STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen REGULERING AV GEBYRER VED LANDBRUKSKONTORET FRA 2014

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 78/13 Sak 79/13 Sak 80/13 Sak 81/13 Sak 82/13 Sak 83/13 Sak 84/13 Sak 85/13 Sak 86/13 Sak 87/13 Sak 88/13 REGULERING AV GEBYRER VED LANDBRUKSKONTORET FRA 2014 REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2014 REGULERING AV VANNGEBYR 2014 REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2014 REGULERING AV SLAMGEBYR 2014 REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2014 LINFLÅA KUNSTGRESSBANE - BRØYTING AV BANE GAUSDAL KOMMUNES BUDSJETT FOR 2014, ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL NYTT LEGESENTER OG HELSESTASJON - GODKJENNING AV PLANTEGNING EVALUERING AV EIENDOMSSKATT FOR GAUSDAL KOMMUNE NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE

2 Sak 89/13 NYTT ÅREMÅL FOR RÅDMANN Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 13/1323 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 78/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Carl Olav Holen REGULERING AV GEBYRER VED LANDBRUKSKONTORET FRA 2014 Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Gebyrsatsene for betalte tjenester utenom lovpålagte gebyrer som landbrukskontoret utfører økes fra 2013 til 2014 i henhold til tabell for å dekke kontorets reelle utgifter ved slike tjenester. SAKSOPPLYSNINGER: Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen har egne satser for utføring av tjenester som ikke er lovpålagte eller gebyrbelagte for behandling etter jordlov eller konsesjonslov. Satsene skal dekke reelle utgifter landbrukskontoret har for å utføre den tjenesten gebyret omfatter. Satsene har gjennom årene vært regulert etter den kommunale deflator, men kostnadene har økt litt raskere enn deflatoren, så det er behov for en regulering. Forslag til gebyrsatser fra 2014 er satt opp i følgende tabell: Tiltak Satser eks. mva 2013 Satser eks. mva 2014 Jordprøvetakning pr. uttatt prøve Gjødselplan, pr. plan med bruk av husdyrgjødsel Gjødselplan, pr. plan uten bruk av husdyrgjødsel Gjødselplan, pr. plan tillegg pr. skifte utover Planlegging, pr. time Individuell rådgivning, pr. time utover 2 timer VURDERING: Med mål om at tjenester som ikke er lovpålagte eller en del av naturlig informasjon om knyttet til forvaltning eller næringsutvikling skal være selvfinansierende er det grunnlag for å øke eksisterende gebyrsatser. Foreslåtte prisendring er derfor i hovedsak basert på selvfinansieringsprinsippet på timebasis. For deler av tjenestetilbudet finnes det også private tilbydere, og kommunen bør ha et kostnadsnivå som ikke senker prisene for disse tilbyderne, selv om deres prisnivå er varierende og ikke uten videre kan sammenlignes. Side 3 av 34

4 Sak 78/13 Betalte tjenester utgjør ingen stor del av landbrukskontorets virksomhet, men det er noe omsetning på gjødselplanlegging og det faktureres også noen timer knytte til konsulentvirksomhet, mellom anna Miljøfyrtårnsertifisering, som utgjorde en betydelig del i Gebyrene utgjorde kr i 2012 og er til nå kr i Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for betalte tjenester utenom lovpålagte gebyrer ved landbrukskontoret i Lillehammer-regionen: Tiltak Satser eks. mva 2014 Jordprøvetakning pr. uttatt prøve 85 Gjødselplan, pr. plan med bruk av husdyrgjødsel 1200 Gjødselplan, pr. plan uten bruk av husdyrgjødsel 850 Gjødselplan, pr. plan tillegg pr. skifte utover Planlegging, pr. time 450 Individuell rådgivning, pr. time utover 2 timer 450 Side 4 av 34

5 Gausdal kommune 5 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 13/1324 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 79/13 Formannskapet / Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Gudbrand Aanstad REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2014 Vedlegg: Budsjett 2014 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning indirekte kostnader. SAMMENDRAG: Resultat for 2013 og 2014 beregnes med overskudd. Det er tidligere opparbeidet relativt stort negativt fond innenfor dette tjenesteområdet. Administrasjonen foreslår at gebyrsatsene beholdes uendret for 2014, dvs kr pr pipe og kr pr gassfyringsanlegg. Forslåtte satser medfører at gebyrene beholdes på samme nivå i de tre kommunene som inngår i brannsamarbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: I følge retningslinjer fra kommunal- og regiondepartementet anbefales det at kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 prosent. Departementet har sendt ny selvkostveileder ut på høring, men den er ikke vedtatt enda. I den nye veilederen er det foreslått å bruke 3-årig swap rente med et tillegg på 0,5 %. P.g.a. den nye veilederen er ny renteberegning tatt inn i beregningene for Tekst Ordinære fyringsanlegg pr. pipe Gassfyringsanlegg Årets resultat Beregnet fond pr Antatt rente i % 2,37 2,7 2,4 Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. Tabellen viser at det ut i fra budsjett er beregna et overskudd for 2013 og 2014 på om lag og Beregningene viser videre en negativ fondsreserve for -13 og -14 på ca og Side 5 av 34

6 Sak 79/13 Gebyrsatsene som er benyttet i budsjett for Lillehammerregionen brannvesen er lagt til grunn for beregningen. I løpet av 2013 er det vedtatt lokal forskrift om feiing på hytter med helårs veg, og VAtilknytning. Ordningen er også iverksatt i løpet av inneværende år. For Gausdal kommune vil dette medføre økte inntekter og økte utgifter, men resultatet vil ikke berøres i vesentlig grad. Gausdal kommune får tilbakeført en pott som skal dekke kommunens kostnader med fakturering mm. I budsjett for 2014 er dette beløpet satt til kr VURDERING: Det framgår av tabellen at beregnet stort negativt fond for feiing og tilsyn for både 2013 og Dette tilsier en økning av gebyrene. På den annen side ser vi at beregna årsresultat er svakt positivt både for -13 og -14. Dersom utviklingen fortsetter, vil man beholde et relativt stort negativt fond innen dette tjenesteområdet i mange år framover. Forslåtte satser medfører at gebyrene beholdes på samme nivå i de tre kommunene som inngår i brannsamarbeidet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrer for feiing og tilsyn eks mva: Ordinære fyringsanlegg pr. pipe (pipeløp). kr Gassfyringsanlegg kr Gebyr for hytter er som øvrig bebyggelse. Side 6 av 34

7 Gausdal kommune 7 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 13/1307 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 80/13 Formannskapet / Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV VANNGEBYR 2014 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt):beregning av indirekte kostnader Dekningsgradsberegninger SAMMENDRAG: Abonnementsgebyret for vann foreslås økt med 3 % fra 2013 til 2014 og forbruksgebyret med 5 %. Tilknytningsgebyrene foreslås å beholde uendret. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende gebyrforskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 15,50 16,30 16,80 17,29 17,80 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i % 103,95 106,59 104,37 100,95 98,94 Beregnet fond pr ,0 4,7 5,2 5,4 5,2 Antatt rente i % 2,7 2,4 2,9 3,4 3,8 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet I følge retningslinjer fra kommunal- og regiondepartementet anbefales det at kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 prosent. Departementet har sendt ny selvkostveileder på høring, men den er ikke vedtatt enda. I den nye veilederen er det foreslått å bruke 3 årig swap rente med tillegg av 0,5 prosent. P.g.a. den nye veilederen er denne nye renteberegningen tatt inn i beregningene fra I inntektsberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Disse inntektene er det forutsatt at vil være stabile i løpet av perioden 2014 til Side 7 av 34

8 Sak 80/13 Gebyrsatser er foreslått økt noenlunde i samsvar med forventet prisstigning. Det vil si en økning på 3 % for abonnementsgebyrene og ca. 5 % på forbruksgebyret. Tilknytningsavgiften foreslås å beholdes uendret fra 2013 til 2014, og også at den skal være den samme videre i perioden. Gausdal har hatt tilknytningsavgifter som har vært noe høyere enn sammenlignbare kommuner. Fra 2012 til 2013 var det ingen økning i avgiftene på vann. I 2013 har de årlige gebyrene for vann i Gausdal vært omtrent på nivå med sammenlignbare kommuner. I løpet av perioden 2013 til 2017 er det beregnet at vannforsyningsfondet vil endres fra ett positivt fond på 4,0 mill kr til fond på 5,2 mill kr. Dette ut fra de forutsetninger som er benyttet for renteutvikling og antall nye tilknytninger til ledningsnettet. Nye priser inkl mva for 2014 blir: Tekst 2014 Abonnementsgebyr hytter 2992,50 Tilknytningsgebyr hytter 476,25 Forbruksgebyr all bebyggelse 20,37 Abonnementsgebyr bolig/næring 1995 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 131,25 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 336,25 VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. Det burde derfor være godt håp om at de forutsetninger som er lagt til grunn ikke skulle bli dårligere enn forventet. Ut fra antatt rentenivå og antall tilknytninger synes forslaget til gebyrsatser riktig for at vannforsyningen fortsatt skal bli selvfinansierende. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks. mva.: Abonnementsgebyr hytter: kr 2394,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 450,- pr m². Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 16,30 pr m³. Abonnementsgebyr bolig/næring: kr 1596,- pr år pr abonnement. Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats: kr 105,- pr m². Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats: kr 310,- pr m². Side 8 av 34

9 Gausdal kommune 9 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 13/1308 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 81/13 Formannskapet / Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2014 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader Dekningsgradsberegninger SAMMENDRAG: De årlige avgiftene for avløp foreslås økt med 6,5 % fra 2013 til Tilknytningsgebyrene beholdes uendret. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende forskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 15,50 16,50 17,50 18,60 19,80 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i % 97,30 93,85 94,53 94,65 96,79 Beregnet fond pr ,6 0,8 0-0,8-1,4 Antatt rente i % 2,7 2,4 2,9 3,4 3,8 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet *) Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. Alle priser er eks. mva. I følge retningslinjer fra kommunal-og regionaldepartementet anbefales det at kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med ett Side 9 av 34

10 Sak 81/13 tillegg på 1 prosent. Departementet har sendt ny selvkost veileder på høring, men den er ikke vedtatt enda. I den nye veilederen er det foreslått å bruke 3 årig swap rente med tillegg av 0,5 prosent. Denne nye renteberegningen er tatt inn fra I inntektsberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Det er forutsatt at disse inntektene vil være stabile i løpet av perioden. Det er for 2013 brukt budsjett tall for inntektssiden og utgiftssiden. Ekstra utgifter i forbindelse med flommen er derfor ikke tatt med og heller ikke tilskudd fra staten er med i beregningene. Dette gjør at fondet for 2013 kan endres en del i forhold til budsjettet. I 2014 skal kommunen inngå ny avtale med Lillehammer om kostnadene ved rensing av avløpsvann. I denne forbindelse skal kommunen også inngå ny avtale med Q-meieriet om deres innslipp på avløpsnettet. I avgiftsberegningen er det lagt inn en forutsatt økning på kr i avtalen med Lillehammer. Utgiftene til rensing blir økt mer enn dette, men det resterende antas at Q-meieriet må dekke. Avtalene med Lillehammer og Q-meieriet er ikke inngått og det er derfor stor usikkerhet på utgifts-og inntektssiden på avløp.. Investeringene på avløpssiden har vært større enn for vann i 2013 med blant annet avløpsledningen Vonheim-Bø. Fra 2012 til 2013 var det ingen økning i avgiftene på avløp. For å beholde ett tilfredsstillende nivå på avløpsfondet foreslås det at forbruks og abonnementsgebyrene øker med 6,5 % mens tilknytningsgebyret foreslås på dagens nivå i hele perioden. Tilknytningsavgiften har vært noe høyere enn sammenlignbare kommuner Nye priser inkl mva for 2014 blir: Tekst 2014 Abonnementsgebyr hytter 2446 Tilknytningsgebyr hytter 403,75 Forbruksgebyr all bebyggelse 20,63 Abonnementsgebyr bolig/næring 1631 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 168,75 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 443,75 VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. I løpet av perioden er det beregnet at avløpsfondet vil endres fra et positivt fond på 1,6 mill. kr til et negativt fond på 1,4 mill. kr. Usikkerheten rundt utgifter i forbindelse med flommen i 2013 og den nye avtalen som skal inngås om avløpsrensing i 2014 gjør at det likevel kan bli forholdsvis store endringer sammenlignet med budsjettet. Side 10 av 34

11 Sak 81/13 Det ble ingen endring i gebyrsatsene fra 2012 til For å få en tilfredsstillende utvikling på avløpsfondet, men samtidig unngå for høy prisstigning foreslås det en økning fra 2013 til 2014 på 6,5 %.. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks mva.: Abonnementsgebyr hytter: kr 1957,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 370,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 16,50 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1305,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 135,- pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 400,- pr m² Side 11 av 34

12 Gausdal kommune 12 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 13/1309 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 82/13 Formannskapet / Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV SLAMGEBYR 2014 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for dekningsgrad Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader SAMMENDRAG: Gebyret for septikkslam og slam fra tette tanker for 2014 settes til 621, 60 kr pr m 3 eks mva. Det vil si ingen prisstigning fra SAKSOPPLYSNINGER: Lillehammer, Øyer og Gausdal har fra 2007 hatt samarbeid om felles kontrakt for inntransport av slam fra eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Prisen som kommunen betaler til Miljøservice blir indeksregulert 2 ganger i året ut fra indeks for lastebiltransporttankbil 3 aksla uten henger. Fra 2012 er det beregnet indirekte kostnader og renter på eventuelle fond. I den nye selvkostveilederen som ikke er vedtatt enda er det foreslått å bruke 3 årig swap rente med tillegg på 0,5 %. Denne nye renteberegningen er lagt inn fra Årlig avgift pr m ,60 621,60 eks. mva Dekningsgrad % 96,5 114,5 99,8 100 For 2013 ser det ut som gebyrinntektene vil bli litt høyere enn budsjettert og utgiftene noe lavere. Dette gjør at det sannsynligvis vil bli avsetning på fondet i 2013 og ikke at det går i null som det står i budsjettet. Det er derfor ikke beregnet prisstigning på gebyret i Det vil komme til noen nye anlegg og det gjør at gebyrinntektene for 2014 er satt litt høyere enn i Dekningsgraden for 2014 er på 100 %. Gebyrsatsen for 2014 er foreslått den samme som i 2013 dvs 621,60 kr pr m 3 eks mva. Det tilsvarer ett årlig gebyr på 1554 kr inkl mva for en husstand med 4 m 3 slamavskiller som tømmes annethvert år. For en tett tank på 6 m 3 som tømmes hvert år vil prisen bli 4662 kr pr år inkl mva. Side 12 av 34

13 Sak 82/13 VURDERING: Fordi det vil bli avsatt på fondet i 2013 foreslås det at gebyrsatsen for 2014 beholdes som den var i Den foreslåtte gebyrsatsen burde være tilstrekkelig til å dekke kommunens kostnader med septikkrenovasjonen med de forutsetninger som er lagt til grunn. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes gebyr for septikkslam og slam fra tette tanker til 621,60 kr pr m 3. eks. mva. Side 13 av 34

14 Gausdal kommune 14 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 13/1310 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 83/13 Formannskapet / Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2014 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for dekningsgrad Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader SAMMENDRAG: Renovasjonsselskapet GLØR vil for 2014 øke abonnementsgebyret med ca. 5,9%. kommunenes andel av abonnementet på 100 kr foreslås uendret. SAKSOPPLYSNINGER: GLØR IKS har lagt frem forslag om at driftstilskuddet til GLØR IKS økes med ca. 5,9 %. Gausdal kommunen beholder 100 kr pr abonnement det samme som i 2012og I 2011 var denne summen 98 kr. GLØR begrunner sin økning i renovasjonsgebyret med : Underskudd i selvkostregnskapet for 2012 og 1.tertial Gebyrene har de siste årene vært regulert lavere enn lønns-og kostnadsveksten. Store kostnader knyttet til opparbeiding av fellesplasser til full kildesortering Høyere kostnader knyttet til farlig avfall Administrasjonsgebyret til kommunene foreslås holdt uforandret. Bakgrunnen for dette er at GLØR fra 2014 overtar ansvaret og kostnadene med felles oppsamlingsplasser i forbindelse med full kildesortering. I budsjettet for 2013 er lønnsutgiftene på renovasjon økt. Årsaken er at GLØR har pålagt kommunene å få flest mulig til å gå over på kildesortering. Dette prosjektet ble påbegynt i 2010, men er ikke fullført. Det skal gjennomføres i løpet av Fra 2012 er det også beregnet indirekte kostnader og rente på fondet. Mange av de som har gått over fra container til kildesortering har fått nedgravde fellesløsninger. Prisen på disse abonnementene er det samme som container og middels abonnement. Gausdal kommune har avsatt på fond i 2011 og Budsjettet for 2013 er lagt inn med bruk av fondet. Regnskapet så langt for 2013 viser likevel at selvkosten for 2013 vil gå omtrent i null. Dette skyldes hovedsakelig at lønnsutgiftene har vært mindre enn budsjettert p.g.a. sykdom. Det er lagt opp til bruk av fondet i Side 14 av 34

15 Sak 83/13 Det er beregnet en økning på 20 abonnenter på fritidsrenovasjon 10 på kildesortering i De andre abonnentstypene forutsettes å være like mange som i I den nye selvkostveilederen som ikke er vedtatt enda er det foreslått å bruke 3 årig swap rente med tillegg på 0,5 %. Denne nye renteberegningen er lagt inn fra Fra 2014 er det som tidligere ble kalt containerabonnement nå betegnet som miljøtorg/fellesløsning. Dette gjelder både containerløsninger og nedgravde brønner. VURDERING: Vi har ikke bemerkninger til foreliggende gebyrsatser fra GLØR. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I medhold av lov av 13.mars 1981 nr 6 med senere endringer og i samsvar med forskriftenes 11 fastsettes følgende gebyrsatser eks mva for renovasjon i Gausdal kommune i 2014: 3-beholdersystem med restbeholder på 140 l (liten) 3-beholdersystem med restbeholder på 240 l (middels) 3-beholdersystem med restbeholder på 360 l (stor) Sambruk (360 l / 2 ab.) Miljøtorg/fellesløsning Fritid kategori 1 Fritid kategori kr 2056 kr 2856 kr 1848 kr 1944 kr 588 kr 1560 kr Priser for kjøp av tilleggstjenester : Papp/papir l til 240 l beholder 200 kr l til 360 l beholder 360 kr Matavfall l til 240 l beholder 200 kr Økt henteavstand inntil 10 m Henting over 10 m kr Side 15 av 34

16 Gausdal kommune 16 Ark.: GNRE 227/27 Arkivsaksnr.: 10/1320 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 84/13 Formannskapet Saksbehandler: Nisveta Tiro LINFLÅA KUNSTGRESSBANE - BRØYTING AV BANE Vedlegg: -Epost fra Driftsstyret for Linflåa kunstgressbane datert Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Formannskapet saken, saksnr.: 80/12. SAMMENDRAG: Formannskapet har i sitt møte behandlet saken om vinterbrøyting av kunstgressbanen på Linflåa og fattet følgende vedtak: «Kunstgressbanen på Linflåa skal brøytes vintersesongen 2012/2013 som en forsøksordning. Ut fra erfaringer kommer saken opp igjen i formannskapet for sesongen 2013/2014.» SAKSOPPLYSNINGER: I henhold til avtale om kunstgressbane i Gausdal kommune 25. august 2010 skal i utgangspunktet banen stenges når det er snø av hensyn til banens levetid. En eventuell åpning for brøyting skal skje i samråd mellom Driftsstyret og Gausdal kommune. Driftsstyret for Linflåa kunstgressbane henvendte seg til kommunen i 2012 med ønske om helårs drift av banen. Begrunnelsen var økt etterspørsel fra brukere. Formannskapet behandlet henvendelsen fra driftsstyret som egen sak i møte saksnr. 80/12. Formannskapet vedtok en forsøksordning med vinterbrøyting og ba om ny behandling med bakgrunn i erfaringer fra forsøksperioden sesong 2012/2013. Kostnader ved vinterbrøyting 1.nov mars 2013: Utgifter: Vegsalt NOK Arbeid 153,5 t NOK Etterfylling gummigranulat NOK Lys NOK SUM utgifter NOK Inntekter: Gausdal videregående skole 5100 NOK Andre lag NOK SUM inntekter NOK Netto driftsutgifter NOK Side 16 av 34

17 Sak 84/13 Bruk av banen vinter 2011/2012 og vinter 2012/2013: Anlegg 2011/ /2013 Kunstgressbane 1 51,5 av 833 7,2% 104,5 av ,5% Kunstgressbane 2 42 av 833 5,% 88,75 av ,6% Kunstgressbane 3 40,5 av 833 4,9% 91,75 av % VURDERING: All erfaring viser at helårs drift vil føre til redusert levetid på banen i form av at kvaliteten på kunstgresset forringes, og ved at banen føles hardere over tid. Spørsmålet er om kommunen er villig til å at den risikoen rent økonomisk, både i forhold til de økte årlige driftsutgiftene og i forhold til om banedekket evt. må skiftes ut før det har gått 10 år. Et annet spørsmål er om brukere kan akseptere at banen ikke tilfredsstiller den kvaliteten de ønsker og har i dag. Det bemerkes at spillemidler til rehabilitering av kunstgressdekket først gis etter 10år, og det er derfor vesentlig at dekket ikke skiftes ut før den tid. Driftsstyrets vurdering: «Slik det ser ut etter 1 vinter med brøyting, tror jeg ikke bana blir brøytet i desember, januar og februar. Vi kommer nok til å satse på å brøyte den opp til månedsskiftet feb/mars. Det på grunn av de klimatiske forhold som vi har i Gausdal. Bruken vi hadde sist vinter sett opp mot kostnaden ved brøyting, sier at de få treningene vi fikk ble dyre.» To nye haller står til disposisjon og kan være et alternativ for å dekke opp om treningstilbud i fotballmiljøet fra neste år. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Det videreføres ikke helårs drift av Linflåa kunstgressbane. Banen brøytes opp fra 1. mars. Side 17 av 34

18 Gausdal kommune 18 Ark.: 151 Arkivsaksnr.: 13/1111 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 85/13 Formannskapet / Arbeidsmiljøutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb GAUSDAL KOMMUNES BUDSJETT FOR 2014, ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7 a). 2. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7 a) delvis. 3. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7b). 4. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7 b) delvis. 5. Budsjettforslag fra Gausdal kirkelige fellesråd. 6. Budsjettforslag fra kontrollutvalget 7. Budsjettforslag fra Kontrollutvalgssekretariatet Innlandet. 8. Strategiplan inkl. gebyr- og prisoversikt samt planoversikt. 9. Grunnlag for beregning av tilskudd til likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager - eksisterende regelverk 10. Grunnlag for beregning av tilskudd til likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager - nytt regelverk 11. Retningslinjer for tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. SAMMENDRAG: Det foreslås at Strategiplanen for inklusive kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan for samt budsjett for 2014 vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Gjennom strategiplanen skal Gausdal kommunestyre vedta de resultatmål kommunen skal arbeide med inn mot neste fireårsperiode, de økonomiske rammene for drift og investeringer i 2014 og økonomiplanen for de tre påfølgende år. Strategiplanen er kommuneplanens handlingsdel, jfr. Plan- og bygningsloven. Økonomiplanen og årsbudsjett er regulert av Kommuneloven. RAMMER OG FORUTSETNINGER Ikke kompensert prisstigning. Som det framgår av Strategiplanen er det lagt inn betydelige nedjusteringer av driftsrammene for 2014 og de påfølgende år. Det er derfor i rådmannens budsjettforslag ikke lagt inn Side 18 av 34

19 Sak 85/13 kompensasjon for prisstigning i 2014 (med unntak for selvkostområdene). Dette innebærer at det også er foretatt reduksjon som følge av dette i forslag til tilskudd til kontrollutvalget sin ramme for 2013 samt tilskudd til kirkelig fellesråd. Fellesenhetene for de tre kommunene Øyer, Lillehammer og Gausdal har nedjustert sine driftsrammer med 4 %. Samhandlings- og utviklingsenheten har nedjustert rammen sin fra 2013 med 7,9 %. Kirkelig fellesråd. Det følger vedlagt saken forslag til budsjett fra Gausdal kirkelige fellesråd. Det framgår at fellesrådet har søkt om et tilskudd for 2014 på kr. Rådmannens budsjettforslag innebærer et tilskudd for 2014 på kr. Tilskuddet for 2014 er framkommet ved å ta utgangspunkt i nivå 2013, deflatere dette til 2014 nivå for deretter å redusere med 2 %. I tillegg ble det ytterligere nedjustert som følge av at prisvekst ikke ble kompensert enhetene. Kontroll og tilsyn. Kontrollutvalgets forslag til budsjett for 2014 innebærer en samlet ramme på kr. Rådmannens forslag innebærer et tilskudd på kr. Differansen på kr henger sammen med ikke-kompensert prisvekst. Kontrollutvalgssekretariatet Innlandet har oversendt budsjettet for 2014 til godkjenning i kommunene. For 2014 utgjør Gausdal kommune andel kr. Dette er innarbeidet i kontrollutvalgets forslag til budsjett for Innføre rentepåslag startlån med 0,25 % - poeng. Rådmannen foreslår at det innføres 0,25 % - poeng rentepåslag på alle startlån for å dekke opp noen av kommunens utgifter med å administrere ordningen. De utgiftene kommunen har med formidling av utlån overstiger inntektene fra rentepåslaget, og kommunen kommer derfor ikke i strid med selvkostprinsippet. Kommunen har nemlig ikke anledning til å kreve inn mer i slikt gebyr enn det som det koster å administrere ordningen. Avdragstid på utlån økes fra 22 år til 30 år, dette er i tråd med anbefalinger fra sentrale myndigheter for ordningen. Når utlånene får lenger avdragstid er det naturlig å gjøre det samme for innlån av startlån. Prinsippendring vedrørende avdragstid på lån. Gausdal kommune har i mange år nedbetalt lån til investeringer over 25 år. Som følge av den økonomiske situasjonen som kommunen nå er i ser ikke rådmannen noen annen utvei enn å øke avdragstiden på lån til maksimum av det som er tillatt i henhold til Kommunelovens 50, 7a. Der står det følgende. «Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved årets slutt.» Dette innebærer lavere utgifter i regnskapet det enkelte år, men nedbetalingen av lån strekker seg i stedet over flere år. Totalt sett vil dette koste mer for kommunen. Side 19 av 34

20 Sak 85/13 Maksimalpris foreldrebetaling barnehage. I mange år har prisen for en heltids barnehageplass ligget på kr per måned. Nå er barnehageforliket i all hovedsak gjennomført, og det er lagt opp til en normal økning i prisen knyttet til prisveksten for øvrig i samfunnet. Regjeringen Stoltenberg la i sitt budsjettforslag inn en litt lavere vekst enn den kommunale deflatoren på 3 %, foreslått pris per måned var 2.360,- i det budsjettforslaget. I regjeringen Solberg sitt forslag til statsbudsjett er det lagt inn vanlig prisøkning når det gjelder maksimalprisen på foreldrebetaling. Dette betyr at prisen for foreldrebetaling øker mer enn det som var forutsatt i Stoltenberg-regjeringen sitt forslag. Prisen for en heltidsplass vil dermed være kr per måned. Rådmannen foreslår at foreldrebetalingen for en heltids barnehageplass settes til kr per måned. Dersom det viser seg at Stortinget vedtar en lavere makspris enn dette, vil det bli lagt fram egen sak for kommunestyeret i januar Satser for tilskudd vedrørende likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager. Det skal i forbindelse med budsjettarbeidet kunngjøres beregnede tilskuddssatser for Etter gjeldende regelverk skal dette beregnes på bakgrunn av kommunens budsjett for 2014, men endelig fastsetting av satsene nå regnskapet for 2014 er endelig vedtatt i Nå har det kommet på høring et forslag som innebærer at det i stedet skal tas utgangspunkt i kommunens regnskapstall. Det er foreslått å bruke enten regnskapstall for 2012 eller Fordelen med å bruke regnskapstall 2012 er at da er alle data kjent, og det blir større grad av forutsigbarhet knyttet til satsen. Dersom regnskap 2013 skal brukes for tilskudd 2014, vil ikke satsen være endelig kjent før kommunens regnskap for 2013 er vedtatt på våren/forsommeren Hvilket prinsipp som blir valgt er per nå ikke kjent. Det er imidlertid gjort beregninger med bakgrunn i eksisterende regelverk samt et alternativ der regnskapstall for 2012 er lagt til grunn; Foreløpig beregnet tilskudd for 2014 ut fra gjeldende regelverk: Små barn Store barn Kapitaltilskudd Foreløpig beregnet tilskudd for 2014 ut fra forslag til nytt regelverk (regnskap 2012 som basis): Små barn Store barn Kapitaltilskudd Det er bebudet en avgjørelse knyttet til dette rett på nyttåret. Når endelig sats skal vedtas av kommunestyret i januar 2014 vil det dermed foreligge en avklaring i forhold til hvordan tilskuddet skal beregnes. Side 20 av 34

21 Sak 85/13 Retningslinjer for utbetaling av tilskudd til likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager for I reglementet for 2013 var det inntatt en passus om at kommunen kunne avkorte i tilskudd dersom barnehagens pensjonskostnader var vesentlig lavere enn tilsvarende hos kommunen. Dette viser det seg at kommunen ikke har anledning til. Det er kun de ordinære reglene om reduksjon av tilskudd i henhold til Barnehageloven som tillater reduksjon i offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Reglementet foreslås dermed endret i tråd med dette. Investeringer. Følgende investeringer er prioritert i 2014 og videre i perioden: o Investeringer som kommunen gjennomfører i samarbeid med andre parter (kommuner) 3:1 prosjekter o Igangsatte prosjekter gjennomføres i tråd med forutsetningene o Rammebevilgninger vann og avløp o Bygging av ny skole ved Linflåa o Utbyggingsområder o Opptrapping av vedlikehold av bygg og anlegg realisering av vedlikeholdsplan o Realisere botilbud til yngre beboere med behov for tilrettelagte botilbud En har valgt å ha fokus på 2014 i investeringssammenheng. Flere av forslagene som er fremmet om behov for investeringer utover i planperioden er usikre anslag og må behandles der etter. Barnehagetilbud og barnehagestruktur. Kommunen har i dag ca. 20 barn på venteliste som ønsker barnehageplass fra oktober 2013 til mars Ventelista består i all hovedsak av barn under 3 år. Kommunen har innfridd lovfestet rett til barnehageplass for de som søkte innen hovedopptaket med oppstart før 15. august Spørsmålet er hvilket barnehagetilbud/servicenivå ønsker kommunen å ha til sine innbyggere. Er målet å innfri lovfestet rett til barnehageplass, eller ønsker kommunen å kunne tilby barnehageplass gjennom året, til de som søker plass utenom hovedopptaket? Dette vil i hovedsak gjelde nye innbyggere og de som ønsker plass med oppstart senere enn 15. august. Rådmannen anbefaler at det i løpet av 2014 legges det fram en sak som omhandler kommunens framtidige barnehagetilbud og barnehagestruktur. Det er naturlig at kommunestyret får seg forelagt denne saken i etterkant av kommunestyrets behandling av forprosjektet for ny skole på Linflåa. I saken bør det også vurderes om kommunen eventuelt skal bygge ut flere plasser selv eller la private aktører stå for det. VURDERING: Investeringer: I strategiplanen er det er eget kapittel om investeringer i perioden. Prioriteringen har sin bakgrunn i dokumenterte behov, tidligere vedtak og prioriteringer og ikke minst sluttføring av Side 21 av 34

22 Sak 85/13 igangværende prosjekter. I rådmannens forslag til investeringsprogram for 2014 er det tatt inn to store nye prosjekter; Ny skole ved Linflåa og rehabilitering av kommunens bygningsmasse. Budsjettopplegget innebærer byggestart for ny skole ved Linflåa med vel 2 års byggetid med ferdigstillelse til skolestart Kommunestyret vil bli forelagt en egen sak om en egen rehabiliterings- og vedlikeholdsplan. Kommunens bygningsmasse representerer, i tillegg til humankapitalen, kommunens viktigste kapitalbase. Vedlikehold og utvikling av kommunens bygningsmasse er en viktig utgifts-forebyggende aktivitet. Investeringsnivået for 2014 og videre i planperioden er fortsatt betydelig; i snitt foreslås investert vel 90 mill. kr årlig i planperioden. Når en skal investere i skole, er rådmannen av den oppfatning at for å oppnå innsparing på skolestruktur og for å oppnå vesentlige sparing på strøm osv., er det riktig å bygge nytt. Eksisterende bygningsmasse selges eller rives. Gausdal kommune har mulighet for å bygge ny skole på Linflåa om det er vilje og evne til å gjennomføre omstilling i tjenestene og benytte inntektspotensialet som ligger i eiendomsskatten. Å satse på et skolebygg for framtiden vil gi Gausdalssamfunnet et løft som kan forsvare økt eiendomsskatt. Rådmannen legger altså ikke opp til omkamp om ny skole og plassering, i og med at plassering av den nye skolen på Linflåa vil føre til at vi slipper 2 år med dyre og midlertidige løsninger for Fjerdum skole. Det er helheten som teller, ikke sak for sak. Rådmannen vil derimot advare mot å gå på «innsparing» i investeringene ved å satse på at Fjerdum og Engjom drives videre. Om en lanserer det som et alternativ og samtidig går for å oppruste de byggene til skolebygg for framtiden, må en ta med seg at det kommer til å koste mange titalls millioner + midlertidige løsninger, uten at en oppnår innsparing i form av omlegging av skolestrukturen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 videreføres eiendomsskatten i hele kommunen i I medhold av eiendomsskatteloven 13 fastsettes eiendomsskattesatsen til 5 for alle eiendommer for året I medhold av eiendomsskatteloven 11 og 13 innføres ikke bunnfradrag for selvstendige boligdeler for året Side 22 av 34

23 Sak 85/13 4. I medhold av eiendomsskattelovens 7 a) fritas eiendommer til stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten. Videre fritas bygninger med historisk verdi etter 7 b). Eiendommene med fritak etter 7 a) og 7 b) framgår av vedlegg til saken. I henhold til 7 c) er det fritak for nybygde boliger i 5 år. Formannskapet delegeres myndighet til å fastsette de eiendommene som omfattes av 7 c) i 2014 i samsvar med dette vedtaket. 5. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 6. Eiendomsskatten skal betales i 4 terminer; 20/3, 20/6, 20/9, 20/ For inntektsåret 2014 legges til grunn det maksimale skattøret som Stortinget vedtar. 8. Det godkjennes låneopptak til kommunens investeringer med kr. Kommunens regnskapsførte avdrag i 2014 skal minst tilsvare minimumsavdrag i henhold til kommunelovens 50, 7a. 9. Det godkjennes låneopptak til utlån startlån med inntil 13 mill. kr. Lån avdras over 30 år. 10. Det innføres et rentepåslag på alle utlån vedrørende startlån med 0,25 % - poeng. Normal tilbakebetalingstid på utlån av startlån settes til 30 år. 11. Gausdal kirkelige fellesråd gis et tilskudd på kr for Dette er en reduksjon i forhold til tilskudd gitt i 2013 med kr. 12. Det fastsettes en ramme for kontroll og tilsyn for 2014 på kr. 13. Budsjettet til Kontrollutvalgssekretariatet Innlandet for 2014 godkjennes. 14. De kommunale gebyrer og priser justeres opp med 3 %. Unntaket er der det fremmes egne saker for kommunestyret eller det er medtatt som eget punkt i kommunestyret sitt budsjettvedtak. 15. Makspris for en heltids barnehageplass fastsettes til 2.400,- kr per måned. 16. De veiledende sosialhjelpssatsene økes med 3 %. 17. Rådmannen gis fullmakt til å foreta avskrivning av krav som anses å være uerholdelige. 18. Rådmannen gis fullmakt til å foreta korreksjoner mellom planområdene der det foreligger opplagte feil mellom budsjett og faktisk bruk, samt avskrivninger og momskompensasjon. 19. Kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen for og budsjett for 2014 vedtas 20. Planer blir utarbeidet slik det går fram av planoversikten for perioden Foreløpige tilskuddssatser for 2014 for ikke-kommunale barnehager vedtas som det framgår av saken (ut fra gjeldende regelverk). 22. Retningslinjer for tildeling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager med virkning fra og med vedtas. 23. I løpet av 2014 legges det fram en sak som omhandler kommunens framtidige barnehagetilbud og barnehagestruktur. Side 23 av 34

24 Gausdal kommune 24 Ark.: 614 &41 Arkivsaksnr.: 11/1274 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 36/13 Eldrerådet /13 Råd for funksjonshemmede /13 Formannskapet Saksbehandler: Bjørn Helge Johansen NYTT LEGESENTER OG HELSESTASJON - GODKJENNING AV PLANTEGNING Vedlegg: 1. Plan og fasadetegninger. 2. Brev vedr ny turnusordning for leger SAMMENDRAG: Ved kommunestyrets behandling av sak 35/12 ble det fattet vedtak om at endelig plantegning forelegges formannskapet til godkjenning før prosjektet iverksettes. Videre er utkast til plan og fasadetegninger lagt frem for uttalelser fra rådet for funksjonshemmede og eldrerådet. Rådmannen anbefaler at fremlagte planløsning og arealbehov danner grunnlag for ny helsestasjon og legesenter i Gausdal kommune. Det anbefales at prosjektet iverksettes ut fra fremlagt planløsning og arealbehov. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til tidligere vedtak i kommunestyre og formannskap og vedtak i kommunestyre sak 35/12 hvor det ble fattet følgende vedtak: Vedtak/innstilling: 1. Gausdal kommune etablerer lokaler for legesenter og helsesenter i egne lokaler. Gausdal kommunes sammenligningsgrunnlag danner grunnlag for kostnadsrammen i forhold til nødvendig investering. 2. Det vedtas en kostnadsramme på 29 mill. kr for bygging av legesenter /ombygging av eksisterende lokaler. Dette finansieres med 2 mill. kr momskompensasjon investering samt 27 mill. kr opptak lån. 3. Endelig plantegning forelegges formannskapet til godkjenning før prosjektet iverksettes. Side 24 av 34

25 Sak 86/13 4. Det gjøres følgende budsjettendring: Investering 29 mill. kr D Inntekt momskomp inv. -2 mill. kr K Overf fra drift til inv 2 mill. kr D Overf fra drift til inv. -2 mill. kr K Bruk av lån -27 mill. kr K Arealbehov: Det har i forbindelse med utarbeidelsen av arealbehovet vært avholdt flere brukermøter hvor brukergruppen har vært sammensatt av to fra legestanden og to fra helsestasjonen. I tillegg har arkitekt og prosjektleder deltatt i gruppen. Det nevnes ellers at det i brukergruppen har vært arbeidet målrettet for å kunne få en mest mulig funksjonell og arealeffektiv løsning innenfor den opprinnelige arealrammen. Men av hensyn til at det har kommet inn endret arealbehov siden opprinnelsen, fordi det har kommet henstilling om at det i forbindelser med etablering av nye legesenter også må være rom for en turnuslege. Det er derfor i denne planløsning innarbeidet plass for nevnte turnuslege. Videre er det også kommet opp behov for noe mer areal i forbindelse med helsestasjonen. Dette gjelder spesifikt utvidet behov for kontorplass for familieteam i tillegg til de opprinnelige funksjoner. Netto utvidelse av netto arealrammen er på 73,7 m2. Fordelt på syv leger blir dette 70,5 m2 pr. lege. Når det gjelder arealutvidelsen i forbindelsen med helsestasjon er det der tatt areal fra gangarealet for å slippe utvidelse av bygningen. VURDERING: Med bakgrunn i at en bør bygge et mest mulig fremtidsrettet legesenter og helsestasjon er brukergruppen, arkitekt og prosjektleder av den oppfatning at det er en riktig vurdering å gå for den nevnte utvidelsen av arealet. Videre er det i vurderingen lagt vekt på arealeffektive og funksjonelle løsninger, hvor det også ligger faglige vurderinger til grunn fra både leger, hjelpepersonell og personell fra helsestasjonen. Det er videre gjort vurdering på at en bør klare å komme innenfor den totale økonomiske rammen for prosjektet, fordi om en nå legger til grunn ovennevnte utvidelse. Den videre behandling av prosjektet ivaretas av den faste byggekomiteen, supplert med en representant fra fastlegene og en representant fra barne- og familieenheten. Disse medlemmene tiltrer byggekomiteen med tale- og forslagsrett. Byggekomiteens rammer og fullmakter er gitt i de krav til standard/kvalitet og arealrammer som er lagt til grunn i prosjektet. Den økonomiske kostnadsrammen for prosjektet er fastsatt til kr. 29 mill. kroner inkl mva. Side 25 av 34

26 Sak 86/13 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Fremlagte planløsning og arealbehov danner grunnlag for ny helsestasjon og legesenter i Gausdal kommune. 2. Prosjektet iverksettes ut fra fremlagt planløsning og arealbehov. Eldrerådet behandlet saken, saksnr. 36/13 den Behandling: Bjørn Helge Johansen ga en grundig og informativ gjennomgang om bygging av legesenter og helsestasjon. Eldrerådet tar de foreslåtte planer til etterretning, og er enig i administrasjonens forsalg til vedtak. Råd for funksjonshemmede behandlet saken, saksnr. 2/13 den Behandling: Råd for funksjonshemmede ønsker å påpeke: - Psykologen bør samlokaliseres med psykiatrien. - Viktig med skjermet sone ved ekspedisjonen slik at ikke alle hører hva som blir sagt. - Det bør vurderes en mer sentral plassering av lab en. Det er langt fra lege 1 for den som har vondt for å gå. - I forhold til begge venterommene bør det være anledning til å sitte litt skjermet for psykiatriske pasienter. Rådet forutsetter at det under utformingen av bygget blir lagt ekstra vekt på funksjonelle løsninger for de med nedsatt hørsel, syn og fysisk bevegelseshemmede. Rådet ønsker videre å gi honnør til planleggingsarbeidet: har fått med veldig mye ut fra de begrensningene som arealet gir er mellom annet et stort pluss med eget «akuttmottak». Side 26 av 34

27 Gausdal kommune 27 Ark.: 232 Arkivsaksnr.: 13/1329 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 87/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Morten Langset EVALUERING AV EIENDOMSSKATT FOR GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Sonekart Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Dette er en kortfattet rapport over hvordan eiendomsskatten rammer i Gausdal kommune. Rapporten er satt opp med tall som viser totalen og snittverdier over hele kommunen og med sonevis inndeling. SAKSOPPLYSNINGER: I kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan for , kom kommunestyret med en forespørsel om en rapport for evaluering av eiendomsskatten for Gausdal kommune. Fokuset er på eiendomsskatten og om det er rettferdig belastning i de forskjellige skattesonene Rapporten er laget med grunnlag tatt fra KomTek, den er satt opp i to tabeller som viser hele kommunen under ett og en som viser sonevis inndeling med spesifiserte typer og skatteeiendommer. Det er her en forklaring på hvor de forskjellige sonene befinner seg, dette kan leses sammen med sonekartet. Oversikt over Eiendomssoner i Gausdal kommune SONE OMRÅDE B1 Segalstad bru - Follebu B2 Forset B3 Bødal - Svingvoll B4 Olstad - Svatsum F1 Skei - Austlid F2 Annet F3 Værskei N1 Segalstad bru - Follebu N2 Annet N3 Næring i boligsone 4 Under utarbeidelsen ble det satt et utvalgskriterie for at kun de i soner med fler enn 10 stykk av den aktuelle skatteeiendoms type, med unntak av skatteeiendommer som værk og bruk samt næring skulle tas med i rapporten. Side 27 av 34

28 Sak 89/13 Den første tabellen viser en total oversikt for alle sonene samlet og fordelt på de aktuelle skatteiendommene. Det er også her satt opp en total sum for alle abonnementene, sammen med en gjennomsnitt sum. Det samme er også gjort for de 10 største skatteiendommene i hver sone og type eiendom. STATISTIKK TYPE SKATTEEIENDOM - ALLE SONER Type skatteeiendom Antall avtaler Total skatt Snitt alle Total 10 største Snitt 10 største Boliger 1770 kr kr kr kr Landbruksbolig 548 kr kr kr kr Fritidsbolig 2473 kr kr kr kr Næring 91 kr kr kr kr Værk - bruk 28 kr kr kr kr Den andre tabellen viser det samme som den første, men den er mer detaljert da alle sonene er tatt med. STATISTIKK TYPE SKATTEEIENDOM - SONEVIS Type skatteeiendom Antall avtaler Total skatt Snitt alle Total 10 største Snitt 10 største SONE B1 Boliger 702 kr kr kr kr Landbruksbolig 27 kr kr kr kr Værk - bruk 3 kr kr SONE B2 Boliger 429 kr kr kr kr Landbruksbolig 86 kr kr kr kr SONE B3 Boliger 459 kr kr kr kr Landbruksbolig 234 kr kr kr kr SONE B4 Boliger 180 kr kr kr kr Landbruksbolig 156 kr kr kr kr Næring 6 kr kr Værk - bruk 1 kr kr SONE F1 Fritidsbolig 1196 kr kr kr kr Næring 2 kr kr SONE F2 Fritidsbolig 1061 kr kr kr kr Landbruksbolig 45 kr kr kr kr Side 28 av 34

29 Sak 89/13 SONE F3 Fritidsbolig 216 kr kr kr kr SONE N1 Næring 39 kr kr kr kr Værk - bruk 18 kr kr kr kr SONE N2 Næring 42 kr kr kr kr Værk - bruk 6 kr kr SONE N3 Næring 2 kr kr 818 For å sammenligne opp mot tabellene, er det her tatt ut noen eksempler på forskjellige skatteeiendommer: Bolig bygd i perioden Landbruk med nyere våningshus. Fritidseiendom med stor/normal/liten hytte. ENKELTEKSEMPLER FRA SONER Type skatteeiendom Byggeår Størrelse m² Sone Grunnlag Skatt Bolig B2 kr kr Bolig B1 kr kr Bolig B1 kr kr Landbrukseiendom B3 kr kr Landbrukseiendom B3 kr kr Fritid annet F1 kr kr Fritid F1 kr kr Fritid F2 kr kr Fritid annet F2 kr kr Fritid annet F3 kr kr Fritid annet F3 kr kr VURDERING: Kommunestyret får rapporten som en evaluering på om det skal gjøres framtidige endringer. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Saken tas til etterretning innstilling: Side 29 av 34

30 Sak 89/13 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/1335 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 88/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Fra 1. januar 2014 opphører dagens pensjonsordning, og det må velges en ny pensjonsløsning for de folkevalgte. SAKSOPPLYSNINGER: Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner er i dag tilsluttet «Pensjonsordningen for folkevalgte.» Denne tilsvarer kommunens pensjonsordning for ansatte, men med særskilte bestemmelser som bare gjelder de folkevalgte. Kravet til full opptjeningstid er 16 år og pensjonsalder er 65 år. 1. januar 2014 opphører dagens pensjonsordning og det må velges en ny pensjonsløsning for de folkevalgte. Omleggingen skyldes endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte som trer i kraft 1. januar januar.2012 ble det innført ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Fra gir Arbeidsdepartementet kommuner og fylkeskommuner mulighet til å opprette samme type ordning for sine folkevalgte. Alternativet til denne nye ordningen er den ordinære tjenestepensjonsordningen (TPO) for kommunenes/fylkeskommunenes ansatte. Etter endringene i forskriften gis det nå anledning til å melde de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for kommunens/fylkeskommunens ansatte med samme pensjonsregler som disse, men med noen få særbestemmelser. Alternativt kan kommunen/fylkeskommunen velge at folkevalgte skal innlemmes i en særskilt pensjonsordning etter mønster av den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. I forhold til dagens ordning er både stortingsordningen og omlegging til ordinær TPOordning en innskjerping i forhold til dagens folkevalgtordning. Dette vil si at ingen av de nye ordningene vil gi samme pensjon etter 16 år som det dagens ordning gjør. Alderspensjon for opptjeningstid før : Denne følger det gamle regelverket og opptjente rettigheter beholdes. Ny alderspensjon for opptjeningstid fra : All ny opptjeningstid skal følge det nye prinsippet. Alle aktive meldes inn i ny ordning Side 30 av 34