fattet likelydende vedtak, mens kommunestyret i Ringebu fjernet «i denne omgang» i vedtakets punkt 2. Opplegg for arbeidet med intensjonsplanen I kommunestyremøte i juni 2015 ble det fattet vedtak om utarbeiding av en intensjonsplan for å slå sammen de fire kommunene, og det var denne som skulle legges ut til folkeavstemning i de berørte kommunene. I perioden fra har det vært to kommunestyreverksteder, prosjekt- og styringsgruppemøter der ulike deler av innholdet i intensjonsplanen har vært i fokus. Etter samlingene er innspillene bearbeidet og nye versjoner av intensjonsplanen er fortløpende utarbeidet. Prosess og involvering for å oppnå størst mulig eierskap til innholdet i intensjonsplanen, har vært prioritert. Prosessen har vært god og konstruktiv, basert på åpenhet og gjensidig tillit. Rapportene som fagfolk og tillitsvalgte i de fire kommunene har vært engasjert i utarbeidingen av, har gitt nyttige innspill i arbeidet med intensjonsplanen. Tilsvarende gjelder innspill i innbyggermøter og innbyggerundersøkelser. Spørsmål vedrørende spesielle rettigheter for blant annet småviltjakt, rettigheter som innenbygdsboende til jakt på elg, hjort m.fl og fjellstyrestrukturen er drøftet med politisk ledelse i aktuelle departement. Det foreligger positive svar på de problemstillingene som er reist. Intensjonsplanen versjon 9 Intensjonsplanen foreligger i to versjoner, en uten og en med rammekommentarer )begge er vedlagt saken). Rammekommentarene gir forklaringer og utfyllende informasjon til leserne, i tillegg til å gi synspunkter på prosessen rundt enkelte elementer i planen. Det er viktig for ettertiden at begge versjonene er tilgjengelige. Intensjonsplanen slik den nå foreligger svarer på de fire kommunenes hensikt med å etablere en ny kommune. De felles forutsetningene som ligger til grunn for etableringen er gjennomdrøftet og satt opp i fem punkter. Visjon både fram til ikrafttreden av ny kommune og en litt mindre bearbeidet visjon for perioden etterpå, er formulert. Det er satt opp mål tilknyttet kommunens fem roller; tjenesteyter-, myndighetsutøver-, samfunnsutvikler- og arbeidsgiverrollen og kommunen som demokratisk arena. Viktige enkeltbestemmelser er konkretisert, mens andre er henvist til avklaring i senere faser. Tjenestetilbudet og utviklingen av de kommunale tjenestene er konkretisert på et hensiktsmessig nivå. Det er tatt stilling til at innbyggerne skal få dekket sine behov for kommunale tjenester innenfor sitt naturlige nærområde. Samfunns- og næringsutviklerrollen er viet et eget kapitel i intensjonsplanen. De to siste kapitlene omhandler gjennomføring av kommunesammenslutningen og folkeavstemningen og prosessen videre. VURDERING: Versjon 9 av intensjonsplanen representerer et konkret resultat av det politiske arbeidet som har pågått de siste månedene. Slik rådmannen ser det er intensjonsplanen et godt grunnlag for hver kommunes svar til fylkesmannen etter «nabopraten» som alle kommuner skal ha. Side 6 av 45

7 Sak 82/15 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Kommunestyret tar intensjonsplanen versjon 9 til orientering. Intensjonsplanen versjon 9 vil inngå i Gausdal kommunes rapportering til Fylkesmannen. Side 7 av 45

8 Gausdal kommune 8 Ark.: 026 G10 Arkivsaksnr.: 13/1320 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 83/15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Harald Landheim EVALUERING AV DEN INTERKOMMUNALE FRISKLIVSSENTRALEN I HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL Vedlegg: Evalueringsrapport av Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Sak 16/14 behandlet av kommunestyret SAMMENDRAG: I denne saken presenteres rapport med evaluering av den interkommunale frisklivssentralen på Jorekstad, samt helhetlig vurdering om styrking av bemanningen ved sentralen. SAKSOPPLYSNINGER: Den interkommunale frisklivssentralen i Helseregion Sør-Gudbrandsdal på Jorekstad ble vedtatt opprettet i kommunestyrene i Lillehammer, Øyer og Gausdal i november/desember 2013 og mars Kommunestyrene i Gausdal og Øyer stilte i forbindelse med sine vedtak om etablering av den interkommunale sentralen på Jorekstad, et krav om evaluering: I vedtaket fra kommunestyret i Øyer punkt 6 står det at den interkommunale frisklivssentralen skal evalueres innen utgangen av 2014 før Øyer kommunes andel av opptapping av driftskostnader for 2015 og 2016, innarbeides i økonomiplanen Tilsvarende heter det i punkt 3 i vedtaket fra kommunestyret i Gausdal at de legger til grunn at den interkommunale frisklivssentralen evalueres før Gausdal kommunes andel av opptapping av driftskostnader innarbeides i økonomiplanen eller Den interkommunale frisklivssentralen på Jorekstad kom i gang i mars For å sikre et best mulig grunnlag for evalueringen så Styret for Helseregion Sør-Gudbrandsdal det som mest hensiktsmessig at en har erfaringstall fra minimum hele 2014, -og aller helst fra en hel 12- månedersperiode. Siden det i budsjettforslaget for 2015 høsten 2014 ikke lå forslag om en opptrapping finansiert over de deltakende kommunenes budsjetter, ble den bestilte evalueringen vedtatt utsatt med sikte på politisk behandling våren/sommeren Dette er senere blitt ytterligere utsatt som følge av styrets arbeid med en revidert vertskommuneavtale, der den interkommunale frisklivssentralen vil inngå. Side 8 av 45

9 Sak 83/15 Styret behandlet evalueringsrapporten i sin sak 70/15 i møte , og fattet følgende vedtak: 1. Styret i Helseregion Sør-Gudbrandsdal tar rapporten om den interkommunale frisklivssentralen på Jorekstad til etterretning, og vedtar å sende den frem for politisk behandling høsten Styret i Helseregion Sør-Gudbrandsdal vedtar å øke bemanningen ved den interkommunale frisklivssentralen på Jorekstad til 2 årsverk fra og med Dette legges inn i budsjettforslaget for 2016 som sendes fram for Regional Rådmannsgruppe (jfr. sak 68/15). I tråd med styrets vedtak sendes evalueringsrapporten fram for politisk behandling. Regional Rådmannsgruppe behandlet i sitt møte budsjettforslaget for de interkommunale samarbeidene, og sluttet seg der til anbefalingen om å øke bemanningen til 2 årsverk ved den interkommunale frisklivssentralen fra og med I tråd med føringer fra Styret for Helseregion Sør-Gudbrandsdal og Regional Rådmannsgruppe inviteres kommunestyrene til å ta stilling til forslaget om bemanningsøkning i foreliggende sak. VURDERING: Lovmessig forankring: 3-3 i Lov om helse og omsorgstjenester er rettet mot kommunes helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. St.meld.nr 47 ( ) peker på behovet for et tverrsektorielt folkehelsearbeid med økt helsefremmende innsats og tidlig intervensjon, og Helsedirektoratet har i den den sammenheng sterkt anbefalt frisklivssentraler for å ivareta lovpålagte oppgaver innen helsefremmende og forebyggende arbeid. Aktivitetsnivå og bemanning: Et av målene i folkehelsemeldingen, Meld.st.19 ( ) er at flere frisklivssentraler skal tilby kurs i mestring av depresjon, mestring av belastning og forebygging og tidlig intervensjon ved søvnvansker. Dette krever en opprustning av frisklivssentralen med tanke på personell og kompetanse. Frisklivssentralene skal også videreutvikles for å fremme fysisk og psykisk helse, forebygge og mestre sykdom. Signalene fra sentrale myndigheter peker i retning av en ny brukerrolle innenfor helse, der brukeren deltar i beslutninger og følger opp. Dette krever at brukeren får tilstrekkelig informasjon, veiledning og opplæring. Frisklivssentralen kan være med og oppfylle flere av disse kravene gjennom frisklivstilbudene. Tilbudene ved den interkommunale frisklivssentralen på Jorekstad er svært etterspurt og det synes å være et stort behov for denne typen helsetjeneste i regionen. Aktivitetsnivået ligger nå på om lag 400 henvisninger på årsbasis, og for å ta unna henvisningene er det behov for at det i gjennomsnitt gjennomføres om lag 3,5 helsesamtaler daglig. Med kun én person ansatt vil det dermed være vanskelig og oppfylle mange av de nye kravene, og det høye antallet henvisninger gjør det vanskelig og kunne gi god nok oppfølging av den enkelte deltager. Side 9 av 45

10 Sak 83/15 Den interkommunale frisklivssentralen fikk i 2014 midler fra Fylkesmannen i Oppland til et prosjekt for å lage et lærings- og mestringstilbud til folk som står i fare for å utvikle diabetes 2 eller har fått denne diagnosen. Det er ansatt en person i 50 % stilling for disse midlene, som blir brukt i perioden mars 2015 mars Styret for Helseregion Sør-Gudbrandsdal foreslår at bemanningen ved den interkommunale frisklivssentralen på Jorekstad økes til 2 årsverk fra og med Effekter av tilbudet ved frisklivssentralen: Det er ikke realistisk å kunne måle noen effekt av en frisklivssatsing på kort sikt. Vi må ha en tro på at forebyggende aktivitet som dette har en effekt over en lengre tidshorisont. Bruk av midler på et tiltak som den interkommunale frisklivssentralen må ses på som en investering i innbyggernes egenmestringsevne, i å få folk tilbake i arbeid (som innebærer at de bidrar til offentlige budsjetter gjennom skatt på inntekt, framfor å belaste offentlige budsjetter som stønadsmottakere), og i å få lavere utgifter til behandling, pleie og omsorg i framtida (gjennom utsatt inntreden i den behandlende delen av tjenesteapparatet). Undersøkelser viser at det er lønnsomt å gi hjelp til endring av levevaner. For eksempel er det anslått at velferdsgevinsten vil være på 7,5 12,5 mill. kr for hver person som ikke røyker, unngår overvekt og er regelmessig fysisk aktiv. Et annet eksempel er at kost- og mosjonsendringer kan være en like effektiv behandling som insulin hos type 2-diabetikere, samtidig som det kan være billigere enn medikamentell behandling. Kommunens kostnader pr. deltaker i den interkommunale frisklivssentralen ligger inneværende år i størrelsesorden kroner, noe som vil øke til om lag kroner med den foreslåtte styrkingen av bemanningen og en forutsetning om uendret antall henvisninger. Den interkommunale frisklivssentralen har ennå ikke noen statistikk på hvor mange som er tilbake i jobb, eller har klart å endre sine livsstilsvaner. Det sentralen har er noen av deltakernes beskrivelse av egen situasjon: Mange er tilbake i jobb etter en sykemeldingsperiode. Noen er tilbake i jobb etter flere år utenfor arbeid, og der den interkommunale frisklivssentralen har vært en av partene som har bidratt til det. Eller som en deltager sa: «Jeg må dessverre slutte på treningen. Jeg har tatt på meg for mye jobb i amatørteateret, så nå kolliderer treningen med øvelse på teateret. Men det har vært en glede å være med på denne treningen. Det har faktisk gitt meg et helt nytt liv. Spesielt har jeg nå fått tilbake troen på meg selv igjen.» Denne deltageren hadde deltatt i 4-5 måneder, og det skjedde store forandringer på denne tiden. Før han deltok første gang hadde han for det meste sittet hjemme. Organisering: Side 10 av 45

11 Sak 83/15 I oppstartsåret 2014 var frisklivssentralen organisert i den interkommunale Samhandlings- og utviklingsenheten med Lillehammer som vertskommune. Fra 2015 ble vertskommuneansvaret for den interkommunale frisklivssentralen vedtatt flyttet til Gausdal kommune, som ledd i en omorganisering av samarbeidet i Helseregion Sør-Gudbrandsdal. I Gausdal ligger den interkommunale frisklivssentralen i avdeling Familie og helse. Erfaringene så langt gjør at en tilknytning av den interkommunale frisklivssentralen direkte opp mot den interkommunale Samhandlings- og utviklingsenheten igjen bør vurderes. Dette vil bli gjort i forbindelse med den reviderte vertskommuneavtalen, som fremmes som egen politisk sak. Finansiering Den interkommunale frisklivssentralen ble i oppstartsåret 2014 finansiert med like andeler på Lillehammer, Gausdal og Øyer. For 2015 vedtok Styret for Helseregion Sør-Gudbrandsdal og Regional Rådmannsgruppe å legge folketallsnøkkelen (for Lillehammer, Gausdal og Øyer) til grunn for finansieringen. Med de erfaringstall vi nå har, og for å ha en mest mulig robust finansieringsmodell for årene framover, har Styret for Helseregion Sør-Gudbrandsdal bedt om at det utarbeides en ny finansieringsmodell basert på fastledd og stykkpris for den interkommunale frisklivssentralen på Jorekstad. Den nye modellen vil gjøres gjeldende fra , og vil bli inntatt i den reviderte vertskommuneavtalen, som fremmes som egen politisk sak. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar rapporten om den interkommunale frisklivssentralen på Jorekstad til etterretning. 2. Kommunestyret vedtar å øke bemanningen ved den interkommunale frisklivssentralen på Jorekstad til 2 årsverk fra og med Gausdal kommune sin finansieringsandel innarbeides i økonomiplanen Kommunestyret vedtar at den interkommunale frisklivssentralen skal evalueres senest innen august 2017, før en videreføring av Gausdal kommunes andel utover økonomiplanperioden Side 11 av 45

12 Gausdal kommune 12 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 15/1978 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 84/15 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - ARRANGEMENTET "JULETORG PÅ BRUA" Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad den SAMMENDRAG: Gausdal Næringsforum søker om tilskudd fra næringsfondet på kr til etablering av tiltaket «Juletorg på Brua». Formålet er å få mer aktivitet og økt omsetning blant de næringsdrivende. Det tilrås å gi tilskudd som omsøkt. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal Næringsforum søker om tilskudd til et nytt arrangement på Segalstad Bru. Arrangementet kalles «Juletorg på Brua», og skal foregå lørdag 28. november. Dette er et samarbeid mellom Gausdal Næringsforum og handelsstanden for å generere aktiviteter som kan stimulere til mer kundebesøk og dermed økning i omsetning. Erfaring fra tidligere tiltak er at nye tiltak/arrangement krever noe mer organisering og drahjelp for å bli vellykka. Arrangementet er tenkt årlig, men skal etter hvert bli mer sjølfinansierende. Juletorg på Brua skal være en samling av flere aktiviteter som holdes samme dag: - Juletorg utenfor Furulundsenteret. Juleboder, levende julemusikk på et torg rundt ei bålpanne med sitteplasser rundt. - Åpning av pepperkakelandsbyen på Servicetorget (Langsuaarealet). - Servering av gratis julegrøt for barn i Brua Bakeri og Kafé. - Tenning av julegranen foran Kulturhuset. - Tenning av lyssetting av brua, ledlysslynger som skal stå gjennom adventstiden og til etter jul. Økonomi Kostnaden er satt til kr , som foreslås finansiert slik: Verdi av egeninnsats kr Egen kapital kr Tilskudd fra næringsfondet kr Side 12 av 45

13 Sak 84/15 VURDERING: Gausdalsdagen er et godt etablert fellestiltak i regi av Gausdal Næringsforum. Siste året har de forsøkt noen andre fellestiltak, slik som Sommeråpent i Gausdal og Boder og benker i sentrum. Det er veldig positivt at det forsøkes med flere slike fellestiltak. Det er bra at tanken er at de skal være årlige, for å få mer aktivitet i sentrum til fordel for alle og ikke minst for handelsstanden. Det er positivt at Gausdal Næringsforum er med og drar i gang slike tiltak, og administrasjonen ser behov for noe støtte i startfasa til en får etablert konseptet og får rutine på arrangementet. Forutsetningen for å lykkes er at handelsstanden i Gausdal støtter aktivt opp for å gjøre noe ekstra ut av disse arrangementene, og på sikt må de bære hovedtyngden av arrangementene slik at en ikke er avhengig av økonomisk støtte på sikt. Administrasjonen tilrår å gi tilskudd som omsøkt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Gausdal Næringsforum gis et tilskudd på inntil kr til arrangementet «Juletorg på Brua». 2. Det gjøres slik endring i budsjettet for 2015: økes med kr økes med kr Side 13 av 45

14 Gausdal kommune 14 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 15/1911 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 54/15 Planutvalget /15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2016 Vedlegg: Avløp selvkostregnskap Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: De årlige gebyrene foreslås økt med 15 % fra 2015 til Tilknytningsgebyrene foreslås beholdt uendret. Hvis de årlige gebyrene for vann-og avløp ses under ett blir ikke økningen for abonnentene totalt så stor. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende gebyrforskrifter om vann-og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 17,82 20,49 22,13 23,90 25,81 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 144,50 144,50 144,50 144,50 144,50 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i % 93,34 96,15 98,64 100,70 104,02 Beregnet fond pr ,5-0,2-0,5-0,3 0,5 Antatt rente i % 2,0 2,0 2,3 2,7 3,1 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet *) Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. Alle priser er eks. mva. I følge den nye selvkostveilederen skal det brukes 3 årig swap rente med tillegg av 0,5 prosent. Denne nye renteberegningen er tatt inn fra Det var i budsjettet for 2015 opprinnelig lagt inn en forventet rente på 2,8%. Denne er endret til 2 % som er nærmere det den faktisk vil bli. Side 14 av 45

15 Sak 85/15 I inntektsberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Det er forutsatt at disse inntektene vil være stabile i løpet av perioden. Det er for 2015 brukt budsjett tall for inntektssiden og utgiftssiden. I 2014 inngikk kommunen ny avtale med Lillehammer om rensing og transport av avløpsvann. Denne avtalen har ført til økte kostnader. I avgiftsberegningen for 2014 ble det lagt inn en økning på kr. Økningen er beregnet til 1,6 mill for 2014, 2,4 mill for 2015 og 4,2 mill for Fra 2012 til 2013 var det ingen økning i avgiftene på avløp. Fra 2013 til 2014 var økningen på 7 % og fra 2014 til 15 var den 8 %. For å beholde ett tilfredsstillende nivå på avløpsfondet foreslås det at forbruks-og abonnementsgebyrene øker med 15% fra 2015 til Videre i perioden er det lagt opp til en økning på 8% mens tilknytningsgebyret foreslås på dagens nivå i hele perioden. Tilknytningsavgiften har vært noe høyere enn sammenlignbare kommuner. De utgjør også en relativt liten del av de totale inntektene. Nye priser inkl mva for 2016 blir: Tekst 2016 Abonnementsgebyr hytter 3051,25 Tilknytningsgebyr hytter 432,13 Forbruksgebyr all bebyggelse 25,62 Abonnementsgebyr bolig/næring 2035 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 180,63 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 464,13 For en gjennomsnittlig bolig utgjør pris økningen 665,5 kr inkl mva fra 2015 til Dette er beregnet ut fra et forbruk på120 m3. VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. I løpet av perioden er det beregnet at avløpsfondet vil ha noen år med negativt fond, men det ender positivt på 0,5. For å få en tilfredsstillende utvikling på avløpsfondet foreslås det en økning fra 2015 til 2016 på 15 % på de årlige gebyrene. Dette utgjør en stor økning på prisen for avløp, men hvis en ser vann og avløp under ett vil det være innenfor ett akseptabelt nivå fordi vanngebyrene er foreslått med en nedgang på 7%. Det er noen eiendommer som bare er tilknyttet kommunalt avløp, men som har privat vann. For disse vil økningen på 15 % være relativt stor. Side 15 av 45

16 Sak 85/15 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I samsvar med forskrift om vann-og avløpsgebyrer i Gausdal kommune fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks mva med virkning fra : Abonnementsgebyr hytter: kr 2441,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 396,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 20,49 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1628,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 144,50 pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 428,- pr m² Side 16 av 45

17 Gausdal kommune 17 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 15/1910 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 53/15 Planutvalget /15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV VANNGEBYR 2016 Vedlegg: Vann selvkostregnskap Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Tilknytningsgebyrene for vann foreslås uendret. For de årlige gebyrene foreslås en nedgang på 7 %. Ut fra antatt rentenivå og antall tilknytninger synes forslaget til gebyrsatser riktig for at vannforsyningen fortsatt skal bli selvfinansierende. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende gebyrforskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 15,50 14,42 14,42 14,42 14,42 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i % 109, ,64 91,54 87,01 Beregnet fond pr ,6 4,8 4,5 3,4 1,5 Antatt rente i % 2,0 2,0 2,3 2,7 3,1 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet I følge den nye selvkostveilederen skal det brukes 3 årig swap rente med tillegg av 0,5 prosent. Denne nye renteberegningen er tatt inn fra Det var i budsjettet for 2015 opprinnelig lagt inn en forventet rente på 2,8%. Denne er endret til 2 % som er nærmere det den faktisk vil bli. I inntektsberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Disse inntektene er det forutsatt at vil være stabile i løpet av perioden 2015 til Side 17 av 45

18 Sak 86/15 Gebyrsatsene med unntak av tilknytningsavgiftene er foreslått med en nedgang på 7 % fra 2015 til 2016 og deretter er de foreslått holdt på samme nivå. I løpet av perioden 2015 til 2019 er det beregnet at vannforsyningsfondet vil endres fra et positivt fond på 4,6 mill kr til ett fond på 1,5 mill kr. Dette ut fra de forutsetninger som er benyttet for renteutvikling og antall nye tilknytninger til ledningsnettet. Priser inkl mva for 2016 blir: Tekst 2016 Abonnementsgebyr hytter 2701,25 Tilknytningsgebyr hytter 476,25 Forbruksgebyr all bebyggelse 18,03 Abonnementsgebyr bolig/næring 1801,25 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 131,25 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 336,25 For en gjennomsnittlig bolig utgjør prisreduksjonen ca 300 kr. Dette er beregnet ut fra ett forbruk på 120 m3. VURDERING: Noe av bakgrunnen for at årlige gebyrer på vann foreslås redusert med 7 % er at det foreslås en økning på avløpsgebyret på 15 %. Den årlige prisstigningen for vann og avløp sett under ett vil da ikke bli mer enn 4 %. Selv med en nedgang i prisen på vann ser utviklingen av fondet ut til å bli akseptabel. Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. Det burde derfor være godt håp om at de forutsetninger som er lagt til grunn ikke skulle bli dårligere enn forventet. Ut fra antatt rentenivå og antall tilknytninger synes forslaget til gebyrsatser riktig for at vannforsyningen fortsatt skal bli selvfinansierende. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I samsvar med forskrift om vann-og avløpsgebyrer i Gausdal kommune fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks mva med virkning fra : Abonnementsgebyr hytter: Tilknytningsgebyr hytter: Forbruksgebyr all bebyggelse: Abonnementsgebyr bolig/næring: Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats: Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats: kr 2161,- pr år pr abonnement. kr 450,- pr m². kr 14,42 pr m³. kr 1441,- pr år pr abonnement. kr 105,- pr m². kr 310,- pr m². Side 18 av 45

19 Gausdal kommune 19 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 15/1899 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 50/15 Planutvalget /15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Renovasjonsselskapet GLØR vil for 2016 gjennomsnittlig øke prisene på renovasjonsabonnement med 2 %. Kommunens andel av abonnementet på 100 kr foreslås uendret. SAKSOPPLYSNINGER: GLØR IKS har lagt frem forslag om at driftstilskuddet til GLØR IKS økes med 2 %. Gausdal kommune beholder 100 kr pr abonnement, det samme som i 2012, 2013, 2014 og GLØR begrunner sitt forslag til 2,0 % økning av gjennomsnittsgebyret med ; Selvkostregnskapet for 2014 viser et overskudd på 0,5 millioner kr. Renovasjonsgebyrene har to siste årene vært justert med overdekning i henhold til prisstigingen/kostnadsveksten for å få selvkost/selvkostfondet til å balansere rundt 100%, som er forutsetningen med selvkostprinsippet. Selskapet budsjetterer fortsatt med betydelig oppgradering av oppsamlingssystemet gjennom opparbeiding av oppgraderte miljøtorg. Også for 2016 har selskapet budsjettert med 2,2 mill kr i kostnader til å videreføre dette prosjektet, samt nedgravde løsninger for enkelte hytteområder. Høyere kostnader knyttet til farlig avfall. Bakgrunnen for forslaget om at administrasjonsgebyret beholdes uforandret er at GLØR IKS nå har overtatt ansvaret og kostnadene med felles oppsamlingsplasser i forbindelse med full kildesortering for alle fastboende i GLØR regionen. Dette medfører større administrative oppgaver og kostnader i forbindelse med bygging av fellesplassene, utgifter til nedgravde Side 19 av 45

20 Sak 87/15 beholdere og vedlikeholdskostnader, samt utgifter til betaling av kompensasjon til grunneier. GLØR betaler også brøyting av plassene. Administrasjonsgebyret skal dekke: Oppfølging av regler i forurensningsloven som er relatert til husholdningsavfall og som kommunen har myndighet og forvaltningsansvar for. Føring av abonnentregister og innkreving av renovasjonsgebyr Pålegg og informasjon til abonnenter om tiltak med hjemmel i lov og regelverk Behandle søknader om dispensasjon eller fritak Generell saksbehandling av forhold rundt renovasjonsordningen i henhold til lovverk Oppfølging av vedtatte reguleringsplaner, som f.eks. etablering av containerplasser/miljøtorg. I 2014 ble det brukt ca av fondet, i budsjettet for 2015 er det lagt opp til bruk av fond på kr og i kr. Det vil da stå igjen ca på fondet ved utgangen av I den nye selvkostveilederen er det brukt 3 årig swap rente med tillegg på 0,5 %. Denne nye renteberegningen er lagt inn fra I budsjettet for 2015 var det brukt rente på 2,8 %. Dette er høyere enn den vil ligge ved utgangen av året. Renten for 2015 er derfor justert ned til 2 %. Den er lagt på 2 % også for GLØR IKS har en ordning om differensierte renovasjonsgebyr ut i fra volum for å kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Størrelsen på renovasjonsgebyret fastsettes etter størrelsen på den grå restavfallsbeholderen. Foreløpig har dette vært et tilbud til husholdninger med egne beholdersett. For fellesløsninger har renovasjonsgebyret vært middels gebyr, og volum pr. boenhet og totalvolumet er beregnet ut i fra dette. GLØR IKS foreslår fra 2016 en tilsvarende differensiering av renovasjonsgebyret på fellesløsninger. GLØR har også etableringsgebyr for nye abonnenter. Dette har samme sats for både beholderog fellesrenovasjonsløsning ut ifra prinsippet om at man ikke selv velger renovasjonsløsning. Det er vedtatt i selskapsavtalen for GLØR at det forutsettes full fraktutjevning i alle tre eierkommunene for all innsamling, transport og avfallsbehandling av kildesortert avfall som inngår i den tvungne husholdningsrenovasjonen. I og med full fraktutjevning er det viktig at eierkommunene praktiserer og håndhever renovasjonsforskriftene likt, slik at servicegraden og kostnadene pr. kunde blir rettferdig. GLØR IKS har driftsansvaret og eierkommunene har forvaltningsansvaret. I tabellen under er det satt opp prisene for 2015 og forslaget fra GLØR for Renovasjon Side 20 av 45

21 Sak 87/15 Tekst 2015 inkl. mva 2016 eks. mva 2016 inkl. mva Endring % *3-beholder system 140 liter ,0 *3-beholder system 240 liter ,8 *3-beholder system 360 liter ,2 *Restavfall sambruk 360 liter ,2 *Nedgravd/containere fellesløsning, liten (ny) *Nedgravd/containere fellesløsning, middels ,8 *Nedgravd/containere fellesløsning, stor (ny) *Hytter, kat.1: ,5 *Hytter, kat.2: ,4 Priser for kjøp av tilleggstjenester: Henting 3-10 m ,2 Henting m (forutsetter at bil kan kjøre inntil) ,7 Papp/papir: liter til 240 liters beholder , liter til 360 liters beholder ,1 Matavfall: liter til 240 liters beholder ,9 Restavfall: 100 liter ekstrasekk (grønn) ,7 Ekstratømming beholdere pr. 5 beholdere (ny) Ekstratømming pr. stk. nedgravd/containere (ny) Levering restavfall gjenvinningsstasjoner ,8 Etableringsgebyr beholdere/fellesløsning ,5 *Forklaring på abonnementstypene: 3-beholdersystem: Abonnement for kunder som kildesorterer sitt avfall hjemme i fraksjoner for matavfall (brun dunk), papp og papir (blå dunk), plast - frivillig (plastsekk) og restavfall (grå dunk). Se forskriftene 5a. Sambruk Side 21 av 45

22 Sak 87/15 To abonnenter deler en 360 liter restavfallsdunk. Men har samme kildesorteringssystemet som 3-beholdersystemet. Nedgravd/Container: Nedgravd/Containerabonnement der kunder må bringe sitt avfall til oppsamlingscontainere felles miljøtorg og der sortere i avfallstyper for matavfall (på de fleste miljøtorg), papp og papir, glass/metall-emballasje (på de fleste miljøtorg), plast - frivillig (plastsekk ved siden av) og restavfall. Se forskriftene 5b. Hytter kat. 1: Abonnement for hytter, setre, buer eller fritidsboliger uten innlagt vann og avløp. Se forskriftene 5c. Hytter kat. 2: Abonnement for hytter, setre eller fritidsboliger med innlagt vann og avløp. Se forskriftene 5c. VURDERING: Administrasjonen har ingen bemerkninger til forslaget til gebyrsatser fra GLØR. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I medhold av lov av 13.mars 1981 nr 6 med senere endringer og i samsvar med forskriftens 10 fastsettes følgende gebyrsatser eks. mva for renovasjon i Gausdal kommune i 2016: *3-beholder system 140 liter *3-beholder system 240 liter *3-beholder system 360 liter *Restavfall sambruk 360 liter *Nedgravd/containere fellesløsning, liten (ny) *Nedgravd/containere fellesløsning, middels *Nedgravd/containere fellesløsning, stor (ny) *Hytter, kat.1: *Hytter, kat.2: Priser for kjøp av tilleggstjenester: Henting 3-10 m kr 2216 kr 3448 kr 1960 kr 1732 kr 2216 kr 3448 kr 648 kr 1692 kr 368 kr Side 22 av 45

23 Sak 87/15 Henting m (forutsetter at bil kan kjøre inntil) Papp/papir: 616 kr liter til 240 liters beholder 212 kr liter til 360 liters beholder 376 kr Matavfall: liter til 240 liters beholder 216 kr Restavfall: 100 liter ekstrasekk (grønn) 60 kr Ekstratømming beholdere pr. 5 beholdere (ny) Ekstratømming pr. stk. nedgravd/containere (ny) Levering restavfall gjenvinningsstasjoner Etableringsgebyr beholdere/fellesløsning 360 kr 560 kr 2320 kr 1624 kr Side 23 av 45

24 Gausdal kommune 24 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 15/1900 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 51/15 Planutvalget /15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV SLAMGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for dekningsgrad Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Gebyret for septikkslam og slam fra tette tanker settes til 638,40 kr pr m3 eks mva for Dette er en prisstigning på 2,7 % som tilsvarer lønns og prisveksten. SAKSOPPLYSNINGER: Lillehammer, Øyer og Gausdal har fra 2007 hatt samarbeid om felles kontrakt for inntransport av slam fra eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Prisen som kommunen betaler til Miljøservice blir indeksregulert 2 ganger i året ut fra indeks for lastebiltransporttankbil 3 aksla uten henger. Kontrakten med Miljøservice går nå ut, og det skal være en anbudsrunde innen april Det vil derfor være en del usikkerhet i forhold til utgiftene til septikktømming for neste år. Gebyrsatsen for 2016 er foreslått økt med 2,7 % som tilsvarer lønns og prisveksten dvs 638,40 kr pr m 3 eks mva. Det tilsvarer ett årlig gebyr på 1596 kr inkl mva for en husstand med 4 m 3 slamavskiller som tømmes annethvert år. For en tett tank på 6 m 3 som tømmes hvert år vil prisen bli 4788 kr pr år inkl mva. Fra 2012 er det beregnet indirekte kostnader og renter på eventuelle fond. Fra 2014 er det brukt 3 årig swap rente med tillegg på 0,5 % Årlig avgift pr m3 eks ,60 621,60 621,60 638,40 mva Dekningsgrad % 114,5 103,2 113,0 96,8 100,6 Bokført fond Dekningsgraden for 2016 vil bli på 100,6 %. Og beholdningen på fondet blir på kr. Side 24 av 45

25 Sak 88/15 VURDERING: Det er stor usikkerhet knyttet til anbudsrunden på septikktømming og det foreslås derfor at prisen økes tilsvarende som lønns og prisstigningen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I samsvar med med forskrift for slamtømming i Gausdal kommune 8 fastsettes følgende gebyrsats eks. mva for tømming av septikkslam og slam fra tette tanker for 2016 : 638,40 kr pr m3. Side 25 av 45

26 Gausdal kommune 26 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 15/1908 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 52/15 Planutvalget /15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for dekningsgrad Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Administrasjonen foreslår at gebyrsatsene beholdes uendret for 2016, dvs kr pr pipe og kr pr gassfyringsanlegg. Resultat for 2015 og 2016 beregnes med overskudd. Det er tidligere opparbeidet relativt stort negativt fond innenfor dette tjenesteområdet. Forslåtte satser medfører at gebyrene beholdes på samme nivå i de tre kommunene som inngår i brannsamarbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: Brannstyret har lagt fram forslag for Gausdal, Lillehammer og Øyer kommune om at gebyrene for feiing og tilsyn beholdes uendret. Tekst Ordinære fyringsanlegg pr. pipe Gassfyringsanlegg Årets resultat Beregnet fond pr Antatt rente i % 2,68 % 2,0 % 2,0 % Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. Tabellen viser at det ut i fra budsjett er beregna et overskudd for 2014, 2015 og Beregningene viser videre en negativ fondsreserve for 2016 på Gebyrsatsene som er benyttet i budsjett for Lillehammerregionen brannvesen er lagt til grunn for beregningen. Side 26 av 45

27 Sak 89/15 Gausdal kommune får tilbakeført en pott som skal dekke kommunens kostnader med fakturering mm. I budsjett for 2016 er dette beløpet satt til kr ca VURDERING: Det framgår av tabellen et beregnet stort negativt fond for feiing og tilsyn for både 2015 og Dette tilsier en økning av gebyrene. På den annen side ser vi at beregna årsresultat er svakt positivt både for 2015 og Dersom utviklingen fortsetter, vil man beholde et relativt stort negativt fond innen dette tjenesteområdet i mange år framover. Foreslåtte satser medfører at gebyrene beholdes på samme nivå i de tre kommunene som inngår i brannsamarbeidet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrer for feiing og tilsyn eks mva.: Ordinære fyringsanlegg pr. pipe (pipeløp). kr Gassfyringsanlegg kr Gebyr for hytter er som øvrig bebyggelse. Side 27 av 45

28 Gausdal kommune 28 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 15/1931 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 49/15 Planutvalget /15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt REVISJON AV GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKSBEHANDLING OG KART- OG OPPMÅLING FOR 2016 SAMMENDRAG: Det foreslås innført enkelte tilpassninger/endringer av gebyrene for byggesaker. For både byggesaker og kart- oppmåling foreslås satsene økt med 15 %. Satsene for infoland foreslås justert med prisstigning på 3 %. SAKSOPPLYSNINGER: Selvkostområdet byggesak omfatter tjenesten byggesaksbehandling og infoland. Sistnevnte er en tjeneste i forbindelse med eiendomsmeglers innhentning av kommunale opplysninger ved salg av eiendommer. Inntektene fra dette utgjør en liten del og foreslås økt med generell prisstigning. Gebyrrinntekter omfatter saksbehandling etter følgende lovverk: Plan- og bygningsloven, matrikkelloven, eierseksjonsloven og forurensningsloven. Kommunen kan maksimalt ha gebyrsatser som gir full kostnadsdekning. Pga variasjoner i gebyrinntekter fra år til år er dette tenkt utlignet ved at evnt overskudd settes på selvkostfond. Kommunen har pr i dag ikke avsatt penger på slikt fond. Forslag til endringer i regulativet: Pkt 13 dispensasjoner etter plan- og bygningslovens 19. Punktet utvides til også å omfatte søknader om unntak fra tekniske krav i eksisterende bebyggelse etter PBL Pkt 10 b. Det foreslås innført en nytt pkt 10 b, ferdigattest for tiltak uten ansvarsrett, skilt, mindre tekniske installasjoner, murer, etc. med en sats på 600,-. Dette er små enkle tiltak der dagens sats på 1178,- ikke står i forhold til arbeidsmengden. VURDERING: Fra 1. juli 2015 ble det gjort unntak for søknadsplikt for bl a garasjer under 50 m2 og tilbygg under 15 m2. Slike tiltak skal meldes til kommunen i ettertid. Vi vil måtte føre tilsyn med disse tiltakene og sjekke om de tilfredsstiller vilkårene for å kunne unntas fra søknadsplikt. Side 28 av 45

29 Sak 90/15 Dette vil utgjøre en viss mengde arbeid som det ikke kan fastsettes gebyr for. For å dekke disse arbeidskostnadene foreslår rådmannen å øke satsene. Satsene for byggesaksbehandling og kart-oppmåling i Gausdal ligger betydelig lavere enn i Lillehammer og Øyer. Ut fra våre selvkostberegninger ser vi at byggesak for 2016 vil få en dekningsgrad på 61 %. Rådmannen foreslår en generell prisstigning for byggesaksgebyret på 15 %. Satsene for kart oppmåling ligger også godt under Øyer og Lillehammer, og selvkostberegninger viser at vi kan øke gebyrene betraktelig. Selvkost for 2016 er beregnet til å bli 59 %, men blir i realiteten litt høyere. Vi foreslår å øke gebyrene for kart- oppmåling med 15 % i forhold til dagens regulativ. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 33-1 fastsettes omtalte endringer i gebyrregulativet for byggesak med virkning fra I tillegg til enkelte endringer økes satsene for byggesaksbehandling med 15 %, kart- og oppmåling med 15 % og infoland med forventet prisstigning 3 %. Side 29 av 45

30 Gausdal kommune 30 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 11/1430 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 55/15 Planutvalget /15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gudmund Forseth GEBYR FOR BEHANDLING AV REGULERINGSPLANER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Vedlegg: 1. Gjeldende gebyrregulativ Selvkostområde reguleringsplaner. SAMMENDRAG: Gebyrregulativet for behandling av reguleringsplaner er hjemlet i plan- og bygningslovens Beregningene av selvkost viser at gebyrene for plansaker langt fra dekker de reelle kostnadene ved behandling av slike saker. Administrasjonen foreslår å øke gebyrsatsene med 10 %. SAKSOPPLYSNINGER: Gebyrsatsene for behandling av reguleringsplaner fastsettes årlig i forbindelse med kommunens budsjettbehandling og med virkning fra 1.januar påfølgende kalenderår. Det er rettslig grunnlag, etter plan- og bygningslovens 33-1, for å innkreve gebyr i forbindelse med kommunal behandling av private reguleringsforslag. Bestemmelsen har følgende ordlyd: Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Eier skal betale gebyr for kostnadene for behandling av søknad om driftstillatelse og for driftskontroll til vedkommende myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt etter delvis dekkes av årsavgiften. Side 30 av 45

31 Sak 91/15 Det presiseres at det kun kan kreves gebyr for arbeidet frem til 1.gangsbehandling, det vil si når planutvalget har fattet vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og utsending på høring. Etter vedtak om offentlig ettersyn har planen blitt offentlig, og videre planbehandling er lovpålagt og kan ikke gebyrbelastes. Kommunens etablering, drift og vedlikehold av kartverket, deriblant planbasen, er en nødvendig forutsetning for kommunens egen planlegging. Kommunen kan derfor ikke innarbeide disse kostnadene i gebyrgrunnlaget. Kostnader forbundet med kartlegging eller tilrettelegging som må utføres pga et privat reguleringsforslag kan derimot gebyrbelastes. Her følger en oversikt over arbeidsoppgaver som kan inngå i gebyrgrunnlaget for private reguleringsplaner: - Uttak og oversendelse av kartgrunnlag. - Arbeid i forbindelse med oppstartsmøtet. - Kontrollere forslaget i forhold til overordna plan. - Kontrollere forslaget i forhold til statlige, fylkeskommunale og kommunale bestemmelser, forskrift, lovverk m.m. - Kontrollere/vurdere forslaget i forhold til berørte parter, særorgan og innkomne innspill/merknader. - Skrive saksutredning som legges frem for politisk behandling. - Meddele søker, berørte parter og særorgan resultatet av behandlingen. - Dersom planforslaget ikke er utarbeidet i henhold til MD`s veileder for presentasjonsform, kan administrasjonen utføre nødvendig bearbeiding. Administrasjonen kan også justere planforslaget slik at det blir i tråd med styrende dokumenter. I en periode på 7- år viser regnskapene at vi har hatt følgende gebyrinntekter ved behandling av private reguleringsforslag: kr , kr , kr , kr , kr , kr , kr ,- Gebyrinntekter fra år til år er svært varierende, men generelt er inntektene lavere enn selvkost, selv om en kun legger kjerneproduktet til grunn ved selvkostberegningen. Utbyggingsaktiviteten og dermed reguleringsplanaktiviteten styres mye av markedssituasjonen, slik at aktiviteten vil variere mye mellom årene. Det er vanskelig å utarbeide et gebyrregulativ som vil sikre at tjenesten blir utført til selvkost, bla. på grunn av at det kan være store årlige variasjoner i gebyrinntektene. Det er først og fremst regulering av store hytteområder som bidrar med høye gebyrinntekter. Side 31 av 45